Kommunedelplan E6 Åsen - Mære PLANPROGRAM - OFFENTLIG ETTERSYN INNSPILL - SAMMENDRAG MED VEGVESENETS VURDERINGER OG ANBEFALINGER

Transkript

1 Kommunedelplan E6 Åsen - Mære PLANPROGRAM - OFFENTLIG ETTERSYN INNSPILL - SAMMENDRAG MED VEGVESENETS VURDERINGER OG ANBEFALINGER 13. juli 2016

2 Innhold 1. Planprosessen Innspill til planarbeidet og merknader til planprogram mottatt ved offentlig ettersyn Innspill og merknader fra offentlige myndigheter... 3 Sametinget... 3 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)... 4 Jernbaneverket (JBV)... 4 Trafikksikkerhetsutvalget i Levanger... 4 Kystverket i Midt-Norge... 5 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag... 5 Verdal kommune... 7 Inderøy kommune... 9 Nord-Trøndelag Fylkeskommune... 9 Levanger kommune Direktoratet for mineralforvaltning(dmf) Nye Veier AS Innspill og merknader fra private, næringsliv og organisasjoner Ronny Dypvik Levanger Trine By Levanger Eddie Erlend Winther - Inderøy Einar Nøvik - Steinkjer Ivar Richardsen - Steinkjer John Grønli - Levanger Tore Noremsaune - Steinkjer Arbeidsgruppe «Framtidas E6 Sjøbygda Bjørga» - Verdal Coop Steinkjer SA - Steinkjer Asbjørn Løvås - Levanger

3 Velforeningene i Holåsen - Levanger Naturvernforbundet i Nord-Trøndelag (Naturvernforbundet) Anne Lise Rosvold - Verdal Verdal Høyre Verdal Kerstin Wahlborg og Arve Strandheim Levanger Håvard A. Røstad og Gjertrud Vinne Verdal Halsan FAU Levanger Verdalskalk AS - Verdal Johannes Sollid - Verdal Steinkjer næringsforum Steinkjer Elbjørg Helen og Hans Roar Sandberg Levanger John Bjørken Skjørholm Verdal Nord-Trøndelag Bondelag Beboerne i Gilstadlia Levanger Hilde Kristin Risholt - Steinkjer Roaldmarka velforening v/lise Beate Larsen og Rigmor Asperheim - Levanger Levanger seniorforum

4 1. Planprosessen Varsel om oppstart av planarbeid og høring av planprogram for E6 Åsen nord Mære ble kunngjort i Trønder-Avisa, på kommunenes hjemmesider og vegvesenets sin prosjektside 23.april Frist for høring av planprogram var satt til 10.juni Det ble i høringsperioden avholdt folkemøter i kommunen Levanger, Verdal, Inderøy og Steinkjer for å informere om planprogrammet og svare på spørsmål. Hensikten med møtene var å markere oppstart av planarbeidene, og samtidig gi frammøtte et godt grunnlag for å komme med innspill til planarbeidet og merknader til planprogram. Folkemøtene var godt besøkt med nærmere 500 frammøtte. 2. Innspill til planarbeidet og merknader til planprogram mottatt ved offentlig ettersyn I høringsperioden har planprosjektleder besvart spørsmål på telefon muntlig. Direkte spørsmål på epost er besvart og registrert i vegvesenets saksbehandlingssystem. Spørsmål på de åpne folkemøtene ble besvart muntlig i møtene. Det ble oppfordret til å sende innspill på folkemøtene som skriftlige innspill og dette ser det ut at de fleste har gjort. Et gjennomgående tema på folkemøtene var kunnskap om hvordan grunnerverv ville foregå. Vegvesenet har utarbeidet en Informasjonsbrosjyre om grunnerverv som vi vil markedsføre i det videre planarbeidet. Det er innkommet 40 uttalelser til planoppstart/planprogram. Innspill og merknader fra offentlige aktører er samlet i kap. 3.1 mens innspill og merknader fra private aktører er samlet i kap I hvert kapittel er det forsøkt skilt mellom innspill til det videre planarbeidet, og merknader til forslag til planprogram. Innspillene kommenteres av Statens vegvesen bare unntaksvis for hver enkelt adressat, men alle innspill vil bli tatt med og vurdert i det videre planarbeidet. Merknader til planprogram er vurdert for hver enkelt adressat under Vurdering fra Statens vegvesen. Der det foreslås endringer i planprogrammet er dette tatt med under FORSLAG TIL ENDRING AV PLANPROGRAM FRA STATENS VEGVESEN. 3.1 Innspill og merknader fra offentlige myndigheter Sametinget Kulturminner: Det er kjent samiske kulturminner i eller nær planområdet. Forholdet til disse, og eventuelle behov for befaringer vil bli avklart når konkrete planer foreligger og blir sendt på høring. Reindrift: Store deler av planområdet befinner seg innenfor Færen og Skjækerfjell reinbeitedistrikt. Det er viktig at det føres dialog med reinnæringen gjennom hele planprosessen. Samisk bosetting og andre næringer: Det er ikke noen større bosetning i eller ved planområdet. 3

5 Sametinget minner om planveilederen på og anbefaler Statens vegvesen om å ta denne aktivt i bruk. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) DSB har normalt ikke en aktiv rolle i forbindelse med denne type prosjekter. Oppfølgingsansvaret er delegert til det kommunale brannvesen og Fylkesmannen, og DSB forutsetter at disse blir holdt orientert om planprosessen og gir eventuelle uttalelser. DSB viser for øvrig til Retningslinje for saksbehandling og ivaretakelse av brann- og elsikkerhet i vegtunneler. Jernbaneverket (JBV) JBV gir informasjon om eksisterende og framtidig jernbanesatsinger på strekningen. Elektrifisering av Trønderbanen er forslått med bygging i NTP JBV viser også til konsept 2 i «Konseptvalgutredning (KVU) for transportsystemet Trondheim Steinkjer» hvor forlengelse av 4 kryssingsspor, 25 linjeomlegginger og Koabjørga tunnel er omtalt. «Jernbanen mot 2050» er et underlagsdokument ved revidering av Nasjonal Transportplan og her framheves målsetting om dobbeltspor på strekningen Støren Steinkjer innen Informasjon om JBV s behandling av arealplaner finnes i «Jernbaneverkets veileder for nasjonale jernbaneinteresser i arealplanlegging» og i «Tekniske regelverk». JBV påpeker utfordringer knyttet til grunnforhold, vassdrag/dreneringsveger og overvannshåndtering på strekningen som kan få konsekvenser for både jernbane og veg. JBV trekker også frem sin strategi med å fjerne/sanere usikrede planoverganger, og at dette kan ha betydning for valg av trase og tilliggende lokalvegsystem. Jernbanen ligger innenfor planområdet på store deler av strekningen, og vi vil ha egne møter med JBV for gjensidig utveksling av informasjon om planer og framdrift. Trafikksikkerhetsutvalget i Levanger Trafikksikkerhetsutvalget er enige i målsettingene for planarbeidet. Når det gjelder vegstandard er det viktig med transportanalyse og trafikktelling som en del av planarbeidet framover. Trafikksikkerhetsutvalget ser at 4-felts veg vil være kostbart og berøre mye dyrket mark i Levanger kommune. Dersom man i stor grad lykkes med kollektivtrafikk til og fra de store arbeidsplassene i kommunen vil biltettheten avta. Transportanalyse og trafikktelling vil gi oss nødvendig tilleggsdata før valg av standard på veg tas. Trafikksikkerhetsutvalget har ingen innvendinger til at prosjektet i sør avgrenses til Ronglan. Trafikksikkerhetsutvalget er enige i at det må legges vekt på gang- og sykkelvegnettet i planen og at det treffes valg som har til hensikt å redusere klimagassutslippene. Trafikksikkerhetsutvalget er enig i at alternativ øst for Skogn er forkastet. 4

