Vågsøy kommune. Økonomiplan Årsbudsjett Del 2 Handlingsdelen til kommuneplanen

Transkript

1 Økonomiplan Årsbudsjett 2014 Del 2 Handlingsdelen til kommuneplanen Foto: O.G Olav p 12. desember 2013 Kommunestyrets vedtak K-sak 100/13

2 Økonomiplan Side 2 Kommunestyrets vedtak FORORD POLITISK VEDTAK ÅRSBUDSJETT ØKONOMIPLAN FORUTSETNINGER FOR ØKONOMIPLAN PROGNOSER OG UTVIKLINGSTREKK FOR BEFOLKNINGSTALL OG SYSSELSETNING HOVEDNØKKELTALL KOSTRA KOMMUNENS ØKONOMISKE SITUASJON SAMMENLIGNET MED ANDRE KOMMUNER INNTEKTSGRUNNLAG LÅNEGJELD, RENTE- OG AVDRAGSUTVIKLING FOND RAMMEOMRÅDER DRIFT SENTRALADMINISTRASJON BARNEHAGER SKOLER KULTUR PLEIE, REHABILITERING OG OMSORG PRO VELFERD NAV VÅGSØY NORDFJORDNETT NORDFJORD IUA DRIFT OG ANLEGGSAVDELINGEN PLAN OG UTVIKLING BRANN EIENDOMSAVDELINGEN VAR INVESTERINGSBUDSJETT BUDSJETTSKJEMA 2 A BUDSJETTSKJEMA 2 B DRIFTSBUDSJETT BUDSJETTSKJEMA 1 A BUDSJETTSKJEMA 1 B ØKONOMIPLAN ØKONOMIPLAN INVESTERING

3 Økonomiplan Side 3 Kommunestyrets vedtak 6.2 ØKONOMIPLAN DRIFT VEDLEGG VEDLEGG 1: ØKONOMIPLAN INVESTERINGER VEDLEGG 2: ØKONOMIPLAN GEBYR OG BETALINGSSATSER VEDLEGG 3: DRIFTSOPPLEGG BÅTRUTE TIL SILDA VEDLEGG 4: ØKONOMIPLAN VÅGSØY SOKNERÅD VEDLEGG 5: EIENDOMMER FRITATT FOR EIENDOMSSKATT I 2014 I HENHOLD TIL 7A OG 7B 47 VEDLEGG 6: UTKAST TIL TILTAK GRUNNLAG FOR ARBEIDET MED ØKONOMIPLAN VEDLEGG 7: FORMELLE HOVEDOVERSIKTER - ØKONOMIPLAN

4 Økonomiplan Side 4 Kommunestyrets vedtak FORORD har hatt en vanskelig økonomisk situasjon etter et godt økonomisk resultat i Ved utgangen av dette året hadde kommunen 18,5 mnok på ubundne driftsfond. Allerede høsten 2006 ble det fokusert på de utfordringene kommunen ville få fra 2007 og videre framover. I 2008 fikk kommunen et resultat på 3,54 mnok etter at ubundne driftsfond var disponert. I mai i 2009 ble det besluttet å innføre eiendomsskatt for å unngå en reduksjon av tjenestetilbudet i kommunen. Resultatet i 2009 ble likevel 1,27 mnok. Akkumulert underskudd ved utgangen av 2009 var 4,8 mnok. Dette ble inndekket i 2010, og regnskapet viste et positivt resultat på 0,39 mnok etter inndekking var et godt år for Vågsøy. Rammeoverføringen var god blant annet pga inntektssystemets uttelling for de eldste eldre. I 2011 ble inntektssystemet lagt om med store negative konsekvenser for Vågsøy økonomisk. Tjenesteområdene gjorde en svært god jobb med å holde utgiftsnivået nede slik at resultatet i 2011 likevel ble positivt med 8,1 mnok. Resultatet i var igjen negativt, med bruk av 6,5 mnok av driftsfondet. Siden 2006 har det blitt påpekt at det trengs store tiltak for å få langsiktig balanse i økonomien i. Det er to store tiltak som har vært framme i debatten; innføring av eiendomsskatt og reduksjon av kommunens utgifter gjennom endring av skolestruktur. Eiendomsskatten ble innført fra Rådmannens ønske er å skape grunnlag for et budsjett i langsiktig balanse. Vektingen av i hvor stor grad en skal bruke de to hovedvirkemidlene eller en vil benytte andre virkemiddel, er en politisk prioritering. Det har vært et sterkt politisk signal at eiendomsskatten skal holdes uendret på 4 promille og at en ikke skal gjøre noe med skolestrukturen før en har kommunedelplan skole på plass. Det er en utfordring at avstanden mellom de inntekter aldersgruppen 6-15 år gir kommunen og de kostnader gruppen genererer gjennom grunnskoleopplæring ikke samsvarer. Noen viktige rammebetingelser: - er en skattesvak kommune også etter inntektsutjevning. - har ingen vesentlige inntekter utover skatt- og rammetilskudd og eiendomsskatt. Kommunen har begrensede plasseringer som kan gi kapitalinntekter. - mottar som en av del av rammetilskuddet Distriktstilskudd Sør-Norge. Dette tilsvarer ca 6,8 mnok. - En langvarig folketallsnedgang fram til 2008 har gitt en vesentlig inntektsreduksjon for kommunen. Folketallet steg i en periode for så å bremse opp og har det siste året vist en svak reduksjon. Vi har stor netto innvandring. - Over flere år har lønnsoppgjøret vært større enn lønnsveksten i statsbudsjettet. - Gode lønnsoppgjør samt økning i grunnbeløpet i folketrygden gjør at pensjonskostnadene øker mer enn selve lønnskostnaden. Dette er tatt inn som en del av realveksten i statsbudsjettet. - Lånegjelden er høy i forhold til den finansielle situasjonen for kommunen, som er en av de svakeste i fylket. - Fra og med inntektsåret 2011 ble det innført nytt inntektssystem for kommunene. Kriterier og nøkler for beregning av utgiftsbehov er endret. Dette har slått negativt ut for kommunen. - Det er ikke satt av tilstrekkelige midler til vedlikehold i budsjettet for å hindre ytterligere verdiforringelse av bygningsmassen.

