Nordland fylkeskommune. Heidi Ramsvik Norconsult AS, Konrad Klausens vei 8, NO-8003 Bodø Morten Selnes Stig Andre Knudsen

Transkript

1

2 Oppdragsgiver: Nordland fylkeskommune Oppdragsgivers kontaktperson: Rådgiver: Oppdragsleder: Fagansvarlig: Andre nøkkelpersoner: Heidi Ramsvik Norconsult AS, Konrad Klausens vei 8, NO-8003 Bodø Morten Selnes Stig Andre Knudsen Nordlands byregioner. Fakta og utfordringer som grunnlag for Nordlandsmodellen MoSel Faglig råd MoSel Grunnlag for Nordlandsmodellen MoSel Faglig råd Mosel Grunnlag for Nordlandsmodellen MoSel Faglig råd MoSel Grunnlag for Nordlandsmodellen MoSel Faglig råd + byromkonferan sen Mosel Midtveisrapport MoSel Faglig råd Mosel Midtveisrapport MoSel Faglig Råd MoSel Midtveisrapport MoSel Faglig Råd MoSel Midtveisrapport MoSel Midtveisrapport MoSel Midtveisrapport MoSel Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier Side 2 av 98

3 Sammendrag Som en del av arbeidet med Regional plan for by- og regionsenterpolitikk etablerte Nordland fylkeskommune i 2016 et bredt sammensatt og politisk uavhengig Faglig råd for bypolitikk. Rådets arbeid var organisert som et prosjekt i perioden februar til desember Rådets mandat var at de i løpet av året skulle gi konkrete råd og innspill om hvordan en fremtidsrettet bypolitikk bør utformes ut fra den type byer og bystruktur som er aktuell i Nordland, samt bidra til en by-politisk debatt, og nedfelle dette i en midtveisrapport og sluttrapport. Faglig råd for bypolitikk var sammensatt av: Kristin Gustavsen, sivilarkitekt og byplanlegger Grete Hovelsrud, professor og klimaforsker ved Nord Universitet Jelena Budesa, leder av Herøy frivillighetssentral Kirsti Hienn, administrerende direktør ved Hålogaland Ressursselskap Øystein Parelius, leder i Studenttinget Nord Universitet (fram til ) Gustav Nielsen, sivilingeniør og konsulent innen miljørettet trafikk- og byplanlegging Jan Peter Haugen, konsernsjef i Haugen AS, Bodø Rådet var ledet av Kristin Gustavsen. Sekretariatsfunksjonen var ivaretatt av Norconsult AS ved seniorrådgiver Morten Selnes. Oppdragsgivers representant var rådgiver Heidi Ramsvik. Faglig råd for bypolitikk la i desember 2016 fram to rapporter: Nordlands byregioner. Fakta og utfordringer som grunnlag for Nordlandsmodellen. Dette er et faglig grunnlag som dokumenterer viktige utviklingstrekk i Nordland (denne rapporten) Nordlandsmodellen fra gode råd til handling! Den faglige grunnlagsrapporten ble i hovedsak utviklet som en midtveisrapport fra Faglig råd for bypolitikk, og en tidlig versjon ble overlevert oppdragsgiver i slutten av juni Rapporten er i hovedsak utarbeidet av Norconsult AS, med unntak av kapittel 4 som i hovedsak er utarbeidet av rådets medlemmer. Rapporten er i ettertid bearbeidet og videreutviklet, og framstår i dag som et referansedokument og et faglig grunnlag for den foreslåtte Nordlandsmodellen. Rådets arbeid har pågått parallelt med Nordland fylkeskommunes arbeid med Regional plan for by- og regionsenterpolitikk som ble vedtatt i Nordland fylkesting desember I kapittel 1 i denne rapporten gis bakgrunn for Faglig råds arbeide, mandat, sammensetning og målstruktur. I kapittel 2 peker Faglig råd på internasjonale, nasjonale og regionale prosesser som gir retninger i forhold til valg av en framtidig bypolitikk. Som det framgår, er det høy aktivitet på dette feltet, og det pågår flere parallelle prosesser i forhold til næringsutvikling, klimatilpasning, «Smart City» osv. En oppsummering av kap 2 er gitt i kap Her viser vi til fellestrekk i utviklingen av en ny bypolitikk: Byen og samhandling mellom byene og regionene regnes som den viktigste utviklingsmotoren for å skape sterke regioner. Byen har en meget viktig funksjon som utviklingssted for kompetanse, og som et sted som tiltrekker seg kompetent arbeidskraft. I et næringsliv som etterspør stadig mer kompetanse, er dette en meget viktig funksjon. Varehandel, servicenæringer, kulturtilbud og administrasjon er meget viktige by- og sentrumsfunksjoner Side 3 av 98

4 En stadig større andel av befolkningen velger å bosette seg i byer og tettsteder, og en økende del av befolkningen ønsker å bo sentralt i byene innenfor det som kalles sentrumskjernen. Byene vokser samtidig som de fortettes. Det søkes samferdselsløsninger innad i byene og i byenes omland som baseres i økende grad på kollektivtrafikk og gang/sykkel. Samferdselsløsningene mellom byene blir stadig bedre dette gir rom for regional forstørring. I Nordland vil det uansett løsninger bli store tynt befolkede områder mellom byene. Attraktivitet og kvalitet blir stadig viktigere begrep i bypolitikken. Det er mye god vilje bak den nye bypolitikken, men det er fortsatt mangel på å finne gode løsninger. Kapittel 3 er en analytisk del som gjennomgår viktige utviklingstrekk i Nordland og i by- og regionsenter i Nordland. Fra kapittel 3 oppsummerer vi følgende: Byer i Nordland Bystrukturen i Nordland består av en mellomstor by (Bodø) og flere regionsentra. Vi tror det gir et mest mulig riktig bilde dersom vi tenker byene i Nordland som aksebyer der vi i dag og i overskuelig framtid vil ha kommunikasjonslinjer som gjør det naturlig å se aksebyene i en sammenheng med felles funksjoner. Vi vil konkludere kap 3.1. med at bybegrepet i Nordland må sees i en dynamisk sammenheng med den regionale strukturen i fylket for øvrig. En del byer og tettsteder har for så vidt kort avstand mellom sentrene at de tilhører samme bo-, arbeids og serviceregion. Vi innfører her begrepet «akseby» og viser disse byene og aksebyene i Nordland: Byer Bodø Fauske Mo i Rana Narvik Bjerkvik - Harstad Sortland-Stokmarknes-Melbu Svolvær-Kabelvåg - Henningsvær Leknes-Gravdal-Ballstad-Stamsund Mosjøen Sandnessjøen Brønnøysund Kommentar Fylkessenter og akseby med Fauske Akseby med Bodø Akseby Hålogalandsbrua. Akseby Akseby Akseby Byer og aksebyer har alltid vært dynamiske størrelser. Definerte avgrensninger av hva som er by vs omland, må vurderes opp mot hva som er hensiktsmessig for å ivareta denne dynamikken. Byer i Nordland Bystrukturen i Nordland består av en mellomstor by (Bodø) og flere mindre byer og regionsentra. Vi tror det gir et mest mulig riktig bilde dersom vi tenker byene i Nordland som aksebyer der vi i dag og i overskuelig framtid vil ha kommunikasjonslinjer som gjør det naturlig å se aksebyene i en sammenheng Side 4 av 98

5 Demografi Nordland har en svak befolkningsutvikling sett i forhold til landet som helhet. Nordland fanger ikke opp den generelle befolkningsveksten i landet. I Nordland er det kun Bodø som har en befolkningsvekst som omtrent følger landsgjennomsnittet Markert eldrebølge fra ca 2022/2023. Dette er en utfordring i forhold til at den kommer omtrent samtidig for de aller fleste byer i landet Fraflytting i ungdomskullene. Svak utvikling i de yngste aldersklassene Folketilveksten er negativ etter år 2013 Utenlandsk innvandring er en vesentlig faktor i å holde folketallet oppe i Nordland og i byene. Denne innvandringen har i de siste årene vist en synkende tendens. Eldrebølgen er en utfordring for Nordland fraflyttingen blant de yngste er et problem. Sysselsetting Sysselsettingsveksten i Nordland ligger langt under landsgjennomsnittet Svak utvikling i privat sektor siden 2007/2008 Utviklingen i offentlig sektor er viktig for sysselsetting i byene. Offentlig sektor opptrer fragmentert, og det ligger et utviklingspotensial gjennom et nærere samarbeid mellom offentlig sektor og privat næringsliv i byene og by-regionene. Tradisjonelle næringer (fiskeri og jordbruk og avledet industri) er i sysselsettingsmessig nedgang Utviklingen av den digitale verden utfordrer og skaper nye muligheter for tjenesteproduksjon og handel To-jobb-familier krever større fleksibilitet i forhold til arbeidsmarkedsregioner bedre forhold for pendling. Store arbeidsmarkedsregioner blir mer attraktive fordi de har en sterkere fleksibilitet. Her konkurrerer Nordland om arbeidskraften mot sterke regioner i Midt-, og Sør- Norge. Næringsutvikling Nordland har ikke optimale rammebetingelser for etablering av ny virksomhet og nye arbeidsplasser dette gjelder spesielt privat sektor. Dette viser utviklingen etter år 2007/2008. Investeringer i Nord-Norge rettes i hovedsak mot boligutvikling og offshore, og i mindre grad mot industri mv. Nordland og byene i Nordland har et meget stort potensial innen reiselivsnæringen, handel, sjømatnæringen og helse-, og omsorgssektoren. Kompetanse Det er et stort frafall i VGS spesielt innen yrkesfaglig utdanning Nordland har generelt en relativt svak beholdning av arbeidskraft med høy kompetanse. Her er det bare Bodø som ligger over landsgjennomsnittet. Transportutfordringen - Regionforstørring I Nordland er det mange pågående, større samferdselsprosjekter som i sum vil virke regionforstørrende Relativt stor avstand mellom regionsentra uansett transportutvikling vil man i overskuelig framtid ha store avstander med spredt bebyggelse mellom regionsentra i Nordland Stor avhengighet av eksterne beslutningsprosesser i forhold til viktige «drivere» innen regionforstørring Dette handler om organisering av makt Side 5 av 98

6 Sammenligning av kommuner kommunebarometer By-, og regionsentra i Nordland har gjennomgående en høy score i NHOs kommunebarometer og i KS kommunebarometer. Viktige styrker og utfordringer for by- og regionsentra i Nordland - oppsummert De viktigste styrkene for by- og regionsentra i Nordland er i sum: Sterk markedsposisjon i forhold til viktige produktområder som marin sektor, industri, mineral, energi og reiseliv Strategisk plassering i Nordområdet «Norges viktigste utenrikspolitiske interesseområde 1» De viktigste utfordringer for by- og regionsentra i Nordland er i sum: Den demografiske utfordringen generelt svak befolkningsvekst fraflytting i ungdomskullene - eldrebølge fra ca år 2022/2023 Svak sysselsettingsutvikling spesielt i privat sektor kompetanseutfordringen i forhold til rekruttering av ung, kompetent arbeidskraft samferdselsutfordringen innad i og mellom by- og regionsentra Utfordringen for samfunnsutviklingen i perifere by-regioner er i sum at det må skapes en ny europeisk aksjon for å utvikle en bevissthet om byutvikling en bevissthet om at perifer beliggenhet ikke er en «naturlov» som innebærer at perifer beliggenhet er det samme som å «henge etter». Det vil være et fortrinn og et framskritt både nasjonalt og europeisk dersom perifere by-regioner betraktes som viktige utviklingsaktører kulturelt, befolkningsmessig og næringsmessig. I kapittel 4 gir Faglig råd sin situasjonsforståelse av utviklingsprosessene i de til byene og i Nordland. Klimautfordringen og å tilpasse byutviklingen til endrede klimaforhold er en av de viktigste utfordringene nå og i overskuelig framtid. Dette stiller krav til: havnivåstigning i forhold til landhevning bølgepåvirkning flomfare Fare for ras og kvikkleireskred. Det ønskes mer mobilitet og mer transport av varer og mennesker, samtidig som det er tunge ambisjoner i forhold til å redusere klimagassutslipp. Det er derved nødvendig å utvikle andre løsninger for transport og byutvikling. Faglig Råd lanserer her «Sømløst Nord» som en løsningsmodell. Byene er motorer i næringsutvikling. For å lykkes med byutvikling, må det utvikles kvalifisert arbeidskraft og flere arbeidsplasser som kan tiltrekke seg en økende andel av den pågående befolkningsveksten i landet. Det må utvikles flere arbeidsplasser spesielt innen privat sektor. Det bør gjennomføres en kritisk gjennomgang av næringslivets rammebetingelser. Et godt og forpliktende samarbeid mellom det offentlige forvaltningsapparatet og næringslivet er en viktig forutsetning for å lykkes på dette området. 1 Utenriksdepartementet. Nordkloden Se kap Side 6 av 98

7 Nordland har en kompetanseutfordring. En investering i kunnskap er en forutsetning for en bærekraftig utnyttelse av ressursene i nord og videre utvikling av attraktive samfunn. Utenlandsk innvandring er blitt en viktig bærebjelke for befolkningsutvikling i Nordland og i byene i Nordland. Dette stiller krav til integreringsprosessene. Nordland og byene i Nordland har en betydelig frivillig sektor. Frivilligheten må gis en rolle og et ansikt som samfunnsutvikler. Faglig Råd anbefaler at det etableres en Nordlandsmodell for byutvikling som fanger opp disse problemstillingene. I kapittel 5 legger Faglig råd et grunnlag for å kunne utvikle og organisere en modell for byutvikling. Denne modellen har Faglig råd gitt navnet Nordlandsmodellen Side 7 av 98

8 Innhold Faglig råd for bypolitikk. Bakgrunn. Mandat, Sammensetning. Målstruktur. 13 Bakgrunn 13 Mandat 13 Sammensetning av Faglig råd for byrompolitikk 13 Arbeidsprosess 15 Målsetting for Faglig råds arbeid 15 Internasjonale nasjonale og regionale prosesser 16 EU s bypolitikk i forhold til en bypolitikk i Nordland 16 Nasjonale forventninger til regional / kommunal planlegging 17 Faglig råd for bærekraftig byutvikling 18 Stortingsmelding om bærekraftige byer og sterke distrikter 19 Drivkrefter for vekst i små og mellomstore byregioner 19 Byregionprogrammet 21 Kommunereformen og regionreformen 21 Byutviklingsavtaler 21 Byromseminar Nordland 22 Regional plan for by- og regionsenterpolitikk Stedsutvikling i Nordland 24 Oppsummering: Fellestrekk i internasjonal, nasjonal og regional bypolitikk. 25 Ståstedsanalyse av 10 byer i Nordland 26 Hva er en by - i et nordlandsperspektiv? 26 Hva er en by? 27 SSB s definisjon av sentrum 27 Kommunelovens by-kriterier 28 Fylkesplanens avgrensning og definisjon av sentra. 28 Befolkning i byene og tettstedene i Nordland 29 Aksebyer 31 Konklusjon; byer og aksebyer i Nordland 31 Planstatus i de ti byene 32 Demografiske utviklingstrekk Side 8 av 98

9 Befolkningsutvikling i Fylkene og på landsbasis år Historisk befolkningsutvikling i de 10 bykommunene i Nordland 33 Flyttemønster blant unge i Nordland 34 Prognose. Befolkningsutvikling i 10 bykommuner i Nordland Prognose aldersfordelt befolkningsutvikling i Nordland 38 Eldrebølge vs yngrebølge 38 Folketilvekst 39 Sysselsetting 41 Makroperspektiv; Nasjonal og regional forventning til regional og kommunal planlegging næringsutvikling. 41 De viktigste bransjer for sysselsettingsvekst i byene 42 Hvor mange arbeidsplasser ligger vi under landsgjennomsnittet? 45 Bemanningsbyråenes rolle i forhold til sysselsetting 46 Befolknings- og næringsutvikling. Periferialitet 47 Næringsutvikling 48 Potensialet i nord 48 Rammebetingelser for næringsutvikling 48 Nordland er landets største sjømatfylke 49 Investeringsprosjekter i Nord-Norge 50 Handelsnæringens betydning for byene 51 Utvikling i handelsnæringen i byer. Rapport fra TØI transportøkonomisk institutt 52 Trender innen detaljhandelen utviklingen innen netthandel 54 BID Business improvement district 56 Reiselivsnæringens betydning for byutvikling 58 Kompetanseutvikling. Byene som kompetansebærere 59 Kompetansebeholdning i kommunene i Nordland. Målt etter antall personer med universitets- og høgskolenivå. 59 Skolekvalitet i videregående opplæring. 60 Byen som kulturbærer 61 Kulturnæringenes betydning 63 Folkehelse i et by-perspektiv 63 Byene som sentra for sivil beredskap og redning Side 9 av 98

