Trafikksikkerhetsplan Kongsberg kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Trafikksikkerhetsplan 2012-15 Kongsberg kommune"

Transkript

1 Trafikksikkerhetsplan Kongsberg kommune Vedtatt i Kongsberg Kommunestyre

2 INNHOLD FORORD INNLEDNING GENERELT OM KONGSBERG KOMMUNE ULYKKESSITUASJONEN I KONGSBERG Trafikkmengde og fartsnivå stor innvirkning på ulykkene Uoppmerksomhet, rus og trøtthet Antall og utvikling i personskadeulykkene Veikategori og trafikantgrupper Ulykker med drepte og hardt skadde Alder og kjønn Ulykker på de kommunale veiene Ulykkespunkter og strekninger på fylkesvegene og E Ulykkeskostnader INNSPILL TIL PLANEN FYSISKE TILTAK TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET I KONGSBERG I DAG AKTØRER OG ANSVARSOMRÅDE VISJONER OG MÅL Nasjonale visjoner og mål Buskerud fylkeskommune Visjoner og mål for trafikksikkerhetsarbeidet i Kongsberg HANDLINGSPLAN Organisatoriske tiltak Fysiske tiltak Trafikantrettede tiltak Midler Budsjett Tilskudd Midler til tiltak på riks- og fylkesveier TS-midler på fylkes- og kommunale veier Behov for TS-midler i perioden EFFEKT AV ULIKE TRAFIKKSIKKERHETS TILTAK...24 VEDLEGG 1: TILTAKSLISTE...26

3 FORORD Trafikk er et samspill mellom trafikant, kjøretøy og veisystemet. Når en ulykke skjer skyldes dette svikt i en eller flere av disse elementene, og forskning viser at over 90 % av trafikkulykkene skyldes menneskelig feil, dvs svikt hos trafikanten, som dermed er den klart viktigste ulykkesårsaken. Med bakgrunn i dette settes fokus på opplæring i denne planen, i tillegg til fysiske tiltak på veinettet i Kongsberg kommune. Planen fokuserer på hva kommunen og dens organisasjon skal bidra med i trafikksikkerhtsarbeidet. Planen erstatter trafikksikkerhetsplanen fra Den gir en oversikt over ulykkessituasjonen som viser at ulykker må forebygges også på kommunale veier. Planen skal brukes som styringsverktøy for Trafikksikkerhetsarbeidet i kommunen. En godkjent plan er nødvendig for å få tildelt Trafikksikkerhetsmidler (tidl. Aksjon skoleveg) fra fylkeskommunen. Det er et ønske at de organisatoriske tiltak og tiltak u handlingsplanen, inkl. vedlegg som lister opp fysiske tiltak, blir politisk forankret slik at administrasjonen har et styringsverktøy som er drøftet og i samsvar med innspill fra skolene/fau, barnehager og andre bidragsyterer. I Prosjektgruppa har følgende enheter vært representert: Politiet, Ressursenhet for oppvekstmiljø (ROM), Seksjon vei og park, Seksjon plan, bygg og landbruk og miljørettet helsevern. Trygg Trafikk og Statens vegvesen har bidratt med innspill til planen i løpet av prosessen og er viktige samarbeidsparter i det videre arbeidet. Det rettes en stor takk til Grethe Myrberg i Rambøll som har hatt oppdraget med utarbeidelsen. Trafikksikkerhetsarbeidet i kommunen videreføres bla. via Trafikksikkerhetsgruppa og med spesielt fokus på myke trafikanter og tiltak på kommunale veier. I tillegg settes økt fokus på trafikksikkerhet/trafikkopplæringen i skolene/barnehagene. Vi vil ønske alle lykke til med det viktige trafikksikkerhetsarbeidet, for i forhold til trafikksikkerhet har vi alle noe å bidra med. Kongsberg, Inger Kristine Lorås for Trafikksikkerhetsgruppa

4 4 (26) 1. TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR KONGSBERG KOMMUNE INNLEDNING Hovedhensikten med en trafikksikkerhetsplan er å øke og samordne kommunens innsats i trafikksikkerhetsarbeidet, for således å redusere antall ulykker og utrygghetsfølelsen, spesielt hos myke trafikanter. Det er et krav om at en kommunal Trafikksikkerhetsplan skal foreligge for å få tildelt fylkeskommunale midler fra posten Trafikksikkerhetstiltak (Aksjon skoleveg). Dette kravet ble innført i 2001 og Kongsberg kommune utarbeidet da, i likhet med de fleste andre kommuner i landet, sin første trafikksikkerhetsplan ( ). Planen skulle i utgangspunktet revideres etter 4 år men dette har ikke vært gjort. Denne trafikksikkerhetsplanen er ny og gjelder for neste fireårsperiode, GENERELT OM KONGSBERG KOMMUNE Befolkningsmengder, utvikling Kongsberg kommune har innbyggere (pr ). I tillegg til Kongsberg by består kommunen av tettstedet Hvittingfoss, samt mindre tettsteder i skog/landbruksområdene og hvor det i Efteløt og Jondalen er barneskole. Ambisjon i kommuneplanen og i sentrumsplanen er at Kongsberg skal vokse til innbyggere og med fortetting i sentrum som hoved-utbyggingsstrategi. Kommuneplanen og ny E134 I Kommuneplan for Kongsberg er det under satsingsområde 3.3 Kommunale tjenester, livskvalitet og levekår med vekt på barn og unges oppvekstmiljø, er trafikksikre skoleveier nevnt som virkemiddel. Kommunen har et mål om at gang-, sykkel- og kollektivandelen av antall reiser skal økes. Planlegging av ny E134 (Damåsen - Saggrenda) som går utenom Kongsberg sentrum pågår og forventes ferdigstillet i Reguleringsplanen skal behandles politisk høsten Ved ferdigstillelse av dette veisystemet vil en rekke områder/ skoleveier i Kongsberg by få endret trafikkbildet i positiv retning. Veisystem og trafikkmengder Se kart med trafikkmengder (ÅDT-årsdøgnstrafikk) på neste side. Gang-sykkelveinettet i kommunen Kongsberg kommune har et bra utbygget gang- og sykkelvei nett i Kongsberg og Hvittingfoss sentrum, men det er begrenset i mer landlige områder. Sykkelbyen Kongsberg arbeider for å få et sammenhengende sykkelnett i Kongsberg sentrum. Her gjenstår etablering av en gang- og sykkelforbindelse til Bævergrenda, men dette arbeidet pågår. I Hvittingfoss er en ny gang- og sykkelvei på Pyttesletta nylig fullført, men det mangler en bro for å knytte denne sammen med det øvrige gang- og sykkelveinettet i området. Sykkelbyen Kongsberg. Kongsberg ble utnevnt som sykkelby i Buskerud i 2006 ( )og ble etter første fireårsperiode utvidet i fire nye år ( ). Dette er et samarbeidprosjekt mellom Statens vegvesen, Buskerud Fylkeskommune og Kongsberg kommune. Sykkelbyen Kongsberg arbeider etter vedtatt sykkelplan (2006) og omfatter både fysiske tiltak og holdningsskapende arbeid.

