Økonomiske metaforer. En flerfaglig vitenskapsstudie av økonomiske metaforers implikasjoner på klimapolitikk og oppfatninger om penger. 10. Okt.

Transkript

1 Per Espen Stoknes Økonomiske metaforer En flerfaglig vitenskapsstudie av økonomiske metaforers implikasjoner på klimapolitikk og oppfatninger om penger. 10. Okt Levert til UiO Samfunnsvitenskaplig fakultet for dr.philos.

2 ii

3 Metaphor has the extraordinary power of redescribing reality Paul Ricoeur, 1978, The Philosophy of Paul Ricoeur Økonomifagets bredde er i bunn og grunn den menneskelige tilværelse i all dens fylde og bredde. Diane Coyle, 2002, i Sex, dop og økonomi. For kjærlighet til penger er en rot til alt ondt. Paulus, 1. Tim. 6,10 The universal regard for money is the one hopeful fact in our civilization, the one sound spot in our social conscience. Money is the most important thing in the world. It represents health, strength, honour, generosity and beauty as conspicuously as the want of it represents illness, weakness, disgrace, meanness and ugliness. George B. Shaw Det er lettere å skrive om penger enn å tjene penger. Og de med mye penger fleiper gjerne om dem som bare vet hvordan de skal skrive om dem. Voltaire, 1764, Philosophical Dictionary, Vol VI, del Stoknes: Økonomiske metaforer iii

4 iv

5 Innholdsoversikt Økonomiske metaforer Forord... ix Innledning -en håndfull metaforer... 1 Del I Hva er en metafor verdt? Hvorfor økonomiske metaforer og klimapolitikk? Økonomiske metaforers utbredelse i senmoderne samfunn Metaforers betydning for tanke, språk og kultur Hvorfor forskning på metaforer ift. klimapolitikk? Metaforer: mest til pynt eller helt uunnværlige? Typer metaforer Metaforens virkemåte; ved substitusjon eller interaksjon? Black Metaforteori i kognitiv lingvisitikk - Lakoff Metaforens regenerering av mening - Ricoeur Metaforens rolle i økonomisk retorikk McCloskey, Klamer og Mirowski Metafor og bilde i arketypisk psykologi - Hillman Oppsummering i form av en typologi Metode Begrepshistorisk tilnærming til økonomiske begreper Pragmatisk tilnærming til føringer av metaforen Kritisk-hermeneutisk tilnærming Avgrensning og oppsummering av metode Del II - Noen sentrale teorikonstituerende metaforer i økonomi Penger er et byttemiddel? Hva er den begrepshistoriske kontekst for metaforer om penger? Det klassiske syn: Penger er olje på handelens tannhjul Det moderne syn: Penger er et byttemiddel Pengenes sosiale føringer og begrensinger; Simmels pengefilosofi Forståelsesmåter basert på andre generative metaforer Penger er en sosial relasjon Penger er oppmerksomhet Penger som symbol og drøm Oppsummering konstituerende metaforer for penger Velferd er nytte? Den historiske konteksten for teorikonstituerende metaforer om velferd Metaforen om velferdsstaten Metaforer for velferd og nytte i utvikling av økonomisk teori Forholdet mellom velstandsnivå og lykkenivåer: målinger av opplevd velvære Inntekt-lykke-paradokset Drøfting av inntekt-lykke-paradokset Føringer og begrensninger i velferd er nytte-metaforen Stoknes: Økonomiske metaforer v

6 Tilvenningseffekten den hedoniske tredemølle Sammenligningseffekten og skryteforbruk Nye generative metaforer og modeller for velferd Implikasjoner på arbeidets rolle i velferd Implikasjoner på nasjonale indikatorer og regnskap Implikasjoner for klimapolitikk og vekstens innhold Noen konklusjoner om velferdsmetaforer Marked er prismekanisme? Markedsbegrepets historiske bakgrunn Fra markedsplasser til Markedet Er markedet ett universelt system eller kulturelt unike institusjoner? Adam Smiths markedsbegrep Markedets rotmetafor: Hermes/Merkur Grensekrysserguden Sentrale markedbegrepers rot i markedsmyten: innovasjon og kapital Begrensninger og føringer av markeder er prismekanismer i likevekt Universalisme i prismekanismen Markeder er i likevekt Nye metaforer for markeder Markeder er dynamiske systemer Markeder er institusjoner Markeder er samtaler Sweet talk Noen konklusjoner om markedsmetaforer Rikdom er vekst? Den begrepshistoriske bakgrunn for rikdom Fra rikdom til knapphet og vekst på 1900-tallet Fra et snevert til et bredt rikdomsbegrep på 2000-tallet? Hvilken plass har natur og naturkapital i nasjonal rikdom? Oppsummering over metaforene for rikdom Moderne psykologiske holdninger til rikdom Oppsummering holdninger til rikdom Re-metaforisering av rikdomsbegrepet Knapphet personifisert - Kronos Gaias Naturkapital - Den gylne overflod Oppsummering av konstituerende metaforer for rikdom Regnskap er fakta? Forholdet mellom økonomi og regnskap Regnskapets begrepshistoriske kontekst Føringer og begrensninger i metaforen regnskap er fakta Regnskap former forståelseshorisonten for økonomiske beslutningsprosesser Regnskap former organisasjons-kultur og -styring Regnskap synliggjør deler av organisasjoner og samfunn, men skjuler andre Nye metaforer for regnskap Regnskap er historiefortelling Regnskap er synliggjøring av ansvar for samfunnet Remetaforisering: Hestia som regnskapsføringens rotmetafor: Konklusjoner regnskap og regnskap Aktører er rasjonelle? Homo Economicus begrepshistoriske kontekst John Stuart Mills Economic Man Fra klassisk rikdomsdrevet til neoklassisk nyttemaksimering Fra neoklassisk til nye beslutningsteorier og strategisk rasjonalitet Hvilken type rasjonalitet? Apollon som rasjonalitetens rotmetafor Føringer og begrensinger fra aktører er rasjonelle -metaforen vi

