Trafikksikkerhetsplan for Asker kommune

Transkript

1 Trafikksikkerhetsplan for Asker kommune

2 Trafikksikkerhetsplan Asker kommune Side 2 (40) FORORD Jeg observerer nesten daglig farlige situasjoner skriver en bekymret småbarnsfar om trafikkforholdene. Dersom ingenting gjøres er jeg redd for at det kan skje en alvorlig ulykke, han adresserer brevet til Asker kommune. Slike bekymringsmeldinger prøver Asker kommune å ta på alvor. Dette er noe av bakgrunnen for at Asker i år oppdaterer og fornyer sin trafikksikkerhetsplan. Planen gir en oversikt over ulykkessituasjonen. I et eget vedleggshefte er det en oversikt over fysiske tiltak som er nødvendige for å bedre trafikksikkerheten rundt i kommunen. Spesielt har det vært viktig å ha kontakt med skolene for å lokalisere ulykkespunkter og strekninger. Også kommunens helse og omsorgsavdeling har vært engasjert for å få innspill til tiltak. Trygg trafikk, vegsektoren og kommunalteknisk avdeling har arbeidet med planen. Grethe Myrberg i Rambøll har hatt oppdraget og har hatt ansvaret for utformingen av planen. Trafikksikkerhet er en viktig livskvalitet. Trafikk er et samspill mellom trafikant, kjøretøy og veisystem. Når ulykker skjer viser forskning at 90 % skyldes menneskelig feil, dvs. svikt hos trafikanten. På bakgrunn av dette har også ikke-fysiske tiltak blitt tatt med i planen. Det er et politisk ansvar at trafikksikkehetstiltak blir prioritert i kommunens handlingsplan. Ikke desto mindre er det hver enkeltmenneskes ansvar å ta trafikksikkerhetstiltak på alvor. Holdningsskapende arbeid i skoler og samfunn for øvrig er helt nødvendig for at kommunens nullvisjon skal realiseres. Det er et håp at Askers trafikksikkerhetsplan vil bli et levende dokument som kan være til inspirasjon for mange. Asker, desember 2010 Hildur Horn Øien Saksordfører for Trafikksikkerhetsplanen Vedtak: Trafikksikkerhetsplan ble vedtatt i kommunestyret

3 ASKER KOMMUNE L.nr.: 2248/11 S.nr.: 10/1688 Arkivnr.: /Q80/ Dato: Saksbeh.:Yngve Kristoffersen Utvalg Kommunestyret Møtedato Utvalgssak 113/10 Saksprotokoll: Revisjon av trafikksikkerhetsplanen Asker kommune Behandling: Saksordfører Hildur Horn Øien, KrF, redegjorde for saken og tok opp komiteens innstilling. Martin Andreas Vik, Ap, fremmet følgende oversendelsesforslag: Etablering av et Samferdselsutvalg bes vurdert i forbindelse med evaluering av politisk struktur. Samferdselsutvalget vil da kunne fylle rollen til flere av de øvrige samferdselsutvalgene som i dag er ad hoc utvalg, for eksempel Spikkestad, E-18 og evt. de oppgavene som er tiltenkt et Trafikksikkerhetsutvalg. Voteringen ga følgende resultat: Innstillingen punktene 1. og 2. ble enstemmig vedtatt. Innstillingen punkt 3. fikk ingen stemmer. Forslaget fremmet av Martin Andreas Vik ble, uten realitetsvotering, enstemmig vedtatt oversendt formannskapet. Vedtak: 1. Trafikksikkerhetsplanen for Asker kommune vedtas og de vedlagte tiltakene gjennomføres fortløpende etter hvert som budsjettmidler stilles til rådighet i handlingsprogrammet. 2. Tiltakslisten over ønskede tiltak oppdateres årlig.

4 Trafikksikkerhetsplan Asker kommune Side 3 (40) INNHOLD 1. INNLEDNING BAKGRUNN TRAFIKKSIKKERHET, TRYGGHET OG HELSE GENERELT OM ASKER KOMMUNE BEFOLKNINGSMENGDER OG UTVIKLING AREAL- OG TRANSPORTPLANER Gående og syklende trafikksikker skolevei Sykkelstrategi i Asker sykkel som transportmiddel VEISYSTEM OG TRAFIKKTALL ULYKKESSITUASJONEN I ASKER TRAFIKKMENGDE OG FARTSNIVÅ - STOR INNVIRKNING PÅ ULYKKENE MANGLENDE FØRERDYKTIGHET, RUS OG TRØTTHET MEDVIRKENDE ÅRSAKER TIL DØDSULYKKENE ANTALL OG UTVIKLING AV PERSONSKADEULYKKENE ALVORLIGHET VEIKATEGORI OG TRAFIKANTGRUPPER ULYKKESTYPER ALDER ULYKKER PÅ DE KOMMUNALE VEIENE Antall, utvikling og typiske ulykker Ulykkespunkter og strekninger på de kommunale veiene Oppsummering ulykkessituasjonen på det kommunale veinettet ULYKKESPUNKTER OG STREKNINGER PÅ E18 OG FYLKESVEIENE ULYKKESKOSTNADER SAMFUNNSØKONOMI INNSPILL TIL PLANEN - FYSISKE TILTAK OPPSUMMERING AV INNSPILLENE TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET I ASKER I DAG AKTØRER OG ANSVARSOMRÅDER VISJONER HOVEDMÅL OVERORDNEDE FØRINGER Nullvisjonen Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus Mål i Kommuneplan for Asker VISJONER OG MÅL FOR TRAFIKKSIKKERHETEN I ASKER Visjon og hovedmål Mål for utvalgte områder HANDLINGSPLAN ORGANISATORISKE TILTAK FYSISKE TILTAK Prioriterte fysiske tiltak Andre tiltak/universell utforming TRAFIKANTRETTEDE TILTAK Prioriterte trafikantrettede tiltak... 31

5 Trafikksikkerhetsplan Asker kommune Side 4 (40) 7.4 BRUK AV MEDIA MIDLER BUDSJETT TILSKUDD Midler til trafikksikkerhet i Asker Vedtatte tiltak på fylkesveier Behov for kommunale TS-midler i perioden Litt om tilskuddsordningen og søknadsfrister EFFEKT AV ULIKE FYSISKE TILTAK FORKLARING AV FORKORTELSER: FIGURER Figur 1 Veinettslengder... 9 Figur 2 Trafikkmengden på noen kommunale veier i Asker Figur 3 Kart som viser trafikkmengder på hovedveinettet i Asker (Statens vegvesen) Figur 4 Ulykkesutviklingen i Asker Figur 5 Antall drepte eller hardt skadde i ulykker i perioden , fordelt på veitype Figur 6 Veikategori og trafikantgrupper, antall ulykker sammenlignet i periodene og ( ) Figur 7 Fordeling av ulykker i periode på trafikantgrupper... 1 Figur 8 Fordeling av ulykker i perioden på ulykkestyper... 1 Figur 9 viser antall skadde og drepte personer fordelt på alder i perioden i Asker kommune Figur 10 viser antall skadde og drepte i aldersgruppen år i perioden i Asker kommune Figur 12 Punkter og strekninger på kommunale veier med flere ulykker Figur 11 Fordeling på trafikantgrupper (ulykker på kommunale veier i periode ).. 1 Figur 13 Ulykkespunkter og -strekninger på E18og fylkesveiene VEDLEGG til planen som finnes i eget hefte: Tiltakslister, mindre fysiske tiltak på fylkesveier og kommunale veier Prioriteringslister, kostnadskrevende fysiske tiltak på fylkesveier og kommunale veier