5 Økonomiplan Side 5 Kommunestyrets vedtak har flat organisasjonsstruktur. Denne videreføres i Det er 21 tjenesteledere som leder kommunens tjenester. Organiseringen forutsetter at kommunen greier å fordele ansvar for den daglige tjenesteytingen så langt ut i organisasjonen som mulig. Dette er en utfordring vi arbeider kontinuerlig med og som vi må fortsette med i Økonomiplanperioden. Samhandlingsreformen har påført kommunen nye utgifter fra. Det gjelder medfinansiering av spesialisthelsetjenester og betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter fra dag en. Dette er det kompensert for i rammeoverføringen, men vi vet pr i dag ikke fullt ut hvor stor økonomisk utfordring dette blir for kommunen fremover. Innbyggerne i Vågsøy har tradisjonelt hatt et større forbruk av sykehustjenester enn snittet i Norge og denne trenden fortsetter. Dette "overforbruket" får vi kompensert for i en treårsperiode. har også en stor andel ressurskrevende brukere. I budsjettforslaget til rådmannen blir det fremdeles lagt opp til at pleie- og omsorgstjenestene skal ta imot alle utskrivningsklare pasienter fra dag en. Skal vi redusere kostnadene våre til medfinansiering av spesialisthelsetjenestene må vi jobbe svært målrettet med folkehelse og frisklivsfokus slik at befolkningen holder seg friskere. Effekten av dette arbeidet er vanskelig å se før om år. har store utgifter til barnevern sammenlignet med andre kommuner. De store utgiftene kommer av at kommunen har overtatt omsorgen for langt flere barn enn andre kommuner. Også her er det viktig å prioritere forebyggende arbeid. Satsingsområder for barnehagene er kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling, tverrfaglig samarbeid om barn med særlige behov, sikre en god overgang fra barnehage til skole og foreldremedvirkning. I forbindelse med omleggingen av inntektssystemet fra 2011 er tidligere øremerkede tilskudd til barnehage innlemmet i rammetilskuddet. Øremerket tilskudd i 2010 utgjorde ca 33 mnok. I skolesektoren har driften pr. skole vært lav i flere år. Det ideelle hadde derfor vært å samle elevene i større grupper og å få færre bygg å drifte. Det har vært signalisert politisk at det ikke er ønskelig å gjøre noe med skolestrukturen før kommunedelplan skole er ferdig. Rådmannen tok konsekvensen av dette og skar driften ned til et minimum for. Dette var et tiltak det var vanskelig å videreføre. Driftsnivået ble derfor økt noe i Det har de siste årene vært bygget få nye boliger i Vågsøy. Kommuneplanen har lagt opp til at kommunen ikke skal stå for tilrettelegging av nye boligfelt. Dette er et ansvar som i planen er lagt på lokale private aktører. For å stimulere til vekst ønsker likevel å satse på å tilrettelegge for et boligfelt i Måløy og på Fastlandet. Videre er det ønskelig å legge til rette for flere tomter på Raudeberg. Kommunen har fått ansvaret for nye oppgaver fra staten. Dette gjelder samhandlingsreformen (medfinansieringsordning av spesialisthelsetjenesten og betaling for utskrivningsklare pasienter fra dag en), samfunnsmedisin, kvalifiseringsprogrammet, krisesentertilbud, overgrepsmottak og større del av finansieringa av fysioterapitjenesten. Dette skal være innarbeidet i kommunens rammetilskudd. Store deler av disse tjenestene er for små til at kommunen kan løse de alene. Det er derfor inngått interkommunale samarbeidsordninger for å løse noen av disse oppgavene. Det blir en utfordring at driften av disse tiltakene ikke blir høyere enn det som ligger til grunn i rammetilskuddet. Skatt og rammetilskudd Anslaget for skatt er basert på nasjonalbudsjettets tall og utfordringer. Det er lagt opp til en vekst på 3,0 % i lokal skatteinngang i fra 2013 til Det er lagt til grunn en vekst på 1,0 % i fra 2014 til 2015 og fra 2015 til % fra 2016 til Finans Den flytende renten ligger i dag rundt 2,2 %. I økonomiplanperioden er flytende rente lagt på 2,2 % i 2014, 2,4 % i 2015, 2,7 % i 2016 og 3,0 % i 2017.

6 Økonomiplan Side 6 Kommunestyrets vedtak Lønn og personal Kommunen har også i 2013 hatt tett oppfølging av lønnskostnader. Vi har i dag et for høyt driftsnivå i forhold til det vi har økonomi til. Rammene for 2014 krever reduksjon i antall årsverk og vil kreve tett oppfølging for å nå målene. Andre driftsutgifter Kommunen har kontroll på nivået for andre driftsutgifter. Budsjettet for 2014 er lagt opp på et realistisk nivå slik at kostnadene som er lagt inn i budsjettet skal gjenspeile den planlagte aktiviteten for Oppfølgingen av faktisk kostnadsbruk vil styrkes ytterligere. Investeringer Det er lagt opp til et høyere nivå på investeringene i 2014 enn det som har vært tilfelle de siste årene. Dette har mellom annet bakgrunn i store behov for investeringer innen skole og innen VAR området. Særlig for Skavøypoll skule og Vågsøy ungdomsskule er det behov for akutte tiltak/investeringer. Det er videre lagt inn investeringer i ombygging/nybygg av omsorgsboliger/avlastningsbolig med oppstart i 2014 og ferdigstilling i Prosjektet forventes å bli delfinansiert med tilskudd fra Husbanken. Utbygging av gravplasser er fulgt opp i økonomiplanperioden. Konklusjon Rammene for de ulike driftsområdene er redusert for 2014 og administrasjonen må arbeide med forbedringsprosjekter som gir gode gevinster for kommunen i form av et godt tilbud og lavere kostnader. Det er spesielt 3 områder som må ha fokus i 2014: 1. Nedbemanning av kommuneorganisasjonen med ca 26 årsverk i de ulike tjenesteområdene. 2. Ta en beslutning om kommunens fremtidige struktur for barnehage og skole. 3. Å arbeide for vekst og trivsel i kommunen vår. Videre må administrasjonen drive enda tettere økonomioppfølging. I rådmannens forslag til økonomiplan er det lagt inn tiltak som krever tett oppfølging og med stor risiko for ikke å nå de økonomiske målsetningene. har ingen reserve i form av ubundne driftsfond ved utgangen av 2013 og det er liten sannsynlighet for at det vil være mulig og bygge opp slike i økonomiplanperioden. I forslag til økonomiplan er potensialet knyttet til eiendomsskatt utnyttet fullt ut fra November 2013 Tone Holvik konstituert rådmann

