Jeg er ikke så flink til å snakke - men har mye å fortelle!

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Jeg er ikke så flink til å snakke - men har mye å fortelle!"

Transkript

1 Jeg er ikke så flink til å snakke - men har mye å fortelle! Rapport fra et prosjekt der en prøver ut verktøyprogram for voksne med store språk- og kommunikasjonsvansker Maia Eric

2 Trøndelag kompetansesenter, Levanger, 2004 ISSN X ISBN Se for oversikt over alle utgivelsene i serien og for elektroniske versjoner av utgivelsene. 2

3 Innhold Innhold... 3 Bakgrunn... 5 Tre brukere i prosjektet...7 Presentasjon av brukerne... 7 Første møte med Rune 39 år...7 Mer informasjon om Rune...8 Første møte med Guri 32 år...8 Mer informasjon om Guri...8 Første møte med Paul 59 år...9 Felles mål og samarbeidsavtale... 9 Samarbeidsavtalen...9 Brukere...9 Lokal veiledere...9 Voksenopplæringen...10 Lokale avdelingsledere...10 Trøndelag kompetansesenter...10 Ikke avtalefestet tilsagn om bistand...10 Målsettingen...11 Gjennomføring av prosjektet...11 Vurdering/dokumentasjon...11 Programvare brukt i prosjektet Skrive med Bilder Taleboka...13 Inter_Comm...13 Musse...14 Profet...14 Maskinvare og tilleggsutstyr brukt i prosjektet Teknisk støtte Teori/kartlegging Språk og kommunikasjon...16 Tilfeldig læring...16 Rettigheter til å kommunisere...17 Praktisk gjennomføring Rune Første oppsummeringsnotat...20 Kartlegging av Runes språkforståelse...21 Fra beskjedlapper til e-meldinger...21 E-læring...22 Bruk av elektroniske tavler i SMB for å bygge setninger...22 E-post er tingen!...23 Ble Rune flinkere til å uttrykke seg skriftlig?...24 Beskjeder og oppslag...24 Å øve inn nye ord og setninger for å få et bredere uttrykksrepertoar...24 E-postmeldinger...25 Hva sier evalueringsskjemaene?...25 Avsluttende kommentarer

4 Guri Første oppsummeringsnotat...27 Bruk av Musse...28 Fra Musse til SMB...28 Bilder til å ha med seg...28 Bilder og symboler til oppslag...29 Bilder og symboler til spill...29 Å lage tavler med enkle setninger i SMB...30 Samspill ved datamaskinen...30 Tok Guri i bruk skriftlige symboler/bilder til formidling på og mellom forskjellige arenaer?...31 Hva sier evalueringsskjemaene?...31 Avsluttende kommentar...32 Paul Første oppsummeringsnotat...33 Enkel arbeidsplan for bomiljøet...34 Temabøker...34 Bruk av e-post...34 Tok Paul i bruk skriftlige symboler til formidling på og mellom forskjellige arenaer?...35 Hva sier evalueringsskjemaene?...35 Bruk av skrivetavler...35 Avsluttende kommentar...36 Tilnærmingsmåter og implementering for brukere og veiledere Felles kursdag...36 Lokale veiledere...37 Organisering og lokal veiledning...37 Informasjon om prosjektet...37 Dokumentasjon og evalueringer...37 Ting tar tid...38 Støtte fra kolleger og ledelse - en forutsetning for videreføring...40 Overføring av kunnskaper...40 Bør tilfeldig opplæring styres?...41 Oppsummering Litteraturliste Vedlegg

5 Jeg er ikke så flink til å snakke - men har mye å fortelle! Et prosjekt som tok sikte på å utvikle kunnskaper om hvordan verktøyprogrammet Skrive med Bilder 2000 kan implementeres og utvikles til å bli et funksjonelt kommunikasjonshjelpemiddel i den praktiske hverdagen, for voksne mennesker med store språk- og kommunikasjonsvansker. Bakgrunn I mer enn 25 år har jeg arbeidet med opplæring av barn og ungdom med sammensatte lærevansker. Blant disse har jeg møtt mange som har hatt store språkvansker. Det vil si, de fleste hadde et språk, men de kunne ikke bruke det slik at de ble forstått av omgivelsene. Årsaken til dette var nok at vi som opplærings- og omsorgspersoner ikke så andre muligheter enn å gi tradisjonell lese- og skriveopplæring. Mange hadde også store begrensninger på grunn av spesifikke vansker eller generelle lærevansker. Noen kunne ta i bruk grafiske symbol- og kommunikasjonssystemer og bilder, men det krevde stor innsats fra hjelperne med tegning, kopiering, klipping og liming. Det var begrensende faktorer både i forhold til variasjon, fleksibilitet og ikke minst brukerens opplevelse av å styre og ha hånd om egen kommunikasjon. Bruk av tegnspråk hadde ingen tradisjon blant disse gruppene den gang. Det var ikke betraktet som et system som kunne være støtte til å utvikle språk, men heller forbeholdt de spesifikt døve og sterkt hørselshemmede. På nittitallet ble datamaskinene tatt mer og mer i bruk i skolene. Dette skjedde ikke minst innen det spesialpedagogiske arbeidsområdet. Mitt arbeid som spesialpedagog ved Trøndelag kompetansesenter består blant annet i å følge med hva som kommer av ny programvare og vurdere om det kan brukes for mennesker med funksjonshemming. Høsten 2000 ble dataprogrammet Skrive med Bilder 2000 (SMB) introdusert i Norge. Min første tanke var da at dette skulle jeg ha hatt for 15 år siden til mine elever som ikke hadde muligheter for å tilegne seg skriftspråket på vanlig måte og som ikke kunne gi uttrykk for sine tanker og følelser. På denne måten oppstod en ide om å prøve ut dette programmet sammen med noen som kunne ha vært mine elever. 5

6 Skrive med Bilder 2000 Som tenkt, så gjort. Trøndelag kompetansesenter tok høsten 2000 kontakt med voksenopplæringen i en kommune i Nord-Trøndelag og spurte om de var interesserte i å prøve ut et nytt dataverktøyprogrammet SMB sammen med tre av sine brukere. Ledelsen i voksenopplæringen anbefalte å ta kontakt med avdelingslederne i kommunens tre distrikter for vernet bo- og aktivitetstilbud. De ble invitert til et informasjonsmøte sammen med ansvarlig i voksenopplæringen, IT-ansvarlig i kommunen og to representanter fra hjelpemiddelsentralen i Nord-Trøndelag. SMB ble vist, og avdelingslederne fikk til oppgave å velge ut brukere som kunne dra nytte av et slikt program. Avdelingslederne gjorde avtale med to ansatte om å ha et spesielt ansvar for oppfølgingen av hver bruker. Disse vil i fortsettelsen bli omtalt som lokale veiledere. Det var uttrykt ønske fra vår side at de lokale veilederne måtte ha grunnleggende kunnskaper om bruk av datamaskin og at de skulle ha jevnlig kontakt med brukerne. To av brukerne hadde et voksenopplæringstilbud. Det innebar at en lærer ved voksenopplæringen i tillegg hadde oppfølgingsansvar for dem. Utprøvingen ble organisert som et prosjekt der en tok sikte på å utvikle kunnskaper om hvordan verktøyprogrammet SMB kunne implementeres og utvikles og bli et funksjonelt kommunikasjonshjelpemiddel i den praktiske hverdagen for voksne mennesker med store språk- og kommunikasjonsvansker. En del planlegging av prosjektet skjedde høsten 2000, men selve oppstarten var i januar

7 Tre brukere i prosjektet Avdelingslederne fikk i oppgave å velge ut brukere som kunne dra nytte av et slikt program. De kontaktet ansatte i bomiljøene og drøftet mulige kandidater med dem. Det ligger ikke annet enn skjønn og rimelig overflatiske kunnskaper om programvaren til grunn for valg av brukere som skulle delta. Da brukerne var valgt ut, tok vi kontakt med PPT for grunnskole og videregående skole for å få mer kunnskaper om tidligere kartlegginger/utredninger og om tidligere opplæring i språk/kommunikasjon, lese- og skriveopplæring. Ingen ting var registrert de siste tolv årene på den yngste som var 32 år, heller ingen på de to andre som var henholdsvis 39 og 59 år. En kan derfor si at vi startet med blanke ark i vid forstand. Både fordi vi hadde få kunnskaper om brukernes forhistorie og fordi de lokale støttepersonene hadde arbeidet lite med systematisk opplæring på det språklige området. Å bruke en PC var nytt for de fleste; programvaren var helt ny for brukermiljøene og rimelig ny og uprøvd for undertegnede. Det var derfor enighet om at veien måtte bli til mens vi gikk. Vi så det ikke hensiktsmessig å begynne med kartlegginger i utgangspunktet, men ville vurdere det etter hvert som vi fikk flere erfaringer. Vi gikk ut fra en tese om at straks vi begynte å se brukeren og hennes språk- og kommunikasjonsferdigheter, ville vi se nye veier og finne gode løsninger. Vi presiserte at fokus måtte være hvorvidt brukeren fikk hjelp til å kommunisere på en bedre måte eller å ha glede av å bruke datamaskin og/eller programvare, uavhengig av det bestemte programmet vi la opp til å prøve ut. Den ene brukeren startet opp med å bruke et enkelt presentasjonsprogram som heter Musse, fordi vi fant det mer hensiktsmesseig for henne som en introduksjon til SMB. Felles for brukerne er at de bor i egen leilighet og har oppfølging fra det kommunale støtteapparatet. To av dem har voksenopplæringstilbud, alle tre har vernede arbeidsplasser. For å gi et bilde av de tre brukerne beskrives her et første møte. Presentasjon av brukerne Første møte med Rune 39 år Rune kommer på besøk før prosjektoppstart for å se på programmet Skrive med Bilder 2000 for første gang sammen med den ene av sine lokale veiledere. Han kan ikke si god dag, men smiler og hilser på meg. Han er likevel flink til å gjøre seg forstått ved bruk av fakter og lyder med variert tonefall. Han starter med å skrive navnet sitt og får fram et svært morsomt symbol når han trykker på mellomromtasten. Jeg spør hva han skal gjøre til helga. Han skriver Pub Øl og ler høyt når han får opp gode symboler på de to konkrete ordene samtidig som de blir opplest. 7

