Trafikksikkerhetsplan for Fenstad

Transkript

1 Trafikksikkerhetsplan for Fenstad Forord Mennesker er viktige. Viktig for den nærmeste familie, for lokalmiljøet og for samfunnet generelt. Fenstad vel er overbevist om at trygghet skaper gode lokalsamfunn. For å skape trygghet for folk må det jobbes med mange ting, samtidig. Vi vil ha trygghet for at ungdom gis de beste muligheter for å gjøre de riktige valgene opp gjennom oppveksten, at eldre skal kunne bevege seg utendørs uten frykt for sin egen sikkerhet og at foreldre skal være trygge på at unger på veg til skole, lek, trening eller annen aktivitet har trygge veger å ferdes på. Fenstad vel jobber med mange av disse tingene, men i det etterfølgende vil vi rette søkelyset på trafikksikkerhet. Vi ønsker å ta problematikken på alvor, og belyse hvor det er potensiale for forbedringer. Dette er bakgrunnen for at Fenstad vel vil utarbeide en egen trafikksikkerhetsplan. Fenstad vel mottar henvendelser fra folk i Fenstad om alle typer saker som berører lokalmiljøet, og spørsmål som gjelder trafikksikkerhet er overrepresentert i så måte. Planen gir en oversikt over ulykkessituasjonen. I et eget vedleggshefte er det en oversikt over fysiske tiltak som er nødvendige for å bedre trafikksikkerheten rundt i Fenstad. Vi har vært i kontakt med Fenstad skole for å lokalisere eventuelle ulykkespunkter og strekninger. Det er et politisk ansvar at trafikksikkehetstiltak blir prioritert i kommunens handlingsplan. Ikke desto mindre er det hvert enkeltmenneskes ansvar å ta trafikksikkerhetstiltak på alvor. Holdningsskapende arbeid i skoler og samfunn for øvrig helt nødvendig for at regjeringens nullvisjon skal realiseres. Det er et håp at Fenstad vels trafikksikkerhetsplan vil bli et levende dokument som kan være til hjelp når Nes kommune skal foreta sine prioriteringer. Trafikksikkerhetsplan for Fenstad utarbeidet av Fenstad vel - mai 2012 Side 1

2 Innhold 1. Innledning Bakgrunn Trafikksikkerhet, trygghet og helse Generelt om Fenstad Befolkningsmengder og utvikling Areal- og transportplaner Gående og syklende trafikksikker skolevei Sykkel som transportmiddel Veisystem og trafikktall Ulykkessituasjonen i Fenstad Trafikkmengde og fartsnivå - stor innvirkning på ulykkene Antall og utvikling av personskadeulykkene Antall, utvikling og typiske ulykker Innspill til planen - fysiske tiltak Oppsummering Overordnede føringer Nullvisjonen Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus Mål i Kommuneplan for Fenstad Visjoner og mål for trafikksikkerheten i Fenstad Visjon og hovedmål Handlingsplan Organisatoriske tiltak Fysiske tiltak Prioriterte fysiske tiltak Andre tiltak/universell utforming Drift og vedlikehold veg Trafikantrettede tiltak Prioriterte trafikantrettede tiltak Bruk av media Effekt av ulike fysiske tiltak Beskrivelse av prioriterte tiltak Kartvedlegg Trafikksikkerhetsplan for Fenstad utarbeidet av Fenstad vel - mai 2012 Side 2

3 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Hovedhensikten med en trafikksikkerhetsplan er å øke og samordne innsatsen i trafikksikkerhetsarbeidet for således å redusere antall ulykker og utrygghetsfølelsen, spesielt hos myke trafikanter. Trafikksikkerhetsplanen (TS-planen) for Fenstad har flere funksjoner: 1. Gi en oversikt over ulykkes- og utrygghetssituasjonen i Fenstad. 2. Formidle informasjon om dagens bilde av trafikksikkerheten i Fenstad. 3. Gi klare strategiske retningslinjer i forhold til videre trafikksikkerhetsarbeid. 4. Bedre grunnlag for kommunens budsjettmessige prioriteringer. 5. Prioritere fysiske trafikksikkerhetstiltak Det er et krav om at en kommunal trafikksikkerhetsplan skal foreligge for å få tildelt fylkeskommunale midler fra posten Trafikksikkerhetstiltak (Aksjon skoleveg). Tilskuddet skal gå til sikring av skoleveg på kommunale og fylkeskommunale veier. Planen bør sees i sammenheng med andre planer og tiltak innen samferdselsområdet. Satsing på å få flere til å gå, sykle og reise kollektivt, vil foruten å ha positiv betydning for miljø og helse også ha positiv betydning for trafikksikkerheten. 1.2 Trafikksikkerhet, trygghet og helse Begrepet trafikksikkerhet brukes ofte som et mål på hvor trygt det er å ferdes i trafikken. Hva man legger i "trygt" kan variere. Utrygghetssteder i trafikken er steder hvor folk føler seg utrygge, men hvor det ikke nødvendigvis har skjedd en ulykke. Utrygghetssteder kan være steder hvor det stadig forekommer nestenulykker, og kanskje er det bare et tidsspørsmål når en virkelig ulykke kan inntreffe. Andre ganger vil det ikke være reell ulykkesrisiko forbundet med utrygghetssteder. Ønske om gang- og sykkelveier er ofte et utrykk for utrygghet og ønske om en trygg arena for bevegelse og aktivitet. Selv om det å redusere antallet ulykker samt redusere alvorlighetsgraden i ulykkene er det viktigste målet med trafikksikkerhetsarbeidet, vil også økt trygghet og tilrettelegging for økt fysisk aktivitet være av betydning for de tiltak som anbefales. Trafikksikkerhetsplan for Fenstad utarbeidet av Fenstad vel - mai 2012 Side 3

4 2. Generelt om Fenstad 2.1 Befolkningsmengder og utvikling Fenstad har ca 1800 innbyggere*. Gjeldende kommuneplan legger til rette for en vekst basert på ledige tomter på regulerte boligområder og en liten andel spredt bebyggelse. Ca 100 tomter er under regulering, med mulighet for ytterligere 100. I Fenstad vels innspill til rullering av kommuneplan foreslås det i tillegg å åpne for utbygging på Solåsen (Holeberget) og på arealet som fristilles dersom forslaget om flytting av Fenstad stadion til Fenstad skole, vedtas. 2.2 Areal- og transportplaner Når det gjelder lokaltrafikken består utfordringen i å bedre trafikksikkerheten på det lokale veisystemet, herunder ruste opp gang- og sykkelveinettet samt legge bedre til rette for transportsyklistene gjennom egne anlegg. Ved å tilrettelegge for sykling, gir man innbyggerne et alternativ til å bruke privatbil. Det bør også satses på hyppigere frekvens og nye linjer i kollektivtrafikken (Ruter, Akershus fylkeskommune) slik at brukerne får et reelt alternativ til bil. Vi tror dette kan oppnås ved å bygge et kollektivknutepunkt med bussparkering for avvikling av ruteregulering ved Heimvard (krysset Fv 177/Fv179). Det bør også etableres ventebuer på de bussholdeplassene som brukes mye, fortrinnsvis ved Heimvard og Orresvingen langs Fv 179, og ved Rolstad, Åsleia og Ilevegen langs Fv Gående og syklende trafikksikker skolevei Myke trafikanter har tidligere blitt sett på som én gruppe. Med en stadig økende andel syklister, ser man behov for å separere gående og syklende, særlig langs hovedtraseen (Fv 177). Det må tilrettelegges for syklende skolebarn og transportsyklister, i tillegg til fotgjengere. Skoleveier må fortsatt sikres bedre, kommunen er ansvarlig for etablering langs kommunale veier. Snarveier og gangveier i boligområdene er også viktig å ivareta Sykkel som transportmiddel Legges forholdene til rette, vil en del av de lokale bilreisene overføres til sykkel. Etablering av sykkelveinettet har også et helseaspekt. Alle bør være fysisk aktive hver dag ved for eksempel å sykle til og fra jobb, skole og fritidsaktiviteter. Fenstad vel definerer kretsens hovedruter for syklende og har et mål om å separere gående og syklende langs hovedtraseene. Sykkelfelt eller egen sykkelvei, evt. sykkelvei med fortau er aktuelle løsninger. I tillegg til eventuelle hovedsykkelruter gjennom kommunen er det viktig å sikre gode forbindelser til sentra, kollektivknutepunkter, skoler, arbeidsplasser etc. Fenstad vel ønsker sterkt å øke sykkelbruk i lokal persontransport. Både Statens vegvesen og kommunen forplikter seg til å satse på både bedre fysisk tilrettelegging og drift/vedlikehold av sykkelanlegget. Trafikksikkerhetsplan for Fenstad utarbeidet av Fenstad vel - mai 2012 Side 4

5 Fremgår av vedlagt kartutsnitt «ÅDT i Fenstad 2.3 Veisystem og trafikktall Hovedveinettet i Fenstad består av FV 177 og FV179, samt Ålandsveien med tverrveier til FV 177, Grinderveien, Åsleia, Hovlandveien, Jellumvegen, Eggumvegen Veglengder fordelt på ulike vegtyper. Veger er nærmere identifisert på kartutsnitt nedenfor denne tabellen:ategori Lengde i km % - fordeling Type veg Ca. lengde (km) %-andel av hele ÅDT vegnettet Fylkesveg ( ) 13,2 38 Fylkesveg (Ålandsv) 7,6 22 Kommunal veg: (Sum) 7, Hovlandvegen 1,4 - Movegen 0,9 - Knauserudvegen 1,1 - Grindervegen 1,7 - Møllergata 0,5 - Åsleia 1,3 - Eggumveien (del som ligger i 0,8 Fenstad) - Jellumsveien (del som ligger i 1,4 Fenstad) - Huservegen til Fenstad kirke 0,25 Gamle Kampåfeltet (sum) 0, Orresvingen 0,33 - Østerengveien 0,16 Nye Kampåfeltet (sum) 2,1 7 - Idrettsvegen 0,37 - Kaiesletta 0,35 - Duelia 0,52 - Tiursvingen 0,86 Priv. veger: (åpne for alm. ferdsel) 2, Solberggutua 0,5 - Norheimvegen 0,79 - Haugløkkevegen 0,72 - Farsetvegen 0,82 SUM 35, Gang- sykkelveger: Fv 177 2,2 6,1 Fv 179, Joker til innkjøring gml Kampåfelt 0,6 1,6 Sum sykkel- og gangvei 2,8 7,7 ÅDT er gjennomsnittlig døgntrafikk over året. Tallene er hentet fra statistikker fra Statens vegvesen Trafikksikkerhetsplan for Fenstad utarbeidet av Fenstad vel - mai 2012 Side 5

6 er ca. ÅDT (2010) Fenstad Fv Grindervegen Åsleia 2. Hovlandvegen 3. Movegen 4. Solberggutua 5. Nordheimvegen 6. Haugløkkevegen 7. Møllergata 8. Eggumsvegen 9. Jellumsvegen 10. Århusgutua 11. Farsetvegen 12. Ålandsvegen 13. Knauserudvegen 11 7 Fv Trafikksikkerhetsplan for Fenstad utarbeidet av Fenstad vel - mai 2012 Side 6

7 Kartutsnittet nedenfor viser vegsystemene innen «Kampåfeltet og Myrstubben» Trafikksikkerhetsplan for Fenstad utarbeidet av Fenstad vel - mai 2012 Side 7

8 3. Ulykkessituasjonen i Fenstad I denne planen har vi sett på politirapporterte personskadeulykker i 10 års perioden Ulykkesdata er hentet fra Statens vegvesen sin ulykkesdatabase STRAKS. Ulykkeskategori registreres etter mykeste trafikant i ulykken, dvs. en ulykke med en bil og en fotgjenger involvert blir registrert som en fotgjengerulykke. 3.1 Trafikkmengde og fartsnivå - stor innvirkning på ulykkene Når trafikkmengden øker, øker antall personskadeulykker nesten proporsjonalt. Med andre ord vil en økning i trafikkmengden medføre en økning av antall ulykker dersom ikke tiltak settes inn. Sammenhengen med fartsnivået kan beskrives på følgende vis: Høy fart og stor fartsvariasjon øker sannsynligheten for ulykker og alvorlige personskader fordi kravene til trafikantenes observasjons- og reaksjonsevne øker, og fordi bremselengden øker proporsjonalt med kvadratet av hastigheten. Undersøkelser viser at en nedsettelse av farten fra 60 til 40km/t og fra 50 til 30km/t gir en reduksjon i antall ulykker med 48 %. Fastsetting av fartsgrenser blir et kompromiss mellom hensynet til framkommelighet for de kjørende og hensynet til sikkerhet og miljø. På lokalveinettet blir det viktig å få til en utforming som gir en lav nok fart for å få et sikkert nok system for å ivareta den aktivitet og grad av blandet trafikk som er her (kilde Trafikksikkerhetshåndboka). Høy fart er en medvirkende faktor i mer enn 5 av 10 dødsulykker i Region øst (fremgår nedenfor). Fartsnivået i Fenstad vil fremgå av vedlegg som heter «Fartsgrenser i Fenstad». Fenstad vel ser nødvendigheten av å redusere hastighetsgrensen fra 50 til 40 km/t på strekningen fra krysset Fv 177/grindervegen til og med innkjøring til Barnehagen, -en strekning på 250 meter med tett bebyggelse og trafikk til barnehage. På Myrstubben går forlengelsen av vegen over i en gang-sykkelveg som munner ut i Fv 179. Dette er et naturlig krysningspunkt for gående og syklende. Overgangen er ikke merket, verken med nedsatt hastighet eller med skilting av fotgjengerovergang. Her bør det anlegges førhøyet fotgjengerovergang og hastigheten bør nedsettes fra 60 til 40 km/t. 3.2 Antall og utvikling av personskadeulykkene Ulykkessituasjonen i Fenstad fremgår av vedlegg «Ulykker i Fenstad» I dette vedlegget fremkommer også ulykkenes alvorlighetsgrad. I perioden er det registrert 1 alvorlig ulykke på Fv 483. Det har imidlertid skjedd flere ulykker med lettere skade. 3.3 Antall, utvikling og typiske ulykker Det er registrert ca 10 ulykker med lettere skade på vegene i Fenstad. 4 av disse ulykkene har skjedd langs Fv 177 mellom Fenstad Skole og Rolstad, to i krysset Fv 177/179. Denne strekningen har veglys, men bare delvis gang-sykkelveg. Utbygging i Fenstad gir økende trafikk, -likeledes kan vi registrere et økende gjennomgangstrafikk av syklister. Dette gjelder Fv 177 spesielt, men sammenslåing av skolene (Brårud og Jerpestad) til Fenstad skole genererer også økt sykkeltrafikk på Fv 179 mellom Brårud til Fv 179 Heimvard. Denne strekningen har en rekke krappe kurver, er uoversiktlig og har svært dårlig dekkestandard. Dekkestandarden er typisk dårligst i de mest uoversiktlige delene av strekningen. På denne strekningen er det flere trafikkfarlige strekninger og utrygghetspunkter. 4. Innspill til planen - fysiske tiltak Fenstad vel har gjennomført en grundig kartlegging av fysiske forhold langs vegnettet som potensielt og reelt fører til utrygghetsfølelse og/eller en utilfredsstillende trafikksikkerhetstilstand. Trafikksikkerhetsplan for Fenstad utarbeidet av Fenstad vel - mai 2012 Side 8

9 Kartleggingen baserer seg på samtaler og observasjon og til sist dokumentasjon, først og fremst gjennom bilder og beskrivelser. 4.1 Oppsummering 1. Sikring av boligområder 30 km-soner og etablering av fartshumper i boligområder ønskes gjennomført. Innføring av parkering forbudt langs enkelte kommunale veier - for å ivareta trafikksikkerhet og fremkommelighet, spesielt på vinteren. Vi ønsker også å 2. Sikring av kryssingspunkter gjelder i stor grad på fylkes-/kommuneveier. Ønskene går på sikring av eksisterende gangfelt, som nedsatt hastighet, opphøyde gangfelt, bedret belysning, frisikt, trafikkøy, etc. Noe er gjort, men fortsatt gjenstår noe. 3. Gang-/sykkelveier og fortau utbygging av manglende strekninger langs fylkesveier er under planlegging, men er ikke gjennomført. Ønske om gang-/sykkelveier gjelder i stor grad langs Fv 177 og Fv 179 og bør belyses. 4. Frisiktsrydding dårlig frisikt påpekes av mange. Langs det kommunale veinettet og langs gang-/sykkelveier er det noe å hente ved at hver enkelt beboer sørger for god sikt ut fra sin avkjørsel samt i veikryss der man har eiendom som grenser ut mot krysset. På det overordnede veinettet er det sikt til kryssingspunkter og i veikryss som er aktuelt. Frisiktsrydding på enkelte utrygghetspunkter er nødvendig, dette er omtalt nedenfor. Inne på Kampåfeltet har beboere plantet hekker ut mot kryss. Sikten i forbindelse med utkjøring fra Duelia og inn i Idrettsvegen er svært dårlig. Det samme kan sies om utkjøring fra Grinderveien til Fv 179 (Svanfossveien). Kommunen som vegholder bør ivareta vegholders ansvar og sørge for frisiktsrydding i dette krysset. 5. Skolens nærområde en stor andel foreldre kjører sine barn til/fra skole og barnehage, noe som skaper trafikkfarlige situasjoner ved skolen/barnehagen. Viktig med holdningsendring, men fysiske tiltak kan løse noe av problemet. 6. Skolens område -Videreføring av høyt nettinggjerde langs Knauserudvegen fra Fv 177 frem til bommen ut fra skolen til bussholdeplassen. Dette ville redusre kaos ifm på- og avstigning av skolebarn. Dette ville også dekke fotballbanen slik at spark over sidelinjen ikke krysser vegen under spill. Det foregår relativt mange vegkryssinger i forbindelse med slike situasjoner. 7. Separate sykkelanlegg eller gang sykkelveg som separeres bør vurderes langs gjennomfartsårene Fv 177 og Fv 179, særlig på strekninger med stort innslag av begge trafikanttyper. 8. Veglys Langs Fv 177 er det sammenhengende lys mellom Rolstad og Holtermeieriet. Langs Fv 179 mangler det gatelys fra Orresvingen og til Fenstad Kirke. For øvrig bør alle krysningspunkter belyses og merkes, og farten bør senkes, om nødvendig med opphøyde gangfelt. Det bør også anlegges gjennomgående belysning langs Hovlandveien og Movegen samt Grindervegen. Dette er en hyppig brukt «trim»-runde for beboere langs Grindervegen, Kampåfeltet og tilstøtende områder, og vil bedre trafikksikkerheten på strekningen, og ikke minst øke tryggheten for de som ferdes. Trafikksikkerhetsplan for Fenstad utarbeidet av Fenstad vel - mai 2012 Side 9

10 5. Overordnede føringer 5.1. Nullvisjonen Nasjonal transportplan (NTP) for er en viktig overordnet plan som gir føringer for trafikksikkerhetsarbeidet framover. Stortinget har gjennom NTP vedtatt at nullvisjonen skal være grunnlaget for trafikksikkerhetsarbeidet i Norge. Visjonen skal være noe å strekke seg etter. Sannsynligvis klarer vi ikke å realisere visjonen fullt ut, men det må være mulig å komme nærmere enn i dag. Nullvisjonen har som sagt fokus på de alvorligste trafikkulykkene. Generelt for landet vil dette si møte- og utforkjøringsulykker som i stor grad skjer på overordnede veinettet samt fotgjenger- og sykkelulykker som i større grad skjer på det lokale veinettet. Nullvisjonen utfordrer veisektoren på det sterkeste, men det krever også at trafikantene endrer holdning og får en dypere forståelse av trafikksikkerhet. For å følge opp nullvisjonen er det i planen satt ett etappemål om at antall drepte og hardt skadde skal reduseres med minst en tredel innen 2020, sammenliknet med gjennomsnittet i årene Dette innebærer på nasjonalt nivå at antall drepte og hardt skadde skal reduseres fra rundt per år til maksimalt 775 drepte og hardt skadde i veitrafikken i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg gir en samlet oversikt over tiltak (primært nasjonale) som skal gjennomføres i tråd med ambisjonene i NTP. 5.2 Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus skal samordne det arbeidet som gjøres av ulike aktører i fylket. Fylkeskommunen er et bindeledd mellom staten som har satt seg nasjonale mål i trafikksikkerhetsarbeidet, og kommunene og andre lokale aktører. Planen er under utarbeidelse. For forrige periode, , hadde planen følgende fokusområder: 1.Ungdom år 2. Trafikkopplæring i skole og barnehage 3. Ulykker med drepte og alvorlig skadde 4. Aktive skolebarn på sikker skolevei 5. Kommunalt TS-arbeid 5.3 Mål i Kommuneplan for Fenstad Sikre en helhetlig og miljørettet utbyggingsstrategi basert på arealutnyttelse og et godt, miljøvennlig transporttilbud. Alle barn og unge skal ha trygge oppvekstvilkår Knutepunktsutvikling, som gir mindre transportbehov og trafikkvekst i boligområdene 6. Visjoner og mål for trafikksikkerheten i Fenstad 6.1 Visjon og hovedmål I Fenstad vels arbeid med trafikksikkerhet ønsker man å støtte opp under de visjoner og mål som er satt i sentrale planer, dvs. nullvisjonen, mål i NTP og mål i kommuneplanen. Trafikksikkerhetsplan for Fenstad utarbeidet av Fenstad vel - mai 2012 Side 10

11 7. Handlingsplan Årsakene til ulykker er som regel sammensatt av flere risikofaktorer; Veien hadde en krapp kurvatur, det var glatt og føreren holdt for høy hastighet etter forholdene. Hvilke risikofaktorer som opptrer samtidig, kan delvis bero på tilfeldigheter, delvis på dårlig veiutforming og delvis på trafikantenes atferd. Tiltak må rettes mot flere av risikofaktorene. Best effekt oppnår man hvis tiltak samordnes og flere tiltak settes inn samtidig. Det er derfor viktig å jobbe med trafikksikkerheten på flere områder og få flere aktører med i arbeidet. Vi har valgt å dele tiltakene i selve handlingsplanen inn i følgende grupperinger: 1. Organisatoriske tiltak 2. Fysiske tiltak 3. Trafikantrettede tiltak 7.1 Organisatoriske tiltak De organisatoriske tiltakene har vi definert til å være tiltak som først og fremst skal forplikte til samarbeid om trafikksikkerhet på tvers av avdelingene i kommunen. Prioriterte organisatoriske tiltak: Etablere et trafikksikkerhetsutvalg bestående av politikere og administrasjon. Utvalget skal ivareta trafikksikkerheten i areal- og reguleringsplaner. 7.2 Fysiske tiltak For kommunen er det viktig å påvirke Statens vegvesen og fylkeskommunen til å bevilge midler til effektive tiltak på vegnettet i Fenstad ut fra ulykkessituasjonen. Opplevelse av utrygghet på det overordnede veinettet bør også vektlegges Prioriterte fysiske tiltak For å gjennomføre større fysiske tiltak på fylkesveiene vil kommunen bruke denne planen til å øve påtrykk ovenfor Akershus fylkeskommune og Statens Vegvesen Region Øst. Prioriteringene i denne planen gis som innspill til SVRØ s handlingsplan. Å sikre skoleveiene samt å sluttføre arbeidet med å sikre boligområdene bør prioriteres høyest. Arbeidet med å sikre skolenes/barnehagenes nærområder bringe-/henteproblematikken bør forsøkes avsluttet. Det viktigste som gjenstår her er holdningsskapende arbeid. Foreldrekjøring er et betydelig bidrag til uoversiktlige trafikkforhold rundt skolene. Vegdekket inne på Kampåfeltet er av en slik beskaffenhet at det påvirker trafikksikkerheten direkte. Dekket er dårlig på store områder inne i boligfeltet, men absolutt verst i Kaiesletta og Orresvingen hvor asfalten er fullstendig krakelert. Idrettsvegen fra Fv 179 til avkjøring til Duelia har også svært dårlig dekkestandard. Trafikksikkerhetsplan for Fenstad utarbeidet av Fenstad vel - mai 2012 Side 11

12 Prioriterte fysiske tiltak i tabelloppsett Tiltak Tiltak Sted Gjennomføring Prioritet nr. 1 Gang- sykkelveg Videreføring fra Heimvard - Rolstad 2 byggetrinn, første byggetrinn til Krysset 1 2 Gang-sykkelveg Videreføring fra Kryss Orresvingen/Fv 179 til Fenstad Kirke, Svanfoss og Brårud 3 Gang- sykkelveg Resten av Fv 177, Rolstad Frilset og Holtermeieriet-Veset 4 Veglys Fra Idrettsvegen til Fenstad kirke 3 byggetrinn, -første byggetrinn til Fenstad kirke Aksjon skoleveg 2 byggetrinn, første til Orresvingen 3 5 Veglys Grindervegen Sammenhengende belysning fra Fv 179 til Fv 177 (viktig ifm Barnehagen) 6 Veglys Hovlandvegen og Sammenhengende Movegen 7 Opphøyde gangfelt Myrstubben til Gangfelt FV Fotgjengeroverganger Ved krysset ifm gangsykkelveg 9 Fotgjengeroverganger Ved Joker fra gangsykkelveg til Jokerbutikk og fra bussholdeplass på Fv 177 til Fv Fartsreduksjoner Ålandsvegen 60 km/t Oppstramming av eksisterende, umerket overgang Ses i sammenheng med tiltak nr. 1 Ses i sammenheng med tiltak nr Fartsreduksjoner Fv 177 og nedover Grindervegen til og med Barnehagen 12 Vegdrift/-vedlikehold Rehabilitering av Orresvingen, Kaiesletta og første del av Idrettsvegen på Kampåfeltet 13 Vegdrift/-vedlikehold Asfaltering av Fv 179 mellom Joker og Brårud 40 km/t 5 Svingen mellom innkjøring til Bøndernes hus og slusebrua må rehabiliteres 14 Vegdrift/-vedlikehold Fv 483 Ålandsvegen - Rehabilitering 15 Vegdrift/-vedlikehold Movegen Motoppen- Oppgradering og Fv 483 m/kårstad bru rehabilitering 6 Trafikksikkerhetsplan for Fenstad utarbeidet av Fenstad vel - mai 2012 Side 12

13 16 Vegdrift/-vedlikehold Ringsbyvegen fra Ålandsveien til Myggedal Oppgrusing/grøfter/ stikkrenner/skraping 17 Vegdrift/-vedlikehold Svendsrudvegen Oppgrusing, Renner, stikkrenner, kulverter/telehiv 18 Vinterdrift/strøing Brøytestart ved maks 10 cm snødybde i enden på roden 19 Vinterdrift/strøing Kampåfeltet Brøytestikker for å opprettholde vegbredde 20 Vinterdrift/strøing Høvling når såletykkelse > 5 cm 21 Vinterdrift/strøing Strøing på gangveier og på feltene. Snarest mulig etter væromslag 22 Utrygghetspunkter Fv 177 v/skrabben Trangt og behov for frisiktsrydding. Utbredding mellom autovern for å gjøre plass til gående og syklende 23 Utrygghetspunkter Fv 177 v/granheimdalen mellom avkjøring til nedre Valstad og Rolstad Frisiktsrydding Dyretrekk (påkjørselsfare) 24 Utrygghetspunkter Fv 177 nord for krysset Frisiktsrydding Flere dyrepåkjørsler 25 Utrygghetspunkter Krysset mellom Fv 177 Oppstramming av og Fv 179 trafikkavviklingen. Ses i sammenheng med tiltak nr 9 26 Utrygghetspunkter Fv 179 v/orresvingen Bussholdeplass m/ventebu retning Jessheim 27 Utrygghetspunkter Skolen Vente-bussbu Andre tiltak/universell utforming Drift og vedlikehold og universell utforming er også temaer som har betydning for trafikksikkerheten. Det er viktig at gang- og sykkelanleggene holdes godt vedlike og driftes på en tilfredsstillende måte for å være sikre og bli brukt. Dette gjelder også vegene inne på boligområdene hvor gammel og ung, uføre og føre ferdes til fots og med diverse hjelpemidler. Det er videre en forutsetning at alle anlegg som bygges skal ha en universell utforming slik at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig, uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler Drift og vedlikehold veg Brøyting Innslagspunktet for brøyting er i henhold til de informasjoner vi har fått 10 cm. Dette bør i såfall tolkes som 10 cm ved enden av roden. Dvs at brøyting må starte slik at ingen del av roden overstiger 10 cm, -på noe tidspunkt. Et så høyt innslagspunkt som 10 cm ved starten av roden setter store krav til ressursinnsatsen for gjennombrøyting, da det ellers vil bli markant såledannelse. Vi har tidvis hatt såletykkelse på > 10 cm inne på byggefeltene i Fenstad, uten at det er iverksatt tiltak i form av Trafikksikkerhetsplan for Fenstad utarbeidet av Fenstad vel - mai 2012 Side 13

14 nedhøvling. Dette fører til glatt, ujevn og svært ubehagelig vegbane. Folk føler utrygghet, særlig eldre Strøing Strøing er et viktig tiltak for å hindre trafikkulykker, men også personskadeulykker som oppstår ved fall. Strøing bør gjøres snarest mulig etter væromslag. Ref. klasse 1 veg i vedlikeholdsstandarden (Nes kommunes serviceerklæring) Høvling Fenstad vel er kjent med at Nes kommune er i besittelse av veghøvel, og ber om at denne anvendes i form av nedhøvling av såle etter nedbør. Såletykkelsen bør ikke overstige 5 cm Skiltvedlikehold Mange skilter i Fenstad er ikke lenger iht standard (feil farge, skevhet, gyldig vedtak?). Rødfargen på flere fartsgrenseskilt er helt borte, slik at fartsgrensen fremstår på helt hvit bakgrunn. Dette kan få uheldige følger ved at trafikanter kan hevde at det ikke skiltes etter rett standard, og fartsnivået kan øke. For øvrig er det fastslått at skilt som ikke er i henhold til standard, ikke hefter juridisk. Det bør tilstrebes å skilte i henhold til Statens vegvesens skilthåndbok. 7.3 Trafikantrettede tiltak Dette er tiltak som retter seg mot trafikantene for å prøve å bedre trafikkunnskapen samt å påvirke trafikantenes holdninger og adferd i trafikken. Kommunen har stor påvirkning på det holdningsskapende arbeidet. Skole- og barnehagesektoren samt helsesektoren er viktige her. Også andre frivillige organisasjoner, kjøreskoler, vel, bedrifter etc. blir viktig å trekke med i dette arbeidet. Dersom et sådan ikke eksisterer bør det nedsettes et Trafikksikkerhetsutvalget (politikere og administrasjon) som bør ha et koordineringsansvar. Ansvar for gjennomføring/oppfølging av de enkelte tiltak må ligge ute hos ansvarlig sektor/organisasjon. Trafikksikkerhetsplan for Fenstad utarbeidet av Fenstad vel - mai 2012 Side 14

15 7.3.1 Prioriterte trafikantrettede tiltak Det er i den følgende tabellen foreslått prioriterte tiltak delt inn etter aldersgrupper. Tiltakene er ikke satt opp i noen prioritert rekkefølge i forhold til hverandre. Trafikantgruppe Type tiltak Ansvarlig (i samarbeid med) Barn (0-6 år) 1 Kontaktpersoner i barnehagene og på helsestasjonene Barnehage, Helsestasjon 2 Styrking av trafikkopplæringen i barnehagene Barnehage (Trygg Trafikk (TT)) 3 Sikring av barn i bil Barnehage, Helsestasjon (TT) Barn (6-13 år) 4 Kontaktpersoner på alle barneskolene Barneskolene 5 Styrking av trafikkopplæringen i skolen (spesielt gå- og sykkelopplæring Barneskolene (Trygg Trafikk) 6 Årsplan for trafikksikkerhet i skolen. Legge opp til årstidsbaserte aktiviteter, sykkeldag, sykkelprøven, refleksjakten Barneskolene 7 Videreføring av Stabekkprosjektet A.+Stabekkprosjektet 8 Aktive skolebarn møter med skolenes FAU er, flere skoler samlet Ungdom (13-16 år) 9 Styrking av trafikkopplæringen i skolen (spesielt prosjektarbeid) Barneskolene (EOM, TT) EOM/Barneskolene (SVRØ, POLITI, TT) Ungdomsskolene (Trygg Trafikk) 10 Årsplan for trafikksikkerhet i skolen Ungdomsskolene 11 Nettbasert undervisningsopplegg Ungdomsskolene 12 Ikke tøft å være død Alle 10.klasser får besøk av Ikke tøft å være død teamet Trygg Trafikk (Ungdomsskolene) Ungdom (16-18 år) 13 Trafikksikkerhet som prosjekt Vg. skole (SVRØ, Politi m.fl.) 14 Si ifra SVRØ (POLITI, Vg. skole) 15 Sikkerhetsdag for russen SVRØ, TT, POLITI, Vg. skole Voksne (generelt) 16 Informasjon (bruk av sikkerhetsutstyr, refleks, sykkel som SVRØ, POLITI, skoler transportmiddel etc.) 17 Aksjoner for bedre frisikt Velene (KTA) Eldre (65+) 18 Informasjon/Oppfriskingskurs Eldresentre (Org./lag,) Årsplaner i barnehage og skole må konkretiseres i forhold til hvilket ferdighetsnivå som forventes av barna på de ulike årsklassene. De overordnede målene er beskrevet i Kunnskapsløftet og rammeplan for barnehager, men for å sikre at barn og unge i Fenstad får den samme opplæringen, må det lages en kommunal plan med delmål for aktuelle årstrinn. Trafikksikkerhetsplan for Fenstad utarbeidet av Fenstad vel - mai 2012 Side 15

16 Kunnskapsløftet L06, har i dag følgende læreplanmål: -Følge trafikkregler for fotgjengere og syklister - Praktisere trygg bruk av sykkel som framkomstmiddel kroppsøving etter 7.trinn - Gjøre greie for hvordan trafikksikkerhetsutstyr minsker skader ved uhell og ulykker naturfag etter 10. trinn Barn (0-6 år) Kontaktperson med ansvar for trafikksikkerhet utpekes i barnehage og skolen (viktig med et utpekt kontaktnett for formidling av informasjon fra eksterne parter) Trafikkopplæring i barnehagene styrkes - gjennom mer kursing/opplæring av barnehagepersonell - det arrangeres kurs i regi av Trygg Trafikk som man bør benytte seg av. Trygg Trafikk materiell er fornyet for denne aldersgruppen og bør tas i bruk. I tillegg bør trafikk tas opp på personalmøtene som fast tema. Sikring av barn i bil - Kursing av helsepersonell om riktig sikring, bruk etc. i regi av Trygg Trafikk - Brosjyre fra Trygg Trafikk bør deles ut fra helsestasjonen - eks. på svangerskapskurs, ved hjemmebesøk av nyfødte, ved 2-års kontrollen, ved 4-års kontrollen. Fokusere på riktig sikring ved de ulike alderstrinn. - Informasjon/plakater bør henges opp på helsestasjonen - innvandrere/asylsøkere er en spesiell gruppe i denne sammenheng, bør antakelig få spesiell oppfølgning - Foreldremøter i barnehagene - ta opp sikring av barn i bil som et fast tema hvert år Viktige aktører: Barnehagene og Helsestasjon med ekstern hjelp fra Trygg Trafikk Barn (6-13 år) Kontaktperson med ansvar for trafikksikkerhet utpekes på skolen (formidling av informasjon, hovedansvarlig for trafikkprosjekter etc.) Årsplan for trafikksikkerhetsarbeidet i skolen lages for hele kommunen og dette integreres i skolens egne planer. Planen bør følge årets ulike årstider og fokusere på viktige temaer i de ulike månedene. Temaer og opplegg må også tilpasses de ulike klassetrinn. Stabekkprosjektet startet i 2003 ved noen skoler i Asker. Stabekkprosjektet et undervisningsopplegg for trafikk i barneskolen. Det baserer seg på tre bærende ideer: progresjon i undervisningen, foreldremedvirkning og at det skal være et brukervennlig opplegg. Målet er at barna skal mestre skoleveien. Dette gjøres gjennom grundig gå- og sykkelopplæring med praktisk trening på skoleveien, sykkelturer, utdeling av gå- og sykkelsertifikater, holdningsskapende arbeid, refleksavtale mellom hjem/skole, hjelmpåbud, kontroll, tellinger, premiering m.m.. Aktive skolebarn er et samarbeidsprogram mellom Sosial- og helsedirektoratet, Statens vegvesen, Trygg Trafikk og politiet. Prosjektets hovedmål er å få flere barn til å bruke skoleveien på en trygg og aktiv måte. Det er utarbeidet mye fint materiell som er tilgjengelig på internett, bl.a. brosjyrer som kan bestilles gratis, materiell til bruk på foreldremøter etc.. Skolene kan også ved behov organisere følgevennordning (når en voksen følger flere barn på en gang) og søke om tilskudd til dette fra Statens vegvesen. Viktige aktører: Barneskolen ( klasse og klasse) Trafikksikkerhetsplan for Fenstad utarbeidet av Fenstad vel - mai 2012 Side 16

17 Ungdom (13-16 år) Årsplan for trafikksikkerhetsarbeidet i ungdomsskolen lages og integreres i skolens planer. - Temaer som bør vektlegges er sammenhengen mellom fart og ulykker, sikkerhetsutsyr, refleks og rus. - Mengdetrening som forberedelse til sertifikat for bil er et tema som bør tas opp på foreldremøter i avgangsklassen. Foreldre bør bl.a. oppfordres til å øvelseskjøre med sine unge når de hentes fra fest, slik at også holdninger til/bruk av alkohol kan påvirkes det er større aksept for å takke nei til alkohol når man skal kjøre hjem etterpå. - Prosjektet "Ikke tøft å være død" inngår i planen. Planen skal innebære en videreutvikling og supplering av dagens undervisningsopplegg. Nettbasert undervisningstilbud". Prosjektet "Ung og trafikken" er utviklet av Trygg Trafikk og skal stimulere til bevissthet og diskusjon om trafikksikkerhet. Temaene er fart, personlig verneutstyr, rus og trafikk og samspill i trafikken. Undervisningsopplegget fungerer tverrfaglig med innfallsvinkler fra flere ulike fag. Viktige aktører: Ungdomsskolen, Trygg Trafikk, Statens vegvesen Ungdom (16-18 år) Trafikksikkerhet som prosjekt gjennomføres på videregående skole, samarbeidspartnere som Statens vegvesen, politi, trygg trafikk m.fl. kan kontaktes. Initiativ om tid og tema tas fra skolen. "Si ifra" - et prosjekt som er startet på de videregående skolene. Utvikle dette videre. Viktige aktører: Videregående skole, Trygg Trafikk Voksne - befolkningen generelt Informasjon - kunnskapsformidling om trafikksikkerhet. Informasjon via lokalavis og på internett. Informasjonen bør være mest mulig lokal og med bilder fra nærmiljøet. Ulike temaer som kan tas opp: - refleks - bruk av sikkerhetsutstyr (sikring i bil, hjelmbruk) - regelverk - eks. sykkelregler - sykkel - fremme sykling som transportmiddel, helseeffekt etc. - fart - eks. resultater fra fartsmålinger/radarkontroller - frisikt - eks. viktigheten av å fjerne vegetasjon i avkjørsler og ut mot veikryss Aksjoner for å bedre frisikten. Settes i gang i nærmiljøene for å bedre sikten langs lokalveien generelt (fjerne, klippe hekker etc.) og spesielt i hver enkelt sin avkjørsel. Velforeningene bør være pådrivere i dette arbeidet - sørge for informasjon, arrangere dugnad, evt. hjelp til fjerning av vegetasjon. Hvordan man parkerer i gata bør være tema. Viktige aktører: Velforeningene, Teknisk etat NK Eldre (65 +) Informasjon / Oppfriskningskurs - spre informasjon om muligheten til kurs gjennom eldresentrene, pensjonistforeningen, historielag, bibliotekene etc. (kursopplegg er utarbeidet, arrangeres av Statens vegvesen Trafikksikkerhetsplan for Fenstad utarbeidet av Fenstad vel - mai 2012 Side 17

18 gjennom Folkeuniversitetet). Eldresentrene kan stå for arrangementet, lokaler, bevertning etc. - arrangere informasjonsmøter om ulike trafikktemaer på eldresentrene Viktige aktører: Statens vegvesen, Komm.teknisk avdeling (KTA), Eldrerådet, eldresentrene, Pensjonistforeninger. 7.4 Bruk av media Det er viktig å få til et samarbeid med media slik at den reviderte TS-planen med hovedsatsningsområdene blir kjent for innbyggerne. Dette i seg selv kan være et holdningsskapende arbeid ved at ulike trafikantgrupper leser om trafikksikkerhetstiltak som skal iverksettes for å trygge nærområder og skoleveier. Ved eventuelle kampanjer-/informasjonstiltak vil dette være helt nødvendig for å lykkes. De mest aktuelle mediene er Raumnes og Fenstad vel sine nettsider, hvor også TS-planen blir lagt ut. 8. Effekt av ulike fysiske tiltak Nedenfor følger en kort beskrivelse av effekten for noen fysiske tiltak som er mye brukt eller etterspørres i stor grad. (Kilde: Trafikksikkerhetshåndboka og Effektkatalog for trafikksikkerhetstiltak, TØI): 30-soner og humper Ulykkesundersøkelser viser at ulykkesrisikoen er nesten halvparten så stor på veier med 30 km/t og humper som på et veinett med 50 km/t fartsgrense. Undersøkelser har vist at skilting alene som regel ikke har effekt men at humper har vært helt nødvendige for å få ned det reelle fartsnivået som igjen gir positiv effekt på ulykkene. 30 soner og humper er et effektivt og forholdsvis rimelig tiltak som bør innføres i eksisterende boligområder. I nye boligområder kan dette også være nødvendig men her kan man også på et tidlig planstadium legge inn en veiutforming som tvinger hastigheten ned, eks. korte blindveier, opphøyde felt, smal kjørebane, annet belegg, tilpasset belysning etc. samt bygging av samleveier med høyere standard og egne anlegg for myke trafikanter. Gangfelt De fleste alvorlige ulykker som involverer fotgjengere skjer ved kryssing av vei. Undersøkelser viser at gangfelt som bare er merket opp og skiltet på vanlig måte, gir dårlig sikkerhet for de myke trafikantene. Forklaringen på dette kan være at de kjørende ikke overholder vikeplikten for fotgjengere ved gangfelt og at det totale antallet gangfelt er høyt og aktiviteten ofte lav slik at bilisten ikke forventer at noen skal krysse. Fotgjengerne på sin side føler en trygghet ved at gangfelt er oppmerket og er mindre oppmerksomme enn når de krysser på strekning uten gangfelt (falsk trygghet). At fotgjenger ikke krysser i gangfeltet men i rett nærheten øker også ulykkesrisikoen. TØI har beregnet at det er svært samfunnsøkonomisk lønnsomt å utbedre dårlig sikrede gangfelt og at potensialet for å redusere antallet ulykker er stort. Å sikre kryssingssteder bedre, gjennom god tilrettelegging og god fysisk utforming, er derfor en viktig oppgave. Senking av fartsnivået er det viktigste tiltaket for å oppnå lav risiko og skadegrad for kryssende fotgjengere. Opphøyde gangfelt gir en fartsreduksjon og er mer markerte og synlige, noe som skjerper oppmerksomheten til bilistene. Å sørge for god frisikt og at gangfeltet har god belysning er også viktig tiltak. Trafikkøy i gangfelt reduserer også ulykker. Trafikkøyer gjør det mulig for fotgjengere å dele kryssingen av veien inn i flere etapper, der kun en trafikkretning krever oppmerksomhet på hver etappe. I Håndbok 270 Gangfeltkriterier finnes kriterier for anleggelse av gangfelt og beskrivelse av ulike sikringstiltak. Trafikksikkerhetsplan for Fenstad utarbeidet av Fenstad vel - mai 2012 Side 18

19 Gang- og sykkelveier Anleggelse av gang- og sykkelveier er i første omgang et viktig tiltak for å skape økt framkommelighet og trygghet for de myke trafikantene. Anlegg for myke trafikanter girøkt gang- og sykkeltrafikk, økt trivsel/helse og styrker rammebetingelsene for en miljømessig bedre transportfordeling. Undersøkelser viser at effekten på reduksjon av ulykker er liten. Dette skyldes i stor grad at det skjer ulykker i kryss og kryssingspunkter, at gang- og sykkeltrafikken øker og at det oppstår konflikter mellom gående og syklende. Det er derfor viktig å sikre kryssingspunkter på gang /sykkelveistrekningene. Å bygge separate anlegg for transportsyklister blir også et viktig tiltak. Oppmerket sykkelfelt reduserer sykkelulykker på strekning med 25 % (Effektkatalog for trafikksikkerhetstiltak, TØI).Ved valg av løsninger for gang- og sykkeltrafikken er det viktig å ta hensyn til trafikkmengden. På veilenker med stor trafikk, hovedveinettet, må det velges sikre og separate systemer for fotgjengere og syklister. På veier med moderat trafikk og sentrums- og bymessig preg anbefales løsninger med egne sykkelfelt og fortau. Det er i slike områder viktig å skille mellom gående og syklende. Sykkelfelt gir færre ulykker, spesielt i kryss. Den prosentvise nedgang i antall ulykker er størst for fotgjengerulykker og kjøretøyulykker. (Håndbok 233 Sykkelhåndboka) Veilys Veibelysning reduserer antall personskadeulykker i mørke med ca. 30 %. Dette til tross for at farten øker i mørket, særlig på rettstrekninger. Veibelysning gir i utgangspunktet en potensiell ulykkesnedgang i mørke på minst 80 % mens fartsøkningen reduserer effekten til 30 %. 9. Beskrivelse av prioriterte tiltak Fenstad vel har som et ledd i utarbeidelsen av TS-planen søkt å dokumentere problemområder med beskrivelser og gi disse et systematisk oppsett i tabell Vi er av den oppfatning at vi best kan belyse problemstillingene ved å gjennomføre en felles befaring med relevant personell fra Nes kommune. Vi ønsker derfor å inviterer til dette. Trafikksikkerhetsplan for Fenstad utarbeidet av Fenstad vel - mai 2012 Side 19

20 10. Kartvedlegg Trafikksikkerhetsplan for Fenstad utarbeidet av Fenstad vel - mai 2012 Side 20

21 Trafikksikkerhetsplan for Fenstad utarbeidet av Fenstad vel - mai 2012 Side 21

22 Trafikksikkerhetsplan for Fenstad utarbeidet av Fenstad vel - mai 2012 Side 22

23 Trafikksikkerhetsplan for Fenstad utarbeidet av Fenstad vel - mai 2012 Side 23

24 Trafikksikkerhetsplan for Fenstad utarbeidet av Fenstad vel - mai 2012 Side 24

25 Trafikksikkerhetsplan for Fenstad utarbeidet av Fenstad vel - mai 2012 Side 25

26 Forkortelser FV 177 Fylkesvei 177 MC Motorsykkel NTP Nasjonal transportplan STRAKS Statens vegvesen sin database med politirapporterte ulykker SVRØ Statens vegvesen Region øst TS Trafikksikkerhet TØI Transportøkonomisk institutt UAG Ulykkesanalysegruppe ÅDT Årsdøgntrafikk, dvs gjennomsnittlig trafikkmengde pr døgn KTA Kommunalteknisk avdeling EOM Etat for oppvekst og miljø Trafikksikkerhetsplan for Fenstad utarbeidet av Fenstad vel - mai 2012 Side 26