6 Trafikksikkerhetsplan Asker kommune Side 5 (40) 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Hovedhensikten med en trafikksikkerhetsplan er å øke og samordne kommunens innsats i trafikksikkerhetsarbeidet, for således å redusere antall ulykker og utrygghetsfølelsen, spesielt hos myke trafikanter. Trafikksikkerhetsplanen (TS-planen) for Asker kommune har flere funksjoner: - Gi en oversikt over ulykkes- og utrygghetssituasjonen i kommunen - Formidle informasjon om dagens bilde av trafikksikkerheten i kommunen. - Påvirke kommunens innbyggere til å delta aktivt - Forplikte til samarbeid om trafikksikkerhet ulike sektorer imellom - Gi klare strategiske retningslinjer i forhold til videre trafikksikkerhetsarbeid. - Bedre grunnlag for budsjettmessige prioriteringer. - Påvirke sentrale aktører til å engasjere seg og bevilge nødvendige midler til å gjennomføre tiltak. - Prioritere fysiske trafikksikkerhetstiltak Det er et krav om at en kommunal Trafikksikkerhetsplan skal foreligge for å få tildelt fylkeskommunale midler fra posten Trafikksikkerhetstiltak (Aksjon skoleveg). Tilskuddet skal gå til sikring av skoleveg på kommunale og fylkeskommunale veier. Dette var bakgrunnen for at Asker kommune, i 2001 i likhet med de fleste andre kommuner i landet, utarbeidet sin første trafikksikkerhetsplan ( ). Siden har planen vært revidert ( ). Denne utgaven av planen er en oppdatert versjon gjelder for neste fireårsperiode, Planen bør sees i sammenheng med andre planer og tiltak innen samferdselsområdet. Satsing på å få flere til å gå, sykle og reise kollektivt, vil foruten å ha positiv betydning for miljø og helse også ha positiv betydning for trafikksikkerheten. 1.2 Trafikksikkerhet, trygghet og helse Begrepet trafikksikkerhet brukes ofte som et mål på hvor trygt det er å ferdes i trafikken. Hva man legger i "trygt" kan variere. Utrygghetssteder i trafikken er steder hvor folk føler seg utrygge, men hvor det nødvendigvis ikke har skjedd en ulykke. Utrygghetssteder kan være steder hvor det stadig forekommer nestenulykker, og det bare er et tidsspørsmål når en virkelig ulykke kan oppstå. Andre ganger vil det ikke være reell ulykkesrisiko forbundet med utrygghetssteder. Ønske om gang- og sykkelveier er ofte et utrykk for utrygghet og ønske om en trygg arena for bevegelse og aktivitet. Selv om det å redusere antallet ulykker samt redusere alvorlighetsgraden i ulykkene er det viktigste målet med trafikksikkerhetsarbeidet, vil også økt trygghet og tilrettelegging for økt fysisk aktivitet være av betydning for de tiltak som anbefales.

7 Trafikksikkerhetsplan Asker kommune Side 6 (40) 2. Generelt om Asker kommune 2.1 Befolkningsmengder og utvikling Asker har snart innbyggere. Gjeldende kommuneplan legger til rette for en vekst på boliger pr. år. Det er først og fremst gruppen med eldre som vil øke fram mot Det er et økende behov for leiligheter knyttet til tettstedene i kommunen, et behov som også utløser krav om infrastruktur og tjenestetilbud. SSB opplyser at Oslo og Akershus vil vokse med innbyggere fram mot 2030, hvorav ca antas å bosette seg i Akershus. Det er 16 barneskoler, 7 ungdomsskoler, 4 videregående skoler og 3 private skoler i Asker kommune. Kapasiteten er fullt utnyttet ved de fleste barneskolene. Befolkningsveksten løses ved å tilrettelegge for 3-parallelle skoler. Kommuneplanen definerer størst vekst i knutepunktene Asker, Heggedal og Holmen. 2.2 Areal- og transportplaner Det overordnede transportnettet i Vestkorridoren (Oslo vest, Bærum og Asker) er preget av manglende kapasitet. Dette gjelder særlig veisystem. Utbygging av nytt dobbeltspor mellom Asker og Lysaker planlegges å stå ferdig i Det er i dag store kapasitetsproblemer knyttet til E18, Røykenveien (FV 167) og Slemmestadveien (FV165). De store trafikkmengdene medfører trafikk- og miljøulemper på veiene. I 2012 vil bompengesnittet for Oslofjordtunnelen fjernes. Tunnelen vil da få en øket trafikk (beregnet til kjøretøy i døgnet). Bilister som skal retning E16/ Oslo vil antakelig velge å kjøre via Røykenveien i stedet for Riksvei 23 via Lierstranda til E18. Resultatet kan bli en merkbar vekst av gjennomgangstrafikken på Røykenveien. Asker kommune ser med bekymring på en slik utvikling, da dette vil få store konsekvenser for trafikksikkerheten langs Røykenveien. Etterspørselen etter transport i Oslo og Akershus antas å øke med omkring 30 prosent. Med dagens nivå for statlige samferdselsbevilgninger vil det ikke være mulig å gjennomføre nødvendige tiltak for å håndtere denne trafikkveksten. Det må være et overordnet mål å bidra til lavest mulig trafikkvekst og at størst mulig andel av trafikken kan betjenes kollektivt både regionalt og lokalt. Et virkemiddel er å

8 Trafikksikkerhetsplan Asker kommune Side 7 (40) sørge for gode parkeringsmuligheter ved de viktige trafikknutepunktene (jernbane og buss). Kommunens mulighet til å påvirke trafikkforholdene ligger i stor grad i utformingen av utbyggingsstrukturen. Ved å konsentrere utbyggingen nær sentra og knutepunkter/strekninger for kollektivtrafikken kan transportbehovet reduseres. I Askers kommuneplan for er det lagt opp til en dreining av boligbyggingen fra et dominerende innslag av eneboliger til leiligheter knyttet til tettsteder med god kollektivtilgjengelighet. De nærmeste årene forventes at det bygges 75 % som leiligheter i blokk/rekkehus og 25 % som eneboliger (vesentlig som fortetting). Et annet virkemiddel er å knytte rekkefølgebestemmelser om nødvendig infrastruktur til kommunale planer. Når det gjelder lokaltrafikken består utfordringen i å bedre trafikksikkerheten på det lokale veisystemet, herunder ruste opp gang- og sykkelveinettet samt legge bedre til rette for transportsyklistene gjennom egne anlegg. Ved å tilrettelegge for sykling, gir man innbyggerne et alternativ til å bruke privatbil til jobb. Det bør også satses på hyppigere frekvens og nye linjer i kollektivtrafikken (Ruter, Akershus fylkeskommune) slik at brukerne få et reelt alternativ til bil Gående og syklende trafikksikker skolevei Myke trafikanter har tidligere blitt sett på som én gruppe. Asker kommune har hittil satset på etablering av kombinerte anlegg for gående og syklende, med fokus på trygg skolevei. Med en stadig økende andel syklister, ser man behov for å separere gående og syklende. Det må tilrettelegges for syklende skolebarn og transportsyklister, i tillegg til fotgjengere. Skoleveier må fortsatt sikres bedre, kommunen er ansvarlig for etablering langs kommunale veier. Snarveier og gangveier i boligområdene er også viktig å ivareta Sykkelstrategi i Asker sykkel som transportmiddel Kommunen har vedtatt en sykkelstrategi. Legges forholdene til rette, vil en del av bilreisene overføres til sykkel. Etablering av sykkelveinettet har også et helseaspekt. Alle bør være fysisk aktive hver dag ved for eksempel å sykle til og fra jobb, skole og fritidsaktiviteter. Sykkelstrategien har definert kommunens hovedruter for syklende og har et definert mål om å separere gående og syklende langs hovedtraseene. Sykkelfelt eller egen sykkelvei, evt. sykkelvei med fortau er aktuelle løsninger. I tillegg til hovedsykkelruter gjennom kommunen er det viktig å sikre gode forbindelser til sentra, kollektivstasjoner, skoler, arbeidsplasser etc. Asker ble utnevnt til sykkelby i Både Statens vegvesen og kommunen forplikter seg til å satse på både bedre fysisk tilrettelegging og drift/vedlikehold av sykkelanlegget. Du finner Askers sykkelstrategi med tilhørende kart over sykkelveier på følgende sted:

9 Trafikksikkerhetsplan Asker kommune Side 8 (40)

10 Trafikksikkerhetsplan Asker kommune Side 9 (40) 2.3 Veisystem og trafikktall Hovedveinettet i Asker kommune består av E-18, fylkesveiene Slemmestadveien (FV 165), Røykenveien (FV 167), Drammensveien (FV 203), Kirkeveien (FV 203) og Fekjan/Billingstadsletta (FV 201) som de med høyest trafikktetthet. Videre har Asker et betydelig kommunalt veinett, ca.60 % av den totale veinettslengden. Velveier/privatveier utgjør ca. 20 % av det totale veinettet. Oppsummert har de forskjellige veitypene følgende veinettslengde: Veikategori Lengde i km % - fordeling E 18 11,5 3,3 % Fylkesveiene 57,5 16,6 % Kommunale veier ,3 % Velveier 68 19,7 % sum % Gang- og sykkelveier ca.77 Figur 1 Veinettslengder Tabellen nedenfor viser årsdøgntrafikk (ÅDT) på de største kommunale veiene i Asker kommune. ÅDT er gjennomsnittlig døgntrafikk over året. Tallene er hentet fra statistikker fra Statens vegvesen samt tellinger foretatt av Asker og Bærum Trafikksikkerhetsforening (hovedsakelig registrert i perioden ). Kommunale veier ca. ÅDT (2010) Nesøyveien 6500 Lensmannslia 6400 Broveien 6144 Borgenveien 5400 Nesbruveien 4300 Bergerveien 4000 Hvalstadveien 3100 Nye Vakås vei 2900 Gml. Drammensvei 2800 Vestre vei 2700 Otto Blehrs vei 2600 Reistadjordet 2600 Gudolf Blakstads vei 2200 Jørgensløkka 1900 Bleikeråsen 1850 Ridderkleiva 1750 Vendla 1700 Åbyfaret 1550 Nesveien 1540 Krillåsveien 1350 Grønsundveien 1300

11 Trafikksikkerhetsplan Asker kommune Side 10 (40) Undelstadveien 1200 Håkavikveien 1100 Solbråveien 1070 Østre vei 1050 Skytterveien 1020 Figur 2 Trafikkmengden på noen kommunale veier i Asker Figur 3 Kart som viser trafikkmengder på hovedveinettet i Asker (Statens vegvesen)

12 Trafikksikkerhetsplan Asker kommune Side 11 (40) 3. Ulykkessituasjonen i Asker Etter vegtrafikklovens paragraf 12 plikter alle å melde fra til politiet når man har vært innblandet i en trafikkulykke, og skaden på person ikke er ubetydelig. Selv med en underrapportering regnes politirapportene som et verdifullt grunnlag. De alvorlige ulykkene blir rapportert. De ikke-rapporterte ulykkene antas å fordele seg på veinettet som de rapporterte. I denne planen har vi sett på politirapporterte personskadeulykker i 10 års perioden I tillegg har vi sammenliknet de to 5 års periodene og for å vurdere utviklingen i ulykkesbildet. Ulykkesdata er hentet fra Statens vegvesen sin ulykkesdatabase STRAKS. Ulykkeskategori registreres etter mykeste trafikant i ulykken, dvs. en ulykke med en bil og en fotgjenger involvert blir registrert som en fotgjengerulykke. 3.1 Trafikkmengde og fartsnivå - stor innvirkning på ulykkene Når trafikkmengden øker, øker antall personskadeulykker nesten proporsjonalt. Med andre ord vil en økning i trafikkmengden medføre en økning av antall ulykker dersom ikke tiltak settes inn. Sammenhengen med fartsnivået kan beskrives på følgende vis: Høy fart og stor fartsvariasjon øker sannsynligheten for ulykker og alvorlige personskader fordi kravene til trafikantenes observasjons- og reaksjonsevne øker, og fordi bremselengden øker proporsjonalt med kvadratet av hastigheten. Undersøkelser viser at en nedsettelse av farten fra 60 til 40km/t og fra 50 til 30km/t gir en reduksjon i antall ulykker med 48 %. Fastsetting av fartsgrenser blir et kompromiss mellom hensynet til framkommelighet for de kjørende og hensynet til sikkerhet og miljø. På lokalveinettet blir det viktig å få til en utforming som gir en lav nok fart for å få et sikkert nok system for å ivareta den aktivitet og grad av blandet trafikk som er her (kilde Trafikksikkerhetshåndboka). Høy fart er en medvirkende faktor i mer enn 5 av 10 dødsulykker i Region øst (se også neste kapittel). 3.2 Manglende førerdyktighet, rus og trøtthet medvirkende årsaker til dødsulykkene Dybdeanalyser av dødsulykker har foregått systematisk i flere år i Statens vegvesen. Analysegruppa (UAG) i Region øst, som består av fylkene Oppland, Hedmark, Oslo, Akershus og Østfold, trekker i rapporten for 2008 fram ulike årsaksfaktorer for ulykkene. Manglende førerdyktighet som blant annet manglende kjøreerfaring og overdreven tro på egen dyktighet, har vært medvirkende faktor til at ulykken skjedde i mer enn 7 av 10 dødsulykker. Påvirkning av alkohol eller andre rusmidler er medvirkende faktor i 1 av 5 dødsulykker. Trøtthet er også en medvirkende faktor og er et stadig økende problem i forbindelse med dødsulykker.

13 Trafikksikkerhetsplan Asker kommune Side 12 (40) 3.3 Antall og utvikling av personskadeulykkene Figur 4 Ulykkesutviklingen i Asker I løpet av 10-årsperioden inntraff 817 personskadeulykker i Asker, i gjennomsnitt 82 ulykker pr. år. I gjennomsnitt ble 8,5 personer i samme periode drept eller hardt skadd pr. år. Både for antall ulykker og antall personer som blir drept eller hardt skadd er trenden positiv. Hvis vi sammenligner de to siste 5-årsperiodene og ser vi at utviklingen har vært positiv: Endring % Antall ulykker % Drepte 15 4 Hardt skadde Sum drepte og hardt skadde 49 (snitt 10 pr. år) 35 (snitt 7 pr. år) -28 % I de forrige utgavene av TS-planen ble ulykkessituasjonen for 10-årsperiodene og gjennomgått. I begge disse periodene lå antall drepte eller hardt skadde pr. år på personer. For siste 10-årsperiode ser vi at snittet har sunket til 8,5 personer pr. år. Hvis vi kun ser på siste 5-årsperiode er snittet nede i 7 personer drept eller hardt skadd pr. år. Utviklingen må derfor sies å være positiv. Det har vært nedgang i både antall ulykker og antall hardt skadde og drepte i Asker.