6 Trafikksikkerhetsutvalget mener det er viktig å velge kryss/avkjøring som er nært tettstedene i kommunen på den traseen som velges. Det må også vurderes å legge kryss sør og nord for Levanger sentrum. Formålet må være å redusere gjennomgangstrafikk i sentrum. Trafikksikkerhetsutvalget prioriterer ikke alternativ på det nåværende tidspunkt, men det som er viktig for Levanger er som følger: Prioriterte løsninger må ha som formål å redusere gjennomgangstrafikken Avlastningsveg fra Bruborg må korrespondere med ny E6 sør og nord Ta minst mulig landbruksareal Vektlegge de fem effektmålene i planen og i tillegg ha fokus på miljøvennlige løsninger. Trafikksikkerhetsutvalget og Plan- og utviklingskomiteen i Levanger kommune ønsker å bli involvert før det endelige valget av trase blir bestemt. Vi er kjent med problematikken omkring gjennomgangstrafikken i Levanger sentrum, og mulig avlastningsveg fra Bruborg. I konsekvensutredningen vil trafikkendringer på eksisterende og nye lokalveger synliggjøres, og inngå i beslutningsgrunnlaget for valg av alternativ for ny E6 samt kryssplasseringer. Vi planlegger en ny runde til planutvalgene i kommunene etter at konsekvensutredningen er gjennomført, og før vår anbefaling av alternativ. Kystverket i Midt-Norge Kystverket kan ikke se at planarbeidet vil ha avgjørende betydning for de forhold Kystverket skal ivareta etter havne og farvannsloven med forskrifter. Kystverket har ikke innvendinger til områdeavgrensning og programforslag. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Landbruksavdelingen Minner om vesentlig skjerping av jordvernet gjennom Stortingets behandling av nasjonal jordvernstrategi Landbruksavdelingen er også opptatt av de indirekte virkningen for landbruket i form av dårligere arronderings- eller driftsforhold, oppstykking av arealer og vanskeligere tilgjengelighet/adkomst og forutsetter at konsekvensutredningen omfatter slike forhold. Landbruksavdelingen legger til grunn at konsekvensene for landbruket og jordvernet i området, framstilles på en god måte, og at det vektlegges å finne trasealternativer som minimerer konsekvensene for landbruket og dyrkajorda i området. Utredningen bør også inneholde en vurdering av avbøtende tiltak eksempelvis jordskifte/makebytte. Konsekvensutredningen vil omfatte de indirekte virkningene for landbruket som Fylkesmannen påpeker. Avbøtende og kompenserende tiltak inngår ikke i selve konsekvensvurderingene, men skal beskrives for det enkelte alternativ. 5

7 Når det gjelder midlertidige og varige deponiområder og også riggområder, vil det være utfordrende å fastsette disse i detalj på dette plannivået. Mulige rigg- og deponiområder skal imidlertid beskrives for anbefalt alternativ i planbeskrivelsen jf. pkt Miljøvernavdelingen Innspill/Merknader: Ut fra miljøhensyn vektlegges effektmålene om et gjennomgående gang- og sykkelvegnett og forbedret tilbud for kollektivtrafikken. Av hensyn til nærmiljø og friluftsliv bes det om at det legges særlig vekt på å unngå at veganlegget fører til nedbygging av nærfriluftslivsområder og nye barrierer mellom boligområder og friluftslivsområder. Med hensyn til utredning av konsekvenser for naturmiljø, bør både midlertidige og varige deponiområder av overskuddsmasser utredes og vurderes. Miljøvernavdelingen har merknad til planprogrammet når det gjelder naturmangfold: Miljøvernavdelingen mener eksisterende kunnskapsgrunnlag ikke kan ansees tilstrekkelig for å kunne vurdere konsekvensene av et så stort tiltak. For å skaffe et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for valg av veglinje og tilhørende veganlegg, må naturtypene i planområdet kartlegges etter DN-håndbok 13 med reviderte faktaark. På grunnlag av framkommet kunnskap må det vurderes om det er behov for supplerende undersøkelser med hensyn til arter. Miljøvernavdelingen har også opplysninger om mulige lokaliteter av rovfugl som må utredes. Miljøvernavdelingen vil vurdere inngrep i områder med utvalgte og/eller truede naturtyper, samt inngrep med konsekvenser for truede arter og ansvarsarter, som utfordrende med hensyn til nasjonale og regionale miljøverninteresser. Valg av alternativ for vegtrase og - anlegg som berører verneområder på en negativ måte, enten direkte eller ved effekter av tiltak i nærheten av verneområdet og dets nedslagsfelt, vil vurderes som svært konfliktfylt med hensyn til nasjonale og regionale miljøverninteresser. Vurdering fra Statens vegvesen: I henhold til forslag til planprogram s. 39, skal Statens vegvesen i samråd med Fylkesmannens miljøvernavdeling vurdere behovet for å supplere kunnskapsgrunnlaget på naturmangfold. Vi har allerede hatt møte med Fylkesmannen om tema naturmangfold. Vi tar til etterretning at Fylkesmannen mener det bør gjennomføres naturtypekartlegging for å sikre tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag og foreslår å presisere dette i pkt. 6.3 under naturmangfold. FORSLAG TIL ENDRING AV PLANPROGRAM FRA STATENS VEGVESEN: Pkt. 6.3 Utredningstema: Ikke-prissatte konsekvenser, Naturmangfold, s. 39 Krav til utredning, 1.avsnitt: 2. og 3.setning strykes og erstattes av: Naturtyper innenfor planområdet skal kartlegges i nødvendig grad. Naturtypene kartlegges etter DNhåndbok 13 med reviderte faktaark. På grunnlag av framkommet kunnskap skal det vurderes om det er behov for supplerende undersøkelser med hensyn til arter. 6

8 Kommunalavdelingen samfunnssikkerhet og beredskap Merknader: Kommunalavdelingen mener det er uklart i planprogrammet hvordan risiko- og sårbarhetsanalysen (ROS) skal gjennomføres. Kommunalavdelingen mener at det er uheldig at ROS-analysen kun tenkes gjennomført på det anbefalte alternativ og legger til grunn at ROS-analysen gjennomføres som en del av konsekvensutredningen jf. forskrift om konsekvensutredninger, vedlegg IV, bokstav b, strekpunkt 10 og 11. Kommunalavdelingen peker på at en mangelfull ROS-analyse vil kunne medføre innsigelse fra fylkesmannen. Vurdering fra Statens vegvesen: Vi tar kommunalavdelingens merknad om ROS-analyse til etterretning, og foreslår at ROS-analyse gjennomføres på alle alternativer i henhold til forskrift om konsekvensutredning. FORSLAG TIL ENDRING AV PLANPROGRAM FRA STATENS VEGVESEN: Innholdet i kap. 7.2 i forslag til planprogram flyttes til kap. 6, og siste setning endres til: «ROS-analyse gjennomføres på alle alternativer som en del av konsekvensutredningen, i henhold til Forskrift om konsekvensutredninger.» Verdal kommune Merknader: Planprogrammet ble behandlet i Komite for plan og samfunn i møte 7.juni Verdal kommune peker på at dette er en omfattende plansak av vesentlig stor lokal betydning, hvor det er ekstra viktig at kommunen som planmyndighet og kommunens politiske planutvalg følger hele planprosessen for å få en god politisk forankring. Kommunen vil gjennom planprogrammet bli koblet inn for sent i prosessen til å påvirke planen i vesentlig grad. Verdal kommune krever at forslag til kommunedelplan skal legges fram til politisk førstegangs behandling i Verdal kommune. Kommunen presiserer aktuelle tema som ønskes utredet nærmere i forbindelse med konsekvensutredningen: 1. Nye traseer må vurderes opp mot sentrum- og tettstedsutvikling i kommunen. 2. Det er avgjørende at trafikksituasjonen på E6 vurderes opp mot lokalvegnettet i kommunen. Kryssene må utformes og samordnes med vekt på funksjon og trafikkavvikling. 3. Samfunnssikkerhet og beredskap samt tilgjengelighet til industriområdet og Verdal sentrum må utredes særskilt i konsekvensutredningen. Ny adkomst til industriområdet må prioriteres som strakstiltak da dagens situasjon ikke er beredskapsmessig forsvarlig. 4. Kryss og eventuelt nye lokalveger, deriblant samleveger må samordnes på en effektiv måte som fremmer sentrums- og tettstedsutvikling. Kryss for av- og påkjøring på E6 må i den forbindelse legges strategisk i forhold til sentrumsområder og tettsteder. Konsekvensene som nye kryssløsninger og eventuelt nye lokalveger vil få for videreutvikling av sentrum og trafikksituasjonen gjennom sentrum, må utredes særskilt i konsekvensutredningen. Dette må for øvrig sees i sammenheng med punkt 2, 3 og 4, samt planprogrammets kapittel 4.1 punkt om «attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder». 5. Størrelsen på planområdet må vurderes i sammenheng med eventuelle nye lokalvegtraseer inn til nye kryss på E6. Vurdering fra Statens vegvesen: Medvirkning: Regjeringens forventninger til regional og kommunal planlegging av 12.juni 2015 fokuserer blant annet på gode og effektive planprosesser, jf. pkt. 4.1 i planprogrammet. Vi mener vi har lagt opp til 7

9 en både god og effektiv prosess, men kommunenes medvirkning i planprosessen kommer ikke godt nok fram i planprogrammet. Etter at konsekvensutredningen (KU) er gjennomført vil vi gjennomføre en informasjonsrunde i alle planutvalg i kommunene i april - mai 2017). I etterkant vil Statens vegvesen anbefale hvilket alternativ som planlegges videre. Kommunene har deretter mulighet til å behandle KU politisk i mai - juni 2017, før Statens vegvesen utarbeider endelig kommunedelplan. Vi mener at dette ivaretar kommunenes ønske om påvirkning av planløsningen i tidlig fase. Men på bakgrunn av tilbakemeldinger fra kommunene i ekstern brukergruppe 30.juni 2016, foreslår vi likevel endring i planprogrammet slik at alle kommuner foretar politisk førstegangs behandling av kommunedelplan for sin kommune. Vi forutsetter da at kommunene legger opp til en så effektiv behandling av kommunedelplanene som mulig. FORSLAG TIL ENDRING AV PLANPROGRAM FRA STATENS VEGVESEN: Pkt. 8.1 Planprosess, s. 53 Høring av planforslag med konsekvensutredning: 2. og 3.avsnitt utgår og erstattes av: Statens vegvesen sender kommunedelplanene til kommunene for førstegangs behandling. Kommunene legger kommunedelplan for sin kommune ut til offentlig ettersyn med frist for merknader på minst 6 uker. Etter høringsperioden oversender kommunene alle merknader til Statens vegvesen for vurdering. Vurderingene sendes kommunene som vurderer om eventuelle forslag til endringer av planen er så vesentlige at kommunedelplanen må ut på nytt offentlig ettersyn. s. 53 Vedtak av kommunedelplaner: Første setning strykes. Konsekvensutredning: Pkt. 1 og 4 i kommunens uttalelse omhandler alternativenes innvirkning på tettstedsutvikling. Lokale og regionale virkninger vil bli utredet for alle alternativer under andre samfunnsmessige virkninger - pkt. 6.4 i planprogrammet - jf. vurdering av Fylkeskommunens merknad. Vi vil etablere arbeidsgrupper for arealplanlegging hvor både kommunene, fylkesmannen og fylkeskommunene vil være representert. Vi vil også benytte referansegrupper hvor næringslivet er representert til å synliggjøre alternativenes konsekvenser for utvikling av tettstedet. Når det gjelder pkt. 2 så vil trafikkbelastning på lokalveger bli synliggjort for alle alternativer gjennom trafikkanalyser jf. kap. 6.2 i planprogrammet. ROS-analyse forslås nå gjennomført for alle alternativer jf. vurdering til Fylkesmannens merknad. Ny adkomstveg til Verdal industripark vil naturlig inngå i denne. Adkomstvegen vil i tillegg bli vurdert i forbindelse med kryssplasseringer og trafikkanalyser jf. kap. 6.2 i planprogrammet. Planområdet: Kommunen ber om at størrelsen på planområdet må vurderes i sammenheng med eventuelle nye lokalvegtraseer inn til nye kryss på E6. Vi har foreløpig vurdert det slik at vi skal kunne kople oss på lokalvegsystemet som er forslått i kommunedelplan for Verdal by og kommuneplanens arealdel. Dersom det blir foreslått tiltak langs eksisterende lokalveger utenfor planområdet, vil vi avklare med kommunen om planområdet må utvides, eller om vi kan gå direkte på reguleringsplan for tiltaket. 8

