MØTEPROTOKOLL. Kommunestyret. Ivar Mortensen, Nicklas Johansen, Leif Rubach. Torbjørn Thorvaldsen, Unni Esaiassen, Tone Alfredsen

Transkript

1 Berg kommune MØTEPROTOKOLL Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: 09:00-16:00 Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Roar Jakobsen, Eli-Ann Jensen, Bengt Larsen, Ivar Mortensen, Wivi Jakobsen, Roall Wang. Jan Harald Jansen, Hildegunn Simonsen, Leif Rubach, Odd-Ivar Enoksen, Nicklas Johansen, Kristian Høgstad Werner Enoksen Guttorm Nergård, Kjell Johansen Ivar Mortensen, Nicklas Johansen, Leif Rubach Torbjørn Thorvaldsen, Unni Esaiassen, Tone Alfredsen Fra adm. (evt. andre): Rådmann Tore-Jan Gjerpe Levekårsleder Jorid Meyer- sak 42/16 Leder plan- og næring Wenche Pedersen - sak 44/16 Formannskapssekretær Berit Skogland Innkalling: Skriftlig, Underskrifter: t A t; Postadresse: Ingrid Bjerkås-veien Skaland Besøksadresse: Telefon: SkalandTelefaks:

2 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 37/16 13/114 KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER OG KULTURMILJØ - SLUTTBEHANDLING 38/16 14/595 39/16 15/139 40/16 16/524 41/16 16/558 42/16 14/550 43/16 16/555 44/16 16/568 45/16 16/569 46/16 15/472 47/16 16/593 48/16 16/432 ANG. MEFJORDGRILLEN I MEFJORDV ÆR TILKNYTNINGSAVGIFT TIL FIBERNETT FOR LAG OG FORENINGER K-SEKRETARIATET IKS - ENDRING SELSKAPSAVTALE PR BUDSJETTREGULERING - SEPTEMBER 2016 TILSTANDSRAPPORT GRUNNSKOLE SØKNAD OM STØTTE TIL PROSJEKTET ARENA ØYRIKET TROMS RETNINGSLINJER TRIVSELSFOND KRA V OM UTSETTELSE AV SLUKKING AV FN-SAMBANDET EVALUERING LØNN TIL RÅDMANN MOTTAK AV FLYKTNINGER2017- UTSATT AMBULANSESTRUKTUR SENJA Side 2 av 17

3 Ordfører ønsket velkommen til representantene og spesielt til lensmann Arnold Nilsen som var kommet for å orienterte om Politireformen. Til å underskrive protokollen sammen med ordfører ble Unni Esaiassen og Tone Alfredsen valgt. Ordfører refererte: Innkommet interpellasjon - Konsekvensutredning og oljeboring utenfor Lo VeSe. Spørsmål fra Jan Harald Jansen om å sette sak på interpellasjon. Ordfører orienterte om at det blir innkalt til ekstraordinært kommunestyremøte i forbindelse med fylkesmannens orientering om kommunereformen. Det blir satt sak på interpellasjonen til dette møte. Sak 47/16 - Mottak av flyktninger ble trukke fra sakskartet og Jan Harald Jansen ba om at også denne saka ble tatt med til ekstraordinært kommunestyremøte. Rådmannens orienteringer: Økonomirapport. Investeringsbudsjett Boligfeltet Kjærsvika Vest - Opparbeidelse har vært ute på anbud og det korn inn kun 2 anbud. Vi er nå i kontraheringsfasen og en entreprenør er gitt tilsagn. Det tas sikte på å inngå kontrakt i neste uke. Kontraktsum ligger ca 10 % lavere enn estimat dvs det er innarbeidet en uforutsett post på ca 0,6 mill, noe som anses som normalt, Senjahopen havn Rådmann orienterte om det pågående planarbeid. De er i en innledende fase. Det er avholdt oppstartsrnøte med fylkesmannen og SVV. Det er bestilt kartlegging av tørrfalsornrådene og det ventes på tilgang til andre dybdedata (krever militær tillatelse) Det har vært avholdt et innledende møte med næringsaktørene. Rådmann vil snarest utlyse konkurranse om rammeavtale med konsulent, som bl. annet omfatter planarbeid for dette arbeidet Vannverk Senjahopen Arbeidene i Kval vika er godt i gang. I disse dager foregår det arbeider med å lede bekker inn i K valvikvannet, rigge til ny inntakskum med pumper mm. Det jobbes med å føre strøm opp til Burstindvann og støpe en liten demning som hever vannstand med ca 0,5 rn På spørsmål fra Hildegunn Simonsen om vannet i Mefjordvær klores fortsatt og om boligbyggingen i Mefjordvær svarte rådmannen at vannet i Mefjordvær ikke klores nå. Byggesøknaden for boliger i Mefjordvær er ferdig behandlet - det videre arbeid fortsetter. Side 3 av 17

4 Jan Harald Jansen: Avtaler om helsesøster og Senjalegen. Rådmannen svarte at kommune ikke har hadde avtale med Lenvik siden Kommunestyret bevilget i år kr til kjøp av ekstern helsesøstertjeneste. Disse midlene er ikke brukt. Ingen endring i avtalen med Senjalegen. Guttorm Nergård: Hva er status på helse, skole og barnehager. For skole vises det til sak 42/16 -Tilstandsrapport grunnskole. For helse og barnehager må spørsmålet formuleres mer konkret før administrasjon kan svare. Roall Wang: Fiber til Steinfjord. Blir det lagt nå i forbindelse med arbeidet til Steinfjordtunnelen? Rådmannen svarte at kommunen har vært i kontakt med Statens Vegvesen som opplyser at arbeidet med grøfting i Steinfjordtunnelen er stoppet og dermed er dette uaktuelt. Side 4 av 17

