Sjumilssteget i Østfold

Transkript

1 Sjumilssteget i Østfold

2 Fylkesmannen skal - stimulere til samarbeid og samordning på tvers av fagområder i saker som omfatter barn og unge med særskilte behov - følge opp tiltak som er rettet mot barn og unge med særskilte behov (Kilde: Embetsoppdraget 2015) Fylkesmennene skal - videreføre arbeidet med opplæringsprogram for relevante faggrupper om å samtale med barn om vold og seksuelle overgrep - tilrettelegging for opplæring (jf. Bufdir) i kartleggingsverktøyet EuroADAD (jf. undersøkelsessaker) - tilby andre utrednings- og undersøkelsesprogr. Fylkesmannen skal Fylkesmannen skal - stimulere til et godt samarbeid mellom tjenester for utsatte barn og unge. - bistå kommunene med å implementere barnekonvensjonen i sitt arbeid, jf. Sjumilssteget. -prioritere administrasjon av videreføringen av kommunesatsingen på barnevernet (Kilde: Embetsoppdraget 2015) Fylkesmannen skal se sine sektoroppdrag overfor utsatte barn og unge i sammenheng. Embetets aktiviteter overfor kommuner og fylkeskommunen bør koordineres slik at det bidrar til bedre samhandling og systematisk samarbeid mellom tjenestene lokalt i oppfølgingen av utsatte barn og unge. Arbeidet skal ses i sammenheng med Regjeringens mål om økt gjennomføring i videregående opplæring og etablering av et tettere samarbeid mellom barnevern, helsestasjons- og skolehelsetjenesten, barnehage, skole og NAV. Individuell plan er et virkemiddel på individ- og systemnivå. Likelydende oppdrag er gitt fra Kunnskapsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet. Fylkesmannen skal - arbeide for at kommuner og helseforetak når målene med samhandlingsreformen særlig når det gjelder ( ) tverrsektoriell innsats for barn og unge - bidra til et helhetlig og langsiktig folkehelsearbeid mot barn, unge og deres foresatte. Det er viktig å se de ulike sektorenes virkemidler samlet for å bidra til helhetlig og tverrfaglig tilnærming og styrket samarbeid - i 2015 særlig prioritere forsterket innsats overfor målgruppa barn og unge - i 2015 særlig prioritere å være pådriver for legetjenestens samarbeid med andre personellgrupper og tjenesteområder (Kilde: Embetsoppdraget 2015) Fylkesmannen skal - Sette i verk kompetansehevende tiltak og legge til rette for erfaringsutveksling om oppfølging av utsatt ungdom for NAVkontorene i samarbeid med NAV fylke - Ta initiativ overfor kommuner med utfordringer når det gjelder levekårssituasjonen for barn og unge. Vurdere behovet for større satsinger i fylket. Fylkesmannen skal - Følge med på og anvende data om levekårsutviklingen for barn og unge fylket/kommunene - Forvalte øremerkede tilskudd til å forebygge og bekjempe barnefattigdom - Følge opp og veilede kommuner som har mottatt tilskudd for å forebygge og bekjempe barnefattigdom (Kilde: Embetsoppdraget 2015) Målsetting (utdrag): Barn og unges behov er synlige i kartlegging, vurdering og avgjørelse om tjenester etter loven. Fylkesmannen - skal holde opplæring i loven, forskrifter og rundskriv for ansatte i NAV-kontoret, og evt. andre ansatte i kommunen Fylkesmannen og NAV fylke har et felles ansvar for at kompetansetiltak rettet mot NAV-kontorene samordnes. Fylkesmannen skal - iverksette kompetansehevende tiltak gjennom opplæring og faglige nettverk for samarbeid på tvers av ansvarslinjene sammen med NAV fylke, og sikre at tiltakene er samordnet

3 Fra målsettinger m.v. Fylkesmannen skal bidra til at lokal barnehagemyndighet, barnehageeiere og skoleeiere når målene om tidlig innsats, inkludering og økt gjennomføring. Herunder skal barn og unge med særskilte behov få tidlig og nødvendig hjelp til rett tid og være mest mulig tilpasset den enkelte. Innsatsen rettet mot oppfølging av utsatte barn og unge blir bedre samordnet og understøtter målet om tidlig innsats, økt gjennomføring i videregående opplæring, godt og individuelt tilpasset utdanningsløp og sosial mobilitet. (Kilde: Embetsoppdraget 2015)

4 Barnekonvensjonen forplikter Barnekonvensjonen er gjeldende norsk lov og skal være styrende for daglig praksis i alle kommuner i Østfold; Kommunen skal sikre at barn og unge får rett hjelp til rett tid tidlig innsats Kommunen skal sikre at barns innspill får betydning for politikkutvikling og utforming av tiltak Kommunens innsats for barn og unge skal være helhetlig, samordnet og på tvers av fagområder