8 Vi snakker sammen på denne måten en stund. Han har lært å skrive en del ord på ting og aktiviteter som er sentrale i hans liv. Hans hovedinteresser er sport, blant annet sykling og langrenn. Der er han aktiv utøver, og det vil han gjerne snakke om. Den lokale veilederen gir uttrykk for et ønske om å kunne snakke med Rune om tanker og opplevelser av mer personlig art. Slike ting er det ofte vanskelig å sette ord på. Vi er enige om at det kan være en framtidig målsetting. Mer informasjon om Rune Rune hadde ikke ekspressivt språk. Han brukte gester og lyder med variert tonefall for å gjøre seg forstått. Han forstod det som ble sagt, men det var vanskelig å si noe eksakt om hans impressive begrepsvokabular. Rune fikk fasttelefon i leiligheten sin da prosjektet var i ferd med å starte. En tid etter oppstart, tok han fram en gammel talemaskin han hadde hatt i mange år, satte den foran høytaleren på telefonen og brukte den for å svare på telefonhenvendelser. Det viste seg at han for ca. tjue år siden hadde hatt opplæring i å bruke Blissymboler. Vi ble forklart at det ikke ble videreført fordi det ble vurdert å være et for avansert symbolsystem for ham. Talemaskinen ble senere i prosjektet byttet ut med en nyere modell der det var lettere å lese inn nye meldinger. En talemaskin er et frittstående elektronisk hjelpemiddel der det er mulig å lese inn tale. Talen gjengis ved at det trykkes på ett av flere felter. Feltene kan ha bilder/symboler/tekst. Rune var positiv til det meste og fant kreative løsninger ved praktiske utfordringer. Han drev aktivt med sport i fritida, syklet om sommeren, gikk på ski om vinteren og deltok på stevner i handikapidrett. Han var også hjelpemann i det lokale idrettslaget. Han fikk oppfølging av personell fra en bolig med mer skjermet botilbud i nærheten, der også de to lokale veilederne hadde tilhold. Der hadde de en PC utlånt av hjelpemiddelsentralen. De fikk lagt inn samme programvare som Rune har på sin maskin og internettoppkobling med e-post. Rune hadde ikke voksenopplæring, men arbeidet ved en vernet bedrift. Det hadde han gjort i mange år. Han var en svært flink og pliktoppfyllende arbeidskar. Arbeidet var fysisk krevende, så Rune hadde i perioder vært helt eller delvis sykemeldt for smerter i skulder. Første møte med Guri 32 år Guri er kontaktsøkende overfor folk hun kjenner, men sky og flyktig når hun møter ukjente. Hun blir urolig, kanskje fordi hun ikke skjønner hvorfor fremmede kommer inn i hennes leilighet. Det ble bestemt at veiledningen skulle gjennomføres sammen med de lokalt ansvarlige uten at Guri er til stede. Mer informasjon om Guri Vi møttes likevel en del ganger både i boligen og der hun hadde vernet arbeid og voksenopplæring. Hun ble lett med på en spøk og syntes det var stor stas med kaffeselskap. Hun snakket med bare enkelt-ord. Spesielt navn på familiemedlemmer og enkelte nærpersoner i bomiljøet, på arbeidsplass og voksenopplæring. Guri var i utgangspunktet svært opptatt 8

9 av bilder/fotografier særlig av familien og mennesker der hun bor. Hun hadde et voksenopplæringstilbud. Uavhengig av dette prosjektet, ble talemaskin introdusert som hjelpemiddel i samtalesituasjoner som del av voksenopplæringen. Første møte med Paul 59 år Vi har gjort avtale om å møtes i hans bolig sammen med de lokalt ansvarlige. Paul kommer og åpner døren og hilser blidt. Litt forsiktig og lavmælt. Han viser meg inn i stuen der datamaskinen står. Lang tid i forveien har han ryddet plass i et hjørne. Han er spent på å kunne ta den i bruk. Han har nieser og nevøer som er databrukere, men har aldri selv brukt det. Han kan føre en enkel samtale, og har et sterkt ønske om å kunne lære å skrive, og voksenopplæringen har så vidt startet med et enkelt lese- og skriveopplegg for ham. Vi lager noen korte enkle setninger om kjente ting. Han får skrive avskrift. Han leter etter bokstavene, er veldig usikker, men humrer godmodig hver gang et ord er skrevet, et symbol blir vist og ordet blir opplest når han trykker på mellomromtasten. Det ser ut som opplesingen av ordene er svært motiverende for Paul. Felles mål og samarbeidsavtale De tre brukerne var alle myndige personer som sammen med sine lokale veiledere kunne inngå et samarbeid etter eget ønske. Samarbeidsavtalen ble inngått mellom den enkelte bruker, distriktslederne i de tre distriktene brukerne kom fra og Trøndelag kompetansesenter. Distriktsledere har ikke vært involvert på annen måte enn at de har fått oppsummeringsskriv vår 2001 og 2002 og vil få tilsendt avslutningsrapporten. Samarbeidsavtalen Samarbeidsavtalen la føringer for målsetting, arbeidsform/innhold og ansvarsfordeling og dokumentasjon. (Vedlegg 1) Samarbeidspartnernes oppgaver ble beskrevet i samarbeidsavtalen. Deltakerne som var direkte involvert i prosjektet var: Tre brukere, to av brukerne hadde to lokale veiledere hver, en bruker hadde en lokal veileder. Fra voksenopplæringen deltok en person. Når uttrykket brukermiljø brukes, betyr det de personene som er direkte involvert i prosjektet knyttet til en bruker. I samarbeidsavtalen ble oppgavene fordelt og beskrevet på følgende måte: Brukere Delta i kurs og bruke tid til egentrening sammen med de lokalt ansvarlige og ved veiledning og evaluering. Lokal veiledere Delta i kurs og planlegging, bruke tid sammen med brukeren for å prøve ut programvare og maskin, føre logg, delta ved veiledning og evaluering. 9

10 Voksenopplæringen Delta i kurs og planlegging, bistå brukeren ved søknad om datamaskin og programvare fra hjelpemiddelsentralen, bruke tid sammen med brukeren for å prøve ut program og maskin, føre logg, delta ved veiledning og evaluering. Lokale avdelingsledere Delta i planleggingsfasen og bistå brukeren ved søknad om datamaskin og programvare fra hjelpemiddelsentralen. Holde seg orientert om prosjektet ved tilsendt informasjon. Legge til rette slik at de lokale veilederne kan gjennomføre avtalte oppgaver. Delta i evalueringsprosesser og være drøftingsinstans ved vurderinger av hva som kan dokumenteres og hvordan det bør gjøres. Legge til rette for samarbeid mellom de tre brukermiljøene. Trøndelag kompetansesenter Delta i planleggingsfasen, holde kurs i bruk av programvare, lokal oppfølging i perioden ved veiledning til enkeltbrukere og miljøet omkring, informasjon til avdelingsledere og foresatte, innkalling til fellesmøter og skriving av logg/referater i utprøvingsperioden, bistå med dokumentasjon i prosjektperioden, delta i evalueringsprosesser, skrive prosjektrapport og være drøftingsinstans ved vurderinger av hva som kan dokumenteres og hvordan det bør gjøres. Koordineringsansvar i samarbeid mellom de tre brukermiljøene, voksenopplæringen og Trøndelag kompetansesenter. Ikke avtalefestet tilsagn om bistand Foresatte/foreldre ble orientert i informasjonsskriv før og i løpet av prosjektet. Vi hadde også et møte med dem midt i prosjektperioden der de fikk se nærmere på det som var i gang. Hjelpemiddelsentralen i Nord- Trøndelag som har lånt ut utstyr og programvare, viste interesse ved at de deltok på et innledende møte. De ønsket å være observatører og få tilgang til erfaringer som ble gjort i prosjektet. Leder for voksenopplæringen i kommunen, med IKT-ansvar for funksjonshemmede, deltok på det innledende møtet. Avdelingslederne i de tre distriktene deltok etter behov og fikk alle utsendte skriv. NorMedia, firmaet som har rettigheter til programvaren i Norge, lånte ut nettverksversjonen av Skrive med Bilder til bruk i kurs og var behjelpelig med spesiell programteknisk support i prosjektperioden. Widgit Software Ltd., v/professor Tina Detheridge, som har laget den originale, engelske versjonen Writing with Symbols, ga i utgangspunktet signaler om at de ville bidra til å formidle erfaringskunnskaper fra engelske brukermiljøer hvis det var ønskelig. Mot slutten av prosjektet var undertegnede på en studietur i England, der Widgit la til rette ved besøk av skoler og vernede bedrifter hvor de brukte Writing with Symbols. 10

11 Målsettingen Vi ønsket å ha en praktisk vinkling på arbeidet. Hensikten var å se om bruk av ny teknologi og programvare kunne tilføre disse brukerne noe som førte til verbal og ikke-verbal kommunikasjon i dagligdagse situasjoner. Alle brukernes uttrykksmåter som grafiske tegn/skrift/bilder, som elektronisk tale eller vanlig talespråk/ lyder/gester/mimikk har vært likestilte. Målsettingen for prosjektet var å finne gode eksempler på: Hvordan unge/voksne med språk- og kommunikasjonsvansker, som ikke er funksjonelle lesere og skrivere, kan bruke skriftlige symboler til formidling på og mellom forskjellige arenaer. Å benytte forskjellige tilnærmingsmåter når programvaren skal introduseres og implementeres i praksis, for brukere og veiledere. Gjennomføring av prosjektet Utprøvingen av programmet skulle legges opp individuelt i forhold til den enkelte bruker og hans/hennes aktiviteter i dagliglivet. For å gi bruker optimale muligheter til et godt utbytte av hjelpemidlet, la avtalen opp til kontinuerlige evalueringer ved bruk av logg og samtaler om erfaringer. Disse skulle være styrende for hvilke tiltak som til enhver tid skulle legges inn i prosjektet og utgangspunktet når de gode eksemplene skulle beskrives. Vurdering/dokumentasjon Vurderingen omfattet både prosessvurdering og sluttvurdering. Partene skulle sammen vurdere gjennomføringen i relasjon til prosjektets målsettinger. Dernest bestemme hva som burde dokumenteres, og hvordan det best kunne gjøres. To evalueringsskjemaer ble utarbeidet og brukt. Ett vår 2001 og ett høst (Vedlegg 2) Programvare brukt i prosjektet Skrive med Bilder 2000 Skrive med Bilder 2000 (SMB) er et annerledes tekstbehandlingsprogram som kan fungere som inngangsport til den skriftlige verden for en del mennesker. Teksten har bilder eller symboler knyttet til seg og brukerne kan med et enkelt tastetrykk på datamaskinen formidle ord og setninger skriftlig med tale til. SMB kan brukes til friskriving ut fra tradisjonelle fonologiske grunnprinsipper, men det kan også tilpasses helordssystemer i tavler, og på den måten skreddersys enkeltbrukere. Det vil si at det er mulig å skrive og få opplest tekst ved bruk av bilder og symboler. I prinsippet er det ikke nødvendig å ta i bruk det fonologiske system eller å kjenne igjen ordbilder for å kunne produsere noe skriftlig som samtalepartneren kan tolke. En kan produsere tale også ved å kunne tolke symboler eller bilder. 11

