KORTVERSJON NORDLANDSMODELLEN

Transkript

1 KORTVERSJON NORDLANDSMODELLEN... fra gode råd til handling! Faglig råd for bypolitikk i Nordland MIDTVEISRAPPORT August 2016

2 BAKTEPPE FRA GODE RÅD TIL HANDLING OM BYUTVIKLING VET VI AT: En stadig større andel av befolkningen velger å bosette seg i byer og tettsteder, og en økende del av befolkningen ønsker å bo sentralt i byene. Byene vokser samtidig som de fortettes. Byen har en meget viktig funksjon som utviklingssted for kompetanse, og som et sted som tiltrekker seg kompetent arbeidskraft. I et næringsliv som etterspør stadig mer kompetanse, er dette en nødvendig funksjon. Varehandel, servicenæringer, kulturtilbud og administrasjon er andre viktige by- og sentrumsfunksjoner. Det søkes samferdselsløsninger innad i byene og i byenes omland som baseres i økende grad på kollektivtrafikk og gang/sykkel. Egenart, attraktivitet og kvalitet blir stadig viktigere begrep i bypolitikken. Byen og samhandling mellom byene og regionene regnes som den viktigste utviklingsmotoren for å skape sterke regioner. Hvordan skal Nordlandsbyene ta ut dette potensialet? OM NORDLANDSBYENE VET VI AT: Nordland har en svak befolkningsutvikling sett i forhold til landet som helhet. Nordland fanger ikke opp den generelle befolkningsveksten i landet og veksten har avtatt etter år Kun Bodø har en befolkningsvekst som følger landsgjennomsnittet. Utviklingen er spesielt svak i de yngre aldersklassene, med fraflytting i ungdomskullene. Konsekvensen av denne utviklingen vil bare øke når eldrebølgen i Norge skyter fart fra 2022/2023. Sysselsettingsveksten i Nordland ligger langt under landsgjennomsnittet, med svak utvikling i privat sektor siden 2007/2008. Det er de offentlige arbeidsplassene som holder sysselsettingen oppe i Nordland og i byene. Samtidig er det et stort frafall i videregående skoler, spesielt innen yrkesfaglig utdanning, og relativt svak beholdning av arbeidskraft med høyere utdanning. Her er det bare Bodø som ligger over landsgjennomsnittet. I Nordland er det relativt stor avstand mellom regionsentra. Samtidig krever to-jobb-familier større fleksibilitet i forhold til arbeidsmarkedsregioner med bedre forhold for pendling. Store arbeidsmarkedsregioner blir mer attraktive fordi de har denne fleksibiliteten. Her konkurrerer Nordland om arbeidskraften mot sterke regioner i Midt-, og Sør-Norge. Andre regionale faktorer som spiller inn er at: Utenlandsk innvandring er en vesentlig faktor i å holde folketallet oppe i Nordlandsbyene. Investeringer i Nord-Norge rettes i hovedsak mot boligutvikling og offshore, og i mindre grad mot industri og reiseliv. I Nordland er det flere pågående, større samferdselsprosjekter som i sum vil virke regionforstørrende. Men de tar mange år å realisere, er i stor grad avhengig av eksterne beslutningsprosesser, og effektene er begrenset når byenes omland er såvidt tynt befolket som i Nordlands regioner. I likhet med andre norske byer er klimautfordringer og -tilpasning en av de viktigste utfordringene nå og i overskuelig framtid. Samtidig vet vi at: Utviklingen av den digitale verden utfordrer og skaper nye muligheter for tjenesteproduksjon og handel. Nordland og byene i Nordland har et meget stort potensial innen reiselivsnæring, mineral- og bergverksindustri, fornybar energi (vind- bølge- og vannkraft), sjøfarts- sjømatnæringen, handel og helse- og omsorgssektoren. En stor andel av næringslivet i nordlandsbyene er filialer, med hovedkontor og eiere lokalisert andre steder. Det påvirker beslutninger, kapitaltilgang mv. Hvordan skal Nordlandsbyene løse utfordringene og imøtekomme mulighetene? Det finnes i dag store mengder av konkrete faglige råd for utvikling av byer og tettsteder, både internasjonalt, nasjonalt og regionalt. Felles