Kviteseid kommune. Møteinnkalling. Utval: Hovudutvalet for oppvekst og omsorg Møtestad: Brunkeberg, Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 09:00

Transkript

1 Kviteseid kommune Møteinnkalling Utval: Hovudutvalet for oppvekst og omsorg Møtestad: Brunkeberg, Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 09:00 Dersom De ikkje kan møte, ber ein om at De melder frå til sentralbordet eller møtesekretær snarast råd. Varamedlemmar møter bare etter særskilt innkalling. Det vert gjeven orientering om fylgjande saker: 1. Koordinerande eining 2. Tenestekontor -1-

2 -2-

3 Saksliste PS 4/16 PS 5/16 Innhald Godkjenning av protokoll Referatsaker PS 6/16 System for kvalitetsvurdering etter opplæringslov PS 7/16 PS 8/16 Legevaktene i Vest-Telemark og ny forskrift om akuttmedisin Ny rammeplan for kulturskulen PS 9/16 Skulefritidstilbod ved Brunkeberg oppvekstsenter Lukka Utvalssaksnr. -3-

4 PS4/16Godkjenningavprotokoll -4-

5 PS5/16Referatsaker -5-

6 Kviteseid kommune Arkiv: B10 Saksmappe: 2016/719-1 Sakshand.: Ellen Marie Prag Dato: Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Hovudutvalet for oppvekst og omsorg 6/ System for kvalitetsvurdering etter opplæringslov Vedlegg: 1 System for kvalitetsvurdering etter opplæringslov Sjekkliste - system for kvalitetsvurdering Faktiske tilhøve: Etter opplæringslov har kommunen ansvaret for at krav i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Det skal også vere utarbeidt eit forsvarleg system for vurdering om krava i opplæringslova blir oppfylte. Det er praksis frå Fylkesmannen si side, at ved alle tilsyn som gjeld grunnskulen, sjekkar dei ut om kommunen har eit system, og korleis systemet vert følgd opp. Vurdering: Kviteseid kommune har eit system, og følgjer dette opp i tråd med årshjulet og sjekklista som ligg i systemet. Sjekklista er kopla opp med lenke mot Lovdata, slik at oppdaterte lovar kan hentast fram elektronisk til ei kvar tid. «System 13-10» er også oppe på kvart rektormøte (om lag ein gong i månaden) for å kvittere ut det som skal følgjast opp i tråd med årshjulet. HOO får med dette oppdatert sjekklista til vedtak. Rådmannen si tilråding: HOO vedtar System for vurdering, etter Opplæringslov 13-10, slik dokumenta ligg føre. -6-

7 Versjon System for kvalitetsvurdering av verksemda etter Opplæringsloven Kviteseid kommune Systemet for kvalitetsvurdering består av fylgjande komponentar: 1. Oversikt over aktuelle styringsdokument og ansvarsfordeling 2. Verktøy for å vurdere om opplæringslova vert fylgt - Sjekkliste for kontroll mot lova - Rutinar for konkrete arbeidsoppgåver 3. Verktøy for å vurdere kvaliteten på opplæringa - Skolebasert vurdering - Vurdering av læringsmiljø - Vurdering av læringsutbytte 4. Plan for gjennomføring av kvalitetsvurdering - Oversikt over oppgåver - Årsplan for kvalitetsvurdering 1-7-

8 Oversikt over aktuelle styringsdokument og ansvarsfordeling Styringsdokument: Ansvar for etablering av dokumentet: Ansvar for oppfølging: Opplæringslova med forskrifter Kunnskapsdepartementet Kommunalsjef skule og barnehage/rektor Nasjonale læreplanar Kunnskapsdepartementet Kommunalsjef skule og barnehage / rektor Lokale læreplanar Kommunalsjef skule og barnehage / rektor Rektor Nasjonale satsingsområde Utdanningsdirektoratet Kommunalsjef skule og barnehage / rektor Kommuneplan, samfunnsdelen Rådmann/kommunestyre Kommunalsjef skule og barnehage Handlingsplan/Økonomiplan/Budsjett Rådmann/kommunestyre Kommunalsjef skule og barnehage /rektor Kommunal delplan for barnehage og skule Kommunalsjef skule og bhg Kommunalsjef skule og barnehage Planar for særskilte satsingsområde Kommunalsjef skule og barnehage Rektor Plan for kompetanseutvikling for tilsette Personalleiar Kommunalsjef skule og barnehage/rektor Verksemdsplan for den einskilde skule Rektor Rektor Plan for miljøretta helsevern for barn og unge Kommunalsjef skule og bhg /kommunalsjef omsorg Rektor Rutinar for konkrete oppgåver i skulen Kommunalsjef skule og barnehage Rektor 2-8-

9 Verktøy for å vurdere om opplæringsloven vert følgd 2.1. Sjekkliste for rektorane, sjå eige dokument Kommunalsjef skule og barnehage sørgjer for at sjekklista blir gjennomgått kvart år og at nødvendig oppfølging blir gjennomført Rutinar for konkrete oppgåver, sjå sjekkliste og eigne dokument Kommunalsjef skule og barnehage sørgjer for at rutinar for konkrete oppgåver blir etablerte, oppdaterte og gjort tilgjengelege for dei som skal utføre oppgåvene. 3. Verktøy for å vurdere kvaliteten på opplæringa 3.1. Skulebasert vurdering - Skulebasert vurdering vert jamleg gjennomførd i tråd med Forskr Kommunalsjef skule og barnehage sørgjer for at resultat frå alle skulane blir samla, bearbeidd og presentert på ein måte som legg til rette for drøftingar på ulike nivå. - Resultata frå skulebasert vurdering vert drøfta internt på skular, i møte med elevar og føresette, i møte mellom skular, i møte mellom skular og skuleeigar og i politisk utval Verktøy for å vurdere læringsmiljøet - Alle skular med 7. og 10. trinn gjennomfører Elevundersøkinga (fullversjon) i tråd med Forskrift Kommunalsjef skule og barnehage sørgjer for at resultata frå skulane blir samla, bearbeidd og presentert på ein måte som legg til rette for drøftingar på ulike nivå. - Resultata frå Elevundersøkinga vert drøfta internt på skulane, i møte med elevar og føresette, i møte mellom skular, i møte mellom skular og skuleeigar og i politisk utval Verktøy for å vurdere læringsutbyttet - Alle skular med aktuelle trinn gjennomfører slike målingar av læringsutbytte: - Nasjonale prøver - Kartleggingsprøver (barneskular) - Læringsstøttande prøver (5.-7. og trinn) matematikk og skriving - Karakterstøttande naturfag og samfunnsfag, trinn o Andre målingar av læringsutbytte - Karakterar for eksamen og standpunkt 10. trinn vert samla og bearbeidd. - Kommunalsjef skule og barnehage sørgjer for at resultata frå alle skulane blir samla, bearbeidd og presentert på ein måte som legg til rette for drøftingar på ulike nivå. 3-9-

