IFT-SAK Oppstartsmelding om regional plan - By og regionsenterpolitikk for Nordland

Transkript

1 Journalpost:14/45918 Saksnummer Utvalg/komite Dato 261/2014 Fylkesrådet Fylkestinget IFT-SAK Oppstartsmelding om regional plan - By og regionsenterpolitikk for Nordland Sammendrag Medbakgrunn i Fylkesplanen for Nordland , med tilhørende handlingsprogram, tilrår fylkesrådet oppstart av arbeidet med regional plan for by- og regionsenterpolitikk for Nordland. Planen vil bli utarbeidet i tråd med plan- og bygningslovens kap. 8. Byer og regionsentre er i økende grad viktig geografiske enheter i regional utvikling. Både folk og næringsliv trekkes mot byer og større tettsteder. Utvikling i næringslivet og utdanningsrevolusjonen gir sammen en sterk urbaniserende trend. Næringslivet trenger stadig mer kompetent arbeidskraft, og denne arbeidskraften finnes i økende grad i byene. Dette er en internasjonal trend som også gjør seg gjeldende i Nordland. Regional plan for by- og regionsenterpolitikk skal være et verktøy i arbeidet med regional utvikling i Nordland og skal bidra til både å styrke våre 10 by- og regionsentre, samtidig som satsingen skal gi positiv effekt på byenes omland. Bakgrunn Fylkestinget vedtok i februar 2013 gjeldende fylkesplan for perioden , med tilhørende handlingsprogram, Utviklingsprogram Nordland (UPN). I handlingsprogrammet er det vedtatt at det skal utvikles en by- og regionsenterpolitikk for Nordland. Målområde 2 Livskraftige lokalsamfunn og regioner, er inndelt i tre underområder, hvorav det første har fokus på at «Regionsentrene skal være lokomotiver i livskraftige regioner». Under dette området heter det innledningsvis: «I utviklingen av livskraftige lokalsamfunn og regioner må både fylkessentret, regionsentrene og lokalsentrene utvikles. Sentralisering er en global trend. Befolkninga velger i stadig større grad å bo i byene også i Nordland. For å demme opp for fraflytting fra fylket og spesielt fra distriktene, må det satses særskilt på regionsentrene som lokomotiver for god utvikling i regionene». 1

2 I fylkesplanen er det tatt inn to strategier knyttet til dette målområdet: Strategi 1: Styrke regionsentrene som funksjonelle sentra Strategi 2: Styrke Bodøs rolle som fylkessenter, universitetsby og motor i nordområdesatsingen I fylkesplan for Nordland er følgende steder definert som regionsentra med regionale funksjoner: Bodø, Fauske, Sortland, Svolvær (Vågan), Leknes (Vestvågøy), Narvik, Mo (Rana), Mosjøen (Vefsn), Brønnøysund (Brønnøy), Sandnessjøen (Alstahaug). Det er disse stedene som vil inngå i arbeidet med en regional plan. I sammendraget i fylkesrådssak 115/13; By- og regionsenterpolitikk i Nordland, heter det: «Det igangsettes et utviklingsprosjekt i fylkeskommunen for å utvikle en by- og regionsenterpolitikk for Nordland. Arbeidet skal legge til grunn hver enkelt by- og regionsenters særlige utfordringer og muligheter, for deretter å etablere mål, strategier og tiltak for hver by innenfor temaene: 1. Vekstkraft, 2. Attraktivitet, 3. Regionforstørring og 4. Samarbeid by og omland. Dette vil legge grunnlaget for en by- og regionsenterpolitikk for Nordland som fremmes som sak til fylkestinget høsten 2014». Plan- og bygningslovens bestemmelser om regional planlegging sier blant annet at: Regional plan skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging i regionen. I Meld. St. 13 ( ) Ta heile Noreg i bruk, ble det foreslått en egen satsing på små og mellomstore byer. I meldingen heter det (side11): «Departementet ynskjer å leggje til rette for ei positiv utvikling i små og mellomstore byar. Men ingen byar og byregionar er like, og kvar region må analyserast for seg. Somme stader er det mogleg å løyse ut potensial gjennom betre kommunikasjonar, andre stader handlar det meir om nettverk og samarbeid i næringslivet. Eit mål må vere å knyte næringslivet i sentra og omlanda betre saman, slik at større delar av regionen kan ta del i dynamikken i næringslivet. Departementet har difor sett av 7,5 millionar kroner i statsbudsjettet for 2013 til å starte eit utviklingsprogram som skal styrkje små og mellomstore byar som regional utviklingskraft. Gjennom programmet skal potensialet for næringsverksemd i den einskilde byen og omlandet identifiserast. Ut frå det skal ein så kunne peike ut strategiar og tiltak som er tilpassa kvar region». Etter regjeringsskifte høsten 2013 ble fokuset i dette arbeidet utvidet til å gjelde alle byregioner, og da spesielt samspillet mellom by og omlandet. 2