5 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR KONGSBERG KOMMUNE 5 (26) I de 5 årene som har gått er det bygd 2 km med sykkelfelter, 6,3 km gang/sykkelvei, 5 kryss er utbedret, samt gang/sykkelbru over Numedalslågen Bølgen - er bygd. Rundt 700 sykkelparkeringsplasser er etablert i byrommet, samt ved skoler og flere er under etablering. Prosjektet driver også med holdningsskapende arbeid og kampanjer ( Sykle til skolen/aktiv på skolevei, Sykle til jobben).

6 6 (26) TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR KONGSBERG KOMMUNE Fartsreduksjon, 30-soner og fartsdempere Kongsberg kommune har innført og skiltet med 30 km/t som fartsgrense i alle boligområder i Kongsberg og Hvittingfoss, inkludert Kongsberg sentrum. Det er innført rutiner for behandling av søknader/ønsker om fartsdempende tiltak (fartshumper) på kommunal vei. I disse rutinene inngår måling av fartsnivå og antall biler i området ved hjelp av kommunens radar. Skoleskyssordningen farlig skolevei Elever med lang skolevei har rett til gratis skyss etter Opplæringslova 7-1. Skyssgrensene er to kilometer for elever på 1. trinn og fire kilometer for elever på trinn. Elever som har særlig farlig eller vanskelig skoleveg har rett til gratis skyss uten hensyn til veilengden. Det samme gjelder elever med funksjonshemming eller midlertidig skade eller sykdom (Opplæringslova 7-3). Søknad behandles av kommunen. Hva som er særlig farlig eller vanskelig skolevei blir vurdert etter skjønn ut fra veiens utforming/kvalitet og barnets forutsetninger. Manglende langsgående sikring av myke trafikanter, farlige kryssingspunkter, høy fart og store trafikkmengder er forhold som er med på å bestemme om skoleveien defineres som farlig. Barnets alder og forutsetninger, samt om de fysiske forholdene varierer med årstid, er også med på å bestemme om man får skoleskyss pga farlig skolevei hele eller deler av året. Utgifter til skoleskyss belastes kommunens skolebudsjett. I 2010 utgjorde dette kr ,-, noe som tilsvarer 1,9% av skolebudsjettet. Det pågår arbeid med vurdering av skolestrukturen i kommunen.

7 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR KONGSBERG KOMMUNE 7 (26) 3. ULYKKESSITUASJONEN I KONGSBERG 3.1 Trafikkmengde og fartsnivå stor innvirkning på ulykkene Når trafikkmengden øker, øker antall personskadeulykker nesten proporsjonalt. Med andre ord vil en økning i trafikkmengden medføre en økning av antall ulykker dersom ikke tiltak settes inn. Sammenhengen med fartsnivået kan beskrives på følgende vis: Høy fart og stor fartsvariasjon øker sannsynligheten for ulykker og alvorlige personskader fordi kravene til trafikantenes observasjons- og reaksjonsevne øker, og fordi bremselengden øker proporsjonalt med kvadratet av hastigheten. Undersøkelser viser at en nedsettelse av farten fra 60 til 40km/t og fra 50 til 30km/t gir en reduksjon i antall ulykker med 48 %. Fastsetting av fartsgrenser blir et kompromiss mellom hensynet til framkommelighet for de kjørende og hensynet til sikkerhet og miljø. På lokalveinettet blir det viktig å få til en utforming som gir en lav nok fart for å få et sikkert nok system for å ivareta den aktivitet og grad av blandet trafikk som er her (kilde Trafikksikkerhetshåndboka). Det har vært en økning i andelen dødsulykker fra, hvor godt over fartsgrensen var en medvirkende faktor til ulykken. I 1 av 5 dødsulykker var hastighet godt over fartsgrensen (dvs over beslagsgrensen) en medvirkende faktor til ulykken i perioden i Region sør(se neste kapittel om arbeid i ulykkesanalysegrupper) og det har vært en økning i andelen i løpet av perioden. Utforkjøringsulykker er den ulykkestypen godt over fartsgrensen var vanligst. De fleste førerne som kjørte godt over fartsgrensen var i aldersgruppen år og 90% var menn. 3.2 Uoppmerksomhet, rus og trøtthet I 2005 startet Statens vegvesen et landsomfattende arbeid som innebærer å analysere samtlige dødsulykker i vegtrafikken. Dette arbeidet gjennomføres i regionale ulykkesanalysegrupper (UAG), og i løpet av perioden har ulykkesanalysegruppa i Region sør, som består av fylkene Buskerud, Vestfold, Telemark og Agderfylkene, analysert 259 dødsulykker som har skjedd i 5-årsperioden. Rapporten trekker fram ulike årsaksfaktorer til ulykkene. Manglende informasjonsinnhenting, dvs. uoppmerksomme trafikanter, f eks førere som ikke overholder vikeplikten eller fotgjengere som krysser vegen uten å se seg for, utgjør 32 % av dødsulykkene. Ruspåvirkning av alkohol, narkotika eller andre medikamenter er medvirkende faktor i 28% av dødsulykkene. Utforkjøringsulykker er den ulykkestypen hvor ruspåvirkning er vanligst. Det var flest ruspåvirkede trafikanter i aldersgruppen år og 98% var menn. Trøtthet/avsovning var en medvirkende faktor til ulykken i 14 % av dødsulykkene i Region sør Møteulykker er den ulykkestypen trøtthet/avsovning er vanligst. Alder og kjønn varierer mer enn ved ulykkene med ruspåvirkning.

8 8 (26) 3.3 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR KONGSBERG KOMMUNE Antall og utvikling i personskadeulykkene Figur 1 Ulykkesutviklingen i Kongsberg I løpet av 8-årsperioden inntraff 225 personskadeulykker i Kongsberg ( i gjennomsnitt 28 personskadeulykker pr. år). I disse ulykkene ble 332 personer drept eller skadd, som i gjennomsnitt vil si 42 personer pr. år. Av de 225 personskadeulykkene var 42 ulykker med drepte eller hardt skadde personer (begrepet hardt skadde betyr summen av meget alvorlig skadde og alvorlig skadde). Som vi ser av grafene er trenden positiv, både for totalt antall personskadeulykker og for ulykkene med drepte eller hardt skadd. Hvis vi sammenligner de to siste 4-årsperiodene og ser vi at utviklingen har vært: Personskadeulykker % Ulykker med drepte eller hardt skadde 23 (snitt 5,75 pr. år) 19 (snitt 4,75 pr. år) -17 % 3.4 Endring % Veikategori og trafikantgrupper Vei Ulykker m/myke trafikanter Ulykker m/ MC og moped Ulykker med bil Ulykker totalt E Fylkesveier Kommunal vei Sum Figur 2 Ulykker fordelt på veikategori og trafikantgrupper i periodene