10 Resultata vert drøfta internt på skulane, i møte med elevar og føresette, i møte mellom skular, i møte mellom skular og skuleeigar og i politisk utval. 4. Plan for gjennomføring av system for kvalitetsvurdering etter Opplæringslovens Oversikt over hovudoppgåver: Stetting av lovkrav: - Gå gjennom sjekklista - Følgje opp avvik Kvalitet: - Gjennomføre vurdering, prøver og undersøkingar - Bearbeide resultat, lage felles presentasjonar for alle skulane - Drøfte resultata på ulike nivå - Revidere planar Rapportere til, og drøfte på politisk nivå 4.2. Om plassering av oppgåver i årsplanen: Innsamling og bearbeiding av resultat skjer på skoleeigarnivå når det gjeld fleire skular. Innsamling og bearbeiding av resultat skjer straks data er tilgjengeleg. Drøfting av resultat på skulane skjer straks dei bearbeidde resultata og presentasjonane er tilgjengelege. Drøfting mellom skular av resultat frå alle prøver og undersøkingar skjer ein gong per år i eit administrasjonsmøte. Drøfting på politisk nivå av resultat frå alle prøver og undersøkingar skjer ein gong per år ved behandling av årsmelding

11 Kviteseid kommune Årshjul Tidspunkt: Oppgåve: Ansvarlig: August Gå gjennom prosedyrar for handtering av kap Kommunalsjef 9a /rektor August Samle og bearbeide karakterstatistikk (frå Kommunalsjef skule nettside U.dir.) og barnehage August Presentasjon av felles standarder, tidleg Kommunalsjef/rektor innsats, TPO, basisfag September Oppgradering av heimesida Komm.sjef/rektor Utført: Dato/sign Okt - des Gjennomføre Elevundersøkinga, 7. og 10.trinn Rektor November Etterspørje rektor si handtering av kap 9a Kommunalsjef Jf eigne prosedyrar Jan - feb Samle og bearbeide resultat frå nasjonale prøver. Rektor/ kommunalsjef Jan mars Skulevandring Rektor Feb - mars Feb - mars Kartleggingsprøve engelsk; 3.trinn Kartleggingsprøve 4. trinn Digitale ferdigheiter Rektor Mars Resultat av elevundersøkinga. Bearbeiding og Kommunalsjef/ drøfting Rektor Innan 1. mars Trekk skriftleg eksamen Kommunalsjef 1. mars Elevregistrering i PAS Rektor 5 Augustdesember Fylgje opp avvik frå sjekklista Kommunalsjef /rektor Sept - des Nasjonale prøver, 5., 8. og 9. trinn. Lesing, Rektor rekning, engelsk Sept - okt GSI-innsamling Rektor/ kommunalsjef September Tidleg og riktig innsats: Møte barnehage/skule Kommunalsjef og helsestasjon. Jf Plan for overgangar September Presentasjon av Tilsynsrapport Kommunalsjef -11-

12 Mars mai Medarbeidarsamtaler Rektor/ kommunalsjef Mars Fornying av arbeidsavtaler med skulane Jf SFS 2213 (frist 01.05) Kommunalsjef/ Hovudtillitsvald Innan mars Vedtak om spesialpedagogisk hjelp/ Kommunalsjef/rektor spesialundervisning April mai Kartleggingsprøver trinn, rekning og Rektor lesing April - mai Arbeidsavtaler, nye tilsette (innan 3 veker etter tilsetting kontinuerleg) Rektor/ Kommunalsjef April - mai Læringsstøttande prøver Rektor trinn tall, tallregning, geometri og måling April mai Læringsstøttande prøver Rektor trinn tall, tallregning, algebra, geometri, måling, funksjoner og statistikk/sannsynlighet /kombinatorikk April mai Læringsstøttande prøver Rektor Skriving 5. og 8. trinn Mai Etterspørje rektor si handtering av kap 9a, jf Kommunalsjef eigne prosedyrar Mai-Juni Gjennomføre skriftleg eksamen Rektor 15. juni Frist søknad om refusjon leirskule Kommunalsjef Juni Juni Juni Kv.skule fastset Kv.skule fastset når Kv.skule Fastset når Samle og bearbeide resultat frå kartleggingsprøver på trinn Gjennomføre munnleg eksamen Jf eige årshjul for Kviteseid skule Gå gjennom sjekklista for stetting av lovkrav Jf system Karakterstøttande prøver i naturfag og samfunnsfag. Testar komp.mål etter 10.trinn Læringsstøttande prøver trinn tall, tallrekning, geometri og måling Læringsstøttande prøver trinn tall, tallregning, algebra, geometri, måling, funksjoner og statistikk/sannsynlighet /kombinatorikk Kommunalsjef skule og barnehage/rektor Rektor Kommunalsjef /rektor Rektor Rektor Rektor 6-12-

13 -13-

14 Kviteseid kommune Arkiv: G21 Saksmappe: 2016/793-1 Sakshand.: Olav O. Kaasa Dato: Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Hovudutvalet for oppvekst og omsorg 7/ Legevaktene i Vest-Telemark og ny forskrift om akuttmedisin Sakshandsamar: Sissel Jacobsen Bitustøyl Vedlegg: 1 Forskrift om akuttmedisin Dokument i saka: - Forskrift om akuttmedisin av 1. mai Nou 17 - "Først og fremst - Et helhetlig system for håndtering av akutte sykdommer og skader utenfor sykehus". - SFS 2305 Sentrale forbundsvis særavtale mellom KS og Den Norske legeforening om vilkår for leger og turnusleger i kommuehelsetjenesten. Faktiske tilhøve: I Vest-Telemark er det 2 legevakter, ein i Seljord i eit samarbeid med Kviteseid og ein i Vinje i samarbeid med Tokke. Fyresdal og Nissedal er ein del av legevaktsamarbeidet i Arendal. Tokke og Vinje Legevakta ligg på helsesenteret i Vinje (legeavdelinga). Legane har vakt 24 timar i døgnet 7 dagar i veka, mens hjelpepersonell (sjukepleiar) har vakt frå 08 til 22, 7 dagar i veka. På natt ( ) er svartenesta i Tinn, mens legane har vakt i Vinje. Kviteseid og Seljord Legevakta ligg på helsehuset i Seljord (legeavdelinga). Legane og hjelpepersonell (sjukepleiar) har vakt , 7 dagar i veka. Legevakt på natt er i Notodden. Det har ikkje vore sett krav til kompetanse for legar som arbeider på legevakt. Turnuslegar kan i dag arbeide på legevakt med bakvakt frå ein annan lege. Bakvakta har ikkje krav om å rykkje ut. Det er eit fast beløp for å ha bakvakt for turnuslege Ny forskrift om akuttmedisin: Den nye forskrifta om akuttmedisin, gjeldande frå 1. mai 2015, set nye krav til kompetanse for å delta i legevakt. Forskrifta gir kommunane ein overgangsordning fram til 1. mai 2018, før kompetansen må vera på plass. -14-