7 Økonomiplan Side 7 Kommunestyrets vedtak 1 POLITISK VEDTAK Kommunestyrets vedtak: 1.1 Årsbudsjett 2014 Investeringsbudsjett 2014 a) Investeringsbudsjettet for 2014 fastsettes i henhold til budsjettskjema 2A og 2B (jfr. kapittel 4). Videre vedtas målsetting, mandat og fremdriftsplan for investeringene i henhold til vedlegg 1 «Økonomiplan Investeringer». b) Følgende investeringsprosjekt må ha ytterligere godkjenning før oppstart: 2045 Skavøypoll skule påbygg, 2053 Skram skole påbygg, 2058 Investering Vågsøy ungdomskule, 4038 Varmepumpe Samfunnshallen pilotprosjekt og 4041 Oppgradering av Måløy stadion. gir slike tilskudd i 2014: Organisasjon Beløp Dekning i budsjettområde Vågsøy Sokneråd Næringsutvikling Sildafjord Shetlandslauget Kystvegen Ålesund-Bergen Andre religiøse samfunn Politiske partier Skarevik barnehage Nordfjord Folkemuseum Kystmuseet Måløy Stadion Sentraladm Sentraladm Sentraladm Sentraladm Sentraladm Sentraladm Sentraladm Barnehage Kultur Kultur Kultur Frivillige lag og org Kultur Låneopptak a) Rådmannen gis fullmakt til å oppta lån som er innarbeidet i investeringsbudsjettet for 2014 i henhold til budsjettskjema 2A (jfr. kapittel 4). b) Rådmannen gis fullmakt for 2014 til å ta opp lån i Husbanken til videre utlån (startlån) med inntil 5,0 mnok. c) Rådmannen gis fullmakt til å godkjenne lånevilkårene. Gebyr og betalingssatser 2013 a) Gebyr og betalingssatser vedtatt av kommunestyret i egen sak i K-sak 080/13. b) Festeavgift for graver i settes til kroner 120 pr år. Festetid er 10 år. Frivillighetssentral Krisesenteret Tilsk. org. psykisk helse ASVO Reisemål Stryn Kultur Velferd Velferd PRO Sentraladm. Skatt a) Inntektsskatt for 2014 for forskuddspliktige skatteytere skrives ut etter den maksimalsats Stortinget måtte bestemme. b) Marginavsetning fastsettes til 12 % for Eiendomsskatt a) I medhold av eiendomsskatteloven 3 og 4 er det innført eiendomsskatt i hele fra og med skatteåret Eiendomsskatten videreføres i skatteåret 2014.

8 Økonomiplan Side 8 Kommunestyrets vedtak b) Eiendomsskatt for 2014 skrives ut med samme skattesats for alle eiendommer. Skattesats for eiendomsskatt i 2014 er 4,0 promille. c) Eiendomsskatten forfaller til betaling i to terminer den 10. april og 10. oktober, likevel slik at eiendomsskatt på inntil kr forfaller samlet til betaling 10. april. d) Gjeldende eiendomsskattevedtekter datert videreføres. Jfr. eiendomsskatteloven 10. e) Kommunestyret godkjenner fritak for eiendomskatt etter Eiendomskatteloven 7a og 7b for eiendommer i henhold til vedlegg 6 Eiendommer fritatt for eiendomsskatt i 2014 i henhold til 7a og 7b for skatteåret Driftsbudsjett 2013 a) Husleie 2014 for Nordfjordhallen Drift AS settes til kroner 0,-. b) Premieavviket for 2013 utgiftsføres i sin helhet i c) Kapitalinnskudd KLP i 2014 budsjetteres med 0,1 mnok finansiert ved bruk av ubunde kapitalfond Utbet. EK.tilsk. KLP - øremerk. gjeninntred KLP. d) Innenfor budsjettrammen for Sentraladministrasjonen avsettes det i 2014 kroner til formannskapets disposisjon. e) Innenfor budsjettrammen for Sentraladministrasjonen avsettes det i 2014 kroner til kontrollutvalgets disposisjon. f) Innenfor budsjettrammen for Sentraladministrasjonen avsettes det i 2014 kroner for ordføreren til representasjon. g) I henhold til reglement godtgjørelse politikere settes ordførerens godtgjørelse til 86% av godtgjørelse for en stortingsrepresentant avrundet opp til nærmeste hele tusen. Regulering følger Stortingets regulering av godtgjørelse for stortingsrepresentanter. Øvrig godtgjørelse som etter reglementet avledes av ordførerens godtgjørelse blir tilsvarende å regulere for Budsjettdekning innenfor sentraladministrasjonens ramme. h) Driftsbudsjettet for 2014 fastsettes med bruttorammer i henhold til budsjettskjema 1A og 1B (jfr. kapittel 5).

9 Økonomiplan Side 9 Kommunestyrets vedtak 1.2 Økonomiplan Årsbudsjettet og langtidsbudsjett er begge innarbeidet i samme talloppstilling og utgjør til sammen kommunens økonomiplan for Økonomiplanen fastsettes med nettorammer. Langtidsbudsjettet er basert på samme lønns- og prisnivå som årsbudsjettet for 2014 (faste 2014-kr.). Det er netto talloppstilling per rammeområde som inneholder de formelle budsjettrammer. Kommunestyrets vedtak om langtidsbudsjettet for årene skal således fastlegge nettorammene for rammeområdenes utarbeidelse av budsjettforslag for de respektive år. De rammer for netto drifts- og investeringsutgifter som er gjengitt i langtidsbudsjettet for perioden , legges til grunn for forberedelsen av årsbudsjettet 2015 og neste langtids-budsjett. Investeringsprosjektene i langtidsbudsjettet er ikke godkjente for oppstart før vedtak i det enkelte budsjettår. a) Økonomiplan investering fastsettes som vist i «Hovedoversikt investering» i vedlegg 1 «Økonomiplan Investeringer». Videre vedtas målsetting, mandat og fremdriftsplan for investeringene i henhold til vedlegg 1 «Økonomiplan Investeringer». b) Økonomiplan drift fastsettes som vist i kapittel 5.2 tabell «Økonomiplan drift ». 12. desember 2013 Kommunestyret

10 Økonomiplan Side 10 Kommunestyrets vedtak 2 FORUTSETNINGER FOR ØKONOMIPLAN Prognoser og utviklingstrekk for befolkningstall og sysselsetning Folketalsutvikling i Vågsøy Befolkningsutvikling i Vågsøy Tal År 2008 År 2009 År 2010 År 2011 År K2 Fødselsoverskot Netto innvandring Netto innanlandsk flytting Folketalsvekst har hatt en sammenhengende negativ befolkningsutvikling fra 1999 fram til Det har vært en reduksjon på 8,2 % av totalbefolkningen. I samme periode har fraflyttingen vært på 662 personer. I perioden fra 2008 til 2011 har vi hatt en svak befolkningsøkning, og i passerte vi 6100 innbyggere. Befolkningsutviklingen fra til 2013 har vært litt negativ. Pr var innbyggertallet i Tabellen viser utviklingen de siste 5 år. Det er i hovedsak arbeidsinnvandrere som utgjør folketallsveksten i perioden 2008 til Tabellen nedenfor viser hvordan disse fordeler seg.

11 Økonomiplan Side 11 Kommunestyrets vedtak Tal Europa unntatt Tyrkia Afrika Asia med Tyrkia Nord-Amerika Sør- og Mellom- Amerika Kvar kjem invandrarane frå? Kilde: SSB

12 Økonomiplan Side 12 Kommunestyrets vedtak Samlet sysselsetting Tallene for samlet sysselsetting i kommunen hadde en positiv utvikling i perioden 2008 til Oppgangen i denne perioden var på 154 personer eller 5,2 %. Det var i midlertid en nedgang i samlet sysselsetting fra 3102 personer i 2011 til 3003 personer i. - sysselsette personar etter arbeidsstad Sysselsette per 4.kvartal, etter næring Jordbruk, skogbruk og fiske Sekundærnæringer Varehandel, hotell og restaurant, samferdsel, Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtjenester Personlig tjenesteyting Uoppgitt I alt alle næringar Kilde: SSB

13 Økonomiplan Side 13 Kommunestyrets vedtak Fiskeristatistikk Av fiskeristatistikken ser man at det er en markant nedgang i antallet sysselsatte og antallet fiskefartøy i Vågsøy. Antall fiskere som hadde fiske som hovedyrke i var 118. I 1983 var tilsvarende tall Fiskere, hovedyrke Fiskere, biyrke Fiskefartøy Fiskere og fiskefartøy Fiskere, hovedyrke Fiskere, biyrke Fiskefartøy Kilde: Fiskeridirektoratet

14 Økonomiplan Side 14 Kommunestyrets vedtak 2.2 Hovednøkkeltall KOSTRA Dataene Utviklingstrekk og sammenligning med noen få utvalgte kommuner er vist for Kostra nivå 1. Her sammenligner vi med Eid, Gloppen og Stryn. Videre er det tatt med snitt for Sogn og Fjordane og hele landet utenom Oslo. På tjenesteområdene er det lagt inn utvalgte tall fra Kostra nivå 2 for å belyse status og utvikling mer spesifikt. Vågsøy har to hovedtrekk. Kommunen har en eldrebefolkning (90+) som relativt til innbyggertallet ligger godt over landsgjennomsnittet. Dette gir et stort press på tjeneste innenfor pleie og omsorg. Vågsøy har videre en skolestruktur som gir lave elevtall pr klasse. Dette gir høye kostnader pr elev. Behovsstruktur Det vesentlige av kommunens tjenester gis til den yngste og den eldste delen av befolkningen. Som vi ser av grafen ved siden av ligger gruppen 6-15 år ca. på landsgjennomsnittet. Gruppen 67 år og eldre ligger vesentlig over landsgjennomsnittet. Disse dataene er et vesentlig grunnlag for beregning av utgiftsutjevningen i rammetilskuddet til kommunene. Utgiftsutjevningen skal sikre at kommunen i teorien får kompensert for en høy andel av eldre i befolkningen. 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Fordeling av innbyggere i % (pr ) -behovsprofil- 15,2 14,2 16,2 17,5 15,4 13,3 13,4 13,9 12,3 13,1 13,0 12,2 67 år og over 6-15 år Økonomisk status Anbefaling i forhold til god kommuneøkonomi er et resultat på 3% av frie inntekter. Vågsøy har høyere inntekter pr innbygger enn Eid og Stryn, men tar vi hensyn til mange eldre ligger Vågsøy nær landsgjennomsnittet. Lånegjeld pr innbygger er noe lavere enn snittet av andre kommuner i Sogn og Fjordane, men er over landsgjennomsnittet. Finansielle nøkkeltall for Vågsøy 2011 Vågsøy Eid Stryn Gloppen Fylket Landet Brutto driftsresultat i prosent av driftsinntektene 0,9-0,3-0,5 5,0 4,2 2,6 2,1 Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene 1,0-0,5 0,4 4,3 4,7 2,2 2,6 Langsiktig gjeld i prosent av driftsinntektene 188,3 196,6 213,1 186, ,3 195,2 Frie inntekter i kroner pr innbygger Netto lånegjeld i kroner pr innbygger

15 Økonomiplan Side 15 Kommunestyrets vedtak Prioriteringer Prioriteringer Vågsøy 2011 Vågsøy Eid Stryn Gloppen Fylket Landet Netto driftsutg. pr innb. 1-5 år, barnehager Netto driftsutg. pr innb år, grunnskole Netto driftsutg. pr innb., kommunehelsetjenesten Netto driftsutg. pr innb år, sosialtjenesten Netto driftsutg. pr innb år, barnevern Netto driftsutg. pr innb., adm, styring og fellesutg Dekningsgrader Dekningsgraden vurderes ut fra antall plasser ift behov (= antall pers i målgruppen). Dekningsgrader Vågsøy 2011 Vågsøy Eid Stryn Gloppen Fylket Landet Andel barn 1-5 år med barnehageplass 86,9 85,7 94,8 93,0 94,4 92,1 90,8 Andel elever i grunnskolen som får spes.und. 8,7 9,3 7,3 3,2 3,2 9,5 8,6 Legeårsverk pr innb. kommunehelsetj. 10,1 12,3 11,0 11,0 12,3 12,2 10,0 Fysioterapiårsv. pr innb. kommunehelsetj. 17,6 15,5 9,6 9,9 14,1 10,3 8,8 Andel sosialhjelpsmottakere år 1,8 1,8 2,6 2,4 3,0.. 3,6 Andel barn med barnevernstiltak 0-17 år 5,2 5,2 4,8 3,0 4,8.. 4,8 Produktivitet Produktivitet uttrykkes ved brutto kostnader per enhet, elevtall per klasse osv. Oversikten viser også årsgebyrer og saksbehandlingstider. Produktivitet Vågsøy 2011 Vågsøy Eid Stryn Gloppen Fylket Landet Korr. brutto driftsutg. pr barn, kommunale bhg Korr. brutto driftsutg. pr elev, grunnskole Elever pr klasse 1. til 4. klassetrinn 10,9 11,1 11,0 9,4 14,0 10,5 13,1 Elever pr klasse 5. til 7. klassetrinn 10,1 9,9 11,8 11,2 11,1 10,6 12,8 Elever pr klasse 8. til 10. klassetrinn 13,8 13,7 14,4 12,9 15,0 12,8 14,6 Årsgebyr for vannforsyning (rapp.år +1) (kr) Årsgebyr for avløpstjenesten (rapp.år +1) (kr) Årsgebyr for avfallstjenesten (rapp.år +1) (kr) Brutto dr.utg. i kr/km kommunale veier

16 Økonomiplan Side 16 Kommunestyrets vedtak 2.3 Kommunens økonomiske situasjon sammenlignet med andre kommuner har en anstrengt økonomi. Kommunen har så å si ikke fri egenkapital og har dermed ikke en buffer mot uforutsette kostnader eller egenkapital til nye investeringer. Nedenfor sammenlignes med Eid, Stryn, Gloppen, fylket og hele landet med hensyn på følgende størrelser: Frie inntekter i kroner pr innbygger Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene Netto lånegjeld i kroner per innbygger Rente- og avdragsutgifter netto, i prosent av driftsinntektene Frie inntekter Med frie inntekter menes inntekter som kommunene kan disponere uten andre bindinger enn gjeldene lover og forskrifter. Skatt og rammetilskudd fra staten og eiendomsskatt defineres som frie inntekter. Vågsøy ligger over landsgjennomsnittet, men lavt i Sogn og Fjordane og sammenlignet med noen av våre nabokommuner Frie inntekter i kroner per innbygger Vågsøy 2011 Vågsøy Eid Stryn Gloppen Fylket Landet Netto driftsresultat Netto driftsresultat beregnes ut fra brutto driftsresultat, men tar i tillegg hensyn til resultat eksterne finansieringstransaksjoner, dvs netto renter og netto avdrag. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk forutsatt at resultatet er positivt. Jo lavere netto driftsresultat, desto mindre handlingsrom. 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0-0,5-1 -1,5 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 1-0,5 0,4 4,3 Vågsøy 2011 Vågsøy Eid Stryn Gloppen Fylket Landet 4,7 2,2 2,6