9 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR KONGSBERG KOMMUNE 9 (26) Ulykker med myke trafikanter (fotgjengere og syklister) utgjør 21 % (48 ulykker) av alle ulykkene. Det skjer i gjennomsnitt 6 ulykker med myke trafikanter pr. år i Kongsberg. Også her ser vi en positiv utvikling med en nedgang i antall ulykker på 28 % fra perioden til Ca. halvparten av ulykkene med myke trafikanter skjer på det kommunale veinettet. MC og mopedulykker utgjør ca. 15 % av alle ulykkene i 8 års perioden. Fra perioden til er det en nedgang på ca. 21 %. De fleste ulykkene med moped og MC skjer på E134 (45%) og fylkesveiene (42 %). Ulykker med bil dominerer ulykkesbilde med ca. 64 % av ulykkene i perioden Utviklingen har imidlertid vært positiv, fra perioden til har det vært en nedgang på 30 % i antall ulykker med bil. De fleste ulykkene med bil skjer på fylkesveiene (55 %). Figur 3 Ulykkesfordeling på trafikantgrupper Figur 4 Ulykkestyper med bil og MC/moped Når det gjelder ulykkestyper med bil, MC og moped er det utfor- og møteulykker som dominerer. Dette er ulykker som skjer på veier med høy hastighet. Ulykker med kryssende eller svingende kjøretøy og påkjøring bakfra er ulykker som er typiske i tettbygd strøk med stor trafikk og middels til lavere hastigheter. Dybdeanalyser av dødsulykker i Region sør viser at medvirkende faktorer som dominerer i ulykker med mc/moped/atv er: ikke brukt hjelm, ruspåvirkning, manglende erfaring med

10 10 (26) TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR KONGSBERG KOMMUNE kjøretøyet, godt over fartsgrensen/høy fart etter forholdene, stor vektforskjell og farlig sideterreng. 3.5 Ulykker med drepte og hardt skadde Ulykkene med drepte eller hardt skadde (42) fordeler seg på typene: Fotgjenger (10), sykkel (2), motorsykkel (8) og bil (22). I de 42 ulykkene er det 47 personer som er blitt hardt skadd eller drept, dvs at det i gjennomsnitt er 6 personer pr. år som blir hardt skadd eller drept i Kongsberg. Av ulykkene med bil og motorsykkel er ca halvparten utforkjøringsulykker mens 33% er møteulykker. Det er E134 og FV40 som har de fleste alvorlige ulykkene, med ca. 1/3 hver. Resten fordeler seg på øvrige fylkesveier og kommunale veier (3 alvorlige ulykker har skjedd på kommunal vei i perioden). Av de 42 alvorlige ulykkene i 8 års perioden er 11 med drepte, disse har skjedd på følgende steder: EV134 E 134 Bergmannsvn. Kongsberg 17-jan-05 Fotgjenger e.l Fotgjenger krysset kjørebanen forøvrig EV134 E 134 ved fy.gr. Telemark 23-okt-05 Bil Enslig kjøretøy kjørte utfor på venstre side på rett vegstrekning EV134 Moane 04-jul-06 Bil Møting på rett vegstrekning EV134 Veungsdalen 05-jul-09 Fotgjenger e.l Fotgjenger påkjørt på fortau FV40 Stengelsrud bru 20-des-06 Bil Enslig kjøretøy kjørte utfor på venstre side i venstrekurve FV40 Gangveg -langs Lågen /rv40 20-okt-04 Fotgjenger e.l Fotgjenger stod stille eller oppholdt seg forøvrig i kjørebanen FV40 Kongsgårdsmoen 02-jun-07 Motorsykkel e.l FV87 Fv 87 Gomsrud 19-nov-05 Fotgjenger e.l Møting i kurve Uhell med uklart forløp hvor fotgjenger gikk langs eller oppholdt seg i kj.banen FV37 Rv 37 Jondalen v/ Bromyr 13-jul-05 Bil Enslig kjøretøy kjørte utfor på høyre side på rett vegstrekning FV81 Vestsidevn Hvittingfoss 30-jun-06 Motorsykkel e.l Enslig kjøretøy kjørte utfor på høyre side på rett vegstrekning 05-aug-08 Motorsykkel e.l Møting under forbikjøring i høyrekurve KV6804 Ove Gjeddesv. Figur 5 Ulykker med drepte, Kongsberg, Alder og kjønn Figur 6 Antall skadde og drepte personer fordelt på alder, Kongsberg,

11 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR KONGSBERG KOMMUNE 11 (26) Totalt ble 332 personer skadd eller drept på veiene i kongsberg i perioden % var menn og 42 % var kvinner. Som det framgår av grafen er det også veldig positivt at det i siste 4-årsperiode ikke har skjedd personskadeulykker med barn i aldersgruppene 0-4 og 5-9 år. I perioden skjedde det 7 ulykker i disse aldersgruppene. Det er aldersgruppene år og år som dominerer. Når vi sammenlikner perioden til er det en meget positiv utvikling i aldersgruppen år, en nedgang på ca. 40 %. Aldersgruppen ligger likevel høyt og er fortsatt en viktig målgruppe for å få til en ytterligere ulykkesnedgang. Hvis vi ser nærmere på aldersgruppen år ser vi at det er flest 18 åringer som blir skadd/drept i trafikken i Kongsberg. Det er som bilfører eller bilpassasjer de blir drept/skadd. 16 og 17 åringene blir utsatt for ulykker som bilpassasjer (9 av totalt 21 drepte/skadde i denne aldersgruppen) eller på moped/lett MC (8). I aldersgruppen år utgjør menn 65% av ulykkene og kvinnene 35%. Figur 7 Antall skadde og drepte i aldersgruppen år, Kongsberg, Ulykker på de kommunale veiene Det er ulykker med myke trafikanter (fotgjenger og syklister) som dominerer på de kommunale veiene. Ca. halvparten av alle ulykker med myke trafikanter skjer på de kommunale veiene (23 av totalt 38 ulykker). I gjennomsnitt skjer det 3 ulykker med myke trafikanter på de kommunale veiene pr. år. Figur 8 Ulykker på kommunale veier fordelt på trafikantgrupper, Kongsberg, Ulykkene på de kommunale veiene er spredt på veinettet og ingen ulykkespunkter kan pekes ut. Krysset Petter Aurdahls vei ved Kemner Ruuds vei er det eneste punktet på kommunal vei hvor det har skjedd flere ulykker. Her har det skjedd 3 sykkelulykker i løpet av 8 års perioden , hvor to av ulykkene har skjedd i gangfeltet på stedet.