for gjennomføring av disse er at det kreves kompetanse og ressurser til å sikre: 1) Oppdaterte juridiske planer. På lokalt nivå vil dette være kommuneplaner, kommunedelplaner for areal og tema, område- og reguleringsplaner mv. 2) Ett handlekraftig oppfølgings- og gjennomføringapparat, helst i offentlig-privat samarbeid, som ivaretar både planvedtak og virkemidler som ikke kan hjemles i Plan- og bygningsloven. Når vi ser på planberedskapen i Nordlandsbyene, så styrer et flertall av bykommunene etter relativt gamle arealdeler i kommuneplanene, og med unntak av Bodø og delvis Narvik er det, målt i 2015-tall, svært begrenset med planvedtak på nye kommunedelplaner for areal, tematiske kommunedelplaner og områdereguleringer. Med bakteppe i denne beskrivelsen av potensial, utfordringer og muligheter har Faglig råd valgt å ikke supplere med nye konkrete råd i byutviklingen, men konsentrert arbeidet om å analysere hva som må til for å bevege prosessene fra forståelse av behov og virkemidler, til handlekraft og gjennomføring. Faglig råd mener at det svakeste leddet i dag er misforholdet mellom oppgavenes mengde og kompleksitet og byenes tilgjengelige ressurser og kompetanse. Alle bykommunene ser antagelig hva som burde vært gjort, men ressursene strekker ikke til og samhandlingen mellom aktørene uteblir eller halter i mangel av felles drivkraft. Dersom denne ubalansen ikke kompenseres, vil utviklingen ikke gis det momentet som må til for å komme fra forståelse til konkret handling. Faglig råd ønsker derfor å utfordre staten, fylkeskommunen, bykommunene, næringslivet, utdanningsinstitusjonene og andre byutviklingsaktører til å utvikle og etablere NORDLANDSMODELLEN. For ser vi på hele bildet av muligheter og utfordringer, så er det spennende sammenhenger hvor samordnet innsats på ett felt vil gi ringvirkninger også på andre og samlet løfte byene og regionen på tvers av sektorer. Og, ja! Det vil koste noe å etablere modellen både i kroner og i å legge vekk etablerte holdninger mellom aktørene. Men både for de enkelte aktørene og i et større samfunnsregnskap er det betydelig mer kostbart å ikke omsette muligheter i reell utvikling. Og husk: NORDLANDSMODELLEN starter ikke på null, den foredler det som allerede finnes! 2 3

3 MØT: NORDLANDSMODELLEN Strategisk mål: NORDLANDSMODELLEN skal utgjøre en reell positiv forskjell i utviklingen av Nordlandsbyene, regionene og fylket som helhet. Sterkere organisering mellom aktørene, mer samkjørt anvendelse av arbeidskraft og kompetanse, samt tilføring av nødvendige ressurser skal gjøre byene og regionen rustet til å omsette faglige råd til handling. Modellen har til hensikt å tilføre hver av bykommunene tilstrekkelig arbeidskapasitet og kompetanse, både gjennom bedre anvendelse av eksisterende ressurser og tilføring av nye midler. Modellen skal først og fremst gi byene gjennomføringskraft til å oppnå konkrete resultater, men vil i tillegg tiltrekke oppmerksomhet og bygge merkevare som en offensiv og innovativ region. For staten vil en deltagelse i tillegg representere en målrettet oppfølging av tidligere flerårige program, f.eks Framtidens byer, samt gi anledning til å teste ut effektive modeller med overføringsverdi til andre regioner i Norge ORGANISERING Hovedelementene i modellen er at bykommunene oppretter og formaliserer et utviklingsprosjekt med tverrfaglig offentlig-privat deltagelse og dedikerte ressurser til ledelse, deltagelse og engasjementer. Byprosjektene har det daglige ansvaret for arbeidet i sin bykommune. Hovedoppgaven til byprosjektene er å utarbeide en strategisk sentrumsplan med handlingsplan som sikrer oppfølging både av juridisk del og bruk av andre virkemidler som de offentlige og private aktørene rår over. Byprosjektene skal i