17 Økonomiplan Side 17 Kommunestyrets vedtak Netto lånegjeld Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. I tabellen ved siden av er pensjonsforpliktelser trukket ut av tallene. Kommunen ligger over landsgjennomsnittet. Vi har ingen eiendeler som kan selges for å dekke deler av gjelden. Hele forpliktelsen må betjenes via driftsbudsjettet. Dette er illustrert i neste graf Netto lånegjeld pr innbygger (fratrukket pensjonsforpliktelser) Vågsøy Eid Stryn Gloppen Fylket Landet Netto renter og avdrag Resultatbegrepet viser hvor stor andel i prosent av driftsinntektene som er bundet opp i tilbakebetaling av lån. Rente- og avdragsutgifter (netto i % av brutto driftsinntekter) Rente- og avdragsbetalingen vil avhenge av valgt finansieringsstrategi, for eksempel andelen fremmedkapital, nedbetalingstiden o.l. Ekstraordinære avdrag og nedbetaling av lån vil ikke fremkomme fordi dette føres i investeringsregnskapet. Det tas bare hensyn til transaksjoner i driftsregnskapet. Den samlede gjeldsbelastningen er svært høy, og kommunen er derfor meget sårbar for renteøkning ,2 Vågsøy ,8 Vågsøy 3,3 3,8 2,8 4,2 3,3 Eid Stryn Gloppen Fylket Landet Oppsummering Lånegjelden er relativt høy. Kommunen har gjennomført nødvendige investeringer i omsorgsboliger/sjukeheim og et stort idretts- og kulturbygg. Kommunen har et akkumulert vedlikeholdsbehov. Det er behov for store investeringer knyttet til skolebyggene i årene fremover, og med bakgrunn i at kommunen ikke har opparbeidede buffere forventes derfor en økning i kommunens gjeldsbelastning. kommer dårlig ut på de fleste finansielle indikatorer. Det må derfor være et viktig mål for kommunen å styrke økonomien vesentlig slik at kommunen gjenvinner handlefriheten. Videre må fokus og avsetning til vedlikehold av bygningsmasse økes kraftig for å hindre ytterligere verdiforringelse, og sikre bygg som er funksjonelle til behovene som skal dekkes. Skal kommunen kunne ha en sunn og forutsigbar økonomi må det etableres ett netto driftsresultat på minimum 3,0 % av brutto driftsinntekter. Da vil på ny kunne opparbeide ubundne drifts- og investeringsfond av litt størrelse. Videre vil det også gi politisk handlingsrom for å kunne iverksette små og store positive tiltak.

18 Økonomiplan Side 18 Kommunestyrets vedtak 2.4 Inntektsgrunnlag Skatt og rammetilskudd er de viktigste inntektskildene til kommunen. Fra og med inntektsåret 2011 ble det innført nytt inntektssystem for kommunene. Kriterier og nøkler for beregning av utgiftsbehov ble endret. Inntektssystemet gjeldende tom 2010 ble fastlagt midt på 1990-tallet. Siden den gang har det skjedd store endringer i etterspørsel og utgifter på de forskjellige tjenesteområdene. Videre er de statlige barnehagetilskuddene lagt inn i rammetilskuddet fra Når systemet ble endret for å passe bedre til hvordan dagens utgifter er i kommunene medførte det naturlig nok endret fordeling mellom kommunene. I det nye systemet legges det større vekt på ulemper som små kommuner har, kostnader knyttet til spredt bebyggelse og sosiale forhold enn tidligere. Men også i det nye systemet er det alderssammensetningen i den enkelte kommune som forklarer nesten 7 av 10 kroner når utgiftsbehovet fastsettes. Rammetilskuddet tar hensyn til forskjeller i utgiftsbehov og utjevner delvis forskjeller i skatteinntektene. Kompensasjon for ulike utgifter for å tilby kommunale tjenester gjelder utgifter kommunene selv ikke kan påvirke, som for eksempel alderssammensetningen i kommunen. Kostnadsnøkkelen er laget på bakgrunn av faglige beregninger og analyser med utgangspunkt i et oppdatert datagrunnlag. Kostnadsnøkkelen er delt opp i delkostnadsnøkler på følgende tjenesteområder: Grunnskole Pleie- og omsorg Helsetjenesten Barnevern Sosialhjelp Administrasjon, landbruk og miljø Barnehage For å kompensere for noe av kommunenes tap på grunn av omleggingen av systemet ble det innført en overgangsordning kalt INGAR. Denne ordningen trappes ned, og over noen år vil omfordelingen som følge av endringene i inntektssystemet bli gradvis større. I fra kom ytterligere endringer gjennom implementering av samhandlingsreformen. Kommunene fikk ansvar for medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og betalingsansvar for utskrivningsklare pasienter. Kommunene får overført midler gjennom rammetilskuddet samtidig som overføringene til de regionale helseforetakene ble redusert tilsvarende. For de kommunene som taper på den nye finansieringen av medfinansiering/ utskrivningsklare pasienter er det en kompensasjon over tre år. Siste året for denne ordningen er Gjeldende momskompensasjonsordning ble innført i Ordningen finansieres ved trekk i rammetilskuddet. Momskompensasjon på utgifter knyttet til drift føres på det aktuelle området. Momskompensasjon fra investeringsutgifter ble tom 2013 inntektsført i drift. Kommunal- og regionaldepartementet endret budsjett- og regnskapsforskriften knyttet til momskompensasjon fra investeringer fra Forskriftsendringen innebar at merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer skulle føres i driftsregnskapet ut budsjett- og regnskapsåret 2013, med en gradvis større andel av den årlige kompensasjonen pålagt overført til investeringsregnskapet. Fra og med budsjettåret 2014 skal merverdiavgiftskompensasjonen fra investeringer i sin helhet regnes som inntekter knyttet til investeringsprosjekter og føres i investeringsregnskapet.