12 12 (26) TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR KONGSBERG KOMMUNE Ingen ulykker har skjedd de siste tre årene: Kom.veg P. Auredalsv/ Kemn. KV Ruds v. 17-nov04 Petter Aurdahlsvei v/kemner Ruuds KV vei 14-jun KV Petter Auendahlsv. 09-mai Venstresving foran kjørende i motsatt Sykkel retning Kjørende fra G/S-veg krysset kjørebanen Sykkel utenfor kryss Kjørende fra G/S-veg krysset kjørebanen Sykkel utenfor kryss A, syklist, kjørte Kemner Rudsv og skulle svinge til v.inn i Petter Auerdalsv. (Tok innersving) B kom Lettere kjørende oppover P.A veg. Kolliderte med A i kysset skadd med Kemner Rudsv. B kom oppover Pette Auerdahlsvei, ide han kom til gangfeltet som krysser denne veien kommer syklist A Lettere syklende fra høyre, på gangstien og ut i gangfeltet. A skadd traff B i høyre fordør ved speilet. A kjørte norøst i Petter Audendahlsv. B kom syklende i Lettere retn vest på sykkelsti. Denne krysset gata i oppmerket skadd fortg.felt og kolliderte med A. Ulykkespunkter og strekninger på fylkesvegene og E134 Dersom man benytter følgende definisjon for et ulykkespunkt: Minimum 4 personskadeulykker i løpet av en fireårsperiode ( ) i ett punkt (100 m utstrekning) har man ikke definerte ulykkespunkter på riks- eller fylkesvegnettet i Kongsberg. For ulykkesstrekninger er det vanlig å definere dette på følgende vis: Minimum 10 personskadeulykker i løpet av en fireårsperiode ( ) og over en utstrekning på 1000 m. Ut fra denne definisjonen har man ikke definerte ulykkesstrekninger på riks- eller fylkesvegnettet i Kongsberg. At det ikke er definerte ulykkespunkter/strekninger på riks- og fylkesvegnettet betyr at utfordringene for å få ned ulykkene er desto større. Det krever at mangjennomfører tiltak mer generelt ut fra det man har kunnskap om at er effektivt mot de ulykkestypene man har på dette vegnettet. Eksempler på tiltak kan være utbedring av vegens sideterreng for å redusere alvorlighetsgraden ved evt. utforkjøringsulykker, midtrekkverk for å unngå møteulykker og sikring av gangfelt for å øke trafikksikkerheten for gående og syklende. 3.9 Ulykkeskostnader Trafikkulykker påfører det offentlige store kostnader. Ulykkeskostnader er summen av medisinske kostnader, produksjonsbortfall, materielle skader, administrative kostnader og økonomisk verdsetting av velferdstap. Prissettingen av dette velferdstapet er basert på generelle undersøkelser av folks betalingsvillighet for å oppnå et leveår uten redusert helse (kilde TØI). I løpet av 8-årsperioden inntraff 225 personskadeulykker i Kongsberg, dvs. i gjennomsnitt 28 politirapporterte personskadeulykker pr. år. Ved å benytte tall fra Vegdirektoratet medfører ulykkene følgende samfunnsøkonomiske kostnader: Årlig utgjør personskadeulykkene i Kongsberg kommune en samfunnsøkonomisk kostnad på ca. 100 mill. kroner! Økonomisk sett er det liten tvil om at ulykkesreduserende tiltak i kommunen vil være samfunnsmessig besparende.

13 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR KONGSBERG KOMMUNE 13 (26) 4. INNSPILL TIL PLANEN FYSISKE TILTAK Det ble sendt ut brev til alle skoler, inkl. FAU (foreldrenes arbeidsutvalg) og barnehager i kommunen, samt til helsestasjonen, pensjonistforeninger, funksjonshemmedes råd og eldrerådet med oppfordring om å komme med innspill til trafikkfarlige områder/punkter. Det ble mottatt innspill fra de aller fleste skolene, 11 barnehager og flere av de andre som er oppfordret til å gi innspill. Det er en del av de samme problemstillingene som peker seg ut nå som i tidligere plan (kartlegging i 1999/2000). Kostnadskrevende gang- og sykkelveier er fortsatt på ønskelista. Oppsummert er følgende innspill kommet: Gang-/sykkelveier og fortau - manglende gang- og sykkelveier (skoleveier) utgjør rundt 12 km og er langs fylkesveier. Dette er kostbare anlegg og de fleste vil kreve egne bevilgninger fra fylkeskommunen i konkurranse med andre prosjekter på fylkets handlingsprogram. Manglende fortau påpekes langs noen kommunal veier. Utbedring av gangstier/snarveier til/fra skoler kan mange ganger være svært gode tiltak og enkelte ganger medføre at behovet for sikring langs en hovedvei dermed faller bort noe kommunen kan arbeide for som planmyndighet og ansvarlig for kommunale veier. Sikring av kryssingspunkter - gjelder i stor grad kryssing av fylkesveier og der g/s-vei krysser kommunal vei. Ønskene går på sikring og oppmerking av eksisterende gangfelt, nedsatt hastighet, opphøyde gangfelt, bedret belysning, frisikt med mer. Det er også ønske om planfri kryssing og da som undergang på enkelte steder. Sikring av boligområder - 30 km-soner i boligområdene er gjennomført og en del fartshumper er etablert. Det er fortsatt behov for etablering av fartsdempende tiltak på enkelte veier. Innføring av parkering forbudt langs enkelte kommunale veier for å ivareta trafikksikkerhet og fremkommelighet, spesielt på vinteren er meldt inn. Diverse mindre tiltak frisikt, vei- og gatelys, snarveier med mer dårlig frisikt påpekes av noen. Langs det kommunale veinettet og langs gang-/sykkelveier er det mye å hente ved at hver enkelt beboer sørger for god sikt ut fra sin avkjørsel samt i veikryss der man har eiendom som grenser ut mot kryss. Informasjonsbrosjyre ble sendt ut til innbyggerne i mai Vei-/gatebelysning etterspørres også. Å etablere vei- og gatebelysning der det mangler eller utbedre eksisterende belysning, er et tiltak med god trafikksikkerhetseffekt.