15 Bakgrunn for forskrifta er utfordringar knytt til tenesta i dag med for dårleg kompetanse blant legane og hjelpepersonell som arbeider på legevaktene. Mange fastlegar deltek ikkje i legevakt, så bruken av vikarar utan tilstrekkeleg kompetanse er for høg. Akuttforskriften 7 Kompetansekrav til lege i vakt mv. (frå 1. mai 2015) Ein lege kan ha legevakt aleine, utan kvalifisert bakvakt når: "a) Legen har godkjenning som spesialist i allmennmedisin og har gjennomført kurs i volds- og overgrepshåndtering". eller "b) Legen har godkjenning som allmennlege etter 3 første ledd bokstav a, jf. 8 eller 11 fjerde ledd, i forskrift 19. desember 2005 nr om veiledet tjeneste for allmennleger, eller 10 i forskrift 8. oktober 2008 nr om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land eller fra Sveits. Legen må ha gjennomført 40 legevakter, eller ha arbeidet ett år som allmennlege i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Legen må i tillegg ha gjennomført kurs i akuttmedisin og volds- og overgrepshåndtering". Kommunen pliktar å etablere bakvaktsordningar for legar i vakt som ikkje oppfyller krava. Kompetansekrava gjeld tilsvarande for legar som skal ha bakvakt. Bakvaktslege må kunne rykkje ut når det er naudsynt. I tillegg kjem krav om kurs i volds- og overgrepshandtering for hjelpepersonellet på legevakt. man fre lør søn helg - høytid Takstar for bakvakt Hvis bakvaktlegen må rykke ut for å bistå lege på vakt, må kommunen utbetale eit beløp tilsvarande trygderefusjon(-er) og eigenandel(-er). Bistand per telefon blir godtgjort i henhold til takster. Akuttmottak på Sykehuset Telemark HF STHF har i dag etablert ein ordning der det berre er LIS-legar (legar spesialisering) som er i front på akuttmottaka. I STHFs strategiplan for 2016 er eit av satsingsområda akuttmedisin. Delavtala om akuttmedisin mellom STHF og kommunane i Telemark har ført til ein kartlegging av behov for samarbeid innan den akuttmedisinske kjede i heile fylket - og det vil bli lagt fram ein plan for dette. Statistikkar legevakt i dei 4 kommunane Statistikkane er henta frå Helsedirektoratet sitt takstsystem -15-

16 Statistikkar legevakt på natt i Tokke og Vinje 2014 Notodden kan ikkje framskaffe statistikk for bruk av legevakt på natt for Seljord og Kviteseid. Ein kan difor berre leggje fram statistikkar for Tokke/Vinje samarbeidet. NOU- «Først og fremst Et helhetlig system for håndtering av akutte sykdommer og skader utenfor sykehus» er for tida ute på høyring. Når det gjeld legevakter seier utvalet at ein bør innføre nasjonale krav som har til siktemål å gi ei retning for framtidig styrking og dimensjonering av legevakttenesta. Dei meiner krava bør bli fastsatt nærare i forskrift eller i retningsliner frå Helsedirektoratet. Vurdering: Krav om kompetanse for personell som arbeider i akuttmedisin i og utanfor sjukehus har lenge vore eit tema. I akuttsituasjonar er det særs viktig at legar og hjelpepersonell har kompetanse -16-

17 og erfaring. Skjerpa krav til kompetanse kjem no i heile den akuttmedisinske kjede (legevakt, ambulanse, AMK og i akuttmottak i spesialisthelsetenesta). Ein må sjå på dette som ein positiv endring, men som vil få store økonomiske konsekvensar for kommunane, med tanke på bakvakter for legar som ikkje har godkjend kompetanse. Forskrifta trådde i kraft frå 1. mai 2015, men kommunane får ein overgangsordning på 3 år til å skaffe seg kompetansen (1.mai 2018) Tokke/Vinje Ein har utarbeidd eit kostnadsoverslag basert på 10 delt vakt som no, der ein reknar at det vil i snitt vera 6 legar med godkjent kompetanse og 4 legar (inkl. turnus) som treng bakvakt. Legar med godkjent kompetanse vil få ein auka vaktbelastning med 2 vakter i løpet av 10 dagar (en sjølvstendig vakt og ein bakvakt) - mot 1 vakt i same perioden i dag. Ekstra kostnader pr år ca (her er det ikkje teke med takster for utrykning på bakvakt) Seljord /Kviteseid Ein har utarbeidd eit kostnadsoverslag basert på 9 delt vakt som no, der ein reknar at det i snitt vil vera 5 legar med godkjent kompetanse og 4 legar (inkl. turnus) som treng bakvakt. Legar med godkjent kompetanse vil få ein auka vaktbelastning med 2 vakter i løpet av 9 dagar (ein sjølvstendig vakt og ein bakvakt) - mot 1 vakt i same perioden i dag Ekstra kostnader pr år ca Ein har ikkje rekna inn ekstra kostnad til Notodden for bakvakt på legevakt natt og heller ikkje takstar for utrykking på bakvakt. Vedtak i styringsgruppa for samhandling: Samhandlingskoordinator skriv ei sak til utval/formannskap i kommunane Sette ned ei arbeidsgruppe Får fram faktatal/utfordringar Arbeidsgruppa lager ulike modellar for samarbeid inkludert økonomisk oversikt Arbeidsgruppe: - Leiarar for legevaktane: Hilde Haukom, Vinje og Aud Jonskås, Seljord - Legar Kine Jorbakke, Seljord og Lars Erik Eriksen, Tokke, Anne Ruth Mikalsen, Kviteseid, Rune Aaasbø Lystad, Vinje. - Kommuneleiing: Rolf Henning Jensen, Seljord, Ann Wraa, Tokke, Kari Dalen, Vinje, Olav Kaasa, Kviteseid - Samhandlingskoordinator Sissel J Bitustøyl Konklusjon Det er viktig å sjå på om ein i fellesskap, for kommunane som har eigen legevakt, om det er mogleg med eit tettare samarbeid om einskilde vakter, nattevakter eller felles bakvakt m.v. Det er viktig å nytte god tid på prosessen der ein vil leggje fram ulike modeller for samarbeid. Rådmannen si tilråding: Arbeidsgruppa ser på ulike modellar for eit utvida samarbeid om legevakt og legg fram ei sak til handsaming i kommunane i løpet av

18 -18-

19 -19-

20 -20-

21 -21-

22 -22-

23 -23-

24 -24-

25 -25-

26 -26-

27 -27-

28 -28-

29 -29-

30 Kviteseid kommune Arkiv: A30 Saksmappe: 2016/780-1 Sakshand.: Eli Taugbøl Dato: Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Hovudutvalet for oppvekst og omsorg 8/ Ny rammeplan for kulturskulen Vedlegg: 1 Rammeplan for kulturskulen, Mangfald og fordjuping, kap 1 og 2 Faktiske tilhøve: I regi av Norsk kulturskuleråd er ein ny rammeplan for kulturskulen blitt utarbeidd. Dei to fyrste kapitla blei handsama på Norsk kulturskuleråd sitt landsmøte i oktober Kviteseid kommune er medlem av Norsk Kulturskuleråd. Vurdering: Saka kjem opp som ei vidareføring av vedtak i HOO , sak 16/14: «HOO tek framlegg til ny rammeplan for kulturskular Mangfald og fordjuping til vitande, og vedtek uttala slik ho ligg føre.» Det er naturleg no som rammeplanen er vedteken på Norsk kulturskuleråd sitt landsmøte, å vedta rammeplanen del 1 og 2 som ein del av kommunen sine plandokument. Planen definerer samfunnsoppdraget til kulturskulen. Han skildrar svært konkrete mål knytt til den praktiske verksemda. Planen vil vere eit godt verktøy for å kunne løyse Kulturskulen sitt samansette oppdrag knytt til opplæringstilbod, elevar si læring og fordjuping, skuleslaget som kulturinstitusjon og lokalt ressurssenter. Kapittel 1 skildrar kulturskulen si verdiforankring, rolle i opplæringa og som lokalt ressurssenter. Kapittel 2 skildrar rammer, prinsipp og pedagogiske retningsliner. Kapittel 3 er ikkje ferdig utarbeidd. Denne delen går meir på det fagspesifikke, og treng ikkje forankrast politisk. -30-

