Økonomiplan Årsbudsjett 2017

Transkript

1 Økonomiplan Årsbudsjett 2017 Del 2 Handlingsdelen til kommuneplanen Foto: L.M.L. Rådmannens forslag Olav p 10. november 2016

2 Økonomiplan Side 2 Rådmannens forslag FORORD POLITISK VEDTAK ÅRSBUDSJETT ØKONOMIPLAN FORUTSETNINGER FOR ØKONOMIPLAN PROGNOSER OG UTVIKLINGSTREKK FOR BEFOLKNINGSTALL OG SYSSELSETNING HOVEDNØKKELTALL KOSTRA KOMMUNENS ØKONOMISKE SITUASJON SAMMENLIGNET MED ANDRE KOMMUNER INNTEKTSGRUNNLAG LÅNEGJELD, RENTE- OG AVDRAGSUTVIKLING FOND RAMMEOMRÅDER DRIFT SENTRALADMINISTRASJON BARNEHAGER SKOLER KULTUR PLEIE, REHABILITERING OG OMSORG PRO VELFERD NAV VÅGSØY NORDFJORDNETT NORDFJORD IUA DRIFT OG ANLEGGSAVDELINGEN PLAN OG UTVIKLING BRANN EIENDOMSAVDELINGEN VAR INVESTERINGSBUDSJETT BUDSJETTSKJEMA 2 A BUDSJETTSKJEMA 2 B DRIFTSBUDSJETT BUDSJETTSKJEMA 1 A BUDSJETTSKJEMA 1 B ØKONOMIPLAN ØKONOMIPLAN INVESTERING

3 Økonomiplan Side 3 Rådmannens forslag 6.2 ØKONOMIPLAN DRIFT VEDLEGG VEDLEGG 1: ØKONOMIPLAN INVESTERINGER VEDLEGG 2: ØKONOMIPLAN GEBYR OG BETALINGSSATSER VEDLEGG 3: DRIFTSOPPLEGG BÅTRUTE TIL SILDA VEDLEGG 4: ØKONOMIPLAN VÅGSØY SOKNERÅD VEDLEGG 5: EIENDOMMER FRITATT FOR EIENDOMSSKATT I 2017 I HENHOLD TIL 7A OG 7B VEDLEGG 6: UTKAST TIL TILTAK GRUNNLAG FOR ARBEIDET MED ØKONOMIPLAN

4 Økonomiplan Side 4 Rådmannens forslag FORORD Rådmannens ønske er å skape grunnlag for et budsjett i langsiktig balanse. Det har vært et sterkt politisk signal at eiendomsskatten skal holdes uendret på 4 promille, og at en ikke skal gjøre noe med skolestrukturen. Det har ikke vært mulig å opprettholde dette i økonomiplanperioden. Kommunen hadde i et netto driftsresultat i tråd med nasjonale mål på 2,5%. Det ser også ut til at 2016 blir et år med et positivt driftsresultat. Noen viktige rammebetingelser: - er en skattesvak kommune også etter inntektsutjevning. - har ingen vesentlige inntekter utover skatt- og rammetilskudd og eiendomsskatt. Kommunen har begrensede plasseringer som kan gi kapitalinntekter. - mottar som en av del av rammetilskuddet Distriktstilskudd Sør- Norge. Dette tilsvarer ca 7,7 mnok. - En langvarig folketallsnedgang har gitt en vesentlig inntektsreduksjon for kommunen. Folketallet steg i en periode for så å bremse opp. Kommunen har hatt stor netto arbeidsinnvandring. De siste tallene viser at det er en fødselsnedgang i Vågsøy, arbeidsinnvandringen er på retur, og det er netto utflytting. Mottak av flyktninger har ikke klart å stabilere folketallet som går ned. - Over flere år har lønnsoppgjøret vært større enn lønnsveksten i statsbudsjettet. - Gode lønnsoppgjør samt økning i grunnbeløpet i folketrygden gjør at pensjonskostnadene øker mer enn selve lønnskostnaden. Dette er tatt inn som en del av realveksten i statsbudsjettet. - Lånegjelden er høy i forhold til den finansielle situasjonen for kommunen, som er en av de svakeste i fylket. - Fra og med inntektsåret 2011 ble det innført nytt inntektssystem for kommunene. Kriterier og nøkler for beregning av utgiftsbehov er endret. Dette har slått negativt ut for kommunen. Ny endring i inntektssystemet fra og med 2017 har medført ytterligere nedgang i sum rammetilskudd og skatt. - Det er ikke satt av tilstrekkelige midler til vedlikehold i budsjettet for å hindre ytterligere verdiforringelse av bygningsmassen. Nylig avholdt tilsyn på skoler og barnehager viser at kommunen utmerker seg negativt når det gjelder vedlikeholdsstatus på bygningsmassen. Mange av byggene er bygd for langt flere brukere enn de har i dag, noe som gir dårlig arealutnyttelse og driftsøkonomi. - Kommunen er liten geografisk med relativt sett tett befolkningskonsentrasjon, men har i mindre grad utnyttet dette i organisering av tjenestetilbudet. har flat organisasjonsstruktur. Denne videreføres i Det er 21 tjenesteledere som leder kommunens tjenester. Organiseringen forutsetter at kommunen greier å fordele ansvar for den daglige tjenesteytingen så langt ut i organisasjonen som mulig. Dette er en utfordring vi arbeider kontinuerlig med og som vi må fortsette med i økonomiplanperioden. Organisering i 2 nivåer forutsetter at tjenesteområdene blir tilført kompetanse/hjelp innen personal, økonomi, IKT, faglig støtte fra overordna nivå. Pr i dag er det en ubalanse i Vågsøy som gjør at dette ikke fungerer tilfredsstillende. Vakante stillinger innen økonomi og generell saksbehandlingskapasitet på rådhuset, gjør at en ikke har optimal oppgaveutveksling mellom nivå.

