Møteinnkalling. Teknisk utvalg

Transkript

1 Nes Kommune Møteinnkalling Teknisk utvalg Dato: kl. 09:00 Sted: Nes kommunehus, møterom teknisk Arkivsak: 15/01240 Arkivkode: 033 Forfall meldes snarest på tlf eller til Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Sakskart Side Saker til behandling 56/16 16/ Mykingvegen - søknad om økning av bomavgift. 5 57/16 16/ Søknad om forhøyelse av bomavgift Saupesetvegen. 7 58/16 12/ Påverudlie - reguleringsplan 9 59/16 16/ Rekreasjonsløype for snøskuterkjøring 11 60/16 16/ Søknad om motorferdsel i utmark - Eventyrløypa i Nes Østmark 14 61/16 16/ Navnesak 2016/7 - Lyseren, Tol(l)pin(n)rud m.fl. - samordning av høringsuttalelser. 62/16 16/ Navnesak 2014/6 - Båtstjernlie/Bostjernlie - samordning av høringsuttalelser /16 16/ /55, Venteremmen - Søknad om konsesjon 22 Delegerte saker 338/16 12/ /8, Bromma - Ferdigattest for riving av fjøs/garasje - oppføring av redskapshus 339/16 13/ Lisleset gnr 72 bnr 2 og 2, gnr 76 bnr 22 - mindre endring av reguleringsplan- melding om vedtak Innvilget Innvilget 340/16 14/ /513, Lyseren - Endringsmelding Innvilget 341/16 14/ /513, Lyseren - Midlertidig brukstillatelse for hytte Innvilget 342/16 14/ /176, Lyseren - oppføring av hytte Innvilget side 1 av 37

2 343/16 14/ /1118, Nesbyen Fjellandsby - Endringsmelding Innvilget 344/16 14/ /1119, Nesbyen Fjellandsby - Midlertidig brukstillatelse for hytte og bod 345/16 15/ /1130, Tverrlie 5 - Igangsettingstillatelse for SV5, SV6 og SV7 og VA Innvilget Innvilget 346/16 15/ /17 - Klage på reduksjon av produksjonstilskudd /16 15/ Klage på regionalt miljøtilskudd /16 15/ /465, Storhalle 13 - Ferdigattest på hytte Innvilget 349/16 15/ /86, 120, Langevatn - Igangsettingstillatelse for vei Innvilget 350/16 15/ /844, Natten Ferdigattest på hytte Innvilget 351/16 15/ /135, Høvavollen 5 - Ferdigattest på hytte Innvilget 352/16 15/ /33, Grønhovd - Ferdigattest for riving av deler av hytte og oppføring av tilbygg til hytte 353/16 15/ , Børtnes-Ødegårdene - mindre endring i reg. plan 95/74 - vedtak om gebyrets størrelse Innvilget Avslått 354/16 15/ Produksjonstilskudd august /16 15/ /8, Steinmogutu 7 - Ferdigattest for tilbygg brannstasjonen Innvilget 356/16 15/ /1142, Tverrlie - Ferdigattest på hytte Innvilget 357/16 15/ /91, Lyseren - Ferdigattest på hytte Innvilget 358/16 15/ /98, Blingsmovegen Utslippstillatelse Innvilget 359/16 15/ /235, Konglevegen 9 - Endring av ansvarsrett Innvilget 360/16 15/ /54 - Godkjenning av plan for nydyrking Innvilget 361/16 15/ /1179, Nesbyen Fjellandsby - Midlertidig brukstillatelse for hytte Innvilget 362/16 15/ /1156, K1-feltet - Ferdigattest på hytte Innvilget 363/16 15/ /1171, K1-feltet - Ferdigattest på hytte Innvilget 364/16 16/ /252, Liamarkvegen Ferdigattest på hytte Innvilget 365/16 16/ /1184, Fjellandsbyvegen 15 - Midlertidig brukstillatelse for hytte 366/16 16/ /1185, Nesbyen Fjellandsby - Midlertidig brukstillatelse for hytte Innvilget Innvilget 367/16 16/ /169, Myking - Midlertidig brukstillatelse for veg V10 Innvilget side 2 av 37

3 368/16 16/ /4, Lie - Godkjenning av plan for nydyrking Innvilget 369/16 16/ /1183, Nørdre Tverrlie 28A - Midlertidig brukstillatelse på hytte Innvilget 370/16 16/ /6- Øyvatn - Oppføring av fiskebu - Nedlegging av byggestans Pålegg 371/16 16/ /6- Øyvatn - Oppføring av fiskebu - anmodning om kommentarer og søknad Pålegg 372/16 16/ /1157, K1-feltet - Ferdigattest på hytte og garasje Innvilget 373/16 16/ /1194, K1-feltet - Endring av plassering for hytte Innvilget 374/16 16/ /1194, K1-feltet - Ferdigattest på hytte Innvilget 375/16 16/ /208, Kråkehaugvegen Utslippstillatelse Innvilget 376/16 16/ /275, Vassfarvegen tilbygg hytte og renovering og flytting av anneks Innvilget 377/16 16/ , Natten 1 - vedtak om dispensasjon Innvilget 378/16 16/ Møllevegen 8 d - Tilbygg kårbolig Innvilget 379/16 16/ /1203, Tverrlie 5 - oppføring av hytte Innvilget 380/16 16/ /1154, Natten 336 B - Endring av hytte Innvilget 381/16 16/ /19, Imlevegen Utslippstillatelse Innvilget 382/16 16/ /1198, K1-feltet - Endring av plassering hytte Innvilget 383/16 16/ /843, Natten oppføring av hytte Innvilget 384/16 16/ /27 snr. 2, Rukkedalsvegen 41 - oppføring av garasje,ny avkjørsel, tilbygg bolig Innvilget 385/16 16/ /1182, Tverrlie 4 - oppføring av hytte og anneks Innvilget 386/16 16/ /1182, Tverrlie 4 - Endring av plassering hytte og anneks Innvilget 387/16 16/ /24, Rukkedalsvegen 45 - Igangsettingstillatelse for riving av deler av bygg Innvilget 388/16 16/ /1126, Karihøgde 42 - oppføring av hytte Innvilget 389/16 16/ /687, Natten oppføring av påbygg til hytte Innvilget 390/16 16/ /56 og 57, Espesetåsen - flytting og ombygging av uthus til skogs- og jakthytte. Innvilget 391/16 16/ /241, Tverrlivegen 40 - Endring av plassering hytte Innvilget 392/16 16/ Søknad om predatorjakt Innvilget 393/16 16/ /5, Nor Senteret Bromma - Riving av bygg og oppføring av nytt servicebygg Innvilget side 3 av 37

