Økonomiplan

Transkript

1 Økonomiplan Foto: Ola Grjotheim 29. november 2012 Olav p Rådmannens forslag

2 Økonomiplan Side 2 Rådmannens forslag FORORD POLITISK VEDTAK ÅRSBUDSJETT ØKONOMIPLAN FORUTSETNINGER FOR ØKONOMIPLAN PROGNOSER OG UTVIKLINGSTREKK FOR BEFOLKNINGSTALL OG SYSSELSETNING HOVEDNØKKELTALL KOSTRA KOMMUNENS ØKONOMISKE SITUASJON SAMMENLIGNET MED ANDRE KOMMUNER INNTEKTSGRUNNLAG LÅNEGJELD, RENTE- OG AVDRAGSUTVIKLING FOND RAMMEOMRÅDER DRIFT SENTRALADMINISTRASJON BARNEHAGER SKOLER KULTUR PLEIE, REHABILITERING OG OMSORG PRO VELFERD NAV VÅGSØY NORDFJORD IUA DRIFT OG ANLEGGSAVDELINGEN TEKNISK SERVICEKONTOR EIENDOMSAVDELINGEN VAR INVESTERINGSBUDSJETT BUDSJETTSKJEMA 2 A BUDSJETTSKJEMA 2 B DRIFTSBUDSJETT BUDSJETTSKJEMA 1 A BUDSJETTSKJEMA 1 B ØKONOMIPLAN ØKONOMIPLAN INVESTERING ØKONOMIPLAN DRIFT

3 Økonomiplan Side 3 Rådmannens forslag VEDLEGG...47 VEDLEGG 1: ØKONOMIPLAN INVESTERINGER...47 VEDLEGG 2: HANDLINGSPROGRAM VEDLEGG 3: ØKONOMIPLAN GEBYR OG BETALINGSSATSER...47 VEDLEGG 4: DRIFTSOPPLEGG BÅTRUTE TIL SILDA...47 VEDLEGG 5: ØKONOMIPLAN VÅGSØY SOKNERÅD...47 VEDLEGG 6: EIENDOMMER FRITATT FOR EIENDOMSSKATT I 2013 I HENHOLD TIL 7A OG 7B 47 VEDLEGG 7: UTKAST TIL TILTAK GRUNNLAG FOR ARBEIDET MED ØKONOMIPLAN

4 Økonomiplan Side 4 Rådmannens forslag FORORD har hatt en vanskelig økonomisk situasjon etter et godt økonomisk resultat i Ved utgangen av dette året hadde kommunen 18,5 mnok på ubundne driftsfond. Allerede høsten 2006 ble det fokusert på de utfordringene kommunen ville få fra 2007 og videre framover. I 2008 fikk kommunen et resultat på 3,54 mnok etter at ubundne driftsfond var disponert. I mai i 2009 ble det besluttet å innføre eiendomsskatt for å unngå en reduksjon av tjenestetilbudet i kommunen. Resultatet i 2009 ble likevel 1,27 mnok. Akkumulert underskudd ved utgangen av 2009 var 4,8 mnok. Dette ble inndekket i 2010, og regnskapet viste et positivt resultat på 0,39 mnok etter inndekking var et godt år for Vågsøy. Rammeoverføringen var god blant annet pga inntektssystemets uttelling for de eldste eldre. I ble inntektssystemet lagt om med store negative konsekvenser for Vågsøy økonomisk. Tjenesteområdene gjorde en svært god jobb med å holde utgiftsnivået nede slik at resultatet i likevel ble positivt med 8,1 mnok. Siden 2006 har det blitt påpekt at det trengs store tiltak for å få langsiktig balanse i økonomien i. Det er to store tiltak som har vært fremme i debatten; innføring av eiendomsskatt og reduksjon av kommunens utgifter gjennom endring av skolestruktur. Rådmannens innstilling har vært at kommunen må ha eiendomsskatt og gjøre endringer i skolestrukturen for å ha en sunn økonomi. Eiendomsskatten ble innført fra Rådmannens ønske er å skape grunnlag for et budsjett i langsiktig balanse. Vektingen av i hvor stor grad en skal bruke de to hovedvirkemidlene eller en vil benytte andre virkemiddel, er en politisk prioritering. Det har vært et sterkt politisk signal at eiendomsskatten skal holdes uendret på 4 promille og at en ikke skal gjøre noe med skolestrukturen før en har kommunedelplan skole på plass. Det er en utfordring at avstanden mellom de inntekter aldersgruppen 6-15 år gir kommunen og de kostnader gruppen genererer gjennom grunnskoleopplæring ikke samsvarer. Noen viktige rammebetingelser: - er en skattesvak kommune også etter inntektsutjevning. - har ingen vesentlige inntekter utover skatt- og rammetilskudd og eiendomsskatt. Kommunen har begrensede plasseringer som kan gi kapitalinntekter. - mottar som en av del av rammetilskuddet Distriktstilskudd Sør-Norge. Dette tilsvarer ca 6,6 mnok. - En langvarig folketallsnedgang fram til 2008 har gitt en vesentlig inntektsreduksjon for kommunen. Nedgangen i folketallet har de siste årene bremset opp og har det siste året vært svakt positiv. Økningen kommer pga økt netto innvandring. Imidlertid fortsetter nedgangen i aldersgruppe 6-15 år. - Over flere år har lønnsoppgjøret vært større enn lønnsveksten i statsbudsjettet. - Gode lønnsoppgjør samt økning i grunnbeløpet i folketrygden gjør at pensjonskostnadene øker mer enn selve lønnskostnaden. Dette er tatt inn som en del av realveksten i statsbudsjettet. - Lånegjelden er høy i forhold til den finansielle situasjonen for kommunen, som er en av de svakeste i fylket. I tider med lave renter bør nedbetaling på gjeld økes tilsvarende reduksjonen i renteutgiftene for å være bedre rustet til å møte svingninger i rentenivå. Kommunen blir da mindre sårbare for reduksjoner i drift (tjenestetilbudet) som konsekvens av høyt rentenivå. - Fra og med inntektsåret ble det innført nytt inntektssystem for kommunene. Kriterier og nøkler for beregning av utgiftsbehov er endret. Dette har slått negativt ut for kommunen. - Det er ikke satt av tilstrekkelige midler til vedlikehold i budsjettet for å hindre ytterligere verdiforringelse av bygningsmassen.

