Økonomiske metaforer. En flerfaglig vitenskapsstudie av økonomiske metaforers implikasjoner på klimapolitikk og oppfatninger om penger. 10. Okt.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Økonomiske metaforer. En flerfaglig vitenskapsstudie av økonomiske metaforers implikasjoner på klimapolitikk og oppfatninger om penger. 10. Okt."

Transkript

1 Per Espen Stoknes Økonomiske metaforer En flerfaglig vitenskapsstudie av økonomiske metaforers implikasjoner på klimapolitikk og oppfatninger om penger. 10. Okt Levert til UiO Samfunnsvitenskaplig fakultet for dr.philos.

2 ii

3 Metaphor has the extraordinary power of redescribing reality Paul Ricoeur, 1978, The Philosophy of Paul Ricoeur Økonomifagets bredde er i bunn og grunn den menneskelige tilværelse i all dens fylde og bredde. Diane Coyle, 2002, i Sex, dop og økonomi. For kjærlighet til penger er en rot til alt ondt. Paulus, 1. Tim. 6,10 The universal regard for money is the one hopeful fact in our civilization, the one sound spot in our social conscience. Money is the most important thing in the world. It represents health, strength, honour, generosity and beauty as conspicuously as the want of it represents illness, weakness, disgrace, meanness and ugliness. George B. Shaw Det er lettere å skrive om penger enn å tjene penger. Og de med mye penger fleiper gjerne om dem som bare vet hvordan de skal skrive om dem. Voltaire, 1764, Philosophical Dictionary, Vol VI, del Stoknes: Økonomiske metaforer iii

4 iv

5 Innholdsoversikt Økonomiske metaforer Forord...ix! Innledning -en håndfull metaforer...1! Del I Hva er en metafor verdt?...9! 1. Hvorfor økonomiske metaforer og klimapolitikk?... 10! Økonomiske metaforers utbredelse i senmoderne samfunn... 11! Metaforers betydning for tanke, språk og kultur... 15! Hvorfor forskning på metaforer ift. klimapolitikk?... 21! 2. Metaforer: mest til pynt eller helt uunnværlige?... 26! Typer metaforer... 28! Metaforens virkemåte; ved substitusjon eller interaksjon? Black... 35! Metaforteori i kognitiv lingvisitikk - Lakoff... 39! Metaforens regenerering av mening - Ricoeur... 42! Metaforens rolle i økonomisk retorikk McCloskey, Klamer og Mirowski... 45! Metafor og bilde i arketypisk psykologi - Hillman... 52! Oppsummering i form av en typologi... 56! 3.Metode... 59! 3.1 Begrepshistorisk tilnærming til økonomiske begreper... 60! 3.2 Pragmatisk tilnærming til føringer av metaforen... 66! 3.3 Kritisk-hermeneutisk tilnærming... 68! 3.4 Avgrensning og oppsummering av metode... 71! Del II - Noen sentrale teorikonstituerende metaforer i økonomi...75! 4. Penger er et byttemiddel?... 76! 4.1 Hva er den begrepshistoriske kontekst for metaforer om penger?... 78! Det klassiske syn: Penger er olje på handelens tannhjul... 79! Det moderne syn: Penger er et byttemiddel... 80! 4.2 Pengenes sosiale føringer og begrensinger; Simmels pengefilosofi... 81! 4.3 Forståelsesmåter basert på andre generative metaforer... 85! Penger er en sosial relasjon... 85! Penger er oppmerksomhet... 88! Penger som symbol og drøm... 91! 4.4 Oppsummering konstituerende metaforer for penger... 93! 5 Velferd er nytte?... 96! 5.1 Den historiske konteksten for teorikonstituerende metaforer om velferd... 96! Metaforen om velferdsstaten... 96! Metaforer for velferd og nytte i utvikling av økonomisk teori ! Forholdet mellom velstandsnivå og lykkenivåer: målinger av opplevd velvære ! Inntekt-lykke-paradokset ! Drøfting av inntekt-lykke-paradokset ! 5.2 Føringer og begrensninger i velferd er nytte-metaforen ! Stoknes: Økonomiske metaforer v

6 Tilvenningseffekten den hedoniske tredemølle ! Sammenligningseffekten og skryteforbruk ! 5.3 Nye generative metaforer og modeller for velferd...119! Implikasjoner på arbeidets rolle i velferd ! Implikasjoner på nasjonale indikatorer og regnskap ! Implikasjoner for klimapolitikk og vekstens innhold ! 5.4 Noen konklusjoner om velferdsmetaforer...129! 6. Marked er prismekanisme? ! 6.1 Markedsbegrepets historiske bakgrunn...134! Fra markedsplasser til Markedet ! Er markedet ett universelt system eller kulturelt unike institusjoner? ! Adam Smiths markedsbegrep ! Markedets rotmetafor: Hermes/Merkur ! Grensekrysserguden ! Sentrale markedbegrepers rot i markedsmyten: innovasjon og kapital ! 6.2 Begrensninger og føringer av markeder er prismekanismer i likevekt...153! Universalisme i prismekanismen ! Markeder er i likevekt ! 6.3 Nye metaforer for markeder...166! Markeder er dynamiske systemer ! Markeder er institusjoner ! Markeder er samtaler Sweet talk ! 6.4 Noen konklusjoner om markedsmetaforer...172! 7. Rikdom er vekst? ! 7.1 Den begrepshistoriske bakgrunn for rikdom...176! Fra rikdom til knapphet og vekst på 1900-tallet ! Fra et snevert til et bredt rikdomsbegrep på 2000-tallet? ! Hvilken plass har natur og naturkapital i nasjonal rikdom? ! Oppsummering over metaforene for rikdom ! 7.2 Moderne psykologiske holdninger til rikdom...185! Oppsummering holdninger til rikdom ! 7.3 Re-metaforisering av rikdomsbegrepet...188! Knapphet personifisert - Kronos ! Gaias Naturkapital - Den gylne overflod ! 7.4 Oppsummering av konstituerende metaforer for rikdom...192! 8. Regnskap er fakta? ! Forholdet mellom økonomi og regnskap ! 8.1 Regnskapets begrepshistoriske kontekst...198! 8.2 Føringer og begrensninger i metaforen regnskap er fakta...203! Regnskap former forståelseshorisonten for økonomiske beslutningsprosesser ! Regnskap former organisasjons-kultur og -styring ! Regnskap synliggjør deler av organisasjoner og samfunn, men skjuler andre ! 8.3 Nye metaforer for regnskap...213! Regnskap er historiefortelling ! Regnskap er synliggjøring av ansvar for samfunnet ! Remetaforisering: Hestia som regnskapsføringens rotmetafor: ! 8.4 Konklusjoner regnskap og regnskap...225! 9. Aktører er rasjonelle? ! 9.1 Homo Economicus begrepshistoriske kontekst...229! John Stuart Mills Economic Man ! Fra klassisk rikdomsdrevet til neoklassisk nyttemaksimering ! Fra neoklassisk til nye beslutningsteorier og strategisk rasjonalitet ! Hvilken type rasjonalitet? Apollon som rasjonalitetens rotmetafor ! 9.2 Føringer og begrensinger fra aktører er rasjonelle -metaforen...246! vi