5 Å ta Sjumilssteget handler om å analysere og forbedre det kommunale tilbudet til barn og unge og deres familier med vekt på tidlig innsats, samordning av tjenester og tverrfaglig innsats å sikre barn- og unges medbestemmelse - retten til å si sin mening i alt som angår dem å ta et felles løft for å iverksette FNs barnekonvensjon i kommunene

6

7 Alle 18 kommuner har svart på en questback-undersøkelse som ble foretatt i 2014 Nå foreligger status og utviklingstrekk i forhold til de sju stegene som Sjumilssteget omfatter

8 Hensikten - å gi oversikt som kan benyttes i den videre diskusjonen om hvordan en skal ivareta Barnekonvensjonens mål og verdier i den enkelte kommune - å tjene som et diskusjonsgrunnlag for å videreføre og eventuelt styrke de tjenestene og tiltakene som kan bidra til best mulig implementering av Barnekonvensjonen

9 Stikkord som nevnes er: Kompetanse på tverrfagligarbeid. Området har forbedringspotensial Usikkerhet i samarbeid grunnet ulike mandat TVERRFAGLIGHET, Utfordrende KOMPETANSE ansvarsfordeling PÅ TVERRFAGLIGHET ved utarbeidelse av IP OG KVALITESSIKRING AV TILTAK Behov definerte ansvarsområder Kvalitetssikring av tiltak og mengde av tiltak (9 KOMMUNER) Systematisk Stikkord som (jf. nevnes rutiner) er: overbygning på tverretatlige samarbeidet og dårlig Barns kommunikasjon medbestemmelse er ikke sikret på en god nok måte (jf. også kommunens planarbeid). Samhandling Behov for systematisk er ikke god tilnærming nok - tiltakene (jf. rutiner, spriker planlegging) til deltagelse for barn og unge i MEDBESTEMMELSE Skoler saker som OG uttrykker angår INVOLEVERING dem ønske om mer kursing på hvilke tiltaksmodeller som er i bruk i kommunen (7 kommuner) Bør innføres (systematiske) barnemøter og barnesamtaler i barnehagene Sette Stikkord seg som bedre nevnes inn i er: elevorganisasjonens mandat og arbeid Kommunen ikke har ingen er god handlingsplan nok til å spørre mot barna vold og og snakke overgrep direkte med dem VOLD OG OVERGREP Bedre Manglende oppfølging helhetlig MOT BARN i forvaltningen tilnærming med for å tanke sikre på kompetanse barns medvirkning for best mulig å kunne møte alle (6 KOMMUNER) Informasjon former vold og opplæring og overgrep i forbindelse med elevråd og SU/SMU sikres ikke godt nok Mangler Stikkord som overordnede nevnes er: rutiner for avdekking av, melding om og faglig bistand til barn som Det utsettes er mangler for vold med og/eller hensyn overgrep. til universell Kun enkelte utforming virksomheter har rutiner Bedre/konkrete Inntrykk av at krav rutiner om universell for avdekking utforming av vold ikke og er overgrep godt nok mot implementert barn i kommune UNIVERSELL UTFORMING Handlingsplan Generelt Stikkord som forbedringspunkt nevnes mot TILPASNING vold er: i nære som relasjoner AV går på UTEOMRÅDER tilrettelegging finnes, men er generelt de implementert? for barn med funksjonsned- (6 KOMMUNER) Det Rutiner settelser etterlyses for i alle møter offentlige mer med bevissthet barnevernstjenesten bygg rundt alle ansattes og psykiatrisk ansvar i dette koordinator arbeidet, på personal- og skriftlige og Det Stikkord rutiner foreldremøter etterlyses som teamet nevnes ved tettere skole som er: samarbeid jobber og barnehage med med seksuelle funksjonshemmedes for å informere overgrep om tjenester forening som kan styrke foreldre i Kompetansebehov Det Manglende foreldrerollen. utrykkes tilbud usikkerhet Stort for i og private de økende rundt under barnehagene hvorvidt behov 16 år m.h.t. for uteområder foreldreveiledning, etterspør rus og psykisk med er godt tanke helse nok familieterapi på tilpasset. å møte vold og rådgivning og overgrep og Mye Manglende tettere FORELDREVEILEDNING mot barn av oppfølging bygningsmassen tilbud for barn til i kommunens sorg barnehager og skoler er ikke universelt utformet. STYRKE FORELDRE I FORELDREROLLEN De Manglede Enkelte tverrfaglige kommunale fast system rammene bygg for ikke kompetanseutvikling knyttet er universelt til forsterking utformet med av foreldrekompetanse tanke på barnehage- fremstilles og skolebarns som (4 KOMMUNER) omfattende, psykiske helse men preget av liten grad av systematiske rutiner i samarbeidet og dårlig Problemer kommunikasjon. med manglende informasjon om enkeltsaker og kunnskap om psykiske Ingen helsetilstander rutiner på i hvordan barnehager man og gir skoler. tilgang Det til informasjon, oppleves som råd et og problem nødvendige at dette tjenester er temaer som BARN OG UNGES kan det PSYKISKE styrke ofte er foreldre vanskelig HELSE i rollen. for personale (OGSÅ å RUS) ta opp med foreldre (4 KOMMUNER) Forbedringspotensial Ingen overordnet plan med for kompetansebygging tanke på å bedre informasjonskanalene knyttet til barnehage- ut og til foreldrene skolebarns om psykiske tilgang helse til råd eller nødvendige tjenester som kan styrke dem i foreldrerollen