14 Trafikksikkerhetsplan Asker kommune Side 13 (40) 3.4 Alvorlighet Dødsulykker og alvorlige ulykker skjer på fylkesveiene (ca. 63 % i 5-årsperioden ). Fylkesveiene omfatter nå også de tidligere riksveiene Røykenveien (RV167) og Slemmestadveien (RV165). På de kommunale veiene skjer ca. 23 % av ulykkene med drepte/hardt skadde mens det på E18 kun skjer 9 % av disse ulykkene.. Fordelingen er som følger (antall personer drept eller hardt skadd): Veikategori Drept Meget alvorlig skadd Alvorlig skadd E Fylkesveier Kommunal vei Privat vei Sum Sum drepte og hardt skadde Figur 5 Antall drepte eller hardt skadde i ulykker i perioden , fordelt på veitype RV 167 pekte seg i forrige plan ut med flest alvorlige ulykker. Dette er ikke bildet nå. Av de 22 som ble drept eller hardt skadd på fylkesveiene var det 8 på FV 165, 4 på FV 167 og til sammen 10 på øvrige fylkesveier. Som vi ser av tabellen er 4 mennesker drept i siste 5-årsperiode. 3 av disse ulykkene var mc/moped og en var fotgjengerulykke. Ulykkene skjedde på følgende steder: - FV 165 Slemmestadveien v/vollen, mc/mopedulykke - FV 167 Røykenveien x Rustadveien, mc/mopedulykke - KV 1010 Devikveien x Fekjan, fotgjengerulykke - KV 1170 Innkjøring til IKEA, mc/mopedulykke 3.5 Veikategori og trafikantgrupper Vei Ulykker m/myke trafikanter Ulykker m/ MC og moped Ulykker med bil Ulykker totalt E 18 1 (1) 7 (11) 87 (96) 95 (108) Fylkesveier 32 (34) 56 (58) 113 (122) 201 (214) Kommunal vei 44 (54) 11 (15) 21 (32) 76 (101) Privat vei 6 (5) 3 (1) 8 (4) 17 (10) Sum 83 (94) 77 (85) 229 (254) 389 (433) Figur 6 Veikategori og trafikantgrupper, antall ulykker sammenlignet i periodene og ( )

15 Trafikksikkerhetsplan Asker kommune Side 14 (40) Ulykker med bil dominerer ulykkesbilde med ca. 59 % av ulykkene i perioden Utviklingen har imidlertid vært positiv fra forrige 5 års periode, en nedgang på 10 %. MC og mopedulykker utgjør ca. 20 % av alle ulykkene i samme periode. På slutten av 1990-tallet utgjorde denne gruppen en langt mindre andel. Fra perioden til doblet antall mc/mopedulykker seg. Figur 7 Fordeling av ulykker i periode 2005 For perioden er en liten 2009 på trafikantgrupper nedgang å spore, ca. 10 %. De fleste ulykkene med moped og MC skjer på fylkesveiene (73 %). Ulykker der myke trafikanter (fotgjengere og syklister) er involvert utgjør 21 % av alle ulykkene. Også her ser vi en positiv utvikling med en nedgang i antall ulykker på 12 % fra forrige 5-årsperiode. Det skjer i gjennomsnitt 17 ulykker med myke trafikanter pr. år i Asker. Over halvparten (53 %) av ulykkene med myke trafikanter skjer på det kommunale veinettet, dog har det vært en nedgang på 19 % fra forrige periode. 3.6 Ulykkestyper Nærmere 70 % av alle ulykkene i Asker er påkjøring bakfra, ulykker med kryssende kjøreretning eller forgjengerulykker. Dette er typiske ulykker som inntreffer i tettbygd strøk med stor trafikk og middels til lavere hastigheter. Møteulykker og utforkjøringsulykker utgjør ca. 30 % av ulykkene. Dette er ulykker som skjer på veier med høyere hastighet. Figur 8 Fordeling av ulykker i perioden på ulykkestyper

16 Trafikksikkerhetsplan Asker kommune Side 15 (40) 3.7 Alder Totalt ble 1040 personer skadd eller drept i trafikken i Asker kommune i 10- års perioden I 10- års perioden var tallet 1114 personer. 42 % av de involverte er under 30 år. Dette er noe lavere enn foregående 10-årsperiode , hvor 45 % av de involverte var under 30 år. Det er i aldersgruppen år nedgangen er størst (se graf). For aldersgruppen år ligger antallet skadde/drepte omtrent på samme høye nivå. Figur 9 viser antall skadde og drepte personer fordelt på alder i perioden i Asker kommune Hvis vi ser nærmere på aldersgruppen år ser vi at det er flest 16 og 17 åringer som blir skadd/drept i trafikken i Asker. 16 og 17 åringene blir utsatt for ulykker på moped eller lett MC (80 av totalt 105 drepte/skadde i denne aldersgruppen). I gruppen 18 og 19 år er det som bilfører eller bilpassasjer de blir drept/skadd. Figur 10 viser antall skadde og drepte i aldersgruppen år i perioden i Asker kommune

17 Trafikksikkerhetsplan Asker kommune Side 16 (40) 3.8 Ulykker på de kommunale veiene Antall, utvikling og typiske ulykker Det er registrert 76 ulykker på de kommunale veiene i Asker i perioden i 5-årsperioden , dvs. i gjennomsnitt 15 ulykker pr. år. Dette er en nedgang på 25 % i forhold til forrige 5-årsperiode hvor det i gjennomsnitt skjedde 20 ulykker pr. år på det kommunale veinettet. Det er ulykker med myke trafikanter (fotgjenger og syklister) som dominerer på de kommunale veiene. Over halvparten av alle ulykker med Figur 11 Fordeling på trafikantgrupper (ulykker på kommunale veier i periode ) myke trafikanter skjer på de kommunale veiene, men heldigvis har det vært en nedgang på fra forrige periode (fra 54 til 44 ulykker). I gjennomsnitt skjer det 9 ulykker med myke trafikanter på de kommunale veiene pr. år. På kommunal vei ble 8 drept eller hardt skadd av 35 personer totalt i perioden , dvs. 23 %. I gjennomsnitt ble 1,5 personer drept eller hardt skadd pr. år i siste 10-årsperiode på de kommunale veiene. Dette er en nedgang fra forrige 10-årsperiode ( ) med 2 personer drept/hardt skadd pr. år Ulykkespunkter og strekninger på de kommunale veiene Nedenfor er det listet opp punkter og strekninger hvor ulykkene på det kommunale veinettet har skjedd (totalt 76 ulykker på det kommunale veinettet i 5-årsperioden ): Nr Strekning* Type ulykker* Ant. ulykker med personskade A Gml. Drammensvei (KV 1022) 1F, 1S, 1M, 1B 7 B Nesbruveien (KV 1170) 4F, 1M, 1B 6 C Gudolf Blakstads vei (KV 1336) 1F, 1S, 2B 4 D Lensmannslia (KV 1513) 2S, 1M 3 Nr Punkt* Ant. ulykker med personskade 1 Askeladdvn. (KV 1037) X Rødhettes vei 2B 2 2 Halvard Torgersensgt v Nesbru videregående skole og v/bom 1F, 1M 2 3 Torvveien v/nr.5 og nr.9 (Peppes Pizza) 2F 2 Figur 12 Punkter og strekninger på kommunale veier med flere ulykker *se definisjon og forklaring neste side