7 9.2.1 Economic Man: verken natur eller kultur, men stadig re-konstruert ! Offentlige virkemidler / analyser er utformet på basis av Economic man ! 9.3 Alternative metaforer for den økonomiske aktør ! Økonomiske aktører har animal spirits ! Økonomiske aktører er vi-rasjonelle ! 9.4 Oppsummering av aktører er rasjonelle ! Del III -Drøfting...266! Innledning til del III ! 10. Neoklassisk diskurs: dead or alive? ! 10.1 Ulike forklaringsfaktorer av neoklassisk dominans ! 10.2 Først, fins neoklassisk økonomi fortsatt? ! Hva består kjernen i? - tre typer diskurser ! Speil, speil på veggen -noen økonomers oppfatning av egen diskurs ! Økonomi som en positiv vitenskap ! Kritikker har haglet, men neoklassisk teori nekter å dø ! 10.3 Neoklassisk teori som metaforisk nettverk ! Nettverkets bestanddeler oppsummering fra del II ! Det normative sprang ! 10.4 Rotmetafor og produksjon av bildet av vitenskaplighet ! 10.5 Konklusjon delproblemstilling 1: ! 11. Noen økonomiske begrepers skjulte normativitet ! Oppsummering fra del II, delproblemstilling ! 11.1 Om kostnadseffektivitet, tre cases ! Case NOU 1998:11, Kraft- og Energi-utredningen til ! Case Nordhaus (2008) Kostnadseffektivitet og prioritering ! Case Olsenutvalgets NOU 2009:16 Globale miljøutfordringer ! Drøfting av veien fra metafor til føringer på klimapolitikk ! Oppsummering kostnadseffektivitet og normativitet ! 11.2 Om kalkulasjonsrente: Hva er fremtiden verdt? ! Nordhaus og standard bruk av kalkulasjonsrente ! Case kalkulasjonsrente: Stern vs. Nordhaus debatten ! En alternativ metafor for fremtidige klimaskader ! 11.3 Konklusjon delproblemstilling 2: ! 12. Nye former for penger? ! Oppsummering av funn fra del II, delproblemstilling ! 12.1 Behovet for multidimensjonalitet ! 12.2 Case: Utslippsrettigheter er penger ! 12.3 Multidimensjonalitet vs. monodimensjonalitet ! Avgifter er effektive! ! Enklere med én type penger! ! Mer kvantifisering av kvalitative sfærer er penge-imperialisme! ! 12.4 Sammendrag delproblemstilling ! 13. Avsluttende refleksjoner ! Om faglige uenigheter og av-naturalisering ! Metafor modellering teori ! Hovedsvaret på problemstillingen: monodimensjonalitet ! Litteratur ! Stoknes: Økonomiske metaforer vii

8 viii

9 Forord Dette forskningsprosjektet springer ut av en dyp nysgjerrighet og forundring over møtet med økonomiske resonnementer i offentlige beslutningsprosesser over mange år. Min bakgrunn først som klinisk psykolog og dernest mangeårige erfaring som organisasjonspsykolog og strategisk konsulent innen foresight og scenarier, har gitt meg en annen inngang til økonomiske praksis og faglige tekster enn den vanlige måten å forstå og lese dem på. Likeså har min, riktig nok beskjedne, kunnskap om filosofi bidratt til interessen for ulike virkelighetsoppfatninger i vitenskapene. Forundringen og fascinasjonen for pengenes mange verdener har ikke blitt mindre med årene, selv om kunnskapen har blitt større og bredere. Det første publiserte resultatet av forskningsprosjektet ble den mer essayistiske boken Penger og Sjel, publisert i Avhandlingen gir det essayet et tyngre akademisk fundament. Avhandlingen er blitt til takket være opprettelsen av BI Senter for klimastrategi., muliggjort gjennom et gaveprofessorat fra Toyota Motor til Handelshøyskolen BI. Jeg vil først og fremst takke prof. Jørgen Randers for innstendige oppfordringer til å gjennomføre prosjektet. Takk også til Bjørn Brunstad for oppmuntrende kritikker underveis med skrivingen, og til Line Sofie Adams for solid tekstlig støtte. En helt spesiell takk til Anne Solgaard. Videre arbeid og publisering relatert til dette temaet skjer også i regi av SSB s forskningsprosjekt Sustainable Development Indicators , i et konsortium ledet av Iulie Aslaksen og Jan Arild G arnåsjordet. Spesielt mange takk til prof. Tian Sørhaug ved TIK, UiO, som sporty har stilt opp som veileder for et prosjekt han opprinnelig visste lite om, men orienterte seg raskt i og responderte med mange konstruktive tilbakemeldinger og perspektiver underveis. Alle gjenstående feil og mangler er selvsagt fullt og helt mine egne. Til slutt takk til kommisjonen for grundig og omsorgsfull lesning med påfølgende poengterte og detaljerte kritikk av første versjon av dr.philos-avhandlingen. Per Espen Stoknes 8.Okt Stoknes: Økonomiske metaforer ix

10

11 Innledning -en håndfull metaforer Økonomiske begreper og modeller har det siste århundret, men kanskje spesielt siden 1980-årene, vunnet stadig større utbredelse i samfunnets politiske, kulturelle og organisatoriske diskurser. Organiseringen av sykehus som helseforetak, New Public Management, konkurranseutsetting, statskapitalisme, virksomhetsstyring for utdanningsinstitusjoner, debattene om klimatiltak og valget av innretninger for markeder for CO 2 -kvoter kan stå som eksempler på denne fortsatte utvidelsen av den økonomiske sfæres logikk som opprinnelig var mer begrenset til handel og produksjon av konsum- og råvarer. 1 Med det økonomiske systemets ekspansjon har det fulgt en tilsvarende utvidelse av det økonomiske fagets anvendelsesområde. Det vil si at økonomiske begreper og metaforer får konsekvenser også for områder som tradisjonelt har ligget utenfor de pengeog markedssystemene som økonomifaget utviklet begrepene for. Slike nye anvendelser kan for eksempel være verdsettelse av menneskers arbeidsevne, nå kalt humankapital, og av naturkapital i form av økosystemtjenester samt klimautslipp. Når økonomer ser på noe, la oss ta barneomsorg og barnehager for eksempel, så tenker de på markeder. Barneomsorg som andre folk kan se på som en menneskelig lærings- og dannelsesprosess, eller noen spesielle typer bygninger tilpasset pass av barn, eller en psykologisk utfordring for foreldre og pedagogisk utfordring for lærere, ligner for økonomer svært mye på et verdipapir på børsen, påpeker økonomiprofessor Deidre McCloskey. 2 Etter det halvveis automatiserte valget av en markedsmetafor for å forstå det valgte fenomenet, så drives det økonomiske blikk til å se etter en etterspørselskurve, en tilbudskurve og en pris på barneomsorg. Hvis de tilhører hovedstrømmen, vil de se 1 Maktutredningen 2003, for eksempel, formulerer det slik: Gjennom markedsretting, fristilling og privatisering blir områder som tidligere var offentlig styrt overlatt til markedsaktører. Nye kontrollorganer og statlige tilsyn over våker de generelle spillereglene som politiske myndigheter har trukket opp, enten nasjonalt eller internasjonalt. Ekspertorganer som sentralbankene får større autonomi i utformingen av tiltak som skal skjermes mot løpende folkevalgt innflytelse. Større deler av næringslivet inngår som deler av flernasjonale konserner, og konkurransen om rammevilkår setter grenser for utformingen av offentlig politikk. NOU 2003: 19, Makt og demokrati, kap. 13, s. 58. Se også Samuelson & Nordhaus, 2001, Economics, s. 41 eller Smelser & Swedberg, 2005, Handbook of economic Sociology, s D. McCloskey, 1995, Metaphors Economists Live By, s. 215.

