EKSAMEN med løsningsforslag i Drift og vedlikehold av veger og gater Fagkode: ITE1589

Transkript

1 HØGSKOLEN I NARVIK Institutt for bygnings-, drift- og konstruksjonsteknologi EKSAMEN med løsningsforslag i Drift og vedlikehold av veger og gater Fagkode: ITE1589 Den enkelte eksamenskandidat skal selv vurdere (poengsette) sin egen eksamensbesvarelse. Kandidaten har jo selv laget forslag til eksamensoppgaver med løsningsforslag og derved er den beste til å bedømme sin egen prestasjon. Gjennomgangen vil være en god repetisjon av faget og god øving i å vurdere eget arbeid. Etter at kandidaten har levert inn sin besvarelse vil eksamen med løsningsforslag bli tilgjengelig på It s-learning (18.mai kl1230). Den enkelte kandidat skal innen 19.mai kl1230 vurdere og sette poeng på hver oppgave i egen eksamensbesvarelse. Hver oppgave belønnes med 4 poeng for heilt heil rett svar og 0 poeng for bare tull. Hver kandidat legger sin egen vurdering inn i Egenvurdering av eksamen DVVG2006 under faget Drift og vedlikehold av veger og gater (vår 2006) i It s-learning. Faglærer og sensor skal foreta den siste vurdering. De skal gå gjennom og evaluere de enkelte besvarelser og også kontrollere riktigheten av egenvurderingen. I utgangspunktet får alle 60 poeng i startverdi i egenvurdering. Poengsummen (60) blir redusert med antall poeng avvik fra faglærer/sensors vurdering. Sensor og faglærer setter tilslutt karaktergrensene og gir endelig karakter. NB! Husk å svare kort, oversiktlig og mest mulig I stikkord. - LYKKE TIL MED JOBBEN eksamen teller 60% og oppgavebesvarelsene 40% av den endelige karakter Tid: 18. mai 2006, Tillatte hjelpemidler: Håndbok-018 Vegbygging. Håndbok-111 Standard for drift og vedlikehold. Eksamen består av: 48 oppgaver med tilnærmet samme arbeidsmengde Faglærer: Erling Reinslett Side 1 av 6

2 Oppgave 1 Hvorfor drift og vedlikehold. Definisjoner og begreper. a) Hvilke to strategier for vinterdrift benytter Statens vegvesen? Strategi vinterveg. Bar veg b) Hva menes med 0-visjon? Målet er ingen drepte eller skadde i trafikken c) Hvilke fire grupper blir vedlikehold av veger og gater delt inn i? Løpende vedlikehold. Tilstandsbasert vedlikehold. Periodisk vedlikehold. Reparasjon. d) Hva er de viktigste målene for drift og vedlikehold av veger og gater? Trafikksikkerhet. Fremkommelighet. Miljø. Service. Bevare vegkapital. Oppgave 2 Trafikksikkerhet a) Det offentlige trafikksikkerhetsarbeid er organisert på fire nivå, hvilke? Nasjonalt nivå. Regionalt nivå. Fylkes nivå. Kommunalt nivå. b) Skadegrader er delt inn i 4 grupper, hvilke? Dødsulykker. Meget alvorlige skader. Alvorlige skader. Lettere skader. c) Hvor og i hvilke register kan man finne data om ulykker? Statistisk sentralbyrå. STRAKS ulykkesregister (Statens vegvesen). Forsikringsdata. Sykehusdata. Vegvesenets ulykkesanalyse. d) Hvilke tre ulykkestyper er de mest alvorlig med flest antall drepte? Utforkjøringsulykker. Møteulykker. Fotgjengerulykker. Oppgave 3 Vinterdrift Oppgaver. Standard. Beslutningsstøtte. Friksjon. a) Hvilket utstyr benyttes i Norge til kalibrering av friksjonsmålere? OSCAR b) Nevn minst 4 typer utstyr som benyttes til å måle friksjon? Retardasjonsmålere. Håndholdt friksjonsmålerutstyr. Friksjonssensorer. Friksjonsmålebil. Tilhenger med friksjonsmåler. c) List opp minst fem beslutningsstøtter for vintervedlikehold? Meteogram. Værradar. Værmelding. Klimastasjoner. Overvåkningskamera. Lokalkunnskap. d) List opp fem ulike strømidler for friksjonsbedrende tiltak? Tørr sand. Befukta salt tilsatt kjemiske stoffer (natrium- og magnesiumklorid). Befukta salt med kokende vann. Slurry (malt/befuktet salt). Saltløsning (25% saltmetning). Side 2 av 6