5 37/16 KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER OG KULTURMILJØ - SLUTTBEHANDLING Innstilling: 1. Kommunestyret viser til framlagt kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljø: På sporet av kommunens framtidige utvikling. 2. Planen er å betrakte som en kommuneplan og vedtas i medhold av plan- og bygningsloven Kommunestyret forutsetter at planens handlingsprogram rulleres årlig i tilknytning til arbeidet med budsjett og økonomiplan. 4. Følgende tiltak og områder vurderes avsatt som hensynssoner i kommuneplanen etter pbl 11-8 bokstav c) Gruve- og industriområdet knyttet til Senjen Nikkelverk. Gruve- og industriområdet knyttet til Skaland Grafitverk (nå: Skaland Graphite). Tekniske kulturminner i tilknytning til tidligere Bergsbotn kraftverk (Demning ved Roallsvann og fundament etter kraftstasjonen m.m.). Spor etter samisk bosetting i Sør-Heggedalen/ Tromdalen (Åneheimen, Heggeli og Solli) og andre samiske tiltak. Kulturminner knyttet til maritim infrastruktur som særlig ble utviklet på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet: Moloen på Bøvær og støene og tverrvorren i Mefjordvær samt seilingsmerkene langs farledene. Områder som inneholder automatisk fredete kulturminner, herunder kirker og kirkegårder. Krigsminneområder på Flatnes og Berg (fra 2.verdenskrig). 5. Følgende kulturminner og kulturmiljø foreslås vurdert for fredning og båndlegges for dette etter pbl 11-8, bokstav d) i påvente av vedtak etter plan- og bygningsloven eller kulturminneloven: Demningen med Storvann (Hamn). Kulturmiljøene på Kjøpmannsøya og Ertnøy. Moloen i Hamn. Støanlegget i Ersfjord. Støvorrene i Senjahopen. Samisk boligbygg på Nyheim (ca 1910). Byste av Ingrid Bjerkås, Norges første kvinnelig prest ordinert for virke i den norske kirke. Side 5 av 17

6 Behandling: Kommunestyret behandlet saka i møte og fattet følgende enstemmig Vedtak: 1. Kommunestyret viser til framlagt kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljø: På sporet av kommunens framtidige utvikling. 2. Planen er en kommunedelplan og vedtas i medhold av plan- og bygningsloven Kommunestyret forutsetter at planens handlingsprogram rulleres årlig i tilknytning til arbeidet med budsjett og økonomiplan. 4. Følgende tiltak og områder vurderes avsatt som hensynssoner i kommuneplanen etter phi 11-8 bokstav c) Gruve- og industriområdet knyttet til Senjen Nikkelverk. Gruve- og industriområdet knyttet til Skaland Grafitverk (nå: Skaland Graphite). Tekniske kulturminner i tilknytning til tidligere Bergsbotn kraftverk (Demning ved Roallsvann og fundament etter kraftstasjonen m.m.). Spor etter samisk bosetting i Sør-Heggedalen/ Tromdalen (Åneheimen, Heggeli og Solli) og andre samiske tiltak. Kulturminner knyttet til maritim infrastruktur som særlig ble utviklet på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet: Moloen på Bøvær, støene og tverrvorren i Mefjordvær samt seilingsmerkene langs farledene. Områder som inneholder automatisk fredete kulturminner, herunder kirker og kirkegårder. Krigsminneområder på Flatnes og Berg (fra 2.verdenskrig). 5. Følgende kulturminner og kulturmiljø foreslås vurdert for fredning og båndlegges for dette etter phi 11-8, bokstav d) i påvente av vedtak etter plan- og bygningsloven eller kulturminneloven: Demningen med Storvann (Hamn) Kulturmiljøene på Kjøpmannsøya og Ertnøy. Moloen i Hamn Støanlegget i Ersfjord Støvorrene i Senjahopen Samisk boligbygg på Nyheim (ca 1910) Byste av Ingrid Bjerkås, Norges første kvinnelig prest ordinert for virke i den norske kirke Side 6 av 17

7 38/16 ANG. MEFJORDGRILLEN I MEFJORDV ÆR Innstilling: «Kroa» i Me:fjordvær gis vederlagsfritt til Me:fjordvær Historie og Museumslag. Det settes som betingelse av bygget ikke fritt kan selges og dersom Me:fjordvær Historie og Museumslag nedlegges overføres bygget tilbake til Berg kommune. Behandling: Kommunestyret behandlet saka i møte og fattet følgende enstemmig Vedtak: «Kroa» i Me:fjordvær gis vederlagsfritt til Me:fjordvær Historie og Museumslag. Det settes som betingelse av bygget ikke fritt kan selges og dersom Me:fjodvær Historie og Museumslag nedlegges overføres bygget tilbake til Berg kommune. Side 7 av 17

8 39/16 TILKNYTNINGSAVGIFT TIL FIBERNETT FOR LAG OG FORENINGER Innstilling: 1. Tilknytningsavgiften til Berg kommunes fibernett på Finnsæter og fra Bergsbotn til Bøvær, settes i utbyggingsperioden til kr 4 900,- for frivillige lag og foreninger. 2. Frist for bestilling er 14. oktober Bestillinger etter denne dato vil faktureres med de faktiske kostnader for medgått tid og materiell. Behandling: Kommunestyret behandlet saka i møte og fattet med 14 mot 1 stemme følgende Vedtak: 3. Tilknytningsavgiften til Berg kommunes fibernett på Finnsæter og fra Bergsbotn til Bøvær, settes i utbyggingsperioden til kr 4 900,- for frivillige lag og foreninger. 4. Frist for bestilling er 14. oktober Bestillinger etter denne dato vil faktureres med de faktiske kostnader for medgått tid og materiell. Side 8 av 17