5 Økonomiplan Side 5 Rådmannens forslag har flat organisasjonsstruktur. I 2013 legges det opp til et rådmannsteam bestående av rådmann og to kommunalsjefer. Det er 21 tjenesteledere som leder kommunens tjenester. Organiseringen forutsetter at kommunen greier å fordele ansvar for den daglige tjenesteytingen så langt ut i organisasjonen som mulig. Dette er en utfordring vi arbeider kontinuerlig med og som vi må fortsette med i Økonomiplanperioden. Samhandlingsreformen har påført kommunen nye utgifter i fra Det gjelder medfinansiering av spesialisthelsetjenester og betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter fra dag en. Dette er det kompensert for i rammeoverføringen, men vi vet pr i dag ikke fullt ut hvor stor økonomisk utfordring dette blir for kommunen fremover. Innbyggerne i Vågsøy har tradisjonelt hatt et større forbruk av sykehustjenester enn snittet i Norge. Dette "overforbruket" får vi kompensert for i en treårsperiode. har også en stor andel ressurskrevende brukere. I budsjettforslaget til rådmannen blir det fremdeles lagt opp til at pleie- og omsorgstjenestene skal ta imot alle utskrivningsklare pasienter fra dag en. Skal vi redusere kostnadene våre til medfinansiering av spesialisthelsetjenestene må vi jobbe svært målrettet med folkehelse og frisklivsfokus slik at befolkningen holder seg friskere. har store utgifter til barnevern sammenlignet med andre kommuner. De store utgiftene kommer av at kommunen har overtatt omsorgen for langt flere barn enn andre kommuner. Også her er det viktig å prioritere forebyggende arbeid. Satsingsområder for barnehagene er kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling, tverrfaglig samarbeid om barn med særlige behov, sikre en god overgang fra barnehage til skole og foreldremedvirkning. I forbindelse med omleggingen av inntektssystemet fra er tidligere øremerkede tilskudd til barnehage innlemmet i rammetilskuddet. Øremerket tilskudd i 2010 utgjorde ca 33 mnok. Budsjettet for neste år er stramt og gir ikke rom for nye tiltak. I skolesektoren har driften pr. skole vært lav i flere år. Det ideelle hadde derfor vært å samle elevene i større grupper og å få færre bygg å drifte. Det har vært signalisert politisk at det ikke er ønskelig å gjøre noe med skolestrukturen før kommunedelplan skole er ferdig. Rådmannen tok konsekvensen av dette og skar driften ned til et minimum for Dette er et tiltak det er vanskelig å videreføre. Driftsnivået er derfor økt noe i 2013, men det vil ikke kunne gjennomføres store utviklingstiltak utenom ferdigstilling av kommunedelplan oppvekst. Det har de siste årene vært bygget få nye boliger i Vågsøy. Kommuneplanen har lagt opp til at kommunen ikke skal stå for tilrettelegging av nye boligfelt. Dette er et ansvar som i planen er lagt på lokale private aktører. For å stimulere til vekst ønsker likevel å satse på å tilrettelegge for et boligfelt i Måløy og på Fastlandet. Videre er det ønskelig å legge til rette for flere tomter på Raudeberg. Kommunen har fått ansvaret for nye oppgaver fra staten. Dette gjelder samhandlingsreformen (medfinansieringsordning av spesialisthelsetjenesten og betaling for utskrivningsklare pasienter fra dag en), samfunnsmedisin, kvalifiseringsprogrammet, krisesentertilbud, overgrepsmottak og større del av finansieringa av fysioterapitjenesten. Dette skal være innarbeidet i kommunens rammetilskudd. Store deler av disse tjenestene er for små til at kommunen kan løse de alene. Det er derfor inngått interkommunale samarbeidsordninger for å løse noen av disse oppgavene. Det blir en utfordring at driften av disse tiltakene ikke blir høyere enn det som ligger til grunn i rammetilskuddet. Skatt og rammetilskudd Anslaget for skatt er basert på nasjonalbudsjettets tall og utfordringer. Det er lagt opp til en økning på 4,0 % i lokal skatteinngang i fra 2012 til 2013 og 1,0 % i fra 2013 til Det er lagt til grunn en vekst på 0 % i årene Finans Den flytende renten ligger i dag rundt 2,5 %. I økonomiplanperioden er flytende rente lagt på 2,7 % i 2012, 3,0 % i 2014, 3,5 % i 2015 og 2016.

6 Økonomiplan Side 6 Rådmannens forslag Lønn og personal Kommunen har også i 2012 hatt tett oppfølging av lønnskostnader. Rammene for 2013 er fremdeles stramme og vil kreve videre tett oppfølging. Andre driftsutgifter Kommunen har kontroll på nivået for andre driftsutgifter. Budsjettet for 2013 er lagt opp på et realistisk nivå slik at kostnadene som er lagt inn i budsjettet skal gjenspeile den planlagte aktiviteten for Oppfølgingen av faktisk kostnadsbruk vil styrkes ytterligere. Investeringer Det er lagt opp til et høyere nivå på investeringene i 2013 enn det som har vært tilfelle de siste årene. Dette har mellom annet bakgrunn i store behov for investeringer innen skole og innen VAR området. Særlig for Skram skole og ungdomsskolen er det behov for akutte tiltak/investeringer. Det er videre lagt inn investeringer i ombygging/nybygg av omsorgsboliger/avlastningsbolig med oppstart i 2013 og ferdigstilling i Prosjektet forventes å bli delfinansiert med tilskudd fra Husbanken. Utbygging av gravplasser er fulgt opp i økonomiplanperioden. Konklusjon Rammene for de ulike driftsområdene er meget stramme og administrasjonen må arbeide med forbedringsprosjekter som gir gode gevinster for kommunen i form av et godt tilbud og lavere kostnader. Det er spesielt 2 områder som må ha fokus i 2013: 1. Kommuneplan arealdel må påbegynnes straks samfunnsdel er vedtatt lagt ut. 2. Kommunedelplan skole må ha prioritet fra nyttår og være klar til budsjettbehandlingen for Målet for dette arbeidet må være å få en kvalitativt god skole tilpasset kommunens framtidige behov og innen de økonomiske rammer som er mulig å få til. Videre må administrasjonen drive enda tettere økonomioppfølging. I rådmannens forslag til økonomiplan er det lagt inn tiltak som krever tett oppfølging og med stor risiko for ikke å nå de økonomiske målsetningene. har en svært liten reserve i form av ubundne driftsfond ved utgangen av 2012 og det er liten sannsynlighet for at det vil være mulig og bygge opp slike i økonomiplanperioden. I forslag til økonomiplan er potensialet knyttet til eiendomsskatt utnyttet fult ut fra November 2012 Svanhild Mosebakken rådmann