12 Innledning også rasjonell atferd i et slikt marked. Økonomer som andre vitenskapsfolk er ofte ikke klar over hvilke metaforer man bruker når man legger et teoretisk begrep på et fenomen. De antar at fordi man kan tenke og snakke ved hjelp av slike begreper og kognitive kategorier, så er det ganske enkelt slik virkeligheten er. Siden økonomer bruker metaforer for å sette sammen sine fortellinger, er de også poeter men ofte uten å vite det, konstaterer Deidre McCloskey. Naturvitenskaplig forskning har dokumentert at konsentrasjonen av drivhusgasser i atmosfæren, som CO 2, øker som følge av menneskelig aktivitet. 3 De menneskelige aktivitetene er geografisk spredt, svært omfattende og baserer seg i hovedsak på energi fra fossile brensler. Når økonomer og med dem mange forretningsfolk og politikere ser på slike utslipp, ser de en eksternalitet og et marked for utslippstillatelser. Noen hevder at å begrense utslippene vil bli svært kostbart, noen at CO 2 -håndtering blir ikke lønnsomt og atter andre foretrekker gjennomføring kun av de såkalt mest kostnadseffektive tiltakene. Uansett hvilke av disse utsagnene man gransker nærmere, så vil man oppdage at det ligger metaforiske konstruksjoner bak begrepene og teoriene som anvendes. Ulike typer av metaforteori har alle påpekt at hvordan fagfolk forstår et fenomen er formet av hvilke konstituerende metaforer som ligger til grunn for de begreper og teorier som de ser med. 4 Anbefalinger av virkemidler og handling vil gjerne ofte følge av de metaforiske rammene som disse bringer med seg, om man er klar over dem eller ikke. 5 For å gjøre disse underliggende konstituerende metaforer til gjenstand for kritisk granskning, må man ofte grave litt i begreper og teori-historie for å få øye på hvordan den kognitive konstruksjonsprosessen foregikk da modellene, teoriene og begrepene ble utformet. Avhandlingens hovedproblemstilling oppstår i skjæringsfeltet mellom økonomi, metaforteori, klimapolitikk og psykologiske holdninger til penger: hvilke implikasjoner har valget av konstituerende økonomiske metaforer for utforming av klimapolitikk og oppfatningen av penger? Økonomiske teorier og begreper brukes i stor utstrekning i offentlige diskurser som om de var entydige, rasjonelle konstruksjoner. Det etterstrebes entydighet, klarhet og unngåelse av metaforer og retorikk. 6 Dette henger gjerne sammen med en oppfatning av 3 IPCC 2007, Fourth assessment report. 4 Max Black, m.fl. i Andrew Ortony, red. 1993, Metaphor and Thought. 5 Donald. Schön, 1993, Generative metaphor and social policy 6 Et ferskt eksempel er fra NOU 2009:16, som skriver: Det må likevel understrekes at uttrykket {økosystemtjenester} er en metafor, og ikke en presis analytisk beskrivelse av tjenester naturen utfører for å tilfredsstille en samfunnsmessig etterspørsel, slik det er tilfelle med menneskeproduserte tjenester, s. 56. Her stilles altså begrepsmessig presisjon opp mot pedagogiske begreper som metafor. I denne avhandlingen vil imidlertid metafor (kap. 2) forstås 2

13 Innledning økonomi som en vitenskap innenfor en naturvitenskaplig, objektivistisk ramme, hevder bl.a. økonomer som Arjo Klamer, Philip Mirowski og Deidre McCloskey. 7 Økonomi og markeder er imidlertid vanskelig å beskrive på en helhetlig måte med et entydig, objektivt og rasjonelt språk og teori alene, fordi de omhandler noe som angår mennesker også symbolsk og emosjonelt: nemlig penger og den form for sosial samhandling som pengene muliggjør. Innen klimapolitikken, for eksempel, blir dette et påtrengende problem når et flertall av befolkningen i rike land er bekymret for menneskers klimautslipp, men i liten grad villig til å betale høyere priser selv for drivstoff eller endre konsumvaner som følge av denne bekymringen. 8 Denne avhandlingen gjør noe relativt nytt særlig i norsk sammenheng ved å undersøke det metaforiske grunnlaget for tradisjonelle økonomisk teorier og begreper, dvs. å utforske hvordan økonomiske teorier har blitt bygd opp rundt sentrale metaforer og store narrativer. Den undersøker sentrale økonomiske begreper innenfor en faglig utvidet og historisk ramme, for så å studere hvilke pragmatiske konsekvenser valget av disse metaforene har hatt og fortsatt får. Spesielt ser den på hvordan dette slår ut i utforming av klimapolitikk og oppfatninger om penger. Ettersom det fins relativt lite forskning på hvilken rolle metaforer har hatt på økonomisk teoriutvikling og deres implikasjoner for praksis per i dag, innebærer det at avhandlingen blir mer teoretisk eksplorativ og hypotesedannende enn basert på empirisk etterprøving av hypoteser innenfor et veletablert forskningsfelt, selv om den også i stor grad trekker på empiriske studier. Økonomiske ideer blir ikke sjelden fremstilt som universelle, globale og kulturfrie. Det tales om markedets lover, og økonomiske prinsipper som universelt gyldige. Både børser og råvaremarkeder, både logistikkjeder og persontransport, både VISA og IKEA har etter hvert fått global utbredelse og fremstår med tilnærmet samme form og funksjon i de aller fleste av verdens land. Ikke minst har de nye (etter 1971) valuta- og verdipapirmarkedene fått en sterkt globaliserende og universaliserende virkning. Noen velger for eksempel å beskrive verden med en metafor om at verden blir flatere når mer ensartede, globaliserende former for teknologier, logistikk, varemerker og økonomiske spilleregler etter hvert blir innført overalt. 9 som et vedvarende aktivt kognitivt underlag for, eller kilden til, også analytisk-presise økonomiske begreper. 7 Mirowski, 1988, More Heat than Light, Klamer, 1994, "So What's an Economic Metaphor?," McCloskey, 1995, The Rhetorics of Economics. 8 En engelsk undersøkelse viser at slik resonnering er utbredt. Lorenzoni et al, 2007, Barriers perceived to engaging with climate change among the UK public and their policy implications 9 Et synspunkt som ble kraftfullt eksponert gjennom Thomas Friedman, 2006, The World is Flat Stoknes: Økonomiske metaforer 3

14 Innledning Men selv om moderne markeder, bokføringsregler, kredittbaserte pengesystemer og deres tilhørende institusjoner etter vestlig modell spres globalt, er det problematisk å anta at økonomisk teori (både bedrifts- og samfunnsøkonomisk) kan anvendes universalistisk og uavhengig av kultur. 10 Å tydeliggjøre økonomiske teoriers ofte usynlige kulturelt spesifikke røtter i språk, tanke og forestillinger er derfor nødvendig. Det kan hevdes at penger i like stor grad er kulturuttrykk og en måte å fortelle på som at de fyller den økonomiske klassiske definisjon som universelt byttemidler, verdioppbevaring og verdimålestokk. Ved å se penger som kultur og tanke, blir det klart at dagens penger er et symbolsystem samfunnet selv har utviklet over noen århundrer. Metaforene som konstituerer økonomiske diskurser kan derfor være vel verdt en nærmere studie. I avhandlingen argumenterer jeg for at det historisk-sosiale valget av konstituerende metaforer kan forklare noen grunnleggende uenigheter innenfor økonomien, og også mellom økonomi og andre tilstøtende fag som psykologi og sosiologi, samt mellom økonomi og lekfolk. Disse uenighetene og kommunikasjonsproblemene trengs å bli forstått innenfor et mer helhetlig flerfaglig perspektiv. Med mindre man vil hevde at det er helt i orden at akademikere som økonomer kan forbli uvitende om grunnlaget til den praksis de står innenfor, så har studiet av virkningene av fagets konstituerende metaforer stor betydning, hevder økonomene Klamer og Leonard. 11 Eksempler på slike teorikonstituerende metaforer kan nevnes med det som økonomihistorikeren David Colander beskriver som den hellige treenighet i hovedstrøms økonomi: egeninteresse, rasjonalitet og ekvilibrium. 12 Slike metaforer utgjør deler av den kognitive basis som forskerfellesskapet av økonomer og byråkrater benytter når de arbeider med ekspertråd for klimapolitikk. Klamer og Leonard hevder videre at det er en håndfull av metaforer som konstituerer den diskursive praksis i økonomi 13. Det er tvilsomt om det å identifisere og avdekke konstituerende metaforer i seg selv er nok til å igangsette endringer i økonomisk praksis. Men et uttrykk som en håndfull av metaforer kan i seg selv være en hjelpsom metafor for en vitenskapsstudie av noen sentrale trekk ved økonomisk teori. Tilnærmingen inviterer til å utvikle et konseptuelt rammeverk med hvilket vi kan identifisere, fortolke og karakterisere alternative diskursive praksiser innenfor økonomi. Avhandlingen tar derfor fatt i noen slike konstituerende metaforer som ligger til grunn for økonomiske teoriers anvendelse på miljø- og klimapolitikk. Den ser både på hvilke teoretiske og kognitivt lingvistiske effekter metaforene har. Som nevnt over er 10 V. Spike Peterson, 2003, A Critical Rewriting of Global Political Economy, s Klamer og Leonard 1994, So what s an economic metaphor?, s Colander 2004, The Changing Face of Mainstream Economics ; s. 485, Schiffman 2004, Mainstream economics, heterodoxy and academic exclusion, s Klamer og Leonard, 1994, s