4 394/16 16/ /141, Buvassvegen 84 - Igangsettingstillatelse for hytte Innvilget 395/16 16/ /1197, K1-feltet - oppføring av hytte Innvilget 396/16 16/ /86, Lyseren - Igangsettingstillatelse for tilbygg og adkomstveg Innvilget 397/16 16/ /975, Syninglie 85 - Igangsettingstillatelse for hytte Innvilget 398/16 16/ /254, Liamarkvegen oppføring av hytte Innvilget 399/16 16/ /825, Karihøgde 52 - Igangsettingstillatelse for tilbygg til hytte og uthus Innvilget 400/16 16/ /7, Lyserstølen - fradeling av tomt H23 - vedtak /16 16/ /1207, K1 feltet - Søknad om oppføring av hytte og uthus/anneks Innvilget 402/16 16/ /1137, Syningen - fradeling av tomt 1 - vedtak. Innvilget 403/16 16/ /885, Tverrlie 49 - Endring av plassering av anneks og carport Innvilget 404/16 16/ /132, Buvassvegen 45 - oppføring av hytte Innvilget 405/16 16/ /15, Buvasslivegen - etablering av veg Innvilget 406/16 16/ Syningen mindre endring av plan - adkomst til tomt 1 - vedtak /16 16/ /2, 7 - Lisleset - fradeling av tomt 4 - vedtak Innvilget 408/16 16/ /98, Beiavegen 3 - fradeling av boligtomt - vedtak Innvilget 409/16 16/ /1137, Syningen - etablering av veger Innvilget 410/16 16/ /1204, Tverrlie 5 - oppføring av hytte Innvilget 411/16 16/ /1202, Tverrlie 5 - oppføring av hytte Innvilget 412/16 16/ /1208, K1-feltet - oppføring av hytte Innvilget 413/16 16/ Bassengvegen - utbedring av vei Innvilget 414/16 16/ /591, Natten 99 - Oppføring av tilbygg (seksjon 1 og 2). Innvilget 415/16 16/ /83, Trollsethaugen 20 - Oppføring av hytte, parkeringsplass og veg Innvilget 416/16 16/ /7, Dokken - Lukking av bekk 37 Nesbyen, den Nils Rodegård Leder i utvalg side 4 av 37

5 Saker til behandling 56/16 Mykingvegen - søknad om økning av bomavgift. Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Tor Dalevold Saksgang Møtedato Saknr 1 Teknisk utvalg /16 2 Teknisk utvalg /16 MYKINGVEGEN - SØKNAD OM ØKNING AV BOMAVGIFT. Saken avgjøres av: Teknisk utvalg Vedlegg: Søknad om forhøyelse av bomavgift Utredning fra leder av Mykingvegen Dokument i saka: Årsmøtereferat for Mykingvegen Saksopplysninger: Det er innkommet søknad om forhøyelse av bomavgift for Mykingvegen. Det søkes om å øke bomavgift fra kr. 30 til kr. 40 pr. tur. Mykingvegen har kun kortbetaling. Mykingvegen er 8 km lang. Saken var oppe til behandling i teknisk utvalg ved forrige møte. Saken ble utsatt for å få en grundigere redegjørelse og bakgrunn for den relativt høye prosentvise økningen, dette med bakgrunn i at vegen mellom annet fører til hoteller og Nes fjellkirke. Det er innkommet en grundig utredning fra leder for Mykingvegen. Økonomiske konsekvenser: Ingen for Nes kommune. For vegen gir det økte inntekter. Vurdering: Økt bomavgift gir en km-pris på kr. 5, noe som må sees på som akseptabelt. Da Mykingvegen ikke tar kontanter, er det heller ingen forskjell i bomavgift mellom kontantbruk og kortbruk. Det ble ved forrige utvalgsmøte stilt spørsmål ved den prosentvise økningen. Ut fra redegjørelsen fra leder for Mykingvegen er kostnadsøkningen basert på indeks og overføringer til tilliggende veger på 29,1%, (kr. 8,75) mens det søkes om en økning på 33,3% (kr. 10). Etter side 5 av 37

6 forrige bompengefastsettelse har det vært jordskiftesak hvor man har fått sikret inntektsgrunnlaget for vegen. Det vises til «Lov om veger», 56: Med samtykke frå kommunen kan det krevjast bompengar for ferdsel på privat veg. Kommunen skal òg fastsette storleiken på avgifta og kan sette vilkår om bestemt bruk av avgiftsmidlane. Kommunen kan òg fastsette at det kan krevjast tilleggsavgift av eigaren til køyretøyet ved unnlatt betaling av bompengar og fastsette storleiken på tilleggsavgifta. Rådmannens innstilling: 1. Bomsatsen for Mykingvegen økes fra kr. 30 til kr. 40 pr. tur. 2. Inntektene skal benyttes til drift og vedlikehold av vegen. side 6 av 37

7 57/16 Søknad om forhøyelse av bomavgift Saupesetvegen. Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Tor Dalevold Saksgang Møtedato Saknr 1 Teknisk utvalg /16 2 Teknisk utvalg /16 SØKNAD OM FORHØYELSE AV BOMAVGIFT SAUPESETVEGEN. Saken avgjøres av: Teknisk utvalg Vedlegg: Søknad om forhøyelse av bomavgift Tilleggsopplysninger Dokument i saka: Som vedlegg. Saksopplysninger: Styret i Saupesetvegen søker om forhøyelse av bomavgift for enkeltturer fra kr. 30 til kr. 40. Dette er en økning på 33,3%. Bomavgiften ble forrige gang økt i desember Konsumprisindeksen har siden den gang økt med 18,5% (pr. mai 2016). En økning i henhold til indeks gir en avgift på kr. 35,54. Årskort økte i 2011 fra kr. 450 til kr. 600, noe som utgjør en økning på 33,3%. Vegen er oppgitt til å være 4 km lang. Dette gir ved omsøkt avgift en km-pris på kr. 10. Pr. i dag er km-pris kr. 7,50. Det er ikke opplyst at man kan betale med kort på Saupesetvegen. Økonomiske konsekvenser: Ingen for Nes kommune. For vegen gir det økte inntekter. Vurdering: Omsøkt heving av bompengesats må sees på som prosentvis relativt høy. Kilometerpris vil ligge 100% over Mykingvegens eventuelt nye km-sats. Saupesetvegen har imidlertid et mindre inntektsgrunnlag, med bakgrunn i færre oppsittere og lavere pris på årskort. Årskortprisen vurderes av saksbehandler til å være lav, og det er et spørsmål om det på det grunnlaget er riktig å forhøye bompengesatsen til omsøkt nivå. Man bør derfor vurdere en mindre økning enn omsøkt. En økning til kr. 35 gir en prisøkning på 16,7%, mens økning i konsumprisindeks har vært på 18,5% siden forrige regulering. Kilometerpris blir kr. 8,75. side 7 av 37

8 Lov om vegar, 56: Med samtykke frå kommunen kan det krevjast bompengar for ferdsel på privat veg. Kommunen skal òg fastsette storleiken på avgifta og kan sette vilkår om bestemt bruk av avgiftsmidlane. Kommunen kan òg fastsette at det kan krevjast tilleggsavgift av eigaren til køyretøyet ved unnlatt betaling av bompengar og fastsette storleiken på tilleggsavgifta. Rådmannens innstilling: 1. Bomsatsen for Saupesetvegen økes fra kr. 30 til kr. 35 pr. tur. 2. Inntektene skal benyttes til drift og vedlikehold av vegen. Klagefrist: 3 uker fra mottak av vedtak. side 8 av 37