31 Rådmannen si tilråding: HOO vedtek "Mangfald og fordjuping: Rammeplan for kulturskulen, kapittel 1 og 2" -31-

32 Rammeplan for kulturskulen MANGFALD OG FORDJUPING Live Lundh, gjøvik kunst- og kulturskole -32-

33 FORORD Norsk kulturskule - eit unikt skuleslag Dei kommunale kulturskulane har ei viktig rolle i det norske opplæringssystemet og i det lokale kulturlivet. Sidan oppstarten på 1960-talet har kulturskulane hatt ei sterk utvikling og vekst. Dei kommunale kulturskulane i landet har i dag rundt elevplassar 1. Mange offentlege utgreiingar og meldingar vitnar om eit stort engasjement for skuleslaget. Sidan 1997 har kulturskulane vore heimla i Opplæringslova: Musikk- og kulturskuletilbod: «Alle kommunar skal aleine eller i samarbeid med andre kommunar ha eit musikk- og kulturskuletilbod til barn og unge, organisert i tilknyting til skuleverket og kulturlivet elles». Den norske kulturskulemodellen har vekt stor interesse også utanfor landegrensene, i det europeiske kulturskulesamarbeidet og i dei nordiske nabolanda våre. Eit klart uttrykk for dette er Nordisk råds kultur- og utdanningsutval si utsegn frå 2009: «Udvalget ser meget gerne at Kulturskoleordningen i Norge på sigt spredes og bliver til nationale satsninger i hele Norden». Utfordringar Visjonen til Norsk kulturskoleråd er «Kulturskule for alle». Dette er ein sentral ambisjon i oppbygginga av kulturskulane. Kulturskulen skal vere kjenneteikna av høg kvalitet og rikt mangfald, og skal ta vare på både breidde og talent. Kulturutgreiinga 2014 peikar på utfordringa som ligg i å løyse det samansette samfunnsoppdraget til kulturskulen. Kulturskulen må også vidareutvikle eit større mangfald i tilbodet for å betre rekrutteringa av barn og unge med ulik kulturell bakgrunn. Rammeplanen Tilbodet til kulturskulen skal ha høg kvalitet både fagleg og pedagogisk. I framtida skal kulturskulen kunne tilby større fleksibilitet i organisering av tilboda sine samt gi tydelegare skildringar av mål, innhald og arbeidsmåtar. Rammeplanen møter desse utfordringane. Planen kategoriserer dei ulike tilboda i tre opplæringsprogram, som tar vare på aktivitet, opplæring og fordjuping. Det er eit mål å kunne etablere tilbod av høg 1 Grunnskulens Informasjonssystem (GSI) per oktober

34 kvalitet innan grunnprogrammet, kjerneprogrammet og fordjupingsprogrammet. Rammeplanen «Mangfald og fordjuping» byggjer på Norsk kulturskoleråd sin Strategi 2020 og på rammeplanen frå 2003 «På vei til mangfold». Planen legg også til grunn «Kunnskapsløftet frå 2006», kulturløfta frå 2005 og 2009, «Kulturskolen utviklingen av de kommunale kulturskolene som gode lokale ressurssentre» (2010), «Kulturutgreiinga 2014» og «Meld. St. 20 ( ) På rett vei Kvalitet og mangfold i fellesskolen». Styret i Norsk kulturskoleråd nemnde opp Rammeplanutvalet etter vedtak på Norsk kulturskoleråd sitt landsmøte i Utvalet har bestått av: Eirik Birkeland, leiar Morten Christiansen Kristin Geiring Eivind Nåvik Inger-Anne Westby Wenche Waagen Robert Øfsti Knut Øverland, sekretær 3-34-

35 Innhaldsliste Innleiing...5 KAPITTEL 1 KULTURSKULEN SITT SAMFUNNSOPPDRAG Kulturskulen sitt oppdrag Kulturskilen sitt verdigrunnlag Kulturskulen sitt formål Kulturskulen sitt mål Kulturskulen si rolle som lokalt ressurssenter Kulturskulen sine fag Organisering av opplæringa KAPITTEL 2 PRINSIPP OG RETNINGSLINER FOR KULTURSKULEVERKSEMD Kommunen sitt ansvar som skuleeigar Skuleleiaren sitt ansvar Samarbeid om læringa til eleven Lærarrolla og profesjonen Kompetansekrav for tilsetjing i kulturskulen Kvalitet i kulturskulen Lokalt utviklingsarbeid, læreplanarbeid og forsking

36 Innleiing Kulturskulen tar vare på eit mangfald av kunst- og kulturfag og har som oppgåve å utvikle kunstfagleg kompetanse og uttrykksevne så vel som kreativitet, kritisk sans, kulturell og sosial kompetanse. Dette er grunnleggjande for livsmeistring og danning. Kunsten formar identitet og aukar forståinga for andre sine uttrykk. Gjennom arbeid med kunst utviklar ein fantasi og sanselege sider, og som deltakarar i kulturelle fellesskap utviklar vi tryggleiken og forståinga vår for kva det vil seie å vere menneske, åleine og saman med andre. Kulturskulen skal gi eit tilbod av høg fagleg og pedagogisk kvalitet og representerer ei vesentleg fordjuping utover det obligatoriske skuleverket. Opplæring i kulturskulefaga er individuelt tilpassa, langsiktig innretta og kan gi elevar ei livslang interesse, og for nokre også eit grunnlag for yrkesutdanning innan kunstfag. Kulturskuletilbodet har ein breiare kunstfagleg portefølje enn grunnopplæringa og rettar seg i hovudsak mot barn og unge i alderen 0 19 år. Programtilbodet til kulturskulen skal ta vare på læring, oppleving, skaping og formidling på alle nivå gjennom brei rekruttering og planmessig opplæring. Tilboda skal vere relevante for elevar som ønskjer å kvalifisere seg for vidaregåande opplæring og høgare utdanning innan kunstfag. Som lokalt ressurssenter skal kulturskulen også bidra til å styrke kulturell kompetanse og utfalding i lokalsamfunnet gjennom forpliktande samarbeid med skule-, kultur- og helsesektoren. Dette samarbeidet rettar seg mot alle innbyggjarar i kommunen. Rammeplanen er eit grunnlagsdokument for utviklinga av nasjonale standardar og lokale læreplanar i skuleslaget. Han føreset at det blir etablert kvalitetssikringssystem for systematisk oppfølging av kulturskulane si verksemd. Kapittel 1 skildrar kulturskulen si verdiforankring, rolle i opplæringa og som lokalt ressurssenter. Kapittel 2 skildrar rammer, prinsipp og pedagogiske retningsliner. Kapittel 3 skildrar det faglege og pedagogiske innhaldet for det enkelte undervisningsfaget

37 KAPITTEL 1 KULTURSKULEN SITT SAMFUNNSOPPDRAG 1.1. Kulturskulen sitt oppdrag Opplæringslova Kulturskulen sitt samfunnsoppdrag er forankra i Opplæringslova sin paragraf 13-6: «Alle kommunar skal aleine eller i samarbeid med andre kommunar ha eit musikk- og kulturskuletilbod til barn og unge, organisert i tilknyting til skuleverket og kulturlivet elles.» (1997) Samarbeidet med skuleverket knyter kulturskulen sitt oppdrag saman med målsetjinga til grunnskulen: «Målet for opplæringa er å utvide evnene hos barn, unge og vaksne til erkjenning og oppleving, til innleving, utfalding og deltaking.» (Læreplanverket K06) Noreg sine forpliktingar i høve til UNESCO-konvensjonane om barn sine rettar og om vern av immateriell kulturarv Kulturskulen sine formål og målsetjingar kan bidra til å ta vare på forpliktingar Noreg har gjennom internasjonale konvensjonar. Noreg ratifiserte SN sin barnekonvensjon den 8. januar 1991, og i 2003 vart barnekonvensjonen med tilleggsprotokollar tekne direkte inn i norsk lov gjennom menneskerettslovene 2-4. Barn sine rettar til kunst og kultur er nedfelte i 30 og 31 i barnekonvensjonen: Artikkel 30 I land der det finst etniske, religiøse eller spra klege minoritetar eller personar som tilhøyrer ei urbefolkning, skal eit barn som tilhøyrer ein slik minoritet eller urbefolkninga, ikkje bli nekta retten til, saman med andre medlemmer av si gruppe, a leve i pakt med kulturen sin, til a utøve sin eigen religion eller til a bruke sitt eige spra k. Artikkel Partane anerkjenner barnet sin rett til kvile og fritid og til å delta i leik og fritidsaktivitetar som passar for barnet sin alder og til fritt å delta i kulturliv og kunstnarisk verksemd. 2. Partane skal respektere og fremje barnet sin rett til fullt ut å delta i det kulturelle og kunstnariske livet og skal oppmuntre tilgangen til eigna og like moglegheiter for kulturelle, kunstnariske, rekreasjonsog fritidsaktivitetar. Noreg samtykte den til ratifikasjon av UNESCO sin konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven. Immateriell kulturarv kjem blant anna til uttrykk gjennom muntlege tradisjonar 6-37-

38 og uttrykk, utøvande kunst, sosiale skikkar, ritual og høgtidsfestar, kunnskap og praksis som gjeld naturen og tradisjonelt handverk. Kulturskulen kan gi verdifulle bidrag til dette arbeidet. Møter med kulturarv visar elevane kva slags historisk og kulturell samanheng dei står i. Kulturarven som fortid; med produkt, tradisjonar og tankesett, som notid; gjennom elevane sine referansar og skapande uttrykk her og no, og som framtid; der elevane skal bruke det lærte i ei hittil ukjent verd Kulturskulen sitt verdigrunnlag Kulturskulen byggjer på eit humanistisk menneskesyn og på samfunnsverdiar som fellesskap, ytringsfridom, menneskeverd og demokrati. Det norske fellesskapet rommar eit veksande mangfald av kulturelle uttrykk. Ved å anerkjenne og synleggjere mangfaldet kan kulturskulen bidra til å vidareføre og fornye kulturarven vår. Å respektere andre kulturar enn sin eigen føreset at ein har kjennskap til sin eigen kultur og har tryggleik i eigen identitet. Kulturaktivitetar skapar arenaer for tilhøyrsle og sosialt fellesskap og kan inspirere til deltaking i det usemjefellesskapet som er ein føresetnad for eit fungerande demokrati. For kulturskulen er det naturleg å leggje ytringskulturomgrepet til grunn for verksemda si (Kulturutgreiinga 2014). Omgrepet ytringskultur er her avgrensa til kunstnarisk verksemd, kunstfagleg opplæring, publikumsmøte knytt til denne opplæringa samt vern og vidareføring av materiell og immateriell kulturarv. Omgrepet omfattar både den profesjonelle og ikkje-profesjonelle utøvinga av desse uttrykksformene samt å møte slike kulturelle uttrykk som publikum. Hovudoppgåva til kulturskulen er å utvikle og ta vare på kunstnarisk og kulturell kompetanse. Til grunn ligg eit heilskapleg syn på mennesket og ideen om at alle menneske har formsans og uttrykksbehov som kan utviklast gjennom opplæring. Kunst- og kulturuttrykk rører ved grunnvilkår ved tilværet vårt som glede, lengsel, draumar, melankoli og einsemd, og er fundamentale i danningsprosessen Kulturskulen sitt formål Kulturskulen skal gi opplæring av høg fagleg og pedagogisk kvalitet til alle barn og unge som ønskjer det. Formålet med opplæringa er å lære, oppleve, skape og formidle kulturelle og kunstnariske uttrykk. Kulturskulen er ein sentral del av den samanhengande utdanningslina som kan kvalifisere elevar med særleg interesse og motivasjon til opptak i høgare kunstfagleg utdanning. Opplæringa skal bidra til barn og unge si danning, fremje respekt for andre si kulturelle tilhøyrsle, bevisstgjere eigen identitet, gjere dei kritisk reflekterande og i stand til å utvikle eigen livskompetanse. Kulturskulen skal også vere eit lokalt ressurssenter og ein samarbeidande aktør i 7-38-

39 grunnopplæringa og kulturlivet i den enkelte kommunen. Regionalt kan interkommunale samarbeidsmodellar sikre økt mangfald og høg kvalitet i tilboda. Nasjonalt er skulen ein del av ein landsomfattande kulturell infrastruktur som bidreg til å løfte fram kunst og kultur som berande element i samfunnsutviklinga. Det norske samfunnet består av mange ulike befolkningsgrupper, og det er stor variasjon av kulturelle uttrykk. Aukande geografisk mobilitet og internasjonalisering bidreg til at samfunnet er langt meir komplekst enn tidlegare. Kulturskulen bør spegle mangfaldet gjennom eit breitt samansett tilbod i opplæringa, både når det gjeld undervisning, formidling og skapande verksemd Kulturskulen sitt mål Kulturskulen skal gi alle elevar moglegheit til å utvikle kunnskapar og ferdigheiter i kunstfag gi alle elevar moglegheit til å finne og formidle eigne kunst- og kulturuttrykk styrke elevane sin estetiske, sosiale og kulturelle kompetanse styrke elevane si evne til kritisk refleksjon og sjølvstendige val gi fordjupingsmoglegheiter som kan danne grunnlag for vidaregåande og høgare utdanning innan kunst- og kulturfag i samarbeid med skuleverket bidra til eit heilskapleg kunst- og kulturfagleg tilbod til alle barn og unge som lokalt ressurssenter medverke til å styrke kulturell kompetanse og utfalding i samarbeid med kulturlivet tilby kunst- og kulturfagleg støtte til opplæring og formidling til heile lokalsamfunnet 1.5. Kulturskulen si rolle som lokalt ressurssenter Kulturskulen skal samarbeide med skule- og kultursektor og medverke til å styrke kompetanse og kulturell utfalding i lokalsamfunnet. Det inneber eit forpliktande samarbeid med barnehagar, grunnskular, vidaregåande skular, det lokale kulturlivet og profesjonelle aktørar innan kunst- og kulturformidling Kulturskulen og grunnopplæringa Den generelle delen av læreplanen som gjeld både grunnskule og vidaregåande opplæring framhevar moglegheitene i kunstmøte: «I møtet med skapande kunst kan ein rykkjast ut av oppgådde spor, utfordrast i synsmåtar og få opplevingar som eggjar til kritisk gjennomgang av gjengse oppfatningar og til brott med gamle former.» (K06)