14 14 (26) TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR KONGSBERG KOMMUNE Skolens og barnehagenes nærområde en stor andel foreldre kjører sine barn til/fra skole og barnehage, noe som skaper trafikkfarlige situasjoner ved skolen/barnehagen. Her er det viktig med holdningsendring, fysiske tiltak er plasskrevende og kostnadskrevende. Flere ønsker utvidelse av p-plass. Dette mener vi er eiers ansvar og prioriteres derfor ikke i denne planen. Sykkelanlegg det har ikke kommet mange innspill om sykkelanlegg/tiltak. Dette kan nok ha sammenheng med at kommunen har en vedtatt sykkelplan og prioriterer og gjennomfører tiltak i henhold til denne. Sentrumsnære områder og arbeidssykling har vært prioritert mhp sykkeltiltak. Sykkelbyen Kongsberg har gjennomført mange tiltak de senere år se omtale i kap.2. Det kom også innspill til planen fra noen skoler og barnehager på hva som gjøres i kommunen av adferdsrettede tiltak i dag og hva man kunne tenke seg å satse mer på. Dette framgår av kap.5 under hva kommunen gjør i dag. 5. TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET I KONGSBERG I DAG AKTØRER OG ANSVARSOMRÅDE Nedenfor følger en oversikt over de viktigste aktørene innen de ulike områdene av trafikksikkerhetsarbeidet og kort om hva som gjøres av de ulike aktørene. Tiltak på veinettet (Fysiske tiltak): E Statens vegvesen Region sør Fylkesveier - Buskerud fylkeskommune /Statens vegvesen Region sør Kommunale veier - Kongsberg kommune, Tekniske tjenester Opplæring, informasjon og kontroll (Trafikantrettede tiltak): Opplæring - barnehager, skoler, politi, Trygg Trafikk, Statens vegvesen Region sør (føreropplæring) Informasjon - Statens vegvesen Region sør, kommunen, Trygg Trafikk Kontroll - politi, Statens vegvesen Region sør Fylkeskommunen har etter 40 a i Vegtrafikkloven ansvar for å samordne trafikksikkerheten i fylket. Fylkeskommunen har som veieier ansvar for fylkesveinettet. Fra 2010 omfatter dette store deler av det tidligere riksveinettet. Fylkeskommunen har ansvar for kollektivtrafikken i fylket, inkludert skoleskyss. Fylkeskommunen er regional planmyndighet og har ansvar for regional planlegging etter plan- og bygningsloven. Fylkeskommunene har fra 2010 et lovhjemlet pådriver- og samordningsansvar i forbindelse med folkehelsearbeidet i fylket. Fylkets trafikksikkerhetsutvalg FTU i Buskerud, gir støtte til frivillige trafikksikkerhetstiltak. Det er et klart ønske fra FTU at også frivillige organisasjoner, lag og foreninger engasjerer seg for å bedre trafikksikkerheten i sitt lokalmiljø. Det er satt av midler (kr kr i 201) til frivillige trafikksikkerhetstiltak. Støtten kan gis til enkeltpersoner, lag og frivillige organisasjoner. Den kan gis til gjennomføring av praktiske eller holdningsskapende arbeid som fremmer trafikksikkerheten i fylket.

15 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR KONGSBERG KOMMUNE 15 (26) Statens vegvesen Region sør (SVRS) har ansvar for planlegging, bygging, drift og vedlikehold av riksveg E134. Statens vegvesen innehar stor veg- og trafikkfaglig kompetanse og forvalter også de fylkeskommunale veiene på vegne av fylkeskommunen. FV 37, FV 40 og FV 286 er nye fylkesveger i tillegg til de gamle fylkesvegene. Vegvesenet planlegger og utfører en rekke fysiske trafikksikkerhetstiltak på riks, og fylkesveger i kommunen, fra større kostnadskrevende tiltak til mindre strakstiltak. Siden 2010 har det vært lagt betydelig vekt på å bedre trafikksikkerheten i gangfelt gjennom en rekke enkle strakstiltak som bedre belysning, nedsatt fartsgrense og opphøyde gangfelt. Vegvesenet har også ansvar for informasjon og opplæring for å bedre atferden hos trafikantene, førerprøver, kontroll av kjøretøyer og verneutstyr, og oppfølging av trafikkskolene. Nasjonal transportplan sammen med de årlige statsbudsjettene er retningsgivende for innsatsen på riks- og fylkesvegene og på trafikant- og kjøretøyområdet i planperioden. Trygg Trafikk er en landsomfattende organisasjon som arbeider for å oppnå best mulig trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper. Organisasjonen har et særlig ansvar for at trafikkopplæring og informasjon om trafikksikkerhet blir gjennomført som et ledd i en samordnet innsats mot trafikkulykkene. Trygg Trafikk er også en paraplyorganisasjon for det frivillige trafikksikkerhetsarbeidet og virker som et bindeledd mellom dette og de offentlige myndigheter som har ansvar for trafikksikkerheten. Trygg Trafikk har to hovedarbeidsområder: 1. Kompetansesenter for trafikkopplæring av barn og unge 2. Pådriver og kunnskapsformidler Det sendes informasjon om materiell og læringsressurser (trykte og digitale) til alle skoler hvert år og skolene oppfordres til å delta i forskjellige aktiviteter, konkurranser osv spesielt knyttet til temaene Skolestart (Aktiv på skoleveien), refleks og sykkelhjelm. Noen tiltak som gis til alle ungdommer: Alle jenter år får invitasjon til Jentenes Trafikkaksjon (Trygg Trafikk) Alle videregående skoler får tilbud om Si i fra i 2.kl på vgs (Statens vegvesen har ansvaret) Prosjektet Russ, rus og trafikk gjennomføres for all russ (samarbeidsprosjekt med politi, Statens vegvesen, helsetjenesten, skolene og Trygg Trafikk. TT har koordineringsansvaret) I første rekke er det kontroll og overvåking av trafikken som er politiets ansvar. Kongsberg politistasjon arbeider forebyggende ved tilstedeværelse i trafikken med uniformerte biler. Vi utfører også ulike trafikkontroller jevnlig. Kontrollene omfatter fart, adferd, bilbelte og rusmidler. Når det gjelder fartskontroller prioriterer politiet kontroll på overordnet veinett og spesielt i 50sone. Vi har også kontroller i boligområder gjerne i tilknyting til aksjonen trygg Skolevei. Ved skolestart samt på våren gjennomføres det da kontroller i tilknytning til skolevei rettet mot fart, og sikring av barn i bil. I tillegg deltar politiet i det forebyggende trafikksikkerhetsarbeidet. Ved ulykker med personskade eller store materielle skader rykker politiet ut og foretar etterforskning av hendelsen. Ved større trafikkulykker får vi bistand fra statens vegvesen. Rapportene fra ulykkene blir sendt til vegdirektoratet og danner grunnlag for den statistikken