18 Trafikksikkerhetsplan Asker kommune Side 17 (40) Stedene på lista er plukket ut etter følgende kriterier: -Strekninger; veier (med samme veinavn) hvor det har skjedd minimum 3 personskadeulykker i løpet av 5-årsperioden. -Punkter; der det har skjedd minimum 2 personskadeulykker i løpet av 5-årsperioden i samme punkt/kryss (100m). F= fotgjengerulykke, S= sykkelulykke, M=MC/mopedulykke, B= bilulykke Oppsummert viser lista hvor 26 av de 76 ulykkene har skjedd. De øvrige 50 ulykkene er spredt på det kommunale veinettet Oppsummering ulykkessituasjonen på det kommunale veinettet Det har vært nedgang på 25 % i antall ulykker på de kommunale veiene i Asker fra 5-årsperioden sammenliknet med Alvorlighetsgraden i ulykkene har gått ned. Asker kommune har satset mye på trafikksikkerhet de siste 5 årene, med innføring av 30 soner og anleggelse av fartshumper, eller 40 km/t og fartshumper. Dette arbeidet har pågått helt fram til i dag og er mye av årsaken til den positive ulykkesutviklingen. I forhold til målsettingen på maks 12 ulykker pr. år innen 2012 er det fortsatt et stykke igjen (i gjennomsnitt 15 ulykker pr. år i siste 5-årsperiode ). Halvparten av ulykkene på det kommunale veinettet er med myke trafikanter. Dette er ikke uventet, da det oftest er nær boligen man ferdes som fotgjenger og syklist. I mange boligveier er alle trafikantgrupper blandet. Sikring av det kommunale veinettet vil derfor fortsette. Noen områder kan ha behov for suppleringer med humper m.m. mens enkelte av de større kommunale veiene, kan ha behov for fortau.

19 Trafikksikkerhetsplan Asker kommune Side 18 (40) Ulykkespunkter og strekninger på E18 og fylkesveiene Følgende definisjon er benyttet for ulykkespunktene på E18 og fylkesvei (100 m utstrekning): Følgende definisjon er benyttet for ulykkestrekninger på E18 og fylkesvei (1000 meter utstrekning): Minimum 4 personskadeulykker i løpet av en 4 års periode, Minimum 10 personskadeulykker i løpet av en 4 års periode, Nr Vei Punkt Antall ulykker med personskade 1 E18 hp 9 km Slependen 5 2 E18 hp 10 km Slependen 4 3 E 18 hp 10 km Holmen (del av strekn.a) 6 4 E 18 hp 12 km Askerbrua 4 5 FV 165 hp 1 km Drengsrud 4 6 FV 203 hp 1 km Vettre skole 4 (ingen etter 2006) Nr Vei Strekning A E 18 hp 10 km Holmen 10 B FV 165 hp 1 km Vettre skole - Blakstadmarka 16 C FV 165 hp1 km Plommedalsvn. -Vollen 10 Figur 13 Ulykkespunkter og -strekninger på E18og fylkesveiene 3.9 Ulykkeskostnader samfunnsøkonomi Trafikkulykker påfører det offentlige store kostnader. Ulykkeskostnader er summen av medisinske kostnader, produksjonsbortfall, materielle skader, administrative kostnader og økonomisk verdsetting av velferdstap. Prissettingen av dette velferdstapet er basert på generelle undersøkelser av folks betalingsvillighet for å oppnå et leveår uten redusert helse (kilde TØI). I 10- års perioden 2000 til 2009 har det gjennomsnittlig skjedd 82 politirapporterte personskadeulykker pr. år i Asker. Ved å benytte tall fra Vegdirektoratet medfører ulykkene følgende samfunnsøkonomiske kostnader: Årlig utgjør personskadeulykkene i Asker kommune en samfunnsøkonomisk kostnad på ca. 300 mill. kroner! Økonomisk sett er det liten tvil om at ulykkesreduserende tiltak i Asker kommune vil være samfunnsmessig besparende.

20 Trafikksikkerhetsplan Asker kommune Side 19 (40) 4. Innspill til planen - fysiske tiltak I 2000/2001 ble det gjennomført en grundig kartlegging av utrygghet/utrygghetsfølelse som et forprosjekt til trafikksikkerhetsplanen i form av spørreskjemaer som skulle fylles ut. Skoler, barnehager, velforeninger og innbyggere generelt ble anmodet om å komme med innspill på utrygghetssteder. Ved revidering av trafikksikkerhetsplanen i 2006 og ved nåværende revidering gikk man ikke ut med samme bredde for å kartlegge utryggheten. Også ved denne revidering av trafikksikkerhetsplanen ble det kunngjort i Budstikka og på kommunens nettsider at trafikksikkerhetsplanen var under revidering og at alle skoler, barnehager, firmaer, velforeninger, sameier og innbyggere ble anmodet om å gi sine innspill til trafikksikkerhetsplanen. I tillegg ble alle velforeninger, skoler, barnehager, helsestasjoner og institusjoner tilskrevet direkte med anmodning om å komme med forslag til ønskede tiltak i sine nærområder. På bakgrunn av dette kom det inn flere innspill på trafikksikkerhetstiltak. 4.1 Oppsummering av innspillene Det er de samme problemstillingene som peker seg ut nå som tidligere: 1 Sikring av boligområder - 30 km-soner og etablering av fartshumper i boligområder er gjennomført, men behov for supplering av fartshumper. Innføring av parkering forbudt langs enkelte kommunale veier hvor fortau mangler - for å ivareta trafikksikkerhet og fremkommelighet, spesielt på vinteren. 2 Sikring av kryssingspunkter - gjelder i stor grad på riks-/fylkesveier og de største kommunale veiene. Ønskene går på sikring av eksisterende gangfelt, som nedsatt hastighet, opphøyde gangfelt, bedret belysning, frisikt, trafikkøy, lysregulering, etc. Mye er her gjort men fortsatt gjenstår noe. 3 Gang-/sykkelveier og fortau -utbygging av manglende strekninger langs fylkesveier pågår fortløpende. Ønske om gang-/sykkelveier gjelder i stor grad på fylkesveier, mens manglende fortau påpekes langs de større kommunale veiene. 4 Frisiktsrydding dårlig frisikt påpekes av mange. Langs det kommunale veinettet og langs gang- /sykkelveier er det mye å hente ved at hver enkelt beboer sørger for god sikt ut fra sin avkjørsel samt i veikryss der man har eiendom som grenser ut mot krysset. På det overordnede veinettet er det sikt til kryssingspunkter og i veikryss som er påpekt.