10 Inderøy kommune Formannskapet i Inderøy har behandlet planprogrammet i møte 8.juni 2016 og fattet følgende vedtak: Utkast til planprogram for E6 Åsen nord- Mære gir et godt grunnlag for videre planarbeid. Planprogrammet viser planformål og framtidig prosess på en god måte. Det pekes på 3 ulike traseer for ny E6 på Røra. Inderøy kommune forventer at jordvernet samt en god kryssløsning mot Fosen blir vektlagt i det videre arbeidet. Inngrep i jordvernet som medfører nedbygging av dyrket mark bør utløse nydyrking av tilsvarende areal. Landbruk vil være en viktig del av temaet naturressurser som skal konsekvensutredes for alle alternativer. I tillegg skal avbøtende og kompenserende tiltak beskrives, og her kan nydyrking inngå. Vi registrerer at en god kryssløsning for Fosen er viktig for Inderøy kommune. Nord-Trøndelag Fylkeskommune Kulturfaglig uttalelse: Fylkeskommunen påpeker at det er et stort potensiale for flere, hittil ukjente kulturminner, både fra eldre og nyere tid, i E6-korridoren. Fylkeskommunen viser kart over området som viser registrerte kulturminner, arkeologiske kulturmiljøer og områder som har høyt potensiale for jernalder/bronsealder bosetning, se uttalelse. Det er pekt på særlige viktige kulturmiljøer innenfor og i nærheten av planområdet. Fylkeskommunen har i sin kulturfaglige uttalelse anbefalt at en trase langs eksisterende E6 velges de andre alternativene vil gi vesentlige utfordringer i forhold til eksisterende og potensielle kulturminner/kulturmiljøer. Fylkeskommunens kulturfaglige uttalelse gir en god oversikt over eksisterende kunnskapsgrunnlag samt oversikt over områder med potensiale for hittil ukjente kulturminner. I henhold til forslag til planprogram vil vi avklare med Fylkeskommunen om kunnskapsgrunnlaget for kulturmiljøverdiene er godt nok. Merknader: Påpeker at trasevalg av ny E6 gjennom det sentrale Innherred med landbruksområder, rikt kulturlandskap og byer/ tettsteder vil bli utfordrende og konsekvensutredningen omfattende. I planleggingen må sektorinteresser avveies og mange blir direkte berørt, samtidig som det må sikres at det blir gjort et langsiktig og helhetlig godt trasevalg. Fylkeskommunen mener at det ikke går klart fram hvordan konsekvensutredningen skal innrettes mot framtidssituasjonen for lokalsamfunns- og tettstedsutviklingen. Konsekvensutredningen må belyse nærmere hvilke virkninger trasealternativene har for utvikling av byene og tettstedene. Dette bør etter fylkeskommunens vurdering ligge i beslutningsgrunnlaget for valg av ny E6-trase. Fylkeskommunen mener at den trafikale analysen bør belyse potensialet for arealutvikling inn mot kryssene. Det må analyseres muligheten for større kollektivtrafikk på veg langs traseene enn i dag. 9

11 Fylkeskommunen peker på at målet for ny E6 ser ut til å rendyrke den overordnete trafikken og dermed vil endre trafikkbildet på lokalvegene. Dette er en problemstilling som planprogrammet bør belyse tydeligere og vise til metodikk som handterer problemstillingen, både opp mot arealutvikling og som grunnlag for å finne ut hvilke trafikkstrømmer som skal omfattes av bompenger. Vurdering fra Statens vegvesen: Vi vil først presisere at Statens vegvesen ikke vil gjennomføre fullstendige stedsanalyser av byene og tettstedene på strekningen. Det vil være kommunenes ansvar å initiere og gjennomføre slike stedsanalyser. Vi vil imidlertid etablere arbeidsgruppe for arealplanlegging hvor både kommunene, fylkesmannen og fylkeskommunene vil være representert, og der vil stedsutvikling og sammenheng mellom tettstedene på strekningen være viktige diskusjonstema. Vi vil også benytte referansegrupper hvor næringslivet er representert til å synliggjøre alternativenes virkninger for utvikling av tettstedene. Trasealternativenes innvirkning på utvikling av byene og tettstedene, vil bli beskrevet under lokale og regionale virkninger jf. planprogrammets pkt. 6.4 Andre samfunnsmessige virkninger. Vi ser at forslag til planprogram på dette punktet er for begrensende i forhold til de uttalelser som er kommet til planprogrammet. Vi foreslår derfor at planprogrammet endres/presiseres på dette punktet, slik at alle temaer innenfor lokale og regionale virkninger jf. håndbok V712 kap. 8.3, skal vurderes og avklares med regionale myndigheter/kommunene i den videre planprosessen. Trafikkbelastning på lokalveger vil bli synliggjort for alle alternativer gjennom trafikkanalyser jf. pkt. 6.2 i planprogrammet. Denne kunnskapen vil også bli brukt ved vurdering av alternativenes innvirkning på stedsutviklingen. En av målsettingene for prosjektet er «et forbedret tilbud for kollektivtrafikken». Som vist i forslag til planprogram pkt. 7.3 skal dagens situasjon, og behov for bygging og utbedring av tilbud, beskrives. Beskrivelsen vil ta utgangspunkt i dagens rutetilbud både når det gjelder jernbane og buss og beskrive en best mulig tilpasning til denne både i kryssområder, langs lokalveger og eventuelt via nye forbindelser til stasjoner og holdeplasser. Kommunedelplanen vil legge til rette for et vegsystem som skal fungere best mulig også etter at en bompengeinnkreving er avsluttet. Det ligger ikke til kommunedelplanarbeidet å teste ut trafikkmodeller i forhold til ulike bompengesnitt. Dette vil bli gjennomført på et senere stadium i forbindelse med søknad om bompengeinnkreving. FORSLAG TIL ENDRING AV PLANPROGRAM FRA STATENS VEGVESEN: Pkt. 6.4 Andre samfunnsmessige virkninger, Lokale og regionale virkninger: Siste avsnitt i pkt. 6.4 s. 46 utgår og erstattes av: «Lokale og regionale virkninger skal beskrives i henhold til kapittel 8.3 i håndbok V712. Tema som skal analyseres og beskrives, avklares med regionale myndigheter og kommuner i forkant av konsekvensutredningen». Levanger kommune Merknad: Planprogrammet ble behandlet i plan- og utviklingskomiteen i møte 15.juni Levanger kommune peker på at dette er en omfattende plansak av vesentlig stor lokal betydning, hvor det er ekstra viktig at kommunen som planmyndighet og kommunens politiske planutvalg følger hele 10