19 Økonomiplan Side 19 Kommunestyrets vedtak Frie inntekter Skatt og rammetilskudd regnes som kommunens frie inntekter. Kommunene får hoveddelen av sine inntekter via rammetilskudd fra staten og skatter. Kommunen kan disponere dem fritt i motsetning til øremerkede midler som går til et bestemt formål. På grunn av inntektsutjevningen, fra kommuner med høye skatteinntekter til kommuner med lave skatteinntekter, bør skatt og rammetilskudd ses under ett. Inntektsutjevningen foretas gjennom rammetilskuddet. Skatterike kommuner får et fradrag i rammetilskuddet, mens skattesvake kommuner får en økning i rammetilskuddet. Vågsøy er en skattesvak kommune ift et beregnet landsgjennomsnitt. Skatteinntektene pr innbygger utgjør ca 90 % av landsgjennomsnittet. Rammetilskuddet blir løpende justert gjennom året avhengig av skatteinngangen til kommunen, såkalt løpende inntektsutjevning. Anslag for frie inntekter er vist i tabellen nedenfor. Tabell 3.1 frie inntekter, faste priser for , tall i 1000-kroner. Regnskap ØKM II Økonomiplan (i 2014-kroner) Skatter Rammetilskudd Sum skatt/rammetilskudd Eiendomsskatt Sum frie inntekter Endring i pst fra året før 1) - 2,5 % 5,2 % 0,7 % 0,7 % 0,0 % 1) Økning til 2013 er i forhold til Økonomimelding II. Anslaget for skatt er basert på nasjonalbudsjettets tall og utfordringer. Anslag skattevekst for landet er 3,3 % fra 2013 til Det er lagt til grunn en vekst på 1,0 % i fra 2014 til 2015 og i fra 2015 til % fra 2016 til Det er lagt opp til en vekst på 3,0 % i lokal skatteinngang i fra 2013 til Det er lagt til grunn en vekst på 1,0 % i fra 2014 til 2015 og fra 2015 til % fra 2016 til Kommunenes Sentralforbunds prognosemodell for inntektssystemet er benyttet for å beregne rammetilskuddet, se tabell 3.2 nedenfor. Tabell 3.2 komponenter i rammetilskuddet , tall i 1000-kroner, faste 2014-kroner Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) Utgiftsutjevning Overgangsordninger (INGAR) Saker med særskilt fordeling Distriktstilskudd Sør-Norge Ordinært skjønn innkl. bortfall av dif.arb.avg Skjønn - tap endringer av inntektssystemet Endring tilleggsproposisjonen 2014 (anslag KS) Kompensasjon samhandlingsreformen 929 Sum rammetilskudd eks. inntektsutjevning Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd

20 Økonomiplan Side 20 Kommunestyrets vedtak Kommentarer til tabellen om rammetilskudd: Størrelsen på innbyggertilskuddet blir i utgangspunktet regnet som et likt beløp i kr pr innbygger og deretter justert for hver kommune etter forskjellige faktorer basert på kostnadsnøkler. Saker med særskilt fordeling gjelder helsestasjons-/skolehelsetjenesten (212 tnok) og deltidsbrannpersonell (109 tnok). Kriterier og nøkler for beregning av utgiftsbehov er endret fra Overgangsordningen INGAR skal gi en mer gradvis implementering av endringene. INGAR vil bli trappet ned, og beregningene viser at får full effekt av omfordelingen som følge av endringene i inntektssystemet fra I posten ordinært skjønn ligger det 1,5 mnok til språkdeling, mens resterende 1,1 mnok er med bakgrunn i en samlet vurdering av kommunens økonomiske situasjon Samhandlingsreformen er ligger inne med midler kommunene får til medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og betalingsansvar for utskrivningsklare pasienter. Midlene overføres som en del av rammetilskuddet fra og med. For de kommunene som taper på den nye finansieringen av medfinansiering/ utskrivningsklare pasienter er det en kompensasjon over tre år før den avvikles. For er denne kompensasjonen på ca 0,9 mnok. Siste år i Netto inntektsutjevning øker rammetilskuddet siden har relativt lave skatteinntekter pr innbygger. Eiendomsskatt Det ble innført eiendomsskatt i fra og med 2009 med en sats på 2 promille tilsvarende en inntekt på 5,8 mnok. I 2010 ble eiendomsskatten økt til 4 promille, og har vært uendret siden. Sats for eiendomsskatt i 2013 er 4 promille med en forventet inntekt på 12,4 mnok. Dette gir i snitt ca kroner pr innbygger i kommunen. I økonomiplanperioden er eiendomsskatten holdt uendret på 4 promille. Med bakgrunn i nye skatteobjekt er prognose inntekt eiendomsskatt i tillegg økt med 1,0 mnok i 2015 og ytterligere 1,0 mnok i Det er ikke vurdert innføring av bunnfradrag i økonomiplanperioden, men om bunnfradrag skal innføres må satsen for eiendomsskatt settes høyere for å sikre samme inntekt. Bunnfradrag: Kommunestyret kan vedta bunnfradrag i takstverdien for bolig- og fritidseiendommer. Eiendommer som blir brukt til næringsvirksomhet, under dette verk og bruk, er ikke omfattet av ordningen med bunnfradrag. Bunnfradraget må vedtas i samband med budsjettbehandlingen, og gjelder da for ett år om gangen. Kommunestyret kan i utgangspunktet fritt fastsette hvor stort bunnfradraget skal være, men fradraget må være likt for alle bolig- og fritidseiendommer. Bunnfradraget kan likevel ikke settes så høyt at det i realiteten innebærer et fritak fra eiendomsskatt for alle bolig- og fritidseiendommer i motsetning til andre eiendommer. Det må utarbeides nærmere regler for hva som kvalifiserer til bunnfradrag. Satsen for eiendomsskatt kan økes med inntil 3 promille det året det innføres bunnfradrag. Med utgangspunkt i ca 2200 bolig- og fritidseiendommer i kommunen vil et bunnfradrag på kroner medføre ett inntektsbortfall på ca 0,9 mnok ved en skattesats på 4 promille. For å opprettholde samme inntekt for kommunen må da promillesatsen økes med ca 0,4 for hver hundretusen bunnfradraget økes. I og med at bunnfradraget kun gjelder bolig- og fritidseiendommer vil innføring

21 Økonomiplan Side 21 Kommunestyrets vedtak av bunnfradrag for disse medføre en skatteskjerpelse for næringsvirksomhet dersom samme inntekt skal opprettholdes for kommunen. Tilskudd flyktninger Det er ikke lagt inn investering i boliger til flyktninger i økonomiplanperioden. Dette har konsekvens for kommunens mulighet til å kunne ta i mot flyktninger da kommunen ikke har boliger til dette formålet pr i dag. I økonomiplanperioden er det ikke budsjettert med inntekter eller utgifter for mottak av nye flyktninger. Dersom kommunen velger å bosette flyktninger i økonomiplanperioden, vil det gi økte tilskudd. Samtidig vil det ha en tilsvarende utgiftspost knyttet til oppfølging og tilrettelegging for bosetting av flyktningene. Kommunale avgifter, gebyrer og egenbetalinger Gebyr og betalingssatser for 2014 er vedtatt av kommunestyret i egen sak i 2013, K-sak 080/13. Dokumentet «Gebyr og betalingssatser for 2014»