9 58/ Påverudlie - reguleringsplan Arkivsak-dok. 12/ Saksbehandler Torunn Bekkeseth Saksgang Møtedato Saknr 1 Teknisk utvalg / PÅVERUDLIE - REGULERINGSPLAN Saken avgjøres av: Teknisk utvalg Vedlegg: Plankart datert Planbestemmelser datert Dokument i saka: Jf. dokumentjournal Saksopplysninger: I møte i teknisk utvalg ba utvalget administrasjonen om å se på reguleringsplanen for Påverudlia ut fra de vedtak som ble gjort i formannskap og kommunestyre i forrige periode. Resymè av saksgangen: Påverudlie Detaljregulering vedtatt Vedtak i formannskap sak 54/12 og kommunestyre sak 39/12: «Det settes av kr til grunnerverv, detaljplanlegging og kostnadsberegning for vegadkomst til Påverudlia. Midlene innarbeides i budsjettet for Kommunestyret ber om at det utredes uttak av overskuddsmasse for tilrettelegging av næringsområde. Det fremmes ny sak for formannskapet før grunnerverv, detaljplanlegging og kostnadsberegning iverksettes.» 3. Formannskapet sak 7/13. Rådmannens innstilling: «Endring av reguleringsplanen for Påverudla forventes å koste minst kr dersom kommunen skal gjøre endringen ved hjelp av ekstern konsulent. Forutsetningene som skal ligge til grunn for en endring av reguleringsplanen synes ikke å være tilstrekkelig avklart. Endring av reguleringsplanen for Påverudlia utsettes til forutsetningen er tydelig avklart mellom aktuelle aktører, gjennom en utbyggings- eller intensjonsavtale». Vedtak i formannskapet sak 7/13: «Pkt. 2.2 Massebalanse i reguleringsbestemmelsene endres til: Pkt. 2.2 Massebehandling. Innenfor områdene N1 og N2 kan det tas ut masse ved sprengning eller utfylling i den utstrekning det er hensiktsmessig for å tilrettelegge arealene for etablering av næringsvirksomhet. Massene nyttes også til etablering av vei (V3): side 9 av 37

10 Administrasjonen undersøker de juridiske forholdene rundt endringene av bestemmelsene før behandling i kommunestyret. Det foretas ingen aktiviteter (ROS analyse/konsekvensanalyse) ut over bestemmelsene i første avsnitt før det foreligger en konkret interessent for etablering i angjeldende område.» 4. Administrasjonene sender saken til vurdering hos fylkesmannen i Buskerud og Buskerud fylkeskommune. Brev datert Begge konkluderer med at den endringen formannskapet har foreslått ikke er en mindre endring, men vil kreve en full reguleringsendring etter bestemmelsene i plan- og bygningsloven. Buskerud fylkeskommune brev datert og fylkesmannen i Buskerud brev datert Kommunestyret sak 12/13, vedtak: «Saken oversendes teknisk enhet for videre behandling». Forhold til overordna plan: Vedtatt reguleringsplan for Påverudlie planid , innenfor området for kommunedelplan Nesbyen. Miljøkonsekvenser/Helse-/miljø og beredskapsforhold: Dette er behandlet i reguleringsplanen. Økonomiske konsekvenser: Endring av reguleringsplanen vil ha en kostnad enten kommunen gjør arbeidet selv eller det leies inn en ekstern konsulent. Omfanget av arbeidet vil avhenge av hva slags endringer som må gjøres, som igjen avhenger av hva området skal benyttes til og hvilke behov en evt. utbygger vil ha. Så lenge dette er uavklart, vil også de økonomiske konsekvensene ved endring av planen være uklare. Vurdering: Etter vedtaket i kommunestyret har det ikke meldt seg interessenter med konkrete planer for utnyttelsen av Påverudlia. Forutsetningen for rådmannens innstilling til formannskapet står dermed fortsatt ved lag. Så lenge det ikke foreligger mer konkrete planer om hva området skal kunne benyttes til eller avtaler med aktuelle utbyggere anbefaler en ikke å ta planen opp til ny behandling. Rådmannens innstilling: Forutsetningene som skal ligge til grunn for en endring av reguleringsplanen for Påverudlie synes ikke å være tilstrekkelig avklart. Endring av reguleringsplanen utsettes til forutsetningene er tydelig avklart mellom aktuelle aktører, gjennom f.eks. en utbyggings- eller intensjonsavtale. side 10 av 37

11 59/16 Rekreasjonsløype for snøskuterkjøring Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Torunn Bekkeseth Saksgang Møtedato Saknr 1 Teknisk utvalg /16 REKREASJONSLØYPE FOR SNØSKUTERKJØRING Saken avgjøres av: Teknisk utvalg Vedlegg: Brev fra Nes kommune til berørte grunneiere datert Kart datert Jens Vig, brev datert Berg Fjellsameie, brev mottatt Astrid Woxen Thoen, mail datert Brev fra Thoenmarka hyttevelforening, Nes østmark sti og løypeforening og Buvasstølan sti- og løypelag datert Dokument i saka: Sigve Svenkerud, mail datert Anders Braaten, mail datert Jørgen Knut Syversen, mail datert Ole Rabbevåg, mail datert Christen Berg, brev datert Gunhild og Halvard Kleven, brev datert Eirin Støen Hovda og Rolf Arne Geitsund, brev datert Randi Runa Svenkerud Flesland, mail datert Gudvor Styrmo, Gro Skulason og Peter Gaustad, mail datert Brev fra Nes kommune til hyttevelforeninger datert Saksopplysninger: Miljøverndepartementet inviterte i 2013 til en forsøksordning med adgang for kommunene til å etablere snøskuterløyper for rekreasjonskjøring gjennom planlegging etter plan- og bygningsloven. Nes kommune sendte inn søknad om deltakelse i august Kommunen ba da om forslag til mulige traséer fra grunneiere og andre interesserte. De forslagene som kom inn vinteren 2014 var i hovedsak i områder i den østre delen av kommunen fra Flå grense og nordover. Kommunestyret vedtok i vinteren 2014 forskrift om kommunalt forsøk med snøskuterløyper med hjemmel i lov om forsøk i offentlig forvaltning 3 og 5. Forskriften ble stadfestet av Klima- og miljødepartementet Departementet avviklet forsøksordningen og igangsatte arbeid med en lovendring, jf. brev datert side 11 av 37