7 9.2.1 Economic Man: verken natur eller kultur, men stadig re-konstruert Offentlige virkemidler / analyser er utformet på basis av Economic man Alternative metaforer for den økonomiske aktør Økonomiske aktører har animal spirits Økonomiske aktører er vi-rasjonelle Oppsummering av aktører er rasjonelle Del III -Drøfting Innledning til del III Neoklassisk diskurs: dead or alive? Ulike forklaringsfaktorer av neoklassisk dominans Først, fins neoklassisk økonomi fortsatt? Hva består kjernen i? - tre typer diskurser Speil, speil på veggen -noen økonomers oppfatning av egen diskurs Økonomi som en positiv vitenskap Kritikker har haglet, men neoklassisk teori nekter å dø Neoklassisk teori som metaforisk nettverk Nettverkets bestanddeler oppsummering fra del II Det normative sprang Rotmetafor og produksjon av bildet av vitenskaplighet Konklusjon delproblemstilling 1: Noen økonomiske begrepers skjulte normativitet Oppsummering fra del II, delproblemstilling Om kostnadseffektivitet, tre cases Case NOU 1998:11, Kraft- og Energi-utredningen til Case Nordhaus (2008) Kostnadseffektivitet og prioritering Case Olsenutvalgets NOU 2009:16 Globale miljøutfordringer Drøfting av veien fra metafor til føringer på klimapolitikk Oppsummering kostnadseffektivitet og normativitet Om kalkulasjonsrente: Hva er fremtiden verdt? Nordhaus og standard bruk av kalkulasjonsrente Case kalkulasjonsrente: Stern vs. Nordhaus debatten En alternativ metafor for fremtidige klimaskader Konklusjon delproblemstilling 2: Nye former for penger? Oppsummering av funn fra del II, delproblemstilling Behovet for multidimensjonalitet Case: Utslippsrettigheter er penger Multidimensjonalitet vs. monodimensjonalitet Avgifter er effektive! Enklere med én type penger! Mer kvantifisering av kvalitative sfærer er penge-imperialisme! Sammendrag delproblemstilling Avsluttende refleksjoner Om faglige uenigheter og av-naturalisering Metafor modellering teori Hovedsvaret på problemstillingen: monodimensjonalitet Litteratur Stoknes: Økonomiske metaforer vii

8 viii

9 Forord Dette forskningsprosjektet springer ut av en dyp nysgjerrighet og forundring over møtet med økonomiske resonnementer i offentlige beslutningsprosesser over mange år. Min bakgrunn først som klinisk psykolog og dernest mangeårige erfaring som organisasjonspsykolog og strategisk konsulent innen foresight og scenarier, har gitt meg en annen inngang til økonomiske praksis og faglige tekster enn den vanlige måten å forstå og lese dem på. Likeså har min, riktig nok beskjedne, kunnskap om filosofi bidratt til interessen for ulike virkelighetsoppfatninger i vitenskapene. Forundringen og fascinasjonen for pengenes mange verdener har ikke blitt mindre med årene, selv om kunnskapen har blitt større og bredere. Det første publiserte resultatet av forskningsprosjektet ble den mer essayistiske boken Penger og Sjel, publisert i Avhandlingen gir det essayet et tyngre akademisk fundament. Avhandlingen er blitt til takket være opprettelsen av BI Senter for klimastrategi., muliggjort gjennom et gaveprofessorat fra Toyota Motor til Handelshøyskolen BI. Jeg vil først og fremst takke prof. Jørgen Randers for innstendige oppfordringer til å gjennomføre prosjektet. Takk også til Bjørn Brunstad for oppmuntrende kritikker underveis med skrivingen, og til Line Sofie Adams for solid tekstlig støtte. En helt spesiell takk til Anne Solgaard. Videre arbeid og publisering relatert til dette temaet skjer også i regi av SSB s forskningsprosjekt Sustainable Development Indicators , i et konsortium ledet av Iulie Aslaksen og Per Arild Garnåsjordet. Spesielt mange takk til prof. Tian Sørhaug ved TIK, UiO, som sporty har stilt opp som veileder for et prosjekt han opprinnelig visste lite om, men orienterte seg raskt i og responderte med mange konstruktive tilbakemeldinger og perspektiver underveis. Alle gjenstående feil og mangler er selvsagt fullt og helt mine egne. Til slutt takk til kommisjonen for grundig og omsorgsfull lesning med påfølgende poengterte og detaljerte kritikk av første versjon av dr.philos-avhandlingen. Per Espen Stoknes 8.Okt Stoknes: Økonomiske metaforer ix

10

11 Innledning -en håndfull metaforer Økonomiske begreper og modeller har det siste århundret, men kanskje spesielt siden 1980-årene, vunnet stadig større utbredelse i samfunnets politiske, kulturelle og organisatoriske diskurser. Organiseringen av sykehus som helseforetak, New Public Management, konkurranseutsetting, statskapitalisme, virksomhetsstyring for utdanningsinstitusjoner, debattene om klimatiltak og valget av innretninger for markeder for CO 2-kvoter kan stå som eksempler på denne fortsatte utvidelsen av den økonomiske sfæres logikk som opprinnelig var mer begrenset til handel og produksjon av konsum- og råvarer. 1 Med det økonomiske systemets ekspansjon har det fulgt en tilsvarende utvidelse av det økonomiske fagets anvendelsesområde. Det vil si at økonomiske begreper og metaforer får konsekvenser også for områder som tradisjonelt har ligget utenfor de pengeog markedssystemene som økonomifaget utviklet begrepene for. Slike nye anvendelser kan for eksempel være verdsettelse av menneskers arbeidsevne, nå kalt humankapital, og av naturkapital i form av økosystemtjenester samt klimautslipp. Når økonomer ser på noe, la oss ta barneomsorg og barnehager for eksempel, så tenker de på markeder. Barneomsorg som andre folk kan se på som en menneskelig lærings- og dannelsesprosess, eller noen spesielle typer bygninger tilpasset pass av barn, eller en psykologisk utfordring for foreldre og pedagogisk utfordring for lærere, ligner for økonomer svært mye på et verdipapir på børsen, påpeker økonomiprofessor Deidre McCloskey. 2 Etter det halvveis automatiserte valget av en markedsmetafor for å forstå det valgte fenomenet, så drives det økonomiske blikk til å se etter en etterspørselskurve, en tilbudskurve og en pris på barneomsorg. Hvis de tilhører hovedstrømmen, vil de se 1 Maktutredningen 2003, for eksempel, formulerer det slik: Gjennom markedsretting, fristilling og privatisering blir områder som tidligere var offentlig styrt overlatt til markedsaktører. Nye kontrollorganer og statlige tilsyn over våker de generelle spillereglene som politiske myndigheter har trukket opp, enten nasjonalt eller internasjonalt. Ekspertorganer som sentralbankene får større autonomi i utformingen av tiltak som skal skjermes mot løpende folkevalgt innflytelse. Større deler av næringslivet inngår som deler av flernasjonale konserner, og konkurransen om rammevilkår setter grenser for utformingen av offentlig politikk. NOU 2003: 19, Makt og demokrati, kap. 13, s. 58. Se også Samuelson & Nordhaus, 2001, Economics, s. 41 eller Smelser & Swedberg, 2005, Handbook of economic Sociology, s D. McCloskey, 1995, Metaphors Economists Live By, s. 215.