3 Oppgave 4 Funksjonskontrakter a) Beskriv forskjellen på en funksjonskontrakt og en enhetskontrakt Ved funksjonskontrakt skal vegens funksjon opprettholdes. Ved enhetskontrakt blir det gitt pris på mengder. b) Hvilke system benytter Statens vegvesen for oppfølging av en funksjonskontrakt? SOPP System for oppfølging av entreprenøren.. c) Hvordan utføres kontrollen av arbeidet under en funksjonskontrakt? Stikkprøvekontroll. Innsyn i dokumentasjon hos entreprenøren.. d) Hva ligger i begrepet begrenset funksjonsansvar? Entreprenøren har et begrenset ansvar for skader som oppstår. Oppgave 5 Vinterdrift: metoder og utstyr a) Hva bestemmer lengden på en brøyterode? Standardkrav og forhold langs vegen. Sjåføren må rekke over området og ha mulighet til å opprettholde brøytekravene b) Hvilke fire momenter skal inngå i entreprenørens plan for vinterdrift? Rodeinndeling for brøyting og strøing. Besiktelse og vurdering av de enkelte roder. Beredskap. Vegmeldingstjeneste. c) List opp forskjellige plogtyper Diagonalplog, sideplog, spissplog, kommunalblad, vikeplog, underliggende skjær og slapsefjerningsutstyr. d) Hvorfor er det viktig å være nøyaktig ved montering av plogfeste? For høyt feste gir kavler i vegen som medfører at vegdekket blir ujevnt og må høvles. For lavt feste medfører at skyvekraften presser plogspissen for hardt mot bakken. Oppgave 6 Grøntareal og vegetasjonskontroll. Snøskred. a) Hva bør en skjøtselsplan inneholde? Intensjonen med anlegget. Forventet utvikling. Jordbehandling. Beskrivelse av skjøtselstiltakene. b) Nevn noen punkter som er viktig ved plantning av trær. Rett økotype tilpasset vekststedet. Treet leveres med Klumpplate. Treet plantes like dypt som og tilnærmet samme jordsmonn som der det ble hentet. c) Sett opp en betegnelse de forskjellige skredtyper. Løssnøskred. Flakskred. Sørpeskred. Snø- og jordskred. d) I hvilke helninger foregår store og hyppige skred? 35 o -45 o Side 3 av 6

4 Oppgave 7 Andre forvaltningsoppgaver. Spesielle tettstedsproblemer. a) Nevn tre forvaltningsoppgaver etter vegloven. Avkjørsler. Byggegrenser. Reklame. b) Hva vil det si at domstolene hevder at det er begått myndighetsmisbruk? Vedtaket er sterkt urimelig eller ikke begrunnet saklig eller godt nok. c) Hva er byggegrensene ved Rv, Fv og G/S-veg? Henholdsvis 50, 15 og 15m regnet fra vegens midtlinje. d) Er Plan og bygningsloven overordnet for Vegloven? Nei Oppgave 8 Vedlikehold av tunneler og fjellskråninger. Tilstandsregistrering/skadekartlegging av vegnettet. a) Hvor i en tunnel er den største ulykkesfrekvensen? Det er 3 ganger større ulykkesfrekvens i inngangssonen som i midtsonen. b) Hva menes med at sikkerheten i en tunnel er basert på selvberging? At man aktivt starter varsling med mobiltelefon, nødtelefon eller andre varslingsmåter. c) Hvilke hovedgrupper er skadekatalogen delt inn i? Langsgående sprekker. Tversgående sprekker. Krakelering. Slaghull. Overflateskader. Ujevnheter. Spor. d) Hvor ofte skal det avholdes beredskapsøvelse i en tunnel? Hvert 2.år. Oppgave 9 Utstyr for registrering av dekketilstand. Arbeidsvarsling. a) Hvilke parametere finnes for måling av ujevnheter på vegdekkene? Ujevnheter på tvers og langs, tekstur/ruhet (IRI og makrostruktur). b) Hva er Nasjonal vegdatabank (NVDB)? Nasjonal vegdatabank er en ny veg- og trafikkdatabase som inneholder viktige fagdata om vegnettet data som trafikkulykker, skilt, belysning, vegdekke, fotobokser, tillatt akselast osv. c) Overtredelse av forskriften for arbeidsvarsling kan føre til straff, hvilke lover straffes man etter? Vegtrafikkloven hvis ikke overtredelsen rammes av strengere straffebetingelser. d) Når skal det brukes loggbok for arbeidsvarsling? Når det brukes trafikkregulerende tiltak, bevegelige og kortvarige arbeider. Side 4 av 6