12 Ny forskrift til motorferdselloven ble vedtatt a sier at kommunestyret eller annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer, kan fastsette snøskuterløyper. Forskriften fastsetter detaljert hvilke vurderinger kommunen skal legge til grunn før slike løyper kan iverksettes. Nes kommune har nylig behandlet og vedtatt kommunal planstrategi for perioden (jfr. kommunestyrevedtak ). Rekreasjonsløyper for snøskuter inngår som et prioritert tiltak. Men for at kommunen skal gå videre med arbeidet er det en forutsetning at aktuelle grunneier er positive, jfr. lov om motorferdsel 10 som gir grunneier rette til å forby eller begrense motorferdsel på sin eiendom. For å få en avklaring på om det er mulig å gå videre med arbeidet har derfor kommunen kontaktet aktuelle grunneiere gjennom brev med en svarfrist 15. juni Ved fristens utløp har kommunen mottatt 12 uttalelser fra enkeltgrunneiere, grupper av grunneiere og fra et sameie. Samtlige ytrer seg mer eller mindre negativt til planer om rekreasjonsløype for snøskuter over deres eiendom. Tre av uttalelsene er lagt ved til utvalgets medlemmer. I tillegg har kommunen mottatt brev fra Thoenmarka hyttevelforening, Nes østmark sti- og løypeforening og Buvasstølan sti- og løypelag. Disse ber om at prosjektet skrinlegges. De mener at ei snøskuterløype kan vanskelig la seg kombinere med de aktivitetene det ellers er satset på i dette området. Forhold til overordna plan: Rekreasjonsløype for snøskuter er et prioritert tiltak i kommunal planstrategi vedtatt Ny forskrift til motorferdselloven ble vedtatt a sier at kommunestyret eller annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer, kan fastsette snøskuterløyper etter de retningslinjer som er angitt i forskriften. Miljøkonsekvenser: Kommunen har foreløpig ikke vurdert miljøkonsekvensene av snøskuterløyper. Dersom kommunen velger å gå videre med planene, må kommunen vurdere hensyn til støy, ulemper for friluftsliv, hensyn til naturmangfoldloven, landskap, kulturminner og kulturmiljø og sikkerheten for de som kjører og andre. Helse-/miljø og beredskapsforhold: Se miljøkonsekvenser. Økonomiske konsekvenser: Dersom kommunen vedtar snøskuterløyper, kan kommunen i forskrift vedta bestemmelser om brukerbetaling til dekning av kostnader for drift av løypene. Vurdering: Kommunen kan ikke treffe vedtak om snøskuterløyper over en eiendom før grunneier har samtykket. Av den grunn har kommunen sendt et forslag til mulige løypetrasèer i Nes østmark til berørte grunneier for å få en foreløpig tilbakemelding på hvordan de stiller seg. Tilbakemeldingene er overveiende negative. Kun mindre deler og fragmenter av den foreslåtte traséen vil være mulig å gjennomføre ut fra de tilbakemeldingen en nå har fått. En kan ikke tolke tilbakemeldingen slik at de som ikke har respondert, samtykker i skuterløyper over sin eiendom. Kommunen må innhente et samtykke fra den enkelte berørte grunneier før en kan fatte vedtak om skuterløype. Dersom en skal gå videre med planene må kommunen starte et omfattende arbeid med å vurdere en rekke miljøinteresser i området. Kommunen må også utrede hvordan løypene skal driftes og hvordan dette skal organiseres. Deretter må forslag til løypetrasé sendes på høring til alle berørte parter, dvs. side 12 av 37

13 regionale planmyndigheter, velforeninger, løypelag, hytteeiere osv. Tre av fire løypelag/velforeninger har allerede uttalt seg negativt til planene. Administrasjonen vurderer det slik at muligheten for å få til en god løsning med en skuterløype i Nes østmark, vil være relativt liten i forhold til det arbeidet kommunen må legge ned i form av utredninger og saksbehandling. En anbefaler derfor at arbeidet med rekreasjonsløyper for snøskuter i Nes østmark innstilles. Rådmannens innstilling: Nes kommune går ikke videre med planlegging av rekreasjonsløyper for snøskuter i Nes østmark. Jfr. forskrift til motorferdsloven 4 a. side 13 av 37

14 60/16 Søknad om motorferdsel i utmark - Eventyrløypa i Nes Østmark Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Torunn Bekkeseth Saksgang Møtedato Saknr 1 Teknisk utvalg /16 SØKNAD OM MOTORFERDSEL I UTMARK - EVENTYRLØYPA I NES ØSTMARK Saken avgjøres av: Teknisk utvalg Vedlegg: Søknad fra Thoenmarka hyttevelforening datert Dokument i saka: Ingen Saksopplysninger: Det søkes om tillatelse til bruk av gravemaskin langs deler av Eventyrløypa på en strekning på ca. 50 m ved Lyseren for fjerning av stein, stubber ol. Det er grunneier selv som skal utføre arbeidet. Kartskisse er vedlagt søknaden. Gravemaskinen må transporteres ca. 160 m på rel. tørr, fast mark. Formålet med lov om motorferdsel er å regulere motorferdselen i utmark og vassdrag med sikte på å verne naturmiljøet og fremme trivselen. Motorferdsel i utmark er ikke tillatt med mindre annet følger av lov/forskrift eller etter vedtak med hjemmel i lov/forskrift. Rundskriv T 1-96 til motorferdselloven sier: Forskriftens 2 åpner for ferdsel på bar mark utenfor veg i enkelte tilfeller. Så langt det er mulig bør eksisterende traktorveger ol. benyttes. Forskriftens 2 skal anvendes meget restriktivt. Brukere av motorkjøretøy skal gå langt i sine anstrengelser for å følge eldre kjørespor. Etter forskriftens 6 kan kommunen i unntakstilfeller gi tillatelse til kjøring dersom det påvises et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på en annen måte. Det skal stilles meget strenge krav til «særlige behov» og at behovet ikke skal kunne dekkes på annen måte. Spesielt restriktiv skal praksisen være for tillatelser til barmarkskjøring. Naturmangfoldlovens sentrale prinsipper skal legges til grunn ved behandling av saker etter motorferdselloven. Det er krav til skriftlig begrunnelse og den konkrete skjønnsutøvelsen etter naturmangfoldloven 8 til 12 skal framgå av vedtaket. Forhold til overordna plan: Tiltaket ligger i LNF-område i reguleringsplan for Syningset/Lyseren planid side 14 av 37