21 Trafikksikkerhetsplan Asker kommune Side 20 (40) 5 Skolens nærområde en stor andel foreldre kjører sine barn til/fra skole og barnehage, noe som skaper trafikkfarlige situasjoner ved skolen/barnehagen. Viktig med holdningsendring, fysiske tiltak er plasskrevende og kostnadskrevende. 6 Separate sykkelanlegg bør prioriteres i henhold til vedtatt sykkelstrategi. I påvente av permanente løsninger, kan enkelte strekninger merkes opp med heltrukken hvit kantlinje og asfaltere veiskulder. Prioritere Holmen Billingstad. 7 Innbyggerinitiativ Blakstad Hageby har vært behandlet i kommunestyret og vedtatt innlemmet i Trafikksikkerhetsplanen. Gjennomgående gang-/sykkelvei forbi Blakstad Hageby må prioriteres, eksisterende kryssingspunkt må opprettholdes og forbedres med opphøyet gangfelt, bedret belysning. Fartsgrensen må reduseres til 40 km/t. Støyskjerming må forlenges i begge retninger. Statens vegvesen er her en viktig medspiller. 8 Innbyggerinitiativ Heggedal, Røykenveien fra Røyken grense til Guiveien, har vært behandlet i kommunestyret og vedtatt innlemmet i Trafikksikkerhetsplanen. Alle tiltak på/langs Røykenveien krever tett samarbeid med Statens vegvesen, og alle foreslåtte tiltak vil bli tatt opp på første prioriteringsmøte med Statens vegvesen. Regulering av fotgjengerundergang/fotgjengerovergang skal være igangsatt senest våren 2011, Asker kommune skal være initiativtaker. 9 Div. tiltak er å prioritere vei-/gatebelysning der dette mangler, utbedring av gangstier/snarveier til/fra skoler, vurdere behov for forkjørsregulering på flere av de store, kommunale veiene.

22 Trafikksikkerhetsplan Asker kommune Side 21 (40) 5. Trafikksikkerhetsarbeidet i Asker i dag aktører og ansvarsområder Nedenfor følger en oversikt over de viktigste aktørene innen de ulike områdene av trafikksikkerhetsarbeidet og kort om hva som gjøres av de ulike aktørene. Tiltak på veinettet (Fysiske tiltak): E18 - Statens vegvesen Region øst Fylkesveier - Akershus fylkeskommune /Statens vegvesen Region øst Kommunale veier - Asker kommune, Kommunalteknisk avdeling Opplæring, informasjon og kontroll (Trafikantrettede tiltak): Opplæring - barnehager, skoler, politi, Trygg Trafikk, Statens vegvesen Region øst (føreropplæring) Informasjon - Statens vegvesen Region øst, kommunen, Trygg Trafikk Kontroll - politi, Statens vegvesen Region øst Fylkeskommunen har etter 40 a i Vegtrafikkloven ansvar for å samordne trafikksikkerheten i fylket. Fylkeskommunen har som veieier ansvar for fylkesveinettet. Fra 2010 omfatter dette store deler av det tidligere riksveinettet. Fylkeskommunen har ansvar for kollektivtrafikken i fylket, inkludert skoleskyss. Fylkeskommunen er regional planmyndighet og har ansvar for regional planlegging etter plan- og bygningsloven. Fylkeskommunene har fra 2010 et lovhjemlet pådriver- og samordningsansvar i forbindelse med folkehelsearbeidet i fylket. Statens vegvesen Region øst (SVRØ) har ansvar for planlegging, bygging, drift og vedlikehold av E18. Statens vegvesen innehar stor vei- og trafikkfaglig kompetanse og forvalter også de fylkeskommunale veiene på vegne av fylkeskommunen. I tillegg har vegvesenet ansvar for informasjon og opplæring for å bedre atferden hos trafikantene, samt førerprøver og kontroll av kjøretøyer og verneutstyr. Statens vegvesen har ansvaret for kvaliteten på føreropplæringen. Ansvaret følges opp med veiledning, tilsyn og etterutdanning av kjørelærere og sensorer. Mange av informasjonstiltakene gjennomføres ved kampanjer og aksjoner. Det deles ut informasjonsmateriell/brosjyrer og andre effekter samt at det foretas kontroller enten egne kontroller eller i samarbeid med politiet. Prioriterte oppgaver er sikring av barn i bil og bilbeltekontroller. Følgende nasjonale kampanjer gjennomføres: Husk bilbelte, Pass farten, Stopp og sov, Sikker bil, Bli sett (rettet mot syklister), Aktive skolebarn.

23 Trafikksikkerhetsplan Asker kommune Side 22 (40) På videregående skole (2.kl) har SVRØ et prosjekt som heter Si ifra i VK1 som går ut på å påvirke kjøreadferden til unge sjåfører gjennom bl.a. at passasjerene skal tørre å si ifra om fart og rus. I forbindelse med at 16 åringene kan øvelseskjøre før førerprøven, sender vegvesenet (SVRØ) ut et informasjonsbrev til alle ungdommer som fyller 16 år, for å motivere til mengdetrening. 16 åringene får da mer erfaring og blir sikrere sjåfører når de får førerkort. Det arrangeres informasjonsmøte med ungdom og foreldre hvor det informeres om hvordan de unge skal få mest mulig ut av øvingsperioden. For russen avholdes et seminar på høsten. Dette er et samarbeidsprosjekt med Trygg Trafikk, Politi og helse. I tillegg har trafikkstasjoner åpne dager for russen slik at de kan få tips og veiledning på sine russebiler-/ busser. På forespørsel fra skolene, informerer SVV og politi i klassene om krav til russebiler-/busser, lover og regler. Det er viktig å nevne at Statens vegvesen Region øst (SVRØ): - sammen med Folkeuniversitetet holder oppfriskingskurs for eldre førere over 65 år. - sammen med Akershus fylkeskommune har øremerket midler til Følgevennordningen for 1.klassinger. Det er et tilbud om økonomisk støtte til at en voksen person kan følge flere 1.klassinger til skolen/bussholdeplassen evt. å være kryssingsvakter - spleiselag mellom fylket og kommunen. - sammen med Trygg Trafikk gir refleksvester til alle 1.klassinger ved skolestart og sammen med politiet deler ut vestene samtidig som de informerer om effekt og viktighet av å bruke den. - har omfattende kontroller ved skolestart på bruk av sikringsutstyr både for voksne og barn. Innen opplæring holdes det div. kurs og mot skolene holdes det informasjonskvelder, deltakelse på foreldremøter etc. Alle tiltakene baserer seg på et samarbeid med flere parter som eks. politi, Trygg Trafikk, kjøreskoler, bedrifter og kommunene v/skoler, barnehager, helsestasjoner, osv. Trygg Trafikk er en landsomfattende organisasjon for det frivillige trafikksikkerhetsarbeidet og virker som et bindeledd og møteplass mellom dette og de offentlige myndigheter, som har ansvar for trafikksikkerheten. Trygg Trafikk er en ledende aktør i det forebyggende trafikksikkerhetsarbeidet og har definert to hovedarbeidsområder: 1. Kompetansesenter for trafikkopplæring av barn og unge 2. Pådriver og kunnskapsformidler Informasjonen og opplæringsmateriell retter seg mot ulike grupperinger i befolkningen. Trygg Trafikks nettsider har en rekke informasjonsmateriell som kan lastes ned gratis. Veldig mye av dette er råd og veiledning til foreldre om trafikkoppdragelse, farlig skolevei og sikring av barn i bil.