5 Økonomiplan Side 5 Rådmannens forslag Egenandelen for til ressurskrevende brukere er også i 2016 økt fra staten sin side. I budsjettforslaget til rådmannen blir det fremdeles lagt opp til at pleie- og omsorgstjenestene skal ta imot alle utskrivningsklare pasienter. har store utgifter til barnevern sammenlignet med andre kommuner. De store utgiftene kommer av at kommunen har overtatt omsorgen for mange barn. Her er det viktig å prioritere forebyggende arbeid. Satsingsområder for barnehagene og skole er kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling, tverrfaglig samarbeid om barn med særlige behov, sikre en god overgang fra barnehage til skole og foreldremedvirkning. Det har de siste årene vært bygget få nye boliger i Vågsøy og mange boliger ligger ute for salg. Kommuneplanen har lagt opp til at private utbyggere skal stå for tilrettelegging av nye boligfelt. Dette er et ansvar som i planen er lagt på lokale private aktører. Kommunen har fått ansvaret for nye oppgaver fra staten. Dette gjelder samhandlingsreformen (betaling for utskrivningsklare pasienter fra dag en), styrking av helsestasjonstjenestene, samfunnsmedisin, kvalifiseringsprogrammet, krisesentertilbud, overgrepsmottak og større del av finansieringen av fysioterapitjenesten. Fra 2017 har kommunene også plikt til å tilby øeblikkelig hjelp døgnopphold for brukere med psykisk helse- og rusproblemer. Dette skal være innarbeidet i kommunens rammetilskudd. Store deler av disse tjenestene er for små til at kommunen kan løse de alene. Det er derfor inngått interkommunale samarbeidsordninger for å løse noen av disse oppgavene. Det er en utfordring for kommunen å holde kostnadsnivået på disse tjenestene på et nivå som er tråd med det som ligger til grunn i rammetilskuddet. I tillegg er det vanskelig å få politisk styring på interkommunale samarbeidsprosjekt. Skatt og rammetilskudd Anslaget for skatt til kommunen i 2017 er satt til 154,1 mill. Det er lagt til grunn en vekst på 1,3% fra 2016 til 2017 og 1,0 % i fra 2017 til 2018 og fra 2018 til % fra 2019 til 2020.Prognose sum skatt og rammetilskudd i 2017 er satt til 342,2 mill. Finans Den flytende renten ligger i dag rundt 1,8 %. I økonomiplanperioden er flytende rente lagt på 1,9 % i 2017, 2,0 % i 2018, 2,1 % i 2019 og 2,2 % i Lønn og personal Kommunen har også i 2016 hatt tett oppfølging av lønnskostnader. Driftsnivå er i all hovedsak videreført til 2017, men det er noe økning innen pleie rehabilitering og omsorg med bakgrunn i økning i tildelte tjenester og noe styrking av ressurser rettet mot forebygging. Rammene for 2017 vil kreve tett oppfølging for å nå målene. Andre driftsutgifter Kommunen har kontroll på nivået for andre driftsutgifter. Budsjettet for 2017 er lagt opp på et realistisk nivå slik at kostnadene som er lagt inn i budsjettet skal gjenspeile den planlagte aktiviteten for Oppfølgingen av faktisk kostnadsbruk vil styrkes ytterligere. Investeringer Det er lagt opp til et høyere nivå på investeringene i 2017 enn det som har vært tilfelle de siste årene. Dette har mellom annet bakgrunn i store behov for investeringer innen skole og innen VAR området. Største investeringen er i Vågsøy ungdomsskole og i Raudeberg vassverk.

6 Økonomiplan Side 6 Rådmannens forslag Utbygging av gravplasser er fulgt opp i økonomiplanperioden. Konklusjon Rammene for de ulike driftsområdene er realistiske for Administrasjonen må likevel arbeide med forbedringsprosjekter som gir gevinster for kommunen i form av et godt tilbud og lavere kostnader. Det er spesielt 3 områder som må ha fokus i 2017: 1. Holde de rammene som blir vedtatt i budsjettet. Raskt gi tilbakemelding på eventuelle avvik. 2. Levere gode tjenester ut i fra tilgjengelige ressurser. 3. Arbeide for vekst og trivsel i kommunen vår. I rådmannens forslag til økonomiplan er det lagt inn tiltak som krever tett oppfølging og med stor risiko for ikke å nå de økonomiske målsetningene. I økonomiplanperioden bruker kommunen opp avsatte disposisjonsfond. I rådmannens forslag er det vektlagt å ha fokus på forebyggende tiltak innen omsorgstjenestene. Med økende antall eldre og andre med hjelpebehov, er det viktig å legge til rette for bedre folkehelse, at bemanningen er forsvarlig, at folk kan bo lengre i eget hjem og at kommunen øker kompetanse og kapasitet på hjelp hjemme. Det må også skje en fornying av bygningsmassen. Ny ungdomsskole er et helt nødvendig løft for kommunen og et vesentlig tiltak også for å gi elevene en positiv opplevelse når de forlater 10 år i kommunal skole og blir fylkeskommunens ansvar. Ellers må en de nærmeste årene arbeide med å skape bedre sammenheng mellom tilbud og etterspørsel. Redusert barnetall krever færre barnehageplasser, færre elever krever redusert skoleareal og felles tilbud innen kultur og fritid må i større grad samlokaliseres for også å oppnå optimalt med tilskudd. Kommunene må benytte seg av fortrinnet gjennom å være tett befolket over et lite geografisk område. november 2016 Knut Ove Leite rådmann

7 Økonomiplan Side 7 Rådmannens forslag 1 POLITISK VEDTAK Kommunestyrets vedtak: 1.1 Årsbudsjett 2017 Investeringsbudsjett 2017 a) Investeringsbudsjettet for 2017 fastsettes i henhold til budsjettskjema 2A og 2B (jfr. kapittel 4). Videre vedtas målsetting, mandat og fremdriftsplan for investeringene i henhold til vedlegg 1 «Økonomiplan Investeringer». b) Følgende investeringsprosjekt må ha ytterligere godkjenning før oppstart: 2064 Rehabilitering Skram skole 4043 Klatrepark i Vågsøy 4046 Ny svømmehall gir slike tilskudd i 2017: Organisasjon Beløp Dekning i budsjettområde Vågsøy Sokneråd Næringsutvikling Sildaruta Shetlandslauget Kystvegen Ålesund-Bergen Kystvegen Florø-Måløy Andre religiøse samfunn Politiske partier Sentraladm Sentraladm Sentraladm Sentraladm Sentraladm Sentraladm Sentraladm Sentraladm. Skarevik barnehage Nordfjord Folkemuseum Barnehage Kultur Låneopptak a) Rådmannen gis fullmakt til å oppta lån som er innarbeidet i investeringsbudsjettet for 2017 i henhold til budsjettskjema 2A (jfr. kapittel 4). b) Rådmannen gis fullmakt for 2017 til å ta opp lån i Husbanken til videre utlån (startlån) med inntil 5,0 mnok. c) Rådmannen gis fullmakt til å godkjenne lånevilkårene. Gebyr og betalingssatser 2017 a) Gebyr og betalingssatser 2017 vedtatt av kommunestyret i egen sak i K-sak 16/xxx. b) Festeavgift for graver i settes til kroner 120 pr år. Festetid er 10 år. Kystmuseet Måløy Stadion Frivillige lag og org. Frivillighetssentral ASVO Tilsk. org. mental helse Kultur Kultur Kultur Kultur PRO Velferd Skatt a) Inntektsskatt for 2017 for forskuddspliktige skatteytere skrives ut etter den maksimalsats Stortinget måtte bestemme. b) Marginavsetning fastsettes til 12 % for Eiendomsskatt a) I medhold av eiendomsskatteloven 3 og 4 er det innført eiendomsskatt i hele Vågsøy kommune fra og med skatteåret Eiendomsskatten videreføres i skatteåret b) Eiendomsskatt for 2017 skrives ut med samme skattesats for alle eiendommer. Skattesats for eiendomsskatt i 2017 er 4,0 promille.