15 Innledning avhandlingens hovedproblemstilling: hvilke implikasjoner har valget av konstituerende økonomiske metaforer for holdninger til penger og utforming av klimapolitikk? I lys av det ovenstående utdypes hovedproblemstillingen gjennom tre delproblemstillinger. Den første ser på den kulturelle og begrepshistoriske bakgrunn for fremveksten av noen teoretisk viktige metaforer i økonomiske begreper. Den andre ser på hvilke føringer metaforen legger i praksis, og den tredje på hvilke muligheter valg av andre metaforer kan åpne for. De tre delproblemstillingene lyder: 1) Begrepshistorisk bakgrunn: Hva er den kulturelle og begrepshistoriske konteksten for de metaforer som har vært konstituerende for sentrale økonomiske begrepers utvikling? 2) Føringer: Hvilke føringer og begrensninger legger de konstituerende metaforer til økonomiske begreper på dagens anvendelse av dem i utformingen av klimapolitikk? 3) Muligheter: Hvilke virkninger kan forståelsesmåter basert på andre metaforer få for klimapolitikk og oppfatningen av penger? Avhandlingen er strukturert i tre deler: Del I Innleder og begrunner problemstillingen ut fra en flerfaglig og kulturell kontekst, gir et overblikk over metaforteori og drøfter metode og avgrensning. Del II Undersøker de teorikonstituerende metaforer til en håndfull sentrale begreper fra økonomisk teori som penger, velferd, marked, rikdom, bokføring, rasjonalitet Del III Trekker sammen resultater fra del II og beskriver hvordan de konstituerende metaforene samvirker for å dominere kognitive og teoretiske argumentasjonsmåter innenfor dagens økonomiske diskurser om klima. Det drøftes hvilke virkninger de teorikonstituerende metaforer har på klimapolitiske beslutningsprosesser, og hvilke andre muligheter alternative metaforer og pengetyper kan gi. Det er en bevisst intensjon bak denne avhandlingen om å prioritere bredde fremfor dybde. Med det mener jeg å gjøre en vitenskapsstudie med fokus på kognitivt lingvistiske og strukturelle elementer i de økonomiske diskurser om klimapolitikk, fremfor å gjøre fagspesifikke dypdykk ned i økonomi-historiske, konseptuelle nyanser forbundet med hvert begrep (for eksempel nytte eller diskonteringsrate ). I forskningssammenheng er det vanligere å prioritere dybde og sterk avgrensning fremfor bredde. Når bredde og oversikt skal prioriteres gjør dette en balansegang mot faglig detaljeringsgrad vanskelig, fordi det ikke finnes noe naturlig eller entydig gyldig punkt for hvor detaljert og dypt ned i de enkelte begrepers teoritradisjon det er riktig å gå. Men det er likevel i denne sammenheng en nødvendig prioritering å holde på overblikk fremfor dypdykk, fordi Stoknes: Økonomiske metaforer 5

16 Innledning avhandlingen skal besvare en ganske overordnet hovedproblemstilling: hvilke implikasjoner har valget av konstituerende økonomiske metaforer for utforming av klimapolitikk? Årsaken til denne prioriteringen av bredde fremfor dybde har med temaområdet selv å gjøre: Klimastrategier og klimapolitikk har det uunngåelige kjennetegn at de er sektorovergripende (transport, energi, bygg, økosystemer), svært tverrfaglige (fysikk, meteorologi, økologi, økonomi, stasvitenskap, sosiologi, psykologi etc), har stor geografisk utstrekning (nasjonalt, internasjonalt og globalt) og må adressere mange sosiale nivåer (globalt samarbeid, nasjonalstater, byer, organisasjoner, individer). Sentralt for alle disse feltene er imidlertid at økonomiske tankesett og tilnærminger har fått en fremtredende analytisk og koordinerende funksjon i svært mye av menneskelig samhandling, og særlig for de delene av samfunnet som genererer mye av utslippene, altså produksjon og konsum. Samtidig er det ikke gitt at et fag som historisk ble utformet for å forbedre handel, produksjon, varemarkeder og fordelingsspørsmål i en nasjonalstatlig kontekst også uten videre egner seg til å håndtere sektorovergripende temaer som en atmosfæriskbiologisk klimakrise og global klimapolitikk. Derfor gjør denne avhandlingen en vitenskapsstudie av noen økonomiske teorier ved å undersøke et utvalg av deres grunnleggende teorikonstituerende metaforer. Avhandlingen handler delvis også om å utforske noen av de stier som hovedstrømmen i økonomifaget historisk har valgt å ikke følge men som kan bli, eller er i ferd med å bli, opphav til nye teorier (delproblemstilling 3). Ved å se potensielle forløp for faglig utvikling, kan man få en mer reflektert avstand til, og bli bevisst, hvorfor faget ser ut som det gjør i dag. Slik sett er avhandlingen et bidrag til en kunnskapens arkeologi om økonomisk teori, kombinert med å antyde muligheter for alternative faglige scenarier. Et hovedpoeng i avsluttende, tredje del, kan oppsummeres som følger: Dagens økonomiske beslutningsprosesser, også innen klimapolitikk, bygger på et sett med historisk betingede konstituerende metaforer som innrammer markeder og pengene på en bestemt måte ved at disse fremhever enkelte egenskaper ved verden samtidig som de skjuler andre. Dette er generiske trekk ved de aller fleste konseptuelle og konstituerende metaforer. 14 Denne erkjennelse åpner imidlertid også for muligheten for å rekonseptualisere penger, markeder, velferd etc. på nye måter. Ved å ta i bruk andre metaforer til teoriutvikling, eller andre implikasjoner av samme metafor, kan man løfte frem noen av de egenskapene og kvaliteter ved verden som tidligere har vært utdefinert. Man kan for eksempel snakke om klimakroner eller naturkroner som en form for special-purpose money med konverteringsbarrierer mot vanlige universelle penger. Slike typer penger kan ha en direkte referanse til reelle, fysiske størrelser i motsetning til dagens penger som bare i ultimat forstand refererer til intersubjektive prosesser. Ved en eventuell introduksjon av 14 Lakoff and Johnson, 1980, Metaphors We Live By, s

17 Innledning alternative generative metaforer for sentrale økonomiske begreper (som penger), vil forståelsen og bruken av begrepene i prinsippet kunne forandre seg. Andre måter å konstruere den økonomiske og sosiale virkelighet på, med tilsvarende og tilhørende sosiale institusjoner, vil da kunne utvikles. 15 Det er tvilsomt fra et historisk perspektiv at måten vi utformer penger på i begynnelsen av det 21. århundre har funnet frem til sin perfekte, evolusjonære sluttilstand, at evolusjonen av økonomiske teorier om penger, marked, velferd og rasjonalitet i dag har funnet endelig hvile i et langsiktig ekvilibrium. Intensiteten til og debattene om finans-, klima- og energikrisene i tyder på noen annet. Det er fullt mulig for et samfunn å konstruere den teoretiske forståelsen av penger og de økonomiske begreper vi bruker for å håndtere klimapolitikk, basert på andre konstituerende metaforer i fremtiden, hvis og når omstendighetene skulle gi behov for det. 15 Berger and Luckmann, 1966, The Social Contruction of Reality, II kap Stoknes: Økonomiske metaforer 7