10 Situasjonsforståelse 65 Nordkloden 65 Stortingsmelding om samfunnssikkerhet risiko i et trygt samfunn 66 By-regionenes rolle 66 Transportutfordringene i Nordland 68 Nasjonal transportplan 68 Regional transportplan RTP Nordland Kollektivtransport og tettstedsutvikling 70 Kommunesammenslåing 71 Regionforstørring 71 Vegstrukturens rolle for regionforstørring 71 Kommunebarometer 75 NHO s KommuneNM 75 KS Kommunebarometer Oppsummering av kapittel 3 79 Byer i Nordland 79 Demografi 79 Sysselsetting 79 Næringsutvikling 79 Kompetanse 80 Transportutfordringen - Regionforstørring 80 Sammenligning av kommuner kommunebarometer 80 Situasjonsforståelse. Hva er de viktigste utfordringene for de ti byene i Nordland? 81 Prinsipper 81 Klimautfordringen - i forhold til byutvikling i Nordland 81 Transportutfordringen. «Det sømløse Nord» 82 Utfordringen Næringsutvikling 84 Utvikling i private bedrifter 85 Kompetanseutfordringen Ung kompetanse 86 Utfordringen Integrering og frivillighet 87 Integrering: 87 Frivillighet 88 Oppsummering kapittel 4 89 Nordlandsmodellen. Fra gode råd til handling! 90 Nordlandsmodellen 90 Organisering av arbeidet med Nordlandsmodellen Side 10 av 98

11 Stiftelse 90 Aksjeselskap AS 90 Kommunalt foretak KF 91 Interkommunalt selskap IKS 91 Prosjekt i linjeorganisasjonen 92 Anbefaling organisasjonsform 92 Vedlegg 93 Redegjørelse fra fylkesråd for næring Mona Fagerås om By- og regionsenterpolitikk 93 Orientering fra fylkesråd for kultur, miljø og folkehelse Ingelin Noresjø om Bærekraftig og forutsigbar arealpolitikk 96 Figurer FIGUR 1. SAMSPILL MELLOM BY OG OMLAND SOM KILDE TIL ØKONOMISK VEKST. KILDE: MENON BUSINESS ECONIMICS. RAPPORT. 3/ FIGUR 2. BEFOLKNINGSUTVIKLING I 10 BYER OG TETTSTEDER I NORDLAND SAMMENLIGNET MED LANDSGJENNOMSNITTET OG SNITT NORDLAND FIGUR 3. BEFOLKNINGSUTVIKLING I NORDLAND ÅR NORDLAND, 10 BYER I NORDLAND, ØVRIGE KOMMUNER I NORDLAND OG LANDET SOM HELHET. KILDE SSB FIGUR 4. ALDERSFORDELT BEFOLKNINGSUTVIKLING. NORDLAND. ÅR KILDE: SSB FIGUR 5. FOLKETILVEKST I NORDLAND FYLKE. ANTALL PERSONER. ÅR FIGUR 6. INNENLANDSK OG INTERNASJONAL NETTO FLYTTING PÅ NORDKALOTTEN. KILDE: NORDREGIO FIGUR 7. SYSSELSATTE PERSONER ETTER HOVEDNÆRING, PERIODEN PROSENT AV TOTAL. KILDE: SSB OG FINANSDEPARTEMENTET FIGUR 8. SYSSELSETTINGSVEKST I HOVEDSAKELIG PRIVAT SEKTOR OG HOVEDSAKELIG OFFENTLIG SEKTOR I NORDLAND ÅR KILDE SSB FIGUR 9. UTEN ARBEID, INGEN BY. KILDE: STÅLE ØKLAND. PRESENTASJON. DISTRIKTSSDENTERET.NO FIGUR 10. COMPARING ANNUAL OUTPUT OF BIOMASS IN FORESTRY, AGRICULTURE, FISHERIES AND AQUACULTURE ACROSS COUNTIES IN NORWAY IN 2014 (*BIOMASS FROM FISHERIES IS ACCORDING TO HOME PORT OF VESSEL) TONS. KILDE: NORUT FIGUR 11. INVESTERINGER I NORD-NORGE FORDELT PÅ REGIONER. KILDE: SPAREBANKEN NORD- NORGE. KONJUNKTURBAROMETER HØST FIGUR 12. OVERSIKT OVER INVESTERINGSVOLUMER I NORD-NORGE FRAM TIL KILDE SPAREBANKEN NORD-NORGE. KONJUNKTURBAROMETER HØST FIGUR 13. OMSETNING AV MOTORKJØRETØY FORDELT PÅ BYER I NORDLAND. KILDE SSB FIGUR 14. NETTHANDEL MED VARER INKLUDERT I NÆRINGSKODE 47: DETALJHANDEL 3. KVARTAL 2013 (KILDE: NORSK E-HANDELSBAROMETER / VIRKE) FIGUR 15. SCENARIO FOR NETTHANDELENS ANDEL AV OMSETNINGEN INNEN DETALJHANDELEN I FIGUR 16. UTVIKLINGEN I ANTALL HOTELLOVERNATTINGER I NORD-NORGE. KILDE: STATISTIKKNETT REISELIV FIGUR 17. FRAFALL I SKOLEN I EN NORDISK SAMMENHENG KILDE; NORDREGIO FIGUR 18. KULTURCLUSTER. OPPBYGGING AV VIRKSOMHETER OMKRING VIKTIGE INSTITUSJONER, FESTIVALER, KULTURAKTIVITETER FIGUR 19. FYLKESROS NORDLAND SÅRBARHETSANALYSE FOR NORDLAND SCENARIER. KILDE: FYLKESMANNEN I NORDLAND FIGUR 20. REGIONSENTER. REGIONSENTEROMLAND MED DAGENS VEINETT. BOSTED UTENFOR REGIONSENTEROMLAND. KILDE: TØI, STATENS VEGVESEN Side 11 av 98

12 FIGUR 21. NÅVÆRENDE OG FRAMTIDIG REISETID MELLOM BYENE I MIDTRE HÅLOGALAND. KILDE: STATENS VEGVESEN FIGUR 22. NÅVÆRENDE OG FRAMTIDIG REISETID MELLOM BYENE I NORDRE NORDLAND. KILDE: STATENS VEGVESEN FIGUR 23. NÅVÆRENDE OG FRAMTIDIG REISETID MELLOM BYENE PÅ HELGELAND. KILDE: STATENS VEGVESEN FIGUR 24. NHOS KOMMUNEBAROMETER. NORDLAND. TALLMATERIALE FRA Tabeller TABELL 1. KRITERIER FOR URBANE STEDER / BYER. KILDE: JACOBSEN (2011) TABELL 2. KOMMUNER I NORDLAND MED MER ENN CA 5000 INNBYGGERE PR 1. JANUAR KILDE SSB. 28 TABELL 3. BEFOLKNING I TETTSTEDER OG BYER I NORDLAND PR 1. JANUAR KILDE SSB. BEARBEIDET AV NORCONSULT TABELL 4. BYER OG AKSEBYER I NORDLAND TABELL 5. PLANSITUASJON I BYKOMMUNENE. DELPLANER, TEMATISKE PLANER. KILDE: SSB/KOSTRA TABELL 6. BEFOLKNINGSUTVIKLING I FYLKENE OG PÅ LANDSBASIS PR 1. JANUAR. KILDE: SSB TABELL 7. BEFOLKNINGSUTVIKLING I DE TI BYENE I NORDLAND I PERIODEN PR 1. JANUAR. SAMMENLIGNET MED LANDSGJENNOMSNITTET OG SNITT NORDLAND. KILDE SSB TABELL 8. FLYTTING GJENNOM ALDERSFASEN ÅR. BY- OG REGIONSENTRENE I NORDLAND. ÅRSKULL FØDT I PR ÅRINGER. MENN. KILDE NIBR, NOVEMBER TABELL 9. FLYTTING GJENNOM ALDERSFASEN ÅR. BY- OG REGIONSENTRENE I NORDLAND. ÅRSKULL FØDT I PR ÅRINGER. KVINNER. KILDE NIBR, NOVEMBER TABELL 10. DELT TABELL. PROGNOSE BEFOLKNINGSUTVIKLING ÅR NORDLAND, 10 BYER OG LANDET. KILDE SSB TABELL 11. VIKTIGSTE NÆRINGER I BYENE I NORDLAND ETTER ANTALL SYSSELSATTE I ANTALL SYSSELSATTE ER ANGITT. GULL= FLEST SYSSELSATTE. SØLV= NEST BESTE PLASSERING. BRONSE= TREDJE BESTE PLASSERING TABELL 12. NÆRINGER MED STØRST POSITIV VEKST I ANTALL ANSATTE I BYENE I NORDLAND. ÅR VEKST I ANTALL SYSSELSATTE ER ANGITT. GULL=STØRST VEKST. SØLV= NEST STØRST VEKST. BRONSE = TREDJE STØRSTE VEKST TABELL 13. NÆRINGER MED STØRST NEGATIV VEKST I ANTALL ANSATTE I BYENE I NORDLAND. ÅR NEGATIV VEKST I ANTALL SYSSELSATTE ER ANGITT. GULL=STØRST NEGATIV VEKST. SØLV= NEST STØRST NEGATIV VEKST. BRONSE = TREDJE STØRSTE NEGATIV VEKST TABELL 14. SYSSELSETTINGSVEKST ETTER ARBEIDSSTED I 10 BYER I NORDLAND. PERIODEN TABELL 15. SYSSELSETTINGSVEKST ETTER ARBEIDSSTED I 10 BYER I NORDLAND. PERIODEN TABELL 16. HVOR MANGE ARBEIDSPLASSER LIGGER NORDLAND UNDER LANDSGJENNOMSNITTET? TABELL 17. UTENLANDSKE LØNNSTAKERE I NORGE IKKE REGISTRERT BOSATT. KILDE: STATISTISK SENTRALBYRÅ TABELL 18. VAREHANDEL. DETALJHANDEL I KR PR INNBYGGER. UNNTATT MOTORVOGNER OG BENSIN. EKS MVA. PERIODEN KILDE SSB / KOMMUNEPROFILEN.NO TABELL 19. KOMPETANSEBEHOLDNING I KOMMUNENE I NORDLAND I 2014 SORTERT ETTER ANTALL PERSONER OVER 16 ÅR MED EKSAMEN FRA HØGSKOLE OG/ELLER UNIVERSITET SOM HØYESTE UTDANNINGSNIVÅ TABELL 20. SKOLEKVALITET. VGS I NORDLAND. KILDE SØF RAPPORT 01/ TABELL 21. RANGERING AV BYKOMMUNER I NORDLAND. KILDE: NHO-KOMMUNEBAROMETER TABELL 22. KOMMUNEBAROMETER SAMLETABELL. NORDLAND TABELL 23. KOMMUNEBAROMETER DE TI BYKOMMUNENE I NORDLAND FORDELT PÅ SEKTORER Side 12 av 98

13 Faglig råd for bypolitikk. Bakgrunn. Mandat, Sammensetning. Målstruktur. Bakgrunn Nordland fylkeskommune er i gang med å utarbeide «Regional plan for by- og regionsenterpolitikk for Nordland». Planen skal være et verktøy i arbeidet med regional utvikling gjennom å styrke de 10 byene som er definert som regionsentra: Bodø, Fauske, Mo i Rana, Mosjøen, Brønnøysund, Sandnessjøen, Leknes, Svolvær, Sortland og Narvik. Med bakgrunn i denne regionale planen skal det utarbeides en handlingsplan med konkrete tiltak for alle byene som skal inneholde både overordnede tiltak og lokale tiltak. Det er utarbeidet et eget planprogram for dette arbeidet. Planprogrammet har vært ute på høring, og endelig planprogram ble vedtatt i Fylkesrådets møte 24. november 2015 som sak 322/2015. Det er opprettet en egen hjemmeside for by- og regionsenterpolitikk i Nordland: Etableringen av «Faglig råd for bypolitikk» er forankret i planprogrammet. «Faglig råd» har fungert som et faglig bredt sammensatt og politisk uavhengig utvalg som har gjennomført sitt arbeid parallelt med prosessen knyttet til foreliggende plan. Denne rapporten ble i hovedsak utviklet som en midtveisrapport fra «Faglig råd for bypolitikk» og en tidlig versjon ble overlevert oppdragsgiver i slutten av juni Rapporten er i ettertid bearbeidet og videreutviklet og framstår i dag som et referansedokument og et faglig grunnlag for den foreslåtte Nordlandsmodellen som presenteres i en egen rapport. Rapportene fra Faglig råd vil bli levert i slutten av desember 2016, og fylkesrådet vil da vurdere hvordan rådets anbefalinger skal tas videre. Vi viser også til kap 2.9. Mandat Faglig råd for bypolitikk skal bidra inn i det regionale planarbeidet gjennom å: Gi innspill til fylkeskommunen og de ti byene om relevante problemstillinger og tema i forbindelse med de pågående arbeidet med regional plan for by- og regionsenterpolitikk Delta i workshop og seminarer i regi av fylkeskommunen og/eller kommunene, samlet eller enkeltvis Utarbeide en midtveisrapport i juni 2016 Utarbeide en sluttrapport innen utgangen av 2016 Sammensetning av Faglig råd for byrompolitikk Kristin Gustavsen (leder av Faglig råd for bypolitikk) er utdannet sivilarkitekt og byutvikler og har blant annet hatt ansvar for utviklingen av Urban Sjøfront i Stavanger i perioden De siste tre årene har Gustavsen arbeidet med sentrumsplan for Stavanger. Kristin er opptatt av å benytte den brede kompetansen i rådet og den uavhengige rollen som rådet er tildelt Side 13 av 98

14 Jelena Budesa er daglig leder ved Herøy frivillighetssentral. Jelena er opprinnelig fra Serbia og har bodd i Norge siden Jelena arbeider mye med arbeidstilflyttere for å integrere disse i samfunnet og arbeidslivet. Hun har også erfaring fra Mosjøen. Jelena er opptatt av hvordan vi kan integrere utenlandsk arbeidskraft og hvordan vi kan sette frivilligheten inn i samfunnsutviklingen. Kirsti Hienn er administrerende direktør ved Hålogaland Ressursselskap i Narvik. HRS omfatter regionen Hålogaland med ca innbyggere. HRS har i dag 118 ansatte. Hun har tidligere arbeidet i Fiskeridirektoratet, i VINN, i Narvik kommune og i Høgskolen i Narvik. Kirsti har ITbakgrunn. Kirsti vil utfordre regionbegrepet fylkesgrensen mellom Nordland og Troms og riksgrensen mot Sverige kan ikke sees som et hinder for regional utvikling. Grete Hovelsrud er professor ved Nord Universitet og Nordlandsforskning. Grete er klimaforsker / antropolog og arbeider i hovedsak med hvordan samfunn endrer seg i forhold til endrede rammebetingelser som klima, forvaltning mv. Hun er opptatt av urbanisering i nord «The Urban Arctic». Grete har bla arbeidet i FNs klimapanel. Grete er opptatt av å utvikle et dokument som ikke «vannes ut på veien» men som er konkret nok til å få en effekt overfor byene. Øystein Parelius er leder i Studenttinget ved Universitetet i Nordland. Studenttinget er nå inne i en prosess der det skal omformes til en Studentorganisasjon for Universitetet Nord som en felles studentorganisasjon. Øystein er opptatt av at frafallsandelen i videregående skole er meget stor i Nordland, og kompetanse som utviklingsmotor. Gustav Nielsen er sivilingeniør og har arbeidet som rådgiver og forsker innen miljørettet trafikk- og byplanlegging, sentrumsutvikling og kollektiv transport i mange norske byer og regioner. Nielsen har tidligere arbeidet ved Transportøkonomisk institutt som forsker, avdelings- og forskningsleder, er premiert i flere plan- og utredningskonkurranser, forfatter av fagbøker og rapporter, samt foredragsholder, i Norge og internasjonalt. Har nå egen konsulentvirksomhet og bor i Oslo. Gustav er opptatt av at dette arbeidet skal resultere i aktive handlinger i kommunene og på fylkesnivået. Jan Peter Rostrup Haugen er administrerende direktør i Haugen AS. Han er i tillegg daglig leder i en rekke selskaper deriblant Bohus Bodø AS. Han har tidligere vært adm.dir i Bohus Nordland AS. Han er styremedlem i Bodø Gårdeierforening. Jan Peter har bakgrunn fra Forsvaret der han var aktiv landstillitsvalgt i tillitsmannsordningen i Forsvaret (TMO). Han har også bakgrunn som daglig leder i Haugstrup Invest og fra styreverv i idrettslivet. Han har en bachelor i finans fra Høgskolen i Sør- Trøndelag. Morten Selnes er ansatt i Norconsult, avdeling Bodø, og er engasjert som sekretær for faglig råd for bypolitikk. Han er utdannet Cand Real (Universitetet i Trondheim) og Master of Management (BI). Han har mer enn 30 års erfaring fra arbeide i Nordland hovedsakelig fra Nordland fylkeskommune, i Landsdelsutvalget, i Bedriftskompetanse as og i Norconsult AS. Morten har bred erfaring fra frivillig kulturarbeid og styreverv i idrett Side 14 av 98