8 Økonomiplan Side 8 Rådmannens forslag c) Eiendomsskatten forfaller til betaling i to terminer den 10. april og 10. oktober, likevel slik at eiendomsskatt på inntil kr forfaller samlet til betaling 10. april. d) Gjeldende eiendomsskattevedtekter datert videreføres. Jfr. eiendomsskatteloven 10. e) Kommunestyret godkjenner fritak for eiendomsskatt etter Eiendomsskatteloven 7a og 7b for eiendommer i henhold til vedlegg 6 Eiendommer fritatt for eiendomsskatt i 2017 i henhold til 7a og 7b for skatteåret Driftsbudsjett 2017 a) Husleie 2017 for Nordfjordhallen Drift AS settes til kroner 0,-. b) Premieavviket for 2016 utgiftsføres i sin helhet i c) Egenkapitalinnskudd KLP sykepleierordning i 2017 budsjetteres med 0,21 mnok. Egenkapitalinnskudd i KLP fellesordning i 2017 budsjetteres med 1,2 mnok. Finansieres ved bruk av ubundet kapitalfond Utbet. EK.tilsk. KLP - øremerk. gjeninntred KLP med 1,0 mnok og ubundet kapitalfond «Plasseringsfondet» med 0,41 mnok. d) Innenfor budsjettrammen for Sentraladministrasjonen avsettes det i 2017 kroner til formannskapets disposisjon. e) Innenfor budsjettrammen for Sentraladministrasjonen avsettes det i 2017 kroner til kontrollutvalgets disposisjon. f) Innenfor budsjettrammen for Sentraladministrasjonen avsettes det i 2017 kroner for ordføreren til representasjon. g) I henhold til reglement godtgjørelse politikere settes ordførerens godtgjørelse til 86% av godtgjørelse for en stortingsrepresentant avrundet opp til nærmeste hele tusen. Regulering følger Stortingets regulering av godtgjørelse for stortingsrepresentanter. Øvrig godtgjørelse som etter reglementet avledes av ordførerens godtgjørelse blir tilsvarende å regulere for Budsjettdekning innenfor sentraladministrasjonens ramme. h) Driftsbudsjettet for 2017 fastsettes med nettorammer i henhold til budsjettskjema 1A og 1B (jfr. kapittel 5).

9 Økonomiplan Side 9 Rådmannens forslag 1.2 Økonomiplan Årsbudsjettet inngår i kommunens økonomiplan for Økonomiplanen fastsettes med nettorammer, og økonomiplanperioden er basert på samme lønns- og prisnivå som årsbudsjettet for 2017 (faste 2017-kr.). Det er netto talloppstilling per rammeområde som inneholder de formelle budsjettrammer. Kommunestyrets vedtak om økonomiplan for årene skal således fastlegge nettorammene for rammeområdenes utarbeidelse av budsjettforslag for de respektive år. De rammer for netto drifts- og investeringsutgifter som er gjengitt i økonomiplanperioden , legges til grunn for forberedelsen av årsbudsjettet 2018 og påfølgende økonomiplanperiode. Investeringsprosjektene i økonomiplanperioden er ikke godkjente for oppstart før vedtak i det enkelte budsjettår. a) Økonomiplan investering fastsettes som vist i «Hovedoversikt investering» i vedlegg 1 «Økonomiplan Investeringer». Videre vedtas målsetting, mandat og fremdriftsplan for investeringene i henhold til vedlegg 1 «Økonomiplan Investeringer». b) Økonomiplan drift fastsettes som vist i kapittel 6.2 tabell «Økonomiplan drift ». 18. november 2016 rådmannen

10 Økonomiplan Side 10 Rådmannens forslag 2 FORUTSETNINGER FOR ØKONOMIPLAN Prognoser og utviklingstrekk for befolkningstall og sysselsetning Kilde: SSB Folketalsutvikling i Vågsøy År 2008 År 2009 År 2010 År 2011 År 2012 År 2013 År 2014 År År 2016 : K2 Fødselsoverskot Netto innvandring Netto innanlandsk flytting Folkevekst Befolkningsutvikling i Vågsøy Kilde: SSB. Folketall er pr. 4.kvartal pr. år, unntatt 2016 som er pr. 2.kvartal Vågsøy har lyktes med å beholde over innbyggere per år i perioden , selv med negativ folketall utvikling. Det var innbyggere i Vågsøy per 2.kvartal 2016, en nedgang på 36 personer (0,59%) fra fjorårets folketall på Av de flyttinger som Statistisk sentralbyrå (SSB) har registrert over kommunegrensene i Norge i, var 45 av disse fra Vågsøy. Vågsøy registrerte 16 innenlandsk flyttetap per 2.kvartal Grafen ovenfor «Befolkningsutvikling i Vågsøy » viser en betydelig nedgang i folketallet i periode , med en samlet utflytting på 428 personer (6,7%) eller en gjennomsnitt på 48 personer per år i denne perioden. Fra var folkeveksten på 140 personer til sammen, eller en netto økning på 47 nye innbyggere per år, som vist i tabellen ovenfor «Folketalsutvikling i Vågsøy ». Tilbakegang i folketallet viste seg igjen etter 2012, og samlet nedgang var 86 personer eller om lag 17 personer årlig i perioden kvartal Folketilveksten regnet som summen av fødselsoverskudd, netto innvandring og netto innenlandsk flytting) i perioden kvartal 2016 skyldes primært tilflytting fra utlandet, med rundt 53 netto innvandrere til Vågsøy per år, enten på grunn av familieinnvandring eller arbeidsinnvandring. Nedgang i innbyggertallet er i stor grad tilknyttet netto innenlandsk utflytting, med om lag 50 personer som flytter ut fra Vågsøy til andre kommuner i Norge hvert år. Fødselsoverskudd har vært opp og ned, slik at gjennomsnittlig fødselsoverskudd fra kvartal 2016 var kun 1 person hvert år.

11 Økonomiplan Side 11 Rådmannens forslag Telemarksforskings rapport «Vågsøy: Status og framtidsutsikter» datert identifiserer fem drivkrefter bak nettoflytting/befolkningsveksten til Vågsøy som de estimerte var +1.7% i perioden : Norges netto innvandring, +5.3% Ugunstige strukturelle betingelser på grunn av sin lokalisering og nåværende størrelse, -2,8%; Negative arbeidsplassutvikling, -0,6%; Fødselsbalanse, -0,2% Middels bostedsattraktivitet etter 2009 (lav bostedsattraktivitet før 2009), 0%. Rapporten konkluderer at Vågsøy kunne ha hatt bedre befolkningsvekst med arbeidsplassvekst og høyere bostedsattraktivitet og det er «stort mulighetsrom for framtidig utvikling i Vågsøy, som skapes av dem som stedet selv gjør.» Tabellen nedenfor som bruker tallene fra SSB viser utvikling i netto innvandring til Vågsøy fra 1970 til Antall innvandrere til Vågsøy har økt årlig fra , med kraftigst vekst registrert fra 1990 til Det var 603 personer som var registrert som utenlandske innvandrere i 2013, en økning på 4% (om lag 490 personer) fra tallet registrert i Antall innvandring sank med 1,3% (8 personer) fra , men har økt gradvis fra : 1,8% (11 personer) fra og 25 personer fra -2016, slik at det var 631 innvandrere i Vågsøy som tilsvarer ca. 10% av totalbefolkingen per 2.kvartal Økningen i antall innvandrere i Vågsøy fra kan tilknyttes Vågsøy kommunestyrets vedtak å ta imot om lag 30 flyktninger fra (jf. K-036/15 av ). Omtrent 77% av innvandringen til Vågsøy i 2016 er fra landene i Europa-unntatt Tyrkia. Denne gruppen som har vært den største gruppen innvandrere i Vågsøy siden 1970 har også vokst stadig gjennom årene, særlig etter Antall innvandrere fra denne gruppen økte med ca. 2% fra Den nest største gruppen innvandrere til Vågsøy er fra Asia-med Tyrkia. SSB tallene viser at innvandrere fra disse landene utgjorde 17% av samlet innvandring til Vågsøy i 2016, sammenlignet med 15% andel i. Antall innvandrere fra denne gruppen økte med 15% fra Innvandrere fra Afrika utgjør den tredje største gruppen innvandrere til Vågsøy og hadde hatt en stabilt 3% andel av samlet innvandring til Vågsøy i perioden Antall innvandrere fra denne gruppen økte med 11% fra Det har vært registrert 3 innvandrere per år fra Nord-Amerika og ca. 8 personer per år fra Sør- Amerika, i perioden Innvandrere fra disse to regionene utgjør 2% av samlet innvandring til Vågsøy i 2016, samme som i.

12 Økonomiplan Side 12 Rådmannens forslag 4000 Innvandrere i etter landbakgrunn Antall personer Kilde: SSB Europa unntatt Tyrkia Afrika Asia med Tyrkia Nord-Amerika Sør- og Mellom-Amerika SUM Befolkningsframskrivninger Det vises også her befolkningsframskrivninger for fra Kommunedata portal på Kommunal- og moderniseringsdepartementet ( Portalen viser historiske befolkningstall og befolkningsframskrivninger, samt informasjon om framtidig tjeneste- og arbeidskraftbehov, inntekter og informasjon om produktivitet og effektivitet i den enkelte kommune. Befolkningsframskrivingene for Vågsøy er fra juni 2016 og har som grunnlag tall fra hovedalternativet i SSBs kommunevise befolkningsframvisninger.

13 Økonomiplan Side 13 Rådmannens forslag Kilde: Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Kommunedata portal, «Befolkningsframskrivninger». Samlet sysselsetting Samlet sysselsetting i Vågsøy hadde en positiv utvikling i perioden , etterfulgt av en negativ utvikling fra og en liten oppgang fra Økningen i antall sysselsetting i perioden var på 154 personer eller 5,2%, nedgangen fra var på 43 personer eller 1,4%, og oppgangen fra var på 16 personer eller 0,5%. Omtrent 37% av arbeidsstyrken i Vågsøy i er sysselsatt innen tjenesteytende næringer (3% økning fra 2014): varehandel, hotell og restaurant, samferdsel, finanstjenester, forretningsmessig tjenester og eiendom som gjør denne sektoren den største arbeidsplassen i kommunen. Den neste største arbeidsplassen i kommunen er sekundærnæringer (bergverksdrift og utvinning, industri, elektrisitet vann og renovasjon, bygge og anleggsvirksomhet) med 24% andel (6% nedgang fra fjoråret) og den tredje største arbeidsplassen er helse- og sosialtjenester med 18% andel (5% økning fra 2014). Samlet sett var 20% av arbeidsplassene i Vågsøy innen følgende sektorene: undervisning (8%), jordbruk, skogbruk og fiske (5%) og offentlig administrasjon, forsvar og sosialforsikring (4%) og personlig tjenesteyting og uoppgitt (3%). Undervisning viste oppgang på 5% fra 2014-, og jordbruk, skogbruk og fiske, 7%, mens offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring og personlig tjenesteyting og uoppgitt opplevde nedgang på henholdsvis 7% hver.

14 Økonomiplan Side 14 Rådmannens forslag Sysselsetting i Vågsøy per 4.kvartal, etter næring, Antall personer Kilde: SSB Jordbruk, skogbruk og fiske Sekundærnæringer Varehandel, hotell&restaurant, samferdsel, finanstj., forretningsmessig tj., eiendom Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtjenester Personlig tjenesteyting Uoppgitt Samlet sysselsetting etter arbeidssted (), pr. 4.kv Hvis man ser på samlet sysselsetting innen alle tjenesteytende næringer (varehandel, hotell og restaurant, samferdsel, finanstjenester, forretningsmessig tjenester, eiendom; helse- og sosialtjenester; undervisning; offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring; personlig tjenesteyting), utgjør denne sektoren om lag 66% av alle arbeidsplasser i Vågsøy, både i 2014 og. Dette er mye lavere enn landsgjennomsnittet som er rundt 77%, både i 2014 og. Andelen av befolkningen som er sysselsatt i sekundærnæringer i Vågsøy på 26% i 2014 og 24% i er høyere enn landsgjennomsnittet på 20% for både 2014 og. Andelen av primærnæringene (jordbruk, skogbruk og fiske) i antall sysselsatte i Vågsøy var 5%, både i 2014 og, mens landsgjennomsnittet var på om lag 2%, både i 2014 og.

15 Økonomiplan Side 15 Rådmannens forslag Sysselsatte i Vågsøy per 4.kvartal, etter næring, Personlig 2008 tjenesteyting 2 % Uoppgitt 1 % Jordbruk, skogbruk og fiske 6 % Personlig tjenesteyting 2 % Uoppgitt 1 % Jordbruk, skogbruk og fiske 5 % Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring 3 % Kilde: SSB. Helse- og sosialtjenester 17 % Undervisning 7 % Varehandel, hotell&restaur ant, samferdsel, finanstj., forretningsmes sig tj., eiendom 34 % Sekundærnæri nger 30 % Offentlig administrasj on, forsvar, sosialforsikri ng 4 % Helse- og sosialtjenest er 18 % Undervisning 9 % Varehandel, hotell&restau rant, samferdsel, finanstj., forretningsm essig tj., eiendom 37 % Sekundærn æringer 24 % Grafene ovenfor «Sysselsatte i Vågsøy per 4.kvartal, etter næring, 2008-» viser følgende langsiktige endringer i næringsstruktur i Vågsøy. Næringsgrupper som har opplevd oppgang: Varehandel, hotell og restaurant, samferdsel, finanstjenester, forretningsmessig tjenester, eiendom har blitt større, med 34% andel av total sysselsetting i Vågsøy i 2008 og 37% i ; Helse- og sosialtjenester har blitt større, med 17% andel av total sysselsetting i Vågsøy i 2008 og 18% i ; Undervisning har blitt større, med 7% andel av total sysselsetting i Vågsøy i 2008 og 9% i ; Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring har blitt større, med 3% andel av total sysselsetting i Vågsøy i 2008 og 4% i. Nærringsgrupper som har opplevd nedgang: Sekundærnæringer i Vågsøy har blitt mindre, med 30% andel av total sysselsetting i Vågsøy i 2008 og 24% i ; Primærnæringene har blitt mindre, med 6% andel av total sysselsetting i Vågsøy i 2008 og 5% i ;

16 Økonomiplan Side 16 Rådmannens forslag Sysselsatte i Vågsøy per 4.kvartal, etter sektor (etter arbeidssted), Endring: ant. personer % Endring Statlig forvaltning % Fylkeskommunal forvaltning % Kommunal forvaltning % Privat sektor og offentlige foretak % Alle sektorer % % sysselsatte i statlig, fylkeskomm. & komm. forvaltning 25 % 26 % 26 % 26 % 26 % 27 % 26 % 27 % % sysselsatte i privat sektor og offentlige foretak 75 % 74 % 74 % 74 % 74 % 73 % 74 % 73 % Sum: Sysselsatte i i statlig, fylkeskomm. & komm. forvaltning Kilde: SSB Sysselsatte per 4. kvartal, etter region, næring (SN2007), sektor, tid og statistikkvariabel. 10 % Privat sektor er en viktig drivkraft i Vågsøy, særlig når det gjelder sysselsetting, som vist i tabellen «Sysselsatte i Vågsøy per 4.kvartal, etter sektor, 2008-». Det har vært en negativ utvikling i sysselsetting i det private og offentlige foretak fra : det var 43 mindre sysselsatte i denne sektoren i enn i Langsiktig, sysselsetter de private og offentlige foretakene en større del av arbeidskraften i Vågsøy, sammenlignet med de statlige-, fylkeskommunal-, og kommunale forvaltnings foretakene: omtrent 73%-74% av sysselsatte i jobber i privat sektor og offentlige foretak mens 26%-27% jobber i offentlig sektor i Vågsøy.

17 Økonomiplan Side 17 Rådmannens forslag Fiskeristatistikk Vågsøy ligger langs kysten og det er ikke overraskende at fiskere og fiskebåter er også en viktig drivkraft når det gjelder verdiskaping og sysselsetting. Sektoren som jobber med fisk og fisk behandling har opplevd kontinuerlig nedgang over tid i både Vågsøy og Sogn og Fjordane og dermed har sysselsettingen i bransjen også falt tilsvarende. Fiskeristatistikk: og Sogn og Fjordane, Fiskere, hovedyrke-vågsøy Fiskere, hovedyrke-s&f Fiskere, biyrke-vågsøy Fiskere, biyrke-s&f Fiskefartøy-Vågsøy Fiskefartøy-S&F Kilde: Fiskeridirektoratet. Fiskere og fiskefartøy i og Sogn og Fjordane (S&F), Fiskere-hovedyrke: Vågsøy* Fiskere-hovedyrke: S&F* Fiskere-biyrke: Vågsøy* Fiskere-biyrke: S&F* Registrerte fiskefartøy-vågsøy Registrerte fiskefartøy-s&f * Tall hentet fra Fiskeridirektoratets Fiskermanntall. 270 Kilde: Fiskeridirektoratet, pr Tabellen og grafen om fiskeristatistikk nedenfor viser at stadig færre personer har fiske som registrert hovedyrke i Vågsøy og Sogn og Fjordane over tid. I 1983 var det 324 fiskere som har fiske som hovedyrke i Vågsøy (1340 i fylket), mens tilsvarende tall for var 113 (ca. 4% av antall sysselsatte) i Vågsøy (552 i fylket). I perioden 1983-, var nedgang i antall fiskere som har fiske som hovedyrke på 211 (65% nedgang) i Vågsøy og 788 (59% nedgang) i fylket. I samme periode var antall registrerte fiskefartøy også redusert betydelig, dvs., med 111 båter eller 73% nedgang i Vågsøy og 1512 båter eller 85% nedgang i fylket.

18 Økonomiplan Side 18 Rådmannens forslag 2.2 Hovednøkkeltall KOSTRA Dataene Utviklingstrekk og sammenligning med noen få utvalgte kommuner i samme kommunegruppe er vist for Kostra nivå 1. Her sammenlignes det Vågsøy med Eid, Flora, Gloppen og Stryn. Videre er det tatt med snitt for Sogn og Fjordane og hele landet (uten Oslo). På tjenesteområdene er det lagt inn utvalgte tall fra Kostra nivå 2 for å belyse status og utvikling mer spesifikt. Vågsøy har to hovedtrekk. Kommunen har en eldrebefolkning (67-90+) som relativt til innbyggertallet ligger over landsgjennomsnittet. Dette gir et stort press på tjenester innenfor pleie og omsorg. Vågsøy har videre en skolestruktur som gir lavere elevtall per klasse. Dette gir høyere kostnader per elev sammenliknet med nabokommuner Stryn, Eid, Flora og Gloppen og landet utenom Oslo. Behovsstruktur Det vesentlige av kommunens tjenester gis til den yngste og den eldste delen av befolkningen. Grafen «Behovsprofil: Fordeling av innbyggere i % (pr )» viser at andel innbyggere 6-15 år i Vågsøy ligger på nesten samme nivå som fylket og landsgjennomsnittet (uten Oslo). Andel innbyggere år i Vågsøy ligger på nesten samme nivå som gjennomsnittet for fylket og tilsvarende tall for nabokommuner Stryn og Eid, men er omtrent 0,5% høyere enn landsgjennomsnittet. Andel innbyggere 80 år og over i Vågsøy er nesten like stor som i Gloppen, men er omtrent 2% større enn tilvarende tall for Eid, Flora og landsgjennomsnittet. Disse dataene er et vesentlig grunnlag for beregning av utgiftsutjevningen i Prosent Behovsprofil: Fordeling av innbyggere i % (pr ) Kilde: SSB. 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 6,4 5,2 4, ,2 12,6 13,7 13,3 13,5 13,6 12,8 12,3 Vågsøy Stryn Eid 4,1 Flora 6,5 11,8 11,1 10,5 Gloppen 5,5 Fylket 4,4 Landet uten Oslo 80 år og over år 6-15 år rammetilskuddet til kommunene. Utgiftsutjevningen skal sikre at kommunen i teorien får kompensert for en høy andel av eldre i befolkningen. Økonomisk status hadde positivt brutto driftsresultat i som utgjorde 3,7% av brutto driftsinntekter, en vesentlig forbedring fra -0,3% i 2013 og 2,3% fra Kommunen hadde høyere frie inntekter (i kroner) per innbygger enn Eid og Flora i, men tas det hensyn til at Vågsøy har litt høyere antall eldre, ligger Vågsøy nærmere landsgjennomsnittet. Lånegjeld per innbygger er lavere enn snittet av fylket og de andre kommuner, unntatt Stryn. På lengre sikt kan tallene for langsiktig gjeld som prosent av brutto driftsinntekter endres vesentlig for Vågsøy (dvs., bli mye høyere enn eksisterende nivå), med bakgrunn i store investeringer, inkluderer utbygging av en ny ungdom skule påbegynt i 2016, og andre planlagte investeringer i årene fremover.

19 Økonomiplan Side 19 Rådmannens forslag Finansielle nøkkeltall Vågsøy 2014 Vågsøy Eid Flora Stryn Gloppen Fylket Landet u/ Oslo Finansielle nøkkeltall (Konsern) Brutto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter 2,3 3,7 1,7 1,4 2,4-0,1 2,1 2,5 Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter 2,5 4,2 2,1 0,8 0,6 0,5 3,7 2,9 Frie inntekter i kroner pr innbygger Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter 196,2 205,4 256,6 236, ,8 220,6 217,7 Arbeidskapital ex. premieavvik i % av brutto driftsinntekter 0,0 14,6 56,3 0,6 19,6 11,7 16,9 19,8 Netto lånegjeld i kroner pr innbygger Netto finans&avdrag i % av brutto driftsinntekter* 4,4 4,1 3,8 4,8 4,9 3,4 2,7 4,0 Disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter* 1,1 0,9 3,7 2,7 2,3 7,2 4,8 6,7 Kilder: SSB, «Utvalgte nøkkeltall, kommunekonsern - nivå 1, Reviderte tall per »; *«A1. Konsern - Finansielle nøkkeltall og adm., styring og fellesutg. - nøkkeltall (K) etter region, statistikkvariabel og tid.» Prioriteringer Vågsøy 2014 Vågsøy Eid Flora Stryn Gloppen Fylket Landet u/ Oslo Prioriteringer (Konsern) Netto driftsutg. pr. innb. 1-5 år, barnehager Netto driftsutgifter grunnskolesektor (202, 215, ) pr innb Netto driftsutg. pr. innb., kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter pr. innb. i kroner, pleie- og omsorgtjenesten Netto driftsutg. pr. innb år, sosialtjenesten Netto driftsutg. pr. innb år, barnevern Kilde: SSB Utvalgte nøkkeltall, kommunekonsern - nivå 1, Reviderte tall per Dekningsgrader - Dekningsgraden vurderes ut fra antall plasser ift behov (= antall pers. i målgruppen). Vågsøy 2014 Vågsøy Eid Flora Stryn Gloppen Fylket Landet u/ Oslo Dekningsgrader (Konsern) Andel barn 1-5 år med barnehageplass 87,70 86,60 96,60 93,70 92,20 91,40 91,90 91,00 Andel elever i grunnskolen som får spes.und. 10,40 8,80 4,60 7,30 3,80 7,90 8,50 7,90 Legeårsverk pr innb. kommunehelsetj. 13,10 14,00 11,20 11,20 12,30 12,10 12,80 10,50 Fysioterapiårsv. pr innb. kommunehelsetj. 11,70 12,70 9,60 6,70 11,00 14,10 10,80 9,10 Andel sosialhjelpsmottakere år 2,20 2,50 3,20 4,00 2,40 3,00.. 3,90 Andel barn med barnevernstiltak 0-17 år 5,50 6,80 5,20 5,10 3,20 4,00 4,60 4,80 Kilde: SSB Utvalgte nøkkeltall, kommunekonsern - nivå 1, Reviderte tall per Produktivitet Produktivitet uttrykkes ved brutto kostnader per enhet, elevtall per klasse osv. Oversikten viser også årsgebyrer og brutto driftsutgifter i kroner per km. kommunal vei. Vågsøy 2014 Vågsøy Eid Flora Stryn Gloppen Fylket Landet u/ Oslo Produktivitet (Konsern) Korr. brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage skolelokaler&skoleskyss (202,222,223), per elev Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-4.årstrinn 10,1 10,3 10,9 11,4 9,4 13,0 10,6 13,2 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 5.-7.årstrinn 10,1 11,3 12,1 11,1 11,0 12,1 10,8 13,0 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 14,9 14,3 13,5 14,8 12,9 10,7 12,4 14,1 Årsgebyr for vannforsyning - ekskl. mva. (gjelder rapporteringsåret+1) Årsgebyr for avløpstjenesten - ekskl. mva. (gjelder rapporteringsåret+1) Årsgebyr for avfallstjenesten - ekskl. mva. (gjelder rapporteringsåret+1) Bto. dr.utg. i kr pr. km kommunal vei og gate Kilde: SSB Gjennomsnittlige gruppestørrelser i de kommunale skolene er fra «D1. Konsern - Grunnskoleopplæring nøkkeltall.» Andre tall i tabellen er fra «Utvalgte nøkkeltall, kommunekonsern - nivå 1, Reviderte tall per »

20 Økonomiplan Side 20 Rådmannens forslag 2.3 Kommunens økonomiske situasjon sammenlignet med andre kommuner KOSTRA tall i tabellen «Finansielle nøkketall for (Konsern)» viser at oppnådde et positivt netto driftsresultat på 4,2% av brutto driftsinntekter i, en forbedring fra 2,5% for Overskuddet i førte til at kommunens arbeidskapital (ex. premieavvik) kunne øke fra 0% av brutto driftsinntekter i 2014 til 14,6% per I 2014 var overskuddet akkurat nok til å dekke inn underskuddene fra de forrige årene, særlig fra årene , der merforbruket utgjorde 0,3% av brutto driftsinntektene. Tabellen viser også disposjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter (konsern). Disposisjonsfond er oppsparte midler som fritt kan benyttes til finansiering både i drifts- og investeringsregnskapet. Data er hentet fra balanseregnskapet til kommunen og kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS) og viser, hvor stor økonomisk buffer kommunekonsernet har for sin løpende drift. har et lavt disposisjonsfond på 0,9% av brutto driftsinntekter i, sammenliknet med 4,8 for fylket. Dette betyr at selv om kommunes økonomiske situasjon har forbedret seg mye siden 2012, er det fortsatt en stor utfordring å bygge en større økonomisk buffer som kommunekonsernet kan benytte for sin løpende drift fremover. Fra og med regnskapsåret 2014 utgår mva-kompensasjon påløpt i investeringsregnskapet fra beregningen av brutto driftsinntekter. Dette gir et brudd i tidsserien og medfører isolert sett at variabelverdiene vil bli lavere. Nedenfor sammenlignes som et konsern med Eid, Flora, Stryn, Gloppen, fylket og hele landet uten Oslo med hensyn på følgende indikatorer (konserntall) fra KOSTRA (publisert på SSBs hjemmesider) også vist i tabellene i pkt. 2.2: Frie inntekter i kroner pr innbygger Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene Netto lånegjeld i kroner per innbygger Rente- og avdragsutgifter netto, i prosent av driftsinntektene Konsernregnskap består av kommuneregnskap og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og Interkommunale selskaper (IKS). Interkommunale samarbeider er inkludert i vertskommunens konsernregnskap. Regnskapene til IKS er fordelt på eierkommunene etter eierandeler hentet fra Foretaksregisteret i Brønnøysund. Frie inntekter Frie inntekter omfatter inntekter som kommunene kan disponere uten andre bindinger enn gjeldene lover og forskrifter. Skatt og rammetilskudd fra staten og eiendomsskatt defineres som frie inntekter. Vågsøy er på nesten samme nivå som Stryn, ligger over landsgjennomsnittet i, men lavt sammenlignet med Gloppen og gjennomsnittet for fylket Vågsøy 2014 Frie inntekter i kroner per innbygger Vågsøy Eid Flora Stryn Gloppen Fylket Landet u/ Oslo På Kommunal- og moderniseringsdepartementets «Kommunedata - portal frie inntekter» ( finnes det nøkkeltall for frie inntekter (inkludert fordelingen av rammetilskuddet og anslaget på skatteinntektene for kommuner og fylkeskommuner) fra

21 Økonomiplan Side 21 Rådmannens forslag Tabellen nedenfor viser portalens anslag på hvor mye Vågsøy og noen kommuner i Sogn og Fjordane kan få i frie inntekter (målt i 1000 kroner) i 2017 og hvordan disse er fordelt (rammetilskudd og skatteinntekter). Det er anslått at Vågsøy kan få kr 344,09 mnok frie inntekter for 2017 fra kr 339,99 mnok frie inntekter i 2016, eller en nominell vekst på 0,6%. Selv om Vågsøy har lignende behovsstruktur som Gloppen og Stryn, får disse to andre kommunene om lag dobbelt så mye utgiftsutjevningstilskudd som Vågsøy. Anslag på frie inntekter: Vågsøy og noen kommuner i Sogn og Fjordane i 2017 (i 1000 NOK)* Vågsøy 2016 Vågsøy 2017 Eid 2017 Flora 2017 Stryn 2017 Gloppen 2017 Fylket Rammetilskudd: Innbyggertilskudd før omfordeling Omfordeling: Utgiftsjevning* Korreksjon for elever i statlige og private skoler Tilskudd med særskilt fordeling Inntektsgarantiordningen Overgangsordning** Regionalpolitiske tilskudd: Distrikttislkudd Sør-Norge Skjonnstilskudd Anslag skatteinntekter Anslag frie inntekter * Gjennom utgiftsutjevningen omfordeles innbyggertilskuddet mellom kommunene ved hjelp av behovsindeksen. Midler omfordeles fra kommuner med lavt beregnet utgiftsbehov til kommuner med høyt beregnet utgiftsbehov. Utgiftsutjevningen skal gi kompensasjon for forskjeller i utgiftsbehov som kommunene ikke kan påvirke selv. Tallene bygger på regjeringens forslag til statsbudsjett. Endringer i budsjettet gjennom året (saldert budsjett, revidert nasjonalbudsjett, nysaldert budsjett) fanges ikke opp i denne nettløsningen, og vi henviser derfor til gjeldende budsjettrundskriv. ** Ihht. telefonsamtale den med Kommunal- og moderningseringsdepartementet for å avklare beregningen av rammetilskuddet til Sogn og Fjordane Fylkekommune for Kilde: Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Kommunedata portal «Frie inntekter 2016» og «Frie inntekter 2017» Netto driftsresultat Netto driftsresultat beregnes ut fra brutto driftsresultat, men tar i tillegg hensyn til resultat eksterne finansieringstransaksjoner, dvs., netto renter og netto avdrag. Indikatoren blir brukt som et mål på kommunenes økonomiske handlingsfrihet. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk forutsatt at resultatet er positivt. Jo lavere netto driftsresultat, desto mindre handlingsrom. 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Netto driftsresultat i prosent av brutto 4,2 driftsinntekter 3,7 2,9 2,5 2,1 Vågsøy 2014 Vågsøy 0,8 0,6 0,5 Eid Flora Stryn Gloppen Fylket Landet u/ Oslo s netto driftsresultat som var 4,2% av brutto driftsinntekter var den høyeste i, sammenliknet med gjennomsnittstall for både fylket og landet som var henholdsvis 3,7% og 2,9%, og de andre nabokommunene. Flora, Stryn og Gloppen hadde netto driftsresultat som var mindre enn 1% av bruttodriftsinntekter mens Eid hadde netto driftsresultat som var 2% av bruttodriftsinntekter.

22 Økonomiplan Side 22 Rådmannens forslag Netto lånegjeld per innbygger Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. I tabellen ved siden av er pensjonsforpliktelser trukket fra tallene. Netto lånegjeld i Vågsøy per innbygger i er nesten på samme nivå som landsgjennomsnittet uten Oslo, men er lavere enn tilsvarende tall for Flora, Eid, Gloppen og gjennomsnittet for fylket. Stryn har lavest netto lånegjeld per innbygger i Netto lånegjeld i kroner per innbygger Vågsøy Vågsøy Eid Flora Stryn Gloppen Fylket Landet u/ Oslo Netto lånegjeld i kroner per innbygger kan øke mye i de neste årene, i takt med planlagte opptak av nye lån, med bakgrunn i store investeringer som inkluderer utbygging av en ny ungdom skule påbegynt i 2016 og andre planlagte investeringer i årene fremover. Vågsøy har ingen eiendeler som kan selges for å dekke deler av gjelden så hele forpliktelsen må betjenes via driftsbudsjettet. Dette er illustrert i neste graf Netto renter og avdrag Indikatoren netto finans (renter) og netto avdrag i prosent av driftsinntektene viser hvor stor andel av driftsinntektene som er bundet opp til tilbakebetaling av lån. Renteog avdragsbetalingen vil avhenge av valgt finansieringsstrategi, for eksempel andelen fremmedkapital, nedbetalingstiden o.l. Ekstraordinære avdrag og nedbetaling av lån vil ikke fremkomme fordi dette føres i investeringsregnskapet. Det tas bare hensyn til transaksjoner i driftsregnskapet. 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 4,4 Vågsøy 2014 Rente- og avdragsutgifter (netto i % av brutto driftsinntekter) 4,1 Vågsøy 3,8 4,8 4,9 3,4 2,7 4,0 Eid Flora Stryn Gloppen Fylket Landet u/ Oslo Netto rente- og avdragsutgifter utgjør 4,1 % av brutto driftsinntekter i Vågsøy i, en forbedring fra 4,4 % i Dette er på samme nivå som landsgjennomsnittet, men høyere enn gjennomsnittet for fylket, Gloppen og Eid. Langsiktig gjeld ,2 205,4 Vågsøy 2014 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntektene Vågsøy 256,6 236, ,8 220,6 217,7 Eid Flora Stryn Gloppen Fylket Landet u/ Oslo Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter viser langsiktig gjeldsbelastning i forhold til ordinære renter og avdrag på lån som skal finansieres av driftsinntektene. Lån beregnet for videreformidling til andre instanser/innbyggere, såkalte formidlingsutlån, inngår også i denne indikatoren, sammen med pensjonsforpliktelser. Den samlede langsiktige gjeldsbelastningen for er ca. 205,4% av

23 Økonomiplan Side 23 Rådmannens forslag brutto driftsinntekter i, en økning fra 196,2% i Dette er lavere enn gjennomsnittet for landet uten Oslo på 217,7%, fylket på 220,6% og alle de andre kommuner i denne sammenligningen. Mange planlagte investeringer i Vågsøy i de kommende årene som må finansieres gjennom nye låneopptak vil øke gjeldsbelastningen. Kommunen vil derfor være sårbar for renteøkninger i årene fremover. Oppsummering Reviderte KOSTRA tall per viser tilsynelatende en forbedring av økonomien til Vågsøy kommune for andre år på rad. Konserntallene viser et positivt netto driftsresultat på 4,2% av brutto driftsinntekter i, som er høyere enn 2,5% registrert for Overskuddene oppnådd både i 2014 og førte til økning i kommunens arbeidskapital (ex. premieavvik) fra 0% av brutto driftsinntekter i 2014 til 14,6% i. I påvirkes forholdet mellom inntekter og utgifter av ekstraordinært tilskudd til videreformidling (videre utbetales i 2016) og et positivt premieavvik. I 2014 påvirkes forholdet mellom inntekter og utgifter av et positivt netto premieavvik i 2014 på 14,5 mnok. I er det brukt 5,54 mnok av premiefond pensjon. Det meste av det positive resultatet i 2014 og kommer av flytting/frigjøring av fondsmidler fra «premiefond pensjon» som lå i kommunens pensjonsordning. KOSTRA tall viser at Vågsøy hadde et lavt disposisjonsfond på 0,9% av brutto driftsinntekter i, sammenliknet med 4,8 for fylket og nabokommuner. Dette betyr at selv om kommunes økonomiske situasjon har forbedret seg mye siden 2012 er bufferen liten til å møte økte kapitalkostnader og reduserte frie inntekter. Den samlede langsiktige gjeldsbelastningen for har vært under snittet, men med store investeringer i 2016 og årene fremover vil den øke markant i de neste årene. Sårbarheten overfor renteøkninger vil øke. For ligger Vågsøy over landsgjennomsnittet når det gjelder frie inntekter i kroner per innbygger, men lavere sammenlignet med gjennomsnittet for fylket. En viktig faktor for å øke frie inntekter er å legge til rette tiltak som kan føre til høyere bostedsattraktivitet og redusert nettoutflytting fra Vågsøy. Forbedring av arbeidsmarkedsintegrasjon med nabokommuner kan ha en positiv påvirkning. Kystvegen kan redusere pendletid til, for eksempel, arbeidsplasser i Florø, Bremanger og Førde. På samme måte, kan Stad skipstunnell forbedre arbeidspendlingsmuligheter fra Vågsøy til Volda og Ålesund og omvendt. 2.4 Inntektsgrunnlag Skatt og rammetilskudd er de viktigste inntektskildene til kommunen. Fra og med inntektsåret 2011 ble det innført nytt inntektssystem for kommunene. Kriterier og nøkler for beregning av utgiftsbehov ble endret. Inntektssystemet gjeldende tom 2010 ble fastlagt midt på 1990-tallet. Siden den gang har det skjedd store endringer i etterspørsel og utgifter på de forskjellige tjenesteområdene. Videre er de statlige barnehagetilskuddene lagt inn i rammetilskuddet fra Når systemet ble endret for å passe bedre til hvordan dagens utgifter er i kommunene medførte det naturlig nok endret fordeling mellom kommunene. I det nye systemet legges det større vekt på ulemper som små kommuner har, kostnader knyttet til spredt bebyggelse og sosiale forhold enn tidligere. Men også i det nye systemet

24 Økonomiplan Side 24 Rådmannens forslag er det alderssammensetningen i den enkelte kommune som forklarer nesten 7 av 10 kroner når utgiftsbehovet fastsettes. Rammetilskuddet tar hensyn til forskjeller i utgiftsbehov og utjevner delvis forskjeller i skatteinntektene. Kompensasjon for ulike utgifter for å tilby kommunale tjenester gjelder utgifter kommunene selv ikke kan påvirke, som for eksempel alderssammensetningen i kommunen. Kostnadsnøkkelen er laget på bakgrunn av faglige beregninger og analyser med utgangspunkt i et oppdatert datagrunnlag. Kostnadsnøkkelen er delt opp i delkostnadsnøkler på følgende tjenesteområder: Grunnskole Pleie- og omsorg Helsetjenesten Barnevern Sosialhjelp Administrasjon, landbruk og miljø Barnehage For å kompensere for noe av kommunenes tap på grunn av omleggingen av systemet ble det innført en overgangsordning kalt INGAR. Denne ordningen trappes ned, og over noen år vil omfordelingen som følge av endringene i inntektssystemet bli gradvis større. For ble effekten av denne overgangsordningen nullet og gav deretter trekk i rammetilskuddet fra og med. I fra 2012 kom ytterligere endringer gjennom implementering av samhandlingsreformen. Kommunene fikk ansvar for medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og betalingsansvar for utskrivningsklare pasienter. Ordningen med medfinansiering av spesialisthelsetjenesten ble avviklet fra og med. I samband med endringene i inntektssystemet 2011 ble det lagt inn enn overgangsordning for de kommunene som tapte på omleggingen. Det ble presisert at denne overgangsordningen ville vare frem til neste revidering av inntektssystemet. For utgjorde denne overgangsordningen en kompensasjon på 3,4 mnok. I kommuneproposisjonen for 2017 ble det lagt frem endring i inntektssystemet for kommunene med endringer i kostnadsnøkkelen for kommunene, kompensasjonen for smådriftsulemper i inntektssystemet og de regionalpolitiske tilskuddene. Endringene er innarbeidet i regjeringens fremlegg til statsbudsjett for Ut fra beregnet sum rammetilskudd og skatt i KS-prognosemodell ut fra fremlagt statsbudsjett har en nominell vekst i frie inntekter på 0,1 %. Tas det hensyn til deflator (lønns- og prisvekst for kommune) på 2,5 % har en realnedgang i de frie inntektene fra 2016 til 2017 på minst 2,4%. I kroner utgjør dette mer enn 8 mnok. Frie inntekter Skatt og rammetilskudd regnes som kommunens frie inntekter. Kommunene får hoveddelen av sine inntekter via rammetilskudd fra staten og skatter. Kommunen kan disponere dem fritt i motsetning til øremerkede midler som går til et bestemt formål. På grunn av inntektsutjevningen, fra kommuner med høye skatteinntekter til kommuner med lave skatteinntekter, bør skatt og rammetilskudd ses under ett. Inntektsutjevningen foretas gjennom rammetilskuddet. Skatterike kommuner får et fradrag i rammetilskuddet, mens skattesvake kommuner får en økning i rammetilskuddet. Vågsøy er en skattesvak kommune ift et beregnet landsgjennomsnitt. Skatteinntektene pr innbygger utgjør ca 90 % av landsgjennomsnittet. Rammetilskuddet blir løpende justert gjennom året avhengig av skatteinngangen til kommunen, såkalt løpende inntektsutjevning. Anslag for frie inntekter er vist i tabellen nedenfor.