15 Miljøkonsekvenser: Det søkes om opparbeiding av skiløype som kan prepareres med løypemaskin ved Lyseren i Thoenmarka. Løypa er del av en gjennomgående trasè fra Gol grense ved Bekkjeset og til Flå grense ved Blåfjell (Eventyrløypa). Traseen går i variert fjellterreng ca. 940 m.o.h, i terreng med både fastmark og myr. Det er ønskelig å bruke gravemaskin til å grovplanere deler av løypa, dvs. fjerne større steiner og stubber og gjøre mindre terrengendringer over en strekning på ca. 50 m. Tiltaket er vurdert i forhold til naturmangfoldloven. Kunnskapsgrunnlaget, 8: Det er foretatt søk i miljøstatus.no. Det er ikke gjort funn i området. Det er heller ikke registret andre natur- eller landskapsverdier i dette området. Kommunen sitter heller ikke inne med erfaringsbasert kunnskap som tilsier at det er spesielle verdier her. Løypetraseen slik den er planlagt kommer ikke i direkte konflikt med de registrerte naturområdene og artene. I forhold til tiltakets karakter vil en ikke anbefale at det innhentes ytterligere kunnskap. Dersom det under arbeidet oppdages naturverdier som bør undersøkes nærmere, må arbeidet stanses inntil en har fått en avklaring. Deler av løypetraseen ligger på myr. Her må en være spesielt varsom i forhold til å sette varige spor. Føre-var-prinsippet, 9: Tiltaket kan føre til irreversibel skade på naturtyper eller arter. Vilkår knyttet til tiltaket vil redusere faren for skade. Arbeidet skal stanses dersom det oppdages naturverdier som bør undersøkes nærmere. Økosystemtilnærming og samlet belastning, 10. Dette området er ikke preget av store verdier knyttet til landskap, økosystemer, naturtyper og arter. Samlet belasting av dette tiltaket vil derfor være relativt liten, forutsatt at vilkårene som blir satt følges opp. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver, 11: Dette innebærer at tiltakshaver kan pålegges å betale for å skaffe mer kunnskap, ta kostnader ved å overvåke naturtilstanden, må velge en mer kostbar og tidkrevende teknikk, lokalisering eller driftsform eller gjennomføre tiltak for å redusere eller minimere skadene på naturmangfoldet. I dette tilfelles kan det være aktuelt at tiltakshaver må ta kostandene med å reparere spor i terrenget som er forårsaket av gravemaskiner. Et annet alternativ er at noe av arbeidet må gjøres med håndmakt i stedet for med maskiner, når det er mer skånsomt. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, 12: I denne saken kan det dreie seg om valg av kjøretøy (størrelse, beltebruk ol.) og krav om avbøtende tiltak, som at spor i terrenget og langt som mulig skal repareres. Best mulig lokalisering vil si at det skal velges den traséen som gir minst mulig skade i terrenget. Konkusjon: En har tilstrekkelig kunnskap til å si at tiltaket ikke vil føre til en vesentlig forringelse av naturverdiene. Det settes vilkår om at arbeidet skal stanses dersom det oppdages naturverdier som bør undersøkes nærmere. Løypetraseen må legges om dersom det er nødvendig av hensyn til naturmangfoldet. Tiltakshaver må selv ta kostnadene med å reparere spor i terrenget som er forårsaket av gravemaskiner. Noe av arbeidet må gjøres med håndmakt i stedet for med maskiner, når det er mer skånsomt for terrenget. Det må velges kjøretøy som setter minst mulig spor i terrenget. side 15 av 37

16 Økonomiske konsekvenser: Ingen for kommunen. Vurdering: Slik motorferdselloven er utformet og slik det går fram av rundskriv T 1-96 skal det stilles strenge krav dersom det skal kunne gis tillatelse til bruk av motoriserte kjøretøy i utmark på barmark. Følgende betingelser må være oppfylt for å kunne gi tillatelse etter forskriftens 6: Søker må påvise et særlig behov Behovet må ikke knyttes til turkjøring Behovet må ikke kunne dekkes på annen måte Behovet må vurderes mot mulige skader og ulemper ut fra målet om å redusere motorferdselen til et minimum. I dette tilfellet er behovet ikke knyttet turkjøring. Søker har et særlig behov for å få fjerne stein og røtter i skiløpetraseen slik at denne kan benyttes med tråkkemaskin selv når det er lite snø. En er i ferd med å etablere et gjennomgående løypenett i den østre delen av Nes kommune med høy kvalitet. For å kunne gjennomføre dette arbeidet er det nødvendig å benytte maskinelt utstyr. Konsekvensen av ikke å benytte maskiner til denne jobben vil være at løypa ikke får den standarden en ønsker. Vurderingene etter naturmangfoldloven viser at bruk av maskinelt utstyr kan bidra til å forringe naturverdiene i området, bl.a. ved at det kan gi varige spor i terrenget. Det er derfor nødvendig å sette vilkår knyttet til tillatelsen. Dersom det skal foretas terrenginngrep på mer enn 1 m, må tiltakshaver ta kontakt med kommunen for å få avklart om tiltaket er søknadspliktig i h.h.t. plan- og bygningsloven. Rådmannens innstilling: Thoenmarka Hyttevelforening gis tillatelse til bruk av gravemaskin til preparering av deler av skiløypa ved Lyseren i Thoen-marka, jfr. nasjonal forskrift til motorferdselloven 6, på følgende vilkår: Løyvet gjelder for perioden Traseer der det kan benyttes maskinelt utstyr (gravemaskin) går fram av søknad datert Løyvet gjelder for maskinfører Svein Olav Venedokken Arbeidet skal stanses umiddelbart dersom det oppdages naturverdier som bør undersøkes nærmere. Løypetraseen skal legges om dersom det er nødvendig av hensyn til naturmangfoldet eller andre forhold. Det må velges kjøretøy som setter minst mulig spor i terrenget. Tiltakshaver må selv ta kostnadene med å reparere spor i terrenget som er forårsaket av gravemaskiner. Tiltakshaver må avklare med kommunen om tiltaket er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven. side 16 av 37

17 61/16 Navnesak 2016/7 - Lyseren, Tol(l)pin(n)rud m.fl. - samordning av høringsuttalelser. Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Jan Børre Øien Saksgang Møtedato Saknr 1 Teknisk utvalg /16 NAVNESAK 2016/7 - LYSEREN, TOL(L)PIN(N)RUD M.FL. - SAMORDNING AV HØRINGSUTTALELSER. Saken avgjøres av: Kartverket med hjemmel i Lov om stadnamn. Vedlegg: Uttalelse fra Sigve J. Aasen. Uttalelse fra Kristen Harald Eidal. Uttalelse fra Tom Klype. Brev fra Kartverket med liste over steds bruksnavn. Dokument i saka: Det er 7 dokumenter i saken. Saksopplysninger: Kartverket har reist navnesak for flere stedsnavn, gårds- og bruksnavn i Nes. Se vedlagt brev fra Kartverket. I denne forbindelsen skal Nes kommune kunngjøre at navnesak er reist, og for å innhente og samordne de lokale uttalelsene, som skal sendes til «Stedsnavntjenesten for Østlandet og Agderfylkene, Språkrådet, Postboks 8107 Dep, 0032 Oslo» med kopi til Kartverket. Navnesak 2016/7 ble kunngjort i Hallingdølen og på kommunens hjemmesider den Frist for uttalelser for stedsnavn var Eiere og festere av gards- og bruksnavn ble tilskrevet med brev direkte, med uttalelsesfrist den Ellers ble det sendt brev til Nes historielag. Noe av bakgrunnen for denne navnesaken er å få avklart skrivemåten for stedsnavnet / bruksnavnet Lyseren / Lysern (i Nes Nordmark) og for bruksnavnet Tolpinrud / Tollpinnrud, da disse skal benyttes i veinavn for adressering. Vurdering: Det har kommet inn 3 uttalelser. Sigve J. Aasen Gjelder gnr 78/32 og 33. Ønsker skrivemåte Grimsgård, hvilket samsvarer med dagens offisielle skrivemåte. side 17 av 37