12 SMB brukt til friskriving SMB brukt med hel-ord i tavler Programmet var nytt i Norge da prosjektet startet, men i England hadde de gode erfaringer med bruk for lignende målgrupper. Programmet opererer i utgangspunktet med to typer symboler: Rebussymboler og PCS-symboler (Pictural Communication System). Disse er satt opp i ordlister hver for seg, med og uten farge og i forskjellige kombinasjoner med varierte utvalg av symboler. De kan velges inn etter behov hos bruker. I tillegg kan en bruke bilder/fotografier og andre elektroniske symbolsystemer som Piktogram og Bliss. Tekstbehandlingsprogrammet har en ressursstyringsdel som gjør det mulig å lage egne ordlister som kan kompletteres etter behov. Det er også fullt mulig å bruke kombinasjoner av forskjellige symboltyper. 12

13 Rebussymboler og PCS-symboler Taleboka Taleboka er innlest digital tale som kan brukes sammen med Skrive med Bilder. Denne ble lagt inn på maskinene til alle tre brukerne i prosjektet og er blitt brukt i varierende grad og på forskjellige måter. Inter_Comm Inter_Comm er en e-post tilleggsprogramvare til SMB. Denne ble i prosjektbeskrivelsen foreslått utprøvd det siste halve året av prosjektet. Det viste seg at den norske utgaven av programmet ikke ble ferdigstilt som planlagt med oversetting og internasjonal samordning. Derfor er det ikke prøvd ut. 13

14 Musse Musse er et verktøyprogram som brukes for å lage album av bilder tatt med digitalt kamera. Dette kalles elektroniske album og er godt egnet for å skape forståelse av at noe skjer på skjermen når det trykkes på et tastatur (årsak virkning). Programmet ble brukt til en av brukerne både for å forstå årsak virkning og for å øve på tobryterstyring. Det vil si at en trykker på en bryter for å bla i albumet og en annen for å få fram tale/lyd. Verktøydelen av programmet Musse Profet Profet er et prediksjonsprogram som kan brukes sammen med tekstbehandling. Et forslagsvindu på skjermen foreslår ord etter hvert som bokstavene skrives, og gir forslag på ord som naturlig kan komme etter siste skrevne ord. En av brukerne har brukt dette noe. Prediksjonsprogrammet Profet brukt i SMB Til bearbeiding av bilder etc. brukte vi standard Windows blant annet tegneprogrammet Paint. 14

15 Maskinvare og tilleggsutstyr brukt i prosjektet De tre brukerne fikk via hjelpemiddelsentralen låne stasjonære maskiner med skriver i boligen. Den ene brukeren fikk også maskin til bruk i voksenopplæringen. Denne ble av praktiske årsaker brukt av de to som har voksenopplæring. De prøvde ut alternative styringsløsninger: Blekksprut med to brytere og stor kulemus/joystick. Bryter som ble brukt til å styre Musse Blekksprut ble koblet fra tastatur til bryter Digitalt kamera for diskett 15

16 Den tredje brukeren fikk maskin til bruk i personalrommet der oppfølgingen ble koordinert. For ham var det viktig å kunne kommunisere skriftlig med dem. To av brukerne fikk digitalt kamera og skanner fordi bruk av foto/bilder var helt vesentlig for dem. De tre brukermiljøene fikk også låne modem for Internett-tilkobling til sin bolig, slik at elektronisk kommunikasjon var mulig. Teknisk støtte Vanlig teknisk støtte har vært gitt av Trøndelag kompetansesenter. Hjelpemiddelsentralen, ved ALU-Rehab, ga god teknisk support spesielt i forhold til e-post og internett- tilslutning. Teori/kartlegging Basis for arbeidet har vært egne kunnskaper om alternative og støttende kommunikasjonsprinsipper og registreringer av at det stadig kommer nye, fleksible og lett tilgjengelige lære-og hjelpemidler på markedet. Vi gikk inn i allerede etablerte miljøer rundt brukerne. Støttepersonell og brukere var godt kjent med hverandre etter flere års samarbeid. Vi ønsket at de skulle legge premissene ut fra opplevde behov. Språk og kommunikasjon For at kommunikasjon skal finne sted, forutsettes at deltakerne i utgangspunktet har en del i en felles erfarings-, kunnskapsog/eller verdimessig referanseramme, at de har et felles sett av tegn eller symboler som gjør det mulig å identifisere elementene i referanserammen, og at de er kjent med sammenhenger eller regler som gjør det mulig å kombinere tegnene eller symbolene til større meningsbærende enheter. (Opdal, s.58, 1993). Tilfeldig læring I den grad teorier om språk og kommunikasjonsprinsipper er anvendt, har det vært som basiskunnskaper for undertegnede som veileder. Strategien som ble brukt kan benevnes som tilfeldig læring der opplæringssituasjonen eller det som skal læres, ikke var fastlagt på forhånd, men at den likevel kunne være mer eller mindre planlagt: Fordelene med å bruke tilfeldig læring er at personen får flere opplæringssituasjoner, og at opplæringen skjer i situasjoner der personen er motivert og har bruk for tegnet. (von Tetzcner/Martinsen s.145, 1991). Da vi startet det første kurset for de lokale støttepersonene, tok vi utgangspunkt i et dokument fra The National Joint Committee for the Communication Needs of Persons with Severe Disabilities, 1992: 16

17 Rettigheter til å kommunisere (Fritt oversatt fra The National Joint Committee for the Communication Needs of Persons with Severe Disabilities, 1992, ASHA). (Criss Abbott: Symbols Now, Widgit Software Ltd. 2000, GB, s.39 40). Uavhengig av funksjonshemming, har alle mennesker en grunnleggende rettighet gjennom kommunikasjon til å kunne gi uttrykk for egen eksistens. Utover denne rettigheten bør en hel rekke kommunikasjonsrettigheter bli sikret i all daglig interaksjon med mennesker som har alvorlige funksjonsvansker. Dokumentet består av 12 punkter (Vedlegg 3). I og med at målgruppen var godt voksne mennesker som hadde forskjellige behov, ønsket vi ikke å begynne med en tradisjonell kartlegging av språket. Vi valgte å holde mulighetene åpne for dette senere i prosjektet. Støttepersonene kjente brukerne godt, og med minst en veiledning pr. måned kom vi i god dialog med dem og reflekterte mye omkring spørsmål som: Hva betyr kommunikasjon for ham/henne? Hva har hun/han behov for nå? Hvordan kan vi gjøre det lettere for ham/henne å uttrykke seg? Hva innebærer det å ha en samtale? Om å snakke med og ikke bare til, om å ta samtalepartneren på alvor, om ikke å oppfatte et initiativ som mas osv. Vi hadde et pragmatisk utgangspunkt for arbeidet. Beskrivelser av de tre brukerne og måten arbeidet ble gjort på lokalt, vil gi et bilde av hva vi har lagt vekt på i prosessene. Det ble lagt vekt på at samhandling og kommunikasjon var overordnet det å skulle bruke en bestemt programvare. Sagt med andre ord: Hvis fokus på bruk av språk/kommunikasjon førte til en mer aktiv bruker, ville det være underordnet om PC og programvare ble brukt etter de intensjoner vi hadde i utgangspunktet. Så å si ingen her i landet eller i Skandinavia hadde praksis med bruk av akkurat dette programkonseptet for en slik målgruppe. Firmaet Widgit v/professor Tina Detheridge og hennes samarbeidspartnere hadde beskrevet bruk av programmet for forskjellige målgrupper. Oppbyggingen av symbolsystemene bygger på dokumentert språk- og symbolforskning fra England, Amerika, og Australia. Noe av dette er lagt ut på nettet (www.widgit.com). Noe er beskrevet i bøkene: Literacy Through Symbols (Detheridge, 1997) og Symbols Now (Abbott, 2000). Praktisk gjennomføring Programmet SMB ble introdusert på et kurs for lokale veiledere og voksenopplæringen. Deretter ble programmet prøvet ut sammen med bruker i bolig og i voksenopplæringen. Fordi brukerne hadde så 17

18 forskjellige behov, ble all veiledning gitt til brukemiljøene hver for seg. I prosjektperioden ble det i snitt gitt veiledninger en gang per måned i hvert brukermiljø. Voksenopplæringen har deltatt i noen av disse, mens det også har vært veiledninger spesielt for voksenopplæringen. Det viste seg at ikke alle de lokale veilederne hadde så gode grunnleggende kunnskaper om bruk av PC som en i utgangspunktet hadde ønsket. I tillegg var det en god del utskifting av personell. Derfor ble det gjennom hele prosjektet gitt tilbud om intensive opplæringskurs i bruk av maskin og programvare etter ønsker fra deltakerne. Med utgangspunkt i første delmål vil jeg beskrive hvordan de enkelte brukerne og miljøene omkring dem tok i bruk program- og maskinvare og på den måten prøvde å skape gode løsninger for den enkelte. Beskrivelsene bygger på loggføring ved veiledninger, notater fra oppsummeringsmøter og evalueringsskjemaer vår 2001 og høst To av brukerne, Rune og Paul, har deltatt i alle Trøndelag kompetansesenters veiledninger (i snitt en gang pr. måned). Guri har deltatt ved noen anledninger for å vise hva hun kunne, eksempelvis for foreldrene i et møte. Vi tok utgangspunkt i oppsatt målsetting om Å finne gode eksempler på hvordan unge/voksne med språk- og kommunikasjonsvansker, som ikke er funksjonelle lesere og skrivere, kan bruke skriftlige symboler til formidling på og mellom forskjellige arenaer. 18