15 Arbeidsprosess Rådet har gjennomført møter etter møteplan: Dato Møte Møtested 10. februar Oppstartsmøte Bodø 31. mars Møte Bodø 19. april Møte Bodø 08. juni Møte Bodø september Møte / Byromskonferansen Sandnessjøen november 2-dagersmøte Bodø 1.desember Avslutningsmøte Bodø Det foreligger referat fra alle møtene. I løpet av byromskonferansen i Sandnessjøen og 2-dagersmøtet i november, ble det gjennomført «speed-date-møter» med alle bykommunene. I tillegg har det vært møter med Leknes, Narvik, Bodø og Fauske. Målsetting for Faglig råds arbeid Faglig råd legger til grunn Fylkesplan for Nordland mål for bypolitikken Fylkesplanens målområde 2 Livskraftige lokalsamfunn og regioner Visjon: Et attraktivt Nordland. «Et attraktivt Nordland må være attraktivt både for innbyggerne, næringslivet og tilreisende. Ved å spille på hver enkelt kommunes og regions fortrinn, og samarbeide om den regionale utviklingen, vil Nordland bli et attraktivt fylke». Mål 1: Regionsentrene skal være lokomotiver i livskraftige regioner. «I utviklingen av livskraftige lokalsamfunn og regioner må både fylkessentret, regionsentrene og lokalsentrene utvikles. Sentralisering er en global trend. Befolkninga velger i stadig større grad å bo i byene også i Nordland. For å demme opp for fraflytting fra fylket og spesielt fra distriktene, må det satses særskilt på regionsentrene som lokomotiver for god utvikling i regionene». I fylkesplanen er det tatt inn to strategier knyttet til mål 1: Strategi 1: Styrke regionsentrene som funksjonelle sentra Strategi 2: Styrke Bodøs rolle som fylkessenter, universitetsby og motor nordområdesatsingen Side 15 av 98

16 Internasjonale nasjonale og regionale prosesser Vi vil i dette kapitlet peke på internasjonale, nasjonale og regionale prosesser som gir retninger i forhold til valg av en framtidig bypolitikk. Som det framgår, er det høy aktivitet på dette feltet, og det pågår flere parallelle prosesser i forhold til næringsutvikling, klimatilpasning, «Smart City» osv. En oppsummering av kap 2 er gitt i kap Her viser vi til fellestrekk i utviklingen av en ny bypolitikk. EU s bypolitikk i forhold til en bypolitikk i Nordland EU s bypolitikk er et meget omfattende program med utviklingsprosjekter innen innsatsområder relevante for bypolitikk. Imidlertid har Norge kun en begrenset adgang til disse utviklingsprosjektene som i hovedsak er finansiert gjennom ERDF (Det Europeiske regionalutviklingsfondet). Gjennom EØS-avtalen er det åpnet for at norske kommuner og regionen kan delta som partner i INTERREGprogrammene som er en del av ERDF. I EU s bypolitikk er det lagt til grunn at: Cities are seen as both the source of and solution to today's economic, environmental and social challenges. Europe's urban areas are home to over two-thirds of the EU's population, they account for about 80 % of energy use and generate up to 85 % of Europe's GDP. These urban areas are the engines of the European economy and act as catalysts for creativity and innovation throughout the Union. But they are also places where persistent problems, such as unemployment, segregation and poverty, are at their most severe. Urban policies therefore have wider cross-border significance, which is why urban development is central to the EU's Regional Policy. The Urban Development Network is made up of more than 500 cities/urban areas across the EU responsible for implementing integrated actions based on Sustainable Urban Development strategies financed by ERDF (European Regional Development Fund in the period. Bildet av byene som utviklingsmotorer» er utfordret bl.a. av MENON. I en rapport 2 for KMD (2015), nyanseres «motormetaforen». Motormetaforen forutsetter at byene uansett er en drivkraft for sitt omland. Rapporten dokumenterer at dette ikke alltid er tilfelle. Veksten i byenes indre omland synes i liten grad å samvariere med byenes vekst. For noen mindre og mellomstore byer er det vekst i omlandet som styrker veksten i byene. Samtidig er det viktig å merke seg at nivået på verdiskaping per innbygger er høyest i de store byene og byene langs kysten på Sørog Vestlandet. Rapporten gir grunnlag for å si at samspillet mellom byene og deres omland bør styrkes for å utnytte potensialene for vekst og økonomisk utvikling i hele regionen. Dette gjelder særlig i områder med byer med svak vekst og lite vekst i omland. 2 MENON-Publikasjon nr 3/ Side 16 av 98

17 Rapporten underbygger ideen bak Utviklingsprogrammet for byregioner (kap 2.5.). Dersom en skal utnytte potensialet for vekst i by og omland, er det behov for regionalt samarbeid mellom kommunene med en bevisst strategi og tiltak for regional økonomisk utvikling siden økonomisk vekst ikke automatisk smitter over på omlandet. Rapporten fra MENON er relevant for utviklingen av by-regioner og aksebyer i Nordland. Poenget her er at vi ikke uten videre kan overføre en europeisk bypolitikk til Nordland uten å tilpasse denne bypolitikken til en regional situasjonsforståelse. Figur 1. Samspill mellom by og omland som kilde til økonomisk vekst. Kilde: MENON Business Econimics. Rapport. 3/2015. Nasjonale forventninger til regional / kommunal planlegging For å fremme en bærekraftig utvikling, skal regjeringen hvert fjerde år utarbeide nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Dette går frem av plan- og bygningsloven 6-1. De nasjonale forventningene skal legges til grunn for de nye fylkestingenes og kommunestyrenes arbeid med regionale og kommunale planstrategier og planer. Foreliggende Forventninger ble vedtatt ved kgl.res den 12. juni Første del av dokumentet omhandler gode og effektive planprosesser. Andre del omhandler planlegging for bærekraftig areal- og samfunnsutvikling generelt. Tredje del omhandler planlegging for attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder spesielt. Del 2 fokuserer et klimavennlig og sikkert samfunn. Det legges vekt på at vi i årene som kommer må prioritere en langsiktig omstilling til et lavutslippssamfunn. Regional og kommunal planlegging er viktige for å begrense energiforbruk og klimagassutslipp. Regjeringen påpeker at et hovedtrekk i næringsutviklingen har i mange år vært at primærnæringene og industrien blir mer og mer effektivisert og har nedgang i sysselsettingen. Samtidig vokser offentlig sektor og privat tjenesteyting, og disse næringene konsentreres til byene Side 17 av 98

18 Del 3 i foreliggende Forventninger omhandler attraktive om klimavennlige by- og tettsteder. Her er tre elementer sentrale: 1. Et fremtidsrettet og miljøvennlig transportsystem a. Jernbaneløft rundt de største byene intercitysatsinger. b. Nasjonal sykkel-strategi og nasjonal gå-strategi. Regjeringen oppfordrer kommunene og fylkeskommunene til å gjennomføre tiltak som gjør sykling og gange trygt og attraktivt. c. Konkurransedyktig godstransport og en bærekraftig transportmiddelfordeling. Overføring til sjø og jernbane. d. Halvere planleggingstiden for store vei- og jernbaneutbygginger. 2. Levende by- og tettstedsentre a. Nærhet til markeder, kompetansemiljøer og kvalifisert arbeidskraft. b. Et levende sentrum. c. Urbane og grønne kvaliteter. 3. Helse og trivsel Faglig råd for bærekraftig byutvikling Kommunal- og regionaldepartementet og Miljøverndepartementet la den 16. desember 2013 fram rapporten Faglig råd for bærekraftig byutvikling. Generelt avspeiler rapporten en urban virkelighetsforståelse som kan virke fremmedgjørende i forhold til realitetene i små- og mellomstore bysentra i Nordland. Rapporten er resultatet av arbeidet i et fagråd. Rådets medlemmer er enige om de rådene som gis, men plasserer seg ulikt i forhold til hvilke virkemidler som synes mest hensiktsmessige. Rapporten legger til grunn en bærekraftig byutvikling og en bypolitikk der målet er høy livskvalitet for en størst mulig andel av befolkningen. Rapporten er organisert under tre politikkområder: Byvekst Bykvalitet Byplanlegging Side 18 av 98

19 Under hver av disse er det utarbeidet 3-5 råd (i alt 11 råd). Rådene er ment som byggesteiner i en bypolitikk: Byvekst: o o o Råd 1: Fortett eksisterende byer i stedet for å bygge nye. Råd 2: Sikre en varig byggegrense mot byens viktigste natur- og friluftsområder Råd 3: Belønne langsiktige strategier for bærekraftig trafikkavvikling o Bykvalitet: Råd 4: Gjør byen gangbar. o o Råd 1: Byen må ha attraktive offentlige rom og et aktivt gateliv. Råd 2: Fremme handel, kultur og næring i sentrum (BID Business Improvement District) o Byplanlegging: Råd 3: Samordne byplanlegging for klima, miljø og folkehelse o o o Råd 1: Staten må ta mer ansvar og utøve mer styring av byregionene Råd 2: Bedre offentlig tilrettelegging for boligbygging i by Råd 3: Stimulere boligprosjekter som bidrar til bærekraftig by o Råd 4: Styrke byforskningen De enkelte rådene er i rapporten konkretisert med eksempler og erfaringer. Stortingsmelding om bærekraftige byer og sterke distrikter Tidlig i 2017 vil Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner legge frem en melding for Stortinget om politikk for bærekraftige byer og sterke distrikter. I arbeidet med meldingen ønsker KMD spesielt innspill på følgende temaer: Vekstkraftige bo- og arbeidsmarkeder i hele landet, nye forutsetninger for distriktspolitikken, samordnede løsninger og attraktive bymiljø. I tillegg ønsker KMD innspill på særlige utfordringer i hovedstadsregionen. En lenke til arbeidet i KMD gjengis her: Nordland fylkeskommune og Bodø kommune har gitt innspill til denne prosessen. Drivkrefter for vekst i små og mellomstore byregioner IRIS / MENON har den 20. september 2016 levert rapporten «Drivkrefter for vekst i små og mellomstore byregioner» til Kommunal- og moderniseringsdepartementet KMD. Rapporten analyserer utviklingen i 11 byregioner spesielt. En av disse regionene «Rana-regionen» ligger i Nordland. En referanse til rapporten ligger her: Side 19 av 98

20 Rapporten oppsummerer bl.a. slik: I denne studien har vi forsøkt å finne forklaringer på hvorfor norske små og mellomstore byregioner har hatt så ulik vekst i befolkning, sysselsetting og verdiskaping i perioden etter århundreskiftet. På aggregert nivå (mellomstore versus småbyregioner) finner vi at byregionstørrelse forklarer forskjeller i vekst. Basert på de statistiske analysene har vi funnet ut at nærings-sammensettingen ved århundreskiftet forklarer en del av variasjonen i vekst mellom byregionene, mens andel av arbeidsstyrken med høyere utdanning kan forklare variasjoner i veksten for byregioner innenfor ulike næringskategorier. Det er imidlertid mange andre faktorer som bidrar til å forklare vekst, eksempelvis geografisk lokalisering i forhold til store byregioner, inn- og utpendling, arbeidsinnvandring og sosioøkonomiske kjennetegn ved byregionene. Casestudiene viste at det ligger kompliserte og sammensatte forklaringer bak utviklingen i hver byregion. Den statistiske analysemodellen gir grunnlegg for å forstå noen generelle forklaringsfaktorer bak ulikhetene i vekst, mens case-studiene gir grunnlag for å forstå samvirke mellom de ulike forklaringsfaktorer. Studien gir blant annet grunnlag for å tilrå en politikk der det satses på utdanning som driver for vekst, på næringsrettede FoU-miljø, på lokalisering av statlige og fylkeskommunale arbeidsplasser til ensidige naturressursbaserte byregioner og mot fornyelse og utviklinger av nye næringer i stedet for å forlenge levetiden for de eksisterende. Det viktigste rådet for politikkutforming er likevel at utviklingspolitikken må tilpasses hver enkelt byregion. I en slik sammenheng vil det være behov for at de analysene som er gjort i denne studien videreføres og at en går nærmere inn på dynamikken internt i byregionen og samspillet mellom utdannings og FoU-miljøer og næringslivet og videre undersøker betydningen av de eksterne koblingene mellom byregionen og andre regioner. Vi viser i denne sammenheng til kapittel 2.1. som bl.a. omtaler rapporten Samspill mellom by og omland MENON 3/2015. Det som i denne sammenheng er relevant for Nordland er: Samspillet mellom by og omland må styrkes for å kunne utnytte det vekstpotensialet som ligger i hele regionen. Dette gjelder særing i områder med byer med svak vekst og lite vekst i omlandet. Nordland scorer relativt lavt på utdanning en satsing på utdanning, næringsrettet FoU og KIFT (kunnskapsintensive forretningsmessige tjenestenæringer) kan derfor gi viktige vekstimpulser Akkvisisjon lokalisering av statlige og fylkeskommunale arbeidsplasser vil ha en positiv effekt på regioner preget av et ensidig naturressursbasert næringsliv Utviklingspolitikken må tilpasses hver byregion. Utvikling av faktabaserte strategiske planer og sentrumsplaner vil være de viktigste verktøyene her Side 20 av 98

21 Byregionprogrammet Utviklingsprogram for byregioner Byregionprogrammet skal øke kunnskapen om samspillet mellom by og omland for å styrke den regionale vekstkraften i disse områdene. 37 byregioner med til sammen 213 kommuner er med i dette arbeidet. Programmet er delt opp i to faser, og nettverksarbeid står sentralt i begge. Fase 1 skal være ettårig og hovedsakelig gjennomføres i 2014, mens fase 2 går over tre år og blir gjennomført Arbeidet ivaretas av Distriktssenteret. En lenke til byregionprogrammet finnes her: Følgende byregioner i Nordland deltar i byregionprogrammet: Alstahaug-regionen (Alstahaug, Herøy, Leirfjord, Dønna, Vefsn) Aust-Lofoten (Vågan, Lødingen) Ofoten (Narvik, Tysfjord, Tjeldsund, Evenes, Ballangen) Rana-regionen (Rana, Hemnes, Nesna, Lurøy) Salten (Bodø, Meløy, Gildeskål, Beiarn, Saltdal, Fauske, Sørfold, Steigen, Hamarøy). Det er utarbeidet samfunnsanalyser for alle disse byregionene. Kommunereformen og regionreformen Stortinget har gitt tilslutning til å gjennomføre en kommunereform. Målet er større, mer robuste kommuner med økt makt og myndighet. Dette er i hht Regjeringen nødvendig for å møte morgendagens utfordringer og stadig økte forventninger fra innbyggerne. Kommunereformen er nærmere beskrevet her: Stortinget har vedtatt at det fortsatt skal være tre folkevalgte nivåer. Regjeringen har den 5. april 2016 lagt fram en stortingsmelding om regionreformen. Meld. St. 22 ( ). Nye folkevalgte regioner rolle, struktur og oppgaver Sett i forhold til byutvikling i Nordland, er disse prosessene relevante. Med færre og større kommuner blir byenes rolle som kjerne i et omland desto viktigere. Større regioner med flere viktige oppgaver, kan innebære at oppgaver som i dag ligger i Fylkeskommunen / hos fylkesmannsembedet, kan delegeres ut til større kommuner. Det kan også åpnes for prosesser der statlige oppgaver legges ut til regioner eller kommuner som har en kompetanse og en nærhet til oppgavene som gjør en slik akkvisisjon naturlig og rasjonell. Byutviklingsavtaler Mesteparten av befolkningsveksten og sysselsettingsveksten har kommet og er ventet å komme i arbeidsmarkedsregioner med mange kommuner. Den sterke befolkningsveksten som er ventet i byområdene de nærmeste årene, øker behovet for rask og helhetlig planlegging av arealbruk, transport, infrastruktur, næringsområder og boligområder Side 21 av 98