12 Innledning også rasjonell atferd i et slikt marked. Økonomer som andre vitenskapsfolk er ofte ikke klar over hvilke metaforer man bruker når man legger et teoretisk begrep på et fenomen. De antar at fordi man kan tenke og snakke ved hjelp av slike begreper og kognitive kategorier, så er det ganske enkelt slik virkeligheten er. Siden økonomer bruker metaforer for å sette sammen sine fortellinger, er de også poeter men ofte uten å vite det, konstaterer Deidre McCloskey. Naturvitenskaplig forskning har dokumentert at konsentrasjonen av drivhusgasser i atmosfæren, som CO 2, øker som følge av menneskelig aktivitet. 3 De menneskelige aktivitetene er geografisk spredt, svært omfattende og baserer seg i hovedsak på energi fra fossile brensler. Når økonomer og med dem mange forretningsfolk og politikere ser på slike utslipp, ser de en eksternalitet og et marked for utslippstillatelser. Noen hevder at å begrense utslippene vil bli svært kostbart, noen at CO 2-håndtering blir ikke lønnsomt og atter andre foretrekker gjennomføring kun av de såkalt mest kostnadseffektive tiltakene. Uansett hvilke av disse utsagnene man gransker nærmere, så vil man oppdage at det ligger metaforiske konstruksjoner bak begrepene og teoriene som anvendes. Ulike typer av metaforteori har alle påpekt at hvordan fagfolk forstår et fenomen er formet av hvilke konstituerende metaforer som ligger til grunn for de begreper og teorier som de ser med. 4 Anbefalinger av virkemidler og handling vil gjerne ofte følge av de metaforiske rammene som disse bringer med seg, om man er klar over dem eller ikke. 5 For å gjøre disse underliggende konstituerende metaforer til gjenstand for kritisk granskning, må man ofte grave litt i begreper og teori-historie for å få øye på hvordan den kognitive konstruksjonsprosessen foregikk da modellene, teoriene og begrepene ble utformet. Avhandlingens hovedproblemstilling oppstår i skjæringsfeltet mellom økonomi, metaforteori, klimapolitikk og psykologiske holdninger til penger: hvilke implikasjoner har valget av konstituerende økonomiske metaforer for utforming av klimapolitikk og oppfatningen av penger? Økonomiske teorier og begreper brukes i stor utstrekning i offentlige diskurser som om de var entydige, rasjonelle konstruksjoner. Det etterstrebes entydighet, klarhet og unngåelse av metaforer og retorikk. 6 Dette henger gjerne sammen med en oppfatning av 3 IPCC 2007, Fourth assessment report. 4 Max Black, m.fl. i Andrew Ortony, red. 1993, Metaphor and Thought. 5 Donald. Schön, 1993, Generative metaphor and social policy 6 Et ferskt eksempel er fra NOU 2009:16, som skriver: Det må likevel understrekes at uttrykket {økosystemtjenester} er en metafor, og ikke en presis analytisk beskrivelse av tjenester naturen utfører for å tilfredsstille en samfunnsmessig etterspørsel, slik det er tilfelle med menneskeproduserte tjenester, s. 56. Her stilles altså begrepsmessig presisjon opp mot pedagogiske begreper som metafor. I denne avhandlingen vil imidlertid metafor (kap. 2) forstås 2

13 Innledning økonomi som en vitenskap innenfor en naturvitenskaplig, objektivistisk ramme, hevder bl.a. økonomer som Arjo Klamer, Philip Mirowski og Deidre McCloskey. 7 Økonomi og markeder er imidlertid vanskelig å beskrive på en helhetlig måte med et entydig, objektivt og rasjonelt språk og teori alene, fordi de omhandler noe som angår mennesker også symbolsk og emosjonelt: nemlig penger og den form for sosial samhandling som pengene muliggjør. Innen klimapolitikken, for eksempel, blir dette et påtrengende problem når et flertall av befolkningen i rike land er bekymret for menneskers klimautslipp, men i liten grad villig til å betale høyere priser selv for drivstoff eller endre konsum vaner som følge av denne bekymringen. 8 Denne avhandlingen gjør noe relativt nytt særlig i norsk sammenheng ved å undersøke det metaforiske grunnlaget for tradisjonelle økonomisk teorier og begreper, dvs. å utforske hvordan økonomiske teorier har blitt bygd opp rundt sentrale metaforer og store narrativer. Den undersøker sentrale økonomiske begreper innenfor en faglig utvidet og historisk ramme, for så å studere hvilke pragmatiske konsekvenser valget av disse metaforene har hatt og fortsatt får. Spesielt ser den på hvordan dette slår ut i utforming av klimapolitikk og oppfatninger om penger. Ettersom det fins relativt lite forskning på hvilken rolle metaforer har hatt på økonomisk teoriutvikling og deres implikasjoner for praksis per i dag, innebærer det at avhandlingen blir mer teoretisk eksplorativ og hypotesedannende enn basert på empirisk etterprøving av hypoteser innenfor et veletablert forskningsfelt, selv om den også i stor grad trekker på empiriske studier. Økonomiske ideer blir ikke sjelden fremstilt som universelle, globale og kulturfrie. Det tales om markedets lover, og økonomiske prinsipper som universelt gyldige. Både børser og råvaremarkeder, både logistikkjeder og persontransport, både VISA og IKEA har etter hvert fått global utbredelse og fremstår med tilnærmet samme form og funksjon i de aller fleste av verdens land. Ikke minst har de nye (etter 1971) valuta- og verdipapirmarkedene fått en sterkt globaliserende og universaliserende virkning. Noen velger for eksempel å beskrive verden med en metafor om at verden blir flatere når mer ensartede, globaliserende former for teknologier, logistikk, varemerker og økonomiske spilleregler etter hvert blir innført overalt. 9 som et vedvarende aktivt kognitivt underlag for, eller kilden til, også analytisk-presise økonomiske begreper. 7 Mirowski, 1988, More Heat than Light, Klamer, 1994, "So What's an Economic Metaphor?," McCloskey, 1995, The Rhetorics of Economics. 8 En engelsk undersøkelse viser at slik resonnering er utbredt. Lorenzoni et al, 2007, Barriers perceived to engaging with climate change among the UK public and their policy implications 9 Et synspunkt som ble kraftfullt eksponert gjennom Thomas Friedman, 2006, The World is Flat Stoknes: Økonomiske metaforer 3