9 40/16 K-SEKRETARIATET!KS - ENDRING SELSKAPSAVTALE PR Innstilling: Berg kommune godkjenner ny selskapsavtale pr for K-sekretariatet. Behandling: Kommunestyret behandlet saka i møte og fattet følgende enstemmig Vedtak: Berg kommune godkj ermer ny selskapsavtale pr for K-sekretariatet. Side 9 av 17

10 41/16 BUDSJETTREGULERING - SEPTEMBER 2016 Det gjøres følgende låneopptak: Fiber Finnsæter kr. Fiber Bergsbotn-Bøvær kr. Innstilling: Driftsbudsjettet reguleres med en endring på kr , Investeringsbudsjettet reguleres med en endring på kr , , ,- Behandling: Kommunestyret behandlet saka i møte og fattet følgende enstemmig Det gjøres følgende låneopptak: Fiber Finnsæter kr. Fiber Bergsbotn-Bøvær kr. Vedtak: Driftsbudsjettet reguleres med en endring på kr , Investeringsbudsjettet reguleres med en endring på kr , , ,- Side 10 av 17

11 42/16 TILSTANDSRAPPORT GRUNNSKOLE Innstilling: Tilstandsrapporten 2015/16 for grunnskolen i Berg legges frem for kommunestyret for drøfting, og den endelige rapporten sendes til fylkesmannen i Troms. Behandling: Kommunestyret vedtok å lukke kommunestyret ved behandling av saken - k.l. 31. Kommunestyret behandlet saka og fattet følgende enstemmig Vedtak: Tilstandsrapporten 2015/16 for grunnskolen i Berg er framlagt og drøftet og den endelige rapporten sendes til fylkesmannen i Troms. Side 11 av 17

12 Tilstandsrapport for skolen i Berg kommune Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier og har kvalitetsutvikling som siktemål. Medvirkning i utarbeidelsen av rapporten Kryss av for hvem som har vært involvert i prosessen med å utarbeide tilstandsrapporten. Elever og foreldre (f.eks dialogmøte) Ja x Nei Organisasjonene Ja Nei x Skoler Ja x Nei Administrasjon i kommunen Ja x Nei Politikerne i kommunen Ja x Nei Lovkravet: Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeier plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr. 31 ( ) fremgår det at der er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnskolelæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeieren, dvs. av kommunestyret, fylkesting og den øverste ledelsen av de private grunnskolene, jf. opplæringsloven andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 ander ledd bokstav K at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. 1

13 Disse har ansvar for å utarbeide den årlige tilstandsrapportene: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskole som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Innhold i tilstandsrapporten: Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men skoleeieren kan omtale andre resultater og bruke andre data ut fra lokale behov. Når det gjøres vurdering av tilstanden, er det viktig å synliggjøre hvilke av skoleeiernes og skolens målsettinger som danner grunnlag for vurderingen. Tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæring av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, inneholder ikke data om voksne. Skoleeieren skal derfor benytte andre kilder for datainnhenting på dette området. Tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevens ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for den som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Kvalitetsvurderingssystemet: Tilstandsrapporten inngår i kvalitetsvurderingssystemet. Kvalitetsvurdering er å sammenstille informasjon og data som grunnlag for å drøfte kvaliteten på opplæringen internt på en skole eller i en kommune/fylkeskommune, og får å drøfte kvaliteten i større deler av eller i hele utdanningssektoren. Målet er kvalitetsutvikling og læring. Kvalitetsvurdering er en prosess der dialogen om hva som er god kvalitet, står sentralt. Det er naturlig at det stilles spørsmål med sammenhengen mellom kvalitet på opplæringen ved den enkelte skole og mellom skolene og resultatene i dialogen med skoleeieren. 2

14 Det generelle systemkravet: Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnskoleopplæringen er en del av opplæringsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf. opplæringsloven andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd. Vær oppmerksom på at kravet til internkontroll er derfor mer omfattende enn det tilstandsrapportens minimum skal dekke. Personvern: Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. tilsvarende kan også gjelde for lokale indikatorer. Disse opplysningen må behandles i tråd med bestemmelser i forvaltningsloven og/eller personopplysningsloven. 3

15 1. Sammendrag Tallmaterialet som omhandler resultater for elevene i grunnskolen er kun fra den offentlige skolen. Disse inneholder data under publiseringsgrensen og har blitt enten anonymiserte eller generaliserte av hensyn til personvernet. Berg kommune har kun en grunnskole, men er også ansvarlig for spesialundervisningen i den private Montessoriskolen. Elever som har opprinnelig tilhørighet i andre kommuner, vil opphavskommunen være ansvarlig for. Kommunen får kun tilgang til resultater for Berg skole gjennom Skoleporten og kan dermed bare gi opplysninger om Berg skole. I tillegg er det i rapporten tatt med opplysninger om voksenopplæringa i kommunen. Tallene som omhandler overgang til videregående og gjennomføring, gjelder alle elever som kommer fra grunnskolen i Berg, både offentlig og privat. 4

