PLANKONFERANSEN November 2017 Kristin Gustavsen NORDLANDSMODELLEN.... fra gode råd til handling!

Transkript

1 PLANKONFERANSEN November 2017 Kristin Gustavsen NORDLANDSMODELLEN... fra gode råd til handling!

2 FAGLIG RÅD Engasjert av Nordland fylkeskommune og skal bidra inn i det regionale planarbeidet gjennom å: Gi innspill til fylkeskommunen og de ti byene om relevante problemstillinger og tema i forbindelse med regional plan for by- og regionsenterpolitikk. Delta i workshop og seminarer i regi av fylkeskommunen og/eller kommunene Utarbeide en midtveisrapport i juni 2016 og en sluttrapport innen utgangen av 2016.

3 FAGLIG RÅD Kristin Gustavsen, byutvikling (leder) Grete Hovelsrud, klima Kirsti Hienn, bedrifts- og næringsutvikling Øystein Parelius, utdanning Jelena Budesa, integrering og frivillighet Gustav Nielsen, transport Jan Peter Rostrup Haugen, næring og eiendomsutvikling Sekretær: Morten Selnes, Norconsult

4 BAKTEPPE: FRA GODE RÅD... TIL HANDLING! OM BYUTVIKLING VET VI AT: En stadig større andel av befolkningen bosetter seg i byer og tettsteder. Et tilstrekkelig antall beboere og arbeidsplasser i sentrumskjernen er avgjørende for et aktivt byliv og bærekraftige rammevilkår. Byen utvikler kompetanse og tiltrekker seg kompetent arbeidskraft. Byenes tetthet og knutepunktsfunksjon er bærende for kollektiv-, gang- og sykkeltrafikk i byene og omlandet. Egenart, attraktivitet og kvalitet blir stadig viktigere begrep i bypolitikken. Byen og samhandling mellom byen og deres omland regnes som den viktigste utviklingsmotoren for å skape sterke regioner

5 HVORDAN SKAL NORDLANDSBYENE TA UT DETTE POTENSIALET?

6 BAKTEPPE: FRA GODE RÅD... TIL HANDLING! OM NORDLANDSBYENE VET VI AT: Nordland har en svak befolkningsutvikling, spesielt yngre. Sysselsettingsveksten ligger langt under landsgjennomsnittet. Stort frafall i videregående skole, spesielt yrkesfag. Relativ svak beholdning av arbeidskraft med høyere utdanning. Stor avstand mellom regionsentra. Flere større samferdselsprosjekter i Nordland. Stor andel av næringslivet er filialer, med eksterne eiere og hovedkontor.

7 BAKTEPPE: FRA GODE RÅD... TIL HANDLING! OM NORDLANDSBYENE VET VI AT: Utenlands innvandring vesentlig faktor for å holde folketallet oppe. Klimaendring og tilpasning en av de viktigste utfordringene. Utvikling i den digitale verden utfordrer og skaper muligheter. Naturen i Nordland er spektakulær i internasjonal målestokk - meget stort potensiale innen reiseliv. Nordland er størst i Norge innen fiskeri og akvakultur

8 HVORDAN SKAL NORDLANDSBYENE LØSE UTFORDRINGENE OG IMØTEKOMME MULIGHETENE?

9 BAKTEPPE: FRA GODE RÅD... TIL HANDLING! GODE RÅD HANDLING FAGLIGE RÅD Veiledere, studier, faglitteratur, konferanser, kurs mv. REALISERING I henhold til villet politikk, visjoner og mål

10 BAKTEPPE: FRA GODE RÅD... TIL HANDLING! GODE RÅD HANDLING FAGLIGE RÅD Veiledere, studier, faglitteratur, konferanser, kurs mv. OPPDATERTE PLANER Kommuneplaner Reguleringsplaner Handlingsplaner Finansieringsplaner REALISERING I henhold til villet politikk, visjoner og mål

11 BAKTEPPE: FRA GODE RÅD... TIL HANDLING! GODE RÅD HANDLING FAGLIGE RÅD Veiledere, studier, faglitteratur, konferanser, kurs mv. OPPDATERTE PLANER Kommuneplaner Reguleringsplaner Handlingsplaner Finansieringsplaner REALISERING I henhold til villet politikk, visjoner og mål

12 BAKTEPPE: FRA GODE RÅD... TIL HANDLING! Det finnes i dag store mengder av konkrete faglige råd for utvikling av byer og tettsteder, både internasjonalt, nasjonalt og regionalt. Felles for gjennomføring av disse er kompetanse og ressurser til å sikre: Oppdaterte planer. Et handlekraftig oppfølgings- og gjennomføringsapparat. Realiteten: Et flertall av bykommunene i Nordland styrer i dag etter relativt gamle planer og det er svært begrenset med nye planvedtak (2015).