18

19 Del I - Hva er en metafor verdt? Del I Hva er en metafor verdt? Stoknes: Økonomiske metaforer 9

20 Del I - Hva er en metafor verdt? 1. Hvorfor økonomiske metaforer og klimapolitikk? Under den turbulente høsten 2008, da finansmarkene var i fritt fall eller preget av panikk, kom metaforene tett og satt løst hos økonomiske journalister: Avisen VG skrev at norsk økonomi er i brann: Og mens flammene slikker oppover veggene, varsler regjeringen at de skal ringe til brannvesenet neste år en gang. Gjedrem kunne hjulpet dem, og pøst på mer vann. Men han nøyer seg med hageslangen foreløpig. 16 Oslo Børs er plaget av dårlige nerver og oppfører seg for tiden ikke særlig rasjonelt. Det er for tiden ikke noe som kan roe de frynsede nervene, men de håper likevel på å finne lys i finansmørket. Markedet, Børsen og Sentralbanken både blør, fryser og er manisk depressive, skrev MandagMorgen i en kommentar til medienes reportasjer. 17 Det er ikke sjelden at man støter på den holdning at metaforer er best egnet for journalistikk, pedagogikk, politikk og retorikere, men ikke for grundig, analytisk vitenskap. Denne holdningen vitner imidlertid om liten kjennskap til hvordan metafor fungerer i språk og tanke 18, dagligliv 19 og i avansert kunnskaps- og teoriutvikling 20. I alle fall siden Nietzsches kraftfulle utsagn om sannhet og metafor satte temaet på dagsorden i moderne filosofi 21, så har det vært en sakte men jevnt økende bevissthet om metaforenes språkformende og virkelighets-konstituerende kraft. Bakgrunnen for denne avhandlingen er ikke den plutselige haglstorm av økonomiske metaforer til bruk i beskrivelsen av finanskrise og børs fra uværet vinteren Eksempler på metaforer som nevnt i avsnittene over tilhører en kategori av metaforer som kanskje kan benevnes som overflate-metaforer, eller svake metaforer med Max Black s terminologi. 22 De er svake fordi de i hovedsak er dekorative og svakt ladet med 16 Verdens Gang, 5.des.2008, Senk renten nå eller gå av!, s MandagMorgen, 5.jan.2009, ved Britt Wang: Dette er jo ikke slutten på verden 18 Se Ortony, 1993, Metaphor and Thought, eller Lakoff, 1986, Women, Fire and Dangerous things. 19 Lakoff og Johnson, 1981, Metaphors we live by. 20 Ricouer, 1977, The Rule of Metaphor. 21 Nietzsche, 1873, On Truth and Lies in a Nonmoral Sense. 22 Black, 1993, More about metaphor. 10

Økonomiske metaforer. En flerfaglig vitenskapsstudie av økonomiske metaforers implikasjoner på klimapolitikk og oppfatninger om penger. 10. Okt.

Økonomiske metaforer. En flerfaglig vitenskapsstudie av økonomiske metaforers implikasjoner på klimapolitikk og oppfatninger om penger. 10. Okt. Per Espen Stoknes Økonomiske metaforer En flerfaglig vitenskapsstudie av økonomiske metaforers implikasjoner på klimapolitikk og oppfatninger om penger. 10. Okt. 2010 Levert til UiO Samfunnsvitenskaplig

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Økologisk økonomi Ny økonomi for livskraftige samfunn og bærekraftig natur

Økologisk økonomi Ny økonomi for livskraftige samfunn og bærekraftig natur Økologisk økonomi Ny økonomi for livskraftige samfunn og bærekraftig natur Grønn festival Nesodden, Hellviktangen, Søndag 30. August 2015 Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk/hhb/uin

Detaljer

Hermeneutikk: Grunntrekk og anvendelse i oppgaveskriving. Essayet som sjanger

Hermeneutikk: Grunntrekk og anvendelse i oppgaveskriving. Essayet som sjanger Hermeneutikk: Grunntrekk og anvendelse i oppgaveskriving. Essayet som sjanger MEVIT1510: Tekst, produksjon og analyse, Fredag 3. 12. 2004, 12:15-14:00 Ragnhild Tronstad Fortolkningslære Hermeneutikk Hermeneutikk:

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Metaforer noen dør med

Metaforer noen dør med Metaforer noen dør med Språk og språkobservasjoner om opplevelsen av seg selv hos menn med opiatavhengighet og selvmordsadferd Stian Biong 2011 Livsverdensperspektiv Å få en dypere forståelse av levde

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 04.06.2015 Eksamenstid (fra-til): 09:00

Detaljer

Forelesning 1: Hva er et fengsel?

Forelesning 1: Hva er et fengsel? Forelesning 1: Hva er et fengsel? Fengsler, fanger, samfunn Krim 2904 27.08.2013 Thomas Ugelvik thomas.ugelvik@jus.uio.no Praktiske beskjeder Trekkfrist: 25. oktober. 5 dagers hjemmeeksamen. Oppgave på

Detaljer

1) Introduksjon Dagens plan. Hva er strategisk kommunikasjon?

1) Introduksjon Dagens plan. Hva er strategisk kommunikasjon? 1) Introduksjon MEVIT4327 Strategisk kommunikasjon i praksis Mandag 23. januar, 2012 Foreleser: Øyvind Ihlen Dagens plan forelesning (1315-1500) emnebeskrivelse og læringsplan praktisk opplegg hva er strategisk

Detaljer

OPPGAVESETT TIL SEMINARER

OPPGAVESETT TIL SEMINARER SOS1003 SOSIOLOGIENS KLASSIKERE OG DET MODERNE SAMFUNN HØST 2003 OPPGAVESETT TIL SEMINARER Oppgave 1 I. Hva kjennetegner menneskesynet til Marx? II. Gjør rede for grunntrekkene ved den materialistiske

Detaljer

Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik

Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik Oppsummert av Birger Laugsand, vår 2005 Liberal International Relations (IR) teori bygger på innsikten om staters

Detaljer

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen, 3. november 2010 Magnus Gulbrandsen, professor, Senter for

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

Grunnlaget for kvalitative metoder I

Grunnlaget for kvalitative metoder I Forelesning 22 Kvalitativ metode Grunnlaget for kvalitativ metode Thagaard, kapittel 2 Bruk og utvikling av teori Thagaard, kapittel 9 Etiske betraktninger knyttet til kvalitativ metode Thagaard, kapittel

Detaljer

Konstruktivistisk Veiledning

Konstruktivistisk Veiledning Konstruktivistisk Veiledning innhold innhold 09.15 Introduksjon til konstruktivistisk veiledning 10.15 Visualisering som redskap i konstruktivistisk veiledning. Videoopptak visualisering. 11.30 Lunsj 12.30

Detaljer

Norske klimapolitiske diskurser og deres konsekvenser for Governance på ulike styringsnivå

Norske klimapolitiske diskurser og deres konsekvenser for Governance på ulike styringsnivå Norske klimapolitiske diskurser og deres konsekvenser for Governance på ulike styringsnivå Prøveforelesning for graden dr.polit 21. Juni 2006 Gard Lindseth Tema To ulike diskurser i norsk klimapolitikk:

Detaljer

Nøkkelen til en god oppgave En kort innføring i akademisk skriving og analyse

Nøkkelen til en god oppgave En kort innføring i akademisk skriving og analyse Nøkkelen til en god oppgave En kort innføring i akademisk skriving og analyse Til skriveseminar i regi av STiV 19.januar 2012 FoU-leder Lars Julius Halvorsen Hva kjennetegner akademisk skriving Viktige

Detaljer

Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012.

Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012. SIDE 326 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012. Studietilbud ÅRSSTUDIUM I EMNER I Kort om samfunnskunnskap

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

KVALITATIVE METODER I

KVALITATIVE METODER I KVALITATIVE METODER I Gentikow, Barbara 2005: Hvordan utforsker man medieerfaringer? Kvalitativ metode. Revidert utgave. Kristiansand: IJ-forlaget Grønmo, Sigmund 2004: Samfunnsvitenskapelige metoder,

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Utvikle kvalitet i høyere utdanning som å spikre syltetøy på veggen?

Utvikle kvalitet i høyere utdanning som å spikre syltetøy på veggen? Kunnskapsdepartementet Utvikle kvalitet i høyere utdanning som å spikre syltetøy på veggen? Bjørn Haugstad UHR Representantskapsmøte 20 mai 2016 Kunnskapsdepartementet Norsk økonomi i omstilling Klimautfordringer

Detaljer

organisasjonsanalyse på tre nivåer

organisasjonsanalyse på tre nivåer organisasjonsanalyse på tre nivåer Makronivået -overordnede systemegenskaper- Mesonivået avgrensete enheter, avdelinger, kollektiver Mikronivået -individer og smågrupper- Høyere nivå gir rammer og føringer

Detaljer

Stian Antonsen, SINTEF Teknologiledelse Teknologi og samfunn

Stian Antonsen, SINTEF Teknologiledelse Teknologi og samfunn Sikkerhetskultur eller sikkerhetsdressur? Stian Antonsen, SINTEF Teknologiledelse Sikkerhetskultur eller sikkerhetsdressur? Disposisjon Sikkerhetskultur - bakgrunn Sikkerhetskultur som forskningsfelt Kultur

Detaljer

Forutsetninger for å ta forskning i bruk

Forutsetninger for å ta forskning i bruk Forutsetninger for å ta forskning i bruk Magnus Gulbrandsen Professor, TIK Senter for teknologi, innovasjon og kultur, Universitetet i Oslo Presentasjon på NAV-konferansen 19. oktober 2016 Om meg Tverrfaglig

Detaljer

Pengespill i nyhetene

Pengespill i nyhetene Pengespill i nyhetene - en statistisk diskursanalyse Innspill til diskusjon - Bryter statistisk diskursanalyse med Foucaults diskursanalyse? Epistemologisk? Metodisk? I så fall, hvordan? Teoretisk fundament

Detaljer

Introduksjonsforelesning makroøkonomi

Introduksjonsforelesning makroøkonomi Introduksjonsforelesning makroøkonomi Steinar Holden Hva er samfunnsøkonomi? studere beslutninger og valg som økonomiske aktører tar o individer, bedrifter, staten, andre forklare hvorfor økonomiske teorier

Detaljer

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse Av: Dr. polit. Thomas Nordahl, forsker, Høgskolen i Hedmark http://www.eldhusetfagforum.no/lp-modellen/index.htm Senere tids forskning viser at elevenes

Detaljer

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Stavanger, 6. august 2014 Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Rogaland Filmkommisjon/Filmkraft

Detaljer

Allmenndel - Oppgave 2

Allmenndel - Oppgave 2 Allmenndel - Oppgave 2 Gjør rede for kvalitativ og kvantitativ metode, med vekt på hvordan disse metodene brukes innen samfunnsvitenskapene. Sammenlign deretter disse to metodene med det som kalles metodologisk

Detaljer

REALFAGKOMMUNER, P2 19. mai Lærende nettverk. Torbjørn Lund

REALFAGKOMMUNER, P2 19. mai Lærende nettverk. Torbjørn Lund REALFAGKOMMUNER, P2 19. mai 2016 Lærende nettverk Torbjørn Lund torbjorn.lund@uit.no Reformtiltak og lærende nettverk REAL FAGS- KOMMUNER UiU VFL Språkkommuner Begrunnelser FOR LÆRENDE NETTVERK I hovedsak

Detaljer

kunnskap Jakten påp driverne

kunnskap Jakten påp driverne Et spørsm rsmål l om kunnskap Jakten påp driverne Endringsledelse og ledelsesendring Hvorfor Hva betinger Hvilke konsekvenser Hva endres Hvordan Hvordan kan vi forstå bedre? Kilder til bedre erkjennelser

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Lærestiler. Vi mennesker lærer best på ulike måter. Her er fire lærestiler basert på Peter Honey og Alan Mumfords teorier.

Lærestiler. Vi mennesker lærer best på ulike måter. Her er fire lærestiler basert på Peter Honey og Alan Mumfords teorier. Lærestiler Hurtigguider - rammeverk Sist redigert 19.04.2009 Vi mennesker lærer best på ulike måter. Her er fire lærestiler basert på Peter Honey og Alan Mumfords teorier. Marianne Nordli Trainer og coach

Detaljer

Hvordan kan internasjonalisering bidra til å styrke universitetenes og høgskolenes ansvar for samfunnsbyggingen og for den demokratiske dannelsen

Hvordan kan internasjonalisering bidra til å styrke universitetenes og høgskolenes ansvar for samfunnsbyggingen og for den demokratiske dannelsen Hvordan kan internasjonalisering bidra til å styrke universitetenes og høgskolenes ansvar for samfunnsbyggingen og for den demokratiske dannelsen K. Atakan Viserektor for utdanning, professor Universitetet

Detaljer

Introduksjonsforelesning makroøkonomi

Introduksjonsforelesning makroøkonomi Introduksjonsforelesning makroøkonomi Steinar Holden Hva er samfunnsøkonomi? studere beslutninger og valg som økonomiske aktører tar o individer, bedrifter, staten, andre forklare hvorfor økonomiske teorier

Detaljer

Keitsch 2001 Seminar Lecture

Keitsch 2001 Seminar Lecture Problemløsnings-diskursen Utfordrer ikke økonomisk vekst og den liberale kapitalismen (reformistisk) Miljøproblemene kan løses med tradisjonelle virkemidler (prosaisk) Tre måter å løse miljøproblemene

Detaljer

OPPGAVESETT TIL SEMINARER

OPPGAVESETT TIL SEMINARER SOS1003 SOSIOLOGIENS KLASSIKERE OG DET MODERNE SAMFUNN VÅR 2004 OPPGAVESETT TIL SEMINARER Oppgave 1 I. A) Hva kjennetegner menneskesynet til Marx? B) Gjør rede for grunntrekkene ved den materialistiske

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Masteroppgave + Essay Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Naturvitenskapen har vokst fram som følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens,

Detaljer

Forelesning 1 Joachim Thøgersen

Forelesning 1 Joachim Thøgersen Forelesning 1 Joachim Thøgersen I 1776 kom Adam Smith sitt hovedverk: An Inquiry into the Nature and Causes of the Wealth of Nations. Vekst var et viktig tema hos flere av de klassiske økonomene på slutten

Detaljer

Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen

Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen Møter mellom små barns uttrykk, pedagogers tenkning og Emmanuel Levinas sin filosofi -et utgangpunkt for etiske

Detaljer

Hvor går teori og praksis i statsvitenskaplig organisasjonsforskning? Tom Christensen, Institutt for statsvitenskap, UiO

Hvor går teori og praksis i statsvitenskaplig organisasjonsforskning? Tom Christensen, Institutt for statsvitenskap, UiO Hvor går teori og praksis i statsvitenskaplig organisasjonsforskning? Tom Christensen, Institutt for statsvitenskap, UiO Innlegg på Statsviterkonferansen, 24.mai 2014 1. Spørsmål som skal diskuteres Hva

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

Sosiokulturelle stedsanalyser anvendelse i lokal planlegging

Sosiokulturelle stedsanalyser anvendelse i lokal planlegging Sosiokulturelle stedsanalyser anvendelse i lokal planlegging Evje 10.04.2010 Per Gunnar Røe Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi (UiO) og NIBR Hva er et sted? 1. Sted som noe materielt Objektivt,

Detaljer

Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling. Førde, 14. mai 2013

Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling. Førde, 14. mai 2013 Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling Førde, 14. mai 2013 1 Oversikt Hvorfor visjoner? Formål og visjon Stiftelsenes rolle i norsk samfunn (et av landene med flest stiftelser pr. 100.000

Detaljer

Retningslinjer for skriftlige arbeider

Retningslinjer for skriftlige arbeider Retningslinjer for skriftlige arbeider Praktiske råd I løpet av masterstudiet i spesialpedagogikk må studentene levere inn flere forskjellige skriftlige arbeider. Oppgavetypene vil variere og emneplanene

Detaljer

Blir økosystemer mer verdifulle om vi priser dem?