7 Økonomiplan Side 7 Rådmannens forslag 1 POLITISK VEDTAK Kommunestyrets vedtak: 1.1 Årsbudsjett 2013 Investeringsbudsjett 2013 a) Investeringsbudsjettet for 2013 fastsettes i henhold til budsjettskjema 2A og 2B (jfr. kapittel 4). Videre vedtas målsetting, mandat og fremdriftsplan for investeringene i henhold til vedlegg 1 «Økonomiplan Investeringer». b) Følgende investeringsprosjekt må ha ytterligere godkjenning før oppstart: 2045 Skavøypoll skule påbygg, 2052 Investering skolebygg, 2053 Skram skole påbygg, 3032 Nybygg avlastningsbustad, treningsbustad og tilrettelagt bustad, 4038 Varmepumpe Samfunnshallen - pilotprosjekt, 4041 Oppgradering av Måløy stadion og 7092 Utvida rensing Raudeberg vannverk. b) Festeavgift for graver i settes til kroner 120 pr år. Festetid er 10 år. gir slike tilskudd i 2013: Organisasjon Beløp Dekning i budsjettområde Vågsøy Sokneråd Næringsutvikling Sildafjord Shetlandslauget Kystvegen Ålesund-Bergen Andre religiøse samfunn Politiske partier Skarevik barnehage Nordfjord Folkemuseum Kystmuseet Måløy Stadion Sentraladm Sentraladm Sentraladm Sentraladm Sentraladm Sentraladm Sentraladm Barnehage Kultur Kultur Kultur Frivillige lag og org Kultur Låneopptak a) Rådmannen gis fullmakt til å oppta lån som er innarbeidet i investeringsbudsjettet for 2013 i henhold til budsjettskjema 2A (jfr. kapittel 4). b) For investeringsprosjekt godkjent tidligere år har rådmannen fullmakt til å oppta restlån innenfor godkjente budsjettrammer. c) Rådmannen gis fullmakt for 2013 til å ta opp lån i Husbanken til videre utlån (startlån) med inntil 5,0 mnok. d) Rådmannen gis fullmakt til å godkjenne lånevilkårene. Gebyr og betalingssatser 2013 a) Gebyr og betalingssatser vedtatt av kommunestyret i egen sak i K-sak 079/12. Frivillighetssentral Krisesenteret Tilsk. org. psykisk helse ASVO Reisemål Stryn Skatt Kultur Velferd Velferd PRO Næringsfondet a) Inntektsskatt for 2013 for forskuddspliktige skatteytere skrives ut etter den maksimalsats Stortinget måtte bestemme. b) Marginavsetning fastsettes til 12 % for Eiendomsskatt a) I medhold av eiendomsskatteloven 3 og 4 er det innført eiendomsskatt i hele fra og med skatteåret

8 Økonomiplan Side 8 Rådmannens forslag Eiendomsskatten videreføres i skatteåret b) Eiendomsskatt for 2013 skrives ut med samme skattesats for alle eiendommer. Skattesats for eiendomsskatt i 2013 er 4,0 promille. c) Eiendomsskatten forfaller til betaling i to terminer den 10. april og 10. oktober, likevel slik at eiendomsskatt på inntil kr forfaller samlet til betaling 10. april. d) Gjeldende eiendomsskattevedtekter datert videreføres. Jfr. eiendomsskatteloven 10. e) Kommunestyret godkjenner fritak for eiendomskatt etter Eiendomskatteloven 7a og 7b for eiendommer i henhold til vedlegg 6 Eiendommer fritatt for eiendomsskatt i 2013 i henhold til 7a og 7b for skatteåret Driftsbudsjett 2013 a) Husleie 2013 for Nordfjordhallen Drift AS settes til kroner ,-. b) Premieavviket for 2012 utgiftsføres i sin helhet i c) Kapitalinnskudd KLP i 2013 budsjetteres med 0,1 mnok finansiert ved bruk av ubunde kapitalfond Utbet. EK.tilsk. KLP - øremerk. gjeninntred KLP. d) Momskompensasjon investering avsettes Eiendomsfondet med 80% av samlet momskompensasjon investering i e) Innenfor budsjettrammen for Sentraladministrasjonen avsettes det i 2013 kroner til formannskapets disposisjon. f) Innenfor budsjettrammen for Sentraladministrasjonen avsettes det i 2013 kroner til kontrollutvalgets disposisjon. g) Innenfor budsjettrammen for Sentraladministrasjonen avsettes det i 2013 kroner for ordføreren til representasjon. h) I henhold til reglement godtgjørelse politikere settes ordførerens godtgjørelse til 86% av godtgjørelse for en stortingsrepresentant avrundet opp til nærmeste hele tusen. Regulering følger Stortingets regulering av godtgjørelse for stortingsrepresentanter. Øvrig godtgjørelse som etter reglementet avledes av ordførerens godtgjørelse blir tilsvarende å regulere for Budsjettdekning innenfor sentraladministrasjonens ramme. i) Driftsbudsjettet for 2013 fastsettes med bruttorammer i henhold til budsjettskjema 1A og 1B (jfr. kapittel 5).

9 Økonomiplan Side 9 Rådmannens forslag 1.2 Økonomiplan Årsbudsjettet og langtidsbudsjett er begge innarbeidet i samme talloppstilling og utgjør til sammen kommunens økonomiplan for Økonomiplanen fastsettes med nettorammer. Langtidsbudsjettet er basert på samme lønns- og prisnivå som årsbudsjettet for 2013 (faste 2013-kr.). Det er netto talloppstilling per rammeområde som inneholder de formelle budsjettrammer. Kommunestyrets vedtak om langtidsbudsjettet for årene skal således fastlegge nettorammene for rammeområdenes utarbeidelse av budsjettforslag for de respektive år. De rammer for netto drifts- og investeringsutgifter som er gjengitt i langtidsbudsjettet for perioden , legges til grunn for forberedelsen av årsbudsjettet 2014 og neste langtids-budsjett. Investeringsprosjektene i langtidsbudsjettet er ikke godkjente for oppstart før vedtak i det enkelte budsjettår. a) Økonomiplan investering fastsettes som vist i «Hovedoversikt investering» i vedlegg 1 «Økonomiplan Investeringer». Videre vedtas målsetting, mandat og fremdriftsplan for investeringene i henhold til vedlegg 1 «Økonomiplan Investeringer». b) Økonomiplan drift fastsettes som vist i kapittel 5.2 tabell «Økonomiplan drift ». 29. november 2012 rådmannen

10 Økonomiplan Side 10 Rådmannens forslag 2 FORUTSETNINGER FOR ØKONOMIPLAN Prognoser og utviklingstrekk for befolkningstall og sysselsetning har hatt en sammenhengende negativ befolkningsutvikling fra 1999 fram til Det har vært en reduksjon på 8,2 % av totalbefolkningen. I samme periode har fraflytting vært på 662 personer. De siste 3 år har vi hatt en svak befolkningsøkning, og vi har nå passert 6100 innbyggere. Pr var innbyggertallet i Tabellen viser utviklingen de siste 4 år. Det er i hovedsak arbeidsinnvandrere som utgjør vår folketallsvekst. Tabellen nedfor viser hvordan disse fordeler seg.