12 planprosessen for å få en god politisk forankring. Kommunen vil gjennom planprogrammet bli koblet inn for sent i prosessen til å påvirke planen i vesentlig grad. Kommunen presiserer aktuelle tema som ønskes utredet nærmere i forbindelse med konsekvensutredningen: 1. Konsekvensene som de ulike traseene vil få for videre sentrum- og tettstedsutvikling i kommunen må vurderes grundig. 2. Det er avgjørende at trafikksituasjonen på E6 vurderes opp mot lokalvegnettet i kommunen. Kryss for av- og påkjøring på E6 må legges strategisk i forhold til sentrumsområder og tettsteder. Kryssene må utformes og samordnes med vekt på funksjonalitet og legge opp til en mest mulig effektiv trafikkavvikling. Dette er spesielt viktig for Levanger sentrum. 3. Størrelsen på planområdet må vurderes i sammenheng med eventuelle nye lokalvegtraseer inn til nye kryss på E6. 4. Fremdriftsplanen i planprogrammet endres. Forslag til ny kommunedelplan skal legges frem til politisk førstegangs behandling i Levanger kommune, før saken legges ut til høring og offentlig ettersyn. Vurdering fra Statens vegvesen: Når det gjelder medvirkning og konsekvensutredning vises til vurdering av merknad og forslag til endring av planprogram fra Verdal kommune. Når det gjelder utvidelse av planområdet for å omfatte lokalveger, vises det også til vurdering av merknad fra Verdal kommune. Vi ønsker samarbeid om kommunedelplan Levanger sentrum, slik at eventuelle nye lokalveger kan tilpasses nye kryssplasseringer. Direktoratet for mineralforvaltning(dmf) DMF vurderer at planprogrammet ivaretar mineralressursene i planområdet. DMF gjør oppmerksom på at det ved Ramberg er registrert en forekomst av serpentinitt. Forekomsten er den eneste serpentinitt forekomsten i drift i Norge, og må regnes som en viktig forekomst også på sikt. DMF ser det som positivt at transport fra kalkforekomsten i Tromsdalen til havneområdet i Verdal, tas hensyn til ved utforming av kryssløsning i Verdal. Nye Veier AS Nye Veier har ikke vært høringspart men ønsker at høringsinnspill tas med i den videre behandlingen. Nye Veier skal prioritere utbygging av de vegstrekningene som gir best samfunnsøkonomisk lønnsomhet først. Styrking av bo- og arbeidsmarkedsregioner og positive effekter for næringslivet er vektlagt som mål for selskapets virksomhet. Nye Veier AS peker på at utbygging av strekningen Åsen nord Mære er en viktig lenke for å oppnå helhetlig planlegging og utbygging av et effektivt vegnett, for å bygge sammen Trondheimsregionen med befolkningsrike områder som Levanger og Steinkjer. 11

13 Nye Veier arbeider nå med å gjennomgå hele selskapets utbyggingsportefølje, som grunnlag for å gjøre prioriteringer ut fra samfunnsøkonomisk lønnsomhet for veistrekningene. Selskapet har derfor igangsatt et arbeid for å utarbeide trafikkberegninger og kost-nyttevurderinger for hele porteføljen. I dette arbeidet ser Nye Veier på trafikkprognoser for hele strekningen fra Trondheim til Steinkjer. Det gjøres også vurderinger av netto ringvirkninger av vegprosjektene. Nye Veier vil gjerne dele informasjon om grunnlag for trafikkprognosene og resultatene av selve trafikkberegningene med Statens vegvesen og de berørte kommunene på hele strekningen fra Trondheim til Steinkjer. Nye Veier mener at en framskriving av trafikkprognosene basert på fylkesvise gjennomsnittstall sannsynligvis ikke er tilstrekkelig. Det er derfor viktig med gjensidig god informasjon og samhandling mellom Statens vegvesen og Nye Veier framover. Nye Veier ønsker å delta i intern samarbeidsgruppe, og det må samtidig avklares hvordan det daglige samarbeidet mellom Statens vegvesen og Nye Veier skal være på dette prosjektet. Nye Veier ber om at planprogrammet tydelig synliggjør den regionale betydningen av vegprosjektet, og at planavgrensningen gir mulighet for å utvikle en rask og effektiv transportåre. Kommentarer fra Statens vegvesen: Nye Veier registreres som høringspart i den videre planprosessen. Trafikkberegninger og kost/nyttevurderinger vil være viktige tema i konsekvensutredningen og Statens vegvesen ser positivt på at Nye Veier vil dele denne informasjonen med prosjektet. Nye Veier er allerede medlem av koordineringsgruppen for prosjektet E6 Åsen nord Mære, som deltaker i «Samarbeidsforum for veg og bane Trondheim Steinkjer». Statens Vegvesen ser også behovet for og nytten av, mer direkte kontakt med Nye Veier, og vil derfor ta kontakt og avklare videre samhandling i planprosessen. 3.2 Innspill og merknader fra private, næringsliv og organisasjoner Ronny Dypvik Levanger Alternativ «øst» vil legge seg tett opp til Halsan barneskole og dette er en dårlig ide. I tillegg vil alle barn som bor i Momarka og Høgberget, måtte krysse en ny E6 her for å komme seg til skolen. Et nyetablert boligfelt i kort avstand (vest) fra skolen vil vanskeliggjøre denne traséen. Trine By Levanger Ønsker at E6 v/okkenhaugskrysset blir trukket sørøst, oppover mot Okkenhaug. Ber også om at det ikke kommer lokalveg foran bolighuset. Har i tillegg et sterkt ønske om støyskjerming. Eddie Erlend Winther - Inderøy Som næringsdrivende ønskes ingen tunneler, 4-felt på hele strekningen Stjørdal Steinkjer og at staten betaler 95% av kostnadene og bilistene 5 %. Einar Nøvik - Steinkjer 12