22 Regionale eller interkommunale areal- og transportplaner vil derfor være nødvendig for å sikre tilstrekkelig samordnet areal- og transportplanlegging. Regjeringen 3 ønsker en mer klimavennlig byutvikling. Forpliktende utviklingsavtaler mellom staten og storbyområdene skal sørge for en helhetlig utvikling av areal, bolig og infrastruktur. - Vi er i gang med å utvikle et nytt verktøy som vil sikre bedre partnerskap mellom storbyområdene og staten. Fra før av har vi bymiljøavtalene, første avtale vil snart bli etablert. Arealdimensjonen i bymiljøavtalene er et nytt grep i forhold til dagens belønningsordninger og avtaler om bypakke. Denne vil nå følges opp med det vi kaller utviklingsavtaler. Utviklingsavtalene skal være forpliktende for alle aktører, sa statsminister Erna Solberg da hun talte til NHOs årskonferanse i dag. Utviklingsavtaler vil sikre en mer koordinert og forutsigbar stat. Målet er at staten kommer med færre innsigelser og at statlige sektorinteresser identifiseres og avklares tidlig. - Slik kan staten bli en koordinert og forutsigbar partner i utviklingen av fremtidens by- og arbeidsmarkedsregioner. Staten må bidra konstruktivt og legge færre hindringer i veien for effektiv gjennomføring, sier Solberg. Utviklingsavtaler skal samtidig sikre at kommunene følger opp riktig arealbruk, boligbygging ved kollektivknutepunkt og legger til rette for infrastruktur. Det er Kommunal- og moderniseringsdepartementet som har ansvar for den videre arbeidet med utviklingsavtaler for arealbruk, boligbygging og infrastruktur i tett samarbeid med Samferdselsdepartementet og Klima- og miljødepartementet. Foreløpig er denne ordningen fokusert på byene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Se også: ale.pdf Byromseminar Nordland Vi viser til Nordland fylkeskommunes hjemmeside Nordland fylkeskommune har siden 2010 inngått samarbeid med en vertskommune om gjennomføring av todagers byromseminar. Målet er å belyse aktuelle problemstillinger knyttet til by- og tettstedsutvikling i Nordland generelt, og med særlig fokus på regionsentrene Bodø, Narvik, Mosjøen, Sortland, Brønnøysund, Sandnessjøen, Fauske, Svolvær, Leknes og Mo i Rana. Byromseminaret består av en dag med faginnlegg og diskusjon, etterfulgt av en workshop ledet av ekstern fagkompetanse. Valg av tema gjøres i nært samarbeid med vertskommunen, og knytter seg gjerne til aktuelle planprosesser eller planfaglige problemstillinger. En viktig del av konseptet som ligger bak byromseminaret er å jobbe med kommunesenteret som case. I mars 2015 var Mo i Rana vertskommune for byromseminaret. Det er utarbeidet en egen rapport for dette byromseminaret. BYROMSEMINAR BRØNNØYSUND 2014 I mars 2014 arrangerte fylkeskommunen byromseminar i Brønnøysund i samarbeid med Brønnøy kommune. Temaet var den pågående transformasjon og fortetting av byer og tettsteder i Nordland, og 3 Regjeringens pressemelding Ref NHOs årskonferanse Side 22 av 98

23 konsekvensene dette har for volum, byggehøyder, uterom og plassdannelser. Bakgrunnen for seminaret var nylig vedtatt kommuneplanens samfunnsdel, og det pågående planleggingsarbeidet for nytt bygg for Brønnøysundregistrene i sentrum. Workshopen ble ledet av Gehl Architects som også utarbeidet seminarrapporten (PDF, 6 MB) "Transformasjon og fortetting". Gehl Architects presenterer her sin forståelse av bylivsfaktorer (PDF, 5 MB), samt to verktøy for analyse av byrom: Rosen (PDF, 38 kb) og 12 kvalitetskriterier (PDF, 25 kb). BYROMSEMINAR SORTLAND 2013 I 2013 ble byromseminaret arrangert i samarbeid med Sortland kommune i forbindelse med deres arbeid med ny byplan for Sortland. Temaet for dette årets byromseminar var "Kystbyens møte med sjøen" og ble gjennomført som del av kommunens "midtveishøring" av byplanen. Workshopen ble ledet av Norconsult som også har utarbeidet seminarrapporten (PDF, 18 MB) "Kystbyens møte med sjøen". BYROMSEMINAR MOSJØEN 2012 I 2012 stod Mosjøen for tur med temaet "Hvem skal bygge byen?". Byromseminaret ble denne gangen planlagt og gjennomført i samarbeid med fylkeskommunen, Vefsn kommune og Mosjøen og omegn næringsforening (MON). Bakgrunnen for byromseminaret var en pågående områderegulering av Mosjøen sentrum. Workshopen ble ledet av IN'BY arkitektkontor, som også utarbeidet seminarrapporten (PDF, 4 MB). BYROMSEMINAR NARVIK 2011 I 2011 var temaet "Byer og tettsteder i endring" på byromseminaret i Narvik som ble arrangert i samarbeid mellom fylkeskommunen, kommunen og det statlige nettverket "Forum for stedsutvikling". Bakgrunnen for seminaret var kommunens arbeid med kommunedelplan for sentrum og byens utvikling med tanke på flytting av E6 ut av sentrum. Workshopen var ledet av Norconsult ut fra metoden "Future City Game", og er oppsummert i seminarrapporten. BYROMSEMINAR BODØ 2010 Det første byromseminaret "Hvordan forme gode byrom i Nordland?" ble arrangert i samarbeid med Bodø kommune i Fra kommunens side var det ønskelig at seminarrapporten (PDF, 6 MB) kunne legge grunnlaget for en formingsveileder for planlegging og utbyggingen av Bodø sentrum. Formveileder for byrom i Bodø sentrum ble endelig vedtatt i bystyret høsten Workshopen var ledet av Asplan Viak. Aktuelle framtidige kommuner for byromseminaret er Vestvågøy, Fauske, Vågan og Alstahaug. Regional plan for by- og regionsenterpolitikk Nordland fylkeskommune arbeider med en regional plan for by- og regionsenterpolitikk for perioden Planprogram for denne regionale planen er utarbeidet, og planprogrammet ble sendt ut på høring med høringsfrist 11. september Regional plan for by- og regionsenterpolitikk med handlingsplan ble behandlet av Nordland fylkesting som sak 153/2016 under fylkestingets samling desember Det legges opp til en årlig rullering av handlingsprogrammet. Dokumentene er lagt ut her: innsyn.aspx&skin=infolink&mid1=15168& Side 23 av 98

24 Stedsutvikling i Nordland Nordland fylkesting har vedtatt en strategi for Stedsutvikling (FT-Sak 040/ april 2015). Forsiden på strategiplanen viser strandpromenaden på Fauske. I kapittel 5 i strategiplanen gjengis innsatsområder for god stedsutvikling. a) Samordnet bolig-, areal, og transportplanlegging b) Tilgjengelighet og nærhet c) Arena for det gode liv d) Klimatilpasning e) Folkehelse f) Kultur- og stedsidentitet g) Omgivelseskvalitet Prioriterte satsingsområder i strategiplanen er (i prioritert rekkefølge): 1) Geografisk plassering a) Tiltaket styrker stedets regionsenterrolle i henhold til fylkesplanens definisjon b) Tiltaket ligger innenfor byen eller tettstedets sentrum 2) Kvalitet i planlegging og utforming a) Tiltaket er del av en planlagt samordning av bolig, areal og transport b) Tiltaket styrker sentrumstilbudet innen handel, kultur og service c) Tiltaket bidrar til klimatilpasning d) Tiltaket ivaretar og bygger videre på viktige kulturhistoriske kvaliteter, stedets karakter og identitet e) Tiltaket bidrar til økt omgivelseskvalitet gjennom god utforming, tilpasset belysning, universell utforming og infrastruktur tilrettelagt for aktiv transport f) Tiltaket fremmer folkehelseperspektivet og skaper en arena for «det gode liv» Side 24 av 98

25 Oppsummering: Fellestrekk i internasjonal, nasjonal og regional bypolitikk. Som en oppsummering av kapittel 2 vil vi peke på følgende fellestrekk i regional, nasjonal og internasjonal bypolitikk: Byen og samhandling mellom byene og regionene regnes som den viktigste utviklingsmotoren for å skape sterke regioner. Byen har en meget viktig funksjon som utviklingssted for kompetanse, og som et sted som tiltrekker seg kompetent arbeidskraft. I et næringsliv som etterspør stadig mer kompetanse, er dette en meget viktig funksjon. Varehandel, servicenæringer, kulturtilbud og administrasjon er meget viktige by- og sentrumsfunksjoner. En stadig større andel av befolkningen velger å bosette seg i byer og tettsteder, og en økende del av befolkningen ønsker å bo sentralt i byene innenfor det som kalles sentrumskjernen. Byene vokser samtidig som de fortettes. Det søkes samferdselsløsninger innad i byene og i byenes omland som baseres i økende grad på kollektivtrafikk og gang/sykkel. Samferdselsløsningene mellom byene blir stadig bedre dette gir rom for regional forstørring. I Nordland vil det uansett løsninger bli store tynt befolkede områder mellom byene. Attraktivitet og kvalitet blir stadig viktigere begrep i bypolitikken. Det er mye god vilje bak den nye bypolitikken, men det er fortsatt mangel på å finne gode løsninger Side 25 av 98

26 Ståstedsanalyse av 10 byer i Nordland Kapittel 3 er et omfattende og faktatungt kapittel. Vi oppsummerer kapittel 3 i kapittel Hensikten med denne ståstedsanalysen er å gi et faktabasert grunnlag for den videre vurdering av byutviklingen i Nordland. Gjennom denne analysen vurderer vi følgende: Hva er en by i et nordlandsperspektiv Planstatus Demografiske utviklingstrekk Sysselsetting Næringsutvikling Kompetanseutvikling i byene Byen som kulturbærer Byene som sentra for sivil beredskap og redning Transportutfordringene i Nordland Kommunebarometer rangering av kommunene Et meget viktig supplement til denne analysen er Nordland fylkeskommunes database som finnes her: Denne databasen er interaktiv og kan derved lett sammenligne utviklingstrekk mellom flere tema og kommuner i Nordland. Et annet viktig grunnlag er gitt i serien Indeks Nordland med siste utgivelse i Denne serien viser utviklingen i viktige næringer og utviklingen på regionnivå i Nordland. Vi viser også til Konjunkturbarometeret for Nord-Norge som utgis årlig av SpareBank1 Nord-Norge, til NHOs Kommune-NM og til KS kommunebarometer. Hva er en by - i et nordlandsperspektiv? Det er ikke gitt en tydelig definisjon av hva som bør regnes som en by og et bysentrum i et nordlandsperspektiv. Vi vil i dette kapitlet forsøke å avklare denne problemstillingen. Vi benytter ulike innfallsvinkler før vi konkluderer med et forslag til bystruktur i kap Dette er et forslag til en ny gruppering av byene. Vi vil imidlertid i hovedsak i denne rapporten legge til grunn de ti bykommunene som framkommer av Fylkesplanen (kap ) Side 26 av 98

27 Hva er en by? Notatet «Hva er en by? 4» reflekterer over hvilke kriterier som kan benyttes for å definere urbanitet og derved en by. Jacobsen legger til grunn følgende kriterier: Kriterier: Beskrivelse 1. Byens størrelse Små byer: innbyggere Mellomstore byer: innbyggere Store byer: mer enn innbyggere 2. Byens tetthet Her legges SSB s tetthetsforståelse til grunn. Se kap For å kunne regnes som by, må tettstedet ha mer enn innbyggere. 3. Urbane virksomheter En by må inneholde en del urbane virksomheter (a-h): Tabell 1. Kriterier for urbane steder / byer. Kilde: Jacobsen (2011) a) Detaljhandel (SSBs sentrumssone) b) Tjenesteyting (SSBs sentrumssone) c) Restaurant d) Hotell e) Kinosal f) Redaksjon for dags- eller ukeavis g) Kommuneadministrasjon / Rådhus h) Universitet / Høgskole SSB s definisjon av sentrum Det er utviklet flere metoder for en faglig avgrensning av hva som er sentrum i en kommune. Miljøverndepartementet har bl.a. utgitt rapporten «Handel i og utenfor sentrum» 5. Denne rapporten viser utvikling i og omkring 7 utvalgte byregioner. Ingen av disse byregionene ligger nord for Trondheim. Sentrumsdefinisjonen ble i dette prosjektet basert på et antall postsoner. Vi vil i denne rapporten legge til grunn det samme faglige grunnlaget som SSB og TØI 6. I SSB s metode defineres en sentrumssone slik: En sentrumssone er et område som består av en eller flere sentrumskjerner og ei sone på 100 meter rundt. En sentrumskjerne er et område med mer enn tre ulike hovednæringsgrupper med sentrumsfunksjoner. I tillegg til detaljvarehandel, må offentlig administrasjon eller helse og sosiale tjenester eller annen sosial og personlig service være definert. Avstanden mellom bedriftene skal ikke være mer enn 50 meter. Det må være minst 50 ansatte. 4 Jacobsen, Nils (2011). «Hva er en by urbane steder i Norge ved inngangen til det 21. århundre». Faggruppe for byutvikling og urban design, institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging. Universitetet i Stavanger. 5 Miljøverndepartementet. «Handel i og utenfor sentrum». Asplan Viak TØI Transportøkonomisk Institutt. Detaljvarehandel i 20 bykommuner. Analyse av utviklingen i bysentrum og kommunen totalt Side 27 av 98

28 Sentrumssoner er geografiske områder som har en dynamisk avgrensning, og antall sentrumssoner og deres yttergrenser vil endre seg over tid avhengig av byggeaktivitet og næringsutvikling. Kommunelovens by-kriterier Kommunelovens 7 3, pkt 5 lyder: Kommuner med over 5000 innbyggere kan ta i bruk benevnelsen by, dersom kommunen har bymessig tettsted med handels- og servicefunksjoner og konsentrert bebyggelse. Departementet kan fravike bestemmelsen i første ledd dersom tungtveiende grunner tilsier det. Tabellen under viser kommuner i Nordland med mer enn (ca) innbyggere pr 1. januar 2016: Folkemengde 1. januar og endringer i kalenderåret, etter region, tid og statistikkvariabel SSB Tab Bodø Rana Narvik Vefsn Vestvågøy Sortland Fauske Vågan Hadsel Brønnøy Alstahaug Meløy Andøy Tabell 2. Kommuner i Nordland med mer enn ca 5000 innbyggere pr 1. januar Kilde SSB. Som tabellen viser, er det 13 kommuner som har mer enn (ca) innbyggere i Nordland pr 1. januar 2016 og som derved oppfyller kommunelovens krav om innbyggertall. Kommuneloven stiller også krav om «bymessig tettsted med handels- og servicefunksjoner» og «konsentrert bebyggelse». Dette er i loven ikke definert, men vi viser her til SSBs definisjon (kap ). Fylkesplanens avgrensning og definisjon av sentra. Fylkesplan for Nordland ( ) gir i målområde 2 «Livskraftige lokalsamfunn og regioner», Mål 1: «Regionsentrene skal være lokomotiver i livskraftige regioner». Her heter det bl.a. at: Nordland er i dag delt i sju politiske regioner: Lofoten, Vesterålen, Ofoten, Salten, Indre Helgeland, Helgeland og Sør-Helgeland. Det er også et samarbeid over fylkesgrensen mellom de nordligste regionene og Sør-Troms (Midtre Hålogaland). Innenfor regionene er det flere regionsentra, bysentra 7 Lov om kommuner og fylkeskommuner LOV Side 28 av 98