3 Problemstilling Statistiske data knyttet til befolkning, sysselsetting og utdanning, viser at regionsentrene i sum vokser, mens sentrenes omland har tilbakegang. Den samme utviklingen finner vi også i utviklingen av antall arbeidsplasser. Sammenlikner vi regionsentrene med gjennomsnittet for landet, finner vi at våre regionsentre har en svakere positiv utvikling enn landsgjennomsnittet. Når det gjelder høyere utdanning, vokser andel både i sentrene og i omlandskommunene, dog noe svakere i sistnevnte gruppe av kommuner. Unntaket er Bodø, hvor utviklingen har vært bedre enn landsgjennomsnittet. Utviklingen indikerer at dersom Nordland skal få en utvikling på linje med resten av landet, må det satses målrettet på utviklingen av våre regionsentre/byer. Samtidig må en framtidig by- og regionsenterpolitikk legge grunnlaget for en «vinn-vinn»-situasjon mellom regionsenter og omegnskommunene i de enkelte regionene. Dette må skje både ved at veksten i våre regionsentre/byer gir positive næringsmessige ringvirkninger i omegnskommunene eller via økt pendling som følge av regionforstørring. At byene har en viktig funksjon i de ulike regionene er allment akseptert. Denne erkjennelsen er det viktig å bygge videre på. Utfordringen ligger i å forsterke de positive sidene ved sentrene som kan skape vekst, samtidig som denne veksten kan gi positive ringvirkninger overfor sine omegnskommuner. Bodøs rolle som fylkeshovedstad skal gis et ekstra fokus i arbeidet. Årsaken er at Bodø som fylkeshovedstad er definert som et eget utviklingsområde i fylkesplanen knyttet til dette temaet. Bodø har både en rolle som regionsenter i Salten og som fylkeshovedstad for Nordland. Denne rollen må tydeliggjøres. Politikkområder i en framtidig by- og regionsenterpolitikk for Nordland Hvert regionsenter er ulik i størrelse, næringsstruktur og kobling til kommunene i sin region. Det er derfor hensiktsmessig å ta utgangspunkt i det enkeltes steds utfordringer og muligheter. Dette vil legge grunnlag for i en helhetlig politikk for et samlet fylke. En slik framgangsmåte vil innebære at det også drøftes hvordan helhetsbildet i Nordland påvirkes. Hvilken funksjon byene i Nordland faktisk har og får framover. I fylkesrådssak 115/13- By- og regionsenterpolitikk i Nordland, vedtok fylkesrådet i kulepunkt 2 at "Utgangspunktet for arbeidet er en tematisk inndeling; 1. Vekstkraft, 2. Attraktivitet, 3. Regionforstørring og 4. Samarbeid mellom bykommuner og omlandskommunene." Disse fire kulepunktene berører på ulike måter oppgaver som utføres på alle avdelinger i Nordland fylkeskommune. I det følgende beskrives noen av de områdene som vil være aktuelle under disse kulepunktene uten å være utfyllende. I arbeidet med planprogrammet, legges det opp til en brei prosess med alle avdelingene i Nordland fylkeskommune, de berørete kommunene og regional stat, med sikte på å utvikle en helhetlig regional plan for en framtidig by- og regionsenterpolitikk for Nordland. Statlige retningslinjer for samordnet bolig-, areal og transportplanlegging av vil 3