19 Rune Rune var raskt ute med å ta i bruk datamaskinen. Programmet Skrive med Bilder (SMB) var så vidt introdusert og gjennomgått før han tok det i bruk som et praktisk hjelpemiddel. Han skrev sin første beskjed til personalet på følgende måte: Beskjeden skrev han ut og fikk levert til de lokale veilederne. Teksten forteller at han er syk og at må være inne/hjemme. På eget initiativ, og på en selvstendig måte, klarte han å formidle en beskjed. Det ble mange slike beskjeder. Rune begynte også på eget initiativ å lage lister med viktige ord og symboler i SMB. Flere tettskrevne sider med enkeltord som han fant i aviser eller på internett. Han satte opp ukemeny-lister til oppslagtavla si. Han var også tidlig opptatt av vanlig e-post og internett. Vi begynte derfor å sende enkle e-meldinger med noen faste strukturer som han kunne bruke med små endringer: Hei Rune Takk for mail Jeg kommer torsdag kl Hilsen Rune brukte ordlistene med symboler han hadde laget til å skrive avskrift i vanlig e-post. Vi prøvde å få ham til å bruke Taleboka som støtte/korrigering, men det syntes han ikke var nødvendig. Han syntes de grafiske symbolene gav tilstrekkelig støtte. Rune har hele tiden foretrukket Rebus- og PCS-symboler i sort hvitt. Han har heller ikke vært spesielt interessert i å bruke bilder. Kun til spesielle ting som ved navn på personer, på fotballag osv. 19

20 Som svar på en mail jeg sendte 22. juni 2001 fikk jeg følgende: HEI MAIA TAKK FOR BREV VELDIG VARMT ØL OUZO HA DET RUNE Rune hadde vært på ferie i Hellas og svarte 19. juli Første oppsummeringsnotat Etter de første fem måneder med kurs og veiledninger, ble det i august laget et første oppsummeringsnotat: Både ansatte og Rune savner nå Inter_Comm som er e- postsystemet som kan brukes sammen med SMB. Rune er blitt flink til å bruke maskin og tastatur/mus generelt, samt vanlig e- post (Outlook Express). Han skjønner systemet med å motta, åpne, skrive og svare, men begrensningene ligger i å kunne skrive ved hjelp av symboler i dette systemet. Han skriver beskjeder med enkeltlord og to-ordssetninger. Beskjedene er likevel ganske greie å forstå. Han har laget et system der han skriver opp sentrale ord med rebussymboler, tar dem ut på skriver og har dem som en slags mal når han skal skrive. Rune har også lært de mest brukte funksjoner i SMB friskriving: Å veksle mellom symboler, forstørre, forminske, skifte farge og skrive ut med videre. Han er svært ivrig til å øve seg når han er for seg selv, men vil gjerne ha noen flere å sende e-post til. Personalet som har et spesielt ansvar i prosjektet, ser at han liker å holde på med dette. De kunne gjerne tenke seg å vite mer om Runes kapasitet både når det gjelder begreper/språk og leseferdigheter og forståelse i den sammenheng. Dette blir stadig mer viktig fordi han må ha noe å strekke seg etter samtidig som en ikke må legge lista for høyt. Dette ble avklart med Rune på møtet. Personalet er også opptatte av at dagen for Rune bør bli noe mer enn at det snakkes om praktiske trivielle ting. Utfordringen vil ligge i å hjelpe ham til å formidle tanker og opplevelser og på den måten utvide hans ekspressive repertoar. (Utdrag fra notat etter oppsummeringsmøte i bomiljøet august 2001.) 20

21 Bilde av liste med symboler Kartlegging av Runes språkforståelse Runes støttepersonell ytret nå ønske om en kartlegging av Runes språkforståelse. I samråd med foreldrene ble dette gjort av PPT i kommunen: I oppsummeringen fra PPT sies det: Rune har en god situasjonsforståelse og nyttiggjør seg situasjonen som en hjelp til auditiv forståelse. Han viser under denne kartleggingen ei grei språkforståelse for innholdsord som substantiv og verb, mens derimot ved ord som ikke har noen konkret betydning, viser han en mangelfull forståelse. Dette viser seg også ved skriving av tekst, der disse ordene mangler. Han viser også noe manglende kjennskap til kroppsdeler ved forespørsel om utpeking av disse. Leseforståelsen er litt vanskelig å tolke, det kan tyde på at han forstår mye på ordnivå, mens på setningsnivå derimot viser han her problemer. Samtidig ser vi at han greit klarer å lese seg fram på internett. PPT anbefaler at Rune søker om voksenopplæring. Fra beskjedlapper til e-meldinger Etter hvert ble Rune mer opptatt av e-post enn av å bruke SMB til utskrift. Han kunne hente inn navn fra adresseboken og lage nye brev og bruke svarfunksjonen i Outlook Express. Han hadde nytte av å ha ark med ord og uttrykk til bruk i e-post, men det virket ikke som han så noen hensikt med å skrive for å lære hvordan ord kan settes sammen til setninger. 21

22 Vi hadde fortsatt ikke tilgang til e-postprogrammet Inter_Comm der han kunne ta i bruk symboler og tale som direkte støtte. Vi brukte mer veiledningstid for å trene på å sende og åpne vedlegg i vanlig e-post, hvordan hente et lagret dokument i SMB og sende det. E-læring Tanken var å utnytte interessen for e-post til å lage et enkelt e- læringsopplegg som kunne hjelpe Rune til å formidle e-meldinger med enkle setningsstrukturer. Vi laget brev i SMB med forskjellige temaer som han var opptatt av: Tipping, sport, hilsninger osv. Oppgavene bestod i å kunne bruke enkle to til tre-ordsutsagn i elektroniske brev. Det første brevet ble sendt med en enkel instruksjon om å åpne vedlegget, skrive det ut, bruke SMB til å svare og sende det som vedlegg til min adresse. Dette opplegget ble satt i gang i desember Det viste seg at omstruktureringer av personellressursen i kommunen førte til at en sentral kontaktperson fikk andre arbeidsoppgaver. Rune klarte ikke å administrere dette uten god støtte av personell omkring seg. Bruk av elektroniske tavler i SMB for å bygge setninger På nyåret 2002 startet vi derfor med å lage systemer som Rune i større grad kunne administrere selv. Vi laget et skrivemiljø av elektroniske tavler i SMB. Bilde av et skrivemiljø Rune var med og bestemte hvilke ord han ønsket å ha med på de forskjellige tavlene. Runes skrivetavle hadde temaene: Beskjed, Spør, Håndball, Sykkel, Bowling og Ukedagene med flere ord for hvert tema. Han lærte fort å hente og administrere tavlene og kunne lete fram de forskjellige ordene og klikke dem inn i skrivefeltet. Rune ønsket å ha et oppsett som sendte bare tekst til skrivefeltet, mens tavlene hadde både tekst og rebussymboler. Det ble lagt vekt på betydningen av at støttepersonell motiverte Rune til å skrive litt hver dag. Konkret skulle 22

23 han hver dag bruke skrivetavla til å fortelle: Dag og dato Hvordan været var 2-3 enkle setninger om hva han har gjort om dagen Skrive det ut og sette det i en bestemt perm. Etter en tid så vi at dette ikke var en arbeidsmåte som motiverte Rune. Det ble nok oppfattet mer som et pliktløp, kanskje fordi det ble usynlig der det stod i permen? E-post er tingen! I hele prosjektperioden har Rune brukt e-post for å gjøre avtaler med sin støttekontakt, for å gi beskjeder til personalboligen og i kommunikasjon med undertegnede. Det viste seg at hvis e-posten på hans maskin ikke fungerte, så han ingen særlig hensikt med å bruke maskinen, heller ikke for å gjøre øvelser i SMB. Her er et eksempel på en mail: Hei Maia Søndag Klno Det Største I Verden Restaurant Mat Dikk Pizza Jorunn (støttekontakt) og Rune HILSEN Rune På evalueringsmøte vår 2001 kom det fram at Rune hadde begynt å skrive uforståelige e-postmeldinger til personalet siste halvåret: Hei (navn på bolig) uke 20 mai kommer jeg du er meg Jorunn (støttekontakt) vær så snill bra Skole bra jeg er meg Jorunn snill Skole (stedsnavn) takk på nå er du HILSEN RUNE / UKE En rekke slike meldinger kom i en periode. Og det ble reflektert omkring hva dette kunne bety. Han hadde begynt å bruke en hel del abstrakte ord som han ikke klarte å sortere på en måte som var forståelig for oss. Ord som jeg, meg, du hadde han ikke brukt tidligere. Han brukte sitt navn for jeg og navn på personer han skrev om. Enkelte i personalet mente at SMB ikke var egnet for Rune, at det bare gjorde ham forvirret, mens andre mente at det var snakk om visse forutsetninger for at Rune kunne ha nytte av et slikt program. En av de lokale veilederne (som fikk sitt arbeid omdefinert og gikk ut av prosjektet) skrev i sin sluttevaluering: Det må satses mer på motivasjon for bruk av data. Kontaktperson og tjenesteytere generelt må selv ta initiativ til bruk av data v/kommunikasjon v/miljøarbeidet hjemme hos brukeren. (Fra evalueringsskjema, lokal veileder, vår 2001) 23

24 I samtale med denne veilederen ble det sagt ganske direkte at det var viktig å være til stede sammen med Rune, oppmuntre og støtte ham i arbeidet med SMB. Hun mente at han hadde potensial til å lære å uttrykke seg bedre skriftlig, men at han ikke kom videre bare ved å sitte alene å skrive. Fordi vi fikk signaler om at e-post programmet Inter_Comm muligens ble ferdigstilt i september 2002, forlenget vi prosjektet med et halvt år. Vi fortsatte med øvinger på setningsbruk og bruk av e-post ut året. Rune hadde hele tiden ønsket å ha flere å utveksle e-post med. Et voksenopplæringsmiljø i Møre og Romsdal hadde også prøvd ut SMB i et års tid. Vi kom da på tanken om at det muligens kunne være mulig å få til e-post-kontakt mellom Rune og to brukere der. Dette viste seg å være lite motiverende for begge sider. Her var det snakk om å få til kommunikasjon mellom mennesker som aldri har møtt hverandre. Å ha som utgangspunkt at de kunne ha interesse av å kommunisere fordi de brukte samme kommunikasjonsprogram, var helt feil. Det at en har en felles måte å uttrykke seg på, betyr ikke at en har noe felles å kommunisere om! Inter_Comm er i skrivende stund ennå ikke kommet på det norske markedet, og vil derfor være uprøvd i dette prosjektet. Ble Rune flinkere til å uttrykke seg skriftlig? Disse vurderingene er basert på evalueringsskjemaer fra juni og desember Skjemaene er utfylt uavhengig, av to forskjellige lokale støttepersoner. I tillegg har Rune deltatt ved alle faglige veiledninger i prosjektperioden, til sammen 23 veiledninger. Jeg har også hatt arbeidsmøter bare med Rune. Beskjeder og oppslag Vi så ganske fort at det å få sin egen pc stimulerte Rune til skriveaktiviteter. Han skrev beskjeder til personalet hvis han var syk, om han skulle et ærend eller på tur sammen med foreldre eller støttekontakt. Da laget han et dokument i Skrive med Bilder som han skrev ut og leverte. Dette skjedde særlig hvis det var endringer ut fra oppsatte avtaler og planer. Fordi han tydeligvis ble interessert i ordene og symbolene, laget han på eget initiativ ark med ord og symboler som han skrev ut og brukte til avskrift. Det så ut som symbolene var den støtten han trengte for å skjønne, i hvert fall ord for konkreter. Han hentet disse ordene fra aviser og internett, ofte om temaer han er opptatt av. Han laget ukemenyer for middag til sin oppslagtavle og invitasjon til sin 40-årsdag. Å øve inn nye ord og setninger for å få et bredere uttrykksrepertoar Å øve setningsstrukturer ved bruk av tavler etter oppsatte maler, så ikke ut til å motivere Rune til skriftlighet. Øvelsene hadde ingen annen hensikt enn å være eksempler som han kunne bruke i andre 24