14 Forslag til nytt alternativ utenom Sparbu sentrum i tunnel gjennom Hamrumsåsen, se uttalelse med kartskisse. Alternativet ligger innenfor planområdet, og vil bli vurdert i arbeidet med optimalisering av hovedalternativene. Ivar Richardsen - Steinkjer Støtter alternativ øst for Hamrumsåsen med tunnel under Mære. Mener kryssing av jernbanen på Mære kan flyttes til Sparbu, og samtidig fjerne dagens plankryssing av jernbanen. Kryss på E6 kan legges til Nordgårdsmarka der fylkesvegen mot Betania går. Dagens E6 kan da brukes som lokalveg. John Grønli - Levanger Ny E6 bør bygges helt utenom dagens E6 og benytte dagens E6 som lokalveg. Ny E6 bør ha avstand til bebyggelse for å unngå trafikkstøy, ha en kurvatur som tillater hastighet på f.eks. 110 km/t og samtidig kan muliggjøre utvidelse langs samme trase. Mener at østalternativ uten tunnel på Mule (grønn linje) eller midtalternativet (rød linje) fyller disse kravene best. Astrid J. Norgård - Steinkjer Merknad: Presenterer et nytt hovedalternativ for ny E6 fra Mule til Asphaugen, se skisse og uttalelse. Forslaget gir muligheter for å løse den «fastlåste trafikksituasjonen» gjennom Steinkjer sentrum. Forslagsstiller mener vi må bygge en vei for framtiden og at fordelen med å bygge en helt ny trase er at trafikken kan gå som normalt i byggeperioden. Mener også at alternativene som er framlagt ikke tar hensyn til utvikling av framtidige framkomstmidler og ny teknologi (selvstyrte biler etc.) Forslaget legger også opp til å spare dyrket mark mest mulig. Norgård har også forslag til vegløsning i to plan bru over eksisterende E6 - på strekningen Ronglan Gråmyra. Forslaget begrunnes i ønsket om å bevare dyrket mark. Vurdering fra Statens vegvesen: Forslaget vil medføre at E6 blir liggende langt fra dagens tettsteder og knutepunkt, og vil medføre at mye trafikk fortsatt vil gå på lokalvegsystemet. Løsningen vil gi gjennomgangstrafikken mulighet for en rask passering gjennom distriktet, men vil være en dårlig løsning for befolkning og næringsliv på strekningen Åsen Mære. Alternativet gir ikke et svar på valgt konsept i «Konseptvalgutredning for veg og bane Trondheim Steinkjer», som er grunnlaget for dette kommunedelplanarbeidet. Eventuelle endringer av trafikksituasjonen i Steinkjer inngår ikke i dette prosjektet. 13

15 Tore Noremsaune - Steinkjer Område Sparbu sør/røra er et område med forholdsvis stor tetthet av hjortevilt. Elgen har tre viktige trekkveier i dette området, se uttalelse. De to nordligste trekkrutene krysser dagens E6. Det østlige alternativet vil føre til at en vil få tre plasser med sannsynlig kryssing av E6. Det midtre alternativet vil få bort to av disse og ved å legge traseen vest for jernbanen fra Røskje og i tunnel vest for Rambergsmyra ville en unngått alle tre ferdselsvegen for elg. Fra jegernes ståsted vil det midtre alternativet berøre områder for jakt minst. Arbeidsgruppe «Framtidas E6 Sjøbygda Bjørga» - Verdal Merknad: Arbeidsgruppa ble nedsatt etter et orienteringsmøte på Soltun Grendehus hvor det var 75 fremmøtte, se underskriftsliste vedlagt arbeidsgruppas uttalelse. Arbeidsgruppa er imot at det utredes midtre linje (rød linje) øst for eksisterende jernbane fra nord for Verdalselva til tunnel i Bjørga. En slik vegløsning vil få dramatiske negative konsekvenser for etablerte og planlagte boområder. Flere boliger må saneres og flere landbruksområder vil bli dramatisk berørt. Arbeidsgruppa peker også på at midtre linje vil skape en ny barriere i forhold til friluftsområder og økt miljøbelastning for et større antall beboere. Arbeidsgruppa mener en utvidelse og tilpasning av eksisterende E6-trase vest for jernbanen vil være det beste alternativet og at midtre veglinje bør tas ut av planprogrammet. Vurdering fra Statens vegvesen: Vegvesenet ser de negative konsekvensene som påpekes, men ser også at mange av disse konsekvensene også gjelder for det vestlige alternativet. Hvis vi ser hele strekningen fra Ydsedalen til Bjørga, er det mange boliger og gårdsbruk som blir berørt ved det vestlige alternativet også. Det er ikke mottatt egen uttalelse fra beboere på vestsiden. Vegvesenet ønsker å konsekvensutrede midtre linje spesielt for å se på muligheten for å gå inn i tunnelen på samme høyde som Fleskhus, og ikke måtte krysse under jernbanen nede i Bjørga. Coop Steinkjer SA - Steinkjer Coop Steinkjer Sa eier og driver butikken Coop Extra Mære. De viser til planprogrammet hvor felles kryss trolig vil være gunstig å plassere mellom Sparbu og Mære. De ber om at innkjøring fra nord på E6 opprettholdes for å sikre næringsgrunnlaget for butikken. Coop peker også på at butikken er en viktig møteplass for nærmiljøet på Mære og Sparbu. Direkte avkjøring fra E6 vil ikke være mulig i og med at vegen planlegges med fysisk midtdeler. Alle avkjøringer vil skje i kryss i to plan og videre adkomst via lokalveger/eksisterende E6. Lokale virkninger inngår som en del av andre samfunnsmessige virkninger som skal utredes, og være en del av beslutningsgrunnlaget for plassering av ny E6 og kryss. Muligheter og begrensninger for befolkning og lokalt næringsliv inkludert Coop Extra Mære, vil derfor være en del av konsekvensutredningen som skal gjennomføres. Asbjørn Løvås - Levanger 14