16 2. Hovedområder og indikatorer 2.1 Elever og undervisningspersonale Berg skole er en fådelt 1-10 skole med 57 elever skoleåret Av denne elevmassen har vi flere fremmedspråklige med bakgrunn i arbeidsinnvandring og familiegjenforening for bosatte flyktninger. Om lag 25 % av elevene har fremmedspråklig bakgrunn. Disse elevene er i 2-eller 3-års grupper (1-2, 3-4, 5-7, 8-10). Det følger flere typer utfordringer med fremmedspråklige elever, spesielt fordi det også er variasjoner i aldersgruppene. Disse elevene får særskilt norskopplæring inntil to år, og da skal de være i stand til å følge normal undervisning forutsatt at det ikke foreligger spesielle omstendigheter. Det viser seg likevel at begrepsapparatet til de fremmedspråklige elevene ikke er tilstrekkelig stort etter opplæringsperioden, også elever som har flere år bak seg i Norge har problemer med å forstå ord og begreper som enten er mangetydige, billedlige eller rett og slett nye. I tillegg til dette ligger det mange utfordringer i det kulturelle og religiøse området. Faglige krav er ikke alltid forenlige med de kulturelle føringene mange av de fremmedspråklige har med seg. Skolen må på mange områder gjøre grep for å legge til rette for å sikre at alle elevene får et likeverdig og like godt tilbud uavhengig av bakgrunn og kultur Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registret ved grunnskolen pr 1. oktober det aktuelle skoleåret. Tallet omfatter barn og unge som har etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved Berg skole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring eller elever i den privat grunnskolen. 5

17 Årsverk for undervisningspersonale I denne indikatoren er det kun tatt med årsverk til undervisning. Andre funksjoner er ikke med i disse tallene. Indikator og nøkkeltall Tallet på elever Årsverk for undervisningspersonale 8,4 9,9 8,5 9,0 9,9 Andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning i % 67,9 75,4 73,2 47,5 73,0 Skoleeiers egenvurdering Berg skole har siden skoleåret hatt et ganske stabilt elevtall og bruker omtrent samme ressurs til ordinær undervisning. Andelen med årstimer gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning er ikke hundre prosent. Flere lærere har de siste årene tatt utdanning, og dermed er dette tallet økende. I tillegg har videreutdanning blitt gjennomført slik at lærerne i stor grad har tilstrekkelig kompetanse i alle fag på alle trinn Lærertetthet Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på underbindningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elverettigheter. Lærertetthet i ordinær undervisning er en indikator på antall elever pr lærer i ordinær undervisning, der ressurser til spesialundervisning og undervisning i særskilt språkopplæring ikke regnes med. Lærertetthet Berg kommune K.gr 5 Troms fylke Nasjonalt tr 6,3 9,5 11,5 13, tr 9,7 9,7 11,9 14,2 Ordinær undervisning 9,0 11,3 14,9 16,9 6

18 Skoleeiers egenvurdering Berg skole har for de minste elevene 6,3 elever pr lærer og 9,7 elever pr lærer for de eldste. Sammenlignet med Troms og nasjonalt har vi stor lærertetthet, med slik er det ofte i små fådelte skoler. Utfordringene ligger ikke i antallet elever, men i spriket i både alder, modenhet og spesiell tilrettelegging i grupper med flere klassetrinn samlet. Ut fra tallene ser vi at vi ligger på gjennomsnittet i gruppen av kommuner vi normalt sammenlikner oss med når det gjelder lærertetthet på ungdomstrinnet, men bruker noe mer ressurser på de lavere trinnene. Dette kan tilskrives både tidlig innsats (1.og 2.trinn) og tildelinger som har blir gjort med særskilte vedtak. Vi vet også at Berg kommune har tatt imot en svært stor andel flyktninger sett i forhold til det opprinnelige befolkningstallet, og dette får naturlig nok ringvirkninger for skolen også. 2.2 Læringsmiljø Elevundersøkelsen Alle elever skal inkluderes og oppleve mestring. Elevundersøkelsen er pålagt å gjennomføres for elever på 7. og 10. trinn. Berg skole har så få elever at ingen indikatorer kan hentes fram i Skoleporten eller i rapportportalen. Dermed er opplysningene innen dette kapittelet hentet fra opplysninger Berg skole har fått direkte fra undersøkelsen. Funnene er forsøkt generalisert litt (fra en skala fra 1-5, til ei veiing av hvor det store flertallet ligger) i forhold til tallmaterialet, og noen avsnitt vil virke oppkonstruert. Dette har bakgrunn i de originale formuleringene på spørreundersøkelsen. Støtte fra lærer: (skal vise elevenes opplevelse av emosjonell og faglig støtte fra lærer.) De fleste elevene opplever at lærerne tror på at han/hun kan gjøre det bra på skolen og at lærerne behandler han/hun med respekt. De fleste elevene får god hjelp av lærer når han/hun har problemer med å forstå arbeidsoppgaver på skolen. Ingen elever sitter med følelsen av at lærerne ikke bryr seg. 7