22 Økonomiplan Side 22 Kommunestyrets vedtak 2.5 Lånegjeld, rente- og avdragsutvikling Tabell 3.5 viser kommunens behov for låneopptak til investeringer i perioden. Kommunen har 319 mnok i lånegjeld eks. lån til videreutlån ved utgangen av Av kommunens samlede låneportefølje er ca 50 mnok knyttet til lån med kompensasjonstilskudd og ca 55 mnok er knyttet til VAR området. Resterende er ordinære kommunale lån. Ved utgangen av 2014 vil budsjettet gi kommunen en samlet lånegjeld knyttet til investeringer på rundt 370 mnok. Ved utgangen av økonomiplanperioden i 2017 er samlet lånegjeld på ca 575 mnok Tabell 3.5 lånegjeldsutvikling lån til investering, tall i 1000 kroner Regnskap Regnskap Bud ØKP (i 2014 kroner) Nye låneopptak 54,7 17,1 17,1 63,1 61,3 80,1 98,8 Avdragsutgifter 12,6 10,5 12,0 12,1 14,2 16,2 18,4 Lån per ,6 314,2 319,3 370,3 417,4 481,3 561,7 Gjeld per innbygger, kroner Ved utgangen av 2014 vil brutto lånegjeld investering per innbygger (eks. pensjonsforpliktelser) være på ca kr Tabell 3.6 renter og avdrag, tall i 1000 kroner Regnskap Regnskap Bud ØKP (i 2014 kroner) Renteutgifter Avdragsutgifter inkl. finansiell leasing Sum renteutgifter og avdrag %-endring fra året før 12,7 % -7,2 % 5,1 % 0,0 % 18,0 % 15,6 % 16,5 % Renteinntekter Avkastning pengeplasseringer Kalkulatoriske renter og avdrag fra VAR Sum renteinntekter Netto utgifter %-endring fra året før 21,7 % -2,2 % 7,7 % 1,9 % 25,3 % 20,7 % 20,9 % Tabell 3.6 viser kommunens belastning ved å betjene den økte gjelden. Netto rente- og avdragsutgifter vil øke med ca 99 % til 28,9 mnok fra 2011 til Avdragstiden i låneporteføljen er i dag ca 29 år. Nye lån vil være serielån med avdragstid tilsvarende avskrivingstid som vist i «Hovedoversikt investering» i vedlegg 1 «Økonomiplan Investeringer». Kommunen vurderer løpende ulike sikringsstrategier. Tiltak som vurderes er binding av rente på en større del av låneporteføljen og bruk av sikringsinstrumenter som kan eliminere risiko for rentesjokk. Det er brukt sikringsinstrumenter for i underkant av 1/3 av kommunens låneportefølje. Fordeling bundet-/flytende rente pr januar 2014 bundet rente 114 mnok tilsvarer 36 % flytende rente 206 mnok tilsvarer 64 % Den kortsiktige renten har vært lav det siste året, men forventningen i markedet tilsier en svakt stigende rente i året/årene som kommer. Den flytende renten ligger i dag rundt 2,2 %. I økonomiplanperioden er flytende rente lagt på 2,2 % i 2014, 2,4 % i 2015, 2,7 % i 2016 og 3,0 % i 2017.

23 Økonomiplan Side 23 Kommunestyrets vedtak 2.6 Fond Kommunens samlede fondsmidler var ved inngangen til 2008 på 45,5 mnok. Ved utgangen av 2008 var de nede i 29,1 mnok. Årsaken til dette var bruk av ubundne driftsfond til å finansiere merforbruk i drifta i I årene er det ikke ubundne driftsfond. Driftsregnskapet for 2011 viste et mindreforbruk på 8,1 mnok som ble avsatt til ubundne driftsfond «Disposisjonsfondet» i. Samlet frie fond i drift og investering er på 18 mnok. Dette er en svært liten buffer til å møte fremtidige/planlagte behov for investeringer og utfordringer med balanse i drift. Fondsmidlene fordeler seg slik ved utgangen av : Tabell 3.7 fond, tall i 1000 kroner Fond Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Bundne driftsfond Renovasjonsfond (negativt lån kom.ord.drift) Vannfond Avløpsfond Slamfond (negativt lån likv.res.) Feiefond Fond Tilfluktsrom Andre bundne driftsfond Bundne investeringsfond Formidlingslån Andre bundne kapitalfond Ubundne investeringsfond Plasseringsfondet Avsatt Måløy torg - etappe II Eiendomsfondet Grunninnløsning (Rådmannens disposisjon) Utbet. EK tilsk. KLP Andre ubundne kapitalfond Disposisjonsfond Disposisjonsfondet Rentesikringsfondet Udisponert mindreforbruk tidligere år Udekket merforbruk tidliger år (negativt fond) Udisponert årets mindreforbruk SUM FOND Det er lagt opp til følgende bruk/avsetninger i ubundne investeringsfond i løpet av økonomiplanperioden. Tabell 3.8 Fondsutvikling ubundne investeringsfond, tall i 1000-kroner Bruk av fond Avsetning til fond Disponibelt fond per Det er lagt opp til å bruke av ubundne kapitalfond Ek.tilsk. KLP øremerket gjeninntr. KLP for å finansiere eventuelt egenkapitalinnskudd i KLP knyttet til pensjonsordning for sykepleiere med 0,1 mnok pr år i økonomiplanperioden. Til og med 2013 ble momskompensasjon investering ført i drift og deretter overført til investeringsregnskapet og avsatt til ubundne kapitalfond Eiendomsfondet. I fra 2014 skal momskompensasjon investering føres i investeringsregnskapet i sin helhet.