4 være retningsgivende for arbeidet, for å sikre god steds- og byutvikling. Regional plan for byog regionsenterpolitikk vil bli sett i sammenheng med Nordland fylkeskommunes arbeide med Regional Transportplan. Vekstkraft Nordland har et sterkt eksportorientert næringsliv. Sjømat, industri og opplevelsesbasert reiseliv er de største eksportnæringene. Disse næringene inngår i et den regionale økonomien, og de kjøper særlig tjenester fra forretningsmessig tjenesteyting og petro-maritime næringer. Det eksportrettede næringslivet er i stor grad ressursbasert, og en betydelig del av ressursene er lokalisert langt utenfor byene i Nordland. De ressursbaserte næringene er likevel viktig for byene, da bedriftene trenger tilgang på gode tjenester, kvalifisert arbeidskraft og ulike kompetansemiljø. Det er i byene en betydelig del kunnskapsmiljø, tjenestebedrifter mv er lokalisert og vokser. Fylkestinget i Nordland har nylig vedtatt "Et nyskapende Nordland Innovasjonsstrategi for Nordland ". Her drøftes viktige problemstillinger for å utvikle et mer konkurransekraftig næringsliv i Nordland. I tillegg har fylkestinget de siste årene vedtatt en industristrategi, politikk for marin verdiskaping, reiselivsstrategi, FoUstrategi, samt flere viktig saker om videregående opplæring. I arbeidet med å etablere en bypolitikk skal det utredes og vurderes hvordan disse strategiene skal følges opp for å utvikle byene i Nordland. I tillegg til å stimulere til vekstkraft i næringslivet i Nordland er vekst i offentlige arbeidsplasser viktig. Offentlige arbeidsplasser er ofte kompetansearbeidsplasser, og er viktig for å skape velfungerende arbeidsmarkeder i regionene. I NOU 2011: Kompetansearbeidsplasser drivkraft for vekst i hele landet, hvor det påpekes at den framtidige veksten i kompetansearbeidsplasser vil komme i de større byene og regionsentrene. Dette handler både om å utvikle gode tjenester og etablering av nye offentlige arbeidsplasser i Nordland. Livskraftige byregioner trenger velfungerende utdannings- og forskningsinstitusjoner i sitt omland som viktige virkemidler for å legge til rette for innovasjon og omstilling i både offentlig og privat sektor. Arbeidslivets behov for fagutdannet arbeidskraft sikres gjennom relevante tilbud og tilpasset utdanningskapasitet i videregående opplæring. Fagskolene er viktige for å gi kortere yrkesrettede tilbud i samsvar med behovet i arbeidslivet. Høyere utdanning og forskning, gjennom Universitetet i Nordland og høgskolene, spiller en viktig rolle for å tilføre høykompetanse arbeidskraft og for å dekke byregionenes behov for forskningsbasert kunnskap. Attraktivitet Byer og regionsentra konkurrerer om arbeidskraft, næringsetableringer og en bærekraftig befolkningssammensetning. Arbeidsplasser tilpasset en befolkning med økende utdanningsnivå, stiller i et konkurransemessig perspektiv større krav til stedenes fysiske utforming og de tilbud som gis overfor befolkningen på fritiden. Det legges derfor ned en stor innsats i å fremstå som attraktiv, både som bosted, for bedriftsetablering og for besøkende. Et viktig grunnlag legges i kommunenes samfunns- og arealplanlegging. En bevisst boligpolitikk står sentralt i konkurransen om stabil arbeidskraft og en økende eldre befolkning, og omfatter tilrettelegging av gode bomiljøer og stimulering 4