16 16 (26) TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR KONGSBERG KOMMUNE som vegmyndighetene lager. Utfra statistikken/viten om hvor og hvorfor ulykker skjer kan man treffe beslutninger om tiltak for å redusere antall ulykker Vi driver trafikkforebyggende arbeid når det gjelder barn og unge. Når det gjelder trafikksikkerhet er politiet engasjert i følgende: Barnehagene besøkes på forespørsel Barneskolene besøkes på forespørsel. Vi gjennomfører sykkelkontroll for alle 4 klassinger på våren (de skolene som ber om det) Videregående skole informasjon rettet mot russen i samarbeid med Statens vegvesen og Trygg Trafikk Deltar som medlem av Trafikksikkerhetsgruppa i kommunen på forespørsel. Trafikkskolene Føreropplæring med teori og praksis foregår på trafikkskolene i kommunen. Enkelte skoler har også informasjonskvelder med foreldre om øvelseskjøring, mengdekjøring etc. Kongsberg kommune Kommunen rår over mange virkemidler, og spiller en sentral rolle i trafikksikkerhetsarbeidet. Kommunen har ansvaret for de kommunale veiene både når det gjelder planlegging, bygging/utbedring og vedlikehold. Drift- og vedlikehold av gang- og sykkelveier og veibelysning langs (gamle) fylkesveier er pr. dato også et kommunalt ansvar. Både veimyndighet/veiholder og planmyndighet spiller en viktig rolle i kommunens trafikksikkerhetsarbeid. Barnehage, skole, kultur og helsesektorene er også viktige arenaer i kommunen hvor det arbeides med trafikksikkerhet. Litt mer om kommunens rolle i trafikksikkerhetsarbeidet: Kommunen som planmyndighet har en viktig rolle i å påse at trafikksikkerheten ivaretas i alle arealplaner, sørge for nødvendig planlegging av trafikksikkerhetstiltak på kommunale veier samt være pådriver overfor stat og fylke for å få bygget ut GS-anlegg og andre trafikksikkerhetstiltak langs overordnet veinett. Seksjon vei og park drift- og vedlikehold: Drift og vedlikehold er en viktig del av praktisk trafikksikkerhetsarbeid i tillegg til at det innbyr til bruk av anleggene. Framkommelighet og trygghet for alle er et viktig prinsipp som stiller krav til hvordan anleggene blir vedlikeholdt. Det vil si at forholdene skal legges til rette året rundt i henhold til regler om universell utforming. Det foreligger ikke noen egen norm for standarden på vedlikeholdet i Kongsberg kommune, men et helårs tilfredsstillende vedlikehold bør inneholde følgende tiltak for å hindre skader og ulykker: Sommervedlikehold: Vårfeiing og rengjøring av gang- og sykkelarealer så tidlig som mulig etter at snøen er borte. Rutinemessig eller behovsrelatert feiing og renhold gjennom sommerhalvåret Skilter ettersees, rettes opp, suppleres eller skiftes ut. Bortleding av overvann på «avveie» - slukrensk og grøfting Reasfaltering og lapping av asfalt Vegetasjonsrensking og ivaretagelse av siktsoner. Gatelys kontrolleres og pæreskift/annet vedlikehold følges opp.

17 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR KONGSBERG KOMMUNE 17 (26) Vintervedlikehold: Brøyting og strøing gjennomføres på en slik måte at framkommeligheten sikres for alle. Bussholdeplasser må ha spesielt fokus Gate- og veibelysning kontrolleres og pæreskift/annet vedlikehold følges opp. Spesielt viktig i den mørke årstiden. Utfordringer: Kommunen er inne i et prøveprosjekt med drift- og vedlikehold av sykkelrode. Denne vil kunne legge føringer for en egen standard for arbeidet som bør innarbeides i budsjetter. I bysentrum er det gårdeiere som har ansvar for brøyting, strøing og feiing av fortauer. Dette viser seg i praksis ikke å være tilfredsstillende. Et videre samarbeid med Kongsberg næringsforening og gårdeiere bør vurdere bedre arbeidsrutiner. Overtagelse av nye vei- og gateanlegg for kommunal drift og vedlikehold genererer ikke økte bevilgninger på budsjetter. Dette går utover sommervedlikehold og har gitt et ikke ubetydelig etterslep på alle trafikkarealer. (ref. Hovedplan vei) Det har kommet innspill om oppmerking av gangfelt og siktutbedringer i forbindelse med planarbeidet. Barnehage, skole og helsesektorene Viktig holdningsskapende trafikksikkerhetsarbeid skjer i skole og barnehagesektoren. Det kom innspill fra skoler og barnehager på hva som gjøres hos dem i forhold til adferdsrettede tiltak i dag og her er noen eksempler: Barnehage: - Snakker med barna om å se seg for. - Trafikkopplæring fra Trygg Trafikkaksjon - Trafikk som tema på foreldremøter - Opplæring av persoanalet Skole: - Går skoleveien til alle 1 klasser og snakker om vanskelig punkter - Samtaler/ opplæring om trafikkregler og praktiske øvelser Sykkeldag og fokus på bruk av hjelm - Krefter som virekr på trafikant ved trafikkuhell Det er varierende hvor mye og hvordan man jobber med trafikksikkerhet i barnehagene. Noen er spesielt opptatt av hente-/bringe og parkeringsforholdene og tar dette opp med foreldrene. I forbindelse med turer og utflukter snakkes det med barna om oppførsel i trafikken. Noen har årlig refleksopplæring. Materiellet fra Trygg Trafikk benyttes i noen grad. Det foregår trafikkundervisning ved alle barneskolene. Omfang og innhold varierer. Noen benytter seg av materiell fra Trygg Trafikk. Sykkelprøve/dag holdes av de fleste, likeledes opplæring om trafikkreglene. Noen inviterer politiet på besøk. Det er ulikt hvordan trafikkundervisningen er satt i system - gjennom for eksempel vedtatt årsplan. Ved Wennersborg skole har en sett behovet for en egen Trafikksikkerhetgruppe og hvor det er et tett samarbeid med Kongsberg teknologipark. Ungdomsskolene har trafikksikkerhet som tema/emne i undervisningen i ulike fag. Det er spesielt fokus på sykling og trafikksikkerhet i den forbindelse, inkludert bruk av hjelm. Ved Tislegård Ungdomsskole er det utnevnt en trafikkambassadør og som kan gi tips og råd til de andre skolene.

