ELVESTAD. Småby ved utløpet av elven Svenna. Grunnlagt: 1884 Antall innbyggere: 937 Ordfører: Kristian F. Biller. Veien mot Ramsby.

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "ELVESTAD. Småby ved utløpet av elven Svenna. Grunnlagt: 1884 Antall innbyggere: 937 Ordfører: Kristian F. Biller. Veien mot Ramsby."

Kjetil Torgersen
7 år siden
Visninger:

1 Bestefars hus Veien mot Ramsby Veien fra Tranby Sirkusplassen Torget Svenna ELVESTAD Småby ved utløpet av elven Svenna. Grunnlagt: 1884 Antall innbyggere: 937 Ordfører: Kristian F. Biller

3 BESTEFAR FRANZ TIRIL har reist verden rundt hvor han har sett og opplevd det meste. Har huset fullt av ting han samler på. OLIVER toppsmart detektiv. Ser det ingen andre ser. Matglad og dypttenkende. Teknisk anlagt. Snarrådig og eventyrlysten. antakelig den tøffeste jenta i Elvestad. Våger der andre nøler. Oppfinnsom og sporty, med god peil på data. ONKEL FRED har jobbet i politiet og vet det meste om etterforskning. Startet byens første detektivbyrå og arbeider som privatetterforsker. OLA FRISVOLD JOHN GLOMSET to aktive medlemmer i Samlerklubben. ÅTTO ekte sporhund, med nese for mysterier. SIRKUS MANTOVANI et omreisende sirkus med et spennende program, flinke artister og dyr som trives og har det godt.

4 Kapittel 1 PARADE Tiril og Oliver hang over hagegjerdet og så sirkusparaden nærme seg. Aller fremst i opptoget gikk den tykke sirkusdirektøren med rød jakke og skinnende flosshatt. Bak ham kom en dame på en hvit hest. En sjonglør holdt fire baller i lufta mens han syklet på en enhjulssykkel. Tre klovner med røde neser og altfor store sko stupte kråke og hoppet bukk over hverandre. En sirkusprinsesse i gul drakt balanserte på en stor, blå ball som rullet framover når hun gikk på den. Så kom sirkusorkesteret marsjerende, 13

5 fulgt av en stor, grå elefant som vagget av gårde med en mann på ryggen. Bakerst kom resten av sirkusartistene med fargerike kostymer, vaiende flagg og ballonger. Åtto reiste seg opp på bakbeina og satte forlabbene mot gjerdet for å se, han også. Sirkusdirektøren løftet på hatten og vinket til dem da han gikk forbi. Jakka sprikte over den store magen

6 En av klovnene var borte ved gjerdet og ga dem en lapp med invitasjon til kveldens forestilling. Tiril leste. De ville blant annet kunne få se en levende kanonkule, en utbryterkonge, en tryllekunstner, linedansere, akrobater, sjonglører, klovner, et slangemenneske og en hund som kunne sykle. «Dit må vi,» sa hun mens orkesteret marsjerte forbi. Oliver nikket, uten å ta øynene fra opptoget. Elefanten kom trampende. Beina var digre som tømmerstokker. Den viftet litt med de store ørene og slengte snabelen fra den ene siden til den andre. Åtto bjeffet på den, men elefanten bare ruslet videre. Bak opptoget fulgte en hale med både barn og voksne. «Bli med!» ropte en mann med kjettinger hengende rundt halsen

7 «Det må være utbryterkongen,» mente Tiril. En dame i glinsende drakt og med fargerike fjær på hodet, nesten som en indianer, kom helt bort til dem. «Bli med!» hvisket hun og vinket dem inn i paraden. «Bli med og se Fryktløse Fiona.» Oliver kikket bort på Tiril. «Hvem er Fryktløse Fiona?» spurte han. «Vet ikke,» svarte Tiril og festet båndet på Åtto. «Men vi får bli med og finne det ut.» 18 19