14 Innledning Men selv om moderne markeder, bokføringsregler, kredittbaserte pengesystemer og deres tilhørende institusjoner etter vestlig modell spres globalt, er det problematisk å anta at økonomisk teori (både bedrifts- og samfunnsøkonomisk) kan anvendes universalistisk og uavhengig av kultur. 10 Å tydeliggjøre økonomiske teoriers ofte usynlige kulturelt spesifikke røtter i språk, tanke og forestillinger er derfor nødvendig. Det kan hevdes at penger i like stor grad er kulturuttrykk og en måte å fortelle på som at de fyller den økonomiske klassiske definisjon som universelt byttemidler, verdioppbevaring og verdimålestokk. Ved å se penger som kultur og tanke, blir det klart at dagens penger er et symbolsystem samfunnet selv har utviklet over noen århundrer. Metaforene som konstituerer økonomiske diskurser kan derfor være vel verdt en nærmere studie. I avhandlingen argumenterer jeg for at det historisk-sosiale valget av konstituerende metaforer kan forklare noen grunnleggende uenigheter innenfor økonomien, og også mellom økonomi og andre tilstøtende fag som psykologi og sosiologi, samt mellom økonomi og lekfolk. Disse uenighetene og kommunikasjonsproblemene trengs å bli forstått innenfor et mer helhetlig flerfaglig perspektiv. Med mindre man vil hevde at det er helt i orden at akademikere som økonomer kan forbli uvitende om grunnlaget til den praksis de står innenfor, så har studiet av virkningene av fagets konstituerende metaforer stor betydning, hevder økonomene Klamer og Leonard. 11 Eksempler på slike teorikonstituerende metaforer kan nevnes med det som økonomihistorikeren David Colander beskriver som den hellige treenighet i hovedstrøms økonomi: egeninteresse, rasjonalitet og ekvilibrium. 12 Slike metaforer utgjør deler av den kognitive basis som forskerfellesskapet av økonomer og byråkrater benytter når de arbeider med ekspertråd for klimapolitikk. Klamer og Leonard hevder videre at det er en håndfull av metaforer som konstituerer den diskursive praksis i økonomi 13. Det er tvilsomt om det å identifisere og avdekke konstituerende metaforer i seg selv er nok til å igangsette endringer i økonomisk praksis. Men et uttrykk som en håndfull av metaforer kan i seg selv være en hjelpsom metafor for en vitenskapsstudie av noen sentrale trekk ved økonomisk teori. Tilnærmingen inviterer til å utvikle et konseptuelt rammeverk med hvilket vi kan identifisere, fortolke og karakterisere alternative diskursive praksiser innenfor økonomi. Avhandlingen tar derfor fatt i noen slike konstituerende metaforer som ligger til grunn for økonomiske teoriers anvendelse på miljø- og klimapolitikk. Den ser både på hvilke teoretiske og kognitivt lingvistiske effekter metaforene har. Som nevnt over er 10 V. Spike Peterson, 2003, A Critical Rewriting of Global Political Economy, s Klamer og Leonard 1994, So what s an economic metaphor?, s Colander 2004, The Changing Face of Mainstream Economics ; s. 485, Schiffman 2004, Mainstream economics, heterodoxy and academic exclusion, s Klamer og Leonard, 1994, s

15 Innledning avhandlingens hovedproblemstilling: hvilke implikasjoner har valget av konstituerende økonomiske metaforer for holdninger til penger og utforming av klimapolitikk? I lys av det ovenstående utdypes hovedproblemstillingen gjennom tre delproblemstillinger. Den første ser på den kulturelle og begrepshistoriske bakgrunn for fremveksten av noen teoretisk viktige metaforer i økonomiske begreper. Den andre ser på hvilke føringer metaforen legger i praksis, og den tredje på hvilke muligheter valg av andre metaforer kan åpne for. De tre delproblemstillingene lyder: 1) Begrepshistorisk bakgrunn: Hva er den kulturelle og begrepshistoriske konteksten for de metaforer som har vært konstituerende for sentrale økonomiske begrepers utvikling? 2) Føringer: Hvilke føringer og begrensninger legger de konstituerende metaforer til økonomiske begreper på dagens anvendelse av dem i utformingen av klimapolitikk? 3) Muligheter: Hvilke virkninger kan forståelsesmåter basert på andre metaforer få for klimapolitikk og oppfatningen av penger? Avhandlingen er strukturert i tre deler: Del I Innleder og begrunner problemstillingen ut fra en flerfaglig og kulturell kontekst, gir et overblikk over metaforteori og drøfter metode og avgrensning. Del II Undersøker de teorikonstituerende metaforer til en håndfull sentrale begreper fra økonomisk teori som penger, velferd, marked, rikdom, bokføring, rasjonalitet Del III Trekker sammen resultater fra del II og beskriver hvordan de konstituerende metaforene samvirker for å dominere kognitive og teoretiske argumentasjonsmåter innenfor dagens økonomiske diskurser om klima. Det drøftes hvilke virkninger de teorikonstituerende metaforer har på klimapolitiske beslutningsprosesser, og hvilke andre muligheter alternative metaforer og pengetyper kan gi. Det er en bevisst intensjon bak denne avhandlingen om å prioritere bredde fremfor dybde. Med det mener jeg å gjøre en vitenskapsstudie med fokus på kognitivt lingvistiske og strukturelle elementer i de økonomiske diskurser om klimapolitikk, fremfor å gjøre fagspesifikke dypdykk ned i økonomi-historiske, konseptuelle nyanser forbundet med hvert begrep (for eksempel nytte eller diskonteringsrate ). I forskningssammenheng er det vanligere å prioritere dybde og sterk avgrensning fremfor bredde. Når bredde og oversikt skal prioriteres gjør dette en balansegang mot faglig detaljeringsgrad vanskelig, fordi det ikke finnes noe naturlig eller entydig gyldig punkt for hvor detaljert og dypt ned i de enkelte begrepers teoritradisjon det er riktig å gå. Men det er likevel i denne sammenheng en nødvendig prioritering å holde på overblikk fremfor dypdykk, fordi Stoknes: Økonomiske metaforer 5