5 for økt tilgang på leieboliger/leiligheter. Kommunene skal i tillegg tilby offentlige tjenester og kulturtilbud. Stedsutvikling i form av fysiske investeringer har som mål å heve kvaliteten i de fysiske omgivelsene gjennom en bevisst satsning på arkitektur, byggeskikk og landskapsutforming. Dette er et viktig satsningsområde for kommuner som ønsker å fremstå som attraktive. Sentrumsutvikling med gode bomiljø, grønnstruktur og en bevisst holdning til det historiske stedet, bidrar til å styrke steders omdømme som miljøvennlige og bærekraftige steder. Et attraktivt lokalsamfunn skal kunne tilby gode bo- og levevilkår, grunnlag for befolkningsvekst og verdiskapning. Regionforstørring Regionforstørring er en viktig utviklingsstrategi hvor samferdselspolitikken er det viktigste grepet. Infrastrukturutbygging og tilrettelegging av viktige samferdselsløsninger kan bidra til å skape større bo- og arbeidsmarkedsregioner. I Norge har vi tradisjon for at pendling har positivt fortegn gjennom at man på denne måten utvikler valgfriheten med hensyn til hvor en ønsker å bo og arbeide. I St.meld. nr 13 "Ta heile Noreg i bruk" vises det til at potensialet for regionforstørring er sentralt i utformingen av Nasjonal Transportplan. Dette framkommer i St.meld. nr 26 "Nasjonal transportplan ". Også i arbeidet med Nasjonal Transportplan vil begrepet være sentralt. I NOU 2011:3, Kompetansearbeidsplasser drivkraft for vekst i hele landet, blir det lagt vekt på at større arbeidsmarkeder er viktig for å utvikle et mer kunnskapsbasert arbeidsliv i hele landet. Det er i denne sammenheng viktig å ha kompetanseaktører som har tett kontakt med arbeidslivet, kartlegger opplæringsbehovet i bedriftene og sørger for at det blir tilrettelagt relevante opplæringstilbud i arbeidsmarkedsregionene. Transportøkonomisk Institutt har utarbeidet en rapport Potensial for regionforstørring. Her ser de på hvordan arbeidsmarkedene kan utvikles gjennom et systematisk arbeid med å lage større geografiske arbeidsmarkedsregioner. Det er til dels svært ulike forutsetninger for forstørring og utvikling av ulike Bo-, Arbeids- og Serviceregioner i Nordland. Ulike typer arbeidsplasser, avstander, tradisjoner m.m. gjør at det vil være behov for å gjennomgå egne prosesser for hvert regionsenter der potensiale for regionforstørring gjennom infrastrukturtiltak blir analysert og avklart. Nordland fylkes innspill til pågående Nasjonal transportplan-prosess bør ta utgangspunkt i slike analyser der man altså spiller inn prosjekter i de ulike korridorene som vil kunne gi effekter knyttet til regionforstørring. De to aktuelle korridorene i Nordland er i stor grad knyttet til større hovedveier og sjøtransporten sør nord. Det er viktig at vi gjennom de nevnte analysene for våre 10 by- og regionsentre også fokuserer på tverrforbindelser (øst vest) og på sammenbinding av kystområdene, inkludert øyene, og korridorene som går sør nord. Nordland har mange samfunn der båt er eneste mulige transportmiddel ved pendling. Slik pendling er svært ressurskrevende. For at Nordland skal få del i befolkningsøkninga som skjer på landsbasis, og sikre 5

6 konkurranseevnen til næringslivet, må transportsystemer i fylket tilrettelegge for regionsforstørring. Det betyr at transportinfrastrukturen og transporttilbudet i regionene må styrkes og tilpasses. Samarbeid by og omland Våren 2013 planla Kommunal- og regionaldepartementet (Regjeringen Stoltenberg II) å starte opp «Et utviklingsprogram for å styrke små og mellomstore byer som regional utviklingskraft». Etter valget høsten 2013 med påfølgende regjeringsskifte, ble målgruppen endret fra små og mellomstore byregioner til å gjelde alle byregioner i landet. I tillegg har regjeringen igangsatt sitt kommunestrukturprosjekt, med sikte på å etablere større robuste kommuner. Dette arbeidet er i sin innledende fase. Begge disse prosessene vil på ulik måte få betydning for prosessen med å utvikle en by- og regionsenterpolitikk for Nordland. Størst betydning har byregionprogrammet til Kommunalog moderniseringsdepartementet. I fase 1 som pågår fram til årsskifte 2014/2015, har 6 av våre 10 byer/regionsentre med omegnskommuner fått økonomisk støtte fra KMD til å konsolidere samarbeidet internt i søkerregionen, og til utvikling og valg av temaer den enkelte region ønsker å jobbe videre med. Fase 1 avsluttes med ny utlysning for fase 2. Endringer i kommunestrukturen i Nordland, vil samtidig ikke endre behovet for en by- og regionsenterpolitikk. Våre 10 utpekte byer/regionsentre vil også i framtid danne kjernen i en by- og regionsenterpolitikk. Det som vil endres er hva defineres som byens omland og byens eksterne omland knyttet til selvstendige kommuner. Prosess Det skal utarbeides et planprogram som etter offentlig ettersyn vil danne grunnlag for planarbeidet, jf plan- og bygningsloven 4-1 (Planprogram): For alle regionale planer og kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsling av planoppstart. Planprogrammet fastsettes ordinært av planmyndigheten. I fylkestingssak 111/12, Reglement for delegering av myndighet fra fylkestinget revidering, heter det: Fylkeskommunens myndighet til å utarbeide og vedta planprogram etter 8-3, delegeres til fylkesrådet. Fylkesrådet vil som styringsgruppe oppsummere innspill fra høringen og ivareta 6