29 og lokalsamfunn. Mye av dynamikken, samspillet og samarbeidet i Nordland foregår innenfor disse regionene. Nordland har følgende sentra med regionale funksjoner: Bodø, Fauske, Leknes, Svolvær, Sortland, Narvik, Mo i Rana, Mosjøen, Sandnessjøen og Brønnøysund. Noen regioner har flere sentra med regionale funksjoner. Flere levende regionsentre i en region kan være positivt. Hensikten er å videreutvikle potensialet i de ulike stedene. Bodø er fylkessenteret i Nordland. For at Bodø i større grad skal kunne ta på seg landsdelsdekkende, nasjonale og internasjonale oppgaver, må byen styrke sin rolle som fylkessenter, universitetsby og motor i nordområdesatsingen. I fylkesplanen er det gitt en definisjon av Fylkessenteret, regionsenter og lokalsenter. Fylkessenteret har alle de vanligste offentlige og private servicefunksjonene, i tillegg til spesialiserte varer og tjenester som kan betjene hele eller store deler av regionen. Fylkessenteret har et bredt kultur-, underholdnings- og rekreasjonstilbud, et godt utbygd kollektivtilbud, samt nasjonale, statlige, regionale og fylkeskommunale funksjoner. Et regionsenter er et senter med betydning for flere kommuner i regionen. Det har de fleste vanlige offentlige og private servicefunksjonene som dekker handels- og tjenesteomlandet til en eller flere kommuner. Stedet har kultur-, underholdnings- og rekreasjonstilbud, samt kollektivtilbud og fungerer som knutepunkt i regionen. Et lokalsenter er et senter som først og fremst betjener innbyggere i egen kommune og har en del av de vanligste offentlige og private servicefunksjoner som hovedsakelig dekker handels- og tjenesteomlandet innad i kommunen. Senteret dekker kommunale tjenester, har enkelte tilbud innenfor kultur, underholdning og rekreasjon og har et kollektivtilbud. Fylkesplanens kap 7.1. gir regional planbestemmelse om etablering av kjøpesenter. I regional planbestemmelse, pkt 3 er det gitt at: Byer og tettsteder med et handelsomland ut over egen kommune i Nordland er; Bodø, Narvik. Mo i Rana, Brønnøysund, Sandnessjøen, Mosjøen, Fauske, Leknes, Sortland og Svolvær. Fylkesplanen i Nordland definerer derved 10 byer og tettsteder i Nordland: Bodø, Narvik. Mo i Rana, Brønnøysund, Sandnessjøen, Mosjøen, Fauske, Leknes, Sortland og Svolvær - der Bodø er tildelt rollen som fylkessenteret. Nordland fylkeskommune har i ettertid fraveket Regional Planbestemmelse ved å tillate etablering av kjøpesenter på inntil kvadratmeter på Ørnes i Meløy kommune (Fylkesrådet i Nordland 23. juni 2015). Befolkning i byene og tettstedene i Nordland Tabellen under (tabell 3) gir en oversikt over byer og tettsteder i Nordland pr 1. januar Det er her kun tatt med byer og tettsteder som er registrert som tettsteder i SSB. Enkelte tettsteder som ligger langt unna andre byer / tettsteder (som f.eks Terråk, Gladstad mv) har vi ikke tatt med her. Vi har i tabellen markert nærliggende tettsteder som det er naturlig å se under ett som et sammenhengende bysamfunn. Eksempel her er Bodø-Løding-Løpsmarka. Vi har også tatt med tettsteder som kan vurderes som byer / tettsteder: Ørnes er unntatt fra den regionale kjøpesenterforskriften (kap ) Side 29 av 98

30 Stokmarknes er definert som en by, og ligger ikke langt (14,8 km) fra Melbu i Hadsel kommune. Det er naturlig å se Stokmarknes i en sammenheng med Sortland. Vi har også tatt inn Myre her. Myre ligger ca 4 mil fra Sortland. I forlengelsen av dette er det naturlig å se Harstad i Troms fylke. Andenes ligger i Andøy kommune som har like under innbyggere. Tettsted Bosatte Areal av tettsted (km²) Innbyggere pr km Bodø , Løding , Løpsmarka , Bjerkvik , Narvik , Beisfjord 664 0, Håkvik 743 0, Hommelstø 293 0, Brønnøysund , Toft 232 0, Tjøtta 212 0, Sandnessjøen , Mosjøen , Trofors 789 0, Mo i Rana , Storforshei 626 0, Hauknes , Alternes 213 0, Ørnes , Glomfjord , Reipå 296 0, Eidbukta 565 0, Sulitjelma 443 0, Fauske , Strømsnes 467 0, Stamsund Leknes , Ballstad 839 0, Gravdal , Kabelvåg , Henningsvær 457 0, Svolvær , Stokmarknes , Melbu , Myre , Sortland , Sigerfjord 776 0, Strand 666 0, Andenes , Bleik 473 0, Åse 292 0, Risøyhamn 207 0, Tabell 3. Befolkning i tettsteder og byer i Nordland pr 1. januar Kilde SSB. Bearbeidet av Norconsult Side 30 av 98

31 Aksebyer Vi vil her innføre begrepet aksebyer om byer som ligger nært opp til hverandre, som har en relativt høy pendlerfrekvens og som kan sies å tilhøre samme bo-, arbeids- og serviceregion (BAS-region). Selv om det er en innbyrdes geografisk avstand mellom byene på aksen, ser vi at en betydelig del av befolknings- og næringsutviklingen i Nordland er knyttet til disse aksebyene. Ut fra vår forståelse, er det følgende aksebyer i Nordland: Bodø-Fauske Sortland Stokmarknes Melbu-Myre Leknes-Gravdal-Ballstad-Stamsund Svolvær-Kabelvåg-Henningsvær Narvik-Bjerkvik Harstad (Troms) Med en slik forståelse til grunn, må oversikten over byer i tabell 3 vurderes. Sortland-Stokmarknes- Melbu, Leknes-Gravdal-Ballstad-Stamsund og Svolvær-Kabelvåg-Henningsvær vil være tettsteder med mer enn (ca) innbyggere. Aksebyen Narvik-Bjerkvik-Harstad vil forsterkes når Hålogalandsbrua åpner. Dette vil også forsterke forbindelsen mellom Narvik, Sør-Troms og Harstad (Troms). Byene i Nordland har relativt store avstander til andre byer og har derfor en naturlig skjerming av varehandels-, service og tjenesteytingsbransjen. Samtidig hindrer denne skjermingen en rasjonell bystruktur og en rasjonell utnyttelse av «tung» infrastruktur som høyere utdanningsinstitusjoner, flyplasser og helseinstitusjoner. I dette perspektivet kan aksebyer være en modell som skaper «kritisk masse» i byer som i utgangspunktet er for små i forhold til et attraktivt arbeidsmarked. Konklusjon; byer og aksebyer i Nordland Vi vil konkludere kap 3.1. med at bybegrepet i Nordland må sees i sammenheng med den regionale strukturen i fylket for øvrig. En del byer og tettsteder har for så vidt kort avstand mellom sentrene at de tilhører samme bo-, arbeids og serviceregion. Vi innfører her begrepet «akseby» og viser disse byene og aksebyene i Nordland: Byer Bodø Fauske Mo i Rana Narvik Bjerkvik - Harstad Sortland-Stokmarknes-Melbu Svolvær-Kabelvåg - Henningsvær Leknes-Gravdal-Ballstad-Stamsund Mosjøen Sandnessjøen Brønnøysund Tabell 4. Byer og aksebyer i Nordland Kommentar Fylkessenter og akseby med Fauske Akseby med Bodø Akseby Hålogalandsbrua Akseby Akseby Akseby Byer og aksebyer har alltid vært dynamiske størrelser. Definerte avgrensninger av hva som er by vs omland, må vurderes opp mot hva som er hensiktsmessig for å ivareta denne dynamikken Side 31 av 98

32 Planstatus i de ti byene Gode og oppdaterte planer og arealplaner er en forutsetning for en framtidig byutvikling. Vi gir her en kort oversikt over planstatus for kommuneplanens arealdel i de ti bykommunene i Nordland (2015): Bodø kommunes arealplan er fra Planen er under revisjon. Kommuneplanens arealdel for Narvik var ute på høring fram til 17. oktober 2016 Det er igangsatt et arbeid med kommuneplanens arealdel ( ) i Brønnøy kommune Alstahaug kommune har vedtatt å sende planforslag kommuneplanens arealdel ( ) ut på høring. Vefsn kommune har en kommuneplan fra Arealplankartet er synliggjort gjennom databasen Helgelandskartet. Rana kommune. Det foreligger kommuneplanens arealdel for Fauske kommune har i mai 2016 sendt ut på høring en revidert kommuneplanens arealdel. Vestvågøy kommune. Kommuneplanens arealdel er fra Kommuneplanens arealdel omfatter ikke Leknes, Gravdal, Ballstad, Stamsund, og Bøstad. Det foreligger egne delplaner for disse områdene. Vågan kommune. Kommuneplanens arealdel ( ) ble vedtatt i juni Sortland kommune har i 2016 lagt fram et planprogram for revisjon av kommuneplanens arealdel ( ) Antall vedtatte planer ROS-analyser ang. klimaendring, 1=ja, 0=nei Kommunedelplaner for areal Tematiske kommunedelplaner Områderegulering Skred- /rasfare Avrenning Temperatur Flom Havnivå/ bølger Vind 1804 Bodø Narvik Brønnøy Alstahaug Vefsn Rana Fauske Vestvågøy Vågan Sortland Kilde: SSB/Kostra Tabell 5. Plansituasjon i bykommunene. Delplaner, tematiske planer. Kilde: SSB/Kostra. Oversikten foran viser at plansituasjonen i byene i Nordland generelt trenger en oppgradering i forhold til de utfordringene som vi vet kommer. Dette krever igjen tilgang på relevant kompetanse og økonomiske midler som kan gjøre en slik oppgradering. Kommuneplanens samfunnsdel er et viktig strategisk styringsverktøy for kommunene. Det må påregnes en del krevende utviklingsprosesser i by-kommunene, og det er derfor viktig at kommunene har dette styringsverktøyet på plass slik at man får en ønsket retning på arealbruk og utviklingsprosesser i byene og byregionene. Det er et gjennomgående behov for å høyne planinstituttets status, og et sterkere fokus på hvordan man kan transformere en arealplan til et konkret prosjekt. Det er viktig å gjøre kommunene proaktive framfor reaktive i forhold til planinstituttet Side 32 av 98

33 Demografiske utviklingstrekk De demografiske (befolkningsmessige) utviklingstrekkene belyses her i form av befolkningsutvikling over tid (antall personer i kommunen historisk og prognose), alderssammensetning og flyttemønster. Befolkningsutvikling i Fylkene og på landsbasis år Vi ser av tabellen under at landet som helhet har hatt en relativt sterk befolkningsvekst i de siste årene. En god del av denne veksten skyldes utenlandsk innvandring, og dette igjen er alt vesentlig unge personer. Veksten har i all hovedsak kommet i Oslo, Akershus og Rogaland. Nordland og Oppland er de fylkene som har hatt svakest vekst. Det er de fylkene som er mest spredtbebygd og som har de største avstandene mellom bo- og arbeidsmarkedsregionene, som har svakest befolkningsutvikling. Pr 1. januar Endring Endring % 03 Oslo ,5 02 Akershus ,6 11 Rogaland ,9 12 Hordaland ,6 16 Sør-Trøndelag ,7 06 Buskerud ,5 10 Vest-Agder ,1 Landet ,1 01 Østfold ,2 09 Aust-Agder ,1 07 Vestfold ,2 15 Møre og Romsdal ,5 19 Troms Romsa ,3 17 Nord-Trøndelag ,0 20 Finnmark Finnmárku ,6 08 Telemark ,5 04 Hedmark ,2 14 Sogn og Fjordane ,1 18 Nordland ,9 05 Oppland ,9 Tabell 6. Befolkningsutvikling i fylkene og på landsbasis Pr 1. januar. Kilde: SSB. Historisk befolkningsutvikling i de 10 bykommunene i Nordland Den 1. januar 2016 bodde i alt personer i de ti bykommunene i Nordland. Dette tilsvarer 68% av alle personer bosatt i Nordland. Denne prosentandelen er økende dvs en stadig økende andel av befolkningen i Nordland bor i en av disse byene. Dette bidrar i vesentlig grad til den regionforstørring som pågår i Nordland og i de aller fleste regioner i landet og i Europa for øvrig Endring Endring % 1804 Bodø , Narvik , Brønnøy , Alstahaug , Vefsn , Rana , Fauske , Vestvågøy , Vågan , Sortland ,5 Sum 10 byer ,1 18 Nordland ,9 Landet ,1 Tabell 7. Befolkningsutvikling i de ti byene i Nordland i perioden Pr 1. januar. Sammenlignet med landsgjennomsnittet og snitt Nordland. Kilde SSB Side 33 av 98

34 0,1200 Befolkningsutvikling i 10 byer og tettsteder i Nordland år Indekserte tall. Kilde SSB ,1000 Prosentvis endring fra år ,0800 0,0600 0,0400 0, Bodø 1805 Narvik 1813 Brønnøy 1820 Alstahaug 1824 Vefsn 1833 Rana 1841 Fauske 1860 Vestvågøy 1865 Vågan 1870 Sortland 18 Nordland Landet 0, ,0200 Figur 2. Befolkningsutvikling i 10 byer og tettsteder i Nordland sammenlignet med landsgjennomsnittet og snitt Nordland Befolkningsutviklingen i Bodø følger omtrent landsgjennomsnittet med en vekstrate på ca 10% i perioden Fra har denne vekstraten blitt noe svakere (figur 2). Bykommunene Brønnøysund, Sortland, Vågan, Vestvågøy, Rana og Alstahaug har en vekstrate som ligger over fylkesgjennomsnittet i Nordland. Vi må her legge til at Nordland ligger blant de fylkene med svakest vekstrate i folketall i landet (tabell 6). Vi merker oss her at bykommunene Rana og Alstahaug har en negativ vekstrate fra 2015 til Bykommunene Narvik, Fauske og Vefsn har en vekstrate i befolkningsutvikling som ligger under fylkesgjennomsnittet. I Narvik og i Fauske er vekstraten negativ fra 2015 til I Vefsn er vekstraten positiv etter år Flyttemønster blant unge i Nordland 8 Det er flytting som er den aller viktigste faktoren for folketilvekst i bykommunene i Nordland (kap ). I Nordland er det kun Bodø som langsiktig bygger kullstørrelsene opp på grunn av flytting. Gjennom fasen år har Bodø fått 24 prosent tilvekst gjennom prosessen fra barn til voksen. Ellers er det bare to andre kommuner som ikke har flyttetap (Nesna og Værøy). Brønnøy og Sortland har nær balanse. Arbeid er svært viktig både som flyttemotiv og som bo-motiv i fylket. Også hensyn til familie blir brukt litt hyppigere enn på landsbasis som begrunnelse for bostedsvalg. 8 Kilde: NIBR, notat november Side 34 av 98

35 De som flytter til en kommune i Nordland, har i svært liten grad oppgitt bolig som begrunnelse. Heller ikke sted og miljø blir vektlagt like mye som på landsplan. Disse to hovedmotivene er også underrepresentert som motiv for å bli boende, men da med størst avvik fra landsbefolkningen for sted og miljø. Arbeid er en nødvendig men ikke tilstrekkelig faktor for å skape flytte- og bo-motivasjon. Innenfor et arbeidsmarked betyr andre faktorer mer, og her er ofte spørsmålet om bolig det mest grunnleggende. Flere arbeidsmotiver og færre boligmotiver enn på landsbasis henger nok sammen med at fylket har mange avgrensede arbeidsmarkeder og færre pendlingsområder enn i landet ellers. Vi viser til tallmateriale fra NIBR i tabell 8 og tabell 9 som viser flytting gjennom aldersfasen år fordelt på menn (tabell 8) og kvinner (tabell 9). Tabell 8. Flytting gjennom aldersfasen år. By- og regionsentrene i Nordland. Årskull født i Pr åringer. Menn. Kilde NIBR, november Tabell 9. Flytting gjennom aldersfasen år. By- og regionsentrene i Nordland. Årskull født i Pr åringer. Kvinner. Kilde NIBR, november Tabellene foran fokuserer flyttemønster for kvinner og menn i aldersgruppen år. Vi leser tabellen slik: I Bodø fordeles 100 kvinner som vokste opp i Bodø - i denne aldersgruppen seg slik; 39 vil være bofaste i hele livsperioden fra år. 20 av disse har vokst opp i kommunen, men har i Side 35 av 98

36 løpet av perioden flyttet tilbake. 41 av disse har flyttet fra kommunen til en annen kommune i perioden. Flyttebalansen er differansen mellom tilflyttere og fraflyttere i denne aldersgruppen år. Prognose. Befolkningsutvikling i 10 bykommuner i Nordland En prognose er en forventet, sannsynlig utviklingsbane dersom det ikke skjer vesentlige endringer i forutsetningene for prognosen; «hva skjer dersom intet skjer». Vi legger til grunn at utviklingen i Bodø vil følge høyalternativet i SSB.s prognoseverktøy. Vi legger også til grunn at Vefsn vil følge lavalternativet. Dette på grunn av den svake utviklingen i Vefsn i perioden (fig 2). Vi forventer at de øvrige bykommunene vil følge mellomalternativet. Vi ser av tabell 10 at det må forventes befolkningsvekst i byene i Nordland med unntak av Fauske og Vefsn (Mosjøen) fram mot år I år 2030 forventer vi at mennesker bor i de 10 byene i Nordland. Dette tilsvarer 71% av alle innbyggere i Nordland i år Sammenlignet med kapittel ser vi at andelen som bor i byene vil fortsette å øke. Det er i stor grad utviklingen i Bodø som bærer denne utviklingen, men også Sortland og Brønnøy vil ha en forventet vekst på omtrent 10% i perioden Bodø Narvik Brønnøy Alstahaug Vefsn Rana Fauske Vestvågøy Vågan Sortland Sum 10 byer Nordland Landet Endring Endring% Alt 1804 Bodø ,4 HHMH 1805 Narvik ,3 MMMM 1813 Brønnøy ,6 MMMM 1820 Alstahaug ,1 MMMM 1824 Vefsn ,3 LLML 1833 Rana ,5 MMMM 1841 Fauske ,3 MMMM 1860 Vestvågøy ,9 MMMM 1865 Vågan ,8 MMMM 1870 Sortland ,7 MMMM Sum 10 byer ,0 18 Nordland ,4 MMMM Landet ,5 MMMM Tabell 10. Delt tabell. Prognose befolkningsutvikling år Nordland, 10 byer og landet. Kilde SSB. Befolkningsutviklingen historisk og prognosert kan illustreres slik: Side 36 av 98