24 Økonomiplan Side 24 Kommunestyrets vedtak 3 RAMMEOMRÅDER DRIFT 3.1 Sentraladministrasjon (tall i mnok) R 2009 R 2010 R 2011 R B 2013 B 2014 B 2015 B 2016 B 2017 Utgift drift: ,84 35,92 35,02 32, Inntekt drift: ,79-4,81-3,12-2, Nettoramme drift: 24,49 24,13 28,05 31,11 31,90 30,00 29,70 29,20 29,20 Beskrivelse av området Sentraladministrasjonen består av rådmannskontor, service, økonomikontor og personalkontor. Tjenester som ligger til Sentraladministrasjonen er overordnet ledelse og planlegging, politisk sekretariat, postmottak, sentralbord / informasjon, arkiv, saksbehandling, valg, intern- og ekstern service, økonomi og regnskap, skatt, personal, lønn, strategisk IKT og Nordfjornett. Plan og eiendomsskatt ble fra 2013 overført fra Sentraladm. til «Plan og utvikling». Godtgjørelser til politikere og kostnader knyttet til Kommunestyre, Formannskap og andre utvalg ligger i budsjettområdet. Videre ligger størstedelen av tilskudd utbetalt fra kommunen her. Budsjettrammen Følgende tiltak er lagt til grunn for driftsbudsjett innen rammeområdet. Tiltak omtales i vedlegg 6 til økonomiplanen. Tiltak SA 1 tilskudd Nordfjord Vekst AS -0,20-0,20-0,20-0,20 SA 2 tilskudd Vågsøy sokneråd 0,00-0,10-0,10-0,10 SA 3 interkommunalt samarbeid lønn 0,00-0,20-0,20-0,20 SA 4 valg 0,00 0,30 0,00 0,20 SA 5 interkommunalt samarbeid 0,00-0,30-0,50-0,70 SA 6 innkjøp 0,00??? SA 7 juridisk kompetanse???? SA 8 organisering av tjenesteytingen -0,30-0,30-0,30-0,30 SA 9 Politisk organisering 0,00 0,00?? Sum tiltak: -0,50-0,80-1,30-1,30 Lønn Det arbeides kontinuerlig med tiltak som kan effektivisere driften. Innsparingspotensialet i Sentraladministrasjonen ligger i å automatisere manuelle arbeidsoppgaver gjennom bruk av elektroniske verktøy. Sending av e-faktura og mottak av elektronisk leverandørbilag blir videreutviklet og automatisert i økonomisystemet i har hatt ansvaret for prosessen med innføring av system for variabel lønn for kommunene i Nordfjordsamarbeidet. Implementeringen av programvaren Ressursstyring startet i mai 2009, men pga noen utfordringer knyttet til integrasjon med eksisterende lønnssystem er fremdriften forsinket.. Programvaren er tatt i bruk i hele organisasjonen med unntak av skole hvor det pågår utviklingsarbeid inn i Dette

25 Økonomiplan Side 25 Kommunestyrets vedtak automatiserer overføring av timelister mv. til lønnssystem. Fra januar 2008 ble kommunens sak/arkivsystem lagt om til å være fullelektronisk. Det arbeides videre i 2014 for å utvikle og rasjonalisere saksbehandling og kommunikasjonen mot innbyggerne og den politiske ledelsen i kommunen. Det skal arbeides for å etablere interkommunalt samarbeid innen område lønn i løpet av Videre skal det arbeides for interkommunalt samarbeid innen mellom annet områdene skatt, innkjøp, regnskap/innfordring og plansaker. Det forutsettes en økonomisk innsparing, og tiltaket antas å kunne være med på å styrke fagmiljø. Andre driftsutgifter: En stor del av andre driftsutgifter i sentraladministrasjonen er tilskudd. Følgende tilskudd dekkes over områdets drift (tall i 1000): Organisasjon Beløp Beløp 2013 Beløp 2014 Vågsøy Sokneråd Næringsutvikling Sildafjord Shetlandslauget Kystvegen Ålesund Bergen Andre religiøse samfunn Politiske partier Sum Fra 2006 kom det inn 1,0 mnok i tilskudd til selskap for næringsutvikling - Måløy vekst AS. Fra ble det etablert felles næringsutviklingsselskap med navn Nordfjord vekst as for Vågsøy -, Eid - og Selje kommune. Tilskudd næringsutvikling (Nordfjord Vekst AS) reduseres med 200 tnok til 800 tnok. Denne endringen må skje i dialog med selskapet og de øvrige eierne. Tilskuddet til Vågsøy Sokneråd holdes uendret fra 2013 til Det blir forventet at akkumulert merforbruk blir inndekt i budsjettrammen for Behov innmeldt fra Vågsøy sokneråd for 2014 er 3,9 mnok. Økonomiplan og beskrivelse av behov er beskrevet i vedlegg 4. Her omtales også investeringsbehovet knyttet til gravplasser og kirker. Det er lagt inn et investeringstilskudd til gravplasser i 2014 på 2,0 mnok. De øvrige tilskuddene videreføres med samme beløp i 2014 som i budsjett for Formannskapets post er lagt inn med kroner og ordførerens representasjon med kroner i Det satt av kroner i budsjettet til Kontrollutvalgets disposisjon. Inntekter: Sentraladministrasjonen har mindre inntektsposter i hovedsak knyttet til innfordring. Største «inntektspostene» knytter seg til momskompensasjon og fordelte utgifter.

26 Økonomiplan Side 26 Kommunestyrets vedtak 3.2 Barnehager (tall i mnok) R 2009 R 2010 R 2011 R B 2013 B 2014 B 2015 B 2016 B 2017 Utgift drift: ,12 43,36 44,32 43, Inntekt drift: ,64-4,96-4,42-4, Nettoramme drift: 1,87 0,00 28,48 38,40 39,90 39,50 39,40 39,00 39,00 Beskrivelse av området Området omfatter all drift av kommunale barnehager og private barnehager, forsterket barnehagetilbud og spesialpedagogisk hjelp (Opl.l 5-7) til barn under skolepliktig alder i barnehager. Barnehagene hadde frem til og med 2010 en 3-delt finansiering: - Foreldrebetaling - Øremerket statstilskudd - Kommunal kostnad Fra og med 2011 er finansieringen 2-delt. Øremerket statstilskudd (ca 33 mnok i 2010) er innarbeidet i kommunens frie inntekter - rammetilskuddet. Fra januar 2009 ble det innført rett til barnehageplass for alle som ønsker det. Kommunen må da sikre plass til alle som søker plass ved hovedopptaket i mars, og som fyller 1 år innen 1. september. Det er varslet endringer i disse reglene, bl.a. opptak to ganger i året. Kommunen har tre kommunale barnehager Skramsmarka, Skavøypoll og Holvik, og tre private barnehager Trollskogen, Skarevik og Fjordly. Antall barn i barnehage pr oktober 2013: Sum barn Født Holvik Skavøypoll Skramsmarka Født Fjordly Skarevik Trollskogen SUM Budsjettrammen Følgende tiltak er lagt til grunn for driftsbudsjett innen rammeområdet. Tiltak omtales i vedlegg 6 til økonomiplanen. Tiltak BH 1 feriestenge 4 uker -0,60-0,60-0,60-0,60 BH 2 redusere administrasjonsressurs -0,50-0,50-0,50-0,50 BH 3 ta inn ekstra barn i januar (1 i hver avdeling 10 stk) -1,00-1,00-1,00-1,00 BH 4 avvikle Skramsmarka bhg.og flytte avdelingene/barna til Holvik bhg. 0,00-0,10-0,50-0,50 Sum tiltak: -2,10-2,20-2,60-2,60 Lønn: Det er justeringer i bemanningen i barnehagene i 2014 ved at det blir lagt opp til ekstra opptak i januar uten å øke bemanningen. Det er ikke lagt inn utgifter til ferievikarer og administrasjonsressursen er redusert med 40 % stilling. Andre driftsutgifter: Barnehagene har et lavt nivå på andre driftsutgifter. Tilskuddet til private barnehager er i budsjettet for 2014