11 Økonomiplan Side 11 Rådmannens forslag SAMLET SYSSELSETTING Samlet sysselsetting har de siste årene vært stigende. Fra 2008 til 2010 er endringen 4,2 % (124). Oppgangen er størst innenfor helse- og sosialtjenester med +48 og varehandel m.m. med +31. Innenfor jorbruk, skogbruk og fiske er det en liten nedgang. Det er også en liten nedgang innenfor personlig tjenesteyting. Kilde: SSB Jordbruk, skogbruk og fiske Sekundærnæringer Varehandel, hotell og restaurant, samferdsel, finanstjen., forretningsmessig tjen., eiendom Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtjenester Personlig tjenesteyting Uoppgitt Samlet sysselsetting FISKERISTATISTIKK 1400 Av fiskeristatistikken ser man at det er en markant nedgang i antallet sysselsatte og antallet fiskefartøy i Vågsøy. Utviklingen fra 2009 til 2010 derimot, er positiv. Antall fiskere som har fiske som hovedyrke økte fra 107 til Fiskarar som har fiske som hovudyrke i Vågsøy Fiskarar som har fiske som hovudyrke i S&F Fiskarar som har fiske som attåtdyrke i Vågsøy Fiskarar som har fiske som attåtdyrke i S&F Registrerte fiskefartøy i Vågsøy Registrerte fiskefartøy i S. og Fj

12 Økonomiplan Side 12 Rådmannens forslag 2.2 Hovednøkkeltall KOSTRA Dataene Utviklingstrekk og sammenligning med noen få utvalgte kommuner er vist for Kostra nivå 1. Her sammenligner vi med Eid, Gloppen og Stryn. Videre er det tatt med snitt for Sogn og Fjordane og hele landet utenom Oslo. På tjenesteområdene er det lagt inn utvalgte tall fra Kostra nivå 2 for å belyse status og utvikling mer spesifikt. Vågsøy har to hovedtrekk. Kommunen har en eldrebefolkning (90+) som relativt til innbyggertallet ligger godt over landsgjennomsnittet. Dette gir et stort press på tjeneste innenfor pleie og omsorg. Vågsøy har videre en skolestruktur som gir lave elevtall pr klasse. Dette gir høye kostnader pr elev. Behovsstruktur Det vesentlige av kommunens tjenester gis til den yngste og den eldste delen av befolkningen. Som vi ser av grafen ved siden av ligger gruppen 6-15 år ca. på landsgjennomsnittet. Gruppen 67 år og eldre ligger vesentlig over landsgjennomsnittet. Disse dataene er et vesentlig grunnlag for beregning av utgiftsutjevningen i rammetilskuddet til kommunene. Utgiftsutjevningen skal sikre at kommunen i teorien får kompensert for en høy andel av eldre i befolkningen. 3 5,0 3 0,0 2 5,0 2 0,0 1 5,0 1 0,0 5,0 0,0 Ford eling av in nbyggere i prosent (pr ) - behovsp rof il - 17,4 1 5, 0 1 5,3 1 3,8 16,1 13,5 1 3, 7 1 3, 3 1 2, 7 1 3, 6 1 3,8 1 2, 4 S t ry n E i d V åg s ø y G lo p pe n F yl k e t L a nd e t 6-15 å r 6 7 å r o g ov e r Økonomisk status Anbefaling i forhold til god kommuneøkonomi er et resultat på 3% av frie inntekter. Vågsøy har høyere inntekter pr innbygger enn Eid og Stryn, men tar vi hensyn til mange eldre ligger Vågsøy nær landsgjennomsnittet. Lånegjeld pr innbygger er noe lavere enn snittet av andre kommuner i Sogn og Fjordane, men er over landsgjennomsnittet. Finansielle nøkkeltall for Vågsøy 2010 Vågsøy Eid Stryn Gloppen Fylket Landet Brutto driftsresultat i prosent av driftsinntektene 1,2 0,9 1,9 3,2 2,2 2,6 1,8 Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene 1,8 1,0-0,2 2,3 2,8 1,6 1,8 Langsiktig gjeld i prosent av driftsinntektene 179,4 188,3 202,8 186,8 190,6 200,3 192,6 Frie inntekter i kroner pr innbygger Netto lånegjeld i kroner pr innbygger

13 Økonomiplan Side 13 Rådmannens forslag Prioriteringer Prioriteringer Vågsøy 2010 Vågsøy Eid Stryn Gloppen Fylket Landet Netto driftsutg. pr innb. 1-5 år, barnehager Netto driftsutg. pr innb år, grunnskole Netto driftsutg. pr innb., kommunehelsetjenesten Netto driftsutg. pr innb år, sosialtjenesten Netto driftsutg. pr innb år, barnevern Netto driftsutg. pr innb., adm, styring og fellesutg Dekningsgrader Dekningsgraden vurderes ut fra antall plasser ift behov (= antall pers i målgruppen). Dekningsgrader Vågsøy 2010 Vågsøy Eid Stryn Gloppen Fylket Landet Andel barn 1-5 år med barnehageplass 88,4 86,9 94,2 92,3 92,7 91,9 90,4 Andel elever i grunnskolen som får spes.und. 9,8 8,7 8,5 3,1 2,8 9,1 8,6 Legeårsverk pr innb. kommunehelsetj. 10,8 10,1 11,5 11,0 13,0 11,7 9,6 Fysioterapiårsv. pr innb. kommunehelsetj. 14,6 17,6 9,7 9,3 13,4 9,9 8,6 Andel sosialhjelpsmottakere år 2,0 1,8 3,0 2,4 3,3 3,1 3,7 Andel barn med barnevernstiltak 0-17 år 5,3 5,2 4,3 2,9 4,4 4,3 4,7 Produktivitet Produktivitet uttrykkes ved brutto kostnader per enhet, elevtall per klasse osv. Oversikten viser også årsgebyrer og saksbehandlingstider. Produktivitet Vågsøy 2010 Vågsøy Eid Stryn Gloppen Fylket Landet Korr. brutto driftsutg. pr barn, kommunale bhg Korr. brutto driftsutg. pr elev, grunnskole Elever pr klasse 1. til 4. klassetrinn 11,8 10,9 10,4 9,9 12,8 10,5 12,9 Elever pr klasse 5. til 7. klassetrinn 10,0 10,1 12,4 10,1 12,7 10,3 12,9 Elever pr klasse 8. til 10. klassetrinn 13,9 13,8 14,0 12,2 16,1 12,8 14,5 Årsgebyr for vannforsyning (rapp.år +1) (kr) Årsgebyr for avløpstjenesten (rapp.år +1) (kr) Årsgebyr for avfallstjenesten (rapp.år +1) (kr) Brutto dr.utg. i kr/km kommunale veier