40 Kulturskulen sin kunst- og kulturfaglege kompetanse kan supplere den obligatoriske opplæringa gjennom eit tett samarbeid med skuleverket. Den kulturelle skulesekken (DKS) inngår i grunnskulen sitt tilbod til alle elevar. Gjennom konsertar, framsyningar og utstillingar møter elevane profesjonelle kunstnarar fleire gonger kvart skuleår, og kulturskulelærarar kan vere aktive utøvarar innanfor DKS-tilboda. Kulturskulen sine lærarar og elevar kan også initiere samarbeid med grunnskule og DKS om lokale produksjonar. På den måten kan elevane i grunnskulen få tilgang til produksjonar med både nasjonale, regionale og lokale utøvarar. Det er også etablert kunst- og kulturtilbod til barn i førskulealder og for eldre etter mønster av Den kulturelle skulesekken. Kulturskulen sine lærarar og elevar er naturlege bidragsytarar i formidlinga til desse målgruppene. Samarbeidet mellom kulturskule og grunnopplæring bør gå føre seg både på elevnivå, lærarnivå og leiarnivå. Det kan til dømes vere samarbeid om store framsyningar og produksjonar som speglar kulturelt mangfald, integrering av kunstog kulturperspektivet i fag, utstyr og lokale, utvikling av metodar og læringsmiljø, pedagogisk rettleiing og kulturskulen som utstillings- og konserttilbydar. Undervisninga går føre seg både individuelt og i små og større grupper. Mens grunnopplæringa er aldersdelt og organisert i klassetrinn, har undervisninga i kulturskulen større grad av aldersblanding. Det kan bidra til nettverk mellom elevar frå ulike miljø, klassetrinn og skular, og aldersblandinga styrkar læringsmiljøet i kulturskulen. I kulturskulen si rolle som lokalt ressurssenter inngår også samarbeid med helsesektoren, m.a. med barnevern, sosialteneste, flyktningteneste, helsesøster og eldreomsorg. Kulturskulen utgjer ei viktig førebuing til dei studieførebuande utdanningsprogramma Musikk, dans og drama samt studiespesialisering med formgjevningsfag i vidaregåande skule. Kulturskulen må sikte mot ei kontinuerleg styrking av utdanningslina frå begynnarnivå til profesjonell utøvande verksemd, nasjonalt og internasjonalt Kulturskulen og kulturlivet I det lokale kulturlivet møtest barn, unge og vaksne på ulike arenaer for kunst- og kulturaktivitet. Gjennom deltaking i frivillige organisasjonar, lærer barn og unge korleis demokratiske fellesskap fungerer. I samarbeid med det profesjonelle kulturlivet, kan eleven møte viktige rollemodellar som kan få stor betyding for motivasjon og arbeidsinnsats. For korps, kor, teaterlag, dansegrupper og foreiningar som nyttar seg av opplæringstilbodet gjennom kulturskulen, skal skuleslaget vere ei viktig støtte for å sikre kvalitet og kontinuitet. Kunst- og kulturmiljø i lokalsamfunnet er viktige samarbeidspartnarar for kulturskulen. Kulturskulen og kulturlivet er gjensidig avhengige av at begge partar gjer ein kvalitativt god jobb for å rekruttere nye medlemmer. Samarbeidet mellom kulturskulen og kulturlivet kan til dømes omfatte avtalar om 9-40-

41 bruk av kulturskulen sine lærarar som dirigentar, akkompagnatørar, produsentar, instruktørar, regissørar og lys- og lydteknikarar. Kulturskulen si oppgåve er her å støtte opp om aktivitetane i det frivillige kulturlivet med den kompetansen kulturskulen sitt personale representerer. Investering i og felles bruk av utstyr og lokale er andre døme på korleis det frivillige kulturlivet og kulturskulen kan bidra til at ressursar blir utnytta på best mogleg måte. Ein annan viktig aktør er Ungdommens kulturmønstring (UKM), som gjennom lokale kulturfestivalar legg vekt på ungdommane sine eigne kulturuttrykk. Mønstringane er ein arena for formidling, læring og oppleving. UKM tar også vare på dei ungdommane som deltek på ikkje-institusjonaliserte kunst- og kulturarenaer. Kulturskulen og UKM kan samarbeide om førebuingane til og gjennomføringa av den lokale mønstringa. Kulturskulen kan også vere ein veleigna arena for kulturelt entreprenørskap gjennom samarbeid med lokale, regionale og nasjonale aktørar. I rolla som ressurssenter er kulturskulen involvert i store delar av kommunen sitt kunst- og kulturfaglege tilbod og tar på den måten vare på ein viktig funksjon i den lokale kulturelle grunnmuren Kulturskulen sine fag Kulturskulen sine fag er primært musikk, dans, teater, visuell kunst og skapande skriving. Også undervisning i andre fag som høyrer ytringskulturen til, kan bli tilbydd (sjå 1.2). Fagplanar for desse faga finst i kapittel tre i rammeplanen. Fagplanane tar vare på måla for kulturskulen på faga sine premissar. Læringsmål, innhald, varierte arbeidsformer, fleksibel organisering av tilboda og ulike vurderingsformer skal inngå i dei enkelte fagplanane. Alle elevar i kulturskulen skal få undervisning som er tilpassa deira interesse og føresetnader. I tillegg skal det utviklast lokale læreplanar for den enkelte kulturskulen sitt tilbod. For å kunne gi attraktive tilbod og dermed sikre brei rekruttering til skuleslaget, skal kulturskulen leggje vekt på mangfald i undervisningstilboda sine. Den enkelte kulturskulen er ansvarleg for å utvikle lokale læreplanar med basis i rammeplanen for alle fag skulen tilbyr Organisering av opplæringa Undervisninga i kulturskulen sine fag er organisert innanfor tre opplæringsprogram med ulik profil og målsetjing: Grunnprogrammet, Kjerneprogrammet og Fordjupingsprogrammet. Programma skal ta vare på behovet for tilpassa opplæring og er gradert i forhold til undervisningsmengde og krav til eigeninnsats. Det ligg eit stort fagleg-pedagogisk potensial i vidare utvikling av samvirket mellom individuell oppfølging og gruppeundervisning. Gjennom opplæringa skal alle elevar få moglegheit til å uttrykkje seg overfor eit breitt publikum. Konsertar, framsyningar og utstillingar skal inngå i opplæringa for alle elevar som ein integrert del av undervisninga. Alle elevar skal få tilbakemeldingar på

42 eiga utvikling og eigne resultat gjennom utviklingssamtalar. For elevar som ønskjer å gå vidare med kunstfagleg utdanning, skal opplæring i kulturskulen gi grunnlag for å kunne kvalifisere seg til studieprogram for Musikk, dans og drama samt studiespesialisering med formgjevningsfag, til høgare utdanningsinstitusjonar sitt talentprogram og til høgare kunstfagleg utdanning. Grunnprogrammet Programmet har ope opptak for alle elevar som ønskjer det. Undervisninga skal bidra til å utvikle kreative evner, fagleg kompetanse og samarbeidsevne som grunnlag for personleg utfalding. Grunnprogrammet omfattar fagtilbod som er særskilt eigna for gruppe- og ensembleundervisning. Det kan til dømes vere grupper innan musikk, dans, teater, visuell kunst, leik- og rytmikkbasert begynnaropplæring, tilbod for elevar med spesielle behov og grupper som kombinerer ulike fag. Undervisinga kan bli gitt i form av introduksjonskurs, begynnaropplæring eller som opplæring for vidarekomne. Krav til deltaking og eigeninnsats blir nærare spesifisert i det enkelte undervisningstilbodet. Kjerneprogrammet Programmet har ope opptak for elevar som er motiverte for større undervisningsmengde og systematisk eigeninnsats. Innhaldet i undervisninga skal bidra til å utvikle kreative evner, handverks- og kunstnarisk kompetanse og samarbeidsevne. Undervisinga blir gitt som begynnaropplæring eller som opplæring for vidarekomne. Programmet skal kunne kvalifisere for vidaregåande utdanning og er basert på eit langsiktig prinsipp, progresjon og systematisk trening. Undervisninga er tilpassa den enkelte eleven og går føre seg både individuelt, i grupper og i ensemble. Fordjupingsprogrammet Fordjupingsprogrammet har opptaksprøvar. Undervisninga legg vekt på utviklinga av kreative evner, handverks- og kunstnarisk kompetanse, sjølvstende og samarbeidsevne. Undervisning og rettleiing er tilpassa den enkelte eleven og går føre seg både individuelt, i grupper og i ensemble

43 Fordjupingsprogrammet er for elevar som har særleg interesse og føresetnader for å arbeide med faget. Undervisningstilbodet skal vere vesentleg forsterka med omsyn til innhald og omfang i høve til kjerneprogrammet. Det blir stilt krav til høg og målretta eigeninnsats Programmet skal kunne kvalifisere for vidaregåande opplæring og høgare utdanning. Delar av undervisninga kan gå føre seg i samarbeid med andre institusjonar på regionalt og nasjonalt nivå. Den enkelte kulturskulen avgjer sjølv fagtilbodet, organisering av tilboda og utforminga av lokale læreplanar på grunnlag av rammeplanen. Innanfor dei faga skulen tilbyr, skal den lokale læreplanen omfatte skildring av alle tre programma. For å styrke kvalitet og breidde i det samla undervisningstilbodet blir den enkelte kulturskulen oppfordra til å delta i interkommunalt og regionalt samarbeid, samarbeid med lokale kunst- og kulturmiljø, vidaregåande skule samt med høgare utdanningsinstitusjonar og talentutviklingsprogrammet deira. Dei tre opplæringsprogramma er nærare skildra i innleiinga til dei sentralt gjevne fagplanane i kapittel

44 KAPITTEL 2 PRINSIPP OG RETNINGSLINER FOR KULTURSKULEVERKSEMD Innleiing Opplæringslova 13-6 pålegg alle kommunar i Noreg å ha eit musikk- og kulturskuletilbod, anten åleine eller i samarbeid med andre kommunar. Prinsippet om likeverd i skule- og utdanningstilbod er ei overordna kultur- og utdanningspolitisk målsetjing i Noreg, og rammeplanen skal bidra til å sikre felles nasjonale normer for mål, innhald og kvalitet i kulturskulane Kommunen sitt ansvar som skuleeigar Kommunen har som skuleeigar ansvaret for at kulturskulen sitt tilbod følgjer nasjonale føringar gjevne i rammeplanen. Kulturskulen skal inngå i kommunen sine plandokument og kan vere ein del av kommunen sitt strategiarbeid både innan utdanning, kultur og helse. Skuleeigar har ansvar for at kulturskulen har kvalifiserte lærarar. I dette inngår å sikre kulturskulelærarane tilsvarande vidare- og etterutdanningstilbod som lærarane elles i skuleverket. Kommunen kan initiere samarbeid med andre kommunar/regionar om etter- og vidareutdanning og oppmuntre kulturskulen til å ta imot praksisstudentar frå høgare utdanningsinstitusjonar der forholda ligg til rette for det. Skuleeigar kan også initiere samarbeid med høgare utdanningsinstitusjonar om forskings- og utviklingsarbeid i faga til kulturskulen. Kommunen har ansvar for at kulturskulen har lokale som er tilpassa den undervisninga som blir tilbydd, og kulturskulen skal kunne disponere andre kommunale undervisningslokale vederlagsfritt. Skuleeigar bør sørgje for at kulturskulen kan tilby friplassar og moderasjonsordningar for å sikre like moglegheiter for deltaking i tilbodet til kulturskulen. Med tilvising til opplæringslova kan kulturskulen inngå i fylkesmannen sitt tilsyn med kommunane. I tillegg til å undersøkje kva slags kulturskuletilbod kommunen har, kan kulturskulen sitt samarbeid med skuleverket og kulturlivet inngå i tilsynet. I rammeplanen inngår nasjonale fagplanar. Dei lokale læreplanane skal ta vare på både nasjonale normer og lokale tilpassingar med omsyn til mål, innhald, organisering og vurdering. Ein skal utarbeide lokale læreplanar for alle fag kulturskulen tilbyr. Skuleeigar har ansvar for drift av kulturskulen og for å sikre at kulturskulen har eit system for kvalitetssikring av opplæringa