16 Mener blå linje må velges de to andre alternativene vil få store negative konsekvenser for hans gårdsbruk. I grønn og rød linje er tegnet inn kryssområder som vil medføre lokalveger som vil berøre hans eiendom. Han kjøpte gården i 2012 og har investert og satset langsiktig, og ønsker å bevare og gjerne forbedre matjorda. Velforeningene i Holåsen - Levanger Holåsen øst velforening v/skjalg Ytterstad og Holåsen vest velforening v/thea Norberg Sørholt har gitt felles uttalelse til planoppstart og planprogram. Velforeningene er tilhengere av at veien bør gå langs den allerede eksisterende veglinja (Vest veglinje), og at de to andre alternativene vil medføre et unødvendig inngrep både i naturen og i den etablerte bygda samt en unødvendig stor økonomisk kostnad, som bør unngås. Naturvernforbundet i Nord-Trøndelag (Naturvernforbundet) Merknader: Naturvernforbundets primære standpunkt er at de er imot en kapasitetsøkning på E6 som vil bidra til å legge til rette for miljø- og klimafiendtlig trafikkvekst, men de innser at E6 trengs å utbedres med tanke på trafikksikkerhet og tettstedsutvikling. De forutsetninger om trafikkvekst som ligger til grunn for planprogrammet, mener de er uholdbare. Naturvernforbundet kan ikke akseptere vegplanlegging ut ifra en forutsatt trafikkvekst på 33 % fra 2015 til 2048 (jmf. fylkesprognose, side 5). Naturvernforbundet ønsker at det blir redegjort for hva som ligger i moderniseringskonseptet, og en vurdering av hvordan planlagt veistandard svarer til moderniseringskonseptet. Naturvernforbundet ber om at det blir redegjort for grunnlaget for at kapasitetsgrensen på ÅDT betinger fire felt. Naturvernforbundet peker på at planprogrammet ikke omfatter byene på strekningen og sier at ikke er holdbart at man i dette planprogrammet ønsker å øke veikapasiteten på E6, samtidig som trafikksituasjonen for byene ikke drøftes. Naturvernforbundet mener det er ulogisk at det foreslås tiltak på dagens E6 (kollektiv, sykling og gående) når mye av trafikken overføres til ny E6. Potensialet for sykkel og gange er størst i byområder hvor folk bor tettest, men samtidig er byene Steinkjer, Verdal og Levanger ikke omfattet av planprogrammet. Dette er noe ulogisk. Det vises for øvrig til uttalelsen fra Naturvernforbundet Vurdering fra Statens vegvesen: «Moderniseringskonseptet» er beskrevet i «Konseptvalgutredning for veg og bane Trondheim - Steinkjer». Planlagt veistandard samsvarer med moderniseringskonseptet på det meste av strekningen. Bortsett fra delstrekningene mellom Skogn Moan og Mule Mære, der trafikkmengden er så stor dvs. over , slik at det i henhold til vegnormalene er krav til 4 felt. Vegnormalene er kravdokumenter som har hjemmel i forskrift etter Veglovens 13 for anlegg av all offentlig veg Sammenhengende gang- og sykkelvegsystem på strekningen inngår i prosjektet. Sykkelvegsystemet kan planlegges både på dagens lokalvegsystem, på gammel E6 og eller parallelt langs dagens E6 i egen gang- sykkelveg. Det kan også vise seg at et tilbud utenfor planområdet for eksempel gjennom 15

17 byene, er det beste. Hvis trafikken på lokalveger blir høy, utløser vegnormalene fortau eller egen gang- sykkelveg også her. Hvis dette blir realiteten utenfor planområdet, hvil det bli gjennomført en reguleringsplanprosess. Når det gjelder byene og avlastningsveger vises det til vår vurdering av uttalelsene fra Fylkeskommunen. Anne Lise Rosvold - Verdal Ønsker sterkt at nye E6 trase får gå der den er i dag, eller på Ørin industriområdet, da det ellers vil ødelegge mye dyrket jord på gården. Verdal Høyre Verdal Verdal Høyre har følgende innspill: Av hensyn til utviklingen av Verdal Industripark må planprogrammet legge til rette for ny adkomst til industriområdet i sammenheng med Fv 72, med toplanskryss, avkjøring og påkjøringsfelter til E6 i begge retninger. Trasevalg og 2 plans kryss her må prioriteres som strakstiltak, da dagens situasjon ikke er tilfredsstillende i forhold til trafikkmengde, trafikkavvikling og beredskapsmessige hensyn. Trase for ny E6 bør ligge i eller parallelt med eksisterende trase mellom Fætta og Verdal Bro. Eksisterende forbindelse over E6 mellom Verdal Sentrum og Industriområdet (Fv 757) må bestå slik den er i dag. Angående første kulepunkt så vil vi planlegge den langsiktige løsningen med god adkomst til industriparken, men det ligger ikke i dette prosjektet å vurdere strakstiltak på strekningen. Kerstin Wahlborg og Arve Strandheim Levanger Eiendommen er sterkt belasta med trafikk både fra dagens E6 og Jamtvegen, med støybelastning. Gravhaug på sørsiden av huset som gir restriksjoner når det gjelder utbygging. Ber om at ny E6 ikke trekkes lenger vest enn dagens, og at økende trafikk på lokalvegnettet inkludert Jamtvegen, unngås. Håvard A. Røstad og Gjertrud Vinne Verdal Innser at eiendommen blir berørt men oppfordrer til at dyrkajord skånes mest mulig og at ny E6 i størst mulig grad legges langs naturlige kantsoner eller eiendomsgrenser. Deling av dyrkajord vil skape store ulemper mht. omkjøring. Har spørsmål omkring makeskifte og eventuelt erstatningsjord fra andre eiendommer. Konsekvenser for landbruket ved de ulike alternativene skal utredes. I konsekvensutredningen inngår også ulemper med deling av eiendommer. Detaljer omkring makeskifte og eventuell erstatningsjord vil bli tatt opp og vurdert i neste plannivå reguleringsplan. 16