14 Økonomiplan Side 14 Rådmannens forslag 2.3 Kommunens økonomiske situasjon sammenlignet med andre kommuner har en anstrengt økonomi. Kommunen har så å si ikke fri egenkapital og har dermed ikke en buffer mot uforutsette kostnader eller egenkapital til nye investeringer. Nedenfor sammenlignes med Eid, Stryn, Gloppen, fylket og hele landet med hensyn på følgende størrelser: Frie inntekter i kroner pr innbygger Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene Netto lånegjeld i kroner per innbygger Rente- og avdragsutgifter netto, i prosent av driftsinntektene Frie inntekter Med frie inntekter menes inntekter som kommunene kan disponere uten andre bindinger enn gjeldene lover og forskrifter. Skatt og rammetilskudd fra staten og eiendomsskatt defineres som frie inntekter. Vågsøy ligger over landsgjennomsnittet, men lavt i Sogn og Fjordane og sammenlignet med noen av våre nabokommuner Vå gs øy Vå gs øy Eid Stryn Glop p en Fy lke t L a nd e t Netto driftsresultat Netto driftsresultat beregnes ut fra brutto driftsresultat, men tar i tillegg hensyn til resultat eksterne finansieringstransaksjoner, dvs netto renter og netto avdrag. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk forutsatt at resultatet er positivt. Jo lavere netto driftsresultat, desto mindre handlingsrom. 3 2, 5 2 1, 5 1 0, 5 0-0, 5 1,8 V å gs ø y V å g s ø y ,2 2,3 2,8 1,6 1,8 E id S try n G lo p pe n F y l k e t L a n de t

15 Økonomiplan Side 15 Rådmannens forslag Netto lånegjeld Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. I tabellen ved siden av er pensjonsforpliktelser trukket ut av tallene. Kommunen ligger over landsgjennomsnittet. Vi har ingen eiendeler som kan selges for å dekke deler av gjelden. Hele forpliktelsen må betjenes via driftsbudsjettet. Dette er illustrert i neste graf Vågsøy Eid Stryn Gloppen Fylket Landet Netto renter og avdrag Resultatbegrepet viser hvor stor andel i pst av driftsinntektene som er bundet opp i tilbakebetaling av lån. Rente- og avdragsbetalingen vil avhenge av valgt finansieringsstrategi, for eksempel andelen fremmedkapital, nedbetalingstiden o.l. Ekstraordinære avdrag og nedbetaling av lån vil ikke fremkomme fordi dette føres i investeringsregnskapet. Det tas bare hensyn til transaksjoner i driftsregnskapet ,9 Vågsøy ,2 Vågsøy 6,1 4,3 3,2 5,1 3,7 Eid Stryn Gloppen Fylket Landet Den samlede gjeldsbelastningen er svært høy, og kommunen er derfor meget sårbar for renteøkning. I tider som nå med lave renter bør nedbetaling på gjeld økes tilsvarende som renteutgiftene er redusert siden for eksempel Med et slikt utgangspunkt ville avdrag på gjeld i ligget ca 5 mnok høyere enn de 12,6 mnok som ble betalt i. Oppsummering Lånegjelden er relativt høy. Kommunen har gjennomført nødvendige investeringer i omsorgsboliger/sjukeheim og et stort idretts- og kulturbygg. Kommunen har et akkumulert vedlikeholdsbehov. Det er behov for store investeringer knyttet til skolebyggene i årene fremover, og med bakgrunn i at kommunen ikke har opparbeidede buffere forventes derfor en økning i kommunens gjeldsbelastning. kommer dårlig ut på de fleste finansielle indikatorer. Det må derfor være et viktig mål for kommunen å styrke økonomien vesentlig slik at kommunen gjenvinner handlefriheten. Videre må fokus og avsetning til vedlikehold av bygningsmasse økes kraftig for å hindre ytterligere verdiforringelse, og sikre bygg som er funksjonelle til behovene som skal dekkes. Skal kommunen kunne ha en sunn og forutsigbar økonomi må det etableres ett netto driftsresultat på minimum 3,0 % av brutto driftsinntekter. Da vil på ny kunne opparbeide ubundne drifts- og investeringsfond av litt størrelse. Videre vil det også gi politisk handlingsrom for å kunne iverksette små og store positive tiltak.

16 Økonomiplan Side 16 Rådmannens forslag 2.4 Inntektsgrunnlag Skatt og rammetilskudd er de viktigste inntektskildene til kommunen. Fra og med inntektsåret ble det innført nytt inntektssystem for kommunene. Kriterier og nøkler for beregning av utgiftsbehov ble endret. Inntektssystemet gjeldende tom 2010 ble fastlagt midt på 1990-tallet. Siden den gang har det skjedd store endringer i etterspørsel og utgifter på de forskjellige tjenesteområdene. Videre er de statlige barnehagetilskuddene lagt inn i rammetilskuddet fra. Når systemet ble endret for å passe bedre til hvordan dagens utgifter er i kommunene medførte det naturlig nok endret fordeling mellom kommunene. I det nye systemet legges det større vekt på ulemper som små kommuner har, kostnader knyttet til spredt bebyggelse og sosiale forhold enn tidligere. Men også i det nye systemet er det alderssammensetningen i den enkelte kommune som forklarer nesten 7 av 10 kroner når utgiftsbehovet fastsettes. Rammetilskuddet tar hensyn til forskjeller i utgiftsbehov og utjevner delvis forskjeller i skatteinntektene. Kompensasjon for ulike utgifter for å tilby kommunale tjenester gjelder utgifter kommunene selv ikke kan påvirke, som for eksempel alderssammensetningen i kommunen. Den nye kostnadsnøkkelen er laget på bakgrunn av faglige beregninger og analyser med utgangspunkt i et oppdatert datagrunnlag. Den nye kostnadsnøkkelen er delt opp i delkostnadsnøkler på følgende tjenesteområder: Grunnskole Pleie- og omsorg Helsetjenesten Barnevern Sosialhjelp Administrasjon, landbruk og miljø Barnehage Skatteinntektens andel av kommunenes samlede inntekter ble redusert fra 45 prosent til 40 prosent. Dette betyr at kommuner som har høye skatteinntekter får beholde mindre av disse inntektene enn før. For å kompensere for noe av kommunenes tap på grunn av omleggingen av systemet er det innført en overgangsordning kalt INGAR. Denne ordningen vil bli trappet ned, og over noen år vil omfordelingen som følge av endringene i inntektssystemet bli gradvis større. I fra 2012 kom ytterligere endringer gjennom implementering av samhandlingsreformen. Kommunene fikk ansvar for medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og betalingsansvar for utskrivningsklare pasienter. Kommunene får overført midler gjennom rammetilskuddet samtidig som overføringene til de regionale helseforetakene skal reduseres tilsvarende. For de kommunene som taper på den nye finansieringen av medfinansiering/ utskrivningsklare pasienter er det en kompensasjon over tre år før den avvikles. Gjeldende momskompensasjonsordning ble innført i Ordningen finansieres ved trekk i rammetilskuddet. Momskompensasjon på utgifter knyttet til drift føres på det aktuelle området. Momskompensasjon fra investeringsutgifter føres i budsjettet på egen inntektslinje, slik at denne inntekten synliggjøres. Kommunal- og regionaldepartementet endret budsjett- og regnskapsforskriften knyttet til momskompensasjon fra investeringer fra Forskriftsendringen innebærer at merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer skal føres i driftsregnskapet ut budsjett- og regnskapsåret 2013, men fra og med 2010 blir en stadig større andel av den årlige kompensasjonen pålagt overført til investeringsregnskapet. Det er en gradvis opptrapping fra minimum 20 prosent av