Blir økosystemer mer verdifulle om vi priser dem? Blir økosystemer mer verdifulle om vi priser dem? ved Arild Vatn, UMB Foredrag på seminaret Kan betaling for økosystemtjenester bevare verdens biologiske mangfold?. Miljøhuset, 26.11., 2013 1. Innledning

Detaljer

Innhold. Del 1 Konseptuell bakgrunn... 13

Innhold. Del 1 Konseptuell bakgrunn... 13 Innhold Del 1 Konseptuell bakgrunn... 13 Gro Ladegård og Signy Irene Vabo Kapittel 1 Ledelse og styring teoretisk rammeverk... 15 Innledning... 15 Definisjoner av ledelse og styring... 17 Ledelse og styring

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag. Sten Ludvigsen, UiO Konferanse: Gardermoen 16.9, Gyldendal kompetanse

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag. Sten Ludvigsen, UiO Konferanse: Gardermoen 16.9, Gyldendal kompetanse NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag Sten Ludvigsen, UiO Konferanse: Gardermoen 16.9, Gyldendal kompetanse Utvalgets mandat Utvalget skal vurdere grunnopplæringens fag opp

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 LSU300-Kr.sand Forside Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 LSU300-Kr.sand Forside Flervalg Automatisk poengsum Levert LSU300 1 Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid Kandidat 5307 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 LSU300-Kr.sand Forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 LSU300- Kr.sand - oppgave 1 Skriveoppgave

Detaljer

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU FNS BARNEKONVENSJON Barnet har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv (artikkel 31). GENERELL KOMMENTAR

Detaljer

Fokus på forståelser av barndom, lek og læring

Fokus på forståelser av barndom, lek og læring Barnehagens samfunnsmandat: Nye diskurser nye barn, nye voksne og nye muligheter? Fokus på forståelser av barndom, lek og læring Pedagogisk kvalitet Finner vi i holdninger mellom personale og barn I pedagogenes

Detaljer

Mastergrad Læring i Komplekse Systemer

Mastergrad Læring i Komplekse Systemer Mastergrad Læring i Komplekse Systemer Storefjell 26.04.08 Master of Science; Learning in Complex Systems Backgound AUC runs one of the most highly profiled research programs in applied behavior analysis

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM

PEDAGOGISK PLATTFORM PEDAGOGISK PLATTFORM 2015 2018 BREDSANDKROKEN BARNEHAGE Innledning: I 2012 startet barnehagen opp et stort endrings- og utviklingsarbeid. Personalet lot seg da inspirere av Reggio Emilia filosofien og

Detaljer

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 2. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2010 Arbeids- og organisasjonspsykologi

Eksamensoppgave i PSY2010 Arbeids- og organisasjonspsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2010 Arbeids- og organisasjonspsykologi Faglig kontakt under eksamen: Fay Giæver Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 03.12.2014 Eksamenstid (fra-til): 09:00 15:00

Detaljer

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen 9. februar 2004 Forelesningen Metode innenfor samfunnsvitenskap og humaniora: Vi studerer en fortolket verden: oppfatninger, verdier, normer - vanskelig å oppnå objektiv kunnskap Metodisk bevissthet: Forstå

Detaljer

Kunnskapssyn i sosialt arbeid Jubileumskonferanse UIA

Kunnskapssyn i sosialt arbeid Jubileumskonferanse UIA 13. DESEMBER 2016 Kunnskapssyn i sosialt arbeid Jubileumskonferanse UIA 28.11.206 Jorunn Vindegg Førsteamanuensis HIOA Kjennetegn ved sosialt arbeid Beskrives som et ungt fag med utydelige grenser og et

Detaljer

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag Kritisk refleksjon tekst til nettsider Oppdatert 14.01.16 av Inger Oterholm og Turid Misje Kritisk refleksjon Kritisk refleksjon er en metode for å reflektere over egen praksis. Den bygger på en forståelse

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen www.utdanningsforbundet.no Innhold 1. Forord...s. 3 2. Utdanningsforbundet mener...s. 4 3. Målet med debatten...s.

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

Disposisjon. Hva er sikkerhetskultur? Hvorfor skal vi bry oss om dette? Hva kjennetegner en god sikkerhetskultur Etterpåklokskap på forhånd Spørsmål

Disposisjon. Hva er sikkerhetskultur? Hvorfor skal vi bry oss om dette? Hva kjennetegner en god sikkerhetskultur Etterpåklokskap på forhånd Spørsmål Disposisjon Hva er sikkerhetskultur? Hvorfor skal vi bry oss om dette? Hva kjennetegner en god sikkerhetskultur Etterpåklokskap på forhånd Spørsmål 2 Sikkerhetskultur Chernobyl Bakgrunn: En rekke ulykkesgranskninger

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Social Project Management. CIO Konferansen Prosjektstyring 09. juni 2016

Social Project Management. CIO Konferansen Prosjektstyring 09. juni 2016 Social Project Management CIO Konferansen Prosjektstyring 09. juni 2016 We human beings are social beings. We come into the world as the result of others actions. We survive here in dependence on others.

Detaljer

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Dannelse på norsk fra ord til handling Professor Ove Jakobsen HHB/UiN Frihet med ansvar Om høyere utdanning og forskning i Norge NOU 2000:14 Det er

Detaljer

Poststrukturalisme. SGO 4001 høst 2004 Per Gunnar Røe

Poststrukturalisme. SGO 4001 høst 2004 Per Gunnar Røe Poststrukturalisme SGO 4001 høst 2004 Per Gunnar Røe Forelesningens innhold Språkets struktur og mening Språk og diskurs Kulturbegrepet i samfunnsvitenskapen Et viktig skille Positivisme: Kunnskap er et

Detaljer

Viltforskning i Norge: hvor skal vi nå? John Linnell

Viltforskning i Norge: hvor skal vi nå? John Linnell Viltforskning i Norge: hvor skal vi nå? John Linnell Oslo 20:04:2016 Storviltforskning i Norge: hvor skal vi nå? John Linnell Oslo 20:04:2016 Innhold Hvor har vi kommet fra? Hvor er vi? Hvor skal vi nå?