tillegg initiere og/eller delta i samarbeid på tvers av byene. Dette gjelder spesielt de definerte byaksene. Sentrumsplanen og sentrale elementer fra øvrige samarbeidprosjekter-/prosesser (ref. Oppgaver og mål, s. 6-7) skal deretter nedfelles i oppdaterte kommuneplaner (areal- og samfunnsdel). Parallelt opprettes det et fellesprosjekt på fylkeskommunalt nivå, som stilles til rådighet for byprosjektene. Fellesprosjektet bemannes med fast nøkkelkompetanse på byutvikling og prosjektledelse -/prosesser. I tillegg knyttes det til en tverrfaglig ekspertgruppe som trekkes inn, enkeltvis eller i grupper, i dedikerte faser. Representanter fra fellesprosjektet reiser mellom byene og styrker de lokale prosjektene etter en gitt frekvens og i tillegg ved kritiske faser i arbeidene. I tillegg har fellesprosjektet ansvar for å invitere til fagsamlinger med byprosjektene og felles nettsted for informasjonsutveksling og diskusjon. Begge for å sikre effektiv felles tilnærming til like problemstillinger. Fellesprosjektet gis også en sentral rolle i koordinering og informasjonsflyt mellom overordnede regionale prosjekter og satsningsområder, samt i rapportering og samordning mot statlig myndighet. FoU-miljøene gis en sentral rolle både lokalt i byprosjektene og i fellesprosjektet, der viktig kompetanse og ressurser tilfaller prosjektene, mens utdanningsinstitusjonene kan benytte denne inngående samfunnskontakten som pre i rekruttering av studenter og elever i videregående opplæring. Tilsvarende vil det være et avgjørende suksesskriterium at privat næringsliv, både utviklere/ utbyggere og andre lokale næringsdrivende, opplever at satsningen er et likestilt felleseie med offentlig sektor. TENTATIVT BUDSJETT OG FINANSIERINGSPLAN Som utgangspunkt for finansiering av byprosjektene inngås det lokale forpliktende avtaler mellom deltagende offentlige og private aktører om anvendelse av allerede tilgjengelig arbeidskraft/ kompetanse og tilgjengelige prosjektmidler. Dette vil være den lokale delfinansieringen av et totalbudsjett der stat og fylkeskommune styrker byprosjektene med midler til supplering av arbeidskraft/ kompetanse (stillinger) og øvrige prosjektutgifter. Et komplett budsjett vil avhenge av en mer inngående gjennomgang av tilgjengelige resurser i hver bykommune, men tentativt kan det budsjetteres med at hver bykommune årlig skal suppleres med en hel prosjektlederstilling (1 mill) og 1 mill i prosjektmidler til planutarbeidelse og -oppfølging, deltagelse i fellesprosjekt og gjennomføring av pilotprosjekter, samlet 20 mill i årlig tilskudd fra fylkeskommune og stat. Fellesprosjektet finansieres i sin helhet av stat og fylkeskommune. Også her tas det utgangspunkt i mulig omdisponering av arbeidskraft/kompetanse og allerede tilgjengelige prosjektmidler og en nøye gjennomgang vil gi forutsetninger for budsjettering. Tentativt kan det antydes en årlig supplering med ca 5 mill. Midlene disponeres av fellesprosjektet, men anvendes til å styrke samtlige byprosjekter. Den økte kompetansen som bygges opp, delvis lokalfinansiert, i byprosjektene vil også kunne benyttes inn i fellesprosjektet. Samlet vil kompetansen, arbeidskapasiteten og resultatene økes utover tilføring av friske prosjektmidler. Sandnessjøen Brønnøysund Leknes Bodø Mosjøen Sortland Mo i Rana Svolvær Fauske Narvik BYPROSJEKTER FELLESPROSJEKT med kompetanse på byutvikling -/ prosesser, spisskompetanse på strategiske fagfelt, bredt kontaktnett, formidlingsevne, nøytral navigatør i lokale diskusjoner, mv. 4 5

4 UTKAST TIL: OPPGAVER OG MÅL Arbeidene skal bygge på internasjonale-, nasjonale og regionale råd, samt adressere satsninger direkte mot de mulighetene og utfordringene som kjennetegner de ti Nordlandsbyene. Faglig råd vil spesielt trekke fram følgende felles viktige problemstillingen for byutvikling i Nordland, med forslag til effektmål og resultatmål for medio 2019: KOMPAKTE BYER EFFEKTMÅL: Byutviklingen i Nordlandsbyene følger oppdaterte og felleseide utviklingsplaner, som styringsredskap for arealbruk, offentlige- og private investeringer og samarbeid om satsningsområder utover vedtak som kan hjemles i plan- og bygningsloven. Kompakte byer som «motor» i velfungerende regioner gir ringvirkninger i næringsog befolkningsutviklingen. RESULTATMÅL MEDIO 2019: Etter gjennomføring av en åpen planprosess med bred deltagelse og uttesting av pilotprosjekter, legger byprosjektene frem høringsutkast til sentrumsplan for den sentrale delen av byen i tråd med målet om den attraktive, kompakte byen, bygget på stedets egenart og regionens fortrinn. Arealplanen (kommunedel- eller områdeplan) behandles av det nye kommunestyret etter valget høsten 2019, sammen med langtidsbudsjett og en handlingsplan som også synliggjør tiltak finansiert av privat sektor, frivillig sektor og statlige/fylkeskommunale tilskudd. Parallelt legges planprogrammet for ny kommuneplan fram til første gangs-behandling, med vekt på å underbygge strategiene i sentrumsplanen og de øvrige satsningsområdene og samarbeidprosjekter-/prosesser. SØMLØST I NORD EFFEKTMÅL: Et attraktivt og konkurransedyktig kollektivt reisenett for hele byregionen, i samspill med kollektivnettet for resten av Nordland, med ringvirkning for næringsliv, turisme og felles bo- og arbeidsmarked. RESULTATMÅL MEDIO 2019: En samlet plan for gjennomføringen skal foreligge som høringsutkast, med sikte på vedtak i det nye fylkestinget etter valget. Gjennomføringsplanen koordineres med nasjonal transportplan, fylkeskommunens langtidsbudsjett, de ulike kontraktsperioder for driften av buss og båt i de forskjellige deler av fylket, samt tiltak i de ulike byregionene. Byprosjektene må tidlig i perioden gi sine innspill til fylkeskommunens plan for samlet kollektivnett i sin region. I samsvar med et fylkeskommunalt utkast må de enkelte bykommunene innarbeide tiltak vedrørende byttepunkter og annen infrastruktur for kollektivtransport som de har ansvar for, samt lokale tiltak som stimulerer til mer kollektiv transport, gåing og sykling. BEDRIFTS- OG NÆRINGSUTVIKLING EFFEKTMÅL: Hver byregion bygger strategisk opp rundt ett eller flere næringssegment tilpasset lokale forutsetninger/stedlig potensial og i avklart situasjon med øvrige byregioner. Næringslivet og offentlige myndigheter har kompetanse og respekt for hverandres premisser, etablert gjennom faste møteplasser/fora og felles utarbeidelse av planer/strategier. Positiv næringsutvikling gir økt framtidstro, investeringsvilje og -sikkerhet og sysselsetting, med tiltrekningskraft for personer med høyere utdanning og to-inntektsfamilier, attraktive lærlingeordninger i videregående skole og tettere samarbeid med FoU-miljøer, alle med økt og mer balansert befolkningsvekst som ringvirkning. RESULTATMÅL MEDIO 2019: Det er etablert veldrevne møteplasser/fora mellom næringslivet og offentlige beslutningstakere, tilpasset regionale og/ eller sektorbaserte forhold. Hver av byregionene har analysert sine muligheter og bestemt seg for en strategisk vei videre, forankret i en felles plan på fylkesnivå. Behov for juridiske rammevilkår avklares og nedfelles som del av arbeidene med sentrums- og kommuneplaner, evt. supplert med egne samarbeidsavtaler. Politiske vedtak lokalt og på fylkesnivå underbygger satsningene. KLIMA EFFEKTMÅL: Klimagassreduserende tiltak og klimatilpasning er premissgivende i all planlegging og gjennomføring. Nordland ligger i forkant og risikoen for uønskede hendelser som kan medføre skade for mennesker, materielle verdier eller miljø, er redusert. RESULTATMÅL MEDIO 2019: Lokale og regionale klimagassreduserende tiltak og stedlig klimatilpasning er identifisert i forbindelse med sentrums- og kommuneplanene. Konkrete løsninger hjemles i arealplanene eller gis annen konkret oppfølging i handlingsplanene. KOMPETANSE EFFEKTMÅL: Nord Universitet og teknologiutdanningen ved Norges Arktiske Universitet er anerkjent for framtidsrettede studier i tett kontakt med næringslivet, deres FoUsatsninger og regionens øvrige utviklingsstrategier. Videregående utdanning, spesielt innen yrkesfag, er anerkjent for gode lærlingeordninger. På begge nivåer er det gode muligheter for at relasjonene som blir etablert under utdannelsen, resulterer i et arbeidsforhold. Interessen for utdannelsene øker, næringslivet sikrer seg god arbeidskraft og både sysselsettingen og andel unge i Nordland stiger. RESULTATMÅL MEDIO 2019: Universitet og videregående skoler er formelt tilknyttet Nordlandsmodellen (by- og fellesprosjekt), og deltar aktivt gjennom definerte roller, studentoppgaver og FoU-program. FRIVILLIG SEKTOR EFFEKTMÅL: Frivillighet sikrer befolkningen tilbud de ellers ikke ville hatt, gir fellesskapsfølelse, anledning til å føle seg nyttig, motvirker ensomhet, stimulerer bolyst og stabiliserer bosetting. RESULTATMÅL MEDIO 2019: Satsningen på frivillig arbeid inngår som egen del i sentrumsog kommuneplanene. Kommunikasjonen om eksisterende tilbud er styrket både mht. å yte frivillig innsats og mot mottagere av tilbud. Nye arenaer for frivillig innsats er utprøvd. INTEGRERING EFFEKTMÅL: Innvandrere opplever seg velkomne og ønsker å bli værende. Tilflyttingen bidrar til økning i folketallet, samtidig som byene og regionen blir tilført verdifulle ressurser. RESULTATMÅL MEDIO 2019: Integrering er ivaretatt som del av planarbeidene i byprosjektene. Innvandrere deltar aktivt i prosessen, på arrangementer og i pilotprosjekter, med mulighet til å bruke sin kompetanse. SAMLET BEFOLKNINGSUTVIKLING EFFEKTMÅL: Nordlandsbyene har en vekst i folketall med en fordeling mellom aldersgruppene som tilsvarer veksten i folketall i landsgjennomsnittet. RESULTATMÅL MEDIO 2019: Basert på evalueringer av innsats og resultater fra de øvrige temaområdene er det satt målbare effektmål og konkrete resultatmål for 2030 for de ti Nordlandsbyene og fylket som helhet. 6 EFFEKTMÅL: Beskrivelse av ønsket situasjon/status/gevinster 7 RESULTATMÅL: Konkrete mål på veien til ønsket effekt.

5 HVA NÅ? 2016 /08 Midtveisrapport /09 Presentasjon og speed-dating med byene /09-12 Bearbeiding med ytterligere konkretisering og utdyping av deltema i NORDLANDSMODELLEN. /12 Endelig rapport 2017 Avklaringer om interesse / deltagelse. Ved tilslutning: Budsjett- og finansieringsavklaringer, formalisering av avtaler mellom partene inkl. organisering, rekruttering og ansettelser/engasjement Igangsetting og oppstart av konkrete oppgaver /07 Første hovedmilepæl/leveranse med evaluering mot resultatmål. /12 Oppdaterte strategi- og handlingsplaner, samkjørte med kommunenes og fylkeskommunens handlings- og økonomiplaner for kommende fireårsperiode. Faglig råd for bypolitikk er engasjert av Nordland fylkeskommune og skal bidra inn i det regionale planarbeidet gjennom å: Gi innspill til fylkeskommunen og de ti byene om relevante problemstillinger og tema i forbindelse med de pågående arbeidet med regional plan for by- og regionsenterpolitikk Delta i workshop og seminarer i regi av fylkeskommunen og/eller kommunene, samlet eller enkeltvis Utarbeide en midtveisrapport i juni 2016 og en sluttrapport innen utgangen av Rådet består av Kristin Gustavsen (leder), Jelena Budesa, Kirsti Hienn, Grete Hovelsrud, Øystein Parelius, Gustav Nielsen og Jan Peter Rostrup Haugen, med Morten Selnes, Norconsult, som sekretær.