17 Økonomiplan Side 17 Rådmannens forslag merverdiavgiftskompensasjonen fra investeringer overføres til investeringsregnskapet i 2010 til minimum 80 prosent i Fra og med budsjettåret 2014 skal merverdiavgiftskompensasjonen fra investeringer i sin helhet regnes som inntekter knyttet til investeringsprosjekter og føres i investeringsregnskapet. Departementet presiserer at frem til og med budsjett- og regnskapsåret 2013 skal merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer, som i dag, inntektsføres i driftsregnskapet. I denne perioden vil det altså ikke være anledning til å inntektsføre denne kompensasjonen i investeringsregnskapet. Videre presiseres det at den pålagte overføringen fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet vil være å anse som midler reservert særskilt formål og derfor være unntatt strykningsreglene i driftsregnskapet etter regnskapsforskriften 9 første til tredje ledd. Forskriftens krav om å overføre deler av den årlige kompensasjonen fra drifts- til investeringsregnskapet er et minimumskrav. Kommunen står fritt til å vedta at en større del av, eventuelt hele, kompensasjonen fra investeringer skal overføres til investeringsregnskapet. Dersom driftsregnskapet i slike tilfeller skulle vise seg å gi et regnskapsmessig merforbruk ved regnskapsavslutningen, slik at strykningsreglene kommer til anvendelse, vil eventuelle overføringer utover minimumskravene ikke være unntatt strykningsreglene. Med bakgrunn i kommunens anstrengte driftsøkonomi har kommunestyret lagt seg på tilnærmet minimumskravet til overføring av momskompensasjon fra investeringer til investeringsregnskapet. Frie inntekter Skatt og rammetilskudd regnes som kommunens frie inntekter. Kommunene får hoveddelen av sine inntekter via rammetilskudd fra staten og skatter. Kommunen kan disponere dem fritt i motsetning til øremerkede midler som går til et bestemt formål. På grunn av inntektsutjevningen, fra kommuner med høye skatteinntekter til kommuner med lave skatteinntekter, bør skatt og rammetilskudd ses under ett. Inntektsutjevningen foretas gjennom rammetilskuddet. Skatterike kommuner får et fradrag i rammetilskuddet, mens skattesvake kommuner får en økning i rammetilskuddet. Vågsøy er en skattesvak kommune ift et beregnet landsgjennomsnitt. Skatteinntektene pr innbygger utgjør ca 90 % av landsgjennomsnittet. Rammetilskuddet blir løpende justert gjennom året avhengig av skatteinngangen til kommunen, såkalt løpende inntektsutjevning. Anslag for frie inntekter er vist i tabellen nedenfor. Tabell 3.1 frie inntekter, faste priser for , tall i 1000-kroner. Regnskap ØKM II Økonomiplan (i 2013-kroner) Skatter Rammetilskudd Sum skatt/rammetilskudd Eiendomsskatt Sum frie inntekter Endring i pst fra året før 1) - 20,7 % 3,5 % 0,8 % 2,1 % 0,0 % 1) Økning til 2012 er i forhold til Økonomimelding II.

18 Økonomiplan Side 18 Rådmannens forslag Anslaget for skatt er basert på nasjonalbudsjettets tall og utfordringer. Anslag skattevekst for landet er 5,4 % fra 2012 til Det er lagt til grunn en vekst på 1,0 % i fra 2013 til 2014 og 1% i fra 2014 til % fra 2015 til Det er lagt opp til en vekst på 4,0 % i lokal skatteinngang i fra 2012 til Det er lagt til grunn en vekst på 1,0 % i fra 2013 til 2014 og 0 % for 2014 til Kommunenes Sentralforbunds prognosemodell for inntektssystemet er benyttet for å beregne rammetilskuddet, se tabell 3.2 nedenfor. Tabell 3.2 komponenter i rammetilskuddet , tall i 1000-kroner, faste 2013-kroner Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) Utgiftsutjevning Overgangsordninger (INGAR) Saker med særskilt fordeling Distriktstilskudd Sør-Norge Ordinært skjønn innkl. bortfall av dif.arb.avg Skjønn - tap endringer av inntektssystemet Kompensasjon samhandlingsreformen Sum rammetilskudd eks. inntektsutjevning Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Kommentarer til tabellen om rammetilskudd: Størrelsen på innbyggertilskuddet blir i utgangspunktet regnet som et likt beløp i kr pr innbygger og deretter justert for hver kommune etter forskjellige faktorer basert på kostnadsnøkler. Saker med særskilt fordeling har ingen poster i økonomiplanperioden. Kriterier og nøkler for beregning av utgiftsbehov er endret fra. Overgangsordningen INGAR skal gi en mer gradvis implementering av endringene. INGAR vil bli trappet ned, og beregningene viser at får full effekt av omfordelingen som følge av endringene i inntektssystemet allerede fra I posten ordinært skjønn ligger det 1,5 mnok til språkdeling, mens resterende 1,1 mnok er med bakgrunn i en samlet vurdering av kommunens økonomiske situasjon Samhandlingsreformen er ligger inne med midler kommunene får til medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og betalingsansvar for utskrivningsklare pasienter. Midlene overføres som en del av rammetilskuddet fra og med For de kommunene som taper på den nye finansieringen av medfinansiering/ utskrivningsklare pasienter er det en kompensasjon over tre år før den avvikles. For er denne kompensasjonen på ca 0,9 mnok.