19 Alle ber læreren om hjelp hvis det er noe eleven ikke får til, og lærer hjelper til slik at han/hun skal lære. Vurdering for læring: (kartlegger elevenes opplevelse av vurdering for læring) I alle eller de fleste fagene forklarer læreren hva som er målene i de ulike fagene slik at han/hun forstår dem, og lærer forklarer godt nok hva det legges vekt på når skolearbeidet skal vurderes. Hovedtyngden av elevene får flere månedlige tilbakemeldinger på hvordan de best kan utvikle kvaliteten på eget arbeid, mens noen opplever at de får noen få tilbakemeldinger hver termin. Elevene opplever at lærerne i stor grad forklarer tilstrekkelig hva som vektlegges i vurderingen av skolearbeidet. Dette gjelder også kriteriene for fastsetting av halvårsvurderinger. I noen fag eller i svært få fag får eleven være med og foreslå hva det skal legges vekt på når arbeidet skal vurderes. Få elever får være med i vurderingen av eget skolearbeid. Læringskultur og mestring (motivasjon): (viser om elevene opplever at skolearbeidet er viktig for klassen og om det er rom får å gjøre feil i læringsarbeidet. Viser også elevens opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen) De fleste har interesse i å lære på skolen og de liker skolearbeidet nokså godt. Læringssituasjonene oppleves stort sett som ganske varierte. Mange elever fortsetter med å jobbe selv om det er vanskelig å lære. Elevene opplever at de hjemme viser interesse for det eleven gjør på skolen, og blir i mange fag nok utfordret. Elevene mestrer i stor grad leksene som blir gitt, men elevene får også god hjelp til leksene hjemme og blir oppmuntret av de voksne hjemme til skolearbeidet. Elevdemokrati og medvirkning: (viser elevenes opplevelse av mulighet for å medvirke i arbeidet med fagene, og om de får være med å bestemme klasseregler og delta i elevrådsarbeid) Lærerne legger til rette for at elevene kan delta i elevrådsarbeid og annet arbeid som tillitsvalgt i svært stor grad. Elevene opplever at skolen hører på elevens forslag. Elevene er alltid/ofte med på å lage regler for hvordan de skal ha det i klassen/gruppen. 8

20 I noen fag er elevene med på å foreslå hvordan de skal arbeide med fagene. Mobbing på skolen: (sier ikke om antall elever som i snitt mobbes) Tallene for mobbing i skolen må sees i sammenheng med definisjoner på mobbing. Mobbing blir definert som gjentakende krenking av noen, verbalt, sosialt eller fysisk. Når noen elever oppgir at de har opplevd mobbing «en sjelden gang» kan det være store avvik og variasjoner som leses ut av tallene. Nylige enkeltepisoder kan i elevens verden defineres som mobbing, mens det rent objektivt sett skulle vært sortert under uenighet eller krangel. Temaet mobbing blir alltid drøftet på elevkonferanser, og det som kommer fram der vil stort sett være av mer pålitelig karakter enn undersøkelsen. Det blir understreket fra skolestart av hvor viktig det er å si fra, både for seg selv og for andre når man ser at noen blir plaget, og det jobbes med holdning og åpenhet rundt temaet på alle trinn. Så til undersøkelsen: Elevene opplever at hvis det er noe som plager hen kan de snakke med noen i klassen. Tallene viser at noen elever opplever en sjelden gang å bli holdt utenfor og at noen gjorde narr av eller ertet hen slik at eleven ble lei seg. De voksne på skolen oppfattes å ha tydelige forventinger til oppførsel, og sier ifra dersom noen er ekle med hverandre. Ved en sjelden anledning har noen få elever følt seg mobbet av lærere ved skolen, men aldri av øvrige voksne. Elevene er fornøyd med skolehelsetjenesten på skolen. Andel elever som har opplevd mobbing: (2-3 ganger i måneden eller oftere) En eller to elever opplever 2-3 ganger i måneden å bli truet, dyttet, slått, sparket eller holdt fast så han/hun ble redd. En eller to elever sier de har blitt mobbet på skolen de siste månedene 2-3 ganger i måneden. De har i all hovedsak blitt mobbet av elever i gruppa/klassen. En håndfull elever sier også at de har blitt hold utenfor, eller at det har blitt spredt løgner om dem. Negative kommentarer om utseende forekommer også, omtrent halvparten av elevene opplever at det skjer månedlig eller sjeldnere. 9

21 Skoleeiers egenvurdering Jevnt over ser vi at elevene er fornøyde i sin skolehverdag. Elevdemokratiet med bruk av rådsorganer fungerer godt. Elevmedvirkninga i prosesser med å bestemme hva som skal læres hvordan er vesentlig lavere, og hvordan elevarbeidet vurderes det er i stor grad lærerstyrt. Dessverre er det elever som opplever ubehagelige situasjoner ved skolen. Det vanligste er kommentarer og å holde andre utenfor, men fysiske situasjoner har også forekommet. Garderobesituasjonen oppfattes som trygg blant elevene, derimot er andre fellesområder (klasserom, ganger, ute) områder hvor elevene kan oppleve ubehagelige situasjoner. De voksne oppleves i stor grad som trygge og tydelige. Rutinene i handlingsplan mot mobbing ligger til grunn for skolens arbeid mot mobbing. Skolen bruker programmet De utrolige årene (DUÅ) for å skape gode relasjoner i og på tvers av elevgruppene, samt skape gode holdninger. I alle pausene er det omsorgsvakter tilstede, både på inne- og uteområdene. De skal legge til rette for at alle elver deltar i fellesaktiviteter, samt fange konflikter opp på et tidligst mulig nivå. Det er ikke tillatt å dele ut f.eks bursdagsinvitasjoner på skolen, med mindre alle får. De jobbes krenkelser som tema, ulike typer og hvordan vi best kan takle dem. Mobbing er også et tema på samtlige elevsamtaler på alle trinn, for elevene er de som tross alt har størst kompetanse på hva som rører seg i elevgruppene. 2.3 Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet Nasjonale prøver 5. trinn Om lesing Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdighetene lesing slik den er integrert i kompetansemålene i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing omfatter tre aspekter. Elevene skal vise at de kan: 10