25 sammenhenger. Det kom ingen umiddelbar respons som det gjør når en sender e-post. Rune arbeidet mye alene med dette, da var det ikke lett å se nytteverdien. Trening med enkeltord- og setningsbruk i e-post, sammen med flere personer som er interessante for Rune, ville nok vært en arbeidsform som passet ham bedre. Dette viste at han var genuint opptatt av reell samhandling og kommunikasjon. E-postmeldinger Fra første stund var Rune opptatt av e-post og kalenderen i Outlook Express. Han begynte å legge inn avtaler i kalenderen, og etter en kort innføring i postprogrammet og oppfølging lokalt behersket han å skrive elektroniske meldinger. Han gjorde avtaler med støttekontakten og skrev meldinger om ting som hadde skjedd: Hvem som hadde vunnet i sportsturneringer, om han hadde vunnet og fått medaljer, om han hadde opplevd noe spesielt som å reise til syden eller å gå på kino sammen med støttekontakten. Han prøvde også å skrive til tidligere kjente, men endringer i adresser og lignende gjorde det vanskelig. Fra de første beskjedene til de senere meldingene kunne en se at Rune har fått flere ord å uttrykke seg med. Selv om han ikke skrev i tradisjonelle setningsstrukturer, tok han i bruk to-ordsfraser og enkle setninger som ofte brukes i brev som: Takk for brev, veldig bra, ha det osv. Hva sier evalueringsskjemaene? Støttepersonene sa i sine evalueringer at de hadde inntrykk av at Rune tok initiativ til å formidle seg skriftlig, forstod bedre, uttrykte seg bedre skriftlig og brukte flere ord skriftlig. Videre at bruken av PC bidro til at Rune fikk forståelse av hva som skal skje i løpet av dagen/morgendagen, at det hjalp ham til å planlegge handlinger, bearbeide opplevelser og sette ord på ting i nære omgivelser. Det kom også fram at han var mest opptatt av tekst med symboler og ikke brukte bilder og lyd så mye. Videre at han jobbet mest alene og i perioder med kontaktpersoner. Det ble sagt at han i stor grad hadde glede/gode opplevelser ved å bruke data, og at det hadde praktisk nytte som et kommunikasjonshjelpemiddel. Det hadde tidligere kommet utsagn om at initiativ fra lokale veiledere måtte til for å motivere Rune til videre arbeid. På spørsmålet om Rune brukte annen programvare enn SMB, nevner begge kontaktpersonene internett og E-post. Avsluttende kommentarer I og med at kommentarene er såpass positive, kan en ane en holdning om at noe er bedre enn ingenting. Rune er en positiv mann, klarer seg stort sett selv med litt støtte fra miljøpersonale og familien. Han har egen leilighet og er i arbeid. Han er aktiv på fritida og klager omtrent aldri på noe. Han utfordrer ikke sine omgivelser mer enn naturlig er. Han har ikke ekspressivt språk, men har likevel klart seg godt ville nok de fleste si. Som veiledere har vi vært opptatte av at han skulle få hjelp til å utvikle bedre skriveferdigheter som kan kompensere for mangelen på muntlig 25

26 språk. Som vanlige skriftbrukere har vi tatt utgangspunkt i at det vil være naturlig å bruke enkle tradisjonelle setningsstrukturer. Vi så tidlig at Rune hadde en annen måte å uttrykke seg på, med enkeltord som gjerne var konkrete. Måten han intuitivt satte opp ordene på, gjorde at det slett ikke var vanskelig å forstå enkle beskjeder. Vi diskuterte om det var best og mest riktig å la ham videreutvikle sin personlige uttrykksform, uten for mye innblanding og bare utvide ordforrådet, eller om vi skulle prøve å lære ham å skrive på vår måte, ved bruk av enkle setningsstrukturer. Vi hadde tanker om at en mer variert ordbruk og sammensetning av ord, kunne gjøre ham til en mer likeverdig samtalepartner og at ikke alt fikk preg av beskjeder. Til nå ser det ut som Rune har vært mest bekvem med å skrive fritt i dokumentet, uten tavler med ferdigdefinerte ord eller setninger. En kan tenke seg flere årsaker til dette: Han har jobbet mye alene og da har det vært mer lettvint å skrive direkte i dokumentet enn å lete fram tavlesystemer. Han har gjennom årene, om ikke systematisk men via forskjellige opplæringsopplegg, lært å bruke bilder og konkreter for å uttrykke seg, så bruk av setningsstrukturer ser ikke ut til å være hans uttrykksmåte, selv om han hører det til daglig. I e-postsammenheng lærte Rune fort å bruke tegn for å uttrykke ting. Variasjoner av :-) -tegnet dukket tidlig opp i noen av mailene hans. Dette har gitt tanker om at SMS-språket er noe det kanskje kunne arbeides videre med. Rune foretrekker enkle streksymboler uten farger og er svært bevisst på hvilke tegn som skal representere de enkelte ordene. I SMB kan han med en funksjonstast velge mellom flere alternativer til ordene eller å fjerne dem. Det tyder på at symboler som bildestøtte har betydning for ham. På den annen side liker han best å sende e-post og lage beskjeder som viser bare tekst. Det har sikkert sammenheng med at han vil uttrykke seg som folk flest. Det er nok ikke tvil om at Rune har stor glede av å formidle seg skriftlig ved hjelp av datamaskinen. For å prøve ut dette i skrivende stund, sendte jeg en mail til Rune og spurte om han hadde det bra: Hei Rune! Har du det bra? Har du vært på ferie? Hilsen Maia ;-) Svaret kom: maia (navn på fotballklubb) forballspiller vi skal reise meg fly buss og båt ruta er som følger fly fra værnes ank flesland 26

27 buss fra flyplassen til båthavn avreise m båt til ervik på stord retur fra stord fly fra flesland ank værnes henne koste pæng Hilsen Rune Det er ikke vanskelig å forstå denne meldingen. Det er ikke riktig å si at han svarer på det jeg spurte om i mailen. Men han ga et svar som inneholder informasjon om noe som var aktuelt for ham akkurat da. En kan se videreføringen av tidligere strategier: Først setter han fokus på idrettslaget og at det dreier seg om fotball. Dernest har han tydeligvis plukket ord og uttrykk fra brev han har fått med informasjon om denne turen. Det kan en se av uttrykk som.ruta er som følger mfl. Det som er nytt i denne meldingen, er bruk av et dialektuttrykk til slutt: henne koste pæng som betyr Dette koster penger. Utsagnet er jo helt på sin plass, og det er mulig at han har sett det skrevet tidligere. Dette viser at Rune videreutvikler sine strategier. Han er kreativ og finner egne måter å svare på. Det å samhandle med noen på denne måten ser ut til å motivere til skriftlig samhandling. Guri Med utgangspunkt i samme målsetting, ble starten for Guri litt annerledes. For å skape forståelse av at noe skjer på skjermen når det trykkes på et tastatur (årsak virkning), var det innledningsvis viktig å ha et program som var enkelt å bruke til egne digitale bilder og lyd. Guri fikk derfor ta i bruk verktøyprogrammet Musse. Det ble tatt bilder med digitalt kamera i nærmiljøet og på voksenopplæringen, og hennes søster tok bilder av mor, far, søsken, nieser, nevøer med flere. Fra starten ble det gitt opplæring i bruk av programmet Musse og digitalt kamera knyttet til dette. Først ble det laget album om personer som Guri likte å se på. Hun selv og andre fikk legge til lyd. Guri kunne se at bildet kom på skjermen når hun trykket på en bryter og høre tale/lyd når hun trykket den andre bryteren. Bruken av SMB ble noe tonet ned, men ble brukt av støttepersonene til å lage bildemateriell som ble skrevet ut og plastbelagt. Hvordan dette ble brukt sammen med Guri vil bli beskrevet senere. Første oppsummeringsnotat Etter en introduksjonsperiode på fem måneder med kurs og veiledninger, ble det i august laget et første oppsummeringsnotat: I oppstarten behøvde Guri trening i bruk av to brytere der en skifter bilde med en bryter og en hånd, og får høre lyd/tale ved trykk på den andre bryteren. Dette lar seg gjøre på en enkel måte i Musse verktøyprogram. Nå skjønner hun at noe skjer, avhengig av hva hun trykker på. I løpet av sommeren er det lagt inn bilder med tilhørende tale og lyd. Miljøpersonalet synes at de nå er 27