10 Stikkord som nevnes er: Elever med funksjonshemninger får for lite aktivitet i skolen BARN MED Grunnlaget Stikkord FUNKSJONSHEMMINGER som for nevnes å drive er: aktivitetstilbud HERUNDER for barn AKTIVITET med fysiske funksjonshemminger er for lite (4 KOMMUNER) Ønske Tverrfaglige om å team komme er viktige. tidlig inn Forslag i tilrettelegging til tiltak som for nevnes fysisk funksjonshemmede. er tydeligere informasjon I dag på er skolenes det ofte foreldre hjemmesider, som må i Fritidsklubbene sette saken på og dagsorden å bruke Barneombudets hjemmesider i pedagogiske arbeidet Det Det er er utarbeidet uklare grenser en plan knyttet mot til mobbing det å søke i barnehagene, støtte og tiltak men for det funksjonshemmede finnes ikke rutiner for barn og gjennomgang usikkerhet rundt av denne hvor alle på foreldremøtene henvendelser skal INFORMASJON Manglende Fra barnehager rutiner bemerkes for å snakke det at med man barna ikke vet om hvordan deres ønsker kunnskap i tjenesteprosesser om tjenestetilbudet ved (4 KOMMUNER) Tilgang til langvarige og koordinerte tjenester er ikke effektiv nok og tar altfor lang tid Stikkord familiehuset som blir nevnes formidlet er: til foreldre Det er behov for en bedre oversikt over hvor tjenester gis og hvem som har ansvar Behov Barnevernet for rutiner bemerker og retningslinjer at det kan være som en beskriver utfordring når å og avdekke hvordan behov barnekontakt skal involveres for Informasjonsarbeidet å ivareta barn av personer overfor med foreldre rusproblemer, er litt uklart, psykiske men lidelser barnevernet og alvorlig er opptatt somatisk av sykdom Usikkerhet informasjonsarbeid rundt ulike overfor virksomheters andre instanser ansvarsområder barnevernstjenesten og hvordan rutiner og prosedyrer burde BARN AV implementeres PERSONER MED RUSPROBLEMER, PSYKISKE LIDELSER M.V. (3 KOMMUNER) Usikkerhet rundt prosedyrer for best mulig å ivareta barn av mennesker med rusproblemer, Stikkord psykiske som lidelser nevnes og alvorlig er: somatisk sykdom I Skoler de pedagogiske rapporterer virksomhetene for lite helsesøsterressurser er det rutiner for å henvise til barnevernet etter behov. Skolene Helsesøster har ulike syn knyttet og ulikt til tilbud. asylmottak Andre etterlyser virksomheter mer ressurser nevner at rettet det finnes mot barn prosedyrer og unge på der. dette Det pekes HELSESØSTER- Stikkord på at disse OG som HELSESTASJONSTEMAET barna nevnes er spesielt er: utsatte (3 KOMMUNER) Barn Henvisninger som ikke til går PPT i barnehage tar ofte lang eller tid. kommer Saker må til ofte helsestasjonen starte på nytt kan hver være gang vanskelige skolen får å fange en ny opp Skolehelsetjenesten kontaktperson, dette i skjer kommunen relativt er ofte oppsplittet ved utskiftninger og organiseringen i PPT gjør samarbeid vanskelig. Det Stikkord Det etterspørres etterlyses som mer nevnes større koordinerte er: innsats for helsetjenester å utjevne sosiale og et forskjeller, barne- og ungdomsteam mindre personavhengig for å sikre tidlig Kommunen intervensjon saksbehandling, har og utfordringer koordinert et tettere samarbeid hjelp knyttet til mellom sikring av NAV skolevei og kommunen og videreføring av arbeid med å SAKSBEHANDLING Noen dekke områder boligbehov er ikke for enkelte godt nok brukergrupper sikret (3 KOMMUNER) Noen Det rapporteres opplever usikkerhet om tilfeldigheter knyttet til knyttet at jernbaneovergang til hvor raskt funksjonshemmede kun er sikret med en får bom tilgang på Kommunen langvarige og rapporterer koordinerte om tjenester mangelfulle i kommunen strategier og og at planer det kan for se å sikre ut som barn om og dette unges er boligbehov avhengig av med hvem tanke man på møter trygt først nærmiljø ved henvendelse TRAFIKKSIKKERHET- Kommunen har TRYGT noe oppgraderingsbehov NÆRMILJØ i skoler og barnehagers uteområder og det rapporteres (3 KOMMUNER) om noe manglende gang- og sykkelveier. Transportveier mellom hjem og fritidsaktiviteter ikke er godt nok sikret

11 NAV-TEMA (3 KOMMUNER) Stikkord som nevnes er: NAV har ikke fullstendig oversikt over tjenestetilbudet og tverretatlige tiltak i kommunen NAVs kontakt med barn er lite formalisert, selv om dette er en naturlig konsekvens av at NAVs tjenester retter seg mot voksne fremstilles dette på en måte som gir inntrykk av at dette oppleves som en svakhet Stikkord Ønske om som å gjøre nevnes overgangen er: fra barnevern til NAV mer smidig i de tilfellene unge har Utarbeide behov for ytterligere rutiner for bistand innhenting etter av at samtykke barnevernet slik trekker at helsestasjon seg ut kan informeres når det SAMTYKKE TAUSHETSPLIKT opprettes kontakt med PPT fra skole eller barnehage (2 KOMMUNER) Mangler gode prosedyrer på overganger mellom kommuner og etater ved plassering av Stikkord barn. Her som rapporteres nevnes er: det om utfordringer med tanke på samtykke og taushetsplikt Behov for større innsats for å utjevne sosiale forskjeller, mindre personavhengig SOSIALE FORSKJELLER saksbehandling, et tettere samarbeid mellom NAV og kommunen og videreføring av (2 KOMMUNER) arbeid med å dekke boligbehov for enkelte brukergrupper Støttesummen til barn som ikke kan betale for aktiviteter burde vært høyere og at kriteriene for å søke og å få støtte bør gjennomgås Stikkord som nevnes er: Helsesøster knyttet til asylmottak etterlyser mer ressurser rettet mot barn og unge der, BARN OG UNGE ASYLTEMAET og peker på at disse barna er spesielt utsatte (2 KOMMUNER) Stikkord Bedre veiledning som nevnes av verger er: for enslig mindreårige asylsøkere Manglende rutiner for spesiell oppfølging av barn plassert av barnevernet i barnehage og skole. Kommunen bruker for lang tid med TILSYSNFØRERTEAMET tilsynsfører for disse barna, og det er spørsmål om det finnes tilstrekkelig kompetanse (2 KOMMUNER) hos tilsynsførerne Kommunen har ingen faste rutiner for opplæring av tilsynsførere, men formidler kontakt Stikkord med andre som kommuner nevnes er: så opplæring skjer der DELTAKELSE I KUNST Kulturskolen OG KULTURLIV har for få plasser og for lang venteliste (1 KOMMUNE) Støttesummen til barn som ikke kan betale for aktiviteter burde vært høyere. Kriteriene for å søke og å få støtte bør gjennomgås

12 Syntesen viser Implementeringen av de syv stegene i Sjumilssteget i stor grad vil være sammenflettede prosesser hvor virksomhetene på alle nivåer må avklare sin rolle og sine oppgaver, internt, men kanskje spesielt i sitt samarbeid med andre virksomheter og nivåer I arbeidet med å omsette Sjumilsstegsanalysens erfaringsbaser-te kunnskap til felles mål, planer og tiltak, er det nødvendig at ulike tjenester setter seg inn i hva andre tjenester og profesjoner er opptatt av i sitt arbeid for barn og unge.

13 Barnekonvensjonen og Sjumilssteget Barnekonvensjonen skaper det nødvendige menneskerettslige grunnlag for tverretatlig ansvar for barna i kommunen Kommunene har ikke forpliktet seg til noe spesielt annet enn å gjennomføre Sjumilsstegs analysen. Men det er jo et håp om at egenanalysen er et viktig bidrag i implementeringen av barnekonvensjonen i kommunen og NAV-kontor og at dette vil fremme et helhetlig og samordnet tjenestetilbud for barn og unge. Hensynet til barnets beste er et grunnleggende hensyn i alle saker som gjelder barn, jf. FNs barnekonvensjon artikkel 3 nr. 1, jf. menneskerettsloven 2 nr. 4. Og som Sivilombudsmannen sier; Barnas beste skal alltid vurderes i en hver sak som handler om barn.

14 Det er nødvendig ydmykt «å tråkke inn på andres bed» slik at man får til et samarbeid som kan sees på som felleskapets bed for å ivareta barn og unge i henhold til Barnekonvensjonen. Foto: Torgeir Haugaard, Forsvarets mediesenter