18 18 (26) TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR KONGSBERG KOMMUNE Helsestasjonene er en meget viktig arena for informasjonsspredning om sikring av barn i bil. De er også en god informasjonskanal for bruk av sykkelhjelm og refleks. 6. VISJONER OG MÅL 6.1 Nasjonale visjoner og mål Nasjonal transportplan (NTP) for er en viktig overordnet plan som gir føringer for trafikksikkerhetsarbeidet framover. Stortinget har gjennom NTP vedtatt at nullvisjonen skal være grunnlaget for trafikksikkerhetsarbeidet i Norge. Visjonen skal være noe å strekke seg etter. Sannsynligvis klarer vi ikke å realisere visjonen fullt ut, men det må være mulig å komme nærmere enn i dag. Nullvisjonen har fokus på de alvorligste trafikkulykkene. Generelt for landet vil dette si møte- og utforkjøringsulykker som i stor grad skjer på overordnede veinettet samt fotgjenger- og sykkelulykker som i større grad skjer på det lokale veinettet. Nullvisjonen utfordrer veisektoren på det sterkeste, men det krever også at trafikantene endrer holdning og får en dypere forståelse av trafikksikkerhet. For å følge opp nullvisjonen er det i NTP satt ett etappemål om at antall drepte og hardt skadde skal reduseres med minst en tredel innen 2020, sammenliknet med gjennomsnittet i årene Dette innebærer på nasjonalt nivå at antall drepte og hardt skadde skal reduseres fra rundt per år til maksimalt 775 drepte og hardt skadde i veitrafikken i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg gir en samlet oversikt over tiltak (primært nasjonale) som skal gjennomføres i tråd med ambisjonene i NTP. 6.2 Antall drepte og hardt skadde i Norge skal reduseres med minst en tredjedel innen 2020 Buskerud fylkeskommune Handlingsplan for trafikksikkerhet i Buskerud skal samordne det arbeidet som gjøres av ulike aktører i fylket. Fylkeskommunen er et bindeledd mellom staten som har satt seg nasjonale mål i trafikksikkerhetsarbeidet, og kommunene og andre lokale aktører. Handlingsplanen har trukket fram seks satsingsområder: Samarbeid og samordning, Barn, Ungdom, Risikogrupper, Sikkerhetsutstyr og Fellestiltak. Planen følger opp de nasjonale målene om 1/3 reduksjon innen 2020 og for Buskerud innebærer dette at antall drepte og hardt skadde skal reduseres fra gjennomsnittlig 76 per år til maksimalt 53 per år innen Videre er det satt et mål om at drepte og hardt skadde ungdom skal reduseres far gjennomsnittlig 20 per år til maksimalt 14 per år. 6.3 Visjoner og mål for trafikksikkerhetsarbeidet i Kongsberg Kongsberg kommune ønsker å støtte opp under de visjoner og mål som er satt i sentrale planer, dvs. nullvisjonen, mål i NTP og mål i fylkets trafikksikkerhetsplan. Kongsberg kommunes visjon for trafikksikkerhet er følgende: Kongsberg skal være et lokalsamfunn der ingen blir drept eller hardt skadet i trafikken

19 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR KONGSBERG KOMMUNE 19 (26) 7. HANDLINGSPLAN 7.1 Organisatoriske tiltak De organisatoriske tiltakene har vi definert til å være tiltak som først og fremst skal forplikte til samarbeid om trafikksikkerhet på tvers av tjenestene i kommunen. Prioriterte organisatoriske tiltak: Videreføre arbeidet med en trafikksikkerhetsgruppe på tvers av sektorene som har faste møter og følger opp planen. Gruppa skal jobbe med trafikksikkerhet/ TS-planen, koordinere arbeidet og følge opp tiltakene i planen. Fra administrasjonen må alle sektorene forplikte seg til å stille med representanter og ta ansvar for sine områder i planen. Tekniske tjenester foreslås å ha ansvaret for å lede arbeidet. Representanter fra Oppvekst/utdanning, Helse/miljørettet helsevern, Plan, bygg og landbruk og veiog park deltar, samt Politiet etter behov. Ivareta trafikksikkerheten i arealplaner. Mulig påvirkning skjer gjennom interne drøftingsmøter i kommunen i forbindelse med mottak av reguleringsplaner. Det er utarbeidet sjekkliste til bruk for de som utarbeider reguleringsplaner og i denne listen inngår det å ta stilling til/redegjøre for trafikksikkerhet, inkl. skolevei. Plan, bygg og landbruk innkaller til internt høringsmøte i forbindelse med nye planforslag. Mer ressurser til planlegging og oppfølgning av TS-tiltak. Det er en svært lav bemanning i kommunen i dag for å planlegge og gjennomføre TS-tiltak. Diverse tiltak på kommunal vei, samt tiltakene som det søkes om støtte til på fylkesvei er alle tiltak som kommunen må følge opp. Tekniske tjenester tilføres ressurser til formålet og det bør vurderes å peke ut en medarbeider som får et ansvar for dette. 7.2 Fysiske tiltak Ut fra ulykkesanalysen som er gjort og de innspill som har kommet til planen, har vi satt opp et forslag til hva kommunen bør satse på/prioritere. Ut fra ulykkessituasjonen og målene i planen om færre drepte og skadde myke trafikanter er det tiltak rettet mot de myke trafikantene som bør prioriteres. Vi har valgt å dele inn tiltakene i to grupperinger: 1. Store kostnadskrevende tiltak som fylkeskommunen er ansvarlig for. Dette gjelder primært gang- og sykkelveg langs fylkesveg. Som det framgår av vedlagte liste over manglende/ønskede GS-veier vil en bygging av disse beløpe seg til i størrelsesorden 80 mill. kr. Her blir kommunens oppgave å prioritere, samt øve påtrykk overfor fylkeskommunen for å få prosjekter inn på fylkeskommunens handlingsprogram. 2. Tiltak som kommunen er hovedsakelig er ansvarlig for. Dette er tiltak på kommunal vei og de mindre tiltakene på fylkesvei hvor kommunen står ansvarlig for gjennomføring men med økonomisk støtte fra fylkeskommunen. Disse tiltakene har vi valgt å dele inn i undergrupper, prioritert ut fra ulykkesanalysen, målene i planen samt det vi vet om effekt av ulike tiltak (se kap. 8):

20 20 (26) TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR KONGSBERG KOMMUNE a. Sikring av boligområder. Foreta fartsmålinger og supplere med fartsdempende tiltak der det er behov. Frisiktutbedringer, skilting av parkering forbudt samt utbedring/nytt vei- og gatelys kan også være aktuelle tiltak her. b. Sikring av kryssingspunkter. Dette gjelder både sikring av gangfelt og sikring av kryssområder hvor det er uheldige forhold for myke trafikanter. Fartsdempende tiltak, oppstramming av kryss og utbedring av belysning er aktuelle tiltak her. c. Fortau langs kommunal vei. Dette gjelder de litt større kommunale veiene hvor trafikken tilsier at fortau bør etableres, strekninger med smale fortau eller manglende strekninger. Trafikkmengde, om veien er skolevei og fartsnivå bør være prioriteringskriterier. d. Drift og vedlikeholdstiltak. Dette omfatter reoppmerking av gangfelt, samt vegetasjons rydding/ siktutbedring. Liste med innspill til planen, sortert på ulike tiltak, ligger som vedlegg 1. Alle innspill som har innkommet inngår i vedlegget, men noen er ikke prioritert. 7.3 Trafikantrettede tiltak Dette er tiltak som retter seg mot trafikantene for å prøve å bedre trafikkunnskapen samt å påvirke trafikantenes holdninger og adferd i trafikken. Kommunen har stor påvirkning på det holdningsskapende arbeidet. Skole- og barnehagesektoren samt helsesektoren er viktige her. Også andre frivillige organisasjoner, kjøreskoler, vel, bedrifter etc. blir viktig å trekke med i dette arbeidet. Trafikksikkerhetsgruppa som er foreslått videreført har et koordineringsansvar. Ansvar for gjennomføring/oppfølging av de enkelte tiltak må ligge ute hos ansvarlig sektor/organisasjon, eierskapet til tiltakene i planen framgår av listene med prioriterte tiltak. Trafikant- Type tiltak gruppe Barn (0-6 år) 1 Trafikkansvarlig/kontaktperson i alle barnehagene og på helsestasjonene 2 Trafikk skal være en del av barnehagenes årsplan, inngå i rutiner og som tema på foreldremøter 3 Sikring av barn i bil. Informasjon til foreldre og kurs/opplæring av personell Barn (6-13 år) 4 Trafikkansvarlig/kontaktperson på alle barneskolene 5 Årsplan for trafikksikkerhetsarbeidet i barneskolen lages og integreres i skolenes øvrige planer. Skal sikre kontinuitet i trafikkopplæringen og ivareta kompetansemålene. Ungdom (13-16 år) 6 Årsplan for trafikksikkerhetsarbeidet i ungdomsskolen lages og integreres i skolenes øvrige planer. 7 Nettbasert undervisningsopplegg Ansvarlig (i samarbeid med) Barnehage, Helsestasjon Barnehage (Trygg Trafikk(TT)) Barnehage, Helsestasjon og TT Barneskolene Barneskolene Ungdomsskolene Ungdomsskolene

