Perspektiver på tverrfaglig samarbeid. Koordinatorsamling 5. og 6. juni 2014

Transkript

1 Perspektiver på tverrfaglig samarbeid Koordinatorsamling 5. og 6. juni 2014

2 Perspektivene Et generelt utfordringene og mulighetene Gruppeprosessen Vi deler våre erfaringer

3 Kilde: Terje Ogden Samhandling til barns beste Barnevernskonferansen 2014 «Barn i grenseland»

4 Kilde: Terje Ogden Samhandling til barns beste Barnevernskonferansen 2014 «Barn i grenseland»

5 Kilde: Terje Ogden Samhandling til barns beste Barnevernskonferansen 2014 «Barn i grenseland»

6 Kilde: Terje Ogden Samhandling til barns beste Barnevernskonferansen 2014 «Barn i grenseland»

7 Fylkesmannen skal i saker som omfatter barn, oppvekst og læring, stimulere til samarbeid og samordning på tvers av etater og fagområder. Å følge med på og bidra til at slikt samarbeid skjer på lokalt nivå, er en viktig del av samordningsrollen. (Kilde: Embetsoppdraget 2014) Fylkesmannen skal ha oversikt over hvordan aktiviteter for å styrke kommunenes og fylkeskommunenes innsats overfor barn og unge med sammensatte problemer er koordinert. Fylkesmannen har en samordnings- og veiledningsfunksjon overfor kommunene når det gjelder FNs barnekonvensjon, og oppfordres til å samle og systematisere kommunenes oppfølging. (Kilde: Embetsoppdraget 2014) Fylkesmannen skal: Stimulere til et godt samarbeid mellom tjenester for utsatte barn og unge, herunder at kommunale tverretatlige planer for forebyggende tiltak i barnevernet og andre tjenester videreutvikles. Fylkesmannen skal: Bidra til et godt oppvekstmiljø for barn og unge, herunder koordinere og stimulere til lokale tiltak for å styrke oppvekstmiljøet i samarbeid med andre regionale statlige myndigheter. Fylkesmannen skal se sine sektoroppdrag overfor barn og unge med sammensatte problemer i sammenheng. Embetets aktiviteter overfor kommuner og fylkeskommuner bør koordineres slik at det bidrar til bedre samhandling mellom tjenestene. Arbeidet skal ses i sammenheng med Regjeringens mål om økt gjennomføring i videregående opplæring bl.a. gjennom satsingen/i tråd med satsing Ny Giv. Individuell plan er et virkemiddel på system- og individnivå. Likelydende oppdrag er gitt fra Arbeids- og sosialdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet. (Kilde: Embetsoppdrag 2014 slik det er gjengitt i hos hvert enkelt departementet) I 2014 skal Fylkesmannen særlig prioritere: Videreutvikle og styrke kommunenes innsats på feltene psykisk helsearbeid og rusarbeid, særlig innsatsen overfor barn og unge og med spesiell vekt på den tverrsektorielle samhand- Samhandling mellom helse og utdanlingen. (Kilde: Embetsoppdraget 2014) ning er særlig viktig for barn og unge. Utvikling av koordinerende enheter med god forankring, synlighet og tydelige funksjonsbeskrivelser i kommuner og helseforetak er fortsatt satsingsområde sammen med målet om økt bruk av individuell plan og koordinator. (Kilde: Omsorgsplan 2015/2020, Embetsoppdraget 2014) Fylkesmannen skal ta initiativ overfor kommuner med utfordringer når det gjelder levekårssituasjonen for barn og unge. Vurdere behovet for større satsinger i fylket. (Kilde: Embetsoppdraget 2014) Fylkesmannen skal: - Følge med på og anvende data om levekårsutviklingen for barn og unge i fylket og i kommunene - Forvalte øremerkede tilskudd til å forebygge barnefattigdom. Fylkesmannen skal sette i verk kompetansehevende tiltak og å legge til rette for erfaringsutveksling om oppfølging av utsatt ungdom for NAV-kontorene, i samarbeid med NAV fylke.

8 Det foregår flere prosesser samtidig som skal gi framdrift Hierarkisk prosess Ikke-lineære prosesser Tverrfaglig samordningsteam Avdelingsledere HESO/BUA Samordnings- og beredskapsstab Embetsledelse/ ledermøte Levekårsteam Inn på tunet e.a. - Bidrar trolig til å understreke nytten av en samarbeidskultur internt - At Fylkesmannen arbeider tverrfaglig, anser vi som et viktig signal utad

9

10 Systemiske faktorer Organisatoriske faktorer Relasjonelle faktorer

11 Relasjonelle forhold Fremmer samarbeid Respekt Gjensidig respekt, ydmykhet Respekt for hverandre (fag, person, erfaring) Likeverdighet Grunnholdning om likeverdighet Akseptere og respektere hverandre God dialog Åpen kommunikasjon Legge til rette for gode relasjoner Skape tillitt Felles innsats Dra lasset sammen Gjøre hverandre gode Kilde: Fra foredraget «Felles innsats eller solospill» Professor Atle Ødegård, Barnevernskonferansen 2014 Relasjonelle forhold som Hemmer samarbeid Mangel på respekt Dette samarbeidet parkerte før det begynte Mangel på respekt Maktorientering Profesjonskamp Manglende vilje til å forstå andre Dårlig dialog Dårlig kommunikasjon Lukket og dårlig dialog Solospill Å jobbe alene, ha en egen agenda Holder på med egen forståelse og oppfatning

12 Planlegging Fremmer samarbeid God møteledelse Møteledelse er viktig En tydelig møteleder Planlegging som Hemmer samarbeid Dårlig møteledelse Hvorfor møtes vi? Hvem er med på møtet og hvorfor? Felles mål Jobbe mot samme/felles mål Komme fram til felles enighet Dele kunnskap Dele kunnskap, tanker og erfaring Utvidet menneskesyn VIKTIG: LYTTE Klare roller Klare ansvarsoppgaver Rolleavklaringer helt nødvendig Uklare mål Ikke felles mål Ulike målsetninger Holde på kunnskap Holde igjen informasjon Svært ulik virkelighetsforståelse Uklare roller Manglende rolleavklaring Uryddige rolle Kilde: Fra foredraget «Felles innsats eller solospill» Professor Atle Ødegård, Barnevernskonferansen 2014

13

14 Dette er v å r e erfaringer til nå Vi har et fellesoppdrag vi skal løse Felles mål og at alle kjenner ansvar for å nå det vilje til å nå mål Gruppa har et mandat Mandatet er forankret i ledelsen Arbeidet blir støttet og etterspurt av ledelsen Gruppa har organisert seg Gruppa har deltatt og vil i tiden som kommer delta på fellessamlinger etc. Gruppa inntar ofte et metaperspektiv ift. eget arbeid Det er viktig for oppgaveløsing og framgang at den opplever psykologisk trygghet