45 2.2. Skuleleiaren sitt ansvar Den enkelte kulturskulen er sjølv ansvarleg for å gjennomføre det kontinuerlege arbeidet med kvalitetssikring av dei tilboda som blir gjevne. Skuleleiar må leggje til rette for pedagogisk utviklingsarbeid for å vidareutvikle faga til kulturskulen. Døme på utviklingsarbeid kan vere forsøk med ulike måtar å organisere undervisninga på, bruk av digitale verktøy, produksjon av undervisningsmateriell samt fleirkulturelle og tverrfaglege prosjekt. Kompetanseheving for lærarar gjennom systematisk kollegabasert samarbeid kan bidra til at læraren vidareutviklar eigen praksis og refleksjonskompetanse. For å sikre ei kunnskapsbasert utvikling i skuleslaget er det behov for ytterlegare dokumentasjon og empiriske studium knytte til innhald, arbeidsmåtar og vurdering i faga. Kulturskulelæraren og -leiaren bør i større grad bli skulerte i utforsking og dokumentasjon av eigne praksiserfaringar, gjerne i samarbeid med høgare utdanning. Kulturskulen sitt personale bør ha moglegheiter til å delta i regionale, nasjonale og fleirnasjonale fag- og forskingsnettverk Samarbeid om læringa til eleven Kulturskulen har eit særleg ansvar for samarbeid med skuleverk, korps, kor, lag og frivillige samt profesjonelle kunst- og kulturorganisasjonar. På den måten kan eleven møte ein heilskapleg arena for kunstutfaldinga si, og få heider for kunnskapar og ferdigheiter også utanfor kulturskulen. Eit læringsmiljø som oppmuntrar til deltaking i kulturelle fellesskap, har stor betyding for motivasjonen til elevane Samarbeid med foreldre/føresette Ein viktig faktor for at eleven skal lukkast, er at både foreldre og lærarar er engasjerte og støttande og har forventningar til at barnet skal lære. Kontinuerleg kontakt mellom kulturskule og heim om utviklinga, trivselen, frammøtet og øvingsinnsatsen til eleven, er avgjerande for utviklinga og framgangen til eleven. Elevar og foreldre skal gjerast kjende med kva slags forventningar kulturskulen har til eleven sin innsats i dei ulike programma. Dei skal også gjerast kjende med kulturskulen sin læreplan for det aktuelle faget og om kva slags undervisningstilbod dei kan forvente. Læraren sine krav og forventningar til resultat er av stor betyding for innsatsen og motivasjonen til eleven. Det skal utarbeidast tydelege og konkrete mål for kva eleven skal lære, og læraren må kunne diskutere og formulere kva som kjenneteiknar gode læringsprosessar. Lærar og foreldre må saman motivere eleven til aktiv utfalding innanfor det kunstfaglege verkefeltet sitt, også utanom den organiserte opplæringstida. Den personlege, kunstnariske og handverksmessige veksten og meistringa til eleven er det viktigaste målet for opplæringa. Kulturskulelæraren må lære eleven å ta ansvar for eigen innsats i og mellom undervisningstimane. Metodar for å integrere eleven si eiga trening og øving i opplæringa, bør vere eit prioritert tema i undervisninga. Ein del

46 kulturskular har lange tradisjonar for opplæring av elevar og foreldre saman. Det kan stimulere eleven si utvikling og lette oppfølginga i heimen. I løpet av skuleåret bør det gjennomførast ein til to utviklingssamtalar der lærar og elev/foreldre møtest og der eleven sin læringsprosess og læringsresultat, trivsel og innsats er tema for dialog og vurdering. Hovudarenaene for læringa til eleven er undervisningstimane og heimearbeidet. Men læring går også føre seg i andre samanhengar. Å delta i ulike formidlingssamanhengar er ein viktig del av ein læringsprosess. Motivasjonen blir særskilt styrkt når elevane får samarbeide med andre som har komme lengre enn dei sjølve. Elevane må få moglegheit til å undre seg og eksperimentere; til å vere forskarar. Dei må få oppdage uttrykksmidla og ta dei i bruk. Elevmedverking og motivasjon heng saman. Gjennom dialog mellom elev og lærar, der elevane får vere med å leggje planar, utvikle evna til eigenvurdering, sei si meining om miljøet på kulturskulen, undervisninga og korleis dei lærer, får eleven innverknad på eigen læringsprosess Samarbeid om ei heilskapleg kunst- og kulturopplæring Læreplanverket for grunnskulen appellerer til eit samarbeid mellom grunnskule og kulturskule i faga musikk samt kunst og handverk. I tillegg til samarbeid om innhaldet i faga, kan kulturskulen sine lærarar vere ein viktig ressurs for undervisninga i grunnskulen gjennom felles prosjekt. Kulturskulelærarar som jobbar i kombinerte stillingar mellom kulturskule og grunnskule eller vidaregåande skule, har særlege kunnskapar om kulturskuleelevane sin kunst- og kulturfaglege kompetanse. Ei heilskapleg kunst- og kulturopplæring kan ta vare på dei ulike elevgruppene sine behov gjennom systematisk samarbeid og ressursbruk. Digitale verktøy kan vere eigna til elevar sitt arbeid med kunstfaga. Mediekvardagen til elevane er prega av at mange typar kommunikasjon og uttrykksmåtar verkar saman; til dømes bilete, lyd, design og verbalspråk. Det kan stimulere til kunst- og kulturprosjekt som tar vare på det tverrfaglege og sidestilte uttrykksformer. Læring gjennom digitale medium er ein stadig aukande aktivitet for barn og unge, og bør også inngå i kulturskulane si undervisning Vurdering for læring Vurdering for læring inneber rettleiing, tilbakemeldingar til eleven og utviklingssamtalar med foreldre, der hensikta er å skape best moglege føresetnader for utviklinga til eleven. Kulturskulelærarane sitt arbeid med vurdering innanfor ulike fag og program bør blir styrkt gjennom systematisk kompetanseheving. Ein må klargjere samanhengen mellom kunstnariske mål, kriterium, motivasjon og rettleiing. Målet er å utvikle ein god og framtidsretta vurderingskultur tilpassa kulturskulen sitt særpreg

47 På institusjonsnivå er det nødvendig med kontinuerleg vurdering av undervisningsformer og organisering, og av alle støttefunksjonar som bidreg til eleven si utvikling Lærarrolla og profesjonen «Lærarane avgjer ved sin veremåte om elevane si interesse skal bestå, om elevane kjenner seg flinke og om deira iver skal vare ved.» (K06, Generell del). Læraren sitt møte med eleven og eleven sitt møte med dei kunstnariske aktivitetane er det sentrale i kulturskulen. Kulturskulelæraren må ha eit bevisst forhold til dei mange rollene sine som profesjonsutøvar: Pedagog, utøvar, leiar av små og store grupper, organisator, prosjektleiar, koordinator, inspirator, kulturberar, vurderar og kollega. Leiinga må leggje til rette for at lærarane får dele og kritisk vurdere yrkeskunnskapen sin. Dei må kunne skildre og grunngje praksisen sin med eit felles fagspråk. Slik kan ulike kunnskapsformer i større grad komme til uttrykk og profesjonaliteten bli løfta fram, ikkje minst i kontakten med personar og institusjonar utanfor kulturskulen. Den enkelte kulturskulen bør leggje vekt på og stimulere ulike kompetansar hos læraren. Desse bør vere gjenstand for refleksjon og tolking, og bli lagt til grunn for dialogar om arbeidsmiljø og læringsmiljø. Kunstfagleg kompetanse Didaktisk kompetanse Kommunikativ kompetanse Refleksjonskompetanse Relasjonskompetanse Leiarkompetanse Læreplankompetanse Vurderingskompetanse Yrkesetisk kompetanse Kvaliteten av kulturskulen vil avhenge av at lærarane har ein arbeidssituasjon der dei kan utvikle seg som utøvarar av faget sitt. Lærarane si rolle som aktive utøvarar skapar gode førebilete for elevane. Som del av profesjonsutviklinga er det avgjerande at både lærargruppa og leiinga får opplæring i lokalt læreplanarbeid, for å bidra i implementeringa av rammeplanen og tilhøyrande fagplanar Kompetansekrav for tilsetjing i kulturskulen 1. For tilsetjing i ei undervisningsstilling skal ein normalt krevje: Høgare kunstfagleg utdanning i utøvande og/eller skapande kunstfag, tilpassa undervisningsoppgåvene for stillinga. Som minimum krevst tre års kunstfagleg utdanning. Krav om praktisk pedagogisk utdanning gjeld alle