37 Befolkningsutvikling i Nordland, 10 byer i Nordland, øvrige kommuner i Nordland og landet. Periode år Indekserte tall. År 2016 = 0. 0,1500 0,1000 0,0500 0,0000-0, ,1000-0,1500-0,2000 Sum 10 byer i Nordland Øvrige kommuner i Nordland 18 Nordland Landet Figur 3. Befolkningsutvikling i Nordland år Nordland, 10 byer i Nordland, øvrige kommuner i Nordland og landet som helhet. Kilde SSB Vi ser av figur 3 at befolkningen i landet har vokst sterkt i perioden år og forventes å stige med omtrent samme vekstrate fram til år Fra 2016 og fram til 2030 forventes en vekst på ca 13%. I Nordland er Bodø eneste kommune som følger omtrent denne vekstraten (figur 2). De 10 byene / tettstedene i Nordland følger en noe svakere vekstrate, men har fra år 2000 til år 2016 vokst med ca 7%. Det forventes en vekst på ca 9% fra 2016 fram til En vesentlig del av denne veksten vil komme i Bodø. Befolkningsveksten i Nordland fylke var negativ fram til år 2009 og har fram til år 2016 vært i vekst. Fra 2016 og fram til 2030 forventes en vekst på ca 4%. Dette er langt under forventet vekst i hele landet. Befolkningsveksten i kommunene i Nordland utenom de 10 bykommunene / tettstedene var negativ i hele perioden fra år 2000 til 2016, men flatet noe ut etter år Det forventes en negativ vekst i disse kommunene på ca 5% i perioden Bildet her er i hovedsak entydig; byene / tettstedene vokser og kommunene utenom byene får redusert folketall Side 37 av 98

38 Prognose aldersfordelt befolkningsutvikling i Nordland 0,7000 Prognose. Aldersfordelt befolkningsutvikling i 18 Nordland i perioden SSB alt MMMM. Indekserte tall. 0,6000 Prosentvis endring 0,5000 0,4000 0,3000 0,2000 0, år 1-5 år 6-12 år år år år år år år 90 år eller eldre Sum Nordland 0, ,1000-0,2000 Figur 4. Aldersfordelt befolkningsutvikling. Nordland. År Kilde: SSB. Figuren over (figur 4) viser prognostisert aldersfordelt befolkningsutvikling i Nordland fylke i perioden I og med at de aller fleste bor i de ti byene, gir denne figuren et representativt bilde av hovedtrekkene i utviklingen også i byene. Vi har utarbeidet tilsvarende prognose med figurer for alle de ti byene i Nordland. Hovedtrekkene i prognosene fram mot år 2030 er som følger: Fortsatt svak befolkningsutvikling i Nordland sett under ett En utflating av veksten i befolkningsgruppene 0 år og 1-5 år. En sterk økning i aldersgruppene over 80 år fra ca år 2022/2023. En negativ utvikling i de yngste aldersgruppene spesielt i aldersgruppen år. Eldrebølge vs yngrebølge På grunn av en betydelig utenlandsk innvandring i de senere årene, har det vært en meget sterk folketilvekst i en del fylker. Vi viser i denne sammenheng til tabell 6. Majoriteten av denne innvandringen er relativt unge personer. På grunn av denne folketilveksten spesielt blant unge - er det relevant å karakterisere denne demografiske endringen som en «Yngrebølge» i fylker som Oslo, Akershus og Rogaland. En stor del av denne innvandringen er basert på arbeidsinnvandring og tilstrømming av flyktninger. Vi viser i denne sammenheng til rapport fra NIBR «Byene i Nordland som innovasjonssentra 9». 9 Byene i Nordland som innovasjonssentra. Kunnskapsgrunnlag for bypolitikk. NIBR-Rapport 2016:2. Februar Side 38 av 98

39 Det er usikkert hva som kan skje med denne yngrebølgen når konjunkturene endres og/eller det blir fred / stabilitet i Syria, Somalia, Sør-Sudan, Libya, Afghanistan mv. Vi viser i denne sammenheng til kap Det er eldrebølgen etter ca år 2023 som er den gjennomgående og store demografiske utfordringen for byene i Nordland i nær framtid. Dette er en utfordring som byene i Nordland deler med de aller fleste andre bysentra i landet for øvrig. Yngrebølgen som følge av stor utenlandsk innvandring i de senere årene ble redusert til et lite skvulp før den nådde fram til Nordland. I sum; Eldrebølgen er en utfordring for Nordland fraflyttingen blant de yngste aldersgruppene er et problem. Folketilvekst 1500 Folketilvekst i Nordland fylke. År Antall personer. Kilde: SSB Fødselsoverskudd Nettoinnflytting Folketilvekst Figur 5. Folketilvekst i Nordland fylke. Antall personer. År Folketilvekst er summen av fødselsoverskuddet (antall fødte minus antall døde) og nettoinnflytting (antall innflyttere minus antall utflyttere). Figur 5 viser utviklingen i Nordland fylke i perioden år I hovedtrekk finner vi den samme utviklingen i de ti byene. Vi har utviklet tilsvarende figurer for alle byene i Nordland. Figuren viser tre viktige fenomener; Folketilveksten i Nordland er alt vesentlig knyttet til flytting. Fødselsoverskuddet er på fylkesnivå svakt positivt men på vei ned. Dette indikerer en aldrende befolkning. Blant byene i Nordland er det er bare i Bodø at vi finner et relevant fødselsoverskudd. Nettoinnflyttingen har vist en stigende trend fra år 2000 til år Etter år 2012 har tilflyttingen til Nordland og byene flatet ut eller gått ned Side 39 av 98

40 Figur 6. Innenlandsk og internasjonal netto flytting på Nordkalotten. Kilde: Nordregio. For å kunne veie opp for eldrebølgen og fraflytting, og for å kunne ha en befolkningsutvikling lik resten av landet, trenger Nordland en betydelig utenlandsk innvandring. Som vi ser i figur 6, er det den utenlandske innvandringen som alt vesentlig gir folketilvekst i byene. Dette er et fenomen som går igjen i hele Norden. Halvsirklene til venstre i denne figuren viser utenlandsk innvandring og blå farge viser at denne gruppen er i vekst. Halvsirklene til høyre viser domestisk (hjemmelands) innvandring og den røde fargen viser at denne gruppen har negativ utvikling dvs større fraflytting enn tilflytting. Det er derved i hovedtrekk utenlandsk innvandring som holder folketallet i Nordland oppe. Som det framgår av figur 5 er denne tilflyttingen i tilbakegang etter år Dette bekreftes av annen statistikk som viser at arbeidsinnvandringen fra Sverige er på tydelig retur, og at arbeidsinnvandringen fra Øst-europa (hovedsakelig Polen og Baltikum) er sterkt redusert i løpet av de siste årene. Innvandring er den viktigste faktoren bak befolknings- og sysselsettingsvekst i samtlige undersøkte byregioner i en undersøkelse gjennomført av MENON og IRIS 10 (se kap ). Jo mindre byregionene er, desto viktigere er innvandringen. Det er viktig at det settes av ressurser til å finne årsaken til hvorfor noen byregioner får lavere tilgang på denne arbeidskraften. Mangel på boliger har vært påpekt som en mulig årsak i Rana-regionen. For ytterligere dokumentasjon av befolkningsutviklingen i Nord-Norge, viser vi til Konjunkturbarometer for Nord-Norge, rapport nr Rapport IRIS 2016/130. «Drivkrefter for vekst i små og mellomstore byregioner». side Side 40 av 98

41 Sysselsetting Makroperspektiv; Nasjonal og regional forventning til regional og kommunal planlegging næringsutvikling. Foreliggende Forventninger ble vedtatt ved kgl.res den 12. juni Se kap 2.2. (foran). Første del av dokumentet omhandler gode og effektive planprosesser. Andre del omhandler planlegging for bærekraftig areal- og samfunnsutvikling generelt. Tredje del omhandler planlegging for attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder spesielt. Del 2 fokuserer et klimavennlig og sikkert samfunn. Det legges vekt på at vi i årene som kommer må legge vekt på en langsiktig omstilling til et lavutslippssamfunn. Regional og kommunal planlegging er viktige for å begrense energiforbruk og klimagassutslipp. Fremtidsrettet næringsutvikling, innovasjon og kompetanse Et hovedtrekk i næringsutviklingen har i mange år vært at primærnæringene og industrien blir mer effektive og har nedgang i sysselsettingen. Samtidig vokser offentlig og privat tjenesteyting, og disse næringene konsentreres til byene. Denne trenden forventes å fortsette i årene som kommer. Industri, landbruk og fiske er likevel viktig i mange kommuner. Figur 7. Sysselsatte personer etter hovednæring, perioden Prosent av total. Kilde: SSB og Finansdepartementet Regjeringen ønsker å bidra til næringsutvikling og innovasjon i alle deler av landet. Den vil legge til rette for sterke næringsklynger, for et godt samspill mellom by og omland, og for at forskning, utdanning og kompetanse bidrar til fremtidig næringsutvikling. Regjeringen har satt i gang et Side 41 av 98

42 utviklingsprogram for byregioner (kap 2.5.) som mange kommuner deltar i. Kommunene og fylkeskommunene har en sentral rolle i å legge til rette for næringsutvikling ved å integrere innovasjon og kompetanse i planleggingen og sette av tilstrekkelige arealer til næring. De viktigste bransjer for sysselsettingsvekst i byene Vi gir i tabell en oversikt som viser hvilke næringer som er mest i vekst og mest i tilbakegang i byene i Nordland. Tallene er basert på tallmateriale fra SSB for perioden viktigste næringer etter antall sysselsatte i 2014 Landet Nordland Alstahaug Bodø Brønnøy Fauske Narvik Rana Sortland Vefsn Vestvågøy Vågan Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverksdrift og utvinning Industri Elektrisitet, vann og renovasjon Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, motorvognreparasjoner Transport og lagring Overnattings- og serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Finansiering og forsikring Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift Forretningsmessig tjenesteyting 84 Off.adm., forsvar, sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtjenester Personlig tjenesteyting 00 Uoppgitt Tabell 11. Viktigste næringer i byene i Nordland etter antall sysselsatte i Antall sysselsatte er angitt. Gull= flest sysselsatte. Sølv= nest beste plassering. Bronse= tredje beste plassering. Størst positiv vekst i antall sysselsatte. 5 største næringer Landet Nordland Alstahaug Bodø Brønnøy Fauske Narvik Rana Sortland Vefsn Vestvågøy Vågan Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverksdrift og utvinning Industri Elektrisitet, vann og renovasjon Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, motorvognreparasjoner Transport og lagring Overnattings- og serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Finansiering og forsikring Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift Forretningsmessig tjenesteyting Off.adm., forsvar, sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtjenester Personlig tjenesteyting Uoppgitt Tabell 12. Næringer med størst positiv vekst i antall ansatte i byene i Nordland. År Vekst i antall sysselsatte er angitt. Gull=størst vekst. Sølv= nest størst vekst. Bronse = tredje største vekst. Størst negativ vekst / minst vekst i antall sysselsatte største næringer Landet Nordland Alstahaug Bodø Brønnøy Fauske Narvik Rana Sortland Vefsn Vestvågøy Vågan Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverksdrift og utvinning Industri Elektrisitet, vann og renovasjon Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, motorvognreparasjoner Transport og lagring Overnattings- og serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Finansiering og forsikring Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift Forretningsmessig tjenesteyting Off.adm., forsvar, sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtjenester Personlig tjenesteyting 00 Uoppgitt Tabell 13. Næringer med størst negativ vekst i antall ansatte i byene i Nordland. År Negativ vekst i antall sysselsatte er angitt. Gull=størst negativ vekst. Sølv= nest størst negativ vekst. Bronse = tredje største negativ vekst Side 42 av 98

43 Vi ser av tabell 11 at helse- og sosialsektoren er den viktigste næringen for sysselsetting i alle byene, med unntak av Sortland. Andre viktige næringer er varehandel og bygg- og anleggssektoren. De næringer som har sterkest positiv utvikling i byene (tabell 12) er helse- og sosialsektoren og byggog anleggsbransjen. Andre viktige næringer er «offentlig administrasjon, forsvar og sosialforsikring» og «transport og lagring». De næringer som har sterkest negativ utvikling (tabell 13) regnet etter sysselsetting er «jordbruk, skogbruk, fiskeri», «industri», «varehandel» og «transport». Det er et gjennomgående trekk i Nordland at vekstraten i antall sysselsatte i offentlig virksomhet er langt sterkere enn vekstraten i sysselsettingen i privat sektor. Vekstraten i privat sektor flater ut etter år 2007/2008. Dette er spesielt tydelig i byene Bodø, Fauske, Rana og Vefsn. Byene Sandnessjøen, Brønnøy, Leknes og Vågan har en positiv vekstrate, mens byene Narvik og Sortland har en negativ vekstrate etter Sortland har en positiv vekstrate etter år ,2000 Sysselsatte i Nordland etter arbeidssted. Periode år Indekserte tall. Kilde SSB. 0,1500 0,1000 0,0500 0, ,0500 Hovedsakelig privat virksomhet i Nordland Hovedsakelig offentlig virksomhet (84-88) i Nordland Sum sysselsetting etter arbeidssted Nordland Landet Figur 8. Sysselsettingsvekst i hovedsakelig privat sektor og hovedsakelig offentlig sektor i Nordland år Kilde SSB Det markante fallet i år 2007/2008 skyldes i hovedsak ringvirkninger av finanskrisen som oppsto bl.a. etter krakket i det amerikanske eiendomsmarkedet. Dette er tydelig både for privat og offentlig sektor. Imidlertid ble vekstraten i offentlig sektor raskt re-etablert, mens vekstraten i privat sektor i hovedsak flatet ut. Figuren preges også av et stort fall i sysselsettingen fra år 2014 til Dette fallet ser vi også på landsbasis. Dette fallet skyldes i hovedsak at statistikkgrunnlaget er endret fra år 2014 til Fram til og med år 2014 var NAV s arbeidstakerregister hovedkilden. Fra og med 2015 er rapporteringen fra NAV samordnet med rapporteringen fra lønns- og personelldata fra Skatteetaten og data fra SSB. Denne samordningen til det nye datagrunnlaget gir som resultat at SSB fra og med år 2015 har mer presise tall for antall sysselsatte enn tidligere. Antall sysselsatte er på landsbasis nedjustert med Side 43 av 98

44 (2,4%) etter denne samordningen. For Nordland samlet utgjør dette et nedtrekk på ca 1000 sysselsatte. På grunn av at tallmaterialet ikke gir et direkte sammenligningsgrunnlag mellom tall fra 2014 til 2015, har vi basert tabellene og på tallmateriale fra perioden og I perioden år er det bare Bodø og Leknes (Vestvågøy) som viser en vekstrate i sysselsettingsvekst som ligger over landsgjennomsnittet. Sandnessjøen og Brønnøysund ligger omkring landsgjennomsnittet mens de øvrige bykommunene ligger under landsgjennomsnittet (tabell 14). I perioden ligger byene Leknes, Sandnessjøen og Brønnøysund over landsgjennomsnittet, Bodø, Svolvær og Rana ligger omkring landsgjennomsnittet mens de øvrige byene ligger under landsgjennomsnittet. Vi viser her til tabell 15. Sysselsettingsvekst etter arbeidssted i perioden i 10 bykommuner i Nordland fylke. Sammenlignet med landsgjennomsnittet (17,15% vekst i perioden). Vekst pr kommune - fordelt på hovedsakelig privat sektor og offentlig sektor Høy vekst Middels vekst Lav vekst Over landsgjennomsnittet (17,15%), Omkring landsgjennomsnittet (17,15%) Under landsgjennomsnittet (17,15%) Bodø (20,02%) Alstahaug (17,69%) Rana (11,68%) priv. sektor (12,47%) priv. sektor (10,42%) priv. sektor (4,58%) off. sektor (31,06%) off. sektor (29,59%) off. sektor (27,55%) Vestvågøy (18,84%) Brønnøy (15,66%) Vågan (10,56%) priv. sektor (12,55%) priv. sektor (2,94%) priv. sektor (8,16%) off. sektor (29,84%) off. sektor (34,84%) off. sektor (15,94%) Narvik (8,91%) priv. sektor (10,28%) off. sektor (7,01%) Fauske (8,10%) priv. sektor (5,68%) off. sektor (11,55%) Sortland (7,77%) priv. sektor (7,54%) off. sektor (8,20%) Vefsn (4,65%) priv. sektor (-1,88%) off. sektor (15,94%) Tabell 14. Sysselsettingsvekst etter arbeidssted i 10 byer i Nordland. Perioden Side 44 av 98

45 Sysselsettingsvekst etter arbeidssted i perioden i 10 bykommuner i Nordland fylke. Sammenlignet med landsgjennomsnittet (4,95% vekst i perioden). Vekst pr kommune - fordelt på hovedsakelig privat sektor og offentlig sektor Høy vekst Middels vekst Lav vekst Over landsgjennomsnittet (4,95%) Omkring landsgjennomsnittet (4,95%) Under landsgjennomsnittet (4,95%) Vestvågøy (8,61%) Bodø (4,96%) Fauske (2,31%) priv. sektor (7,11%) priv. sektor (1,86%) priv. sektor (1,69%) off. sektor (10,97%) off. sektor (9,13%) off. sektor (3,17%) Alstahaug (7,54%) Vågan (4,11%) Vefsn (1,36%) priv. sektor (11,26%) priv. sektor (1,91%) priv. sektor (-0,34%) off. sektor (2,74%) off. sektor (9,02%) off. sektor (4,47%) Brønnøy (7,42%) Rana (3,98%) Narvik (-0,92%) priv. sektor (6,39%) priv. sektor (0,18%) priv. sektor (-6,67%) off. sektor (8,64%) off. sektor (11,7%) off. sektor (8,61%) Sortland (-0,95%) priv. sektor (-3,51%) off. sektor (4,18%) Tabell 15. Sysselsettingsvekst etter arbeidssted i 10 byer i Nordland. Perioden Hvor mange arbeidsplasser ligger vi under landsgjennomsnittet? Hvor mange flere arbeidsplasser burde Nordland ha hatt dersom utviklingen i Nordland skulle ha holdt samme veksthastighet som resten av landet? Dersom vi tar utgangspunkt i år 2008 og vurderer utviklingen fram til år 2014, og foretar en «flat» framskriving, får vi følgende: Nordland Endring Vekstrate % Vekstrate landet % Nordland - med samme vekstrate som landet Diff Hovedsakelig privat sektor ,9 2, Hovedsakelig offentlig sektor ,6 10, Sum Nordland ,0 5, Tabell 16. Hvor mange arbeidsplasser ligger Nordland under landsgjennomsnittet? Dersom Nordland skulle ha hatt samme veksthastighet som resten av landet i perioden , «mangler» Nordland ca arbeidsplasser fordelt på ca i offentlig sektor og ca i privat sektor. Ca arbeidsplasser tilsvarer omtrent totalt antall sysselsatte etter arbeidssted i Fauske kommune. Figur 9. Uten arbeid, ingen by. Kilde: Ståle Økland. Presentasjon. Distriktssdenteret.no Side 45 av 98

46 Bemanningsbyråenes rolle i forhold til sysselsetting 11 Totalt var det mer enn lønnstakere på korttidsopphold i Norge i 4. kvartal De største gruppene er unge menn i aldersgruppen år som kommer fra Sverige, Polen og Litauen. Flesteparten er ansatt innenfor bygg og anlegg eller blir leid ut gjennom bemanningsbyråer. Lønnstakere ikke registrert bosatt år 4. kvartal, etter landbakgrunn. Publisert 27. juni kvartal 2015 Alle land Norge Norden ellers Vest-Europa ellers EU-land i Øst-Europa Herav: Polen Litauen Øst-Europa ellers Nord-Amerika, Oseania 438 Asia Afrika 229 Sør- og Mellom-Amerika 145 Statsløse og uoppgitt 224 Tabell 17. Utenlandske lønnstakere i Norge ikke registrert bosatt. Kilde: Statistisk sentralbyrå Sysselsatte på korttidsopphold omfatter personer som arbeider i Norge uten at de er registrert som bosatt i Det sentrale folkeregisteret. Dette gjelder blant annet personer som pendler til arbeidet i Norge 11 Kilde: SSB Side 46 av 98

47 i lengre og kortere perioder av gangen. Personer bosatt i utlandet kan altså ha et arbeidsforhold i Norge som strekker seg over flere år. I Nordland ser vi bruken av sysselsatte på korttidsopphold spesielt innen bransjer som helse- og sosialsektoren, bygg og anlegg, fiskeri- og havbruk, handel og reiselivsnæringen. Dette er sysselsatte som generelt er vanskelig å fange opp i den generelle sysselsettingsstatistikken jfr. kap Tilflyttingsprosjektet ( ) i Nordland fylkeskommune vil i 2017 fokusere problemstillinger, utfordringer og løsninger knyttet til sysselsatte på korttidsopphold og bemanningsbyråenes rolle i Nordland. I dette ligger utvikling av kunnskap og fakta om sysselsatte på korttidsopphold og hvordan disse kan integreres i samfunnet. Befolknings- og næringsutvikling. Periferialitet En svak demografisk utvikling, eldrebølge og fraflytting er sammen med en svak utvikling i sysselsetting utviklingstrekk som Nordland deler med de fleste perifere regioner i Europa. Nettverket CPMR 12 (Conference of peripheral maritime regions) er en organisasjon for mer enn 160 regioner i Europa. Nordland fylkeskommune deltar i dette samarbeidet. I denne sammenheng er det viktig å utvikle modeller som viser konkrete eksempler på hvordan man kan skape en sterkere demografisk utvikling og sysselsettingsvekst i perifere regioner. Nettverket AER 13 (Assembly of European Regions) fokuserer regionenes rolle i Europa. Nordland fylkeskommune er medlem. Organisasjoner som OECD 14 fokuserer også regionenes rolle i forhold til regional, periferi og urban utvikling. NSPA-Nettverket 15 - som omfatter de nordligste fylkene og län i Finland, Sverige og Norge, fokuserer politikkutvikling i «sparsley populated areas». I samarbeid med NSPA vil OECD i mars 2017 presentere en studie av utviklingen i regionene som inngår i NSPA. Studien vil fokusere hvordan regionen kan oppnå en «kritisk masse» i forhold til utvikling av regionens betydelige potensial. %20launch%20of%20the%20oecd%20study%20on%20nspa%2013%20march.pdf I EU 16 er by- og regionalpolitikken et sentralt satsingsområde. Vi viser også til kapittel 2.1. Nordland fylke satser sterkt i forhold til by- og tettstedutvikling. I tillegg til dette trenger Nordland nye vekstimpulser for å skape modeller for tilsvarende regioner i Europa som har de samme utfordringene som Bodø og Nordland har i dag. Utviklingen i Nordland er en situasjon som kjennes igjen i mange perifere regioner i Europa og i verden for øvrig. Dette er en fokusert problemstilling i Europa, og som krever nye strategiske grep for å skape nye vekstimpulser i regionene. Dette er basert på en anerkjennelse av at en regional fokusering på byutvikling og en utvikling av gode modeller for byutvikling vil gi vekstimpulser til byen og regionene. Utfordringen for samfunnsutviklingen i perifere by-regioner er i sum at det må skapes en ny europeisk aksjon for å utvikle en bevissthet om byutvikling en bevissthet om at perifer beliggenhet ikke er en «naturlov» som innebærer at perifer beliggenhet er det samme som å «henge etter». Det vil være et fortrinn og et framskritt både nasjonalt og europeisk dersom perifere by-regioner betraktes som viktige utviklingsaktører kulturelt, befolkningsmessig og næringsmessig Side 47 av 98

48 Næringsutvikling Potensialet i nord Framtid i nord (NFD, KMD og KMD 2014) er sluttrapporten fra regjeringenes kunnskapsinnhenting om verdiskaping i nordområdene. I rapporten hevdes det at vekstmulighetene er svært store innen en rekke sektorer, men at knapphet og konkurranse om arbeidskraft vil hemme veksten i framtidens Nord-Norge. Sluttrapporten bygger på flere utredninger som viser stort potensial for økonomisk vekst i Nord-Norge, se f.eks. Menon (2013) og Agenda Nord-Norge (2014), hvor det vises anslag på en høy framtidig vekst i næringslivet i Nord-Norge, basert på Perspektiv-meldingen, økning i internasjonal etterspørsel og at SSBs middelalternativ for befolkningsvekst slår til. Med vekst innen basisnæringer som sjømat, olje-gass og kraftforedlende industri, kan Nord-Norge få nye arbeidsplasser innen 2030 (Menon 2013), inkludert ringvirkninger, hvorav over arbeidsplasser for høyt utdannede. Rapporten fra Framtid i Nord ble skrevet i en tid før nedgangen i oljeindustrien og da konkurransen om kompetent arbeidskraft var meget sterk. Nå er vi inne i en fase der denne konkurransefaktoren er endret i stor grad. Forutsetningene for prognosen er derved endret, noe som innebærer at prognosen må endres tilsvarende. Det er imidlertid en viktig problemstilling at Nord-Norge kun i begrenset grad er direkte relatert til oljeindustrien og nedgangen i oljesektoren. Potensialet i basisnæringene er uendret, og det er derved relevant å spørre om hvorfor man ikke er i full gang med å realisere dette potensialet på nye arbeidsplasser i nord. Hvilke faktorer er det som hindrer denne utviklingen spesielt i privat sektor (j.fr. fig 8)? Rammebetingelser for næringsutvikling Viktige rammebetingelser for etablering / videreutvikling av næringslivet vil generelt være; Infrastruktur / logistikk / transport Tilfang på relevant kompetanse Arbeidsmarkedet Saksbehandlingstid i kommune / fylkeskommune / andre relevante etater Økonomiske rammebetingelser (skatter, avgifter, lønnsnivå, valutasvingninger mv) Næringslivet i Nordland er i hovedsak drevet fram av markedet; Eksport av: o Fisk, fiskeprodukter, havbruksprodukter o Industriprodukter o Mineraler / metaller o Energi Import av: o Turister o Varer De viktigste eksport- og importmarkedene ligger i EU. Næringslivet i Nordland har hatt en meget sterk økonomisk utvikling i de siste årene. Vi ser av figur 11 og 12 at en vesentlig del av overskuddet investeres i bolig og offshore. Nordland eksporterte varer for 30,7 milliarder kroner i 2015, og Nordland står for hele 71% av eksporten fra hele Nord-Norge. Eksporten av oppdrettsfisk og villfanget fisk økte med 15,6% i 2015 til Side 48 av 98

49 10,8 milliarder kroner, og eksporten av metaller, kjemiske produkter og bearbeidede varer økte med 36,3% til 19 milliarder kroner 17. Som vist i kap 3.4. har sysselsettingen innen privat sektor «flatet ut» etter år 2008 i Nordland. Det samme bildet finner vi igjen i flere av byene i Nordland. Som vist foran er markedene i sterk vekst. Det må derved være rammebetingelsene som gjør at en forventet vekst i privat sektor har «flatet ut». Rammebetingelsene for vekst i arbeidsplasser i Nordland (og derved tilflytting) er derfor ikke på langt nær optimale i Nordland. Nordland er landets største sjømatfylke 18 Nordland fylke er størst i Norge på fiskeri og akvakultur. En ny rapport gir en god oversikt over de biologiske bærebjelkene for næringene skogbruk, landbruk, fiskeri og akvakultur. Rapporten viser at det er store regionale forskjeller i produksjon mellom de forskjellige næringene. Nord-Norge, med Nordland på topp, er en viktig produsent av biomasse fra fiskeri og havbruk. I framtida vil fornybare biologiske ressurser ha avgjørende betydning for økonomien i Norge. Den nye forskningsrapporten fra Norut, Norsk senter for bygdeforskning og NIBIO inneholder status for de biobaserte næringene i Norge. Bio-baserte næringer, også kjent som primærnæringer, leverer biologiske råvarer til konsum og foredling. Forskningsarbeidet er en del av prosjektet Biosmart, hvor målet er å gi kunnskap om smarte løsninger for en bærekraftig økonomi basert på fornybare ressurser. Figur 10. Comparing annual output of biomass in forestry, agriculture, fisheries and aquaculture across counties in Norway in 2014 (*Biomass from fisheries is according to home port of vessel) tons. Kilde: NORUT Indeks Nordland Side 49 av 98

50 Biomasse fra fiskeriene er i figuren referert til fiskefartøyets registreringshavn i Fiskeridirektoratets statistikk de største fiskerihavnene. Investeringsprosjekter i Nord-Norge I dette kartet presenteres en oversikt over ønskede, planlagte og igangsatte investeringsprosjekter i landsdelen. Til sammen er det kartlagt investeringer for nærmere 410 mrd kroner for perioden I tillegg kommer en lang rekke med mindre investeringsprosjekter som ikke fanges opp av denne tellingen. Oversikten som presenteres her er basert på 428 identifiserte investeringsprosjekter Figur 11. Investeringer i Nord-Norge fordelt på regioner. Kilde: Sparebanken Nord-Norge. Konjunkturbarometer høst Figur 12. Oversikt over investeringsvolumer i Nord-Norge fram til Kilde Sparebanken Nord-Norge. Konjunkturbarometer høst Side 50 av 98

51 Vi ser av figur 12 at hovedtyngden av investeringene i Nord-Norge rettes inn mot boligutvikling og offshore. Dette sees i sammenheng med den sterke utviklingen innen bygge- og anleggsbransjen (kap ). Dette er basert på tallmateriale fra I følge konjunkturrapporten til Norsk olje og gass forventes det nå et hovedscenario der investeringene på norsk sokkel faller til 143 MRD i 2017 og videre til 131 MRD i Rapporten anslår at aktiviteten vil ta seg opp til 137 MRD i 2019, før de på nytt faller. Norsk olje og gass peker i samme rapport på potensialet på sokkelen utenfor Nord- Norge. Handelsnæringens betydning for byene Handel er en meget viktig del av byfunksjonen, og kan karakteriseres som «opprinnelsesnæringen» for byene. Vi viser her til kap Handelsnæringen er blant de største næringene i byene. Omsetning i kr pr innbygger i detaljhandel (unntatt motorvognhandel og bensin eks mva) viser at alle ti bykommuner i Nordland ligger over landsgjennomsnittet: Endring Endring % 1870 Sortland , Alstahaug , Bodø , Fauske , Rana , Vestvågøy , Vågan , Brønnøy , Narvik , Vefsn ,5 Landet ,8 18 Nordland ,0 Tabell 18. Varehandel. Detaljhandel i kr pr innbygger. Unntatt motorvogner og bensin. Eks mva. Perioden Kilde SSB / KommuneProfilen.no Vi ser av denne tabellen at Sortland og Alstahaug er de byene i Nordland med størst dagligvareomsetning pr innbygger. Sortland er også den byen som har opplevd størst nedgang i dagligvarehandel i perioden, men vi ser at omsetningen har økt fra år Fauske er den byen som har opplevd størst vekst i vareomsetning. På plassene bak følger Vestvågøy og Rana. Alle byene har en dagligvareomsetning som ligger over landsgjennomsnittet på 15,8% vekst i perioden. Samlet detaljhandel for Nordland fylke var i år 2015 på mill kr. I og med at detaljhandel ikke omfatter handel med motorvogner mv, har vi innhentet tallmateriale også for motorvognhandelen i fylket. I 2015 ble det omsatt motorvogner for mill kr i Nordland. Dette fordelte seg slik på byene og andre kommuner i Nordland; Side 51 av 98