22 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Om regning Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdighet er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten i regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkle tallregning Om engelsk Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturere, småord og enkle setningsmønstre 11

23 Fag / indikator og nøkkeltall Gjennomsnittlig resultat Utvikling fra Engelsk 5 1,7 + 0,1 Lesing 5 1,7 + 0,3 Regning 5 1,7 + 0,6 På grunn av små elevgrupper er riktigere å forholde seg til mer generelle tall. Utviklingen er det viktigste, og vi ser at nøkkeltallene i alle tre grener har blitt høyere over en periode på 5 år Nasjonale prøver ungdomstrinn Om lesing Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdighetene lesing slik den er integrert i kompetansemålene i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Om regning Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten i regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: 12

24 forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan ha effektive strategier for enkle tallregning Om engelsk Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Fag/ indikator og nøkkeltall Gjennomsnitt Utvikling fra Engelsk 8 2,3 + 0,4 Lesing 8 2,9 + 0,8 Regning 8 2,5 + 0,9 Fag/ indikator og nøkkeltall Gjennomsnitt Utvikling fra Engelsk Lesing 9 2,9-0,8 Regning 9 2,7-0,8 Skoleeierens egenvurdering På grunn av små elevgrupper er de gjeldende tallene for årene anonymisert ved hjelp av gjennomsnittsberegninger. Dersom man ser på nøkkeltallene for hver elevgruppe som ei utvikling fra 8. til 9.skoleår, er trenden at mestringsnivået øker fra det ene året til det neste. Økningen ligger i snitt på 0,35 i lesing, mens i regning er økningen på hele 0,48 fra den ene året til det neste. Dette indikerer en positiv utvikling i ferdighetene. 13

25 Berg skole er også i et 1,5-årig prosjekt som heter Ungdomstrinn i utvikling (UiU), der det jobbes spesielt med variasjon av metoder og praktisk undervisning også i de øverste klassene Karakterer Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskole utgjør sluttvurdering. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Gradering beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. karakterene vises som gjennomsnitt. Standpunktkarakterer ved Berg skole over en femårsperiode Fag Gjennomsnitt alle år 10/11-14/15 Nasjonalt nivå 2015 Troms 2015 Lokal utvikling 2010/ /15 Engelsk skr. 4,1 3,9 3,9-0,1 Engelsk muntl. 4,2 4,2 4,2-0,3 Fordypning eng. 4,2 3,8 4,1 +0,1 Tysk 1 4,0 4,0 4,2-0,7 Kunst og håndverk 4,9 4,4 4,0 +0,1 Kroppsøving 4,7 4,5 4,4 +0,4 Matematikk 4,0 3,5 3,4 +0,5 Mat og helse 4,9 4,5 4,5 +0,2 Musikk 4,9 4,4 4,3 +0,2 Naturfag 4,2 4,1 4,1 +0,2 Norsk hovedmål 4,0 3,8 3,8-0,5 Norsk sidemål 3,5 3,6 3,6-1,0 Norsk muntlig 4,4 4,2 4,2-0,8 Religion, livssyn, 3,9 4,2 4,2-0,3 etikk Samfunnsfag 4,4 4,2 4,2-0,5 14

26 Eksamenskarakterer ved Berg skole over en femårsperiode Fag Gjennomsnitt aktuell Nasjonalt nivå 2015 eksamen år 10/11-14/15 Engelsk skr. 2,8 3,7 Engelsk muntl. 5,0 4,4 Matematikk skr. 4,0 2,9 Matematikk muntl. 4,0 4,1 Norsk hovedm. skr. 3,2 3,4 Norsk muntlig 4,6 4,0 Norsk sidemål skr. 2,7 3,1 Samf.fag muntl. 4,8 4,4 Gjennomsnitt: 3,9 3,3 Skoleeiers egenvurdering Jevnt over er standpunktkarakterene noe høyere enn eksamenskarakterene, spesielt i de skriftlige fagene. Gjennomsnittlig avvik nedenfor er regnet på tvers av alle typer eksamen og fag. Avvikene fra og med årene de fem registrerte skoleårene er som følger: : 0, : 1, : 0, : 0, : 0,30 I alle tilfellene er gjennomsnittlig eksamenskarakter lavere enn standpunkt i fagene. Det kan oppstå store variasjoner fra et år til et annet på grunn av elevgruppenes størrelse en elevs karakter kan gi store utslag i positiv eller negativ retning sett i forhold til ei gruppe. Vurderingspraksisen er et satsningsområde i skolen, og det legges vekt på en helhetlige, gjenkjennbare, systematiske og forutsigbare kriterier for vurderingen. Avvikene mellom standpunktkarakterer og eksamenskarakterer bør være minst mulig, og skolen må jobbe systematisk for å tette disse avvikene. Utdanningsdirektoratets retningslinjer er grunnlaget for diskusjoner, og skolens mål er å oppfylle kravene i størst mulig grad. Berg skole bruker Utdanningsdirektoratets karakterstøttende prøver. Disse prøvene skal vise elevens karakternivå vurdert av en uavhengig part. Dette skal være veiledende for lærer lokalt. 15