28 kommet godt i gang og ser at Guri har glede av å se på bilder i Musse. Hun har lært seg å si navn hun ikke kunne tidligere og hun uttaler mange navn tydeligere. Guri har også fått lese inn tale selv, og hun synes det er ekstra stas å høre seg selv snakke. Hun vi gjerne være den som styrer programmet. Mange av de andre i bofellesskapet synes nå det er spennende å komme på besøk til Guri, noe hun liker svært godt. Da får de se seg selv og andre kjente på datamaskinen. På den måten får hun mye positiv oppmerksomhet. (Utdrag fra notat etter oppsummeringsmøter i bomiljøet og i voksenopplæringen) Bruk av Musse De lokale veilederne kom fort i gang med å legge inn bilder som Guri syntes det var morsomt å se på. Snart ble bildene ordnet etter tema som Personale Kvinner, Personale Menn, Familien min, Dyr osv. Et oppstartsikon ble lagt ut på pc-ens skrivebord og Guri lærte etter hvert å starte et album. Familien ble engasjert til å ta bilder og Guri fikk etter hvert en ganske komplett samling bilder som kunne brukes. Det ble også fortalt av en ny i personalet som ikke hadde erfaring med bruk av data, at Guri hadde vist henne hvordan datamaskinen skulle startes. Fra Musse til SMB Både støttepersonene og lærer ved voksenopplæringen deltok sammen på de første veiledningene. Det var viktig at alle ble trygge på bruken av programmene, innlegging og bruk av bilder, samt ha en felles strategi for hvordan Guri skulle involveres mer i bruken. På grunn av at alt var nytt, ble det mye fokus på maskin og teknikk i starten, men av loggboka kan en se at metodiske innfallsvinkler ble drøftet på hver veiledning. En gjenganger i starten var hvordan ta i bruk SMB med utgangspunkt i det samme bildemateriale som er brukt i Musse. Stort sett kan en si at Guri selv har vært mest aktiv når hun har brukt Musse, mens støttepersonene har brukt SMB for å lage materiell som Guri har brukt til språktrening sammen med resten av personalet og med-beboere. De lokale støttepersonene og voksenopplæringen var flinke til å bruke SMB for å lage materiell som Guri brukte i forskjellige sammenhenger: Bilder til å ha med seg Guri likte å ha med seg bildene av familie og kjente når hun vandret omkring. Hun viste dem fram og fikk på den måten kontakt. For henne var det viktig at hun hadde hele utvalget av bilder som ble brukt i andre sammenhenger. 28

29 Bilder til å ha med seg Bilder og symboler til oppslag Bilder av personalet og symbolbilder om aktiviteter ble laget for å visualisere dagens aktiviteter på ei oppslagtavle i Guris leilighet. Det ble laget prosedyrer på at neste dags aktiviteter skulle monteres opp dagen i forveien sammen med Guri. I voksenopplæringen ble de samme bildene og symbolene brukt i samtalegrupper, på talemaskin og som oppslag i ukeplaner. Bilder og symboler på oppslagtavle Bilder og symboler til spill Det ble også laget bilde- og symbolkort som ble brukt til memory og lottoaktiviteter i miljøet. Det førte til at flere enn de spesielle kontaktene torde å ta i bruk materiellet og på den måten ble mer fortrolig med symbolbruken. Vi valgte å bruke tekst under symbolene, noe som ga en bedre tilgjengelighet for alle. Vi hadde ingen intensjoner om at Guri skulle lære å tolke vanlig skriftspråk. 29

Erfaringer med bruk av digitalt kamera

Erfaringer med bruk av digitalt kamera Erfaringer med bruk av digitalt kamera 1 Erfaringer med bruk av digitalt kamera. Stadig flere ser nytten av digitale bilder til ulike formål. Bruk av bilder har flere perspektiver, en nytteverdi i ren

Detaljer

Kommunikasjon og språkmiljø. Jørn Østvik, seniorrådgiver ved Trøndelag kompetansesenter

Kommunikasjon og språkmiljø. Jørn Østvik, seniorrådgiver ved Trøndelag kompetansesenter Kommunikasjon og språkmiljø Jørn Østvik, seniorrådgiver ved Trøndelag kompetansesenter Kommunikasjon Kommunikasjon: fra latinske COMMUNICARE - å gjøre felles Forutsetter felles oppmerksomhet Oppmerksomhet

Detaljer

Prosjekt «Lære å lytte på ipad»

Prosjekt «Lære å lytte på ipad» Prosjekt «Lære å lytte på ipad» Prosjektnummer Extrastiftelsen: 2011/3/0322 Sluttrapport, desember 2012 Sammendrag Møller Trøndelag kompetansesenter (MTK) har tidligere utviklet et lytteprogram på PC for

Detaljer

Lær å lytte på ipad. Lytteprogram på ipad for små hørselshemmede barn

Lær å lytte på ipad. Lytteprogram på ipad for små hørselshemmede barn 1 Lær å lytte på ipad Lytteprogram på ipad for små hørselshemmede barn 1. Bakgrunn for prosjektet Møller Trøndelag kompetansesenter (MTK) har utviklet et lytteprogram på PC for små hørselshemmede barn.

Detaljer

PC-bok 1. Svein-Ivar Fors. Lær deg. og mye mer! Windows Tekstbehandling Regneark Mange nyttige PC-tips!

PC-bok 1. Svein-Ivar Fors. Lær deg. og mye mer! Windows Tekstbehandling Regneark Mange nyttige PC-tips! Svein-Ivar Fors s PC-bok 1 Lær deg Windows Tekstbehandling Regneark Mange nyttige PC-tips! Bruk PC en din til å skrive brev, gjøre forandringer i tekster, skrive feilfritt nesten bestandig, kopiere datafiler

Detaljer

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE Rammeplanene for barnehager: 3.1 Kommunikasjon, språk og tekst: Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens

Detaljer

Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no

Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no Leseteorieri lys av minoritetsspråklige deltakere med liten eller ingen skolebakgrunn Solveig-Alma Lyster (2012): Teori om lesing er spesielt

Detaljer

Prosjektbeskrivelse: Story Starter

Prosjektbeskrivelse: Story Starter Prosjektbeskrivelse: Story Starter -med biblioteket som arena Hovedmål: Gi barn og unge i aldersgruppen 6 16 år mulighet for å dele sine historier og bli bedre kjent med hverandre gjennom kreativt samarbeid.

Detaljer

lettlest utgave Brukerundersøkelse ved Signos virksomheter Hovedprosjekt

lettlest utgave Brukerundersøkelse ved Signos virksomheter Hovedprosjekt lettlest utgave Brukerundersøkelse ved Signos virksomheter Hovedprosjekt Alf Reiar Berge, seniorforsker, Rehab-Nor Tine Brager Hynne, avdelingsleder fagavdelingen, Signo Hilde Haualand, seniorrådgiver,

Detaljer

Handlingsplan for Siggerud område 2013-2014

Handlingsplan for Siggerud område 2013-2014 Handlingsplan for Siggerud område 2013-2014 Med utgangspunkt i intensjonen om handlingsplanen for barnehage, skole og SFO, har Siggerud gård barnehage, Siggerud barnehage og Siggerud skole og SFO valgt

Detaljer

SMART inspirerer til entreprenørskap! SMARTere VÆR for alle elevene på 4-7 trinn i Nordland.

SMART inspirerer til entreprenørskap! SMARTere VÆR for alle elevene på 4-7 trinn i Nordland. SMART inspirerer til entreprenørskap! Kunnskap om lokalsamfunnet og bruk av egen kreativitet utvikler evnen til å bidra til positive forandringer for seg selv og andre! Alle snakker om været, men? Med

Detaljer

Kartleggingsmateriell. Språkkompetanse i. FAUSKE mars 2009 Hanne Haugli

Kartleggingsmateriell. Språkkompetanse i. FAUSKE mars 2009 Hanne Haugli Kartleggingsmateriell. Språkkompetanse i grunnleggende norsk FAUSKE mars 2009 Hanne Haugli Kartlegging Systematisk innsamling og bearbeiding av informasjon for å få et helhetlig bilde av elevens språkferdigheter

Detaljer

M o d u l 7 G l o s e r i s t a r t f a s e n

M o d u l 7 G l o s e r i s t a r t f a s e n M o d u l 7 G l o s e r i s t a r t f a s e n MÅL Skape en mer naturlig kommunikasjon via bevissthet og naturlige tegn, samt lære noen enkel tegn Kunne påkalle den døves oppmerksomhet MÅLGRUPPE Alle som

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 9. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 9. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål: Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 9. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Kunne delta i enkle, spontane samtalesituasjoner. Bruke språkets alfabet og tegn. Bruke grunnleggende

Detaljer

Erfaringer med bruk av digitalt kamera

Erfaringer med bruk av digitalt kamera Erfaringer med bruk av digitalt kamera 1 Erfaringer med bruk av digitalt kamera Utbredelsen av digitalt kamera har ført til større og lettere tilgang på bildemateriale og stadig flere ser nytten av digitale

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål: Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Kunne utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket. Kunne undersøke likheter

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

Forstå og bli forstått med. DagligSpråk. - bedre kommunikasjon for flere...

Forstå og bli forstått med. DagligSpråk. - bedre kommunikasjon for flere... Forstå og bli forstått med DagligSpråk for Windows - bedre kommunikasjon for flere... Et allsidig hjelpemiddel for alle som benytter: tegn-til-tale tegnspråk tegn som støtte som alternativ kommunikasjon

Detaljer

ÅRSPLAN NORSK 2011 2012- Lycée français René Cassin d Oslo. Trinn3 ( CP/ CE1) Tema Kompetansemål Delmål og gjennomføring.

ÅRSPLAN NORSK 2011 2012- Lycée français René Cassin d Oslo. Trinn3 ( CP/ CE1) Tema Kompetansemål Delmål og gjennomføring. ÅRSPLAN NORSK 2011 2012- Lycée français René Cassin d Oslo Trinn3 ( CP/ CE1) Tema Kompetansemål Delmål og gjennomføring Vurdering Sammensatte tekster Arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse

Detaljer

KONFIDENSIELT INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN - DEL 1 GRUNNSKOLE

KONFIDENSIELT INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN - DEL 1 GRUNNSKOLE KONFIDENSIELT INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN - DEL 1 GRUNNSKOLE Navn: NN Født: 1.6.1997 Skole: Byskolen Klassetrinn: 6. Utarbeidet dato: 25.5.2009 Av lærer / spesialpedagog: NN I samarbeid med: Kontaktlærer:

Detaljer

PECS (The Picture Exchange Communication System) som kommunikasjonssystem for barn med autisme

PECS (The Picture Exchange Communication System) som kommunikasjonssystem for barn med autisme PECS (The Picture Exchange Communication System) som kommunikasjonssystem for barn med autisme Erfaringer fra prosjektarbeid ved knutepunkt for autisme og alternativ kommunikasjon Kari Engan Laberg, Arne

Detaljer

TRINN: 10. TRINN. Språklæring. Kommunikasjon

TRINN: 10. TRINN. Språklæring. Kommunikasjon FAG: TRINN: 10. TRINN Kompetansemål Språklæring bruke digitale verktøy og andre hjelpemidler beskrive og vurdere eget arbeid med å lære det nye språket Kommunikasjon Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg

Detaljer

Tone Finne, Svein Lillestølen og Knut Slåtta, ISAAC 2009, Sundvollen

Tone Finne, Svein Lillestølen og Knut Slåtta, ISAAC 2009, Sundvollen Jeg vil også lese og skrive Tone Finne, Svein Lillestølen og Knut Slåtta, ISAAC 2009, Sundvollen To spørsmål Kan barn og unge med utviklingshemming nyttiggjøre seg PC med talestøtte i lesing og skriving?

Detaljer

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag Vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Tegneserier Trinn:4 Tidsramme: To uker ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering Kompetansemål

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Spansk TRINN: 9. TRINN. Språklæring. Kommunikasjon

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Spansk TRINN: 9. TRINN. Språklæring. Kommunikasjon FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Spansk TRINN: 9. TRINN Kompetansemål Språklæring Bruke digitale verktøy og andre hjelpemidler Utnytte egne erfaringer med språklæring i tilnærmingen til det nye

Detaljer

The Picture Exchange Communication System (PECS) Are Karlsen

The Picture Exchange Communication System (PECS) Are Karlsen The Picture Exchange Communication System (PECS) Are Karlsen arekar@online.no PECS Utviklet ved Delaware Autistic Program. Utviklet med det siktemål å gi barn med autisme eller andre former for utviklingsforstyrrelser,

Detaljer

Velocardiofacialt syndrom

Velocardiofacialt syndrom Velocardiofacialt syndrom Kognitiv utvikling og læring David Bahr Spesialpedagog Store variasjoner Hva vet vi om personen? Hvordan stille riktige krav? Hvordan utnytte personens sterke sider ved læring?

Detaljer

Med Evernote opplever du raskt noen digitale funksjoner som monner Lær deg noe av det grunnleggende i bildebehandling

Med Evernote opplever du raskt noen digitale funksjoner som monner Lær deg noe av det grunnleggende i bildebehandling Denne fila er laget for å gi en antydning om den tilnærmingen som er brukt i boka. Med et noe beskjedent blikk på noen av illustrasjonene, tror vi dette kan gi deg et greit innblikk i hvordan boka er bygd

Detaljer

Undervisningsopplegg 3 Sykkelruter i byen din

Undervisningsopplegg 3 Sykkelruter i byen din 1 Sykkelruter i byen din Innledning 2 Øvelser 6 Del 1: Inntak Øvelse 1: Fordeler med sykling 6 Øvelse 2: Erfaringer med sykling 7 Øvelse 3: Sykkeldeler 8 Øvelse 4: Forberedelse til sykling 9 Del 2: Teori

Detaljer

Vær sett med barns øyne

Vær sett med barns øyne fotografering som teknikk og formidlingsform. Foto: Barnehagene i Ringebu kommune/kks Utarbeidet av: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Undervisningsopplegget er videreutviklet og tilrettelagt

Detaljer

Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011.

Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011. Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011. I tabellen under vises skolens hovedfokus for hvert trinn. Trinn Hovedinnhold Gjennomgående innhold. 1. Lek med datamaskinen. Nettvett, Filbehandling

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære JANUAR JUNI 2014 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 19 barn født i 2008 som vil tilhøre Storeklubben. 13 barn

Detaljer

FAGPLAN. Muntlig kommunikasjon

FAGPLAN. Muntlig kommunikasjon FAGPLAN Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære og forstå gjennom å oppfatte,

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 IHS.4.2.4 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 3 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 Innhold 1.0 Praksis 3... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 3... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Læringsmål i muntlige ferdigheter

Læringsmål i muntlige ferdigheter Læringsmål i muntlige ferdigheter Eksempel på lokal læreplan i muntlige ferdigheter som grunnleggende ferdighet FAKTA OM LÆRINGSMÅLENE Læringsmålene er eksempler på lokale læreplaner i grunnleggende ferdigheter

Detaljer

42 ideer til bruk av symboler med Skrive med Bilder 2000

42 ideer til bruk av symboler med Skrive med Bilder 2000 4 ideer til bruk av symboler med Skrive med Bilder 000 Støtte til kommunikasjon Kommunikasjonskort Kort som er festet med Velcro bånd til tavler og lignende kan brukes i mange direkte kommunikasjonssituasjoner.

Detaljer

Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne

Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Valborg Byholt Vigdis Lahaug Vox 2011 ISBN: 978-82-7724-159-3 Grafisk produksjon: Månelyst as Foto: istock TETT

Detaljer

Språkleker. - til glede og nytte hjemme og på skolen

Språkleker. - til glede og nytte hjemme og på skolen Språkleker - til glede og nytte hjemme og på skolen Les for barnet ditt mariner dem i billedbøker! Det gir nærhet Er en møteplass for barn og voksne der de leser høyt, samtaler og undrer seg Utvikler,

Detaljer

OVERGANGSSAMTALER FRA BARNEHAGE TIL SKOLE for flerspråklige barn

OVERGANGSSAMTALER FRA BARNEHAGE TIL SKOLE for flerspråklige barn OVERGANGSSAMTALER FRA BARNEHAGE TIL SKOLE for flerspråklige barn PLANER OG MALER HAR VÆRT PRØVET UT I PROSJEKTET GLIS (Glimrende Læringsutbytte I Skolen ) 2007-2011 FJELL OG FJELLHAGEN BARNEHAGE FJELL

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Periode 1: 34-39 Kunne delta i enkle, spontane samtalesituasjoner. Bruke språkets alfabet og tegn. Bruke grunnleggende

Detaljer

Erfaringer i bruk av Talking Mats Av spesialpedagog Hanne Jensen, Habiliteringstjenesten i Kristiansund.

Erfaringer i bruk av Talking Mats Av spesialpedagog Hanne Jensen, Habiliteringstjenesten i Kristiansund. Erfaringer i bruk av Talking Mats Av spesialpedagog Hanne Jensen, Habiliteringstjenesten i Kristiansund. Hva syns du om det? Hva med medbestemmelse og innflytelse når du ikke kan snakke godt og si hva

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Innledning...s. 3. Hva er sosiale medier?...s. 4. Microsoft Photo story og YouTube i undervisningen...s. 5

Innholdsfortegnelse. Innledning...s. 3. Hva er sosiale medier?...s. 4. Microsoft Photo story og YouTube i undervisningen...s. 5 Forord Da jeg startet arbeidet med denne artikkelen tenkte jeg først gjennom hva jeg kunne tenke meg å skrive om. Jeg tok utgangspunkt i at jeg ønskte å skrive om et sosialt medium jeg var kjent med fra

Detaljer

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål med faget Faget grunnleggende norsk for språklige minoriteter skal ivareta elever som begynner i norsk skole med få eller ingen norskspråklige

Detaljer

"Digitale fortellinger: Samarbeidsarena og brobygger mellom elevenes digitale verden og skolefagene?"

Digitale fortellinger: Samarbeidsarena og brobygger mellom elevenes digitale verden og skolefagene? "Digitale fortellinger: Samarbeidsarena og brobygger mellom elevenes digitale verden og skolefagene?" Prosjektet IKT og fag Høgskolen i Østfold Erik Lund (erik.lund@hiof.no) Nettbasert studium i digitale

Detaljer

Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd. Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006

Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd. Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006 Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006... 4 Elevsamtaler

Detaljer

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL Innholdsfortegnelse KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL - Etter 2.årstrinn... 3 MUSIKK... 3 Lytte:... 3 Musisere:... 3 NATURFAG... 3 NORSK... 3 SAMFUNNSFAG... 3 Kompetansemål etter 4. årstrinn... 4 MUSIKK... 4 Lytte...

Detaljer

IKT i norskfaget. Norsk 2. av Reidar Jentoft 25.03.2015. GLU3 1.-7.trinn. Våren 2015

IKT i norskfaget. Norsk 2. av Reidar Jentoft 25.03.2015. GLU3 1.-7.trinn. Våren 2015 IKT i norskfaget Norsk 2 av Reidar Jentoft 25.03.2015 GLU3 1.-7.trinn Våren 2015 Bruk av digitale verktøy i praksis I denne oppgaven skal jeg skrive om bruk av IKT fra praksisperioden i vår. IKT er en

Detaljer

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom.

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom. Kreative øvelser ikke bare til SMART: 2. Hva er til for hvem? 3. Mester 1. Vi slipper egg 4. Ideer for ideenes skyld 7. Dette har vi bruk for! 10. Saker som ikke brukes? 13. Det fantastiske ordparet 5.

Detaljer

Vedlegg Brukertester INNHOLDFORTEGNELSE

Vedlegg Brukertester INNHOLDFORTEGNELSE Vedlegg Brukertester INNHOLDFORTEGNELSE Vedlegg Brukertester... 1 Testrapport Wireframe... 2 1. INTRODUKSJON... 2 1.1 Systemoversikt... 2 1.2 Meningen med testen... 2 2 TESTPLAN... 2 2.1 Funksjoner som

Detaljer

Velkommen til kurset Norsk i barnehagerelatert dagligtale! 1. Samling 4.-5. november 2013

Velkommen til kurset Norsk i barnehagerelatert dagligtale! 1. Samling 4.-5. november 2013 Velkommen til kurset Norsk i barnehagerelatert dagligtale! 1. Samling 4.-5. november 2013 Aljåna Tkachenko elena.tkachenko@hioa.no Margareth Sandvik margareth.sandvik@hioa.no Fornavn Etternavn 05.11.2013

Detaljer

Hvordan er man samtalepartner til en person som bruker ASK?

Hvordan er man samtalepartner til en person som bruker ASK? Hvordan er man samtalepartner til en person som bruker ASK? Praktiske øvelser Tone Mjøen, ergoterapispesialist Habiliteringssenteret, Vestfold, Norge En spire til kommunikasjon 2008 Forventninger til work

Detaljer

En kommunikasjonsoversikt for mennesker med store kommunikasjonsvansker og deres kommunikasjonspartnere. En spire til kommunikasjon

En kommunikasjonsoversikt for mennesker med store kommunikasjonsvansker og deres kommunikasjonspartnere. En spire til kommunikasjon Social Networks En kommunikasjonsoversikt for mennesker med store kommunikasjonsvansker og deres kommunikasjonspartnere En spire til kommunikasjon Steinkjer, 28. mars 2007 Hanne Almås Oversatt til norsk

Detaljer

Takk for at du har valgt å søke om å bli med på Tilbake til Livet, et kurs i The Phil Parker Lightning Process.

Takk for at du har valgt å søke om å bli med på Tilbake til Livet, et kurs i The Phil Parker Lightning Process. Ansvarlig Helse Lær å påvirke egen helse Søknadsskjema Kurs: Tilbake til livet Takk for at du har valgt å søke om å bli med på Tilbake til Livet, et kurs i The Phil Parker Lightning Process. Kurset er

Detaljer

Se mulighetene! Forankring i kunnskapsløftet. Norsk. Kompetansemål

Se mulighetene! Forankring i kunnskapsløftet. Norsk. Kompetansemål Forankring i kunnskapsløftet Norsk Et hovedmål for opplæringen i norsk gjennom det 13-årige løpet er språklig selvtillit og trygghet i egen kultur som grunnlag for utvikling av identitet, respekt for andre

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Læringsmål i digitale ferdigheter

Læringsmål i digitale ferdigheter Læringsmål i digitale ferdigheter Eksempel på lokal læreplan i digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet FAKTA OM LÆRINGSMÅLENE Læringsmålene er eksempler på lokale læreplaner i grunnleggende ferdigheter

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN I NORSK

LOKAL LÆREPLAN I NORSK MUNTLIGE TEKSTER Kompetansemål etter 2.trinn 1.leke, improvisere, eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer. 2. uttrykke egne følelser og meninger LOKAL LÆREPLAN I NORSK

Detaljer

Ordforklaringer. Eksempel på dette finnes nedenfor:

Ordforklaringer. Eksempel på dette finnes nedenfor: Ordforklaringer Alternativ kommunikasjon: Noen mennesker vil ha behov for kommunikasjonsformer som helt erstatter talen. Alle kommunikative signaler som er med på å erstatte manglende tale, inngår i begrepet

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Fransk TRINN: 8. TRINN Kompetansemål Språklæring utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket undersøke likheter og ulikheter mellom morsmålet

Detaljer

Praksisveileder Helse

Praksisveileder Helse Levanger kommune Levanger vo Praksisveileder Helse Pleie, omsorg og miljøarbeid for å gi brukere en god hverdag med trivsel og velvære Til Praksiskorps i Fagkurs helse Dere er personlig utnevnt av en kollega

Detaljer

Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018

Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018 Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018 Gruben barneskole Rana Kommune Rev. oktober 2015 Innledning Gruben barneskole er en 1 7-skole med 480 elever og rundt 55 ansatte med smått og stort. Skolen ligger

Detaljer

Tidlige opplæringsprogrammer

Tidlige opplæringsprogrammer Tidlige opplæringsprogrammer Storefjell 13. november Silvia Andrea Fon Glenne regionale senter for autisme Løvaas Løvaas hovedhypotese er at alle barn lærer fra deres naturlige omgivelser fra morgen til

Detaljer

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk

Detaljer

Bruk av musikk, bilder og datamaskin som dagkasse og aktivitet for jenter med Retts syndrom

Bruk av musikk, bilder og datamaskin som dagkasse og aktivitet for jenter med Retts syndrom Bruk av musikk, bilder og datamaskin som dagkasse og aktivitet for jenter med Retts syndrom 1 Under et opphold for jenter med Retts syndrom på Frambu laget vi et opplegg som skulle forsøke å ivareta disse

Detaljer

DYSLEKSI NORGE. Råd til foreldre

DYSLEKSI NORGE. Råd til foreldre DYSLEKSI Råd til foreldre Side 2 DYSLEKSI FORORD Når man får beskjed om at ens eget barn har dysleksi, er det naturlig å bli litt rådvill. Det er mye nytt å sette seg inn i som forelder. Mange bekymrer

Detaljer

I følge Kunnskapsløftet er formålet med matematikkfaget å dekke følgende behov: (se s.57)

I følge Kunnskapsløftet er formålet med matematikkfaget å dekke følgende behov: (se s.57) Kunnskapsløftet-06 Grunnlag og mål for planen: Den lokale læreplanen skal være en kvalitetssikring i matematikkopplæringen ved Haukås skole, ved at den bli en bruksplan, et redskap i undervisningshverdagen.

Detaljer

Læringsmappe for arbeidslivet. Nina Jernberg, rådgiver Vox

Læringsmappe for arbeidslivet. Nina Jernberg, rådgiver Vox Læringsmappe for arbeidslivet Nina Jernberg, rådgiver Vox Dagens program Arbeidsrettet norskopplæring og Læringsmappe for arbeidslivet Eksempler fra Læringsmappe for pleieassistenter Erfaringer fra utprøving

Detaljer

Velkommen til EDB på 123! Den som er kursansvarlig, har en viktig funksjon for at kurset skal bli vellykket.

Velkommen til EDB på 123! Den som er kursansvarlig, har en viktig funksjon for at kurset skal bli vellykket. Velkommen til EDB på 123! Den som er kursansvarlig, har en viktig funksjon for at kurset skal bli vellykket. Oppgavene vil være å lage en kurssplan som gir tid til gjennomføringen å informere IKT-ansvarlig

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

Lek og læring med digitale verktøy i barnehagene i Lillehammer

Lek og læring med digitale verktøy i barnehagene i Lillehammer Lek og læring med digitale verktøy i barnehagene i Lillehammer MÅL: Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

ALLE MED. Om erfaringer med STL+ Sissel E. Roås STL+ veileder, Hurum kommune 29.01.15

ALLE MED. Om erfaringer med STL+ Sissel E. Roås STL+ veileder, Hurum kommune 29.01.15 ALLE MED. Om erfaringer med STL+ Sissel E. Roås STL+ veileder, Hurum kommune 29.01.15 Hurum kommune 4 barneskoler STL+ i den første lese og skrivelæringen STL+ og Helhetslesing med lydstøtte i spesialundervisningen

Detaljer

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter Norsk 1.og 2.trinn Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn Muntlige kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lytte, ta ordet og gi respons til andre i samtaler Lytte til tekster

Detaljer

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Bakgrunnen for Kartleggingsverktøyet: I 2006 skulle vi vurdere hvilket kartleggingsverktøy som kunne

Detaljer

Kompetansemål for lesing og skriving

Kompetansemål for lesing og skriving Kompetansemål for lesing og skriving Målgrupper Rammeverket er utviklet med tanke på voksne som har behov for å heve sine grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving. I tillegg kan rammeverket være

Detaljer

IKT - Strategiplan for. Grorud skole

IKT - Strategiplan for. Grorud skole IKT - plan for Grorud skole IKT-ABC 2012 1 INNHOLDSFORTEGNELSE IKT-strategiplan for...1 Grorud skole...1 1 Innholdsfortegnelse...2 2 Innledning...3 3 Situasjonsbeskrivelse...4 4 Kritiske suksessfaktorer...5

Detaljer

Den gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne:

Den gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne: Den gretne marihøna Dette undervisningsopplegget kan gjennomføres mot slutten av skoleåret på 1. trinn. Da har elevene lært seg alle bokstavene, og de har erfaring med å skrive tekster. Opplegget kan også

Detaljer

Bli mottagelig for læring. Atferdsanalytisk tilnærming. Oppstart sitte på stol, oppmerksomhet,, lytte, imitasjon, grunnleggende ferdigheter.

Bli mottagelig for læring. Atferdsanalytisk tilnærming. Oppstart sitte på stol, oppmerksomhet,, lytte, imitasjon, grunnleggende ferdigheter. OPPSTARTEN Bli mottagelig for læring. Atferdsanalytisk tilnærming. Oppstart sitte på stol, oppmerksomhet,, lytte, imitasjon, grunnleggende ferdigheter. Forstå verden Usynlige regler, perspektiv, helhet.

Detaljer

Roller og ansvar i Inderøy opplæringsring. Ansettelse og oppfølging av lærling i Inderøy opplæringsring

Roller og ansvar i Inderøy opplæringsring. Ansettelse og oppfølging av lærling i Inderøy opplæringsring Kvalitetsdokument Innhold Roller og ansvar i Inderøy opplæringsring Ansettelse og oppfølging av lærling i Inderøy opplæringsring Skifte av arbeidsgiver i Inderøy opplæringsring Oppfølging av lærling vi

Detaljer

VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge

VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge Denne testen er en hjelp til å kartlegge din egen sansepreferanse-rekkefølge. Som du sikkert vet har alle mennesker 5 sanser: Syn - (Visuell sansekanal)

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2- 3,lettlestbøker,

Detaljer

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Medarbeidersamling Gausdal Høifjellshotell wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE.

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE. HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE. Prinsipper og strategier ved Olsvik skole. FORORD Olsvik skole har utarbeidet en helhetlig plan i regning som viser hvilke mål og arbeidsmåter som er forventet

Detaljer

PLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART

PLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART 1 PLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART Planen er forankret i Moss kommunes økonomiplan 2011-2014: Alle barn i Moss kommunes barnehager skal fra 2011 ha et systematisk språktilbud

Detaljer

Fagplan i norsk 3. trinn

Fagplan i norsk 3. trinn Fagplan i norsk 3. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til I startgropa På vei I mål læreverk Skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift. Stavskrift Jeg kan bokstavhuset

Detaljer

Sluttrapport NMT-Pekeboka Signe Torp

Sluttrapport NMT-Pekeboka Signe Torp Sluttrapport NMT-Pekeboka Signe Torp Prosjektet er finansiert med midler fra Extrastiftelsen Prosjektnummer 2012/3/0092 Forord Sammendrag Kap. 1: Bakgrunn og målsetting for prosjektet Kap. 2: Prosjektgjennomføring

Detaljer

Regler og informasjon til foresatte om bruk av datautstyr for 1.-3. trinn

Regler og informasjon til foresatte om bruk av datautstyr for 1.-3. trinn Regler og informasjon til foresatte om bruk av datautstyr for 1.-3. trinn Med hjemmel i IKT-reglement for grunnskolene i Notodden kommune. I følge Kunnskapsløftet er det et mål at elevene etter 2. trinn

Detaljer

Lage en modell for brukerinvolvering (på individnivå)som øker brukers mestringsevne

Lage en modell for brukerinvolvering (på individnivå)som øker brukers mestringsevne Sluttrapport prosjekt Brukerinvolvering Lage en modell for brukerinvolvering (på individnivå)som øker brukers mestringsevne Hva betyr egentlig brukerinvolvering? Hva skal til for å få dette til i praksis?

Detaljer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc)

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i Norsk for 5. trinn 2015/16 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) 34-42 Les og lær. Finn det viktigste

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer