Økonomiplan og årsbudsjett 2015 Del 2 Handlingsdelen til kommuneplanen

Transkript

1 Vågsøy kommune Sakspapir SAKSGANG Styre, råd, utvalg m.m. Møtedato Saksnummer Helse-og omsorgsutvalg /14 Eldrerådet /14 Råd for funksjonshemmede /14 Oppvekst- og kulturutvalg /14 Ungdomsråd /14 Formannskap /14 Kommunestyre Endelig vedtak i: Kommunestyret Arkivsaknr.: 14/983 Saksansvarlig: Norvall Bakke Økonomiplan og årsbudsjett 2015 Del 2 Handlingsdelen til kommuneplanen Rådmannens innstilling Kommunestyret godkjenner rådmannens fremlegg til årsbudsjett 2015 og økonomiplan Aktuelle lover, forskrifter og plandokument LOV Kommuneloven koml. Lov om kommuner og fylkeskommuner nr 1423: (KRD) Forskrift om årsbudsjett (for kommuner og fylkeskommuner) nr 1424: (KRD) Forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner) nr 1425: (KRD) Forskrift om rapportering fra kommuner og fylkeskommuner : Økonomireglement for Vågsøy kommune : Finansreglement for Vågsøy kommune

2 Bakgrunn for saken Rådmannens forslag til årsbudsjett 2015 og økonomiplan legges frem for behandling. Saksopplysninger / fakta Viser til vedlagt dokument "Vågsøy kommune Økonomiplan og årsbudsjett 2015 Del 2 Handlingsdelen til kommuneplanen " med vedlegg. Vurdering / konsekvenser Viser til vedlagt dokument "Vågsøy kommune Økonomiplan og årsbudsjett 2015 Del 2 Handlingsdelen til kommuneplanen " med vedlegg. Vedlegg: Dok.nr Tittel på vedlegg Økonomiplan Hoveddokument ( ).pdf Vedlegg 1 - ØKP Investeringer (v ).pdf Vedlegg 2 - Gebyr og betalingssatser K-sak 064_14 - (før justering etter vedtak stasbudsjettet) (v ).pdf Vedlegg 3 - ØKP Driftsopplegg båtrute til Silda ( ).pdf Vedlegg 4 - ØKP Vågsøy sokneråd drift og investering ( ).pdf Vedlegg 5 - ØKP Fritak for e.skatt etter lov 7a&b ( ).pdf Vedlegg 6 - ØKP Utkast til tiltak ( ).pdf

3 Vågsøy kommune Økonomiplan Årsbudsjett 2015 Del 2 Handlingsdelen til kommuneplanen Foto: O.H.S. Olav p Vågsøy kommune 14. november 2014 Rådmannens forslag

4 Økonomiplan Side 2 Rådmannens forslag FORORD POLITISK VEDTAK ÅRSBUDSJETT ØKONOMIPLAN FORUTSETNINGER FOR ØKONOMIPLAN PROGNOSER OG UTVIKLINGSTREKK FOR BEFOLKNINGSTALL OG SYSSELSETNING HOVEDNØKKELTALL KOSTRA KOMMUNENS ØKONOMISKE SITUASJON SAMMENLIGNET MED ANDRE KOMMUNER INNTEKTSGRUNNLAG LÅNEGJELD, RENTE- OG AVDRAGSUTVIKLING FOND RAMMEOMRÅDER DRIFT SENTRALADMINISTRASJON BARNEHAGER SKOLER KULTUR PLEIE, REHABILITERING OG OMSORG PRO VELFERD NAV VÅGSØY NORDFJORDNETT NORDFJORD IUA DRIFT OG ANLEGGSAVDELINGEN PLAN OG UTVIKLING BRANN EIENDOMSAVDELINGEN VAR INVESTERINGSBUDSJETT BUDSJETTSKJEMA 2 A BUDSJETTSKJEMA 2 B DRIFTSBUDSJETT BUDSJETTSKJEMA 1 A BUDSJETTSKJEMA 1 B ØKONOMIPLAN ØKONOMIPLAN INVESTERING Vågsøy kommune

5 Økonomiplan Side 3 Rådmannens forslag 6.2 ØKONOMIPLAN DRIFT VEDLEGG VEDLEGG 1: ØKONOMIPLAN VEDLEGG 2: ØKONOMIPLAN GEBYR OG BETALINGSSATSER VEDLEGG 3: DRIFTSOPPLEGG BÅTRUTE TIL SILDA VEDLEGG 4: ØKONOMIPLAN VÅGSØY SOKNERÅD VEDLEGG 5: EIENDOMMER FRITATT FOR EIENDOMSSKATT I 2015 I HENHOLD TIL 7A OG 7B 46 VEDLEGG 6: UTKAST TIL TILTAK GRUNNLAG FOR ARBEIDET MED ØKONOMIPLAN Vågsøy kommune

6 Økonomiplan Side 4 Rådmannens forslag FORORD Vågsøy kommune har hatt en vanskelig økonomisk situasjon etter et godt økonomisk resultat i Ved utgangen av dette året hadde kommunen 18,5 mnok på ubundne driftsfond. Allerede høsten 2006 ble det fokusert på de utfordringene kommunen ville få fra 2007 og videre framover. I 2008 fikk kommunen et resultat på 3,54 mnok etter at ubundne driftsfond var disponert. I mai i 2009 ble det besluttet å innføre eiendomsskatt for å unngå en reduksjon av tjenestetilbudet i kommunen. Resultatet i 2009 ble likevel 1,27 mnok. Akkumulert underskudd ved utgangen av 2009 var 4,8 mnok. Dette ble inndekket i 2010, og regnskapet viste et positivt resultat på 0,39 mnok etter inndekking var et godt år for Vågsøy. Rammeoverføringen var god blant annet pga inntektssystemets uttelling for de eldste eldre. I 2011 ble inntektssystemet lagt om med store negative konsekvenser for Vågsøy økonomisk. Tjenesteområdene gjorde en svært god jobb med å holde utgiftsnivået nede slik at resultatet i 2011 likevel ble positivt med 8,1 mnok. Resultatet i 2012 var igjen negativt, med bruk av 6,5 mnok av driftsfondet. I 2013 fikk vi et underskudd på 3,5 mnok og det ble fattet vedtak om bruk av pensjonsfondet med kr. 11,33 mnok inkludert arbeidsgiveravgift. Dette ble satt inn som styrking av driftsfondet i I 2014 er det igjen fatta vedtak om bruk av pensjonsfondet for å styrke driftsfondet med kr. 5,53 mnok. Mesteparten av dette er og vil bli brukt til å opprettholde ei for høg drift av kommunen, eksakt hvor mye vil regnskapet for 2014 vise. Vågsøy kommune har i dag et driftsnivå der utgiftene langt overskrider inntektene. Så lenge vi har fond går dette, men det er ikke en bærekraftig utvikling og i løpet av få år er alle fondsmidler være oppbrukt. Siden 2006 har det blitt påpekt at det trengs store tiltak for å få langsiktig balanse i økonomien i Vågsøy kommune. Det er to store tiltak som har vært framme i debatten; innføring av eiendomsskatt og reduksjon av kommunens utgifter gjennom endring av skolestruktur. Eiendomsskatten ble innført fra 2009 med 4 promilles sats. Den er ikke økt siden. Rådmannens ønske er å skape grunnlag for et budsjett i langsiktig balanse. Hva som skal prioriteres og nedprioriteres er en politisk sak. Det har vært et sterkt politisk signal at eiendomsskatten skal holdes uendret på 4 promille og at en ikke skal gjøre noe med skolestrukturen. Noen viktige rammebetingelser: - Vågsøy kommune er en skattesvak kommune også etter inntektsutjevning. - Vågsøy kommune har ingen vesentlige inntekter utover skatt- og rammetilskudd og eiendomsskatt. Kommunen har begrensede plasseringer som kan gi kapitalinntekter. - Vågsøy kommune mottar som en av del av rammetilskuddet Distriktstilskudd Sør-Norge. Dette tilsvarer ca 7,5 mnok. - En langvarig folketallsnedgang fram til 2008 har gitt en vesentlig inntektsreduksjon for kommunen. Folketallet steg i en periode for så å bremse opp. Kommunen har stor netto arbeidsinnvandring. - Over flere år har lønnsoppgjøret vært større enn lønnsveksten i statsbudsjettet. - Gode lønnsoppgjør samt økning i grunnbeløpet i folketrygden gjør at pensjonskostnadene øker mer enn selve lønnskostnaden. Dette er tatt inn som en del av realveksten i statsbudsjettet. - Lånegjelden er høy i forhold til den finansielle situasjonen for kommunen, som er en av de svakeste i fylket. - Fra og med inntektsåret 2011 ble det innført nytt inntektssystem for kommunene. Kriterier og nøkler for beregning av utgiftsbehov er endret. Dette har slått negativt ut for kommunen. Vågsøy kommune

7 Økonomiplan Side 5 Rådmannens forslag - Det er ikke satt av tilstrekkelige midler til vedlikehold i budsjettet for å hindre ytterligere verdiforringelse av bygningsmassen. Vågsøy kommune har flat organisasjonsstruktur. Denne videreføres i Det er 21 tjenesteledere som leder kommunens tjenester. Organiseringen forutsetter at kommunen greier å fordele ansvar for den daglige tjenesteytingen så langt ut i organisasjonen som mulig. Dette er en utfordring vi arbeider kontinuerlig med og som vi må fortsette med i økonomiplanperioden. Fra 2015 blir finansieringen av private barnehager igjen lagt om, og nå er det regnskapet for 2 år tilbake i tid for de kommunale barnehagene som er grunnlaget for sats for tildeling av tilskudd til de private. Dette fører til en forutsigbar økonomisk situasjon for de private barnehagene. Det er ikke lagt opp til å øke tilskudd til private barnehager p.g.a. likebehandling av alle barnehagene. Samhandlingsreformen påførte kommunen nye utgifter fra Det gjelder medfinansiering av spesialisthelsetjenester og betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter fra dag en. Fra 2015 er medfinansiering av spesialisthelsetjenester tatt tilbake til staten. Egenandelen for Vågsøy kommune til ressurskrevende brukere er også i 2015 økt fra staten sin side. I budsjettforslaget til rådmannen blir det fremdeles lagt opp til at pleie- og omsorgstjenestene skal ta imot alle utskrivningsklare pasienter fra dag en. Fra 2016 er det lagt inn driftsmidler til kommunale akuttdøgntjenester på Nordfjord sykehus. Vågsøy kommune har store utgifter til barnevern sammenlignet med andre kommuner. De store utgiftene kommer av at kommunen har overtatt omsorgen for langt flere barn enn andre kommuner. Her er det viktig å prioritere forebyggende arbeid. Satsingsområder for barnehagene er kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling, tverrfaglig samarbeid om barn med særlige behov, sikre en god overgang fra barnehage til skole og foreldremedvirkning. I skolesektoren er utgiftene samlet sett høye. Det er vedtatt politisk å ikke gjøre noe med skolestrukturen. Det er lagt opp til 3-delt drift av Bryggja skule p.g.a. elevtallet. Eneste mulighet til å redusere kostnadene ytterligere i sektoren er å redusere administrasjonstid og ta bort delingstimer til bl.a. tilpasset opplæring. Dette vil gå sterkt ut over kvaliteten av undervisningstilbudet i kommunen og er ikke tilrådelig. Det har de siste årene vært bygget få nye boliger i Vågsøy. Kommuneplanen har lagt opp til at kommunen ikke skal stå for tilrettelegging av nye boligfelt. Dette er et ansvar som i planen er lagt på lokale private aktører. For å stimulere til vekst ønsker Vågsøy kommune likevel å satse på å tilrettelegge for et boligfelt i Måløy og på Fastlandet. Videre er det ønskelig å legge til rette for flere tomter på Raudeberg. Kommunen har fått ansvaret for nye oppgaver fra staten. Dette gjelder samhandlingsreformen (betaling for utskrivningsklare pasienter fra dag en), styrking av helsestasjonstjenestene, samfunnsmedisin, kvalifiseringsprogrammet, krisesentertilbud, overgrepsmottak og større del av finansieringen av fysioterapitjenesten. Dette skal være innarbeidet i kommunens rammetilskudd. Store deler av disse tjenestene er for små til at kommunen kan løse de alene. Det er derfor inngått interkommunale samarbeidsordninger for å løse noen av disse oppgavene. Det er en utfordring for kommunen å holde kostnadsnivået på disse tjenestene på et nivå som er tråd med det som ligger til grunn i rammetilskuddet. I tillegg er det vanskelig å få politisk styring på interkommunale samarbeidsprosjekt. Skatt og rammetilskudd Anslaget for skatt er basert på nasjonalbudsjettets tall og utfordringer. Det er lagt opp til en vekst på 2,0 % i lokal skatteinngang i fra 2014 til Det er lagt til grunn en vekst på 1,0 % i fra 2015 til 2016 og fra 2016 til % fra 2017 til Finans Den flytende renten ligger i dag rundt 2,2 %. I økonomiplanperioden er flytende rente lagt på 2,2 % i 2015, 2,4 % i 2016, 2,7 % i 2017 og 3,0 % i Vågsøy kommune

8 Økonomiplan Side 6 Rådmannens forslag Lønn og personal Kommunen har også i 2014 hatt tett oppfølging av lønnskostnader. Vi har i dag et for høyt driftsnivå i forhold til det vi har økonomi til. Rammene for 2015 krever reduksjon i antall årsverk og vil kreve tett oppfølging for å nå målene. Andre driftsutgifter Kommunen har kontroll på nivået for andre driftsutgifter. Budsjettet for 2015 er lagt opp på et realistisk nivå slik at kostnadene som er lagt inn i budsjettet skal gjenspeile den planlagte aktiviteten for Oppfølgingen av faktisk kostnadsbruk vil styrkes ytterligere. Investeringer Det er lagt opp til et høyere nivå på investeringene i 2015 enn det som har vært tilfelle de siste årene. Dette har mellom annet bakgrunn i store behov for investeringer innen skole og innen VAR området. Særlig for Skavøypoll skule og Vågsøy ungdomsskule er det behov for akutte tiltak/investeringer. Det er videre lagt inn investeringer i ombygging/nybygg av omsorgsboliger/avlastningsbolig med oppstart i 2015 og ferdigstilling i Prosjektet forventes å bli delfinansiert med tilskudd fra Husbanken. Utbygging av gravplasser er fulgt opp i økonomiplanperioden. Konklusjon Rammene for de ulike driftsområdene er realistiske for Administrasjonen må likevel arbeide med forbedringsprosjekter som gir gevinster for kommunen i form av et godt tilbud og lavere kostnader. Det er spesielt 3 områder som må ha fokus i 2015: 1. Nedbemanning av kommuneorganisasjonen. 2. Nivået på tjenestene kommunen skal gi. 3. Å arbeide for vekst og trivsel i kommunen vår. Videre må administrasjonen drive enda tettere økonomioppfølging. I rådmannens forslag til økonomiplan er det lagt inn tiltak som krever tett oppfølging og med stor risiko for ikke å nå de økonomiske målsetningene. I økonomiplanperioden har Vågsøy kommune ingen reserver i form av ubundne driftsfond. I forslag til økonomiplan er potensialet knyttet til eiendomsskatt delvis utnyttet ved at satsen er økt til 5 promille i 2016 og ytterligere til 6 promille fra November 2014 Tone Holvik konstituert rådmann Vågsøy kommune

9 Økonomiplan Side 7 Rådmannens forslag 1 POLITISK VEDTAK Kommunestyrets vedtak: 1.1 Årsbudsjett 2015 Investeringsbudsjett 2015 a) Investeringsbudsjettet for 2015 fastsettes i henhold til budsjettskjema 2A og 2B (jfr. kapittel 4). Videre vedtas målsetting, mandat og fremdriftsplan for investeringene i henhold til vedlegg 1 «Økonomiplan Investeringer». b) Følgende investeringsprosjekt må ha ytterligere godkjenning før oppstart: 2058 Investering Vågsøy ungdomskule. Vågsøy kommune gir slike tilskudd i 2015: Organisasjon Beløp Dekning i budsjettområde Vågsøy Sokneråd Næringsutvikling Sildaruta Shetlandslauget Kystvegen Ålesund-Bergen Andre religiøse samfunn Politiske partier Reisemål Stryn & Nordfj Sentraladm Sentraladm Sentraladm Sentraladm Sentraladm Sentraladm Sentraladm Sentraladm. Låneopptak a) Rådmannen gis fullmakt til å oppta lån som er innarbeidet i investeringsbudsjettet for 2015 i henhold til budsjettskjema 2A (jfr. kapittel 4). b) Rådmannen gis fullmakt for 2015 til å ta opp lån i Husbanken til videre utlån (startlån) med inntil 5,0 mnok. c) Rådmannen gis fullmakt til å godkjenne lånevilkårene. Gebyr og betalingssatser 2015 a) Gebyr og betalingssatser 2015 vedtatt av kommunestyret i egen sak i K-sak 14/064. b) Festeavgift for graver i Vågsøy kommune settes til kroner 120 pr år. Festetid er 10 år. Skarevik barnehage Tilskudd private barnehager pr heltidsplass 0-2 år Tilskudd private barnehager pr heltidsplass 3-6 år Tilskudd private barnehager pr heltidsplass kapitalkostnader Nordfjord Folkemuseum Kystmuseet Måløy Stadion Frivillige lag og org. Frivillighetssentral ASVO Tilsk. org. mental helse Barnehage Barnehage Barnehage Barnehage Kultur Kultur Kultur Kultur Kultur PRO Velferd Skatt a) Inntektsskatt for 2015 for forskuddspliktige skatteytere skrives ut etter den maksimalsats Stortinget måtte bestemme. b) Marginavsetning fastsettes til 12 % for Vågsøy kommune

10 Økonomiplan Side 8 Rådmannens forslag Eiendomsskatt a) I medhold av eiendomsskatteloven 3 og 4 er det innført eiendomsskatt i hele Vågsøy kommune fra og med skatteåret Eiendomsskatten videreføres i skatteåret b) Eiendomsskatt for 2015 skrives ut med samme skattesats for alle eiendommer. Skattesats for eiendomsskatt i 2015 er 4,0 promille. c) Eiendomsskatten forfaller til betaling i to terminer den 10. april og 10. oktober, likevel slik at eiendomsskatt på inntil kr forfaller samlet til betaling 10. april. d) Gjeldende eiendomsskattevedtekter datert videreføres. Jfr. eiendomsskatteloven 10. e) Kommunestyret godkjenner fritak for eiendomsskatt etter Eiendomskatteloven 7a og 7b for eiendommer i henhold til vedlegg 6 Eiendommer fritatt for eiendomsskatt i 2015 i henhold til 7a og 7b for skatteåret Driftsbudsjett 2015 a) Husleie 2015 for Nordfjordhallen Drift AS settes til kroner 0,-. b) Premieavviket for 2014 utgiftsføres i sin helhet i c) Egenkapitalinnskudd KLP sykepleierordning i 2015 budsjetteres med 0,1 mnok finansiert ved bruk av ubundet kapitalfond Utbet. EK.tilsk. KLP - øremerk. gjeninntred KLP. d) Egenkapitalinnskudd i KLP fellesordning i 2015 budsjetteres med 8,1 mnok finansiert ved bruk av ubundet kapitalfond «Plasseringsfondet» med 8,1 mnok. e) Innenfor budsjettrammen for Sentraladministrasjonen avsettes det i 2015 kroner til formannskapets disposisjon. f) Innenfor budsjettrammen for Sentraladministrasjonen avsettes det i 2015 kroner til kontrollutvalgets disposisjon. g) Innenfor budsjettrammen for Sentraladministrasjonen avsettes det i 2015 kroner for ordføreren til representasjon. h) I henhold til reglement godtgjørelse politikere settes ordførerens godtgjørelse til 86% av godtgjørelse for en stortingsrepresentant avrundet opp til nærmeste hele tusen. Regulering følger Stortingets regulering av godtgjørelse for stortingsrepresentanter. Øvrig godtgjørelse som etter reglementet avledes av ordførerens godtgjørelse blir tilsvarende å regulere for Budsjettdekning innenfor sentraladministrasjonens ramme. i) Driftsbudsjettet for 2015 fastsettes med nettorammer i henhold til budsjettskjema 1A og 1B (jfr. kapittel 5). Vågsøy kommune

11 Økonomiplan Side 9 Rådmannens forslag 1.2 Økonomiplan Årsbudsjettet og langtidsbudsjett er begge innarbeidet i samme talloppstilling og utgjør til sammen kommunens økonomiplan for Økonomiplanen fastsettes med nettorammer. Langtidsbudsjettet er basert på samme lønns- og prisnivå som årsbudsjettet for 2015 (faste 2015-kr.). Det er netto talloppstilling per rammeområde som inneholder de formelle budsjettrammer. Kommunestyrets vedtak om langtidsbudsjettet for årene skal således fastlegge nettorammene for rammeområdenes utarbeidelse av budsjettforslag for de respektive år. De rammer for netto drifts- og investeringsutgifter som er gjengitt i langtidsbudsjettet for perioden , legges til grunn for forberedelsen av årsbudsjettet 2016 og neste langtids-budsjett. Investeringsprosjektene i langtidsbudsjettet er ikke godkjente for oppstart før vedtak i det enkelte budsjettår. a) Økonomiplan investering fastsettes som vist i «Hovedoversikt investering» i vedlegg 1 «Økonomiplan Investeringer». Videre vedtas målsetting, mandat og fremdriftsplan for investeringene i henhold til vedlegg 1 «Økonomiplan Investeringer». b) Økonomiplan drift fastsettes som vist i kapittel 5.2 tabell «Økonomiplan drift ». 14. november 2014 rådmannen Vågsøy kommune

12 Økonomiplan Side 10 Rådmannens forslag 2 FORUTSETNINGER FOR ØKONOMIPLAN Prognoser og utviklingstrekk for befolkningstall og sysselsetning Kilde: SSB Folketalsutvikling i Vågsøy År 2008 År 2009 År 2010 År 2011 År 2012 År 2013 År 2014: K2 Fødselsoverskot Netto innvandring Netto innanlandsk flytting Folkevekst Kilde: SSB. Befolkningsutvikling i Vågsøy Vågsøy har klart å beholde omtrent innbyggere årlig fra , selv om det har vært flere utflyttinger enn innflyttinger til kommunen i denne perioden. Ved inngangen til 2014 hadde kommunen et folketall på 6 091, en nedgang på 294 personer (4,6%) fra Grafen «Befolkningsutvikling i Vågsøy » viser at innbyggertallet falt kraftigst i perioden med en reduksjon på ca. 350 personer (5,5%). Det vises i tabell «Folketalsutvikling i Vågsøy » at dette var etterfulgt av en positiv utvikling fra 2009 til 2011 da folketallet i kommunen økte med 140 personer. Det er nettoinnvandring (arbeidsinnvandring og familieinnvandring) mer enn fødselsoverskudd som forklarer det meste av folkeveksten i kommunen i denne perioden. Den negative utviklingen kom tilbake i 2012 da folketallet falt med 10 personer, etterfulgt av en nedgang på henholdsvis 28 personer i 2013 og 3 personer i 2.kvartal Vågsøy kommune

13 Økonomiplan Side 11 Rådmannens forslag Tabellen nedenfor viser hvordan netto innvandring til Vågsøy har fordelt seg fra 1970 til nå. Den største gruppen innvandrere (79%) kommer fra Europa, unntatt Tyrkia. Denne gruppen har økt stadig over tid, fra 25 i 1970 til 473 i De nest største gruppene kommer fra Asia med Tyrkia (17%) og Afrika (2%). Det har vært en stadig nedgang i antall innvandrere fra Nord- og Sør- og Mellom- Amerika men samlet sett er antall innvandrere fra disse regionene fortsatt like stor som det fra Afrika. 500 Innvandrere i Vågsøy kommune etter landbakgrunn, Tall Kilde: SSB Europa unntatt Tyrkia Afrika Asia med Tyrkia Nord-Amerika Sør- og Mellom-Amerika Vågsøy kommune

14 Økonomiplan Side 12 Rådmannens forslag Samlet sysselsetting Tallene for samlet sysselsetting i Vågsøy hadde en positiv utvikling i perioden , etterfulgt av en negativ utvikling fra Oppgangen i var på 154 personer eller 5,2% mens nedgangen deretter var på 142 personer eller 4,6%. Vågsøy s største arbeidsplasser i 2013 var innen tjenesteytende næringer (varehandel, hotell og restaurant, samferdsel, finanstjenester, forretningsmessig tjenester og eiendom) med 36,1% andel av samlet sysselsetting, sekundærnæringer med 26,4% og helse- og sosialtjenester med 17,4%. Samlet sett var 17,7% av arbeidsplassene i Vågsøy i 2013 innen sektorene undervisning (8,5%), jordbruk skogbruk og fiske (5,1%) og offentlig administrasjon, forsvar og sosialforsikring (4,1%). Sysselsette i Vågsøy kommune per 4.kvartal, etter næring, Antall personer Kilde: SSB Jordbruk, skogbruk og fiske Sekundærnæringer Varehandel, hotell&restaurant, samferdsel, finanstj., forretningsmessig tj., eiendom Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtjenester Personlig tjenesteyting Uoppgitt Samlet sysselsetting pr. 4.kv Vågsøy kommune

15 Økonomiplan Side 13 Rådmannens forslag Fiskeristatistikk Diagrammet og tabellen nede viser en negativ utvikling i antallet sysselsatte og antallet fiskefartøy i Vågsøy i perioden Tallet fra Fiskeridirektoratet viser at antall fiskere som hadde fiske som hovedyrke i Vågsøy i 1983 var 324 mens tilsvarende tall for 2013 var 114 eller en nedgang på 210 personer (64,8%). Antall fiskefartøy registrert i Vågsøy er også redusert fra 153 i 1983 til 39 i 2013, eller en nedgang på 114 (74,5%). Fiskeristatistikk: Vågsøy kommune, Fiskere, hovedyrke Fiskere, biyrke Registrerte fiskefartøy, Vågsøy Kilde: Fiskeridirektoratet. Fiskere og fiskefartøy i Vågsøy kommune, Fiskere, hovedyrke Fiskere, biyrke Fiskefartøy Kilde: Fiskeridirektoratet. Vågsøy kommune

16 Økonomiplan Side 14 Rådmannens forslag 2.2 Hovednøkkeltall KOSTRA 2013 Dataene Utviklingstrekk og sammenligning med noen få utvalgte kommuner i samme kommunegruppe er vist for Kostra nivå 1. Her sammenlignes det Vågsøy med Eid, Gloppen og Stryn. Videre er det tatt med snitt for Sogn og Fjordane og hele landet (inkludert Oslo). På tjenesteområdene er det lagt inn utvalgte tall fra Kostra nivå 2 for å belyse status og utvikling mer spesifikt. Vågsøy har to hovedtrekk. Kommunen har en eldrebefolkning (67-90+) som relativt til innbyggertallet ligger over landsgjennomsnittet. Dette gir et stort press på tjenester innenfor pleie og omsorg. Vågsøy har videre en skolestruktur som gir lavere elevtall per klasse. Dette gir høye kostnader per elev sammenliknet med nabokommuner Stryn, Eid og Gloppen og hele landet. Behovsstruktur Det vesentlige av kommunens tjenester gis til den yngste og den eldste delen av befolkningen. Grafen «Behovsprofil: Fordeling av innbyggere i % (pr )» viser at andel innbyggere 6-15 år i Vågsøy ligger på samme nivå som landsgjennomsnittet. 35,0 Andel innbyggere år i Vågsøy ligger 30,0 på nesten samme nivå som gjennomsnittet 6,2 5,2 4,6 6,7 5,6 for fylket og tilsvarende tall for 25,0 4,3 nabokommuner Stryn, Eid og Gloppen, 20,0 10,4 10,3 10,2 10,9 10,2 men er 1% høyere enn 9,4 15,0 landsgjennomsnittet. Andel innbyggere 80 år og over i Vågsøy er nesten like stor som 10,0 i Gloppen, men er omtrent 2% større enn 12,4 13,5 13,9 13,2 13,0 12,1 5,0 tilvarende tall for Eid og 0,0 landsgjennomsnittet. Disse dataene er et vesentlig grunnlag for beregning av utgiftsutjevningen i Behovsprofil: Fordeling av innbyggere i % (pr ) Prosent Kilde: SSB. rammetilskuddet til kommunene. Utgiftsutjevningen skal sikre at kommunen i teorien får kompensert for en høy andel av eldre i befolkningen. Økonomisk status Vågsøy kommune hadde negativt brutto driftsresultat som utgjør 0,3% av brutto driftsinntekter i både 2012 og Kommunen hadde høyere frie inntekter (i kroner) per innbygger enn Eid og Stryn i 2013, men tas det hensyn til at Vågsøy har litt høyere antall eldre, ligger Vågsøy nærmere landsgjennomsnittet. Lånegjeld per innbygger er lavere enn snittet av andre kommuner i Sogn og Fjordane, men er over landsgjennomsnittet. Vågsøy Stryn Eid Gloppen Fylket Landet 80 år og over år 6-15 år Finansielle nøkkeltall for 2013 Vågsøy 2012 Vågsøy 2013 Eid 2013 Stryn 2013 Gloppen 2013 Fylket 2013 Landet 2013 Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter -0,3-0,3-1,6 1,3 0,8 1,8 1,5 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter -0,5-0,1-0,1 1,3 1,5 2,0 2,3 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter 196,6 201,8 212,6 201,0 196,3 209,1 196,6 Frie inntekter i kroner pr innbygger Netto lånegjeld i kroner pr innbygger Kilde: SSB. Vågsøy kommune

17 Økonomiplan Side 15 Rådmannens forslag Prioriteringer Prioriteringer 2013 Vågsøy 2012 Vågsøy 2013 Eid 2013 Stryn 2013 Gloppen 2013 Fylket 2013 Landet 2013 Netto driftsutg. pr innb. 1-5 år, barnehager Netto driftsutg. pr innb år, grunnskole Netto driftsutg. pr innb., kommunehelsetjenesten Netto driftsutg. pr innb år, sosialtjenesten Netto driftsutg. pr innb år, barnevern Netto driftsutg. pr innb., adm, styring og fellesutg Kilde: SSB. Dekningsgrader Dekningsgraden vurderes ut fra antall plasser ift behov (= antall pers i målgruppen). Dekningsgrader 2013 Vågsøy 2012 Vågsøy 2013 Eid 2013 Stryn 2013 Gloppen 2013 Fylket 2013 Landet 2013 Andel barn 1-5 år med barnehageplass 85,7 87,9 96,5 93,0 93,1 91,9 90,0 Andel elever i grunnskolen som får spes.und. 9,3 10,4 8,1 4,2 4,4 9,6 8,3 Legeårsverk pr innb. kommunehelsetj. 12,3 10,5 13,5 11,0 12,4 12,4 10,2 Fysioterapiårsv. pr innb. kommunehelsetj. 15,5 15,6 9,8 9,9 14,0 10,5 8,9 Andel sosialhjelpsmottakere år 1,8 2,4 3,3 2,6 3,0.. 3,9 Andel barn med barnevernstiltak 0-17 år 5,2 5,4 5,7 3,0 4,0 4,8 4,8 Kilde: SSB. Produktivitet Produktivitet uttrykkes ved brutto kostnader per enhet, elevtall per klasse osv. Oversikten viser også årsgebyrer og brutto driftsutgifter i kroner per km. kommunal vei. Produktivitet 2013 Vågsøy 2012 Vågsøy 2013 Eid 2013 Stryn 2013 Gloppen 2013 Fylket 2013 Landet 2013 Korr. brutto driftsutg. pr barn, kommunale bhg Korr. brutto driftsutg. pr elev, grunnskole Elever pr klasse 1. til 4. klassetrinn 11,1 11,0 11,1 9,3 13,2 10,6 13,6 Elever pr klasse 5. til 7. klassetrinn 9,9 9,6 11,6 12,1 12,6 10,8 13,1 Elever pr klasse 8. til 10. klassetrinn 13,7 13,8 14,4 13,2 12,3 12,7 14,4 Årsgebyr for vannforsyning (rapp.år +1) (kr) Årsgebyr for avløpstjenesten (rapp.år +1) (kr) Årsgebyr for avfallstjenesten (rapp.år +1) (kr) Brutto dr.utg. i kr/km kommunale veier Kilde: SSB. 2.3 Kommunens økonomiske situasjon sammenlignet med andre kommuner Vågsøy kommune har fortsatt en anstrengt økonomi. Merforbruket på 0,3% av brutto driftsinntektene for har ikke hjulpet å forbedre kommunens lave egenkapital. Kommunen har dermed ikke en buffer mot uforutsette kostnader eller egenkapital til nye investeringer. Nedenfor sammenlignes Vågsøy kommune med Eid, Stryn, Gloppen, fylket og hele landet med hensyn på følgende indikatorer: Frie inntekter i kroner pr innbygger Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene Netto lånegjeld i kroner per innbygger Rente- og avdragsutgifter netto, i prosent av driftsinntektene Vågsøy kommune

18 Økonomiplan Side 16 Rådmannens forslag Frie inntekter Med frie inntekter menes inntekter som kommunene kan disponere uten andre bindinger enn gjeldene lover og forskrifter. Skatt og rammetilskudd fra staten og eiendomsskatt defineres som frie inntekter. Vågsøy ligger over landsgjennomsnittet i 2013, men lavt sammenlignet med Gloppen og gjennomsnittet for hele Sogn og Fjordane Tabellen nede viser anslag på hvor mye Vågsøy og noen kommuner i Sogn og Fjordane kan få i frie inntekter (målt i 1000 kroner) i 2015, jf. en pressemelding fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet den Det er anslått at Vågsøy kan få kr 328,6 mnok frie inntekter i 2015 eller en nominell vekst på 5,1%. 1) Når det tas hensyn til lokale forhold som f.eks. utvikling i lokal skatteinngang nedjusteres anslaget for vekst i frie inntekter i Vågsøy til 4,3 % og 326,2 mnok. Fordelingen av de frie inntektene for Vågsøy og noen nabokommuner i Sogn og Fjordane i 2015 Vågsøy Eid Stryn Gloppen Sogn & Fjordane Sogn & Fjordane fylkeskommune Anslag på frie inntekter 2015 (1000 kr) 1) ) Vekst fra anslag på regnskap nominelle ) kroner (1000 kr) Vekst fra anslag på regnskap prosent 5,1 1) 3,9 5,7 3,3 4,3 2,8 Kilde: Kommunal- og moderniseringsdepartementet, «311 millioner kroner mer til Sogn og Fjordane neste år,» pressemelding Veksten er korrigert for endringer i kommunenes oppgaver. Vågsøy 2012 Frie inntekter i kroner per innbygger 2013 Vågsøy Eid Stryn Gloppen Fylket Landet Netto driftsresultat Netto driftsresultat beregnes ut fra brutto driftsresultat, men tar i tillegg hensyn til resultat eksterne finansieringstransaksjoner, dvs., netto renter og netto avdrag. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk forutsatt at resultatet er positivt. Jo lavere netto driftsresultat, desto mindre handlingsrom. Mens gjennomsnittstall for både fylket og landet ligger på 2%, var netto driftsresultat -0,1% av brutto driftsinntekter for Vågsøy og Eid i Netto lånegjeld Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. I tabellen ved siden av er pensjonsforpliktelser trukket fra tallene. Netto lånegjeld i Vågsøy per innbygger i 2013 ligger over landsgjennomsnittet men er lavere enn tilsvarende tall for Eid og gjennomsnittet for -0,5-1, ,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 0-0,5-0,1-0,1 Vågsøy Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 2013 Vågsøy ,3 1,5 2,0 2,3 Eid Stryn Gloppen Fylket Landet Netto lånegjeld i kroner per innbygger Vågsøy 2012 Vågsøy Eid Stryn Gloppen Fylket Landet Vågsøy kommune

19 Økonomiplan Side 17 Rådmannens forslag fylket. Kommunen har ingen eiendeler som kan selges for å dekke deler av gjelden så hele forpliktelsen må betjenes via driftsbudsjettet. Dette er illustrert i neste graf. Netto renter og avdrag Resultatbegrepet viser hvor stor andel i prosent av driftsinntektene som er bundet opp i tilbakebetaling av lån. Rente- og avdragsutgifter 2013 (netto i % av brutto driftsinntekter) 4,8 4,8 Rente- og avdragsbetalingen vil avhenge av 4,0 valgt finansieringsstrategi, for eksempel 2,8 3,0 andelen fremmedkapital, nedbetalingstiden o.l. Ekstraordinære avdrag og nedbetaling av 2,0 lån vil ikke fremkomme fordi dette føres i 1,0 investeringsregnskapet. Det tas bare hensyn til transaksjoner i driftsregnskapet. Netto 0,0 rente- og avdragsutgifter utgjør 4,8 av brutto Vågsøy Vågsøy driftsinntekter i Vågsøy i Dette er mye høyere enn gjennomsnittet for fylket på 3,8% og landsgjennomsnittet på 3,4%. 6,0 5,0 3,1 3,8 3,8 3,4 Eid Stryn Gloppen Fylket Landet ,6 Vågsøy 2012 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntektene ,8 Vågsøy , ,3 209,1 196,6 Eid Stryn Gloppen Fylket Landet Den samlede langsiktig gjeldsbelastningen for Vågsøy kommune er svært høy, ca. 201,8% av brutto driftsinntekter i Dette tallet er nåværende lavere enn det for Eid på 212,6% og gjennomsnittet for fylket på 209,1%, men høyere enn landsgjennomsnittet på 196,6%. Mange planlagte investeringer i Vågsøy i de neste årene som må finansieres gjennom nye låneopptak kan forverre dette bildet. Kommunen er derfor meget sårbar for renteøkninger i årene fremover. Oppsummering Vågsøy kommune kommer dårlig ut på følgende finansielle indikatorer: netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene og netto renter og avdrag i prosent av brutto driftsinntektene. Den samlede langsiktig gjeldsbelastningen for Vågsøy kommune er relativt høy på ca. 202% av brutto driftsinntekter i 2013, og dette gjør kommunen meget sårbar for renteøkninger. Merforbruket på 0,3% av brutto driftsinntektene for har ikke hjulpet til å forbedre kommunens allerede lave egenkapital. Med manglende buffere må kommunen lånefinansiere nødvendige store investeringer knyttet til mellom annet skolebygg. Det må være et viktig mål for kommunen å styrke økonomien vesentlig slik at kommunen gjenvinner handlefriheten. En viktig faktor for å øke frie inntekter er å legge til rette for økt folketall. Jamfør retning i kommuneplanens samfunnsdel. Videre må fokus og avsetning til vedlikehold av bygningsmasse økes kraftig for å hindre ytterligere verdiforringelse, samt sikre bygg som er funksjonelle til behovene som skal dekkes. Skal kommunen kunne ha en sunn og forutsigbar økonomi Vågsøy kommune

20 Økonomiplan Side 18 Rådmannens forslag må det etableres ett netto driftsresultat på minimum 3,0 % av brutto driftsinntekter. Da vil Vågsøy kommune på ny kunne opparbeide ubundne drifts- og investeringsfond av litt størrelse. Videre vil det også gi politisk handlingsrom for å kunne iverksette små og store positive tiltak. 2.4 Inntektsgrunnlag Skatt og rammetilskudd er de viktigste inntektskildene til kommunen. Fra og med inntektsåret 2011 ble det innført nytt inntektssystem for kommunene. Kriterier og nøkler for beregning av utgiftsbehov ble endret. Inntektssystemet gjeldende tom 2010 ble fastlagt midt på 1990-tallet. Siden den gang har det skjedd store endringer i etterspørsel og utgifter på de forskjellige tjenesteområdene. Videre er de statlige barnehagetilskuddene lagt inn i rammetilskuddet fra Når systemet ble endret for å passe bedre til hvordan dagens utgifter er i kommunene medførte det naturlig nok endret fordeling mellom kommunene. I det nye systemet legges det større vekt på ulemper som små kommuner har, kostnader knyttet til spredt bebyggelse og sosiale forhold enn tidligere. Men også i det nye systemet er det alderssammensetningen i den enkelte kommune som forklarer nesten 7 av 10 kroner når utgiftsbehovet fastsettes. Rammetilskuddet tar hensyn til forskjeller i utgiftsbehov og utjevner delvis forskjeller i skatteinntektene. Kompensasjon for ulike utgifter for å tilby kommunale tjenester gjelder utgifter kommunene selv ikke kan påvirke, som for eksempel alderssammensetningen i kommunen. Kostnadsnøkkelen er laget på bakgrunn av faglige beregninger og analyser med utgangspunkt i et oppdatert datagrunnlag. Kostnadsnøkkelen er delt opp i delkostnadsnøkler på følgende tjenesteområder: Grunnskole Pleie- og omsorg Helsetjenesten Barnevern Sosialhjelp Administrasjon, landbruk og miljø Barnehage For å kompensere for noe av kommunenes tap på grunn av omleggingen av systemet ble det innført en overgangsordning kalt INGAR. Denne ordningen trappes ned, og over noen år vil omfordelingen som følge av endringene i inntektssystemet bli gradvis større. I fra 2012 kom ytterligere endringer gjennom implementering av samhandlingsreformen. Kommunene fikk ansvar for medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og betalingsansvar for utskrivningsklare pasienter. Kommunene får overført midler gjennom rammetilskuddet samtidig som overføringene til de regionale helseforetakene ble redusert tilsvarende. For de kommunene som taper på den nye finansieringen av medfinansiering/ utskrivningsklare pasienter er det en kompensasjon over tre år. Siste året for denne ordningen er Fra og med 2015 går ordningen med medfinansiering av spesialisthelsetjenesten ut. For Vågsøy kommune betyr det reduserte utgifter tilsvarende ca 8 mnok og tilsvarende reduksjon i rammetilskuddet. Gjeldende momskompensasjonsordning ble innført i Ordningen finansieres ved trekk i rammetilskuddet. Momskompensasjon på utgifter knyttet til drift føres på det aktuelle området. Momskompensasjon fra investeringsutgifter ble tom 2013 inntektsført i drift. Kommunal- og regionaldepartementet endret budsjett- og regnskapsforskriften knyttet til momskompensasjon fra investeringer fra Forskriftsendringen innebar at merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer skulle føres i driftsregnskapet ut budsjett- og regnskapsåret 2013, med en gradvis større andel av den årlige kompensasjonen pålagt overført til investeringsregnskapet. Fra og med budsjettåret 2014 skal merverdiavgiftskompensasjonen fra investeringer i sin helhet regnes som inntekter knyttet til investeringsprosjekter og føres i investeringsregnskapet. Vågsøy kommune

21 Økonomiplan Side 19 Rådmannens forslag Frie inntekter Skatt og rammetilskudd regnes som kommunens frie inntekter. Kommunene får hoveddelen av sine inntekter via rammetilskudd fra staten og skatter. Kommunen kan disponere dem fritt i motsetning til øremerkede midler som går til et bestemt formål. På grunn av inntektsutjevningen, fra kommuner med høye skatteinntekter til kommuner med lave skatteinntekter, bør skatt og rammetilskudd ses under ett. Inntektsutjevningen foretas gjennom rammetilskuddet. Skatterike kommuner får et fradrag i rammetilskuddet, mens skattesvake kommuner får en økning i rammetilskuddet. Vågsøy er en skattesvak kommune ift et beregnet landsgjennomsnitt. Skatteinntektene pr innbygger utgjør ca 90 % av landsgjennomsnittet. Rammetilskuddet blir løpende justert gjennom året avhengig av skatteinngangen til kommunen, såkalt løpende inntektsutjevning. Anslag for frie inntekter er vist i tabellen nedenfor. Tabell 2.1 frie inntekter, faste priser for , tall i 1000-kroner. Regnskap ØKM II Økonomiplan (i 2015-kroner) Skatter Rammetilskudd Sum skatt/rammetilskudd Eiendomsskatt Sum frie inntekter Endring i pst fra året før 1) - 2,3 % 1,7 % 1,6 % 0,6 % 1,0 % 1) Økning til 2015 er i forhold til Økonomimelding II Anslaget for skatt er basert på nasjonalbudsjettets tall og utfordringer. Anslag skattevekst for landet er 4,7 % fra 2014 til Det er lagt til grunn en vekst på 1,0 % i fra 2015 til 2016 og i fra 2016 til % fra 2017 til Det er lagt opp til en vekst på 2,0 % i lokal skatteinngang i fra 2014 til Det er lagt til grunn en vekst på 1,0 % i fra 2015 til 2016 og fra 2016 til % fra 2017 til Kommunenes Sentralforbunds prognosemodell for inntektssystemet er benyttet for å beregne rammetilskuddet, se tabell 3.2 nedenfor. Tabell 2.2 komponenter i rammetilskuddet , tall i 1000-kroner, faste 2015-kroner Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) Utgiftsutjevning Overgangsordninger (INGAR) Saker med særskilt fordeling Distriktstilskudd Sør-Norge Ordinært skjønn innkl. bortfall av dif.arb.avg Skjønn - tap endringer av inntektssystemet Sum rammetilskudd eks. inntektsutjevning Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Vågsøy kommune

22 Økonomiplan Side 20 Rådmannens forslag Kommentarer til tabellen om rammetilskudd: Størrelsen på innbyggertilskuddet blir i utgangspunktet regnet som et likt beløp i kr pr innbygger og deretter justert for hver kommune etter forskjellige faktorer basert på kostnadsnøkler. Saker med særskilt fordeling gjelder helsestasjons-/skolehelsetjenesten (467 tnok) og deltidsbrannpersonell (103 tnok). Kriterier og nøkler for beregning av utgiftsbehov er endret fra Overgangsordningen INGAR skal gi en mer gradvis implementering av endringene. INGAR vil bli trappet ned, og beregningene viser at Vågsøy kommune får full effekt av omfordelingen som følge av endringene i inntektssystemet fra I 2015 blir Vågsøy kommune trukket med 63,4 kr pr innbygger som del i å finansiere ordningen. I posten ordinært skjønn ligger det 1,5 mnok til språkdeling, mens resterende 0,9 mnok er med bakgrunn i en samlet vurdering av kommunens økonomiske situasjon Netto inntektsutjevning øker rammetilskuddet siden Vågsøy kommune har relativt lave skatteinntekter pr innbygger. Eiendomsskatt Det ble innført eiendomsskatt i Vågsøy kommune fra og med 2009 med en sats på 2 promille tilsvarende en inntekt på 5,8 mnok. I 2010 ble eiendomsskatten økt til 4 promille, og har vært uendret siden. Sats for eiendomsskatt i 2014 er 4 promille med en forventet inntekt på 12,7 mnok. Dette gir i snitt ca kroner pr innbygger i kommunen. I økonomiplanperioden er eiendomsskatten holdt uendret på 4 promille i Den er økt med 1 promille i 2016 til 5 promille og ytterligere 1 promille til 6 promille i Med bakgrunn i nye skatteobjekt er prognose inntekt eiendomsskatt i tillegg økt med 0,1 mnok i 2016 og ytterligere 0,4 mnok i 2017 og ytterligere 0,2 mnok i Det er ikke vurdert innføring av bunnfradrag i økonomiplanperioden, men om bunnfradrag skal innføres må satsen for eiendomsskatt settes høyere for å sikre samme inntekt. Bunnfradrag: Kommunestyret kan vedta bunnfradrag i takstverdien for bolig- og fritidseiendommer. Eiendommer som blir brukt til næringsvirksomhet, under dette verk og bruk, er ikke omfattet av ordningen med bunnfradrag. Bunnfradraget må vedtas i samband med budsjettbehandlingen, og gjelder da for ett år om gangen. Kommunestyret kan i utgangspunktet fritt fastsette hvor stort bunnfradraget skal være, men fradraget må være likt for alle bolig- og fritidseiendommer. Bunnfradraget kan likevel ikke settes så høyt at det i realiteten innebærer et fritak fra eiendomsskatt for alle bolig- og fritidseiendommer i motsetning til andre eiendommer. Det må utarbeides nærmere regler for hva som kvalifiserer til bunnfradrag. Satsen for eiendomsskatt kan økes med inntil 3 promille det året det innføres bunnfradrag. Med utgangspunkt i ca 2200 bolig- og fritidseiendommer i kommunen vil et bunnfradrag på kroner medføre ett inntektsbortfall på ca 0,9 mnok ved en skattesats på 4 promille. For å opprettholde samme inntekt for kommunen må da promillesatsen økes med ca 0,4 for hver hundretusen bunnfradraget økes. I og med at bunnfradraget kun gjelder bolig- og fritidseiendommer vil innføring av bunnfradrag for disse medføre en skatteskjerpelse for næringsvirksomhet dersom samme inntekt skal opprettholdes for kommunen. Vågsøy kommune

23 Økonomiplan Side 21 Rådmannens forslag Tilskudd flyktninger I økonomiplanperioden er det budsjettert med inntekter og utgifter for bosetting av flyktninger. Det er budsjettert med bosetting av 5 flyktninger i 2014 og deretter 10 flyktninger hvert år fremover. I tillegg kan det bli familiegjenforeninger. Det er lagt inn investeringsprosjekt for kjøp av boliger til utleie til flyktninger i investeringsprosjekt «6079 Boliger flyktninger» med en investeringsramme på 15,5 mnok i perioden Kommunale avgifter, gebyrer og egenbetalinger Gebyr og betalingssatser for 2015 er vedtatt av kommunestyret i egen sak i 2014, K-sak 14/064. Dokumentet «Gebyr og betalingssatser for Vågsøy kommune 2015» ligger som vedlegg. Vågsøy kommune

24 Økonomiplan Side 22 Rådmannens forslag 2.5 Lånegjeld, rente- og avdragsutvikling Tabell 3.5 viser kommunens behov for låneopptak til investeringer i perioden. Kommunen har budsjettert med 334 mnok i lånegjeld eks. lån til videreutlån ved utgangen av Av kommunens samlede låneportefølje er ca 50 mnok knyttet til lån med kompensasjonstilskudd og ca 60 mnok er knyttet til VAR området. Resterende er ordinære kommunale lån. Ved utgangen av 2015 vil budsjettet gi kommunen en samlet lånegjeld knyttet til investeringer på rundt 437 mnok. Ved utgangen av økonomiplanperioden i 2018 er samlet lånegjeld på ca 614 mnok. I løpet av perioden øker lånegjelden med ca 280 mnok hvorav ca 100 mnok knytter seg til VAR området. Tabell 2.3 lånegjeldsutvikling lån til investering, tall i 1000 kroner Regnskap Regnskap ØKM II ØKP (i 2015 kroner) Nye låneopptak 17,1 17,2 27,3 118,4 114,1 92,2 26,0 Avdragsutgifter 10,5 12,1 12,3 14,0 17,0 19,0 21,0 Lån per ,2 319,3 334,3 438,7 535,8 609,0 613,9 Gjeld per innbygger, kroner Ved utgangen av 2015 vil brutto lånegjeld investering per innbygger (eks. pensjonsforpliktelser) være på rundt kr Tabell 2.4 renter og avdrag, tall i 1000 kroner Regnskap Regnskap ØKM ØKP (i 2015 kroner) Renteutgifter Avdragsutgifter inkl. finansiell leasing Sum renteutgifter og avdrag %-endring fra året før -7,2 % 4,1 % -1,3 % 12,9 % 23,6 % 17,5 % 11,8 % Renteinntekter Avkastning pengeplasseringer Kalkulatoriske renter og avdrag fra VAR Sum renteinntekter Netto utgifter %-endring fra året før -2,2 % 9,1 % 0,0 % 16,6 % 29,0 % 18,2 % 11,5 % Tabell 3.6 viser kommunens belastning ved å betjene den økte gjelden. Netto rente- og avdragsutgifter vil øke med ca 116 % til 31,1 mnok fra 2012 til Avdragstiden i låneporteføljen er i dag ca 29 år. Nye lån vil være serielån med avdragstid tilsvarende avskrivingstid som vist i «Hovedoversikt investering» i vedlegg 1 «Økonomiplan Investeringer». Kommunen vurderer løpende ulike sikringsstrategier. Tiltak som vurderes er binding av rente på en større del av låneporteføljen og bruk av sikringsinstrumenter som kan eliminere risiko for rentesjokk. Det er brukt sikringsinstrumenter for i underkant av 1/3 av kommunens låneportefølje. Fordeling bundet-/flytende rente pr desember 2014 bundet rente 107 mnok tilsvarer 32 % flytende rente 227 mnok tilsvarer 66 % Den kortsiktige renten har vært lav det siste året, men forventningen i markedet tilsier en svakt stigende rente i året/årene som kommer. Den flytende renten ligger i dag rundt 2,2 %. I økonomiplanperioden er flytende rente lagt på 2,2 % i 2015, 2,4 % i 2016, 2,7 % i 2017 og 3,0 % i Vågsøy kommune

25 Økonomiplan Side 23 Rådmannens forslag 2.6 Fond Premiefond pensjon Vågsøy kommune har per i dag tre pensjonsordninger for kommunens ansatte. SPK (Statens PensjonsKasse) for lærere, KLP sykepleie (Kommunal LandsPensjonskasse) for sykepleiere og DNB fellesordning for kommunens øvrige ansatte skiftet Vågsøy kommune pensjonsleverandør for fellesordning pensjon fra KLP til Gjensidige. Gjensidige fusjonerte med Vital i fra under navnet Vital, og senhøstes 2011 skiftet selskapet navn til DNB liv. DNB liv kunngjorde i juni 2013 at de ønsket å trekke seg ut av markedet for kommunal tjenestepensjon. Storebrand hadde gjort tilsvarende beslutning året før. Vågsøy kommune planlegger å flytte fellesordningen til KLP fra i og med at KLP da er eneste leverandør av pensjonsordning. Vågsøy kommune har gjennom tiden i DNB liv fellesordning hatt god avkastning på kapital i ordningen, og har over år bygget opp et premiefond til dekking av fremtidig pensjonspremie og AFP kostnad. Midlene kan kun brukes til å betale løpende pensjonspremie. I 2013 brukte Vågsøy kommune samlet 10,24 mnok av premiefond pensjon. Saldo premiefond ved utgangen av 2013 er satt opp i tabellen under. Tabell 2.5 premiefond pensjon pr desember 2013, tall i 1000 kroner Regnskap 2013 Premiefond fellesordning pr AFP fellesordning pr Premiefond folkevalgtordningen pr Premiefond sykepleierordningen pr Saldo disponibelt Ut fra regnskapstekniske grunner vil bruk av premiefond pensjon ikke ha resultatvirkning på samlet regnskapsresultat i det året det brukes av premiefondet. Bruk av premiefond «nulles ut» i regnskapsåret ved at premieavvik endres med tilsvarende beløp med motsatt fortegn. I og med at Vågsøy kommune belaster årets premieavvik i sin helhet regnskapsåret etter vil effekten av bruk av premiefond med tillegg av arbeidsgiveravgift i år 1 gi tilsvarende resultatvirkning i år 2. I tabellen under er det satt opp budsjettert bruk av premiefond pensjon. Resultateffekten året etter bruk av premiefond inkludert arbeidsgiveravgift viser i nederste linje i tabellen. Tabell 2.6 budsjett premiefond pensjon , tall i 1000 kroner Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Tilført fond fellesordningen Tilført fond sykepleierordningen Budsjettert uttak fellesordningen Budsjettert uttak sykepleierordningen Saldo disponibelt Virkning i driftsregnskap av uttak foregående år fra premiefond pensjon inkludert arbeids giveravgift Vågsøy kommune