52 Omsetning av motorkjøretøy fordelt på kommuner i Nordland. År Tot =5,7 Mrd NOK Narvik Sortland Vågan Vestvågøy Rana Vefsn Alstahaug Brønnøy Bodø Fauske Kommuner utenom byene Figur 13. Omsetning av motorkjøretøy fordelt på byer i Nordland. Kilde SSB. Vi ser av figur 13 at 96% av all omsetning av motorkjøretøy i Nordland skjer i byene. Ca 31% av denne omsetningen skjer i Bodø. Utvikling i handelsnæringen i byer. Rapport fra TØI transportøkonomisk institutt Transportøkonomisk institutt har analysert utviklingen av bysentrum og kommunen som helhet i 20 bykommuner i landet. Analyseperioden er fra år 2004 til Rapporten ble presentert i mars Rapporten dokumenterer utviklingen i omsetning av detaljvarer i et utvalg norske bykommuner i perioden Hovedtendensen er at veksten i handelen er størst utenfor sentrum. Sentrum taper terreng som åsted for handel, men i varierende grad. For kjøpesentrene er omsetningsendringen i et knapt mindretall av kommunene størst for kjøpesentrene utenfor sentrum. Sentrums attraktivitet er med andre ord redusert ved at sentrumshandelens andel av totalomsetningen i kommunen har den minste veksten. I sentrum har kjøpesentrene styrket sin stilling som handlested. Bakgrunnen for prosjektet er et ønske i Kommunal- og Moderniseringsdepartementet (i en tidligere del av Miljøverndepartementet) om å få dokumentert hvordan omsetningen i detaljhandelen har utviklet seg etter Tidlig dette året ble den såkalte kjøpesenterstoppen avviklet og erstattet av fylkes(del)planer med sikte på å forhindre at handelsmiljøet i bysentrum skulle utarmes. 19 TØI. Transportøkonomisk institutt. TØI-Rapport 1303/ Side 52 av 98

53 En slik mulig utarming kan skje på ulike måter. For det første ved at butikker gatelangs i sentrum flytter inn i sentrumslokaliserte eller eksterne kjøpesentre. Handelsomsetningen i sentrum kan også reduseres som følge av at kundene retter sin etterspørsel mot handel i områder utenfor sentrum. Dette skjer fordi det eksisterer eksterne tilbud utenfor sentrum. Det er vel dette som ofte anses som uheldige handelslokaliseringer, gjerne i form av såkalt eksternt lokaliserte kjøpesentre. Det eksterne handelstilbudet behøver ikke nødvendigvis være av en slik karakter, men kan være handelsvirksomhet lokalisert i utbyggingsområder med mye befolkning, en befolkning som gjerne kan se disse handelstilbudene som attraktive alternativer til mer fjerntliggende tilbud i byens sentrum. Det er en kjent sak at folk velger sine handlesteder ganske rasjonelt, blant annet ut fra nødvendig tidsbruk og handelstilbud. Rapporten omhandler bl.a. Bodø og Rana. Rapporten trekker i første rekke fram fire forhold som mulige forklaringer til hvorfor sentrum taper terreng innenfor handel: Den generelle utviklingen innenfor detaljvarehandelens ulike deler er at de delene som tradisjonelt har vært lokalisert til sentrum (først og fremst klær og sko) har svakere utvikling enn andre deler av handelen, noe som blant annet skyldes prisnedgang i hele undersøkelsesperioden Det har lenge vært en tendens til at plasskrevende handel (møbel, planter/hageartikler) omlokaliseres fra sentrum til områder utenfor. Det bidrar til svakere omsetning av handelsvarer i sentrum I enkelte kommuner er utbygging/utvidelse av kjøpesentre viktigste forklaring. Men utviklingen av andre handelsformater er over tid blitt mer utfordrende for sentrumshandelen enn kjøpesenterutviklingen. Handel utenom kjøpesentrene, dvs. omsetningsvekst i plasskrevende handel og nye handelsformater, som for eksempel samlokalisering av storbutikker i handelsparker eller åpning av mer frittliggende stormarkeder, har hatt vesentlig betydning og satt sentrumshandelen under press. Tilveksten i befolkningen i en kommune kommer for den største delen i områder utenfor sentrum. Tyngdepunktet for befolkningen flyttes slik stadig bort fra sentrum. Boliglokaliseringene fører med seg etablering av handelsbedrifter i de lokale områdene, noe som demper tilveksten av handelsomsetning i sentrum1. Også lokaliseringen av tilveksten i arbeidsplasser har gjort at sentrums andel av arbeidsplassene er redusert fra 2008 til 2012 TØI s konklusjon er at sentrum i kommunene svekkes som handelsområde, og at utviklingen slik sett er i utakt med intensjonene med de rikspolitiske bestemmelsene om kjøpesentre (RPB). Det er imidlertid langt fra sikkert at det som er registrert av TØI er en udelt uheldig utvikling. For eksempel er det ikke dokumentert på en god nok måte hvordan handelsetableringer i ulike lokaliteter i en byregion, og størrelsen på enhetene, bidrar til omfanget av transport og variasjoner i transportmiddelfordelingen. Det synes derfor, til så lenge, aktuelt å være åpen for verdien av å ta opp til nøyere drøfting tenkningen bak RPB og de formulerte målene. I den sammenheng trengs det en annen type analyser enn de som er gjennomført i dette prosjektet Side 53 av 98

54 Utviklingen i Rana TØI konkluderer slik om Mo i Rana: Utvalgsvarehandelen 20 i sentrum 21 i Rana har økt betydelig de siste årene. Fra 2008 til 2012 er andelen økt fra 62 til 75 prosent Kjøpesentrene bidro lite til veksten i perioden , men sto for nærmere halvparten av økningen fra 2008 til 2012 Butikkene utenfor sentrum har stått for veksten i dagligvareomsetning og omsetning av plasskrevende varer i siste periode. Utbygging av Mo Handelspark er en viktig faktor. Utviklingen i Bodø TØI konkluderer slik om Bodø: Sentrums andel av detaljvareomsetningen i Bodø har falt fra 2004 til Før finanskrisen var det økt handel utenfor kjøpesentrene som svekket sentrumshandelen Etter finanskrisen er det økt handel i kjøpesentrene utenfor sentrum som har flyttet handelstyngdepunktet mest. Trender innen detaljhandelen utviklingen innen netthandel Bruken av internett som kommunikasjonsplattform og plattform for tjenesteproduksjon, har vært sterkt økende de siste tiårene. Vi ser dette tydelig innen utviklingen av banktjenester, forsikring, postdistribusjon, reisebyrå mv. Populært kan man si at «bankkundene er blitt sin egen bankfunksjonær, og de som reiser er blitt sitt eget reisebyrå». Vi ser den samme trenden innen utviklingen av aviser / media, foto, musikkdistribusjon og billettsalg til konserter, teater mv. Utviklingen av den digitale verden vil prege handels- og tjenestenæringene og derved også byutviklingen. Vi finner fire utviklingstrekk som vil dominere e-handelsmarkedet i tiden som kommer 22 : Trend 1: Mer komplekse kundereiser. Forbrukerne vil stille større krav til handel på nett og kundeopplevelsen Trend 2: Samspill mellom handel på nett og i fysisk butikk. Forbrukere skiller i liten grad mellom fysisk og online. De forventer å kunne handle når og hvor som helst, og på den måten som passer dem best Trend 3: Bruk av innsikt og analyse. De store vinnerne blir de som klarer å bruke innsikten i rett kontekst overfor forbrukere 20 Det skilles mellom «utvalgsvarehandel» (lettere faghandel som klær/sko, bøker/papir, sport/fritid, helse, optikk, gaveartikler etc), «plasskrevende handel» (tyngre faghandel som byggevarer, hagevarer, møbler, bil etc) og «dagligvarehandel» (matvarer, renhold, forbruksvarer, kioskvarer etc). 21 I rapporten fra TØI avgrenses begrepet «sentrum» av sentrumssoner basert på grunnkretser slik disse er definert av SSB. Dette avviker fra andre rapporter som benytter postsoner i definisjonen av «sentrum». 22 Kilde: Bring.no. Ehandelsrapporten Side 54 av 98

55 Trend 4: Global e-handel. Forbrukerne er allerede erfarne netthandlere. Samtidig er det en rekke internasjonale bedrifter som forenkler slik at barrierene som usikkerhet rundt toll, språk og valuta forsvinner Varer på nett utgjør i dag om lag 5 prosent av total detaljhandel 23. Vi handler altså fortsatt stort sett i butikk. Varekategorier som dominerer netthandelen er blant annet datavarer, elektronikk, hvitevarer samt klær og sko mm. Mindre enn 1 prosent av dagligvarene handles på nett. Det er knyttet stor usikkerhet til hvor stor andel av omsetningen innen detaljhandelen som vil skje via kanaler på nett i fremtiden. En dansk studie 24 anslår at 2-15 % av omsetningen innen dagligvare, og 10-50% av omsetningen innen utvalgsvarer 25 vil skje via netthandel i Den samme studien antyder at så mye som 15 % av arealet til dagligvare og 40 % av arealet til utvalgsvarer kan forsvinne som følge av økning i netthandelen. I rapporten Digishift 2020 (Steen og Strøm Trendlab, 2011) antydes det at omsetningen innen netthandel i Norge kan utgjøre 15 % av omsetningen innen de fleste varekategorier i 2020, mens det i rapporten Handel og kjøpesenter i Hordaland (Hordaland fylkeskommune, 2013) er anslått en dobling av omsetningen innen detaljhandelen på nett fram mot Regjeringen fremmet nylig forslag om momsfritak for kjøp på opptil 500 kr fra utenlandske nettselskaper. Hvis dette blir gjennomført vil det gi store konsekvenser for faghandelen hvor halvparten av kjøpene er under 500 kr. Fra 2011 til 2012 økte omsetningen innen netthandelen med 5,5 % på landsbasis 26. NCSC 27 utga i 2013 en rapport som drøfter netthandelens betydning for kjøpesentrene. Et viktig funn i denne rapporten er at «både bransjen og ulike ekspertrapporter regner med at netthandelen kommer til å fortsette å vokse for å nå markedsandeler innenfor først og fremst faghandelen på opptil 20 prosent. Omsetningen innen dagligvare utgjør i dag 45 % av den totale omsetningen innen detaljhandelen. Antakelig vil dagligvarebransjen være mindre utsatt for konkurranse enn netthandelen slik studien fra Danmark viser. Norconsult har gjennomført spørreundersøkelser knyttet til handlevaner og har funnet at unge voksne mellom 18 og 30 år handler på nett hyppigere enn de mellom 30 og 60 år. Når vi ser på aldersgruppen 60+ er det svært få som handler på nett. Det er ut fra dette grunn til å anta at nye oppvoksende generasjoners forhold til nett og IKT mer generelt alene vil gi en økning i netthandelen i mange år fremover. I tillegg vil det faktum at stadig flere aktører staser på netthandel som salgskanal gjøre tilbudet bedre, noe som antakelig også vil påvirke etterspørselen. 23 Virke, DN Institutt for Center-Planlægning, Klær, sko, bøker mm. Definisjon finnes i kap Varehandelsrapporten Rogaland, SR-Bank 27 Nordic council of shopping centers Side 55 av 98

56 Netthandel med varer Barneutstyr, leker, brettspill Mat, drikke Musikk, film, dataspill (fysiske produker) Foto og video Personlig pleie, helse mm Bøker, inkludert e-bøker Hus, hjem, hage Sport, fritid, hobby Mobil, utstyr til mobil Klær, sko, accessories Data, hjemmeelektronikk, hitevarer 0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% 35% Figur 14. Netthandel med varer inkludert i næringskode 47: detaljhandel 3. kvartal 2013 (kilde: Norsk e- handelsbarometer / Virke). Når vi ser på hvilke varer som handles på nett, er det tydelig at det er den typiske sentrumshandelen (klær, sko, bøker, data, kosmetikk etc.) som opplever størst konkurranse fra nettbutikkene. Da store deler av omsetningen i Fauske sentrum består av handel med denne type varer, er det risiko for at en eventuell økning i netthandelen kan få større betydning for Fauske enn for andre handelsområder. Netthandelens andel av total omsetning innen detaljhandelen i 2026 Kilde: Ca. 10 % Ca. 15 % Utgangspunkt: Prognoser fra NCSC, nedjustert 10 % (dagligvarer er medregnet). Utgangspunkt: Rapporten Digishift 2020 (Steen og Strøm) Figur 15. Scenario for netthandelens andel av omsetningen innen detaljhandelen i Som figur 14 viser, vil vekst innen netthandel kunne påvirke arealbehovet innen detaljvarehandelen i de kommende årene. Hvor stor veksten vil bli er det knyttet stor usikkerhet til, men det bør i den videre planleggingen tas hensyn til en økning i netthandelen vil kunne få betydning for arealbehovet. For kommuner med lav vekst vil et mulig scenario være at veksten i netthandelen gjør at behovet for butikkareal forblir på dagens nivå eller reduseres. For kommuner med høy vekst eller en stor andel utvalgsvarer («sentrumshandel») kan det bety at veksten i detaljhandelen som følge av befolkningsvekst og forbruksvekst vil kunne bli vesentlig mindre enn antatt. BID Business improvement district BID Business improvement district er et verktøy for å vitalisere sentrum gjennom forpliktende samarbeid mellom gårdeiere, næringsdrivende og kommunen. BID-verktøyet ble etablert på slutten av tallet i USA, for å stoppe en akselererende nedgang i sentrumshandel, som en følge av en ekspansiv kjøpesenterutbygging utenfor sentrum. Vi viser her til kap 2.3. og rådet om Bykvalitet Side 56 av 98

57 Et sentralt element i BID er at det utarbeides en vitaliseringsplan som forplikter alle innenfor det definerte BID-området til å bidra økonomisk gjennom en avtale. For å lykkes med BID, må næringslivet ha et nært og godt samarbeid med kommunen og koble arbeidet til kommunale planer. Kommunene på sin side må tilegne seg kunnskap om handelens utviklingstrekk og forutsetninger, og samarbeide med næringslivet om gode løsninger for drift og utvikling av sentrum. Målet er at handelen lokaliseres, utformes og tilpasses stedets omgivelser på en god måte, slik at de bidrar til et godt bymiljø og styrker livet i byen 28. Et gjennomgående trekk ved de fleste norske byer er at bare en del av de næringsdrivende, butikkeiere og gårdeiere aktivt medvirker til å løse felles oppgaver i sentrum, mens andre av ulike årsaker velger å stå utenfor. Vi finner også at mange sentrumsgårder eies av personer / selskaper med liten lokal forankring. Et BID kan defineres slik; Et BID (Business Improvement District) er et presist avgrenset område hvor næringsdrivende forplikter seg gjennom en avtale om at de sammen skal investere i tiltak som styrker områdets konkurranseevne 29. Et BID kan etableres slik: Det etableres en organisasjon / sentrumsorganisasjon som utarbeidet er forslag til vitaliseringsplan; Felles virkelighetsforståelse Hva skal planen omfatte / ikke omfatte (områdemessig og saklig) Hva skal man søke å oppnå mål Virkemidler På grunnlag av planen utarbeides en avtale om gjennomføring av planen Organisasjonen / sentrumsorganisasjonen får ansvar og virkemidler for å gjennomføre planen. Et BID kan eksempelvis omfatte; Flere gårdeiere i samme kvartal går sammen om oppgradering / utvikling av et kvartal. Enighet om kvartalsutvikling Flere gårdeiere går sammen om utenomhus-tiltak som gir kvartalet et enhetlig og mer tiltalende preg Felles parkeringsløsninger Felles løsninger for varelevering, lager, avfallstømming og annen felles logistikk Felles åpningstider BID Business improvement district kan ikke uten videre overføres til norske forhold, men må tilpasses det norske regelverket. Hovedgrepene i denne modellen et tettere og mer forpliktende avtalebasert samarbeid mellom gårdeiere, kommunen og andre aktører innen et avgrenset område, kan imidlertid gjennomføres innen norsk regelverk som en hvilken som helst annen avtale. 28 Kommunal- og regionaldepartementet. Miljøverndepartementet. Faglig råd for bærekraftig byutvikling. 29 Etter Norsk Sentrumsutvikling (2014). Vitalisering av sentrum en norsk BID-ordning Side 57 av 98

58 Reiselivsnæringens betydning for byutvikling Reiseliv og opplevelse omfatter tradisjonell reiselivsnæring i tillegg til næringsvirksomhet knyttet til kultur- og matopplevelser og naturopplevelser. Disse næringene er viktig for Nordland og gir både direkte og indirekte virkninger for fylket og dets beboere. Reiselivets økonomiske virkninger i Nordland er omlag 8 mrd. kr. De samlede antall overnattinger i Nordland er på 6,2 mill. antall overnattinger (2010). Av dette representerer ferierende utlendinger ca. 30 prosent. Figur 16. Utviklingen i antall hotellovernattinger i Nord-Norge. Kilde: Statistikknett reiseliv. Som vi ser av figuren over, økte antall hotellovernattinger i Nord-Norge fra 16,6 mill i 2009 til 21,7 mill i Dette tilsvarer en vekst på ca 31% i perioden. Denne veksten impliserer et økende behov for transport, tjenester, opplevelser mv i tilknytning til reiselivsnæringen. Byenes rolle i forhold til reiselivsnæringen vil typisk være; en destinasjon i seg selv som følge av opplevelser, konferanser, kurs, kultur, festivaler mv. et knutepunkt for transport til andre destinasjoner snuhavn for cruisetrafikk mv service og tjenester til reiselivsnæringen kompetanseutvikling og innovasjon Side 58 av 98