Detaljer

Sosiokulturelle stedsanalyser tilnærming og metodologi

Sosiokulturelle stedsanalyser tilnærming og metodologi Sosiokulturelle stedsanalyser tilnærming og metodologi Per Gunnar Røe Førsteamanuensis i samfunnsgeografi, UiO Forsker ved NIBR Tre kulturgeografiske tradisjoner 1. Studiet av forholdet mellom kulturlandskap

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO Kvalitative forskningsmetoder

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO Kvalitative forskningsmetoder Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 - Kvalitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.:97727666 Eksamensdato: 9. desember 2015 Eksamenstid: 09:00 13:00

Detaljer

Etisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no

Etisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no Etisk refleksjon Forskjellige metoder Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no Hva er moral deliberation / etisk refleksjon En reell kasuistikk Et etisk spørsmål: hva er god behandling/omsorg/praksis

Detaljer

LÆREPLAN I SAMFUNNSØKONOMI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I SAMFUNNSØKONOMI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I SAMFUNNSØKONOMI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 2. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

ORGANISASJONSKULTUR OG LEDELSE

ORGANISASJONSKULTUR OG LEDELSE ORGANISASJONSKULTUR OG LEDELSE Omstilling endringsledelse nye bedrifter som fusjonerer er overskrifter som vi ser i aviser og andre medier hver eneste dag. Noen lykkes andre ikke. En av forutsetningene

Detaljer

Likhet, ansvar og skattepolitikk

Likhet, ansvar og skattepolitikk Likhet, ansvar og skattepolitikk Av Alexander Cappelen Innledning Den grunnleggende utfordringen for en radikal omfordelingspolitikk er å kunne forene ønsket om utjevning av inntektsmuligheter med ønsket

Detaljer

1 Kursintroduksjon. Dagens plan. Hovedmål. MEVIT3326/4326 Kritisk informasjon & samfunnskontakt 10. oktober, 2008 Øyvind Ihlen

1 Kursintroduksjon. Dagens plan. Hovedmål. MEVIT3326/4326 Kritisk informasjon & samfunnskontakt 10. oktober, 2008 Øyvind Ihlen 1 Kursintroduksjon MEVIT3326/4326 Kritisk informasjon & samfunnskontakt 10. oktober, 2008 Øyvind Ihlen Dagens plan mål for kurset praktiske opplysninger definisjoner av info. & samf.kontakt om kritisk

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W:  Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Dato: 20.05.2016 2016001177 Høringsuttalelse Innspill

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

Lærerprofesjonalitet i endring. - nye forventninger, ulike svar. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.

Lærerprofesjonalitet i endring. - nye forventninger, ulike svar. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa. Lærerprofesjonalitet i endring - nye forventninger, ulike svar Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.no Innlandets utdanningskonferanse 11.mars 2014 Kamp om lærerprofesjonaliteten

Detaljer

Evolusjonen - egentlig vitenskap?

Evolusjonen - egentlig vitenskap? Evolusjonen - egentlig vitenskap? Forskning vil si å bytte ut en form for uvitenhet med en annen Sannhet uforanderlig, absolutt Vitenskapelig kunnskap under stadig forandring Ingenting i naturvitenskapen

Detaljer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Morten Sommer 18.02.2011 Modell for læring i beredskapsarbeid Innhold PERSON Kontekst Involvering Endring, Bekreftelse og/eller Dypere forståelse Beslutningstaking

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

Om å skrive vitenskapelige rapporter

Om å skrive vitenskapelige rapporter Om å skrive vitenskapelige rapporter Per Åge Ljunggren (september 2002) Nysgjerrighet er utgangspunktet for all læring Anonym I den akademiske verden Den vitenskapelige angrepsmåten er viktig Alt arbeid

Detaljer

Obligatorisk oppgave FI1105

Obligatorisk oppgave FI1105 Obligatorisk oppgave FI1105 Atle Frenvik Sveen Høsten 2008 Innledning I forkant av OL i Kina raste det en debatt mellom norske psykologi- og filosofiprofessorer i avisenes debattspalter. Temaet var menneskerettighetene

Detaljer

E-forvaltning og e-e demokrati, teknologi og organisering Pensum: Tranvik (2008), kapittel 1-31

E-forvaltning og e-e demokrati, teknologi og organisering Pensum: Tranvik (2008), kapittel 1-31 E-forvaltning og e-e demokrati, teknologi og organisering Pensum: Tranvik (2008), kapittel 1-31 Disposisjon Fokus påp å forklare teoretiske perspektiver og konsepter Mindre fokus påp empiriske detaljer

Detaljer

Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser

Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser Sidsel Natland Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser Holbergprisen i skolen, Sosiologisk institutt, Universitetet i Bergen 2.-3. april 2008 Forskning vs hverdagsfilosofi

Detaljer

Skolens formål i vår tid? Inga Bostad, direktør, dr.philos Norsk senter for menneskerettigheter, UiO

Skolens formål i vår tid? Inga Bostad, direktør, dr.philos Norsk senter for menneskerettigheter, UiO Skolens formål i vår tid? Inga Bostad, direktør, dr.philos Norsk senter for menneskerettigheter, UiO En begynnelse: Å åpne seg opp for det fremmede Men in dark times (Arendt 1968) Å miste sin plass/ sitt

Detaljer

Tidlig innsats i skole og barnehage: Forutsetninger for forståelser av tidlig innsats.

Tidlig innsats i skole og barnehage: Forutsetninger for forståelser av tidlig innsats. Tidlig innsats i skole og barnehage: Forutsetninger for forståelser av tidlig innsats. Innlandets utdanningskonferanse 10.mars 2015 Ph.d-stipendiat Stine Vik Forskningssenter for barn og unges deltakelse

Detaljer

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Lederskap i hjemmetjenesten

Lederskap i hjemmetjenesten Lederskap i hjemmetjenesten Omsorgsdiskurs og budsjettstyringsdiskurs to konstituerende diskurser som former lederskap i hjemmetjenesten Vigdis Aaltvedt Leonila Juvland Stina Øresland 25.05.2016 Hensikt

Detaljer

AMOR MUNDI Av kjærlighet til verden

AMOR MUNDI Av kjærlighet til verden AMOR MUNDI Av kjærlighet til verden Da filsofen Hannah Arendt skrev The Human Condition (Arendt 1958) hadde hun opprinnelig tenkt å kalle boken Amor Mundi - For love of the world. Fagdagene Holbergprisen

Detaljer

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/ Relasjoner i tverrfaglig samarbeid MAY BRITT DRUGLI 15/11-2016 Samarbeid rundt barn og unge Relasjoner på mange plan må fungere Barn/ungdom foreldre Foreldre-profesjonell Foreldresamarbeid kan i seg selv

Detaljer

1 INTRODUKSJON ORGANISERING OG ORGANISASJONER

1 INTRODUKSJON ORGANISERING OG ORGANISASJONER Innhold Takk... 5 Forord... 6 Bokens struktur og bruk... 15 Del 1 INTRODUKSJON ORGANISERING OG ORGANISASJONER... 17 Kapittel 1 Prosesser og aktører... 19 Kapittel 2 Bokens filosofiske utgangspunkt... 24

Detaljer

Hva er viktig for meg?

Hva er viktig for meg? Hva er viktig for meg? Barnekonvensjonen og retten til å delta Thomas Wrigglesworth - @thomaswri «I have found the best way to give advice to children is to find out what they want and then advice them

Detaljer

Styringsutfordringer og utviklingstrekk - jakten på den nye kommunen: fra Public Administration - New Public Management - New Governance Del II

Styringsutfordringer og utviklingstrekk - jakten på den nye kommunen: fra Public Administration - New Public Management - New Governance Del II Styringsutfordringer og utviklingstrekk - jakten på den nye kommunen: fra Public Administration - New Public Management - New Governance Del II Innledning Samplan Lillehammer 13. september 2016 Professor

Detaljer

Hva slags typer makt står bak mediene og hvilke konsekvenser har dette for hva slags innhold media preges av?

Hva slags typer makt står bak mediene og hvilke konsekvenser har dette for hva slags innhold media preges av? Makt Hva slags typer makt står bak mediene og hvilke konsekvenser har dette for hva slags innhold media preges av? Mediene er et dominerende og viktig medium i vårt moderne samfunn. Vi bruker forskjellige

Detaljer

DRI 3001 Litteratur og metode Arild Jansen AFIN

DRI 3001 Litteratur og metode Arild Jansen AFIN Temaer DRI 3001 2.forelesning Prosjektplan, litteratur og metode Litt Praktisk prosjektplanlegging Bruk av litteratur Undersøkelsesopplegg (enkel metodebruk) Mål for forelesningen: - Eksemplifisere prosjektplanlegging

Detaljer