5 Oppgave 10 Dimensjonering av vegoverbygning Det er foretatt oppgravning av i en 4-felts hovedveg med ÅDT-T=7500. Følgende oppgravningsdata er gitt: Lag nr Tykkelse, cm Material a Indeks -verdi 1 3 Ab 3,0 9,0 2 4 Agb (krakelert) 1,5 6, Sand grus (C u =20, T2) 0,75 7, Knust grus (C u =10, T1) 1,25 12, Sand, grus (C u =20, T1) undergrunn Grus, sand morene (T3) a) Beregn N og trafikkgruppe. N=27,1 mill og trafikkgruppe F b) Beregn dekke- og bærelagsnndeks i eksisterende vegkonstruksjon DI = 9. BI = 15. (DI er sum indeksverdier ned til første lag med a<2,5. BI er sum av indeksverdier ned til første lag med a<1,25) c) Beregn styrkeinndekser i eksisterende vegkonstruksjon SI ned til lag 3 = 15. SI ned til lag 4 = 22,5. SI ned til lag 5 = 35. SI ned til lag 6 = 75. (SI er sum indeksverdier ned til de enkelte lag) d) Hva er kravet til bærelagsindeks og styrkeindeks ned til lag 3? BI k = 65. SI k (ned til lag 3) = 135 (65+70) Oppgave 11 Dekkevedlikehold. Asfalttyper, produksjon og utlegging. Status og utvikling. a) Hvilke deler består en asfalt av? Steinmaterialer. Bitumen. Luft. b) Hvilke prøvemetoder benyttes for steinmaterialet i asfalt? Kulemølle. c) Hvilke asfalttype blir mest benyttet på veger med ÅDT>5000, og hvorfor? Asfaltbetong (Ab), fordi det et tettmasse med høyt bindemiddelinnhold og gode steinmaterialer, normal slitestyrke. Ska er også et greit tilleggssvar d) Hvilke faktorer er viktig ved produksjon av asfalt? Kornfordelingskurven for utgangsmaterialet åpent/tett. Mengde og tilsetning av bitumen. Dosering av tilsetningsstoffer som filler, fiber, amin, polymer. Temperatur. Side 5 av 6

6 Oppgave 12 Forsterkningsmetoder. Drenering. a) Hva er hovedproblemene for veger med forsterkningsbehov? Dårlig drenering. Telefarlige og ustabile masser, telehiv. Dårlig/for tynn overbygning. Svake vegkanter. b) Når skal torvkanten fjernes ihht. vedlikeholdsstandarden? Når torvkanten blir over 3cm. c) Blir veger i Norge frostsikret? Normalt ikke. d) Hva er hensikten med drenering av veger? Sikre avrenning fra vegbanen. Unngå reduksjon av bæreevnen. Hindre oversvømmelse med påfølgende skader på vegnettet og andres eiendom. Sikre mot erosjon, ras og utglidning. Redusere problemet med telehiv og is Side 6 av 6