8 Kapittel 2 LOMMETYV Det virket som om nesten hele byen var blitt med i paraden. Tiril og Oliver gikk inn i rekken bak Dorris Fjeld fra butikken. Foran henne så de baker Monsen og moren. Fred Godesen og gamle fru Bratland var også der. Roffe måtte ha stengt kiosken for å bli med, og fra politistasjonen kunne de se betjent Brekke og Thorvaldsen. Vivi Grossum fra avisa var der med fotoapparatet sitt, og til og med fru Surke smilte mens hun marsjerte i takt med sirkusmusikken. En mann med digre muskler og en drakt av leopardskinn bar på en ropert. «Velkommen til kveldens forestilling!» ropte han inn i den med sterk stemme. «På Elvestadsletta i kveld klokken sju!» 20 21

9 «Det er sikkert han som skal bøye jernstenger,» mente Oliver. Tiril nikket. «Men hvem er Fryktløse Fiona?» Bak dem var det noen som ropte navnene deres. Tiril og Oliver snudde seg. Det var onkel Fred og bestefar Franz. «Er det ikke moro?» spurte bestefaren. Han trippet når han gikk og smilte som en unge. Tiril og Oliver smilte tilbake. De visste ikke at bestefar Franz var så glad i sirkus. Onkel Fred stakk hånden i innerlomma og dro fram noe. «Jeg har fire billetter til i kveld,» sa han og viftet med dem. «En til hver av oss.» «Tusen takk!» sa Tiril og Oliver i kor. «Jeg gleder meg!» ropte bestefar Franz over musikken. Foran dem hadde damen på hesten reist seg i salen. Hun sto og holdt tømmene i én hånd mens hun vinket med den andre. Opptoget svingte seg ned en gate og opp en annen. Det vokste etter hvert som flere tilskuere ble med. En mann i sort dress, flosshatt 22 23

10 og hvite hansker trengte seg fram mellom folkene. Han dultet til bestefar Franz og måtte støtte seg til onkel Fred for ikke å falle. Han måtte tilhøre sirkuset. Tiril hadde sett ham lenger fremme i paraden. «Unnskyld,» smilte han og tok bestefar Franz i hånden før han snudde seg mot de andre. «Har dere billetter til i kveld?» «Ja da,» svarte onkel Fred. Mannen med flosshatten ble alvorlig. «Er du helt sikker på det?» «Jeg har dem her,» svarte onkel Fred og stakk hånden i innerlomma, men trakk den raskt ut igjen og begynte å kjenne etter i de andre lommene. «Jeg hadde dem akkurat,» sa han og kikket seg rundt seg for å se om han hadde mistet dem på bakken. «Det går bra,» smilte mannen med flosshatten. «Du skal få billetter av meg.» Han tok av seg hatten, stakk hånden nedi og dro opp fire billetter som han rakte til onkel Fred. «Ha det hyggelig i kveld!» sa han og gikk framover i paraden igjen

11 «En tryllekunstner!» gliste bestefar Franz og lo. «Han tryllet billettene fra lomma di og ned i hatten!» Onkel Fred kikket etter tryllekunstneren og stakk billettene tilbake i lomma. «Eller en profesjonell lommetyv,» sa han og virket ikke helt fornøyd med det som hadde skjedd. Ved torget stanset opptoget, og musikken sluttet å spille. Sirkusdirektøren grep roperten og klatret opp på en kasse. «Mine damer og herrer!» ropte han ut. «Sirkus Mantovani har den store gleden av å gi dere en smakebit på kveldens forestilling.» En dame i gullfarget drakt med en stor, lilla kappe klatret opp på kassen ved siden av ham. «La meg presentere Fryktløse Fiona!» ropte direktøren til stor applaus

12 Kapittel 3 SLAKK LINE Damen i gulldrakten hilste til alle tilskuerne med en elegant håndbevegelse samtidig som orkesteret spilte en fanfare. «Hun er linedanser,» sa onkel Fred og pekte på et tau som var spent opp mellom toppen av det nye høybygget ved elva og et stativ som sirkusfolkene hadde satt opp. Det hang slakt ned i en bue. Fryktløse Fiona klatret opp i stativet og stilte seg på et lite platå. Så vinket hun til publikum igjen. «Ærede publikum,» fortsatte direktøren. 28 «Linen er satt opp ti meter over bakken. Fiona vil balansere uten sikkerhetsnett.» Det ble helt stille blant tilskuerne. Fryktløse Fiona satte den ene foten ut på linen. Så satte hun den andre foten foran den igjen. Linen gynget og skalv, og Fiona strakte ut armene for å finne balansen. Direktøren krabbet ned fra kassen, og musikken begynte å spille en rolig vals. Fiona beveget seg i takt med musikken. Solen glitret i kostymet hennes. Midt ute på linen stanset hun og stilte seg på ett bein. Orkesteret spilte en fanfare og publikum klappet og jublet. Fiona satte seg ned på huk, fremdeles på ett bein. Så satte hun seg ned og lente ryggen sakte bakover, helt til hun lå på den slakke linen. «Akkurat som i en hengekøye,» smilte 29

13 Oliver og klappet mens Fiona la armene bak hodet. «Det blir verre å komme seg opp igjen,» mente bestefar Franz. Fiona ble liggende litt og gynge i takt med musikken. Så strakte hun armene ut til hver side og reiste seg i en rask bevegelse. Linen gynget under henne. Hun skulle til å ta et skritt, men det gikk ikke. Hun bøyde seg over til den ene siden og veivet med armene. Klovnene skjøv bort menneskene som sto rett under linen, slik at hun ikke skulle treffe dem i hodet hvis hun falt. Fiona vrikket og vred på seg, og etter hvert ble linen roligere slik at hun fikk kontroll. Hun rettet seg opp og balanserte videre. «Det ser så lett ut,» sukket Tiril. «Akkurat som hun går på et fortau.» Fiona var over på den andre siden og tok imot mer applaus

14 Så løsnet hun et sort tøystykke som hun hadde bundet rundt høyrehånden. Hun la det foran øynene og knyttet det bak hodet. Det gikk et sus gjennom publikum. «Hun skal gå i blinde!» Musikken sluttet å spille. Fiona tok et første skritt ut på linen. Så løftet hun det andre beinet og liksom følte seg fram med tærne til hun fant feste under foten. Hun fortsatte langsomt, steg for steg. Det virket som om hele forsamlingen holdt pusten. Da hun nesten var over på den andre siden, stanset hun. Så begynte hun å gå baklengs. For hvert steg hun tok, slo trommeslageren på trommen. Da hun var kommet tilbake til midt på linen, stanset hun og tok bindet fra øynene. Trommeslagene ble til en trommevirvel. Fiona tok sats, gjorde en baklengs salto og landet på beina igjen. Til ellevill jubel og full musikk gikk hun fram til stativet og klatret ned. Med det var den lille forestillingen over, og opptoget fortsatte over brua mot sirkusplassen. Bestefar Franz sto med mobiltelefonen sin i hånden og stirret rart på den. «Er det noen som har ringt?» spurte Oliver. «Jeg har fått en melding,» svarte han. «Innbruddsalarmen hjemme hos meg ble utløst for fire minutter siden.» 32 33

Like dokumenter

ELVESTAD. Småby ved utløpet av elven Svenna. Grunnlagt: 1884 Antall innbyggere: 937 Ordfører: Kristian F. Biller. Veien til Båthavna.

ELVESTAD. Småby ved utløpet av elven Svenna. Grunnlagt: 1884 Antall innbyggere: 937 Ordfører: Kristian F. Biller. Veien til Båthavna. Veien til Båthavna Politistasjonen Svenna Lillebrygga ELVESTAD Småby ved utløpet av elven Svenna. Grunnlagt: 1884 Antall innbyggere: 937 Ordfører: Kristian F. Biller Bybrygga Til Sommerøya ARILD FRANKMANN