19 Økonomiplan Side 19 Rådmannens forslag Netto inntektsutjevning øker rammetilskuddet siden har relativt lave skatteinntekter pr innbygger. Eiendomsskatt Det ble innført eiendomskatt i fra og med 2009 med en sats på 2 promille tilsvarende en inntekt på 5,8 mnok. I 2010 ble eiendomsskatten økt til 4 promille, og har vært uendret siden. Sats for eiendomsskatt i 2012 er 4 promille med en forventet inntekt på 12 mnok. Dette gir i snitt ca kroner pr innbygger i kommunen. I budsjett 2013 er eiendomsskatten holdt uendret på 4 promille. I økonomiplanperioden er satsen økt til 5 promille i 2014 (15 mnok) og 7 promille i fra 2015 (21 mnok). 7 promille er maksimal sats. Det er ikke vurdert innføring av bunnfradrag i økonomiplanperioden, men om bunnfradrag skal innføres må satsen for eiendomskatt settes høyere for å sikre samme inntekt. Bunnfradrag: Kommunestyret kan vedta bunnfradrag i takstverdien for bolig- og fritidseiendommer. Eiendommer som blir brukt til næringsvirksomhet, under dette verk og bruk, er ikke omfattet av ordningen med bunnfradrag. Bunnfradraget må vedtas i samband med budsjettbehandlingen, og gjelder da for ett år om gangen. Kommunestyret kan i utgangspunktet fritt fastsette hvor stort bunnfradraget skal være, men fradraget må være likt for alle bolig- og fritidseiendommer. Bunnfradraget kan likevel ikke settes så høyt at det i realiteten innebærer et fritak fra eiendomsskatt for alle bolig- og fritidseiendommer i motsetning til andre eiendommer. Det må utarbeides nærmere regler for hva som kvalifiserer til bunnfradrag. Satsen for eiendomskatt kan økes med inntil 3 promille det året det innføres bunnfradrag. Med utgangspunkt i ca 2200 bolig- og fritidseiendommer i kommunen vil et bunnfradrag på kroner medføre ett inntektsbortfall på ca 0,9 mnok ved en skattesats på 4 promille. For å opprettholde samme inntekt for kommunen må da promillesatsen økes med ca 0,4 for hver hundretusen bunnfradraget økes. I og med at bunnfradraget kun gjelder bolig- og fritidseiendommer vil innføring av bunnfradrag for disse medføre en skatteskjerpelse for næringsvirksomhet dersom samme inntekt skal opprettholdes for kommunen. Tilskudd flyktninger Det er ikke lagt inn investering i boliger til flyktninger i økonomiplanperioden. Dette har konsekvens for kommunens mulighet til å kunne ta i mot flyktninger da kommunen ikke har boliger til dette formålet pr i dag. I økonomiplanperioden er det ikke budsjettert med inntekter eller utgifter for mottak av nye flyktninger. Dersom kommunen velger å bosette flyktninger i økonomiplanperioden, vil det gi økte tilskudd. Samtidig vil det ha en tilsvarende utgiftspost knyttet til oppfølging og tilrettelegging for bosetting av flyktningene. Kommunale avgifter, gebyrer og egenbetalinger Gebyr og betalingssatser for 2013 er vedtatt av kommunestyret i egen sak i 2012, K-sak 079/12. Dokumentet «Gebyr og betalingssatser for 2013»

20 Økonomiplan Side 20 Rådmannens forslag 2.5 Lånegjeld, rente- og avdragsutvikling Tabell 3.5 viser kommunens behov for låneopptak til investeringer i perioden. Kommunen har 307,6 mnok i lånegjeld eks. lån til videreutlån ved utgangen av. Av kommunens samlede låneportefølje er ca 60 mnok knyttet til lån med kompensasjonstilskudd og ca 55 mnok er knyttet til VAR området. Resterende er ordinære kommunale lån. Ved utgangen av 2012 vil budsjettet gi kommunen en samlet lånegjeld knyttet til investeringer på rundt 314 mnok. Ved utgangen av økonomiplanperioden i 2016 er samlet lånegjeld på ca 444 mnok Tabell 3.5 lånegjeldsutvikling lån til investering, tall i 1000 kroner Regnskap Regnskap Bud ØKP (i 2013 kroner) Nye låneopptak 21,9 54,7 17,2 77,1 74,4 40,3 0,9 Avdragsutgifter 12,3 12,6 10,5 13,0 15,0 17,0 18,0 Lån per ,5 307,6 314,3 378,4 437,8 461,1 444,0 Gjeld per innbygger, kroner Ved utgangen av 2013 vil brutto lånegjeld per innbygger (eks. pensjonsforpliktelser) være på ca kr Tabell 3.6 renter og avdrag, tall i 1000 kroner Regnskap Regnskap Bud ØKP i 2013 kroner) Renteutgifter Avdragsutgifter Sum renteutgifter og avdrag %-endring fra året før -3,5 % 12,7 % -7,3 % 11,8 % 19,9 % 17,6 % 3,0 % Renteinntekter Avkastning pengeplasseringer Kalkulatoriske renter og avdrag fra VAR Sum renteinntekter Netto utgifter %-endring fra året før -6,6 % 21,7 % -4,8 % 18,6 % 28,3 % 23,5 % 3,4 % Tabell 3.6 viser kommunens belastning ved å betjene den økte gjelden. Netto rente- og avdragsutgifter vil øke med ca 125 % til 27,2 mnok fra 2010 til Avdragstiden i låneporteføljen er i dag ca 29 år. Nye lån vil være serielån med avdragstid tilsvarende avskrivingstid som vist i «Hovedoversikt investering» i vedlegg 1 «Økonomiplan Investeringer». Kommunen vurderer løpende ulike sikringsstrategier. Tiltak som vurderes er binding av rente på en større del av låneporteføljen og bruk av sikringsinstrumenter som kan eliminere risiko for rentesjokk. Det er brukt sikringsinstrumenter for i underkant av 1/3 av kommunens låneportefølje. Fordeling bundet-/flytende rente pr januar 2012 bundet rente 100 mnok tilsvarer 31 % flytende rente 218 mnok tilsvarer 69 % Den kortsiktige renten har vært lav det siste året, men forventningen i markedet tilsier en svakt stigende rente i året/årene som kommer. Den flytende renten ligger i dag rundt 2,5 %. I økonomiplanperioden er flytende rente lagt på 2,7 % i 2013, 3,0 % i 2014, 3,5 % i 2015 og 3,5 % i 2016.

21 Økonomiplan Side 21 Rådmannens forslag 2.6 Fond Kommunens samlede fondsmidler var ved inngangen til 2008 på 45,5 mnok. Ved utgangen av 2008 var de nede i 29,1 mnok. Årsaken til dette var bruk av ubunde driftsfond til å finansiere merforbruk i drifta i I årene er det ikke ubundne driftsfond. Driftsregnskapet for viste et mindreforbruk på 8,1 mnok som ble avsatt til ubunde driftsfond «Disposisjonsfondet» i Samlet frie fond i drift og investering er på 23,5 mnok. Dette er en svært liten buffer til å møte fremtidige/planlagte behov for investeringer og utfordringer med balanse i drift. Fondsmidlene fordeler seg slik ved utgangen av : Tabell 3.7 fond, tall i 1000 kroner Fond Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Bundne driftsfond Renovasjonsfond (negativt lån kom.ord.drift) Vannfond Avløpsfond Slamfond (negativt lån likv.res.) Feiefond Fond Tilfluktsrom Andre bundne driftsfond Bundne investeringsfond Formidlingslån Andre bundne kapitalfond Ubundne investeringsfond Plasseringsfondet Avsatt Måløy torg - etappe II Eiendomsfondet Grunninnløsning (Rådmannens disposisjon) Utbet. EK tilsk. KLP Andre ubundne kapitalfond Disposisjonsfond Disposisjonsfondet Rentesikringsfondet Udisponert mindreforbruk tidligere år Udekket merforbruk tidliger år (negativt fond) Udisponert årets mindreforbruk SUM FOND Det er lagt opp til følgende bruk/avsetninger i ubundne investeringsfond i løpet av økonomiplanperioden. Tabell 3.8 Fondsutvikling ubundne investeringsfond, tall i 1000-kroner Bruk av fond Avsetning til fond Disponibelt fond per Det er lagt opp til å bruke av ubunde kapitalfond Ek.tilsk. KLP øremerket gjeninntr. KLP for å finansiere eventuelt egenkapitalinnskudd i KLP knyttet til pensjonsordning for sykepleiere med 0,1 mnok pr år i økonomiplanperioden. Videre legges det opp til å sette av merverdikompensasjon fra investering som er øremerket overføring til investeringsregnskapet til ubunde kapitalfond Eiendomsfondet hvert år i planperioden. I fra 2014 skal momskompensasjon investering føres i investeringsregnskapet i sin helhet.

22 Økonomiplan Side 22 Rådmannens forslag 3 RAMMEOMRÅDER DRIFT 3.1 Sentraladministrasjon (tall i mnok) R 2008 R 2009 R 2010 R B 2012 B 2013 B 2014 B 2015 B 2016 Utgift drift: ,84 32,09 34, Inntekt drift: ,79-2,99-3, Nettoramme drift: 20,23 24,49 24,13 28,05 29,10 31,80 31,00 31,20 30,40 Beskrivelse av området Sentraladministrasjonen består av rådmannskontor, service, økonomikontor og personal kontor. Tjenester som ligger til Sentraladministrasjonen er overordnet ledelse og planlegging, politisk sekretariat, postmottak, sentralbord / informasjon, arkivledelse, saksbehandling, valg, intern service, økonomi og regnskap, skatt, personal, lønn og IKT. Fra og med 2009 ligger også Eiendomskattekontoret her. Godtgjørelser til politikere og kostnader knyttet til Kommunestyre, Formannskap og andre utvalg ligger i budsjettområdet. Videre ligger størstedelen av tilskudd utbetalt fra kommunen her. Budsjettrammen Hovedpunkter endring i budsjett 2013 ut over lønns- og prisvekst og tiltakene omtalt under: beløp overført fra Skole og PRO utgifter intern service/merkantil støtte 2,00 helårsvirkning ikt-konsulent 0,30 økt tilskudd Vågsøy sokneråd 0,20 valg 0,30 Følgende tiltak er lagt til grunn for driftsbudsjett innen rammeområdet. Tiltak omtales i vedlegg 7 til økonomiplanen. Tiltak SA 2 Tilskudd Vågsøy sokneråd 0,20 0,20 0,20 0,20 SA 3 Etablere felles ikt-driftssenter 0,00 0,00 0,00 0,00 SA 4 Redusere manuell bilagsbehandling 0,00 0,00 0,00 0,00 SA 6 kommuneplan 0,00-0,50-0,50-0,50 SA 7 interkommunalt samarbeid lønn 0,00 0,00 0,00 0,00 SA 8 valg 0,30 0,00 0,20 0,00 SA 9 interkommunalt samarbeid 0,00 0,00 0,00-0,60 Sum tiltak: 0,50-0,30-0,10-0,90 Lønn Sentraladministrasjonen har pr. november i år 24,7 årsverk. Det arbeides kontinuerlig med tiltak som kan effektivisere driften. Innsparingspotensialet i Sentraladministrasjonen ligger i å automatisere manuelle arbeidsoppgaver gjennom bruk av elektroniske verktøy. Sending av e-faktura og mottak av elektronisk leverandørbilag implementeres i Det arbeides videre med utvikling og automatisering av økonomisystemet i har ansvaret for prosessen med innføring av system for variabel lønn for kommunene i

23 Økonomiplan Side 23 Rådmannens forslag Nordfjordsamarbeidet. Implementeringen av programvaren Ressursstyring startet i mai 2009, men pga noen utfordringer knyttet til integrasjon med eksisterende lønnssystem er fremdriften noe forsinket. Programvaren er tatt i bruk i hele organisasjonen med unntak av skole hvor det pågår utviklingsarbeid inn i Dette automatiserer overføring av timelister mv. til lønnssystem. Kommunene gjorde i vedtak om at det skulle etableres ikt-driftssenter. I 2012 har driftssenter vært ute på internt anbud i mellom Nordfjordkommunene, og Vågsøy kommune ble valgt som sted for etablering. Det pågår nå prosess med politisk godkjenning av valget i de 7 Nordfjordkommunene. For vil ikke tiltaket føre til reduksjon i dagens utgiftsnivå knyttet til ikt, men det forventes å medføre redusert behov for utgiftsøkning. Dersom iktdriftssenter ikke blir etablert vil det medføre behov for å styrke intern ikt ressurs i løpet av Det vil likevel være vanskelig å sikre oppetid 24 timer/365 dager uten felles drifting i Nordfjord. Fra januar 2008 ble kommunens sak/arkivsystem lagt om til å være fullelektronisk. Det arbeides videre i 2012 for å utvikle og rasjonalisere saksbehandling og kommunikasjonen mot innbyggerne og den politiske ledelsen i kommunen. Som en del av prosessen med å utnytte personalressursene optimalt ble det gjort noen organisatoriske endringer som gjorde at 4 årsverk knyttet til publikumskontakt, byggesak, kommunale avgifter med mer ble flyttet inn i enhet for service ved sentraladministrasjonen fra. I 2012 er det jobbet aktivt med organisering av de merkantile tjenestene i hele kommuneorganisasjonen. Det er konkludert med en organisering hvor de merkantile tjenestene legges i enhet for service ved sentraladministrasjonen. Endringen omfatter 4 årsverk. Fra 2013 er dette implementert i budsjettet. I 2009 ble det innført eiendomsskatt i kommunen, og eiendomsskattekontoret er lagt til økonomiavdelingen. I 2013 er det videreført 0,5 årsverk for løpende behandling av eiendomskattesaker. Det skal arbeides for å etablere interkommunalt samarbeid innen område lønn i løpet av økonomiplanperioden. Videre skal det arbeides for interkommunalt samarbeid innen mellom annet områdene skatt, innkjøp, regnskap/innfordring og plansaker. Det er usikkert om dette vil gi en økonomisk innsparing, men vil mellom annet være med på å styrke fagmiljø. har 1 årsverk som planlegger. Dette dekker i utgangspunktet kommunal behandling av private reguleringsplaner. Rullering av kommuneplan må derfor dekkes ved kjøp av tjenester. Det er satt av 0,5 mnok til videre arbeid med kommuneplan arealdel i Som en del av arbeidet med kommuneplan skal arbeidet med kommunedelplan for oppvekst videreføres i Andre driftsutgifter En stor del av andre driftsutgifter i sentraladministrasjonen er tilskudd. Følgende tilskudd dekkes over områdets drift (tall i 1000): Organisasjon Beløp Beløp 2012 Beløp 2013 Vågsøy Sokneråd Næringsutvikling Sildafjord Shetlandslauget Kystvegen Ålesund Bergen Nordfjordrådet prosjekt Tilflytting til Nordfjord Andre religiøse