13 BAKTEPPE: FRA GODE RÅD... TIL HANDLING! Faglig råd for bypolitikk i Nordland Naturlig leveranse FAGLIGE RÅD (fysiske, konkrete)

14 BAKTEPPE: FRA GODE RÅD... TIL HANDLING! Faglig råd for bypolitikk i Nordland Bevege prosessen: FRA GODE RÅD... TIL HANDLING! Naturlig leveranse FAGLIGE RÅD (fysiske, konkrete)

15 BAKTEPPE: FRA GODE RÅD... TIL HANDLING! Faglig råd for bypolitikk i Nordland Bevege prosessen: FRA GODE RÅD... TIL HANDLING! Naturlig leveranse FAGLIGE RÅD (fysiske, konkrete) Svakeste ledd = misforholdet mellom oppgavenes mengde og kompleksitet vs. byenes tilgjengelige ressurser og kompetanse.

16 BAKTEPPE: FRA GODE RÅD... TIL HANDLING! Faglig råd utfordrer staten, fylkeskommunen, bykommunene, næringslivet, utdanningsinstitusjonene og andre byutviklingsaktører til å utvikle og etablere: NORDLANDSMODELLEN

17 Og husk: NORDLANDSMODELLEN STARTER IKKE PÅ NULL, DEN FOREDLER DET SOM ALLEREDE FINNES!

18 MØT: NORDLANDSMODELLEN Strategisk mål: NORDLANDSMODELLEN skal utgjøre en reell positiv forskjell i utviklingen av Nordlandsbyene, regionen og fylket som helhet. Sterkere organisering mellom aktørene, mer samkjørt anvendelse av arbeidskraft og kompetanse og tilføring av nødvendige ressurser skal gjøre byene og regionen rustet til å omsette faglige råd til handling.

19 MØT: NORDLANDSMODELLEN

20 MØT: NORDLANDSMODELLEN Nordlandsmodellen vil også bidra til å bygge merkevare for Nordland som en offensiv og innovativ region. For staten vil Nordlandsmodellen være en målrettet oppfølging av tidligere flerårige program, samt uttesting av modell med overføringsverdi til andre regioner.

21 MØT: NORDLANDSMODELLEN ORGANISERING BYPROSJEKTER Lokalt utviklingsprosjekt Tverrfaglig offentlig-privat deltagelse Dedikerte ressurser Første hovedoppgave: Utarbeide strategiske sentrumsplaner. Initiere og/eller delta i samarbeid på tvers. Sammenfattes i kommuneplaner (arealog samfunnsdel)

22 MØT: NORDLANDSMODELLEN ORGANISERING FELLESPROSJEKT Stilles til rådelighet for byprosjektene Bemannes med fast nøkkelkompetanse (byutvikling og prosjektledelse) Trekker inn / disponerer tverrfaglig ekspertgruppe Ambulerer mellom byene etter en avtalt frekvens og i kritiske faser i arbeidene Arrangerer fellessamlinger /-prosjekter. Sikrer koordinering og informasjonsflyt

23 MØT: NORDLANDSMODELLEN ORGANISERING FELLESPROSJEKT Representerer kompetanse og arbeidskapasitet som bykommunene trenger i perioder og som det ikke er aktuelt eller rasjonelt å inneha på fulltid i hver bykommune

24 MØT: NORDLANDSMODELLEN SUKSESSKRITERIER Byprosjektene må oppleve fellesprosjektet som en del av byprosjektene, ikke et selvstendig sentralisert prosjekt. Privat næringsliv (utviklere/utbyggere og andre lokale næringsdrivende) må oppleve satsningen som et likestilt felleseie med offentlig sektor. FoU-miljøene må gis en sentral rolle som styrker både utdanningen og byprosjektene.

25 BAKTEPPE: FRA GODE RÅD... TIL HANDLING! GODE RÅD HANDLING FAGLIGE RÅD OPPDATERTE PLANER REALISERING Kommune A Kommune B Kommune C

26 TENTATIVT BUDSJETT OG FINANSIERINGSPLAN MØT: NORDLANDSMODELLEN

27 UTKAST TIL: OPPGAVER OG MÅL ARBEIDET OMFATTER OGSÅ UTKAST TIL OPPGAVER OG MÅL FOR: KOMPAKTE BYER SØMLØST I NORD BEDRIFTS- OG NÆRINGSUTVIKLING KLIMA KOMPETANSE FRIVILLIG SEKTOR INTEGRERING SAMLET BEFOLKNINGSUTVIKLING

28 BEGREPER: EFFEKTMÅL: Beskrivelse av ønsket situasjon / status / gevinster RESULTATMÅL: Konkrete mål på veien til ønsket effekt

29 HVA NÅ?

30 HVA NÅ?

31 HVA NÅ?

32 MØT: NORDLANDSMODELLEN PROSJEKTOPPSTART, UTPRØVING (FOU) OG REELT ARBEID I 2 ÅR EVALUERING / JUSTERING PERMANENT LØSNING

33 MØT: NORDLANDSMODELLEN vere ein aktiv partnar i planlegging for ei framtidsretta og klimavenleg by- og tettstadutvikling i heile landet, der ein prioriterer høg arealutnytting i senter og nær knutepunkt for kollektivtransport samarbeide med byområda om å inngå byvekstavtalar for å sikre samordning mellom arealbruken og investeringane i transportsystema at lokalisering av statlege publikumsretta verksemder og større statlege arbeidsplassar skal byggje opp om utviklinga i by- og tettstadsentera og i knutepunkta vidareføre forenklingsarbeidet med sikte på å leggje til rette for raskare bustadbygging. For å møte bustadbehovet er det særleg viktig å sjå på korleis det kan leggjast til rette for raskare, billigare og enklare utbygging i kompliserte fortettings- og transformasjonsområde medverke med kunnskap, metodar og erfaringar frå utviklingsarbeid for å sikre naudsynt omsyn til helse og livskvalitet, og dermed sosial berekraft, i samordna bustad-, areal- og transportplanlegging

34 MØT: NORDLANDSMODELLEN leggje til rette for gode og inkluderande lokalsamfunn med vekt på sosial berekraft i utsette byområde gjennom områdesatsingar, styrkje og vidareutvikle oppveksttenester, sysselsetjingstenester og nærmiljøkvalitetar og støtte opp under frivillig arbeid som førebyggjer einsemd og fremjar sosial inkludering. halde fram arbeidet med dei eksisterande områdesatsingane og fortløpande vurdere samarbeid med andre byar der utfordringane er særleg store støtte opp om kommunar og andre aktørar som ynskjer å prøve ut nye løysingar og verktøy for frivillig forpliktande sentrumssamarbeid styrkje rettleiinga for kvalitet og attraktivitet i dei bygde omgjevnadene med sikte på auka livskvalitet og eit godt liv for alle uavhengig av alder og funksjonsnivå auke medvitet og styrkje arbeidet for at kulturarven og andre miljøgode skal vere ein ressurs i by- og tettstadarbeidet, gjennom tilrådingar om korleis bevaring, bruk og utvikling kan medverke til god stadutvikling.

35 MØT: NORDLANDSMODELLEN halde fram med ein særleg innsats for næringsliv i område med særskilde utfordringar, i tillegg til politikken som gjeld heile landet. Ordninga med differensiert arbeidsgjevaravgift er ein sentral del av politikken prioritere finansielle verkemiddel som investeringsstøtte og verksemdsutviklingstilskot føre næringshageprogrammet vidare som eit viktig distriktspolitisk verkemiddel forenkle utmarksforvaltninga slik at det blir enklare å drive berekraftig næringsverksemd basert på naturressursar i utmark og fjell styrkje rettleiinga om planlegging i fjell og utmark medverke til grunnleggjande kommersielle tenestetilbod i tynt busette område gjennom Merkur-programmet utløyse lokal utviklingskraft i distrikta gjennom innsats som legg til rette for næringsutvikling og tiltak som medverkar til å inkludere tilflyttarar

36 MØT: NORDLANDSMODELLEN prioritere verkemiddel som styrkjer dei langsiktige føresetnadene for konkurranseevne og regional vekstkraft satse på verkemiddel som mobiliserer verksemder til bruk av forsking i utviklingsarbeid gje insentiv til meir og betre samspel mellom universitets- og høgskulesektoren og arbeids-, samfunns- og næringslivet ved å leggje vekt på slike samarbeid i finansieringa av sektoren styrkje samarbeid og samordning på regionalt nivå gjennom vidare utvikling av regionale strategiar for vekst og tilgang på kompetanse i arbeidslivet sikre ei balansert lokalisering av statlege arbeidsplassar og nytte fagkompetansen som finst på ulike stader i landet at departementet vurderer bruk av avtalar mellom sektorstyresmakter og lokale/regionale styresmakter på stader med særskilde omstillingsutfordringar at departementet gjennomgår ansvaret for å handtere meir akutte omstillingsutfordringar sørgje for betre rettleiing om planlegging i kystnære sjøområde utvikle Nord-Noreg til ein av dei mest skapande og berekraftige regionane i landet

37 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN