Trafikksikkerhetsplan for Asker kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Trafikksikkerhetsplan for Asker kommune"

Transkript

1 Trafikksikkerhetsplan for Asker kommune

2 Trafikksikkerhetsplan Asker kommune Side 2 (40) FORORD Jeg observerer nesten daglig farlige situasjoner skriver en bekymret småbarnsfar om trafikkforholdene. Dersom ingenting gjøres er jeg redd for at det kan skje en alvorlig ulykke, han adresserer brevet til Asker kommune. Slike bekymringsmeldinger prøver Asker kommune å ta på alvor. Dette er noe av bakgrunnen for at Asker i år oppdaterer og fornyer sin trafikksikkerhetsplan. Planen gir en oversikt over ulykkessituasjonen. I et eget vedleggshefte er det en oversikt over fysiske tiltak som er nødvendige for å bedre trafikksikkerheten rundt i kommunen. Spesielt har det vært viktig å ha kontakt med skolene for å lokalisere ulykkespunkter og strekninger. Også kommunens helse og omsorgsavdeling har vært engasjert for å få innspill til tiltak. Trygg trafikk, vegsektoren og kommunalteknisk avdeling har arbeidet med planen. Grethe Myrberg i Rambøll har hatt oppdraget og har hatt ansvaret for utformingen av planen. Trafikksikkerhet er en viktig livskvalitet. Trafikk er et samspill mellom trafikant, kjøretøy og veisystem. Når ulykker skjer viser forskning at 90 % skyldes menneskelig feil, dvs. svikt hos trafikanten. På bakgrunn av dette har også ikke-fysiske tiltak blitt tatt med i planen. Det er et politisk ansvar at trafikksikkehetstiltak blir prioritert i kommunens handlingsplan. Ikke desto mindre er det hver enkeltmenneskes ansvar å ta trafikksikkerhetstiltak på alvor. Holdningsskapende arbeid i skoler og samfunn for øvrig er helt nødvendig for at kommunens nullvisjon skal realiseres. Det er et håp at Askers trafikksikkerhetsplan vil bli et levende dokument som kan være til inspirasjon for mange. Asker, desember 2010 Hildur Horn Øien Saksordfører for Trafikksikkerhetsplanen Vedtak: Trafikksikkerhetsplan ble vedtatt i kommunestyret

3 ASKER KOMMUNE L.nr.: 2248/11 S.nr.: 10/1688 Arkivnr.: /Q80/ Dato: Saksbeh.:Yngve Kristoffersen Utvalg Kommunestyret Møtedato Utvalgssak 113/10 Saksprotokoll: Revisjon av trafikksikkerhetsplanen Asker kommune Behandling: Saksordfører Hildur Horn Øien, KrF, redegjorde for saken og tok opp komiteens innstilling. Martin Andreas Vik, Ap, fremmet følgende oversendelsesforslag: Etablering av et Samferdselsutvalg bes vurdert i forbindelse med evaluering av politisk struktur. Samferdselsutvalget vil da kunne fylle rollen til flere av de øvrige samferdselsutvalgene som i dag er ad hoc utvalg, for eksempel Spikkestad, E-18 og evt. de oppgavene som er tiltenkt et Trafikksikkerhetsutvalg. Voteringen ga følgende resultat: Innstillingen punktene 1. og 2. ble enstemmig vedtatt. Innstillingen punkt 3. fikk ingen stemmer. Forslaget fremmet av Martin Andreas Vik ble, uten realitetsvotering, enstemmig vedtatt oversendt formannskapet. Vedtak: 1. Trafikksikkerhetsplanen for Asker kommune vedtas og de vedlagte tiltakene gjennomføres fortløpende etter hvert som budsjettmidler stilles til rådighet i handlingsprogrammet. 2. Tiltakslisten over ønskede tiltak oppdateres årlig.

4 Trafikksikkerhetsplan Asker kommune Side 3 (40) INNHOLD 1. INNLEDNING BAKGRUNN TRAFIKKSIKKERHET, TRYGGHET OG HELSE GENERELT OM ASKER KOMMUNE BEFOLKNINGSMENGDER OG UTVIKLING AREAL- OG TRANSPORTPLANER Gående og syklende trafikksikker skolevei Sykkelstrategi i Asker sykkel som transportmiddel VEISYSTEM OG TRAFIKKTALL ULYKKESSITUASJONEN I ASKER TRAFIKKMENGDE OG FARTSNIVÅ - STOR INNVIRKNING PÅ ULYKKENE MANGLENDE FØRERDYKTIGHET, RUS OG TRØTTHET MEDVIRKENDE ÅRSAKER TIL DØDSULYKKENE ANTALL OG UTVIKLING AV PERSONSKADEULYKKENE ALVORLIGHET VEIKATEGORI OG TRAFIKANTGRUPPER ULYKKESTYPER ALDER ULYKKER PÅ DE KOMMUNALE VEIENE Antall, utvikling og typiske ulykker Ulykkespunkter og strekninger på de kommunale veiene Oppsummering ulykkessituasjonen på det kommunale veinettet ULYKKESPUNKTER OG STREKNINGER PÅ E18 OG FYLKESVEIENE ULYKKESKOSTNADER SAMFUNNSØKONOMI INNSPILL TIL PLANEN - FYSISKE TILTAK OPPSUMMERING AV INNSPILLENE TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET I ASKER I DAG AKTØRER OG ANSVARSOMRÅDER VISJONER HOVEDMÅL OVERORDNEDE FØRINGER Nullvisjonen Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus Mål i Kommuneplan for Asker VISJONER OG MÅL FOR TRAFIKKSIKKERHETEN I ASKER Visjon og hovedmål Mål for utvalgte områder HANDLINGSPLAN ORGANISATORISKE TILTAK FYSISKE TILTAK Prioriterte fysiske tiltak Andre tiltak/universell utforming TRAFIKANTRETTEDE TILTAK Prioriterte trafikantrettede tiltak... 31

5 Trafikksikkerhetsplan Asker kommune Side 4 (40) 7.4 BRUK AV MEDIA MIDLER BUDSJETT TILSKUDD Midler til trafikksikkerhet i Asker Vedtatte tiltak på fylkesveier Behov for kommunale TS-midler i perioden Litt om tilskuddsordningen og søknadsfrister EFFEKT AV ULIKE FYSISKE TILTAK FORKLARING AV FORKORTELSER: FIGURER Figur 1 Veinettslengder... 9 Figur 2 Trafikkmengden på noen kommunale veier i Asker Figur 3 Kart som viser trafikkmengder på hovedveinettet i Asker (Statens vegvesen) Figur 4 Ulykkesutviklingen i Asker Figur 5 Antall drepte eller hardt skadde i ulykker i perioden , fordelt på veitype Figur 6 Veikategori og trafikantgrupper, antall ulykker sammenlignet i periodene og ( ) Figur 7 Fordeling av ulykker i periode på trafikantgrupper... 1 Figur 8 Fordeling av ulykker i perioden på ulykkestyper... 1 Figur 9 viser antall skadde og drepte personer fordelt på alder i perioden i Asker kommune Figur 10 viser antall skadde og drepte i aldersgruppen år i perioden i Asker kommune Figur 12 Punkter og strekninger på kommunale veier med flere ulykker Figur 11 Fordeling på trafikantgrupper (ulykker på kommunale veier i periode ).. 1 Figur 13 Ulykkespunkter og -strekninger på E18og fylkesveiene VEDLEGG til planen som finnes i eget hefte: Tiltakslister, mindre fysiske tiltak på fylkesveier og kommunale veier Prioriteringslister, kostnadskrevende fysiske tiltak på fylkesveier og kommunale veier

6 Trafikksikkerhetsplan Asker kommune Side 5 (40) 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Hovedhensikten med en trafikksikkerhetsplan er å øke og samordne kommunens innsats i trafikksikkerhetsarbeidet, for således å redusere antall ulykker og utrygghetsfølelsen, spesielt hos myke trafikanter. Trafikksikkerhetsplanen (TS-planen) for Asker kommune har flere funksjoner: - Gi en oversikt over ulykkes- og utrygghetssituasjonen i kommunen - Formidle informasjon om dagens bilde av trafikksikkerheten i kommunen. - Påvirke kommunens innbyggere til å delta aktivt - Forplikte til samarbeid om trafikksikkerhet ulike sektorer imellom - Gi klare strategiske retningslinjer i forhold til videre trafikksikkerhetsarbeid. - Bedre grunnlag for budsjettmessige prioriteringer. - Påvirke sentrale aktører til å engasjere seg og bevilge nødvendige midler til å gjennomføre tiltak. - Prioritere fysiske trafikksikkerhetstiltak Det er et krav om at en kommunal Trafikksikkerhetsplan skal foreligge for å få tildelt fylkeskommunale midler fra posten Trafikksikkerhetstiltak (Aksjon skoleveg). Tilskuddet skal gå til sikring av skoleveg på kommunale og fylkeskommunale veier. Dette var bakgrunnen for at Asker kommune, i 2001 i likhet med de fleste andre kommuner i landet, utarbeidet sin første trafikksikkerhetsplan ( ). Siden har planen vært revidert ( ). Denne utgaven av planen er en oppdatert versjon gjelder for neste fireårsperiode, Planen bør sees i sammenheng med andre planer og tiltak innen samferdselsområdet. Satsing på å få flere til å gå, sykle og reise kollektivt, vil foruten å ha positiv betydning for miljø og helse også ha positiv betydning for trafikksikkerheten. 1.2 Trafikksikkerhet, trygghet og helse Begrepet trafikksikkerhet brukes ofte som et mål på hvor trygt det er å ferdes i trafikken. Hva man legger i "trygt" kan variere. Utrygghetssteder i trafikken er steder hvor folk føler seg utrygge, men hvor det nødvendigvis ikke har skjedd en ulykke. Utrygghetssteder kan være steder hvor det stadig forekommer nestenulykker, og det bare er et tidsspørsmål når en virkelig ulykke kan oppstå. Andre ganger vil det ikke være reell ulykkesrisiko forbundet med utrygghetssteder. Ønske om gang- og sykkelveier er ofte et utrykk for utrygghet og ønske om en trygg arena for bevegelse og aktivitet. Selv om det å redusere antallet ulykker samt redusere alvorlighetsgraden i ulykkene er det viktigste målet med trafikksikkerhetsarbeidet, vil også økt trygghet og tilrettelegging for økt fysisk aktivitet være av betydning for de tiltak som anbefales.

7 Trafikksikkerhetsplan Asker kommune Side 6 (40) 2. Generelt om Asker kommune 2.1 Befolkningsmengder og utvikling Asker har snart innbyggere. Gjeldende kommuneplan legger til rette for en vekst på boliger pr. år. Det er først og fremst gruppen med eldre som vil øke fram mot Det er et økende behov for leiligheter knyttet til tettstedene i kommunen, et behov som også utløser krav om infrastruktur og tjenestetilbud. SSB opplyser at Oslo og Akershus vil vokse med innbyggere fram mot 2030, hvorav ca antas å bosette seg i Akershus. Det er 16 barneskoler, 7 ungdomsskoler, 4 videregående skoler og 3 private skoler i Asker kommune. Kapasiteten er fullt utnyttet ved de fleste barneskolene. Befolkningsveksten løses ved å tilrettelegge for 3-parallelle skoler. Kommuneplanen definerer størst vekst i knutepunktene Asker, Heggedal og Holmen. 2.2 Areal- og transportplaner Det overordnede transportnettet i Vestkorridoren (Oslo vest, Bærum og Asker) er preget av manglende kapasitet. Dette gjelder særlig veisystem. Utbygging av nytt dobbeltspor mellom Asker og Lysaker planlegges å stå ferdig i Det er i dag store kapasitetsproblemer knyttet til E18, Røykenveien (FV 167) og Slemmestadveien (FV165). De store trafikkmengdene medfører trafikk- og miljøulemper på veiene. I 2012 vil bompengesnittet for Oslofjordtunnelen fjernes. Tunnelen vil da få en øket trafikk (beregnet til kjøretøy i døgnet). Bilister som skal retning E16/ Oslo vil antakelig velge å kjøre via Røykenveien i stedet for Riksvei 23 via Lierstranda til E18. Resultatet kan bli en merkbar vekst av gjennomgangstrafikken på Røykenveien. Asker kommune ser med bekymring på en slik utvikling, da dette vil få store konsekvenser for trafikksikkerheten langs Røykenveien. Etterspørselen etter transport i Oslo og Akershus antas å øke med omkring 30 prosent. Med dagens nivå for statlige samferdselsbevilgninger vil det ikke være mulig å gjennomføre nødvendige tiltak for å håndtere denne trafikkveksten. Det må være et overordnet mål å bidra til lavest mulig trafikkvekst og at størst mulig andel av trafikken kan betjenes kollektivt både regionalt og lokalt. Et virkemiddel er å

8 Trafikksikkerhetsplan Asker kommune Side 7 (40) sørge for gode parkeringsmuligheter ved de viktige trafikknutepunktene (jernbane og buss). Kommunens mulighet til å påvirke trafikkforholdene ligger i stor grad i utformingen av utbyggingsstrukturen. Ved å konsentrere utbyggingen nær sentra og knutepunkter/strekninger for kollektivtrafikken kan transportbehovet reduseres. I Askers kommuneplan for er det lagt opp til en dreining av boligbyggingen fra et dominerende innslag av eneboliger til leiligheter knyttet til tettsteder med god kollektivtilgjengelighet. De nærmeste årene forventes at det bygges 75 % som leiligheter i blokk/rekkehus og 25 % som eneboliger (vesentlig som fortetting). Et annet virkemiddel er å knytte rekkefølgebestemmelser om nødvendig infrastruktur til kommunale planer. Når det gjelder lokaltrafikken består utfordringen i å bedre trafikksikkerheten på det lokale veisystemet, herunder ruste opp gang- og sykkelveinettet samt legge bedre til rette for transportsyklistene gjennom egne anlegg. Ved å tilrettelegge for sykling, gir man innbyggerne et alternativ til å bruke privatbil til jobb. Det bør også satses på hyppigere frekvens og nye linjer i kollektivtrafikken (Ruter, Akershus fylkeskommune) slik at brukerne få et reelt alternativ til bil Gående og syklende trafikksikker skolevei Myke trafikanter har tidligere blitt sett på som én gruppe. Asker kommune har hittil satset på etablering av kombinerte anlegg for gående og syklende, med fokus på trygg skolevei. Med en stadig økende andel syklister, ser man behov for å separere gående og syklende. Det må tilrettelegges for syklende skolebarn og transportsyklister, i tillegg til fotgjengere. Skoleveier må fortsatt sikres bedre, kommunen er ansvarlig for etablering langs kommunale veier. Snarveier og gangveier i boligområdene er også viktig å ivareta Sykkelstrategi i Asker sykkel som transportmiddel Kommunen har vedtatt en sykkelstrategi. Legges forholdene til rette, vil en del av bilreisene overføres til sykkel. Etablering av sykkelveinettet har også et helseaspekt. Alle bør være fysisk aktive hver dag ved for eksempel å sykle til og fra jobb, skole og fritidsaktiviteter. Sykkelstrategien har definert kommunens hovedruter for syklende og har et definert mål om å separere gående og syklende langs hovedtraseene. Sykkelfelt eller egen sykkelvei, evt. sykkelvei med fortau er aktuelle løsninger. I tillegg til hovedsykkelruter gjennom kommunen er det viktig å sikre gode forbindelser til sentra, kollektivstasjoner, skoler, arbeidsplasser etc. Asker ble utnevnt til sykkelby i Både Statens vegvesen og kommunen forplikter seg til å satse på både bedre fysisk tilrettelegging og drift/vedlikehold av sykkelanlegget. Du finner Askers sykkelstrategi med tilhørende kart over sykkelveier på følgende sted:

9 Trafikksikkerhetsplan Asker kommune Side 8 (40)

10 Trafikksikkerhetsplan Asker kommune Side 9 (40) 2.3 Veisystem og trafikktall Hovedveinettet i Asker kommune består av E-18, fylkesveiene Slemmestadveien (FV 165), Røykenveien (FV 167), Drammensveien (FV 203), Kirkeveien (FV 203) og Fekjan/Billingstadsletta (FV 201) som de med høyest trafikktetthet. Videre har Asker et betydelig kommunalt veinett, ca.60 % av den totale veinettslengden. Velveier/privatveier utgjør ca. 20 % av det totale veinettet. Oppsummert har de forskjellige veitypene følgende veinettslengde: Veikategori Lengde i km % - fordeling E 18 11,5 3,3 % Fylkesveiene 57,5 16,6 % Kommunale veier ,3 % Velveier 68 19,7 % sum % Gang- og sykkelveier ca.77 Figur 1 Veinettslengder Tabellen nedenfor viser årsdøgntrafikk (ÅDT) på de største kommunale veiene i Asker kommune. ÅDT er gjennomsnittlig døgntrafikk over året. Tallene er hentet fra statistikker fra Statens vegvesen samt tellinger foretatt av Asker og Bærum Trafikksikkerhetsforening (hovedsakelig registrert i perioden ). Kommunale veier ca. ÅDT (2010) Nesøyveien 6500 Lensmannslia 6400 Broveien 6144 Borgenveien 5400 Nesbruveien 4300 Bergerveien 4000 Hvalstadveien 3100 Nye Vakås vei 2900 Gml. Drammensvei 2800 Vestre vei 2700 Otto Blehrs vei 2600 Reistadjordet 2600 Gudolf Blakstads vei 2200 Jørgensløkka 1900 Bleikeråsen 1850 Ridderkleiva 1750 Vendla 1700 Åbyfaret 1550 Nesveien 1540 Krillåsveien 1350 Grønsundveien 1300

11 Trafikksikkerhetsplan Asker kommune Side 10 (40) Undelstadveien 1200 Håkavikveien 1100 Solbråveien 1070 Østre vei 1050 Skytterveien 1020 Figur 2 Trafikkmengden på noen kommunale veier i Asker Figur 3 Kart som viser trafikkmengder på hovedveinettet i Asker (Statens vegvesen)

12 Trafikksikkerhetsplan Asker kommune Side 11 (40) 3. Ulykkessituasjonen i Asker Etter vegtrafikklovens paragraf 12 plikter alle å melde fra til politiet når man har vært innblandet i en trafikkulykke, og skaden på person ikke er ubetydelig. Selv med en underrapportering regnes politirapportene som et verdifullt grunnlag. De alvorlige ulykkene blir rapportert. De ikke-rapporterte ulykkene antas å fordele seg på veinettet som de rapporterte. I denne planen har vi sett på politirapporterte personskadeulykker i 10 års perioden I tillegg har vi sammenliknet de to 5 års periodene og for å vurdere utviklingen i ulykkesbildet. Ulykkesdata er hentet fra Statens vegvesen sin ulykkesdatabase STRAKS. Ulykkeskategori registreres etter mykeste trafikant i ulykken, dvs. en ulykke med en bil og en fotgjenger involvert blir registrert som en fotgjengerulykke. 3.1 Trafikkmengde og fartsnivå - stor innvirkning på ulykkene Når trafikkmengden øker, øker antall personskadeulykker nesten proporsjonalt. Med andre ord vil en økning i trafikkmengden medføre en økning av antall ulykker dersom ikke tiltak settes inn. Sammenhengen med fartsnivået kan beskrives på følgende vis: Høy fart og stor fartsvariasjon øker sannsynligheten for ulykker og alvorlige personskader fordi kravene til trafikantenes observasjons- og reaksjonsevne øker, og fordi bremselengden øker proporsjonalt med kvadratet av hastigheten. Undersøkelser viser at en nedsettelse av farten fra 60 til 40km/t og fra 50 til 30km/t gir en reduksjon i antall ulykker med 48 %. Fastsetting av fartsgrenser blir et kompromiss mellom hensynet til framkommelighet for de kjørende og hensynet til sikkerhet og miljø. På lokalveinettet blir det viktig å få til en utforming som gir en lav nok fart for å få et sikkert nok system for å ivareta den aktivitet og grad av blandet trafikk som er her (kilde Trafikksikkerhetshåndboka). Høy fart er en medvirkende faktor i mer enn 5 av 10 dødsulykker i Region øst (se også neste kapittel). 3.2 Manglende førerdyktighet, rus og trøtthet medvirkende årsaker til dødsulykkene Dybdeanalyser av dødsulykker har foregått systematisk i flere år i Statens vegvesen. Analysegruppa (UAG) i Region øst, som består av fylkene Oppland, Hedmark, Oslo, Akershus og Østfold, trekker i rapporten for 2008 fram ulike årsaksfaktorer for ulykkene. Manglende førerdyktighet som blant annet manglende kjøreerfaring og overdreven tro på egen dyktighet, har vært medvirkende faktor til at ulykken skjedde i mer enn 7 av 10 dødsulykker. Påvirkning av alkohol eller andre rusmidler er medvirkende faktor i 1 av 5 dødsulykker. Trøtthet er også en medvirkende faktor og er et stadig økende problem i forbindelse med dødsulykker.

13 Trafikksikkerhetsplan Asker kommune Side 12 (40) 3.3 Antall og utvikling av personskadeulykkene Figur 4 Ulykkesutviklingen i Asker I løpet av 10-årsperioden inntraff 817 personskadeulykker i Asker, i gjennomsnitt 82 ulykker pr. år. I gjennomsnitt ble 8,5 personer i samme periode drept eller hardt skadd pr. år. Både for antall ulykker og antall personer som blir drept eller hardt skadd er trenden positiv. Hvis vi sammenligner de to siste 5-årsperiodene og ser vi at utviklingen har vært positiv: Endring % Antall ulykker % Drepte 15 4 Hardt skadde Sum drepte og hardt skadde 49 (snitt 10 pr. år) 35 (snitt 7 pr. år) -28 % I de forrige utgavene av TS-planen ble ulykkessituasjonen for 10-årsperiodene og gjennomgått. I begge disse periodene lå antall drepte eller hardt skadde pr. år på personer. For siste 10-årsperiode ser vi at snittet har sunket til 8,5 personer pr. år. Hvis vi kun ser på siste 5-årsperiode er snittet nede i 7 personer drept eller hardt skadd pr. år. Utviklingen må derfor sies å være positiv. Det har vært nedgang i både antall ulykker og antall hardt skadde og drepte i Asker.

14 Trafikksikkerhetsplan Asker kommune Side 13 (40) 3.4 Alvorlighet Dødsulykker og alvorlige ulykker skjer på fylkesveiene (ca. 63 % i 5-årsperioden ). Fylkesveiene omfatter nå også de tidligere riksveiene Røykenveien (RV167) og Slemmestadveien (RV165). På de kommunale veiene skjer ca. 23 % av ulykkene med drepte/hardt skadde mens det på E18 kun skjer 9 % av disse ulykkene.. Fordelingen er som følger (antall personer drept eller hardt skadd): Veikategori Drept Meget alvorlig skadd Alvorlig skadd E Fylkesveier Kommunal vei Privat vei Sum Sum drepte og hardt skadde Figur 5 Antall drepte eller hardt skadde i ulykker i perioden , fordelt på veitype RV 167 pekte seg i forrige plan ut med flest alvorlige ulykker. Dette er ikke bildet nå. Av de 22 som ble drept eller hardt skadd på fylkesveiene var det 8 på FV 165, 4 på FV 167 og til sammen 10 på øvrige fylkesveier. Som vi ser av tabellen er 4 mennesker drept i siste 5-årsperiode. 3 av disse ulykkene var mc/moped og en var fotgjengerulykke. Ulykkene skjedde på følgende steder: - FV 165 Slemmestadveien v/vollen, mc/mopedulykke - FV 167 Røykenveien x Rustadveien, mc/mopedulykke - KV 1010 Devikveien x Fekjan, fotgjengerulykke - KV 1170 Innkjøring til IKEA, mc/mopedulykke 3.5 Veikategori og trafikantgrupper Vei Ulykker m/myke trafikanter Ulykker m/ MC og moped Ulykker med bil Ulykker totalt E 18 1 (1) 7 (11) 87 (96) 95 (108) Fylkesveier 32 (34) 56 (58) 113 (122) 201 (214) Kommunal vei 44 (54) 11 (15) 21 (32) 76 (101) Privat vei 6 (5) 3 (1) 8 (4) 17 (10) Sum 83 (94) 77 (85) 229 (254) 389 (433) Figur 6 Veikategori og trafikantgrupper, antall ulykker sammenlignet i periodene og ( )

15 Trafikksikkerhetsplan Asker kommune Side 14 (40) Ulykker med bil dominerer ulykkesbilde med ca. 59 % av ulykkene i perioden Utviklingen har imidlertid vært positiv fra forrige 5 års periode, en nedgang på 10 %. MC og mopedulykker utgjør ca. 20 % av alle ulykkene i samme periode. På slutten av 1990-tallet utgjorde denne gruppen en langt mindre andel. Fra perioden til doblet antall mc/mopedulykker seg. Figur 7 Fordeling av ulykker i periode 2005 For perioden er en liten 2009 på trafikantgrupper nedgang å spore, ca. 10 %. De fleste ulykkene med moped og MC skjer på fylkesveiene (73 %). Ulykker der myke trafikanter (fotgjengere og syklister) er involvert utgjør 21 % av alle ulykkene. Også her ser vi en positiv utvikling med en nedgang i antall ulykker på 12 % fra forrige 5-årsperiode. Det skjer i gjennomsnitt 17 ulykker med myke trafikanter pr. år i Asker. Over halvparten (53 %) av ulykkene med myke trafikanter skjer på det kommunale veinettet, dog har det vært en nedgang på 19 % fra forrige periode. 3.6 Ulykkestyper Nærmere 70 % av alle ulykkene i Asker er påkjøring bakfra, ulykker med kryssende kjøreretning eller forgjengerulykker. Dette er typiske ulykker som inntreffer i tettbygd strøk med stor trafikk og middels til lavere hastigheter. Møteulykker og utforkjøringsulykker utgjør ca. 30 % av ulykkene. Dette er ulykker som skjer på veier med høyere hastighet. Figur 8 Fordeling av ulykker i perioden på ulykkestyper

16 Trafikksikkerhetsplan Asker kommune Side 15 (40) 3.7 Alder Totalt ble 1040 personer skadd eller drept i trafikken i Asker kommune i 10- års perioden I 10- års perioden var tallet 1114 personer. 42 % av de involverte er under 30 år. Dette er noe lavere enn foregående 10-årsperiode , hvor 45 % av de involverte var under 30 år. Det er i aldersgruppen år nedgangen er størst (se graf). For aldersgruppen år ligger antallet skadde/drepte omtrent på samme høye nivå. Figur 9 viser antall skadde og drepte personer fordelt på alder i perioden i Asker kommune Hvis vi ser nærmere på aldersgruppen år ser vi at det er flest 16 og 17 åringer som blir skadd/drept i trafikken i Asker. 16 og 17 åringene blir utsatt for ulykker på moped eller lett MC (80 av totalt 105 drepte/skadde i denne aldersgruppen). I gruppen 18 og 19 år er det som bilfører eller bilpassasjer de blir drept/skadd. Figur 10 viser antall skadde og drepte i aldersgruppen år i perioden i Asker kommune

17 Trafikksikkerhetsplan Asker kommune Side 16 (40) 3.8 Ulykker på de kommunale veiene Antall, utvikling og typiske ulykker Det er registrert 76 ulykker på de kommunale veiene i Asker i perioden i 5-årsperioden , dvs. i gjennomsnitt 15 ulykker pr. år. Dette er en nedgang på 25 % i forhold til forrige 5-årsperiode hvor det i gjennomsnitt skjedde 20 ulykker pr. år på det kommunale veinettet. Det er ulykker med myke trafikanter (fotgjenger og syklister) som dominerer på de kommunale veiene. Over halvparten av alle ulykker med Figur 11 Fordeling på trafikantgrupper (ulykker på kommunale veier i periode ) myke trafikanter skjer på de kommunale veiene, men heldigvis har det vært en nedgang på fra forrige periode (fra 54 til 44 ulykker). I gjennomsnitt skjer det 9 ulykker med myke trafikanter på de kommunale veiene pr. år. På kommunal vei ble 8 drept eller hardt skadd av 35 personer totalt i perioden , dvs. 23 %. I gjennomsnitt ble 1,5 personer drept eller hardt skadd pr. år i siste 10-årsperiode på de kommunale veiene. Dette er en nedgang fra forrige 10-årsperiode ( ) med 2 personer drept/hardt skadd pr. år Ulykkespunkter og strekninger på de kommunale veiene Nedenfor er det listet opp punkter og strekninger hvor ulykkene på det kommunale veinettet har skjedd (totalt 76 ulykker på det kommunale veinettet i 5-årsperioden ): Nr Strekning* Type ulykker* Ant. ulykker med personskade A Gml. Drammensvei (KV 1022) 1F, 1S, 1M, 1B 7 B Nesbruveien (KV 1170) 4F, 1M, 1B 6 C Gudolf Blakstads vei (KV 1336) 1F, 1S, 2B 4 D Lensmannslia (KV 1513) 2S, 1M 3 Nr Punkt* Ant. ulykker med personskade 1 Askeladdvn. (KV 1037) X Rødhettes vei 2B 2 2 Halvard Torgersensgt v Nesbru videregående skole og v/bom 1F, 1M 2 3 Torvveien v/nr.5 og nr.9 (Peppes Pizza) 2F 2 Figur 12 Punkter og strekninger på kommunale veier med flere ulykker *se definisjon og forklaring neste side

18 Trafikksikkerhetsplan Asker kommune Side 17 (40) Stedene på lista er plukket ut etter følgende kriterier: -Strekninger; veier (med samme veinavn) hvor det har skjedd minimum 3 personskadeulykker i løpet av 5-årsperioden. -Punkter; der det har skjedd minimum 2 personskadeulykker i løpet av 5-årsperioden i samme punkt/kryss (100m). F= fotgjengerulykke, S= sykkelulykke, M=MC/mopedulykke, B= bilulykke Oppsummert viser lista hvor 26 av de 76 ulykkene har skjedd. De øvrige 50 ulykkene er spredt på det kommunale veinettet Oppsummering ulykkessituasjonen på det kommunale veinettet Det har vært nedgang på 25 % i antall ulykker på de kommunale veiene i Asker fra 5-årsperioden sammenliknet med Alvorlighetsgraden i ulykkene har gått ned. Asker kommune har satset mye på trafikksikkerhet de siste 5 årene, med innføring av 30 soner og anleggelse av fartshumper, eller 40 km/t og fartshumper. Dette arbeidet har pågått helt fram til i dag og er mye av årsaken til den positive ulykkesutviklingen. I forhold til målsettingen på maks 12 ulykker pr. år innen 2012 er det fortsatt et stykke igjen (i gjennomsnitt 15 ulykker pr. år i siste 5-årsperiode ). Halvparten av ulykkene på det kommunale veinettet er med myke trafikanter. Dette er ikke uventet, da det oftest er nær boligen man ferdes som fotgjenger og syklist. I mange boligveier er alle trafikantgrupper blandet. Sikring av det kommunale veinettet vil derfor fortsette. Noen områder kan ha behov for suppleringer med humper m.m. mens enkelte av de større kommunale veiene, kan ha behov for fortau.

19 Trafikksikkerhetsplan Asker kommune Side 18 (40) Ulykkespunkter og strekninger på E18 og fylkesveiene Følgende definisjon er benyttet for ulykkespunktene på E18 og fylkesvei (100 m utstrekning): Følgende definisjon er benyttet for ulykkestrekninger på E18 og fylkesvei (1000 meter utstrekning): Minimum 4 personskadeulykker i løpet av en 4 års periode, Minimum 10 personskadeulykker i løpet av en 4 års periode, Nr Vei Punkt Antall ulykker med personskade 1 E18 hp 9 km Slependen 5 2 E18 hp 10 km Slependen 4 3 E 18 hp 10 km Holmen (del av strekn.a) 6 4 E 18 hp 12 km Askerbrua 4 5 FV 165 hp 1 km Drengsrud 4 6 FV 203 hp 1 km Vettre skole 4 (ingen etter 2006) Nr Vei Strekning A E 18 hp 10 km Holmen 10 B FV 165 hp 1 km Vettre skole - Blakstadmarka 16 C FV 165 hp1 km Plommedalsvn. -Vollen 10 Figur 13 Ulykkespunkter og -strekninger på E18og fylkesveiene 3.9 Ulykkeskostnader samfunnsøkonomi Trafikkulykker påfører det offentlige store kostnader. Ulykkeskostnader er summen av medisinske kostnader, produksjonsbortfall, materielle skader, administrative kostnader og økonomisk verdsetting av velferdstap. Prissettingen av dette velferdstapet er basert på generelle undersøkelser av folks betalingsvillighet for å oppnå et leveår uten redusert helse (kilde TØI). I 10- års perioden 2000 til 2009 har det gjennomsnittlig skjedd 82 politirapporterte personskadeulykker pr. år i Asker. Ved å benytte tall fra Vegdirektoratet medfører ulykkene følgende samfunnsøkonomiske kostnader: Årlig utgjør personskadeulykkene i Asker kommune en samfunnsøkonomisk kostnad på ca. 300 mill. kroner! Økonomisk sett er det liten tvil om at ulykkesreduserende tiltak i Asker kommune vil være samfunnsmessig besparende.

20 Trafikksikkerhetsplan Asker kommune Side 19 (40) 4. Innspill til planen - fysiske tiltak I 2000/2001 ble det gjennomført en grundig kartlegging av utrygghet/utrygghetsfølelse som et forprosjekt til trafikksikkerhetsplanen i form av spørreskjemaer som skulle fylles ut. Skoler, barnehager, velforeninger og innbyggere generelt ble anmodet om å komme med innspill på utrygghetssteder. Ved revidering av trafikksikkerhetsplanen i 2006 og ved nåværende revidering gikk man ikke ut med samme bredde for å kartlegge utryggheten. Også ved denne revidering av trafikksikkerhetsplanen ble det kunngjort i Budstikka og på kommunens nettsider at trafikksikkerhetsplanen var under revidering og at alle skoler, barnehager, firmaer, velforeninger, sameier og innbyggere ble anmodet om å gi sine innspill til trafikksikkerhetsplanen. I tillegg ble alle velforeninger, skoler, barnehager, helsestasjoner og institusjoner tilskrevet direkte med anmodning om å komme med forslag til ønskede tiltak i sine nærområder. På bakgrunn av dette kom det inn flere innspill på trafikksikkerhetstiltak. 4.1 Oppsummering av innspillene Det er de samme problemstillingene som peker seg ut nå som tidligere: 1 Sikring av boligområder - 30 km-soner og etablering av fartshumper i boligområder er gjennomført, men behov for supplering av fartshumper. Innføring av parkering forbudt langs enkelte kommunale veier hvor fortau mangler - for å ivareta trafikksikkerhet og fremkommelighet, spesielt på vinteren. 2 Sikring av kryssingspunkter - gjelder i stor grad på riks-/fylkesveier og de største kommunale veiene. Ønskene går på sikring av eksisterende gangfelt, som nedsatt hastighet, opphøyde gangfelt, bedret belysning, frisikt, trafikkøy, lysregulering, etc. Mye er her gjort men fortsatt gjenstår noe. 3 Gang-/sykkelveier og fortau -utbygging av manglende strekninger langs fylkesveier pågår fortløpende. Ønske om gang-/sykkelveier gjelder i stor grad på fylkesveier, mens manglende fortau påpekes langs de større kommunale veiene. 4 Frisiktsrydding dårlig frisikt påpekes av mange. Langs det kommunale veinettet og langs gang- /sykkelveier er det mye å hente ved at hver enkelt beboer sørger for god sikt ut fra sin avkjørsel samt i veikryss der man har eiendom som grenser ut mot krysset. På det overordnede veinettet er det sikt til kryssingspunkter og i veikryss som er påpekt.

21 Trafikksikkerhetsplan Asker kommune Side 20 (40) 5 Skolens nærområde en stor andel foreldre kjører sine barn til/fra skole og barnehage, noe som skaper trafikkfarlige situasjoner ved skolen/barnehagen. Viktig med holdningsendring, fysiske tiltak er plasskrevende og kostnadskrevende. 6 Separate sykkelanlegg bør prioriteres i henhold til vedtatt sykkelstrategi. I påvente av permanente løsninger, kan enkelte strekninger merkes opp med heltrukken hvit kantlinje og asfaltere veiskulder. Prioritere Holmen Billingstad. 7 Innbyggerinitiativ Blakstad Hageby har vært behandlet i kommunestyret og vedtatt innlemmet i Trafikksikkerhetsplanen. Gjennomgående gang-/sykkelvei forbi Blakstad Hageby må prioriteres, eksisterende kryssingspunkt må opprettholdes og forbedres med opphøyet gangfelt, bedret belysning. Fartsgrensen må reduseres til 40 km/t. Støyskjerming må forlenges i begge retninger. Statens vegvesen er her en viktig medspiller. 8 Innbyggerinitiativ Heggedal, Røykenveien fra Røyken grense til Guiveien, har vært behandlet i kommunestyret og vedtatt innlemmet i Trafikksikkerhetsplanen. Alle tiltak på/langs Røykenveien krever tett samarbeid med Statens vegvesen, og alle foreslåtte tiltak vil bli tatt opp på første prioriteringsmøte med Statens vegvesen. Regulering av fotgjengerundergang/fotgjengerovergang skal være igangsatt senest våren 2011, Asker kommune skal være initiativtaker. 9 Div. tiltak er å prioritere vei-/gatebelysning der dette mangler, utbedring av gangstier/snarveier til/fra skoler, vurdere behov for forkjørsregulering på flere av de store, kommunale veiene.

22 Trafikksikkerhetsplan Asker kommune Side 21 (40) 5. Trafikksikkerhetsarbeidet i Asker i dag aktører og ansvarsområder Nedenfor følger en oversikt over de viktigste aktørene innen de ulike områdene av trafikksikkerhetsarbeidet og kort om hva som gjøres av de ulike aktørene. Tiltak på veinettet (Fysiske tiltak): E18 - Statens vegvesen Region øst Fylkesveier - Akershus fylkeskommune /Statens vegvesen Region øst Kommunale veier - Asker kommune, Kommunalteknisk avdeling Opplæring, informasjon og kontroll (Trafikantrettede tiltak): Opplæring - barnehager, skoler, politi, Trygg Trafikk, Statens vegvesen Region øst (føreropplæring) Informasjon - Statens vegvesen Region øst, kommunen, Trygg Trafikk Kontroll - politi, Statens vegvesen Region øst Fylkeskommunen har etter 40 a i Vegtrafikkloven ansvar for å samordne trafikksikkerheten i fylket. Fylkeskommunen har som veieier ansvar for fylkesveinettet. Fra 2010 omfatter dette store deler av det tidligere riksveinettet. Fylkeskommunen har ansvar for kollektivtrafikken i fylket, inkludert skoleskyss. Fylkeskommunen er regional planmyndighet og har ansvar for regional planlegging etter plan- og bygningsloven. Fylkeskommunene har fra 2010 et lovhjemlet pådriver- og samordningsansvar i forbindelse med folkehelsearbeidet i fylket. Statens vegvesen Region øst (SVRØ) har ansvar for planlegging, bygging, drift og vedlikehold av E18. Statens vegvesen innehar stor vei- og trafikkfaglig kompetanse og forvalter også de fylkeskommunale veiene på vegne av fylkeskommunen. I tillegg har vegvesenet ansvar for informasjon og opplæring for å bedre atferden hos trafikantene, samt førerprøver og kontroll av kjøretøyer og verneutstyr. Statens vegvesen har ansvaret for kvaliteten på føreropplæringen. Ansvaret følges opp med veiledning, tilsyn og etterutdanning av kjørelærere og sensorer. Mange av informasjonstiltakene gjennomføres ved kampanjer og aksjoner. Det deles ut informasjonsmateriell/brosjyrer og andre effekter samt at det foretas kontroller enten egne kontroller eller i samarbeid med politiet. Prioriterte oppgaver er sikring av barn i bil og bilbeltekontroller. Følgende nasjonale kampanjer gjennomføres: Husk bilbelte, Pass farten, Stopp og sov, Sikker bil, Bli sett (rettet mot syklister), Aktive skolebarn.

23 Trafikksikkerhetsplan Asker kommune Side 22 (40) På videregående skole (2.kl) har SVRØ et prosjekt som heter Si ifra i VK1 som går ut på å påvirke kjøreadferden til unge sjåfører gjennom bl.a. at passasjerene skal tørre å si ifra om fart og rus. I forbindelse med at 16 åringene kan øvelseskjøre før førerprøven, sender vegvesenet (SVRØ) ut et informasjonsbrev til alle ungdommer som fyller 16 år, for å motivere til mengdetrening. 16 åringene får da mer erfaring og blir sikrere sjåfører når de får førerkort. Det arrangeres informasjonsmøte med ungdom og foreldre hvor det informeres om hvordan de unge skal få mest mulig ut av øvingsperioden. For russen avholdes et seminar på høsten. Dette er et samarbeidsprosjekt med Trygg Trafikk, Politi og helse. I tillegg har trafikkstasjoner åpne dager for russen slik at de kan få tips og veiledning på sine russebiler-/ busser. På forespørsel fra skolene, informerer SVV og politi i klassene om krav til russebiler-/busser, lover og regler. Det er viktig å nevne at Statens vegvesen Region øst (SVRØ): - sammen med Folkeuniversitetet holder oppfriskingskurs for eldre førere over 65 år. - sammen med Akershus fylkeskommune har øremerket midler til Følgevennordningen for 1.klassinger. Det er et tilbud om økonomisk støtte til at en voksen person kan følge flere 1.klassinger til skolen/bussholdeplassen evt. å være kryssingsvakter - spleiselag mellom fylket og kommunen. - sammen med Trygg Trafikk gir refleksvester til alle 1.klassinger ved skolestart og sammen med politiet deler ut vestene samtidig som de informerer om effekt og viktighet av å bruke den. - har omfattende kontroller ved skolestart på bruk av sikringsutstyr både for voksne og barn. Innen opplæring holdes det div. kurs og mot skolene holdes det informasjonskvelder, deltakelse på foreldremøter etc. Alle tiltakene baserer seg på et samarbeid med flere parter som eks. politi, Trygg Trafikk, kjøreskoler, bedrifter og kommunene v/skoler, barnehager, helsestasjoner, osv. Trygg Trafikk er en landsomfattende organisasjon for det frivillige trafikksikkerhetsarbeidet og virker som et bindeledd og møteplass mellom dette og de offentlige myndigheter, som har ansvar for trafikksikkerheten. Trygg Trafikk er en ledende aktør i det forebyggende trafikksikkerhetsarbeidet og har definert to hovedarbeidsområder: 1. Kompetansesenter for trafikkopplæring av barn og unge 2. Pådriver og kunnskapsformidler Informasjonen og opplæringsmateriell retter seg mot ulike grupperinger i befolkningen. Trygg Trafikks nettsider har en rekke informasjonsmateriell som kan lastes ned gratis. Veldig mye av dette er råd og veiledning til foreldre om trafikkoppdragelse, farlig skolevei og sikring av barn i bil.

24 Trafikksikkerhetsplan Asker kommune Side 23 (40) Det finnes en mengde ulikt materiell som kan benyttes i opplæring i barnehage og skole. Trygg Trafikk tilbyr flere ganger i året kurs for personell i barnehage, skole og helsestasjon eks. trafikkoppdragelse i barnehagen, gå og sykkelkurs for lærere i barneskolen, kurs for helsepersonell, og kontrollpersonell både i vegvesenet og politi om sikring av barn i bil. Det burde være et naturlig utgangspunkt for skolene å ta i bruk det materiellet og å takke ja til kurs og informasjon som Trygg Trafikk tilbyr. Trygg Trafikk inviterer alle skolene til å delta i Den store refleksjakten denne er knyttet til Den nasjonale refleksdagen og er en konkurranse der det gjelder å finne flest mulig refleks hjemme, telle dem opp på skolen, for så å få dem festet på alles klær hjemme. Det sendes ut informasjon om sykkelmateriell til alle skolene slik at sykkelprøven kan avlegges. "Ikke tøft å være død" tilbys alle ungdomsskolene i Asker og er et etterspurt tiltak. Her vektlegges i stor grad, bruk av sikkerhestsutstyr, risiko forståelse på grunn av høy fart eller rus. Helsestasjonene får tilbud om å delta på kurs om sikring av barn i bil. Helsestasjonene er en meget viktig arena for informasjonsspredning om dette tema. Likeledes er de en god informasjonskanal om bruk, av sykkelhjelm og bruk av refleks I første rekke er det kontroll og overvåking av trafikken som er politiets ansvar. Asker og Bærum politidistrikt arbeider forebyggende ved å vise seg fram i uniformerte biler langs veiene. Ulike trafikkontroller gjennomføres jevnlig. Politiet i Asker gjennomfører løpende kontroller. Kontrollene omfatter fart, adferd, bilbelte og rusmidler. Når det gjelder fartskontroller prioriterer politiet kontroll på overordnet veinett og spesielt i 50-sone. I boligområder har man ikke kapasitet til å foreta kontroller. Ved skolestart samt på våren gjennomføres kontroller ved skolene rettet mot fart, adferd, mopeder og sikring av barn i bil. I tillegg deltar politiet i det forebyggende trafikksikkerhetsarbeidet. Forebyggende arbeid rettet mot barn og unge er konsentrert om rus, vold, tyveri etc.. Når det gjelder trafikksikkerhet er politiet engasjert i følgende: - Barnehagene besøkes på forespørsel - Barneskolene besøkes på forespørsel gjennom bl.a. "Sykkelprøven" hvor politiet bistår med sykkelkontroll, info. om hjelmbruk etc..politiet foretar også utdeling av refleksvester til 1.klasse ved forespørsel - Ungdomsskolen. Alle 10 klassinger besøkes på et foreldremøte hvor spørsmål om rus, mopedførerbevis, mengdetrening besvares. Politiet bistår under "Ikke tøft å være død" i alle 10 klasser. - Videregående skole informasjon rettet mot russen i samarbeid med Statens vegvesen og Trygg Trafikk Trafikkskolene Føreropplæring med teori og praksis foregår på trafikkskolene i kommunen. Enkelte skoler har også informasjonskvelder med foreldre om øvelseskjøring, mengdekjøring etc.

25 Trafikksikkerhetsplan Asker kommune Side 24 (40) Asker kommune Kommunen rår over mange virkemidler, og spiller en sentral rolle i trafikksikkerhetsarbeidet. Kommunen har ansvaret for de kommunale veiene både når det gjelder planlegging, bygging/utbedring og vedlikehold. Både teknisk sektor og kommunen som planmyndighet spiller her en viktig rolle. Barnehage, skole, kultur og helsesektorene er også viktige arenaer i kommunen hvor det arbeides med trafikksikkerhet. Barnehagene Det er varierende hvor mye og hvordan man jobber med trafikksikkerhet. Noen er spesielt opptatt av hente-/bringe og parkeringsforholdene og tar dette opp med foreldrene. I forbindelse med turer og utflukter snakkes det med barna om oppførsel i trafikken. Noen har årlig refleksopplæring. Materiellet fra Trygg Trafikk benyttes i liten grad. Barneskolene Det foregår trafikkundervisning ved alle skolene. Omfang og innhold varierer. Mange benytter seg av materiell fra Trygg Trafikk med egne emner på de ulike klassetrinn. Det arrangeres noen steder trafikkdager og gådager. Sykkelprøve holdes av de fleste, likeledes opplegg på nødvendigheten av refleksbruk og bruk av sykkelhjelm. Enkelte arrangerer refleksdemonstrasjon og andre gjennomfører følgevennordning og "Gå til skolen" kampanjer. Noen inviterer politiet på besøk. Det er ulikt hvordan trafikkundervisningen er satt i system - gjennom for eksempel vedtatt årsplaner. Ungdomsskolene Har ikke i samme grad som barneskolen trafikksikkerhet som tema/emne i undervisningen. Mopedføreropplæring er ikke lenger et valgfag i ungdomsskolen. Noen har trafikksikkerhet som tema i andre fag. Ellers har alle 10.kl. "Ikke tøft å være død" som en del av sitt undervisningsopplegg - her er bl.a. politiet og Trygg Trafikk sammen med trafikkskadd delaktig. I og med at denne opplæringen drives så ulikt i barnehager og skoler, er det et behov for å sikre at barn og unge i Asker får samme grunnopplæring i trafikksikkerhet.

26 Trafikksikkerhetsplan Asker kommune Side 25 (40) 6. Visjoner hovedmål 6.1 Overordnede føringer Nullvisjonen Nasjonal transportplan (NTP) for er en viktig overordnet plan som gir føringer for trafikksikkerhetsarbeidet framover. Stortinget har gjennom NTP vedtatt at nullvisjonen skal være grunnlaget for trafikksikkerhetsarbeidet i Norge. Visjonen skal være noe å strekke seg etter. Sannsynligvis klarer vi ikke å realisere visjonen fullt ut, men det må være mulig å komme nærmere enn i dag. Nullvisjonen har som sagt fokus på de alvorligste trafikkulykkene. Generelt for landet vil dette si møte- og utforkjøringsulykker som i stor grad skjer på overordnede veinettet samt fotgjenger- og sykkelulykker som i større grad skjer på det lokale veinettet. Nullvisjonen utfordrer veisektoren på det sterkeste, men det krever også at trafikantene endrer holdning og får en dypere forståelse av trafikksikkerhet. For å følge opp nullvisjonen er det i planen satt ett etappemål om at antall drepte og hardt skadde skal reduseres med minst en tredel innen 2020, sammenliknet med gjennomsnittet i årene Dette innebærer på nasjonalt nivå at antall drepte og hardt skadde skal reduseres fra rundt per år til maksimalt 775 drepte og hardt skadde i veitrafikken i Antall drepte og hardt skadde i Norge skal reduseres med minst en tredjedel innen 2020 Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg gir en samlet oversikt over tiltak (primært nasjonale) som skal gjennomføres i tråd med ambisjonene i NTP Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus skal samordne det arbeidet som gjøres av ulike aktører i fylket. Fylkeskommunen er et bindeledd mellom staten som har satt seg nasjonale mål i trafikksikkerhetsarbeidet, og kommunene og andre lokale aktører. Planen er under utarbeidelse. For forrige periode, , hadde planen følgende fokusområder: 1.Ungdom år, 2. Trafikkopplæring i skole og barnehage, 3. Ulykker med drepte og alvorlig skadde, 4. Aktive skolebarn på sikker skolevei, 5. Kommunalt TSarbeid. Under hvert av disse fokusområdene er det gitt en oversikt over aktiviteter fylket er ansvarlige for i perioden (relevante aktiviteter i regi av Statens vegvesen, Trygg Trafikk og politiet inngår også).

27 Trafikksikkerhetsplan Asker kommune Side 26 (40) Mål i Kommuneplan for Asker Sikre en helhetlig og miljørettet utbyggingsstrategi basert på arealutnyttelse og et godt, miljøvennlig transporttilbud Alle barn og unge skal ha trygge oppvekstvilkår Knutepunktsutvikling, som gir mindre transportbehov og trafikkvekst i boligområdene 6.2 Visjoner og mål for trafikksikkerheten i Asker Visjon og hovedmål I Asker kommunes arbeid med trafikksikkerhet ønsker man å støtte opp under de visjoner og mål som er satt i sentrale planer, dvs. nullvisjonen, mål i NTP og mål i kommuneplanen. Asker kommunes visjon for trafikksikkerhet er derfor følgende: Asker skal være et lokalsamfunn der ingen blir drept eller alvorlig skadet i trafikken og hovedmål: Antall drepte og hardt skadde skal reduseres fra gjennomsnittlig 7 per år til maksimalt 4 per år i Asker innen 2020 Status: Til sammen 35 personer ble hardt skadd eller drept på Askerveiene i perioden , dvs. i gjennomsnitt 7 personer pr. år. I forrige 5-årsperiode ( ) ble i gjennomsnitt 10 personer drept eller hardt skadd i trafikken i Asker pr. år. (se kap. 3.2) Mål for utvalgte områder Kommunen vil prioritere å øke trygghetsfølelsen, spesielt for skolebarn. Utrygghetsfølelsen er størst på det kommunale veinettet som er barns nærmiljø og skolevei. Mange av de prioriterte fysiske tiltakene i planen er gang- og sykkelveier og fortau. Dette er tiltak som først og fremst øker tryggheten og gir bedre framkommelighet for myke trafikanter. I tillegg vil velfungerende anlegg bidra til at flere kan komme i aktivitet slik at trivsel/helse bedres. Trafikantenes trygghet, helse og trivsel skal vektlegges

28 Trafikksikkerhetsplan Asker kommune Side 27 (40) I forrige TS-plan satte man mål for trafikksikkerhetsarbeidet ved å tallfeste en nedgang i antall personskadeulykker. Konkrete måltall om reduksjon av ulykker på de kommunale veiene og ulykker med myke trafikanter ble satt. De konkrete målene fra forrige plan ( ) var: 1. Antallet ulykker med myke trafikanter involvert reduseres til maksimalt 12 pr. år innen Status: Det skjedde i gjennomsnitt 17 ulykker pr. år med myke trafikanter i Asker i perioden Over halvparten (53 %) av ulykkene med myke trafikanter skjer på de kommunale veiene. Det har vært en nedgang på 19 % fra forrige periode , en reduksjon på 2 ulykker pr. år. 2. Antallet ulykker på kommunale veier reduseres til maksimalt 12 pr. år innen Status: Det skjedde i gjennomsnitt 15 ulykker pr. år på det kommunale veinettet i Asker ( ). Dette er en nedgang på 25 % i forhold til forrige 5-årsperiode ( ), en reduksjon på 5 ulykker pr. år. Ingen av målene ser ut til å bli nådd innen 2012 men trenden er positiv. Det foreslås følgende mål for 2016: Antallet ulykker med myke trafikanter involvert reduseres til maksimalt 10 pr. år innen Antallet ulykker på kommunale veier reduseres til maksimalt 10 pr. år innen For å nå disse målene er viktige tiltak på de kommunale veiene redusert hastighet, supplering av humper, sikring av kryss og kryssingspunkter, siktutbedringer, veilys med mer.

29 Trafikksikkerhetsplan Asker kommune Side 28 (40) 7. Handlingsplan Årsakene til ulykker er som regel sammensatt av flere risikofaktorer; Veien hadde en krapp kurvatur, det var glatt og føreren holdt for høy hastighet etter forholdene. Hvilke risikofaktorer som opptrer samtidig, kan delvis bero på tilfeldigheter, delvis på dårlig veiutforming og delvis på trafikantenes atferd. Tiltak må rettes mot flere av risikofaktorene. Best effekt oppnår man hvis tiltak samordnes og flere tiltak settes inn samtidig. Det er derfor viktig å jobbe med trafikksikkerheten på flere områder og få flere aktører med i arbeidet. Vi har valgt å dele tiltakene i selve handlingsplanen inn i følgende grupperinger: 1. Organisatoriske tiltak 2. Fysiske tiltak 3. Trafikantrettede tiltak

30 Trafikksikkerhetsplan Asker kommune Side 29 (40) 7.1 Organisatoriske tiltak De organisatoriske tiltakene har vi definert til å være tiltak som først og fremst skal forplikte til samarbeid om trafikksikkerhet på tvers av avdelingene i kommunen. Prioriterte organisatoriske tiltak: Etablere et Trafikksikkerhetsutvalg bestående av politikere og administrasjon. Utvalget skal jobbe med trafikksikkerhet/ TS-planen, koordinere arbeidet og følge opp tiltakene i planen. Fra administrasjonen må alle sektorene forplikte seg til å stille med representanter og ta ansvar for sine områder i planen. Kommunalteknisk avdeling (KTA) foreslås å ha ansvaret for å lede arbeidet. Representanter fra Oppvekst/utdanning, Helse/omsorg, Plan og bygningsavdelingen samt KTA deltar. Ivareta trafikksikkerheten i arealplaner. Gjennom samrådsmøte samles tema/innspill fra alle tekniske enheter. Kommunalteknisk avdeling sørger for å gi innspill om trafikksikre løsninger. Utarbeide sjekkliste som skal brukes når kommunen lager og behandler arealplaner. Foreta trafikksikkerhetsrevisjoner av alle planer. Plan og bygningsavdelingen innkaller til samrådsmøte i forbindelse med nye planforslag 7.2 Fysiske tiltak For kommunen er det viktig å påvirke Statens vegvesen og fylkeskommunen til å bevilge midler til effektive tiltak på E18 og fylkesveinettet ut fra ulykkessituasjonen. Opplevelse av utrygghet på det overordnede veinettet bør også vektlegges. Kommunen har ansvaret for trafikksikkerheten på det kommunale veinettet. Hovedinnsatsen her blir å sikre de myke trafikantene Prioriterte fysiske tiltak For å gjennomføre større fysiske tiltak på fylkesveiene vil kommunen bruke denne planen til å øve påtrykk ovenfor Akershus fylkeskommune og Statens Vegvesen Region Øst. Prioriteringene i denne planen gis som innspill til SVRØ s handlingsplan. De to innbyggerinitiativene (Heggedal og Blakstad Hageby), sikring av viktige kryssingspunkt, bygge ut sammenhengende gang-/sykkelveier, sykkelanlegg samt utbedring av ulykkespunkt og frisikt er viktige fokusområder. Å sikre skoleveiene samt å sluttføre arbeidet med å sikre boligområdene bør prioriteres høyest. Arbeidet med å sikre skolenes/barnehagenes nærområder bringe- /henteproblematikken bør forsøkes avsluttes. Det viktigste som gjenstår her er

Forord. I arbeidet med Trafikksikkerhetsplanen har Rambøll Norge vært engasjert som rådgiver, og rapporten er skrevet av Grethe Myrberg.

Forord. I arbeidet med Trafikksikkerhetsplanen har Rambøll Norge vært engasjert som rådgiver, og rapporten er skrevet av Grethe Myrberg. Forord Asker er en av kommunene i landet som har størst biltetthet, samtidig som en sterk befolkningsvekst gjør at bilbruken øker tilsvarende. I alt seks kommunale veier har en årsdøgntrafikk (ÅDT) på

Detaljer

Ulykkessituasjonen i Oslo

Ulykkessituasjonen i Oslo Ulykkessituasjonen i Oslo 140 135 130 125 120 115 110 105 100 95 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Relativ utvikling fra 1989 ( Index 1990 = 100

Detaljer

Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012

Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012 PRESSEMELDING Stavanger 02.01. 2013 Trygg Trafikk Rogaland Distriktsleder Ingrid Lea Mæland Tlf. 51 91 14 63/ mobil 99 38 65 60 ingrid.maeland@vegvesen.no Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012 13 drept

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ULLENSAKER KOMMUNE 2016-2030, UTLEGGELSE AV HØRINGSFORSLAG

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ULLENSAKER KOMMUNE 2016-2030, UTLEGGELSE AV HØRINGSFORSLAG ULLENSAKER Kommune SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 90/15 Hovedutvalg for teknisk, idrett og kultur 09.12.2015 98/15 Hovedutvalg for skole og barnehage 09.12.2015 255/15 Hovedutvalg for overordnet

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan for Bergen. Nordisk Trafikksikkerhetsforum Bergen15.05.13 Elin Horntvedt Gullbrå Bergen kommune

Trafikksikkerhetsplan for Bergen. Nordisk Trafikksikkerhetsforum Bergen15.05.13 Elin Horntvedt Gullbrå Bergen kommune Trafikksikkerhetsplan for Bergen Nordisk Trafikksikkerhetsforum Bergen15.05.13 Elin Horntvedt Gullbrå Bergen kommune Bakgrunn Hvorfor trafikksikkerhetsplan Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) la i Handlingsplan

Detaljer

ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE

ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE Vedlegg til Trafikksikkerhetsplan for Sørum 2010-2021 ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE Dette vedlegget tar for seg ulykkesutviklingen i Sørum kommune for de 4 siste årene og forrige planperiode. Det gis

Detaljer

TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT SØR-TRØNDELAG 2013 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK SØR-TRØNDELAG

TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT SØR-TRØNDELAG 2013 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK SØR-TRØNDELAG ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK SØR-TRØNDELAG 2013 DETTE ER TRYGG TRAFIKK Trygg Trafikk er en medlemsorganisasjon som arbeider for bedre trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper. Organisasjonen er landsdekkende

Detaljer

KOU 04-2013 Trafikksikkerhet 2014 2017

KOU 04-2013 Trafikksikkerhet 2014 2017 KOU 04-2013 Trafikksikkerhet 2014 2017 Oktober 2013 Kommunale utredninger (KOU) skal gi et godt faglig grunnlag for politiske og administrative vedtak. En utredning kan for eksempel belyse utvikling og

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017 Gjøvik kommune 1 Vedtatt 17.12.2015 Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 17.12.2015 Sak: 132/15 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017 Behandling: Innstillingen fra Utvalg

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan for Fenstad

Trafikksikkerhetsplan for Fenstad Trafikksikkerhetsplan for Fenstad Forord Mennesker er viktige. Viktig for den nærmeste familie, for lokalmiljøet og for samfunnet generelt. Fenstad vel er overbevist om at trygghet skaper gode lokalsamfunn.

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN NEDRE EIKER KOMMUNE 2015-2018

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN NEDRE EIKER KOMMUNE 2015-2018 Beregnet til Nedre Eiker kommune Dokument type Trafikksikkerhetsplan 2015-2018 Dato September 2015 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN NEDRE EIKER KOMMUNE 2015-2018 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Bakgrunn 4 2. Aktører i trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2015

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2015 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2015 Rehabilitering av veilys på Kurland 0 1 Innhold 1. Innledning... 2 2. Ulykkessituasjonen... 3 3. Mål for trafikksikkerhetsarbeidet... 6 4. Holdningsskapende arbeider... 6 4.1.

Detaljer

Trafikksikkerhetsarbeidet i Drammen kommune. Formannskapet 18.11.14

Trafikksikkerhetsarbeidet i Drammen kommune. Formannskapet 18.11.14 Trafikksikkerhetsarbeidet i Drammen kommune Formannskapet 18.11.14 Bakgrunn Bestilling fra formannskapet om en generell orientering om kommunens arbeid med trafikksikkerhet Alvorlige ulykker i Buskerud

Detaljer

Trafikksikkerhet i dag fra Nullvisjonen til praktiske tiltak

Trafikksikkerhet i dag fra Nullvisjonen til praktiske tiltak Trafikksikkerhet i dag fra Nullvisjonen til praktiske tiltak Bjørn Kåre Steinset SVRØ Romerike distrikt Disposisjon Nullvisjonen - bakgrunn og idegrunnlag Trafikksikkerhetsdelen i etatenes forslag til

Detaljer

Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte

Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte Nullvisjonen innebærer at vi skal forebygge tap av liv og helse gjennom å begrense skadene i de ulykkene vi ikke klarer å forhindre En visjon vi strekker oss mot i trafikksikkerhetsarbeidet 2 Personskadeulykker

Detaljer

Satsingsområde Tiltak /Mål Dagens situasjon Nye tiltak Frist for gjennomføring Kommunens rolle som barnehageeier.

Satsingsområde Tiltak /Mål Dagens situasjon Nye tiltak Frist for gjennomføring Kommunens rolle som barnehageeier. Vedlegg 2 Sjekkliste for å bli trafikksikker kommune Satsingsområde Tiltak /Mål Dagens situasjon Nye tiltak Frist for Kommunens rolle som barnehageeier. Alle kommunale barnehager skal oppfylle kriteriene

Detaljer

Høringsutkast November 2014

Høringsutkast November 2014 Høringsutkast November 2014 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2014-2017 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Bakgrunn 4 2. Aktører i trafikksikkerhetsarbeidet i Fredrikstad 4 2.1 Statens vegvesen 4 2.2 Østfold fylkeskommune 4

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan 2012-15 Kongsberg kommune

Trafikksikkerhetsplan 2012-15 Kongsberg kommune Trafikksikkerhetsplan 2012-15 Kongsberg kommune Vedtatt i Kongsberg Kommunestyre 30.11.11 INNHOLD FORORD... 3 1. INNLEDNING...4 2. GENERELT OM KONGSBERG KOMMUNE...4 3. ULYKKESSITUASJONEN I KONGSBERG...7

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan for Sandefjord kommune 2008-2011

Trafikksikkerhetsplan for Sandefjord kommune 2008-2011 Trafikksikkerhetsplan for Sandefjord kommune 2008-2011 Vedtatt av plan- og utbyggingsutvalget 02.04.08 Forord Sandefjord kommune ved kommunalteknisk planavdeling har engasjert Rambøll Norge AS til å bistå

Detaljer

Hvordan kan trafikkopplæringen bidra til å nå målene i nullvisjonen? Bård Morten Johansen Trygg Trafikk

Hvordan kan trafikkopplæringen bidra til å nå målene i nullvisjonen? Bård Morten Johansen Trygg Trafikk Hvordan kan trafikkopplæringen bidra til å nå målene i nullvisjonen? Bård Morten Johansen Trygg Trafikk Hva er målene i nullvisjonen? Visjonen om null drepte og hardt skadde angir bare en retning i trafikksikkerhetsarbeidet.

Detaljer

Klart vi kan! T R A F I K K S I K K E R H E T S P L A N 2 0 1 3-2 0 1 9

Klart vi kan! T R A F I K K S I K K E R H E T S P L A N 2 0 1 3-2 0 1 9 Klart vi kan! T R A F I K K S I K K E R H E T S P L A N 2 0 1 3-2 0 1 9 Vedtatt av Skiptvet kommunestyre 10.12.2013 Innledning Gjeldene trafikksikkerhetsplan for Skiptvet kommune har gått ut og det er

Detaljer

Trafikksikker kommune

Trafikksikker kommune - et verktøy for kommunen i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet Gjennom prosjektet «Lokal trafikksikkerhet mot 2011» har Trygg Trafikk, i samarbeid med fem kommuner, samlet kunnskap og erfaring om

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan for Nordre Land Kommune 2015-2017

Trafikksikkerhetsplan for Nordre Land Kommune 2015-2017 Trafikksikkerhetsplan for Nordre Land Kommune 2015-2017 Innholdsfortegnelse Innledning, kriterier for Trafikksikker Kommune Side 3 Visjoner, hovedmål, delmål Side 4 Organisering av trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2014

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2014 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2014 Fotograf: Lars Christian Frilseth 0 1 Innhold 1. Innledning...2 2. Ulykkessituasjonen...3 3. Mål for trafikksikkerhetsarbeidet...5 4. Holdningsskapende arbeider...6 4.1. Trafikkopplæring

Detaljer

Fylkestrafikksikkerhetsutvalget (FTU) i Rogaland

Fylkestrafikksikkerhetsutvalget (FTU) i Rogaland Fylkestrafikksikkerhetsutvalget (FTU) i Rogaland Sekretariat: Wenche Myrland, Rogaland fylkeskommune Ingrid Lea Mæland, Trygg Trafikk Bergen, 14.11.13 Fylkestrafikksikkerhetsutvalget 5 folkevalgte: Per

Detaljer

«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen

«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen «Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen TS - bakgrunn: Regjeringen har besluttet at trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan Nore og Uvdal kommune Trafikksikkerhetsplan Høringsutkast oktober 2008 Innhold: 1. Innledning. 1.1. Bakgrunn for planen. 1.2. Oppbygging av planen. 2. Visjoner og mål for trafikksikkerhetsarbeidet i Nore

Detaljer

Sykkelbyen Jessheim. Handlingsplan 2010-2013. Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25.

Sykkelbyen Jessheim. Handlingsplan 2010-2013. Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25. Sykkelbyen Jessheim Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25. august 2010 Sykkelbyen Jessheim 1 1 Bakgrunn Ullensaker og Jessheim har et stort potenisale for å øke bruken

Detaljer

Saksframlegg. Trafikksikkerhetsplan for Søgne kommune 2014-2017

Saksframlegg. Trafikksikkerhetsplan for Søgne kommune 2014-2017 Søgne kommune Arkiv: Q80 Saksmappe: 2013/1207-26770/2014 Saksbehandler: Tonje Moen Dato: 27.08.2014 Saksframlegg Trafikksikkerhetsplan for Søgne kommune 2014-2017 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 29/14 Eldrerådet

Detaljer

UTREDNING OM TRAFIKKSIKKERHET PÅ SKOLEVEI

UTREDNING OM TRAFIKKSIKKERHET PÅ SKOLEVEI UTREDNING OM TRAFIKKSIKKERHET PÅ SKOLEVEI Bakgrunn BYM har fått i oppgave å lage en kartlegging av behov for trafikksikkerhetstiltak på skoleveier. Det blir foretatt en grundig kartlegging av hvordan skolebarn

Detaljer

Hattfjelldal kommune v/ Steinar Lund 16.01.2015 O T Olsens vei 3a 8690 Hattfjelldal

Hattfjelldal kommune v/ Steinar Lund 16.01.2015 O T Olsens vei 3a 8690 Hattfjelldal Hattfjelldal kommune v/ Steinar Lund 16.01.2015 O T Olsens vei 3a 8690 Hattfjelldal Høring trafikksikkerhetsplan 2014-2017 Vi takker for tilsendt forslag til trafikksikkerhetsplan for Hattfjelldal kommune.

Detaljer

Er det farlig å sykle?

Er det farlig å sykle? Er det farlig å sykle? Trygg Trafikk Bindeledd - mellom det frivillige trafikksikkerhetsarbeidet og de offentlige myndigheter Nasjonalt kompetansesenter for trafikkopplæring barn og unge - et særlig ansvar

Detaljer

Risiko i veitrafikken 2009-2010

Risiko i veitrafikken 2009-2010 Sammendrag: Risiko i veitrafikken 29-21 TØI rapport 1164/211 Forfatter: Torkel Bjørnskau Oslo 211 73 sider Transportøkonomisk institutt oppdaterer jevnlig beregninger av risiko for ulykker og skader i

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ANDEBU KOMMUNE 2011-2014

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ANDEBU KOMMUNE 2011-2014 Side 1 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ANDEBU KOMMUNE 2011-2014 Side 2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1.0 Innledning 1.1 Lokal nullvisjon 1.2 Folkehelse - Trygge lokalsamfunn 1.3 Klima- og energiplan (KE-plan) 2.0 Nasjonale

Detaljer

Handlingsplan for trafikksikkerhet 2010-2013. Oppland fylkeskommune

Handlingsplan for trafikksikkerhet 2010-2013. Oppland fylkeskommune Handlingsplan for trafikksikkerhet 2010-2013 Oppland fylkeskommune Foto: Nasjonal turistveg Valdresfl ya, Helge Stikbakke, Statens vegvesen INNHOLD FORORD... 2 INNLEDNING... 2 ULYKKESSITUASJONEN... 4 NULLVISJONEN...

Detaljer

Trafikksikker kommune. Bakgrunn og formål Hva er «Trafikksikker kommune»? Status Veien videre

Trafikksikker kommune. Bakgrunn og formål Hva er «Trafikksikker kommune»? Status Veien videre Trafikksikker kommune Bakgrunn og formål Hva er «Trafikksikker kommune»? Status Veien videre Ambisjon NTP 2014 2023 Nasjonalt 2 Hordaland, Nasjonal tiltaksplan Figur 1 Utvikling i drepte og hardt skadde

Detaljer

Spikkestadkorridoren

Spikkestadkorridoren En sentral transportåre i Asker og Røyken - i periferien av to fylker, - i periferien av to veiregioner, - i periferien av jernbanesystemet. Spikkestadkorridoren omfatter: Spikkestadlinjen (tog) Røykenveien

Detaljer

NA-Rundskriv 05/17: Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder

NA-Rundskriv 05/17: Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder NA-Rundskriv 05/17: Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Gry H Johansen Statens vegvesen, Vegdirektoratet 3. oktober 2007, Steinkjer NA-Rundskriv 05/17 NA-Rundskriv 05/17 kom 19. september 2005.

Detaljer

Innledning: generelt om trafikksikkerhetsarbeid og drepte i trafikken

Innledning: generelt om trafikksikkerhetsarbeid og drepte i trafikken Sjekkes mot fremføring Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) Skulle bare på jobb Nasjonal konferanse om arbeidsrelaterte ulykker, Trygg Trafikk Oslo, 7. april Oppgitt tittel: Fremskrittet er på

Detaljer

HEMNES KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2014-2017

HEMNES KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2014-2017 HEMNES KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2014-2017 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Forord... 3 2. Sammendrag... 3 3. Innledning... 4 3.1 Historikk... 4 3.2 Organisering av trafikksikkerhetsarbeidet i Hemnes kommune...

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan 2015-2018. Foto: Erlend Haarberg. Dønna kommune

Trafikksikkerhetsplan 2015-2018. Foto: Erlend Haarberg. Dønna kommune Trafikksikkerhetsplan 2015-2018 Foto: Erlend Haarberg Dønna kommune Utkast 27.05.2015 1 Innhold 1. Forord... 3 2. Sammendrag... 3 3. Innledning... 3 3.1 Historikk... 3 3.2 Organisering av trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

Høringsdokument trafikksikkerhetsplan for Alta kommune handlingsplan 2013. Datert 14.1.2013 INNLEDNING

Høringsdokument trafikksikkerhetsplan for Alta kommune handlingsplan 2013. Datert 14.1.2013 INNLEDNING Høringsdokument trafikksikkerhetsplan for Alta kommune handlingsplan 2013. Datert 14.1.2013 INNLEDNING Oppbygging av planen Trafikksikkerhetsplan for Alta kommune er delt i to dokumenter med mål og satsingsområder

Detaljer

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen Trafikksikkerhetsarbeid i skolen. resultater av kartlegging og anbefalinger trafikk som valgfag i ungdomsskolen Kristin Eli Strømme Trygg Trafikk Disposisjon Trafikk som tema i Kunnskapsløftet Progresjon

Detaljer

Trafikksikkerheitsarbeid med fokus på kampanjane

Trafikksikkerheitsarbeid med fokus på kampanjane Trafikksikkerheitsarbeid med fokus på kampanjane TS-konferanse i Bergen Thorbjørn Thiem 15. november 2012 kampanjekoordinator 2003 1 Ulukkessituasjon i Region vest Omlag 40 drepte og 200 hardt skadde/

Detaljer

SØNDRE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN LAND 2012 KOMMUNE - 2016

SØNDRE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN LAND 2012 KOMMUNE - 2016 SØNDRE LAND KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2012-2016 1. Innledning 2 Planaktivitet Eksisterende Trafikksikkerhetsplan for Søndre Land kommune gjaldt for perioden 2006 2010 Planen har nå vært under revisjon

Detaljer

HØRINGSUTKAST TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ANDEBU KOMMUNE 2011-2014

HØRINGSUTKAST TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ANDEBU KOMMUNE 2011-2014 Side 1 HØRINGSUTKAST TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ANDEBU KOMMUNE 2011-2014 Side 2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1.0 Innledning 1.1 Trygge lokalsamfunn 1.2 Lokal nullvisjon 2.0 Nasjonale og regionale føringer 3.0 Kommunale

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2012-2016

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2012-2016 [Januar 2012 Vedlegg 1] SØNDRE LAND KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2012-2016 [Høringsutkast] Høringsutkastet ble behandlet i Formannskapet 6. februar 2012. Forslaget sendes ut på høring, og bli lagt ut

Detaljer

Til: Terje Tollefsen (terje.tollefsen@envirapro.no) Kopi: Rune Westgaard, Rambøll Fra: Elin Børrud, Rambøll

Til: Terje Tollefsen (terje.tollefsen@envirapro.no) Kopi: Rune Westgaard, Rambøll Fra: Elin Børrud, Rambøll Til: Terje Tollefsen (terje.tollefsen@envirapro.no) Kopi: Rune Westgaard, Rambøll Fra: Elin Børrud, Rambøll 1350000714 Kiwi Harestua trafikkanalyse 15. januar 2014 Rambøll er bedt om å lage en enkel trafikkanalyse

Detaljer

Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter

Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter Gyda Grendstad Utbyggingsavdelingen Statens vegvesen Vegdirektoratet Største utfordringer mht sykling og gange - øke status og oppmerksomhet Lite kompetanse

Detaljer

STORFJORD KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2012-2013

STORFJORD KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2012-2013 9046 Oteren Tlf 77 21 28 00 Fax 77 21 28 01 STORFJORD KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2012-2013 31.05.2011. Offentlig ettersyn: 14.07.11-31.08.11 handlingsplan for trafikksikkerhet 2012-2013.

Detaljer

Vedlegg: Tiltaksoversikt, mottatte forslag til trafikksikringstiltak i Ski kommune pr. august 2013.

Vedlegg: Tiltaksoversikt, mottatte forslag til trafikksikringstiltak i Ski kommune pr. august 2013. Innhold: Forord Side 2 Mål/visjon " 3 Trygge lokalsamfunn " 4 Ulykkestall, utvikling personskadeulykker " 8 Kart personskadeulykker, alvorlighetsgrad " 11-12 Større trafikksikringsprosjekter " 13 Sikring

Detaljer

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelen det mest miljøvennlige kjøretøyet Og det eneste transportmiddelet

Detaljer

Analyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge 2005-2011. Runar Hatlestad Sandvika 04.06.2013

Analyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge 2005-2011. Runar Hatlestad Sandvika 04.06.2013 Analyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge 2005-2011 Runar Hatlestad Sandvika 04.06.2013 Ulykkeanalyser 2005 Ulykkesgrupper Ulykkesanalysegrupper Rapporter 2010 3 Temaanalyser av et utvalg

Detaljer

Steinar Svensbakken - Region øst. Rapport om eldreulykker

Steinar Svensbakken - Region øst. Rapport om eldreulykker Steinar Svensbakken - Region øst. Rapport om eldreulykker Bestilling Resultatavtalen for Region øst 2012 Utviklingsoppgave innen trafikksikkerhet Temaanalyse for eldre basert på materiale fra UAG-arbeidet

Detaljer

Trafikksikkerhetsplanens handlingsprogram 2015-2018

Trafikksikkerhetsplanens handlingsprogram 2015-2018 Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2014/8585-3 Saksbehandler: Åse Ferstad Saksframlegg Trafikksikkerhetsplanens handlingsprogram 2015-2018 Utvalg Utvalgssak

Detaljer

Et trafikantperspektiv på tiltak og farebildet Sikkerhetsdagene 2011

Et trafikantperspektiv på tiltak og farebildet Sikkerhetsdagene 2011 Et trafikantperspektiv på tiltak og farebildet Sikkerhetsdagene 2011 Bård Morten Johansen Trygg Trafikk Trygg Trafikk Privat organisasjon som har i oppgave å bidra til størst mulig trafikksikkerhet for

Detaljer

Regionalt partnerskap og folkehelsenettverk for kommunene, Telemark 28.november 2012. Folkehelse

Regionalt partnerskap og folkehelsenettverk for kommunene, Telemark 28.november 2012. Folkehelse Regionalt partnerskap og folkehelsenettverk for kommunene, Telemark 28.november 2012 Harald Heieraas, Trygg Trafikk 1 Folkehelse Folkehelse er befolkningens helsetilstand, hva som påvirker helsen og hvordan

Detaljer

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen Trafikksikkerhetsarbeid i skolen. resultater av kartlegging og anbefalinger trafikk som valgfag i ungdomsskolen Kristin Eli Strømme Trygg Trafikk Disposisjon Trafikk som tema i Kunnskapsløftet Progresjon

Detaljer

Fylkeskonferanse om trafikksikkerhet Sola, 14 september 2010

Fylkeskonferanse om trafikksikkerhet Sola, 14 september 2010 Fylkeskonferanse om trafikksikkerhet Sola, 14 september 2010 Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2010-2013 Finn Harald Amundsen og Kirsti Huserbråten Statens vegvesen, Vegdirektoratet Hvorfor

Detaljer

Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte

Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte Bakgrunn BYM har fått i oppgave å lage en kartlegging av behov for trafikksikkerhetstiltak på skoleveier. Det blir foretatt en grundig kartlegging av

Detaljer

Oppdragsgiver. Nor Bolig AS 2013-05-20 TRAFIKKANALYSE LINNESSTRANDA 39

Oppdragsgiver. Nor Bolig AS 2013-05-20 TRAFIKKANALYSE LINNESSTRANDA 39 Oppdragsgiver Nor Bolig AS 2013-05-20 TRAFIKKANALYSE LINNESSTRANDA 39 LINNESSTRANDA 39 2 (9) TRAFIKKANALYSE LINNESSTRANDA 39 Oppdragsnr.: 1120867 Oppdragsnavn: Linnesstranda 39 Dokument nr.: - Filnavn:

Detaljer

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Trafikksikkerhetsplan 2014-2017

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Trafikksikkerhetsplan 2014-2017 Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune Trafikksikkerhetsplan Vedtatt i Hattfjelldal kommunestyre 2014-2017 Visjon/ mål Arealplan Retningslinjer Økonomiplan Temaplan Budsjett Regnskap Årsmelding Telefon:

Detaljer

Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn

Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn Dato: 14.05.12, rev. 11.07.12 Prosessbeskrivelse Side 1 Mai 2012 INNHOLD 1 Innledning... 3 1.1 Prosjektoppgave

Detaljer

Handlingsprogram for trafikksikkerhet 2016 2019 Sarpsborg kommune

Handlingsprogram for trafikksikkerhet 2016 2019 Sarpsborg kommune Handlingsprogram for trafikksikkerhet 2016 2019 Sarpsborg kommune Høringsutkast av 28. mai 2015 Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag... 3 2. Hvorfor og hvordan jobbe med trafikksikkerhet... 5 2.1. Ansvar...

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHET FOR IBESTAD KOMMUNE

TRAFIKKSIKKERHET FOR IBESTAD KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHET FOR IBESTAD KOMMUNE 1. INNLEDNING Lokal handlingsplan 2010 2013 Nullvisjonen. Visjonen for trafikksikkerhetsarbeidet i Norge er en tenkt fremtid der vegtrafikken ikke medfører at mennesker

Detaljer

Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. Rammeavtale for medierådgiving, planlegging, forhandling og formidling knyttet til kampanjer

Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. Rammeavtale for medierådgiving, planlegging, forhandling og formidling knyttet til kampanjer Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon Rammeavtale for medierådgiving, planlegging, forhandling og formidling knyttet til kampanjer Dokumentets dato: 19.02.2013 Saksnummer: 2013003509 B.1. Kravspesifikasjon

Detaljer

Handlingsprogram for trafikksikkerhet 2016 2019 Sarpsborg kommune

Handlingsprogram for trafikksikkerhet 2016 2019 Sarpsborg kommune Handlingsprogram for trafikksikkerhet 2016 2019 Sarpsborg kommune Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag... 3 2. Hvorfor og hvordan jobbe med trafikksikkerhet... 5 2.1. Ansvar... 5 2.2. Kommunal trafikksikkerhetsgruppe...

Detaljer

Tematime sykkel- og litt kollektiv

Tematime sykkel- og litt kollektiv Tematime sykkel- og litt kollektiv Plan, samferdsel og næringsutvalget 15. Januar 2015 Sykkelbygruppen Hvem er vi? - Mari Gabrielsen, kommunalteknisk avdeling - Lars Eskeland, kommunalteknisk avdeling

Detaljer

Plan for trafikksikkerhet 2014 2018 tiltaksdel

Plan for trafikksikkerhet 2014 2018 tiltaksdel Plan for trafikksikkerhet 2014 2018 tiltaksdel Vedlagt materiale er en oversikt over registrerte tiltak innen tema trafikksikkerhet i Rollag kommune. Listen inneholder både nye og tidligere registrerte

Detaljer

Klok av skade. Et trygt lokalsamfunn i praksis? Erfaringer fra Vestfold. Tromsø 26. september 2012

Klok av skade. Et trygt lokalsamfunn i praksis? Erfaringer fra Vestfold. Tromsø 26. september 2012 Klok av skade Tromsø 26. september 2012 Et trygt lokalsamfunn i praksis? Erfaringer fra Vestfold Marit Wroldsen Dahl Statens vegvesen Anne Slåtten Vestfold fylkeskommune Disposisjon Marit: - Fylkets trafikksikkerhetsutvalg

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune

Saksframlegg. Trondheim kommune Saksframlegg BROMSTADVEGEN. FARTSGRENSE 30 KM/T VED STRINDHEIM SKOLE OG KRYSSET BROMSTADVEGEN/BRØSETVEGEN Arkivsaksnr.: 06/37294 Saksbehandler: Ivar Arne Devik Forslag til vedtak: Formannskapet vedtar

Detaljer

Trygg og aktiv på skoleveien. Foreldrehefte

Trygg og aktiv på skoleveien. Foreldrehefte Trygg og aktiv på skoleveien Foreldrehefte Innhold Innledning...3 Hva kjennetegner de yngste barna som trafikanter?...4 Hvordan vurdere om skoleveien er sikker?...6 Aktiv bruk av sikker skolevei...8 Utrygg

Detaljer

I Statens vegvesen er det Plan og trafikkseksjonen som er ansvarlig for å følge opp kommunene på kommunale trafikksikkerhetsplaner.

I Statens vegvesen er det Plan og trafikkseksjonen som er ansvarlig for å følge opp kommunene på kommunale trafikksikkerhetsplaner. I Statens vegvesen er det Plan og trafikkseksjonen som er ansvarlig for å følge opp kommunene på kommunale trafikksikkerhetsplaner. Statens vegvesens håndbok 209, «veileder på kommunale trafikksikkerhetsplaner»

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET I LOPPA KOMMUNE 2015 2019

STRATEGIPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET I LOPPA KOMMUNE 2015 2019 STRATEGIPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET I LOPPA KOMMUNE 2015 2019 Vedtatt i kommunestyret 18.06.2015 Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Bakgrunn... 2 Oppbygging av planen... 2 Hensikt med planen... 2 Dagens

Detaljer

Trafikksikkerhet i internkontrollsystemet i barnehager og skoler

Trafikksikkerhet i internkontrollsystemet i barnehager og skoler Trafikksikkerhet i internkontrollsystemet i barnehager og skoler Lover og forskrifter Trafikken på utearealet og den nære atkomst Skoleveien Turer i nærmiljøet til fots eller på sykkel Transport med bil

Detaljer

Oslo kommune Bydel Østensjø bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 01/12

Oslo kommune Bydel Østensjø bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 01/12 Oslo kommune Bydel Østensjø bydelsadministrasjonen Møteinnkalling 01/12 Møte: Bydelsutvikling, Miljø- og Kulturkomite Møtested: Plenumssal 4. etg. Ryensvingen 1 Møtetid: mandag 13. februar 2012 kl. 18.30

Detaljer

SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE

SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE 28.JUNI 2013 PROSJEKTINFORMASJON Prosjektets tittel: Dokument: Reguleringsplan for Skaret. Eie Trafikkanalyse Oppdragsnummer:

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR SELBU KOMMUNE 2011-2015

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR SELBU KOMMUNE 2011-2015 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR SELBU KOMMUNE 2011-2015 Innhold 1. Innledning... 3 2. Visjon og målsetting... 4 2.1. Visjon... 4 2.2. Delmål... 4 3. Organisering... 5 3.1. Politisk organisering... 5 3.2. Administrativ

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Trafikksikkerhetsplan Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Åge Isaksen aage.isaksen@innherred-samkommune.no 74048519 Arkivref: 2005/5026 - /Q80 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Trafikksikkerhet for eldre. Ulykkesutvikling og forslag til tiltak.

Trafikksikkerhet for eldre. Ulykkesutvikling og forslag til tiltak. Ole Jørgen Lind. Statens vegvesen. Norge 10.06.2014 NVF. Nordisk trafikksikkerhetsforum. Reykjavik 4.-5. juni 2014 Trafikksikkerhet for eldre. Ulykkesutvikling og forslag til tiltak. Bakgrunn for prosjektet

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR HAMMERFEST KOMMUNE

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR HAMMERFEST KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR HAMMERFEST KOMMUNE STRATEGIPLAN HANDLINGSPLAN 2010-2013 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING...4 1.1 Bakgrunn.4 1.2 Plandokument..4 1.3 Deltakere.4 1.4 Kostnader og finansiering...5

Detaljer

Felles løft for trafikksikkerhet revisjon av trafikksikkerhetsplanen Stavanger 2014-2017

Felles løft for trafikksikkerhet revisjon av trafikksikkerhetsplanen Stavanger 2014-2017 Rogaland FTU / Trygg Trafikk Felles løft for trafikksikkerhet revisjon av trafikksikkerhetsplanen Stavanger 2014-2017 10.06.2014 Stefan Kersting, Transportplanavdelingen Nasjonal tiltaksplan «Formålet

Detaljer

Guro Berge. Sykkelbysamling Region vest Mai 2015. Hva skjer i BEST?

Guro Berge. Sykkelbysamling Region vest Mai 2015. Hva skjer i BEST? Guro Berge Sykkelbysamling Region vest Mai 2015 Hva skjer i BEST? Mål i NTP Veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange Bedre by Halvere antall drepte

Detaljer

TRAFIKKOPPLÆRING ÅSVANG SKOLE 5-7 TRINN

TRAFIKKOPPLÆRING ÅSVANG SKOLE 5-7 TRINN TRAFIKKOPPLÆRING ÅSVANG SKOLE 5-7 TRINN Skoleåret 2013/2014 BAKGRUNN OG UTGANGSPUNKT: 1. Hvorfor er trafikkundervisning så viktig og påkrevd ved Åsvang skole? a) Barna er trafikanter på flere områder -

Detaljer

Beintøft: en kampanje for å få barn til å gå og sykle til skolen? Ingeborg Grønning Reiserådgiver, Miljøpakken 27. oktober 2015

Beintøft: en kampanje for å få barn til å gå og sykle til skolen? Ingeborg Grønning Reiserådgiver, Miljøpakken 27. oktober 2015 Beintøft: en kampanje for å få barn til å gå og sykle til skolen? Ingeborg Grønning Reiserådgiver, Miljøpakken 27. oktober 2015 Myndighetenes målsetting 80% av skoleelever går/sykler til skolen. All trafikkøkning

Detaljer

Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid. Muligheter og utfordringer

Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid. Muligheter og utfordringer Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid Muligheter og utfordringer Drepte i vegtrafikken i Norge 1946-2012 Drepte 1946-2012 Drepte i Europa 3 Utvikling i drepte og hardt skadde i hele landet 2000-2012 og forslag

Detaljer

SAMFERDSEL Handlingsprogram for fylkets trafikksikkerhetsutvalg 2014-2017 Høringsforslag Buskerud fylkeskommune Samferdsel juni 2013

SAMFERDSEL Handlingsprogram for fylkets trafikksikkerhetsutvalg 2014-2017 Høringsforslag Buskerud fylkeskommune Samferdsel juni 2013 SAMFERDSEL Handlingsprogram for fylkets trafikksikkerhetsutvalg 2014-2017 Høringsforslag Buskerud fylkeskommune Samferdsel juni 2013 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. ORGANISERING AV TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET

Detaljer

Handlingsplan for Trafikksikkerhet for Rogaland 2014 2017

Handlingsplan for Trafikksikkerhet for Rogaland 2014 2017 Handlingsplan for Trafikksikkerhet for Rogaland 2014 2017 Januar 2014 Handlingsplan for trafikksikkerhet for Rogaland 2014-2017 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning og bakgrunn for planen... 3 2 Ulykkessituasjonen

Detaljer

FORKJØRSREGULERING AV FYLKESVEIER OG BUSSTRASEER I STAVANGER KOMMUNE

FORKJØRSREGULERING AV FYLKESVEIER OG BUSSTRASEER I STAVANGER KOMMUNE Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO MJV-14/14026-2 68815/14 29.08.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for byutvikling / 25.09.2014

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato 13/43 Levekårsutvalget 11.06.2013 13/28 Plan- og næringsutvalget 11.06.2013 13/83 Kommunestyre 19.06.2013

Saksnr Utvalg Møtedato 13/43 Levekårsutvalget 11.06.2013 13/28 Plan- og næringsutvalget 11.06.2013 13/83 Kommunestyre 19.06.2013 Hurdal kommune Saksfremlegg Arkivref: 2013/584-2 N06 Saksbehandler: Odd Sverre Buraas Saksnr Utvalg Møtedato 13/43 Levekårsutvalget 11.06.2013 13/28 Plan- og næringsutvalget 11.06.2013 13/83 Kommunestyre

Detaljer

Handlingsprogram for fylkets trafikksikkerhetsutvalg 2014-2017

Handlingsprogram for fylkets trafikksikkerhetsutvalg 2014-2017 SAMFERDSEL Handlingsprogram for fylkets trafikksikkerhetsutvalg 2014-2017 Vedtatt 21.11.2013 Buskerud fylkeskommune Samferdsel desember 2013 Forord Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) har ansvar for

Detaljer

Skaper resultater gjennom samhandling SAMFERDSEL HANDLINGSPROGRAM FOR FYLKETS TRAFIKKSIKKERHETSUTVALG 2014 2017

Skaper resultater gjennom samhandling SAMFERDSEL HANDLINGSPROGRAM FOR FYLKETS TRAFIKKSIKKERHETSUTVALG 2014 2017 Skaper resultater gjennom samhandling SAMFERDSEL HANDLINGSPROGRAM FOR FYLKETS TRAFIKKSIKKERHETSUTVALG 2014 2017 VEDTATT 21.11.2013 FORORD Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) har ansvar for å samordne

Detaljer

TRAFIKK- SIKKERHETSPLAN VESTFOLD 2014 2017

TRAFIKK- SIKKERHETSPLAN VESTFOLD 2014 2017 TRAFIKK- SIKKERHETSPLAN VESTFOLD 2014 2017 www.vfk.no INNHOLD 1. 2. 3. 4. 5. 5.1 5.2 5.3 5.4 5.4.1 5.4.2 6. 7. 7.1 7.2 Innledning...3 Organisering av fylkets trafikksikkerhetsutvalg...3 Aktører i trafikksikkerhetsarbeidet...3

Detaljer

Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei. Offentlig ettersyn. Møte med kontaktgrupper 2016

Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei. Offentlig ettersyn. Møte med kontaktgrupper 2016 Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei. Offentlig ettersyn Møte med kontaktgrupper 2016 Agenda 1. Velkommen 2. Presentasjon av løsningen 3. Gjennomgang av områdene ved prosjektleder Sølve

Detaljer

TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT FINNMARK 2013 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK FINNMARK

TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT FINNMARK 2013 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK FINNMARK ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK FINNMARK 2013 DETTE ER TRYGG TRAFIKK Trygg Trafikk er en medlemsorganisasjon som arbeider for bedre trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper. Organisasjonen er landsdekkende

Detaljer

Trygg Trafikk. Trafikksikkerhetskonferanse for kommunene i Hordaland Kari Sandberg Direktør

Trygg Trafikk. Trafikksikkerhetskonferanse for kommunene i Hordaland Kari Sandberg Direktør Trygg Trafikk Trafikksikkerhetskonferanse for kommunene i Hordaland Kari Sandberg Direktør Trygg Trafikk - har som mål å være en ledende aktør i det forebyggende trafikksikkerhetsarbeidet og skal: - Bidra

Detaljer

TRAFIKKVURDERING SANDESUNDSVEIEN BARNESKOLE INNHOLD. 1 Innledning 2

TRAFIKKVURDERING SANDESUNDSVEIEN BARNESKOLE INNHOLD. 1 Innledning 2 TRAFIKKVURDERING SANDESUNDSVEIEN BARNESKOLE ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no NOTAT INNHOLD 1 Innledning 2 2 Dagens trafikksituasjon, 2012 2

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR SELBU KOMMUNE

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR SELBU KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR SELBU KOMMUNE 2011-2015 Innhold 1. Innledning... 3 2. Visjon og målsetting... 4 2.1. Visjon... 4 2.2. Delmål... 4 3. Organisering... 5 3.1. Politisk organisering... 5 3.2. Administrativ

Detaljer

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 10.06.2014 Foto: Statens vegvesen St.meld nr 26 Nasjonal transportplan 2014-2023: «Med utgangspunkt i Nasjonal transportplan 2014-2023 vil hovedaktørene

Detaljer

Forslag til vedtak/innstilling: Hovedutvalg for miljø og utvikling vedtar rullering av trafikksikkerhetsplan for 2016.

Forslag til vedtak/innstilling: Hovedutvalg for miljø og utvikling vedtar rullering av trafikksikkerhetsplan for 2016. Rennesøy kommune Arkivsak-dok. 15/00798-1 Saksbehandler Jostein Vårlid Saksgang Hovedutvalg for miljø og utvikling Møtedato RULLERING AV TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016 Forslag til vedtak/innstilling: Hovedutvalg

Detaljer