16 Innledning avhandlingen skal besvare en ganske overordnet hovedproblemstilling: hvilke implikasjoner har valget av konstituerende økonomiske metaforer for utforming av klimapolitikk? Årsaken til denne prioriteringen av bredde fremfor dybde har med temaområdet selv å gjøre: Klimastrategier og klimapolitikk har det uunngåelige kjennetegn at de er sektorovergripende (transport, energi, bygg, økosystemer), svært tverrfaglige (fysikk, meteorologi, økologi, økonomi, statsvitenskap, sosiologi, psykologi etc.), har stor geografisk utstrekning (nasjonalt, internasjonalt og globalt) og må adressere mange sosiale nivåer (globalt samarbeid, nasjonalstater, byer, organisasjoner, individer). Sentralt for alle disse feltene er imidlertid at økonomiske tankesett og tilnærminger har fått en fremtredende analytisk og koordinerende funksjon i svært mye av menneskelig samhandling, og særlig for de delene av samfunnet som genererer mye av utslippene, altså produksjon og konsum. Samtidig er det ikke gitt at et fag som historisk ble utformet for å forbedre handel, produksjon, varemarkeder og fordelingsspørsmål i en nasjonalstatlig kontekst også uten videre egner seg til å håndtere sektorovergripende temaer som en atmosfærisk-biologisk klimakrise og global klimapolitikk. Derfor gjør denne avhandlingen en vitenskapsstudie av noen økonomiske teorier ved å undersøke et utvalg av deres grunnleggende teorikonstituerende metaforer. Avhandlingen handler delvis også om å utforske noen av de stier som hovedstrømmen i økonomifaget historisk har valgt å ikke følge men som kan bli, eller er i ferd med å bli, opphav til nye teorier (delproblemstilling 3). Ved å se potensielle forløp for faglig utvikling, kan man få en mer reflektert avstand til, og bli bevisst, hvorfor faget ser ut som det gjør i dag. Slik sett er avhandlingen et bidrag til en kunnskapens arkeologi om økonomisk teori, kombinert med å antyde muligheter for alternative faglige scenarier. Et hovedpoeng i avsluttende, tredje del, kan oppsummeres som følger: Dagens økonomiske beslutningsprosesser, også innen klimapolitikk, bygger på et sett med historisk betingede konstituerende metaforer som innrammer markeder og pengene på en bestemt måte ved at disse fremhever enkelte egenskaper ved verden samtidig som de skjuler andre. Dette er generiske trekk ved de aller fleste konseptuelle og konstituerende metaforer. 14 Denne erkjennelse åpner imidlertid også for muligheten for å rekonseptualisere penger, markeder, velferd etc. på nye måter. Ved å ta i bruk andre metaforer til teoriutvikling, eller andre implikasjoner av samme metafor, kan man løfte frem noen av de egenskapene og kvaliteter ved verden som tidligere har vært utdefinert. Man kan for eksempel snakke om klimakroner eller naturkroner som en form for special-purpose money med konverteringsbarrierer mot vanlige universelle penger. Slike typer penger kan ha en direkte referanse til reelle, fysiske størrelser i motsetning til dagens penger som bare i ultimat forstand refererer til intersubjektive prosesser. Ved en eventuell introduksjon av 14 Lakoff and Johnson, 1980, Metaphors We Live By, s

17 Innledning alternative generative metaforer for sentrale økonomiske begreper (som penger), vil forståelsen og bruken av begrepene i prinsippet kunne forandre seg. Andre måter å konstruere den økonomiske og sosiale virkelighet på, med tilsvarende og tilhørende sosiale institusjoner, vil da kunne utvikles. 15 Det er tvilsomt fra et historisk perspektiv at måten vi utformer penger på i begynnelsen av det 21. århundre har funnet frem til sin perfekte, evolusjonære sluttilstand, at evolusjonen av økonomiske teorier om penger, marked, velferd og rasjonalitet i dag har funnet endelig hvile i et langsiktig ekvilibrium. Intensiteten til og debattene om finans-, klima- og energikrisene i tyder på noen annet. Det er fullt mulig for et samfunn å konstruere den teoretiske forståelsen av penger og de økonomiske begreper vi bruker for å håndtere klimapolitikk, basert på andre konstituerende metaforer i fremtiden, hvis og når omstendighetene skulle gi behov for det. 15 Berger and Luckmann, 1966, The Social Contruction of Reality, II kap Stoknes: Økonomiske metaforer 7

18

19 Del I - Hva er en metafor verdt? Del I Hva er en metafor verdt? Stoknes: Økonomiske metaforer 9

20 Del I - Hva er en metafor verdt? 1. Hvorfor økonomiske metaforer og klimapolitikk? Under den turbulente høsten 2008, da finansmarkene var i fritt fall eller preget av panikk, kom metaforene tett og satt løst hos økonomiske journalister: Avisen VG skrev at norsk økonomi er i brann: Og mens flammene slikker oppover veggene, varsler regjeringen at de skal ringe til brannvesenet neste år en gang. Gjedrem kunne hjulpet dem, og pøst på mer vann. Men han nøyer seg med hageslangen foreløpig. 16 Oslo Børs er plaget av dårlige nerver og oppfører seg for tiden ikke særlig rasjonelt. Det er for tiden ikke noe som kan roe de frynsede nervene, men de håper likevel på å finne lys i finansmørket. Markedet, Børsen og Sentralbanken både blør, fryser og er manisk depressive, skrev Mandag Morgen i en kommentar til medienes reportasjer. 17 Det er ikke sjelden at man støter på den holdning at metaforer er best egnet for journalistikk, pedagogikk, politikk og retorikere, men ikke for grundig, analytisk vitenskap. Denne holdningen vitner imidlertid om liten kjennskap til hvordan metafor fungerer i språk og tanke 18, dagligliv 19 og i avansert kunnskaps- og teoriutvikling 20. I alle fall siden Nietzsches kraftfulle utsagn om sannhet og metafor satte temaet på dagsorden i moderne filosofi 21, så har det vært en sakte men jevnt økende bevissthet om metaforenes språkformende og virkelighets-konstituerende kraft. Bakgrunnen for denne avhandlingen er ikke den plutselige haglstorm av økonomiske metaforer til bruk i beskrivelsen av finanskrise og børs fra uværet vinteren Eksempler på metaforer som nevnt i avsnittene over tilhører en kategori av metaforer som kanskje kan benevnes som overflate-metaforer, eller svake metaforer med Max Black s terminologi. 22 De er svake fordi de i hovedsak er dekorative og svakt ladet med 16 Verdens Gang, 5.des.2008, Senk renten nå eller gå av!, s MandagMorgen, 5.jan.2009, ved Britt Wang: Dette er jo ikke slutten på verden 18 Se Ortony, 1993, Metaphor and Thought, eller Lakoff, 1986, Women, Fire and Dangerous things. 19 Lakoff og Johnson, 1981, Metaphors we live by. 20 Ricouer, 1977, The Rule of Metaphor. 21 Nietzsche, 1873, On Truth and Lies in a Nonmoral Sense. 22 Black, 1993, More about metaphor. 10

21 Del I - Hva er en metafor verdt? implikasjoner for teori og handling. Fokus for denne avhandlingen er noen utvalgte mer dyptgående eller sterke metaforer i betydningen: vesentlige for modell- og teoriutvikling samt tungt ladet med implikasjoner for økonomisk teori og praksis (jf. tabell 2.1). Noen slike sterke metaforer blir såkalt generative, ved at de genererer nye ideer til modeller og teoriutvikling. Og noen av de generative metaforene igjen blir etter hvert så utbredte innenfor et fagfelt, at vi kan snakke om teori-konstituerende metaforer (som beskrives nærmere i kap. 2). Bakgrunnen for avhandlingen er imidlertid klart forankret i en påstand om økt anvendelse og utbredelse av økonomiske begreper og dermed økt utbredelse av implisitte økonomiske metaforer i viktige samfunnsformende diskurser. Denne økningen har imidlertid vært en langvarig trend, som kan påstås å ha hatt jevn vekst iallfall over flere tiår. La meg eksemplifisere hva jeg mener med en slik økt utbredelse. Økonomiske metaforers utbredelse i senmoderne samfunn Det moderne økonomiske systemet har en ekspanderende indre dynamikk, både kulturelt og materielt. Denne innebygde ekspansjonen var synlig allerede da samfunnsanalytikere som Karl Marx, Max Weber og Georg Simmel skrev på sine nå klassiske verk om den moderne kapitalismens fremvekst på 1800-tallet. I vår periode, som enkelte kaller det senmoderne, 23 fortsetter den økonomiske sfære sin ekspansjon, om enn på andre måter enn før. Jeg tenker for eksempel på sammensmeltningen av en globaliserende finansøkonomi med nye informasjonsteknologier og verdensomspennende logistikk-kjeder. Verden formes av globalisering og penger. 24 Det som holder dagens globale samfunn sammen er verken ideer om sannhet eller felles lover, guder eller språk. Det som alle jordens folkeslag har kanskje mest til felles i dag er et sett av økonomiske ideer om penger, marked, handel, velstand, produkter, konsum etc. 25 Tilknyttede ideer som privat eiendom, konkurranse, etterspørsel, eksport, valuta, rente og profitt har formet sosiale institusjoner som ender opp om en skal bruke sosialkonstruktivistiske termer med å konstruere den sosiale virkeligheten. Det er den utbredte internaliseringen av slike ideer som gir økonomiske begreper deres globale legitimitet og utbredelse. Ifølge Berger og Luckmanns analyse av symbolske universer ser det ut til at en mer eller mindre løst definert kjerne av økonomisk ideologi tilfredsstiller de fleste kriterier for å være et såkalt symbolsk univers : 23 Anthony Giddens, 1990, The Consequences of Modernity. 24 Observasjonen er på en måte triviell. Blant mange forfattere som har påpekt dette kan nevnes: Keith Hart, 2001, Money In an Unequal World, Spike Peterson, 2003, A Critical ReWriting of Global Political Economy, Glynn Davies, 2002, History of Money. Thomas Friedman, 2006, The World is Flat. 25 James Hillman 1994, Kinds of Power, s Stoknes: Økonomiske metaforer 11

22 Del I - Hva er en metafor verdt? Symbolic universes are bodies of theoretical tradition that integrate different provinces of meaning and encompass the institutional order in a symbolic totality... Symbolic processes are processes of signification that refer to realities other than those of everyday experience.. All the sectors of the institutional order are integrated in an all-embracing frame of reference, which now constitutes a universe in the literal sense of the word, because all human experience can now be conceived of as taking place within it... The symbolic universe is constructed by means of social objectivations. 26 Som deltakere i et slikt symbolsk univers blir medvirkning i daglige og årlige økonomiske ritualer som kjøp, salg, budsjett, kost/nytteanalyse, årsregnskap og selvangivelse uunngåelig. 27 Det kan være nyttig å eksemplifisere hvordan det økonomiske symbolske univers innrammer en del aktuelle politiske temaer som infrastruktur og transport, eldreomsorg og utdanning, helse og mat, i tillegg til energi og klima: Ikke bare innen klimapolitikk, som angår denne avhandlingens hovedproblemstilling direkte, men også politiske beslutningsprosesser med indirekte klimavirkning som utbygging av veier, parker og bygninger, blir i stor grad avgjort ut fra økonomiske beregninger og argumenter på grunnlag av rapporter skrevet av forskere og byråkrater med kompetanse i økonomi. Vil vi ha spredte forsteder? Bybane, jernbane eller et ekstra felt på hoved innfartsveien? Urban fortetting? Vil vi ha flere barnehager? Er landbruk overhodet lønnsomt? Skal vi ha færre bønder? Hva koster en bonde samfunnet i året hva er netto gevinst eller tap? På mange samfunnsområder fins det økonomiske modeller som kan brukes til å regne ut og gi estimater på for eksempel nytte-kost-forholdet eller samfunnsøkonomisk effektivitet. Og summene kan veies opp mot ulike alternativkostnader av midlene som for eksempel privatbilisme, boligbygging i grønne lommer, import av matvarer etc. En overordnet økonomisk metafor dukker opp på tvers av alle slike felt: er det samfunnsøkonomisk effektiv bruk av penger? 28 Av aktører i politiske- og økonomiske beslutningsprosesser blir slike økonomiske regnemåter og summer oppfattet som realistiske / reelle og dermed som en sentral del av virkeligheten. Økonomiske tall fra regnskapsbøker får status som fakta (jf. kap. 8). Dette er mulig takket være den legitimitet og betydning som økonomiske ideer (og metaforer) nyter hos alle parter. De er sentrale bygge blokker i vår felles daglige virkelighet, slik Berger og Luckmann beskriver det: The symbolic universe orders and thereby legitimates everyday roles, priorities and operating procedures by placing them sub specie universi, that is, in the context of the most general frame of reference conceivable. 29 I vår senmoderne tid henviser disse sub specie universi til fundamentale økonomiske begreper som penger, pris, velferd, marked, konkurranse, rasjonalitet, effektivitet, lønnsomhet etc. Den offentlige samtalen blir gjerne formet av denne typen økonomisk påvirkede kognitivt-lingvistiske uttrykk og metaforer (satt i kursiv): Hva koster egentlig en asylsøker 26 Berger & Luckmann, 1966, The Social construction of reality s Gambling, 1977, Magic, accounting, and morale, Gambling, 1987, Accounting for rituals. 28 Begrepet kostnadseffektivitet settes i en metafor-teoretisk sammenheng i kap Berger & Luckmann, 1966, s