7 synspunktene i den videre prosessen. Fylkesrådet vil også nedsette nødvendige grupperinger for å sørge for bred medvirkning i planprosessen. Den regionale planen vil sendes på høring før endelig vedtak og godkjenning i Fylkestinget. Planområde: Planområde for regional plan By- og regionsenterpolitikk for Nordland, vil være avgrenset til de 10 vedtatte sentra med regionale funksjoner. Sentrene er listet innledningsvis under avsnittet - Bakgrunn. Organisering og medvirkning: Det legges opp til en bred medvirkning i prosessen fra lokale, regionale og sentrale myndigheter. Innspill til planen vil hentes inn i prosessen, gjennom offentlig ettersyn av planprogram og endelig plan, samt ved opprettelse av nødvendig organisering under planarbeidet. Det er oppnevnt kontaktpersoner i de 10 berørte kommunene. Det anses hensiktsmessig med opprettelse av både en felles prosjektgruppe og arbeidsgrupper knyttet til de fire temaene. Foruten fylkeskommunens ulike avdelinger vil kommunene, regional stat og eventuelt andre bli invitert inn i prosjektgruppen/arbeidsgruppene. Vurderinger I Indeks Nordland 2014, ble det innledningsvis pekt på at Nordland på viktige områder har hatt en positiv utvikling de siste årene. Både eksport, omsetning og lønnsomhet har økt. Dette er en viktig plattform å bygge videre. Selv om befolkningsutviklingen er positiv, befinner Nordland seg blant de fylker med lavest befolkningsvekst de siste seks årene (nummer 15). Det er i hovedsak sentrenes omlandskommuner som mister innbyggere i Nordland. På samme tid tiltrekker by- og regionsenterkommunene seg for få av utflyttergruppene. En tilsvarende beskrivelse av sysselsettingsutviklingen, viser tilsvarende utviklingstrekk. Det er spesielt utviklingen i privat sektor som er bekymringsfull. Fra 2008 til 2013 fikk både regionsentrene og omegnskommunene en nedgang i sysselsetting i denne sektoren, mens en på landsbasis hadde en svak vekst. Byer og regionsentre er i økende grad viktig geografiske enheter i regional utvikling. Både folk og næringsliv trekkes mot byer og større tettsteder. Utvikling i næringslivet og utdanningsrevolusjonen gir sammen en sterk urbaniserende trend. Næringslivet trenger stadig mer kompetent arbeidskraft, og denne arbeidskraften finnes i økende grad i byene. Dette er en internasjonal trend som også gjør seg gjeldende i Nordland. En framtidig by- og regionsenterpolitikk bør legge grunnlag for en «vinn-vinn»-situasjon mellom regionsenter og omegnskommunene i de enkelte regionene. Utfordringen ligger i å forsterke de sidene ved by- og regionsentrene som skaper positiv vekst og utvikling, samtidig 7

8 som denne veksten gir positive ringvirkninger overfor sine omegnskommuner. Regional plan for by- og regionsenterpolitikk skal være et verktøy i arbeidet med regional utvikling i Nordland og skal bidra til både å styrke våre 10 by- og regionsentre, samtidig som satsingen skal gi positiv effekt på byenes omland. Konsekvenser Arbeidet vil medføre konsekvenser administrativt og økonomisk, og det er satt av ressurser til dette arbeidet i budsjett for 2014 og i budsjettforslag for Fylkesrådets innstilling til vedtak 1. Fylkestinget ber om at det utarbeides en "Regional plan for by- og regionsenterpolitikk for Nordland" i henhold til plan- og bygningslovens kap Fylkestinget vil be om at planarbeidet gjennomføres i tett dialog med både berørte kommuner og regional stat. Bodø den Tomas Norvoll fylkesrådsleder sign Arve Knutsen fylkesråd for næring sign Fylkesrådet FRÅD-261/2014 Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt 8