27 2.3.4 Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbytte for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regne ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Grunnskolepoeng Enhet: Berg skole Berg skole, Grunnskole, Grunnskolepoeng, Offentlig, Trinn 10, Begge kjønn Indikator og nøkkeltall Grunnskolepoeng, Berg 43,3 X 39,9 40,6 43,8 Grunnskolepoeng nasjonalt 39,9 40,0 40,0 40,4 40,8 Skoleeiers egenvurdering: Grunnskolepoengene vil naturlig variere med størrelsen på elevgruppene. De store utslagene kommer ofte med små elevgrupper. På generell basis er grunnskolepoengene stabile, og i tillegg leses det ut av eksamensresultatene at avvikene mellom standpunktkarakterer og eksamenskarakterer har blitt gradvis redusert de siste 5 årene, fra 0,7 til 0, Gjennomføring Alle elever som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet overgang fra grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. Indikator og nøkkeltall Elever (16 år) som er registrert i vgs samme år som avsluttet grunnskole Berg K.gr 05 Troms Nasjonalt skoleeier fylke 100,0 98,1 * 98,0 16

28 Skoleeiers egenvurdering Elevene får ei god innføring og opplæring i hvilke muligheter som tilbys i regionen, og alle velger dermed å søke til videregående skoler. Tallene for fullført Vg1 er også gode for Berg kommune, og styrker indikasjonen om at elevene treffer gode valg basert på den undervisninga de får med hensyn til videre valg: År Frafall Vg1, Berg 12,5 % 25,0 % 23,1 % 0 % 30 % År Frafall vgs, nasjonalt 26,0 % 25,0 % 25,0 % 24 % 24 % Tallene er ikke helt sammenlignbare størrelser, da tallene for Berg kun er for Vg1 for det gjeldende året, mens de nasjonale tallene teller frafallsprosenten pr 3 år. 2.5 Spesialundervisning «Elever som ikke har eller som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning» - Opplæringsloven 5-1. Enkeltvedtak til eleven på spesialundervisning gis etter sakkyndig vurdering gitt av PPT Midt- Troms. Det opprettes ansvarsgruppe rundt elever med spesialundervisning. I en slik gruppe deltar foreldre, skole, PPT, helsesøster og evt andre samarbeidspartnere. Det utarbeides IOP i hvert tilfelle, og elevene får undervisning i henhold til denne Antall elever og ressursbruk Ved Berg skole er det 7 enkeltvedtak og ved Berg montessoriskole er det 5 enkeltvedtak for skoleåret 2015/2016. Noen av disse elevene har stor tildeling, mens andre har 5 timer pr uke eller mindre. Berg kommune er ansvarlig for den økonomiske delen av spesialundervisningen ved Berg skole og Berg Montessoriskole. Berg bruker i gjennomsnitt kr pr elev ved Berg Montessoriskole og kr ved Berg skole. 17

29 2.5.2 Tidlig innsats Berg skole er en fådelt skole der det er under 20 elever på trinn. Vi har valgt å ha to grupper, trinn er en gruppe og trinne en gruppe. Gruppene er styrket med gruppedelingstimer og assistent. 2.6 Voksenopplæring Berg kommune driver voksenopplæring gjennom Tjeneste for integrering, i hovedsak for bosatte flyktninger, men også for andre fremmedspråklige Introduksjonsprogrammet Det har i løpet av 2015 vært deltakere i introduksjonsprogrammet. 6 deltakere har avsluttet introprogram. Av disse er tre gått ut i jobb, to over på videregående opplæring og en er hjemmeværende med barn. 8 deltakere har tatt norskprøve Grunnskole for voksne Vår 2015 var det 9 elever på grunnskole for voksne. Høst 2015 har det vært en elev, men denne eleven har sluttet. 8 av elevene tok eksamen for grunnskole vår Resultatet var lavt. Sensor uttrykker at elevene med fordel kunne ha vært ett år til i grunnskole for voksne, men vi ser at elevene er utålmodige og vil videre i utdanningsløpet. 18

30 3.Satsinger/prosjekter Ungdomstrinn i utvikling (UIU) Utdanningsdirektoratet har gående en satsing i alle landes ungdomstrinn i perioden Satsingsområde bygger på St.meld nr 22 Motivasjon Mestring Muligheter. Skolene er inndelt i puljer. Mens skolen er i pulje er det satt ekstra fokus på satsningen med ressurslærer lokalt, veileder i regionen og støtte fra Universitet/høgskole. Berg kommune/skole er i pulje 3, Veileder i regionen er i samarbeid med region Sør-Troms, der vi har 100 % stilling. Denne stillingen er betalt gjennom satsingen. Berg skole har ressurslærer i 10 % stilling. Kommunen har fått litt midler til denne stillingen, men har i hovedsak finansiert den selv gjennom budsjettet til skolen. Satsingens mål er å øke kvaliteten på opplæringa for å oppnå bedre læring for elevene. Dette skal oppnås gjennom å gjøre opplæringa i alle fag mer praktisk og variert, slik at den oppleves mer relevant og utfordrende og bidrar til større motivasjon og mestring for elevene. Berg kommune har valgt at alle trinn ved Berg skole skal delta i satsingen. Satsingsområde er klasseledelse og lesing mens vi er i pulje. Mot slutten av pulje vil fokus gå mer over på skriving og regning. Aksjonslæring brukes som metode i satsningen, der lærerne jobber målbevisst for å forbedre sin egen praksis. Berg skole har utarbeidet en utviklingsplan for satsingen, som er et styringsdokument for alt som skjer i klassene, i utviklingstid for lærere, for bruk av ressurslærer og for ledelse av satsingen. Tilstandsrapporten for skolen i Berg kommune ble drøftet i kommunestyret