23 Del I - Hva er en metafor verdt? oss? Hva er nettokostnaden ved å ta imot en ekstra innvandrer? La oss kalkulere for ulike kategorier av innvandrere, slik at den politiske diskusjonen kan ha det som beslutningsgrunnlag. Media sammenligner matvarepriser, sjelden kvalitet. Når bensin- eller strømpriser går opp, kan dette bli en politisk sak, kanskje fordi det rammer de fattigste. Dagsaviser tiltrekker seg oppmerksomhet ved å fokusere på sammenligning av lønnsnivåer med tabeller hvor leseren kan sammenligne seg med andre i samme stillingskategori. Et annet populært tema som trekker mye sosial oppmerksomhet er spørsmålet om boligprisenes utvikling. Artiklene inviterer leseren inn i en diskurs hvor hun kan utforske hva boligen er verdt i et potensielt salg i markedet. Dermed inviteres leseren inn i et tenkesett hvor ens hjem, hjemsted, midtpunkt, tilhørighet til bydel, by og midtpunkt i verden, bolig kan konseptualiseres på mange måter nå blir tenkt på ut fra forestillinger som takst og markedspris. 30 Det har i Norge har det siste tiåret blitt opprettet helseforetak som skal drive ut fra bedriftsøkonomiske premisser hvor målet er å oppnå lønnsomhet eller i alle fall budsjettoverskudd. Når pengene følger pasienten med stykkprisfinansiering, blir det spørsmål om hvor mye pasientens diagnose er verdt. En slik symbolsk ramme eller univers påvirker til sist daglig handling på sykehuset og behandling av hver enkelt pasient. På samfunnsområdet eldreomsorg har det vært debattert hvor mye det ville koste å gi hver eldrehjems beboer sitt eget rom? Ved å fremheve visse økonomiske kvaliteter i situasjonsbeskrivelsen retter denne formen for diskurs samtidig oppmerksomheten bort fra spørsmål som om de eldre opplever mer verdighet, om deres ferdigheter blir verdsatt, om de kan mestre mer, pleie vennskap eller forbedre sine relasjoner. Våre økonomiske tankesett får oss til å regne ut, snakke om og tenke på kostnaden for enkeltrom eller om det er råd til noen ekstra årsverk til pleie og omsorg. Begreper som investeringer, tilgang til arbeidskraft, lønnsnivå og løpende driftskostnader blir sentrale. Sosiale, eksistensielle og livskvalitetsorienterte problemstillinger som hva det vil si å være gammel i vårt samfunn kan lett komme i bakgrunnen. En videre konsekvens av slike konstruksjoner er at tiltak settes inn mot materielle faktorer som er enklere å beregne med eksisterende økonomiske kategorier og konti, mens investeringer i sosiale nettverk og møtesteder har vanskelig målbar effekt. Disse har ingen klar prislapp og derfor heller ingen målbar verdi. Dermed faller de fort ut av økonomiske diskusjoner hvor beslutninger fattes i styre- og ledermøter. Når de økonomiske tankesett utdefinerer andre kvaliteter eller verdi-dimensjoner, får de gradvis også mindre fokus i omsorgsorganisasjoners daglige drift. Det er ikke opplevd verdighet eller personlig mestring som budsjetteres, måles og følges opp Allerede Georg Simmel (1900) Philosophie des Geldes, analyserte hvordan en økonomisk kalkulerende bevissthetsform blir mer utbredt med inntoget av penger på et livsområde. 31 Det er utarbeidet virksomhetsstyringsverktøy som kalles balansert målstyring, for å balansere den innebygde skjevhet som vektlegging av økonomiske måltall ellers lett får. Kaplan R. S. and Norton D. P. (1996) Balanced Scorecard: Translating Strategy into Action. Det er ulike oppfatninger om i Stoknes: Økonomiske metaforer 13

24 Del I - Hva er en metafor verdt? Nok et eksempel er debatten om studentpoengproduksjon og innføring av virksomhetsstyring av utdanningsinstitusjoner som har vært fremtredende etter Mjøsutvalgets innstilling i Kan samme tenkemåter som styrer fabrikker og kommersiell tjenesteproduksjon også anvendes på universiteters kjernevirksomheter? Spørsmålet har vakt stor debatt de siste årene. 33 Eksemplene over illustrerer også det mer overordnede, strukturelle fenomenet og ideologien som har gått under betegnelsen New Public Management som fokuserer på mer markedsorientering for offentlig sektor generelt ut fra ofte økonomisk betonede begrunnelse for at dette er en mer kostnadseffektiv måte å organisere offentlige tjenester på. På samme måte som i eksemplene over, så får økonomiske tenkemåter sterk innflytelse innen miljø- og klimapolitikk. 34 Oppmerksomheten rettes dermed mot spørsmål som i hvilken grad det lønner seg å tilpasse seg klimaendringene tidlig versus sent, hva det koster å fange og lagre CO 2 fra kraftverk, om fordelingsvirkninger av utslippskutt i utland versus hjemme, og hvordan kostnadseffektivitet bør bestemme hvor og når klimakuttene bør gjennomføres. Ulike beregningsmåter legges til grunn, men så godt som alle økonomiske argumenter baserer seg på et felles sett av teoretiske referanser og antagelser om markeder, kalkulasjonsrente, økonomisk vekst, konkurransekraft etc. En slik progredierende økonomifisering av samfunnets offentlige diskurser, illustrert ved de foregående eksemplene, utgjør bakgrunnsteppet for denne avhandlingen. Avhandlingen ønsker å undersøke nærmere dette felles grunnlaget av språk og tanke for å se hvilke metaforer som har vært konstituerende for disse teoriene og deres anvendelse. Oppsummert kan vi si at økonomiske analyser, ikke sjelden under implisitt premiss om nøytralitet eller objektivitet, henleder og innsnevrer oppmerksomheten i visse retninger mens andre egenskaper ved samfunn og organisasjon havner i bakgrunnen. Det kan hevdes at den offentlige diskurs med dens pragmatiske påvirkning på tilhørende institusjoner og enkeltaktørers atferd, sakte men sikkert, formes ut fra den innramming slike økonomiske metaforer gir. Avhandlingens hovedproblemstilling er derfor å bidra til å avdekke hvilke implikasjoner noen utvalgte sentrale økonomiske metaforer og narrativer har på kultur og menneskers psyke generelt samt på klimapolitikk spesielt. hvilken grad denne retningen har lykkes med å supplere økonomiske indikatorer med et balansert utvalg andre sosialt og strategisk viktige Key Performance Indicators. 32 NOU 2000:14 "Frihet med ansvar - om høgre utdanning og forskning i Norge" (Mjøs-utvalgets innstilling) 33 Et eksempel fins i en kronikk av Nils A. Andresen, Akademia Lost in translation?, 13.juni.2005, Dagbladet 34 Se for eksempel avsnitt 2.4 og 4 i Werner Christie Mathisen, 2003, Kunnskapsmakt og miljøpolitikk, Makt- og demokratiutredningens rapportserie, Rapport 58, april