18 Kristen Harald Eidal Gjelder gnr 56/20. Ønsker å kunne benytte to navn på dette bruket: Eidalsbråten og Steingrimplassen. Tom Klype Gjelder stølen på gnr 61/7 og gnr 86/30. Ønsker skrivemåte Lyserstølen. Kommentarer fra Nes kommune Eier av gnr 70/8 og 35 har sagt at han ønsker skrivemåte Tolpinrud, slik det står i matrikkelen og på Økonomisk kartverk. SSR-ID / Navnet på fjellet bør være Grårovefjellet i stedet for Grårovun, som er navn på tjernet. SSR-ID Navnet på vikje bør skrives Sverigvikje i stedet for Sverigviki / Sverigvikji. Hunkjønn bestemt form har i regelen e-ending (li lie, myr myre, elv elve, ån åne, seter - setre). Rådmannens innstilling: Nes kommune oversender slik samordnet høringsuttalelse til Stedsnavntjenesten for Østlandet og Agderfylkene: Det har kommet inn tre uttalelser i høringsperioden. I tillegg kommer noen kommentarer fra Nes kommune. Sigve J. Aasen Gjelder gnr 78/32 og 33. Ønsker skrivemåte Grimsgård, hvilket samsvarer med dagens offisielle skrivemåte. Kristen Harald Eidal Gjelder gnr 56/20. Ønsker å kunne benytte to navn på dette bruket: Eidalsbråten og Steingrimplassen. Tom Klype Gjelder stølen på gnr 61/7 og gnr 86/30. Ønsker skrivemåte Lyserstølen. Kommentarer fra Nes kommune Eier av gnr 70/8 og 35 har sagt at han ønsker skrivemåte Tolpinrud, slik det står i matrikkelen og på Økonomisk kartverk. SSR-ID / Navnet på fjellet bør være Grårovefjellet i stedet for Grårovun, som er navn på tjernet. SSR-ID Navnet på vikje bør skrives Sverigvikje i stedet for Sverigviki / Sverigvikji. Hunkjønn bestemt form har i regelen e-ending (li lie, myr myre, elv elve, ån åne, seter - setre). Ved behov for ytterligere dokumentasjon ber vi Stedsnavntjenesten ta kontakt med Nes kommune. side 18 av 37

19 62/16 Navnesak 2014/6 - Båtstjernlie/Bostjernlie - samordning av høringsuttalelser. Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Jan Børre Øien Saksgang Møtedato Saknr 1 Teknisk utvalg /16 NAVNESAK 2014/6 - BÅTSTJERNLIE/BOSTJERNLIE - SAMORDNING AV HØRINGSUTTALELSER. Saken avgjøres av: Kartverket med hjemmel i Lov om stadnamn. Vedlegg: Uttalelse fra Ole Arvid Haraldseth. Uttalelse fra Toril Oddveig Svenkerud. Uttalelse fra Bjørn Olav Bratz. Brev fra Kartverket med liste over steds- og bruksnavn. Uttalelse fra Nes Historielag ved Leif Olav Klype (fra september 2013). Uttalelse fra Ola Arnfinn Haraldset (fra september 2013). Dokument i saka: Det er 7 dokumenter i saken. Saksopplysninger: Kartverket har reist navnesak for flere stedsnavn og bruksnavn i Nes. Se vedlagt brev fra Kartverket. I denne forbindelsen skal Nes kommune kunngjøre at navnesak er reist, og for å innhente og samordne de lokale uttalelsene, som skal sendes til Stedsnavntjenesten, med kopi til Kartverket. Navnesak 2014/6 ble kunngjort i Hallingdølen og på kommunens hjemmesider den Frist for uttalelser for stedsnavn var Eiere og festere av bruksnavn ble tilskrevet med brev direkte, med uttalelsesfrist den Ellers ble det sendt brev til Nes Historielag. Bakgrunnen for denne navnesaken er å få avklart skrivemåten for stedsnavnet Båtstjern / Bostjern da navnet skal benyttes i veinavn for adressering. Stedsnavn og bruksnavn i denne saken hører til i Trondrudmarka som ligger ca. 13km i luftlinje i retning sydvest for Nesbyen. Vurdering: Det har kommet inn tre uttalelser i Ellers kom det inn to uttalelser i Ole Arvid Haraldseth Deleier av gnr 58/1 ønsker skrivemåte Bostjernlia. Han mener primærnavnet kommer av navnet på gress i vannet (Bos). side 19 av 37

20 Ellers har Nes kommune tidligere oversendt dokumentasjon fra Ole Arvid Haraldseth til Kartverket angående dette stedsnavnet. Toril Oddveig Svenkerud Eier av gnr 58/2 ønsker skrivemåte Båtstjernlie for stølen og for området. Bjørn Olav Bratz Eier av gnr 58/81, 89 og 149 ønsker skrivemåte Båtstjernbu på eiendommen. Nes Historielag ved Leif Olav Klype Har en teori om at tjernene ligger i en formasjon som kan kalles båsplassering (tett i tett), derav skrivemåte Båskjednan. Ola Arnfinn Haraldset Deleier av gnr 58/1 (i 2013) ønsker skrivemåte Båtstjern. Kommentarer fra Nes kommune Nes kommune vet ikke hva som er «korrekt» som primærnavn på disse tjernene. Antar at navnet på stølen og noen øvrige eiendommer i området har fått navn etter tjernene. Li i bestemt form bør skrives lie. Rådmannens innstilling: Nes kommune oversender slik samordnet høringsuttalelse til Stedsnavntjenesten for Østlandet og Agderfylkene: Det har kommet inn tre uttalelser i høringsperioden. Ellers kom det inn to uttalelser i I tillegg kommer en merknad fra Nes kommune. Ole Arvid Haraldseth Deleier av gnr 58/1 ønsker skrivemåte Bostjernlia. Han mener forstavelsen kommer av navnet på gress i vannet (Bos). Ellers har Nes kommune tidligere oversendt dokumentasjon fra Ole Arvid Haraldseth til Kartverket angående denne navnesaken. Toril Oddveig Svenkerud Eier av gnr 58/2 ønsker skrivemåte Båtstjernlie for stølen og for området. Bjørn Olav Bratz Eier av gnr 58/81, 89 og 149 ønsker skrivemåte Båtstjernbu på eiendommen. Nes Historielag ved Leif Olav Klype Har en teori om at tjernene ligger i en formasjon som kan kalles båsplassering (tett i tett), derav skrivemåte Båskjednan. Ola Arnfinn Haraldset Deleier av gnr 58/1 (i 2013) ønsker skrivemåte Båtstjern. side 20 av 37

21 Kommentarer fra Nes kommune Nes kommune vet ikke hva som er «korrekt» som primærnavn på disse tjernene. Antar at navnet på stølen og noen øvrige eiendommer i området har fått navn etter tjernene. Li i bestemt form bør skrives lie. Ved behov for ytterligere dokumentasjon ber vi Stedsnavntjenesten ta kontakt med Nes kommune. side 21 av 37

22 63/16 101/55, Venteremmen - Søknad om konsesjon Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Svein Magne Bråten Saksgang Møtedato Saknr 1 Teknisk utvalg /16 101/55, VENTEREMMEN - SØKNAD OM KONSESJON Saken avgjøres av: Teknisk utvalg Vedlegg: Søknad om konsesjon datert Dokument i saka: Verditakst datert Kjøpekontrakt datert Saksopplysninger: Geir Olav Alu Brøto, f , søker konsesjon på eiendommen gbnr. 101/55, Venteremmen. Overdrager er Wenche Thoen. Overdrager søker å beholde en skogteig på ca. 50 daa, gbnr. 92/19, beliggende på Bromma ved boligeiendommen. Den delen av eiendommen som søkes fradelt og overdratt til Geir Olav Alu Brøto grenser til Brøto s eiendom og består av Skog M & L bonitet: Annet areal: Totalt: 165 daa 58 daa 223 daa Søkers eiendom Brøto, gbnr. 95/4, består av Fulldyrka areal: Innmarksbeite: Skog M & L bonitet: Annet areal: Totalt: 18 daa 5 daa 212 daa 345 daa 580 daa Forhold til overordna plan: Kommuneplanen, hvor eiendommen ligger i LNF-område. Vurdering: I og med at søker skal beholde en skogteig, må deling godkjennes etter jordlova. side 22 av 37

23 Vurdering deling: Jordlova 1 beskriver at formålet med lova er å benytte arealresurssene mest mulig til gavn for samfunnet. Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov I følge jordlova 12 kan Departementet kan gi samtykke dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarleg ut frå omsynet til den avkasting eigedomen kan gi. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal òg takast omsyn til godkjende planer som ligg føre for arealbruken etter plan- og bygningslova og omsynet til kulturlandskapet. For å tillate deling etter jordlovens 12, er det adgang til å gi samtykke dersom ett av lovens to vilkår er oppfylt. En har ikke krav på delingssamtykke selv om ett av vilkårene er oppfylt. Dette følger av ordet kan. Driftsgrunnlaget for eiendommen Bakko, /19, svekkes, men de teigene som selges unna ligger ikke i umiddelbar nærhet til øvrige teiger. Når eier ønsker å selge til naboeiendom, i dette tilfelle eiendommen Brøto, /4, vurderes salget som gunstig både ut fra hensyn til arrondering / driftshensyn og ut fra at driftsgrunnlaget for annen landbrukseiendom i kommunen styrkes. Søknad om deling anbefales imøtekommet. Vurdering konsesjon: Bakgrunn i lovverket: Konsesjonsloven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, jf. Konsesjonsloven 1. Kommunens rolle er å utøve lokalt skjønn og forvalte de landbrukspolitiske virkemidlene innenfor rammene av nasjonal politikk. Det er i tillegg et kommunalt ansvar å følge Jordlovens føringer for bruksstrukturen ved behandling av konsesjonspliktige overdragelser av landbrukseiendommer. Jordlovens formålsbestemmelse fordrer at ressursene disponeres slik at en får en tjenlig og variert bruksstruktur. Konsesjonsloven skal tilgodese: 1. framtidige generasjoners behov 2. landbruksnæringen 3. behovet for utbyggingsgrunn 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser 5. hensynet til bosettingen Konsesjonsloven 9 omhandler særlige forhold for landbrukseiendommer. Ved behandling av søknader skal det legges særlig vekt på: 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen side 23 av 37

24 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet 1. Prisvurdering: Prisen for eiendommen gbnr. 101/55 er oppgitt til kr Eiendommen er en ren skogseiendom som selges som tillegg til landbrukseiendom, og prisen skal vurderes. Prisen er vurdert og ikke funnet for høy i forhold til gjeldende regelverk. 2. Hensynet til bosetting Det framgår allerede av konsesjonslovens formålsbestemmelse at hensynet til bosettingen skal tilgodeses. Dette er gjentatt og forsterket for landbrukseiendommer. Eiendommen selges som tilleggsjord til eiendom i drift og bidrar dermed til å øke driftsgrunnlaget og grunnlaget for fast bosetting for eiendommen Brøto. Hensynet til fast bosetting ansees som ivaretatt i og med at kjøper er bosatt på eiendommen. 3. Ervervets driftsmessige løsning Erverver opplyser at han akter å bruke eiendommen i egen drift. Ervervet bidrar til å oppfylle landbrukspolitiske mål om mer rasjonelle driftsenheter i og med at skog selges til tilgrenset naboeiendom. 4. Søkers egnethet Erverver har drevet eiendommen Brøto i 11 år. Erverver ansees å være egnet. 5. Hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet Ved å oppfylle driveplikten gjennom aktiv drift av jord- og skogressursene på eiendommen, må hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet betraktes å være oppfylt. Konklusjon Søknad om konsesjon på erverv av gbnr. 101/55, Venteremmen, anbefales innvilget. Rådmannens innstilling: Med hjemmel i jordloven 12 tillates fradeling av totalt 223 da av eiendommen Bakko, /19, med vilkår om at fradelte teiger, med eget gbnr. 101/55, selges som tilleggskog til eiendommen Brøto, /4. Med hjemmel i konsesjonslovens 1 og 9 innvilges Geir Olav Alu Brøto, f , konsesjon på erverv av eiendommen gbnr. 101/55, Venteremmen. Prisen for eiendommen er oppgitt til kr side 24 av 37

25 Delegerte saker 338/16 98/8, Bromma - Ferdigattest for riving av fjøs/garasje - oppføring av redskapshus Arkivsak-dok. 12/ / Lisleset gnr 72 bnr 2 og 2, gnr 76 bnr 22 - mindre endring av reguleringsplan- melding om vedtak Arkivsak-dok. 13/ Saksbehandler Jeanette Kaspersen 340/16 58/513, Lyseren - Endringsmelding Arkivsak-dok. 14/ Saksbehandler Anders Guton Halland 341/16 58/513, Lyseren - Midlertidig brukstillatelse for hytte Arkivsak-dok. 14/ /16 71/176, Lyseren - oppføring av hytte Arkivsak-dok. 14/ /16 56/1118, Nesbyen Fjellandsby - Endringsmelding Arkivsak-dok. 14/ Saksbehandler Anders Guton Halland side 25 av 37

26 344/16 56/1119, Nesbyen Fjellandsby - Midlertidig brukstillatelse for hytte og bod Arkivsak-dok. 14/ /16 56/1130, Tverrlie 5 - Igangsettingstillatelse for SV5, SV6 og SV7 og VA Arkivsak-dok. 15/ Saksbehandler Anders Guton Halland 346/16 41/17 - Klage på reduksjon av produksjonstilskudd Arkivsak-dok. 15/ Saksbehandler Arnstein Matheson 347/16 Klage på regionalt miljøtilskudd 2015 Arkivsak-dok. 15/ Saksbehandler Arnstein Matheson 348/16 58/465, Storhalle 13 - Ferdigattest på hytte Arkivsak-dok. 15/ /16 77/86, 120, Langevatn - Igangsettingstillatelse for vei Arkivsak-dok. 15/ Saksbehandler Anders Guton Halland side 26 av 37

27 350/16 56/844, Natten Ferdigattest på hytte Arkivsak-dok. 15/ /16 53/135, Høvavollen 5 - Ferdigattest på hytte Arkivsak-dok. 15/ /16 62/33, Grønhovd - Ferdigattest for riving av deler av hytte og oppføring av tilbygg til hytte Arkivsak-dok. 15/ / , Børtnes-Ødegårdene - mindre endring i reg. plan 95/74 - vedtak om gebyrets størrelse Arkivsak-dok. 15/ Saksbehandler Jeanette Kaspersen 354/16 Produksjonstilskudd august 2015 Arkivsak-dok. 15/ Saksbehandler Arnstein Matheson 355/16 53/8, Steinmogutu 7 - Ferdigattest for tilbygg brannstasjonen Arkivsak-dok. 15/ side 27 av 37

28 356/16 56/1142, Tverrlie - Ferdigattest på hytte Arkivsak-dok. 15/ /16 61/91, Lyseren - Ferdigattest på hytte Arkivsak-dok. 15/ /16 78/98, Blingsmovegen Utslippstillatelse Arkivsak-dok. 15/ Saksbehandler Anders Guton Halland 359/16 77/235, Konglevegen 9 - Endring av ansvarsrett Arkivsak-dok. 15/ /16 54/54 - Godkjenning av plan for nydyrking Arkivsak-dok. 15/ Saksbehandler Svein Magne Bråten 361/16 56/1179, Nesbyen Fjellandsby - Midlertidig brukstillatelse for hytte Arkivsak-dok. 15/ side 28 av 37

29 362/16 56/1156, K1-feltet - Ferdigattest på hytte Arkivsak-dok. 15/ /16 56/1171, K1-feltet - Ferdigattest på hytte Arkivsak-dok. 15/ /16 37/252, Liamarkvegen Ferdigattest på hytte Arkivsak-dok. 16/ /16 56/1184, Fjellandsbyvegen 15 - Midlertidig brukstillatelse for hytte Arkivsak-dok. 16/ /16 56/1185, Nesbyen Fjellandsby - Midlertidig brukstillatelse for hytte Arkivsak-dok. 16/ /16 71/169, Myking - Midlertidig brukstillatelse for veg V10 Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Anders Guton Halland side 29 av 37

30 368/16 37/4, Lie - Godkjenning av plan for nydyrking Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Svein Magne Bråten 369/16 56/1183, Nørdre Tverrlie 28A - Midlertidig brukstillatelse på hytte Arkivsak-dok. 16/ /16 99/6- Øyvatn - Oppføring av fiskebu - Nedlegging av byggestans Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Anders Guton Halland 371/16 99/6- Øyvatn - Oppføring av fiskebu - anmodning om kommentarer og søknad Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Anders Guton Halland 372/16 56/1157, K1-feltet - Ferdigattest på hytte og garasje Arkivsak-dok. 16/ /16 56/1194, K1-feltet - Endring av plassering for hytte Arkivsak-dok. 16/ side 30 av 37

31 374/16 56/1194, K1-feltet - Ferdigattest på hytte Arkivsak-dok. 16/ /16 37/208, Kråkehaugvegen Utslippstillatelse Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Anders Guton Halland 376/16 77/275, Vassfarvegen tilbygg hytte og renovering og flytting av anneks Arkivsak-dok. 16/ / , Natten 1 - vedtak om dispensasjon Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Jeanette Kaspersen 378/16 Møllevegen 8 d - Tilbygg kårbolig Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Anders Guton Halland 379/16 56/1203, Tverrlie 5 - oppføring av hytte Arkivsak-dok. 16/ side 31 av 37

32 380/16 56/1154, Natten 336 B - Endring av hytte Arkivsak-dok. 16/ /16 98/19, Imlevegen Utslippstillatelse Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Anders Guton Halland 382/16 56/1198, K1-feltet - Endring av plassering hytte Arkivsak-dok. 16/ /16 56/843, Natten oppføring av hytte Arkivsak-dok. 16/ /16 81/27 snr. 2, Rukkedalsvegen 41 - oppføring av garasje,ny avkjørsel, tilbygg bolig Arkivsak-dok. 16/ /16 56/1182, Tverrlie 4 - oppføring av hytte og anneks Arkivsak-dok. 16/ side 32 av 37

33 386/16 56/1182, Tverrlie 4 - Endring av plassering hytte og anneks Arkivsak-dok. 16/ /16 74/24, Rukkedalsvegen 45 - Igangsettingstillatelse for riving av deler av bygg Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Anders Guton Halland 388/16 56/1126, Karihøgde 42 - oppføring av hytte Arkivsak-dok. 16/ /16 56/687, Natten oppføring av påbygg til hytte Arkivsak-dok. 16/ /16 54/56 og 57, Espesetåsen - flytting og ombygging av uthus til skogs- og jakthytte. Arkivsak-dok. 16/ /16 37/241, Tverrlivegen 40 - Endring av plassering hytte Arkivsak-dok. 16/ side 33 av 37

34 392/16 Søknad om predatorjakt Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Jon Andreas Ask 393/16 92/5, Nor Senteret Bromma - Riving av bygg og oppføring av nytt servicebygg Arkivsak-dok. 16/ /16 74/141, Buvassvegen 84 - Igangsettingstillatelse for hytte Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Anders Guton Halland 395/16 56/1197, K1-feltet - oppføring av hytte Arkivsak-dok. 16/ /16 79/86, Lyseren - Igangsettingstillatelse for tilbygg og adkomstveg Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Anders Guton Halland 397/16 56/975, Syninglie 85 - Igangsettingstillatelse for hytte Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Anders Guton Halland side 34 av 37

35 398/16 37/254, Liamarkvegen oppføring av hytte Arkivsak-dok. 16/ /16 56/825, Karihøgde 52 - Igangsettingstillatelse for tilbygg til hytte og uthus Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Anders Guton Halland 400/16 61/7, Lyserstølen - fradeling av tomt H23 - vedtak Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Jan Børre Øien 401/16 56/1207, K1 feltet - Søknad om oppføring av hytte og uthus/anneks Arkivsak-dok. 16/ /16 56/1137, Syningen - fradeling av tomt 1 - vedtak. Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Jan Børre Øien 403/16 56/885, Tverrlie 49 - Endring av plassering av anneks og carport Arkivsak-dok. 16/ side 35 av 37

36 404/16 74/132, Buvassvegen 45 - oppføring av hytte Arkivsak-dok. 16/ /16 92/15, Buvasslivegen - etablering av veg Arkivsak-dok. 16/ / Syningen mindre endring av plan - adkomst til tomt 1 - vedtak Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Jeanette Kaspersen 407/16 72/2, 7 - Lisleset - fradeling av tomt 4 - vedtak Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Jan Børre Øien 408/16 76/98, Beiavegen 3 - fradeling av boligtomt - vedtak Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Jan Børre Øien 409/16 56/1137, Syningen - etablering av veger Arkivsak-dok. 16/ side 36 av 37

37 410/16 56/1204, Tverrlie 5 - oppføring av hytte Arkivsak-dok. 16/ /16 56/1202, Tverrlie 5 - oppføring av hytte Arkivsak-dok. 16/ /16 56/1208, K1-feltet - oppføring av hytte Arkivsak-dok. 16/ /16 Bassengvegen - utbedring av vei Arkivsak-dok. 16/ /16 56/591, Natten 99 - Oppføring av tilbygg (seksjon 1 og 2). Arkivsak-dok. 16/ /16 62/83, Trollsethaugen 20 - Oppføring av hytte, parkeringsplass og veg Arkivsak-dok. 16/ /16 95/7, Dokken - Lukking av bekk Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Svein Magne Bråten side 37 av 37