31 4. Konklusjon Berg kommune ligger stort sett på linje med det som viser seg å være tilfellet både i fylket og nasjonalt. Tjenestene som leveres kan i så måte sies å være tilfredsstillende, og skolen får tilstrekkelig med ressurser for å drive på en god og forsvarlig måte. Berg kommune har likevel flere utfordringer som vi til enhver tid må ha fokus på. Selv om andelen ufaglærte i skolen minker over en femårsperiode, er det viktig å sikre all undervisning følger gitte standarder. Blant annet er UIU til stor hjelp for oss med tanke på resultater og overgang til videregående opplæring. Skoleeier må arbeide for å få flere faglærte lærer i grunnskole og voksenopplæring. At vi er en liten skole gjør sitt til at alle elever er synlige i skolemiljøet, men skolen må ha øynene og ørene åpne for at mobbing kan skje. Skole arbeider forebyggende gjennom De utrulige Årene og andre sosiale tiltak i og utenfor skolen. Som en flerkulturell skole ser vi at sosiale relasjoner mellom kjønn blir satt på prøve. Ulike kulturell bakgrunn og religiøse ståsted er nok en faktor til dette. Skolen og tjeneste for integrering arbeider med tema gjennom undervisning og fagmøter. Det er ønskelig at både elev-og foreldreperspektivet skal bli mer synlig i videre rapportering. Oppfølging av undersøkelser som gjennomføres i disse gruppene må styrkes slik at det totale bildet hvordan skole-hjem-samarbeidet fungere blir klart og tydelig. 20

32 43/16 SØKNAD OM STØTTE TIL PROSJEKTET ARENA ØYRIKET TROMS Innstilling: Berg kommune går inn i prosjektgruppa Arne Øyriket Troms. Som representant fra Berg kommune velges : Som vararepresentant velges: Behandling: Kommunestyret behandlet saka i møte og fattet følgende enstemmig Vedtak: Berg kommune går inn i prosjektgruppa Arne Øyriket Troms. Som representant fra Berg kommune velges : Som vararepresentant velges: varaordfører Guttorm Nergård Werner Enoksen Side 12 av 17

33 44/16 RETNINGSLINJER TRIVSELSFOND Innstilling: 1. Kommunestyret vedtar «Retningslinjer Bolystmidler, Berg kommune». Retningslinjene følger som vedlegg til melding om vedtak. 2. Ved opprettelsen av bolystfondet reduseres behovet for andre kommunale støtteordninger med lignende formål. Som en konsekvens av dette bør Kulturkraftmidlene vurderes avviklet slik at midlene fra Kraftfondet inngår i det kommunale utviklingsfondet i sin helhet. Dette bes tatt opp som egen sak i kommunestyret. Behandling: Kommunestyrets behandling i møte : Ordfører satte frem følgene forslag: 1. Saka sendes tilbake til administrasjon. 2. Administrasjon innarbeider i retningslinjene kriterier for utlån fra Bolystmidlene. Ved alternativ votering mellom innstillingen og det fremsatte forslag ble forslaget fra ordfører vedtatt enstemmig. Vedtak: 1. Saka sendes tilbake til administrasjon. 2. Administrasjon innarbeider i retningslinjene kriterier for utlån fra Bolystmidlene. Side 13 av 17

34 45/16 KRA V OM UTSETTELSE AV SLUKKING AV FN-SAMBANDET Innstilling: Berg kommunestyre mener utbygginga av DAB nettet ikke vil være tilstrekkelig utbygd innen januar 2017 og krever derfor slukking av FM utsettes inntil DAB nettet er tilfredsstillende utbygd og ivaretar kystfiskerne sikkerhet minst like godt som det eksisterende FM nettet Behandling: Kommunestyret behandlet saka i møte og fattet følgende enstemmig Vedtak: Berg kommunestyre mener utbygginga av DAB nettet ikke vil være tilstrekkelig utbygd innen januar 2017 og krever derfor slukking av FM utsettes inntil DAB nettet er tilfredsstillende utbygd og ivaretar kystfiskerne sikkerhet minst like godt som det eksisterende FM nettet Side 14 av 17

35 46/16 EVALUERING LØNN TIL RÅDMANN Innstilling: Rådmannens lønn økes med kr Lønnsøkningen gjøres gjeldende fra Behandling: Kommunestyrets behandling i møte Werner Enoksen satte på vegne av Berg FRP frem følgende forslag: Rådmannen får den generelle økningen som vanlig arbeidstakere får (ca kr pr. år.) Ved alternativ votering mellom innstillingen og det fremsatte forslag fikk innstillingen 14 stemmer. Forslaget fra Werner Enoksen fikk 1 stemme. Vedtak: Rådmannens lønn økes med kr Lønnsøkningen gjøres gjeldende fra Side 15 av 17

36 47/16 MOTTAK A V FLYKTNINGER 2017 Innstilling: Behandling: Saka utsettes. Vedtak: Saka utsettes Side 16 av 17

37 48116 AMBULANSESTRUKTUR SENJA Innstilling: Forslag til uttalelse vedrørende fremtidig ambulansestruktur på Senja Berg kommunestyre slutter seg til høringsuttalelsen utarbeidet av samfunnsmedisinsk avdeling for felles kommunehelsetjeneste for Berg, Dyrøy, Lenvik, Sørreisa, Torsken og Tranøy Behandling: Kommunestyret behandlet saka i møte og fattet følgende enstemmig Uttalelse: Berg kommunestyre slutter seg til høringsuttalelsen utarbeidet av samfunnsmedisinsk avdeling for felles kommunehelsetjeneste for Berg, Dyrøy, Lenvik, Sørreisa, Torsken og Tranøy. Side 17 av 17