18 Halsan FAU Levanger Foreldreutvalget ved Halsan skole viser til at midt- (rød linje) og østalternativet (grønn linje) vil få innvirkning både på skolevei, kulturminne, inngripen i skolens nærmiljø, og bygda som er rundt. De mener at spesielt alternativ øst vil gi svært store ulemper for både skoleområde og skoleveg. De gir også opplysninger om bygdeborgen i Levanger som ligger i tilknytning til gården Halsan. Foreldreutvalget håper at planlegging av ny E6 tar hensyn til bygda Halsan, slik at skolen og dens nærmiljø kan bestå slik den har vært. Både nærmiljø og friluftsliv og kulturmiljø er tema som skal vurderes i konsekvensutredningen. Både nærmiljøet rundt skolen og bygdeborgen vil derfor være en del av utredningen. Verdalskalk AS - Verdal Verdalskalk transporterte i 2015 drøyt 1,5 million tonn kalkstein fra Tromsdalen til Ørin. Transporten går på Fv 72, E6 og Fv 757. Verdalskalk forventer en betydelig økning i transportvolumer de neste 10 årene. De er i gang med utredning av nåværende og fremtidige logistikkløsninger. Ett av alternativene til lastebiltransport, er etablering av tunnel og transportband fra Tromsdalen til Ørin. I kommunedelplan for Verdal byområde, er det foreslått å båndlegge en korridor for fremføring av transportband fra Rindsem til Ørin. Et eventuelt transportband vil måtte krysse både E6 og jernbanen. Verdalskalk ber om at det blir gjennomført avbøtende tiltak på eksisterende vegnett, eller at kryssene som blir planlagt i forbindelse med ny E6 blir forsert. Dette gjelder spesielt nytt kryss med fv. 72 og adkomstveg til Ørin. Verdalskalk mener vestre alternativ (blå linje) har betydelig negative konsekvenser i forhold til de andre to alternativene. Vi er kjent med Verdalskalk sine utredninger om mulige framtidige transportløsninger fra Tromsdalen til Ørin og vil ha dialog med Verdalskalk i videre planleggingen av ny E6. Når det gjelder avbøtende tiltak på eksisterende vegnett og forsering av nytt kryss med fv. 72, ligger dette utenfor prosjektet E6 Åsen nord Mære. Johannes Sollid - Verdal Foreslår at ny E6 legges på bru over dagens E6 på strekningen fra sør for dagens kryss med fv. 72 og til nord for Verdalselva, se uttalelse. Steinkjer næringsforum Steinkjer En ny E6 vil være avgjørende for at eksisterende næringsaktivitet får muligheten til videreutvikling, samt oppbyggingen av ny næringsvirksomhet i regionen. 17

19 Det er videre viktig for næringsforumet at det legges til rette for at eksisterende næringsliv blir ivaretatt så langt det lar seg gjøre. Steinkjer næringsforum ber om at dyrkajord som benyttes til ny E6 må holdes på et minimum og at erstatningsbeløp som gis, benyttes til oppdyrking av nytt areal. Steinkjer næringsforum ønsker at det opprettes en referansegruppe og næringsforumet stiller gjerne med en person i gruppa. Planprogrammet forutsetter at det opprettes referansegruppe for prosjektet. Steinkjer næringsforum vil bli invitert med i referansegruppen. Elbjørg Helen og Hans Roar Sandberg Levanger Familien Sandberg bor i Gilstadlia 120 og blir sterkt berørt dersom rødt eller grønt alternativ blir valgt. Ønsker å bo på eiendommen også i framtida og ber om at innspillet tas hensyn til og at det velges en vegtrase som i hovedsak følger dagens E6. John Bjørken Skjørholm Verdal Mener det blå alternativet er det beste, men ønsker at alternativet flyttes så langt nord som mulig mot vernegrensa og deretter i retning kontrollstasjonen i Vinne, se uttalelse og skisse. Mener denne justeringa reduserer deling av dyrkamarka i området. Forslag om flytting av alternativ ligger innenfor planområdet og vil bli vurdert ved optimalisering av hovedalternativene. Nord-Trøndelag Bondelag Nord-Trøndelag Bondelag peker på at vegprosjektet går gjennom ett av Norges mest fruktbare jordbruksområder. Bondelaget viser også Stortingets skjerpede krav til omdisponering av jordbruksareal. Nord-Trøndelag Bondelag oppfordrer sterkt til at framtidig vegtrasé blir lagt utenom dyrkajord og dyrkbart areal, eller hvis det viser seg umulig, at dyrkajorda og dyrkbart areal skjermes i størst mulig grad. Som prinsipp mener Nord-Trøndelag Bondelag at en i så stor grad som mulig bør legge vegtrasèen i tilknytning til eksisterende infrastruktur som jernbane og eksisterende E6- trase. Vi mener dette er viktig for å minimere den samla nedbyggingen av dyrka jord, og å begrense de samla arronderingsmessige konsekvensene. Nord-Trøndelag Bondelag ber om å bli representert i referansegruppen for prosjektet. 18

20 Planprogrammet forutsetter at det opprettes referansegruppe for prosjektet. Nord-Trøndelag bondelag vil bli invitert med i referansegruppen. Beboerne i Gilstadlia Levanger Uttalelsen fra beboerne i Gilstadlia har 34 underskrifter. Beboerne mener at alternativet som i hovedsak går langs dagens veg (blå linje) på strekningen Skogn Magneten, bør velges og er best i tråd med moderniseringskonseptet. De to andre alternativene vil få store negative konsekvenser for beboerne i Gilstadlia. Beboerne nevner at landskapet/kulturlandskapet vil påvirkes sterkt av en motorvei som skjærer gjennom det åpne landskapet, mye matjord vil gå tapt og landbrukseiendommer vil bli delt opp. Beboerne nevner videre at nærmiljøet og bokvaliteten vil bli skadelidende og at beboernes bruk av nære friområder vil påvirkes negativt. Beboerne nevner videre fordeler ved å utbedre dagens E6 som mye mindre natur og landskapsinngrep, lokalveger finnes allerede i området og at unntak fra moderniseringskonseptet bare bør skje når fastsatte mål for prosjektet ikke kan oppfylles. Hilde Kristin Risholt - Steinkjer Blir berørt hvis alternativ vest velges. Mye flott kornjord blir rasert og de vil få et toplanskryss på sin eiendom og ca. 200m fra bolighuset. Hun mener en bedre plassering vil være å legge ny E6 helt inntil jernbanen på vestsiden av denne. Roaldmarka velforening v/lise Beate Larsen og Rigmor Asperheim - Levanger Roaldmarka velforening har hovedfokus på trafikksikkerheten Mulelia. De mener det er uaktuelt med ny E6 i eksisterende trase. Av de andre alternativer er østalternativet (grønn linje) den mest åpenbare løsningen. Denne løsningen skjermer tettbebyggelse og myke trafikanter fra trafikkstøy og støv på best måte. Levanger seniorforum Tar saken til etterretning og ber om at jordvernet blir ivaretatt på best mulig måte. Bernt Arne Helberg og Arnfinn Tangstad 13. juli