24 Trafikksikkerhetsplan Asker kommune Side 23 (40) Det finnes en mengde ulikt materiell som kan benyttes i opplæring i barnehage og skole. Trygg Trafikk tilbyr flere ganger i året kurs for personell i barnehage, skole og helsestasjon eks. trafikkoppdragelse i barnehagen, gå og sykkelkurs for lærere i barneskolen, kurs for helsepersonell, og kontrollpersonell både i vegvesenet og politi om sikring av barn i bil. Det burde være et naturlig utgangspunkt for skolene å ta i bruk det materiellet og å takke ja til kurs og informasjon som Trygg Trafikk tilbyr. Trygg Trafikk inviterer alle skolene til å delta i Den store refleksjakten denne er knyttet til Den nasjonale refleksdagen og er en konkurranse der det gjelder å finne flest mulig refleks hjemme, telle dem opp på skolen, for så å få dem festet på alles klær hjemme. Det sendes ut informasjon om sykkelmateriell til alle skolene slik at sykkelprøven kan avlegges. "Ikke tøft å være død" tilbys alle ungdomsskolene i Asker og er et etterspurt tiltak. Her vektlegges i stor grad, bruk av sikkerhestsutstyr, risiko forståelse på grunn av høy fart eller rus. Helsestasjonene får tilbud om å delta på kurs om sikring av barn i bil. Helsestasjonene er en meget viktig arena for informasjonsspredning om dette tema. Likeledes er de en god informasjonskanal om bruk, av sykkelhjelm og bruk av refleks I første rekke er det kontroll og overvåking av trafikken som er politiets ansvar. Asker og Bærum politidistrikt arbeider forebyggende ved å vise seg fram i uniformerte biler langs veiene. Ulike trafikkontroller gjennomføres jevnlig. Politiet i Asker gjennomfører løpende kontroller. Kontrollene omfatter fart, adferd, bilbelte og rusmidler. Når det gjelder fartskontroller prioriterer politiet kontroll på overordnet veinett og spesielt i 50-sone. I boligområder har man ikke kapasitet til å foreta kontroller. Ved skolestart samt på våren gjennomføres kontroller ved skolene rettet mot fart, adferd, mopeder og sikring av barn i bil. I tillegg deltar politiet i det forebyggende trafikksikkerhetsarbeidet. Forebyggende arbeid rettet mot barn og unge er konsentrert om rus, vold, tyveri etc.. Når det gjelder trafikksikkerhet er politiet engasjert i følgende: - Barnehagene besøkes på forespørsel - Barneskolene besøkes på forespørsel gjennom bl.a. "Sykkelprøven" hvor politiet bistår med sykkelkontroll, info. om hjelmbruk etc..politiet foretar også utdeling av refleksvester til 1.klasse ved forespørsel - Ungdomsskolen. Alle 10 klassinger besøkes på et foreldremøte hvor spørsmål om rus, mopedførerbevis, mengdetrening besvares. Politiet bistår under "Ikke tøft å være død" i alle 10 klasser. - Videregående skole informasjon rettet mot russen i samarbeid med Statens vegvesen og Trygg Trafikk Trafikkskolene Føreropplæring med teori og praksis foregår på trafikkskolene i kommunen. Enkelte skoler har også informasjonskvelder med foreldre om øvelseskjøring, mengdekjøring etc.

25 Trafikksikkerhetsplan Asker kommune Side 24 (40) Asker kommune Kommunen rår over mange virkemidler, og spiller en sentral rolle i trafikksikkerhetsarbeidet. Kommunen har ansvaret for de kommunale veiene både når det gjelder planlegging, bygging/utbedring og vedlikehold. Både teknisk sektor og kommunen som planmyndighet spiller her en viktig rolle. Barnehage, skole, kultur og helsesektorene er også viktige arenaer i kommunen hvor det arbeides med trafikksikkerhet. Barnehagene Det er varierende hvor mye og hvordan man jobber med trafikksikkerhet. Noen er spesielt opptatt av hente-/bringe og parkeringsforholdene og tar dette opp med foreldrene. I forbindelse med turer og utflukter snakkes det med barna om oppførsel i trafikken. Noen har årlig refleksopplæring. Materiellet fra Trygg Trafikk benyttes i liten grad. Barneskolene Det foregår trafikkundervisning ved alle skolene. Omfang og innhold varierer. Mange benytter seg av materiell fra Trygg Trafikk med egne emner på de ulike klassetrinn. Det arrangeres noen steder trafikkdager og gådager. Sykkelprøve holdes av de fleste, likeledes opplegg på nødvendigheten av refleksbruk og bruk av sykkelhjelm. Enkelte arrangerer refleksdemonstrasjon og andre gjennomfører følgevennordning og "Gå til skolen" kampanjer. Noen inviterer politiet på besøk. Det er ulikt hvordan trafikkundervisningen er satt i system - gjennom for eksempel vedtatt årsplaner. Ungdomsskolene Har ikke i samme grad som barneskolen trafikksikkerhet som tema/emne i undervisningen. Mopedføreropplæring er ikke lenger et valgfag i ungdomsskolen. Noen har trafikksikkerhet som tema i andre fag. Ellers har alle 10.kl. "Ikke tøft å være død" som en del av sitt undervisningsopplegg - her er bl.a. politiet og Trygg Trafikk sammen med trafikkskadd delaktig. I og med at denne opplæringen drives så ulikt i barnehager og skoler, er det et behov for å sikre at barn og unge i Asker får samme grunnopplæring i trafikksikkerhet.

26 Trafikksikkerhetsplan Asker kommune Side 25 (40) 6. Visjoner hovedmål 6.1 Overordnede føringer Nullvisjonen Nasjonal transportplan (NTP) for er en viktig overordnet plan som gir føringer for trafikksikkerhetsarbeidet framover. Stortinget har gjennom NTP vedtatt at nullvisjonen skal være grunnlaget for trafikksikkerhetsarbeidet i Norge. Visjonen skal være noe å strekke seg etter. Sannsynligvis klarer vi ikke å realisere visjonen fullt ut, men det må være mulig å komme nærmere enn i dag. Nullvisjonen har som sagt fokus på de alvorligste trafikkulykkene. Generelt for landet vil dette si møte- og utforkjøringsulykker som i stor grad skjer på overordnede veinettet samt fotgjenger- og sykkelulykker som i større grad skjer på det lokale veinettet. Nullvisjonen utfordrer veisektoren på det sterkeste, men det krever også at trafikantene endrer holdning og får en dypere forståelse av trafikksikkerhet. For å følge opp nullvisjonen er det i planen satt ett etappemål om at antall drepte og hardt skadde skal reduseres med minst en tredel innen 2020, sammenliknet med gjennomsnittet i årene Dette innebærer på nasjonalt nivå at antall drepte og hardt skadde skal reduseres fra rundt per år til maksimalt 775 drepte og hardt skadde i veitrafikken i Antall drepte og hardt skadde i Norge skal reduseres med minst en tredjedel innen 2020 Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg gir en samlet oversikt over tiltak (primært nasjonale) som skal gjennomføres i tråd med ambisjonene i NTP Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus skal samordne det arbeidet som gjøres av ulike aktører i fylket. Fylkeskommunen er et bindeledd mellom staten som har satt seg nasjonale mål i trafikksikkerhetsarbeidet, og kommunene og andre lokale aktører. Planen er under utarbeidelse. For forrige periode, , hadde planen følgende fokusområder: 1.Ungdom år, 2. Trafikkopplæring i skole og barnehage, 3. Ulykker med drepte og alvorlig skadde, 4. Aktive skolebarn på sikker skolevei, 5. Kommunalt TSarbeid. Under hvert av disse fokusområdene er det gitt en oversikt over aktiviteter fylket er ansvarlige for i perioden (relevante aktiviteter i regi av Statens vegvesen, Trygg Trafikk og politiet inngår også).