25 Del I - Hva er en metafor verdt? Metaforers betydning for tanke, språk og kultur Innebygd i de økonomiske begreper og analyser ligger det implisitt et historisk betinget valg av metaforer. Metaforene befester seg som allment aksepterte modeller, begreper og teorier. Derigjennom former de hva som kan og blir drøftet innenfor den faglige diskursen. Forskningstradisjonen kognitiv lingvistikk har sett nærmere på hvordan dannelse av begreper og kategorier skjer i språk, tanke og teorier. Bøker som George Lakoffs (1985) Women, Fire and Dangerous Things, fremmer mange godt dokumenterte eksempler på hvilken omfattende praktisk betydning valget av begreper og kategorier har for utøverne av det aktuelle fag eller språk. Det har imidlertid vært lite oppmerksomhet om dette implisitte valget av økonomiske metaforer. Frem til publikasjonen av Deidre McCloskeys (1985)The Rhetoric of Economics, var bevisstheten om metaforer og kulturelt betingede talemåter innen økonomisk fag relativt svak og har kanskje ikke spredd seg nevneverdig siden. For eksempel nevner ikke den norske professoren i økonomi Agnar Sandmo i sin idéhistoriske oversikt over økonomifagets utvikling ordet metafor eller retorikk knapt en eneste gang. 35 Hans overordnede grep for boken er å anse den som en kronologisk dokumentasjon av det økonomisk fags utvikling gjennom ulike briljante enkeltforskeres bidrag til vitenskapens fremskritt frem mot dagens (høyerestående) resultater. Økonomisk teori har vært lite opptatt av metaforene i begrepene generelt og av de kulturelt-psykologiske rammene rundt pengene (kanskje siden den tyske historisksosiologiske skole tapte slaget i Methodenstreit mot teoretikerne på slutten av 1800-tallet). Denne avhandlingen kan ses som å gi et bidrag til å fylle dette tomrommet. Kultur og økonomi henger imidlertid gjennom gjensidig påvirkning tett sammen, først, ved at kulturen gjennom historisk situerte ideer gir føringer for hvordan økonomiske ressurser anvendes. Den amerikanske 1800-talls-filosofen Ralph W. Emerson formulerte dette poenget slik for 150 år siden: Hvert land og hvert menneske omgir seg snart med en materiell utrustning som tilsvarer deres indre moral og ideer. Se bare hvordan enhver sannhet, enhver feil og tanke i et menneskes sinn etter hvert kler seg i aviser, seremonier, språk, hus, byer og samfunn. Legg merke til hvordan hver av disse abstraksjonene blir inkarnert i samfunnets imponerende innretninger, hvordan tømmer, murstein og mørtel har fløyet inn og landet i passende former og lydig tilpasset seg de ideer som regjerer i menneskenes sinn. 36 Samtidig vil økonomiske ideer, manifestert både i fysiske bygninger og teoretiske byggverk, etter hvert også virke tilbake på kulturen. Hva som skal bygges og hvordan det blir bygd er konsekvenser av beslutningsprosesser med et økonomisk betinget beslutningsgrunnlag. Etter hvert som økonomiske ideer blir dypt internalisert i aktører og 35 Agnar Sandmo, 2006, Samfunnsøkonomi - en idéhistorie. 36 Ralph Waldo Emerson, 1838, Lecture on War, Emerson s Complete Works, Vol.11. Sitert i Meadows, Randers & Meadows, 2004, Limits to Growth. Min overs Stoknes: Økonomiske metaforer 15

26 Del I - Hva er en metafor verdt? beslutningsprosesser, oppnår de status av å være selvsagte og gjennom det en form for kognitiv autonomi. Man tror gjerne at det er individet som har en idé, men like ofte kan det se ut til at ideene har besatt individet. Den berømte engelske økonomen John Maynard Keynes avsluttet sin klassiker General Theory of Employment, Interest and Money fra 1936 med samme innsikt. Han formulerte den elegant slik: Både når de er riktige og gale, har ideene til økonomer og politiske tenkere mer makt enn man vanligvis forstår. Faktisk er det lite annet som styrer verden. Det praktiske livs menn, som tror at de er helt upåvirket av noen intellektuell innflytelse, er ofte slaver av en eller annen forlengst avdanket økonom. Gale maktmennesker som hører stemmer fra oven, har hentet sine forskrudde ideer fra forgangne akademiske skriverier. Jeg er sikker på at interessegruppenes makt er vesentlig overvurdert sammenlignet med ideenes gradvise påvirkning. Dette skjer selvsagt ikke på et øyeblikk, men etter en viss periode. Innen økonomi og statsvitenskap er det ikke mange som blir påvirket av nye teorier etter at de er blitt tjuefem eller tretti år gamle. Det betyr at ideene til politikere og byråkrater, og selv fremtredende opposisjonelle, sjelden er av nyere dato. Før eller siden er det ideene, ikke samtidens dominerende maktposisjoner, som er farlige på godt og ondt. 37 Ved å sette økonomisk teori inn i det landskapet den kommer fra, inn i den europeiske språk- og kulturarven helt tilbake til mytisk tid, kan man kanskje få en bedre forståelse av de metaforer og ideer som i dag dominerer våre økonomiske liv. Det kan bli klarere hvorfor ideer som den usynlige hånd, ekvilibrium, effektive markeder, vekst eller egeninteresse får en slik selv-evident eller dominerende plass innen både offentlige og private økonomiske diskurser. For å tydelig kunne løfte frem hvordan metaforer bidrar til å påvirke tanke, språk og kultur, velger jeg et gjennomført metafor-analytisk og metafor-teoretisk grep i avhandlingen. Formålet er å forklare og forstå mer av de økonomiske begrepenes utvikling. Selve metoden beskrives nærmere i kap. 3. Men her kan det innledningsvis være nyttig å forsøke avklare hvor mye en slik metafor-tilnærming kan forklare? Hvor mye har man egentlig forklart ved å tilbakeføre et begrep til dets generative metafor? Fungerer metaforene kognitivt autonomt, slik som Keynes ovenfor antyder at ideene gjør, ved at de får en slags makt over dens brukere og kan styre deres tanke og handlinger? Blant de som trakk metaforens betydning langt, var Friedrich Nietzsche. Han skriver i Om sannhet og løgn i en utenom moralsk forstand : The drive toward the formation of metaphors is the fundamental human drive, which one cannot for a single instant dispense with in thought, for one would thereby dispense with man himself. This drive is not truly vanquished and scarcely subdued by the fact that a regular and rigid new world is constructed as its prison from its own ephemeral products, the concepts John M. Keynes, 1936, The General Theory of Employment, Interest and Money, NY: Promethevs Books, 1997, s Nietzsche, F. (1873/1999). On truth and lies in a nonmoral sense. 16