27 Trafikksikkerhetsplan Asker kommune Side 26 (40) Mål i Kommuneplan for Asker Sikre en helhetlig og miljørettet utbyggingsstrategi basert på arealutnyttelse og et godt, miljøvennlig transporttilbud Alle barn og unge skal ha trygge oppvekstvilkår Knutepunktsutvikling, som gir mindre transportbehov og trafikkvekst i boligområdene 6.2 Visjoner og mål for trafikksikkerheten i Asker Visjon og hovedmål I Asker kommunes arbeid med trafikksikkerhet ønsker man å støtte opp under de visjoner og mål som er satt i sentrale planer, dvs. nullvisjonen, mål i NTP og mål i kommuneplanen. Asker kommunes visjon for trafikksikkerhet er derfor følgende: Asker skal være et lokalsamfunn der ingen blir drept eller alvorlig skadet i trafikken og hovedmål: Antall drepte og hardt skadde skal reduseres fra gjennomsnittlig 7 per år til maksimalt 4 per år i Asker innen 2020 Status: Til sammen 35 personer ble hardt skadd eller drept på Askerveiene i perioden , dvs. i gjennomsnitt 7 personer pr. år. I forrige 5-årsperiode ( ) ble i gjennomsnitt 10 personer drept eller hardt skadd i trafikken i Asker pr. år. (se kap. 3.2) Mål for utvalgte områder Kommunen vil prioritere å øke trygghetsfølelsen, spesielt for skolebarn. Utrygghetsfølelsen er størst på det kommunale veinettet som er barns nærmiljø og skolevei. Mange av de prioriterte fysiske tiltakene i planen er gang- og sykkelveier og fortau. Dette er tiltak som først og fremst øker tryggheten og gir bedre framkommelighet for myke trafikanter. I tillegg vil velfungerende anlegg bidra til at flere kan komme i aktivitet slik at trivsel/helse bedres. Trafikantenes trygghet, helse og trivsel skal vektlegges

28 Trafikksikkerhetsplan Asker kommune Side 27 (40) I forrige TS-plan satte man mål for trafikksikkerhetsarbeidet ved å tallfeste en nedgang i antall personskadeulykker. Konkrete måltall om reduksjon av ulykker på de kommunale veiene og ulykker med myke trafikanter ble satt. De konkrete målene fra forrige plan ( ) var: 1. Antallet ulykker med myke trafikanter involvert reduseres til maksimalt 12 pr. år innen Status: Det skjedde i gjennomsnitt 17 ulykker pr. år med myke trafikanter i Asker i perioden Over halvparten (53 %) av ulykkene med myke trafikanter skjer på de kommunale veiene. Det har vært en nedgang på 19 % fra forrige periode , en reduksjon på 2 ulykker pr. år. 2. Antallet ulykker på kommunale veier reduseres til maksimalt 12 pr. år innen Status: Det skjedde i gjennomsnitt 15 ulykker pr. år på det kommunale veinettet i Asker ( ). Dette er en nedgang på 25 % i forhold til forrige 5-årsperiode ( ), en reduksjon på 5 ulykker pr. år. Ingen av målene ser ut til å bli nådd innen 2012 men trenden er positiv. Det foreslås følgende mål for 2016: Antallet ulykker med myke trafikanter involvert reduseres til maksimalt 10 pr. år innen Antallet ulykker på kommunale veier reduseres til maksimalt 10 pr. år innen For å nå disse målene er viktige tiltak på de kommunale veiene redusert hastighet, supplering av humper, sikring av kryss og kryssingspunkter, siktutbedringer, veilys med mer.

29 Trafikksikkerhetsplan Asker kommune Side 28 (40) 7. Handlingsplan Årsakene til ulykker er som regel sammensatt av flere risikofaktorer; Veien hadde en krapp kurvatur, det var glatt og føreren holdt for høy hastighet etter forholdene. Hvilke risikofaktorer som opptrer samtidig, kan delvis bero på tilfeldigheter, delvis på dårlig veiutforming og delvis på trafikantenes atferd. Tiltak må rettes mot flere av risikofaktorene. Best effekt oppnår man hvis tiltak samordnes og flere tiltak settes inn samtidig. Det er derfor viktig å jobbe med trafikksikkerheten på flere områder og få flere aktører med i arbeidet. Vi har valgt å dele tiltakene i selve handlingsplanen inn i følgende grupperinger: 1. Organisatoriske tiltak 2. Fysiske tiltak 3. Trafikantrettede tiltak

30 Trafikksikkerhetsplan Asker kommune Side 29 (40) 7.1 Organisatoriske tiltak De organisatoriske tiltakene har vi definert til å være tiltak som først og fremst skal forplikte til samarbeid om trafikksikkerhet på tvers av avdelingene i kommunen. Prioriterte organisatoriske tiltak: Etablere et Trafikksikkerhetsutvalg bestående av politikere og administrasjon. Utvalget skal jobbe med trafikksikkerhet/ TS-planen, koordinere arbeidet og følge opp tiltakene i planen. Fra administrasjonen må alle sektorene forplikte seg til å stille med representanter og ta ansvar for sine områder i planen. Kommunalteknisk avdeling (KTA) foreslås å ha ansvaret for å lede arbeidet. Representanter fra Oppvekst/utdanning, Helse/omsorg, Plan og bygningsavdelingen samt KTA deltar. Ivareta trafikksikkerheten i arealplaner. Gjennom samrådsmøte samles tema/innspill fra alle tekniske enheter. Kommunalteknisk avdeling sørger for å gi innspill om trafikksikre løsninger. Utarbeide sjekkliste som skal brukes når kommunen lager og behandler arealplaner. Foreta trafikksikkerhetsrevisjoner av alle planer. Plan og bygningsavdelingen innkaller til samrådsmøte i forbindelse med nye planforslag 7.2 Fysiske tiltak For kommunen er det viktig å påvirke Statens vegvesen og fylkeskommunen til å bevilge midler til effektive tiltak på E18 og fylkesveinettet ut fra ulykkessituasjonen. Opplevelse av utrygghet på det overordnede veinettet bør også vektlegges. Kommunen har ansvaret for trafikksikkerheten på det kommunale veinettet. Hovedinnsatsen her blir å sikre de myke trafikantene Prioriterte fysiske tiltak For å gjennomføre større fysiske tiltak på fylkesveiene vil kommunen bruke denne planen til å øve påtrykk ovenfor Akershus fylkeskommune og Statens Vegvesen Region Øst. Prioriteringene i denne planen gis som innspill til SVRØ s handlingsplan. De to innbyggerinitiativene (Heggedal og Blakstad Hageby), sikring av viktige kryssingspunkt, bygge ut sammenhengende gang-/sykkelveier, sykkelanlegg samt utbedring av ulykkespunkt og frisikt er viktige fokusområder. Å sikre skoleveiene samt å sluttføre arbeidet med å sikre boligområdene bør prioriteres høyest. Arbeidet med å sikre skolenes/barnehagenes nærområder bringe- /henteproblematikken bør forsøkes avsluttes. Det viktigste som gjenstår her er