21 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR KONGSBERG KOMMUNE 21 (26) Ungdom (16-18 år) 8 Trafikksikkerhet som prosjekt 9 "Si ifra" 10 Prosjektet Russ, rus og trafikk 11 Jentenes Trafikkaksjon Voksne (generelt) 12 Informasjon (bruk av sikkerhetsutstyr, refleks, sykkel som transportmiddel etc.) 13 Aksjoner for bedre frisikt Eldre (65 +) 14 Informasjon /Oppfriskningskurs Vg.skole (SVRS, POLITI m.fl.) SVRS (POLITI, Vg.skole) Trygg trafikk (SVRS, POLITI, Vg.skole) Trygg trafikk Kommunen v/tekniske tjenester (SVRS, politi, skoler) Grunneiere/ Vellene (Tekniske tjenester/ SVRS) SVRS (Eldresentre, ORG./LAG, Tekniske tjenester) SVRS - Statens vegvesen region sør Barn og unge (0-16 år) Skolens læreplan Kunnskapsløftet har kompetansemål i trafikk etter 4., 7. og 10. trinn. Dette er et grunnlag for å få et løft i trafikkopplæringen. Trygg trafikk har utgitt en veiledning for å styrke trafikkopplæringen og for å nå kompetansemålene. Kunnskapsløftet har følgende læreplanmål: Følge trafikkregler for fotgjengere og syklister kroppsøving etter 4. trinn Praktisere trygg bruk av sykkel som framkomstmiddel kroppsøving etter 7.trinn Gjøre greie for hvordan trafikksikkerhetsutstyr minsker skader ved uhell og ulykker naturfag etter 10.trinn Trafikkopplæringens omfang og nivå i grunnskolen Norge er kartlagt i Kartleggingen viser at skoler som har trafikkansvarlig lærer og som har trafikk nedfelt i skolens egne planer, følger opp trafikk som en del av Kunnskapsløftet i større grad enn andre skoler. Disse skolene involverer foreldrene i større grad og de benytter seg i større grad av materiell og læringsressurser. Med bakgrunn i dette foreslås det at man i Kongsberg, både i barnehagene, barneskolene og ungdomsskolene i løpet av planperioden peker ut en trafikkansvarlig og sørger for å ha trafikkopplæring med i sine lokale planer. Der man ikke har benyttet seg av Trygg Trafikk sitt materiell eller kurstilbud, bør dette vurderes tatt i bruk som en hjelp og støtte. Ungdom (16 18 år) "Si i fra" - et prosjekt som pågår på de videregående skolene. Utvikle dette videre. Prosjektet Russ, rus og trafikk gjennomføres for all russ et arbeid som bør fortsette (samarbeidsprosjekt med politi, Statens vegvesen, helsetjenesten, skolene og Trygg Trafikk) Alle jenter år får invitasjon til Jentenes Trafikkaksjon (Trygg Trafikk)

22 22 (26) TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR KONGSBERG KOMMUNE Voksne (generelt) Informasjon - kunnskapsformidling om trafikksikkerhet. Informasjon via internett og lokalavis. Informasjonen bør være mest mulig lokal og med bilder fra nærmiljøet. Ulike temaer som kan tas opp: refleks bruk av sikkerhetsutstyr (sikring i bil, hjelmbruk) regelverk - eks. sykkelregler sykkel - fremme sykling som transportmiddel, helseeffekt etc. fart - eks. resultater fra fartsmålinger/radarkontroller frisikt - eks. viktigheten av å fjerne vegetasjon i avkjørsler og ut mot veikryss Aksjoner for å bedre frisikten. Settes i gang i nærmiljøene for å bedre sikten langs lokalveien generelt (fjerne, klippe hekker etc.) og spesielt i hver enkelt sin avkjørsel. Velforeningene bør være pådrivere i dette arbeidet - sørge for informasjon, arrangere dugnad, evt. hjelp til fjerning av vegetasjon. Hvordan man parkerer i gata bør være tema. Eldre (65 +) Informasjon / Oppfriskningskurs - spre informasjon om muligheten til kurs gjennom eldrerådet, pensjonistforeningen, historielag, bibliotekene etc. (kursopplegg er utarbeidet, arrangeres av Statens vegvesen gjennom Folkeuniversitetet). Eldresentrene kan stå for arrangementet, lokaler, bevertning etc Midler Budsjett Tilskudd Midler til tiltak på riks- og fylkesveier Buskerud fylkeskommune/statens vegvesen er ansvarlig for tiltak på riks- og fylkesvegene, både prosjektering, budsjettering og gjennomføring. Kommunens rolle er å øve påtrykk overfor fylkeskommunen og Statens vegvesen for at tiltak/tildeling av midler skal bli prioritert på riks- og fylkesveinettet i Kongsberg kommune. For G/S-veier og TS-tiltak langs riks- og fylkesveier er det utarbeidet handlingsprogram for for Buskerud hvor følgende bevilgninger til Kongsberg kommune er med: Tiltaksliste (bevilgning kun vedtatt ett år av gangen) mill 5 mill 5 mill TS-inspeksjoner 1 mill 5 mill TS-strakstiltak på riksveg E134: sikring av gangfelt med mer 2 mill * * TS-strakstiltak på fylkesveg: sikring av gangfelt med mer 0,4 mill * * Gang-/sykkelveier (mv i henhold til Sykkelplan) Sykkelbyen Kongsberg, Staten: Fylket: Kommunen: 6 mill 15 mill 10,8 mill Andre TS-tiltak *Ikke fordelt ennå I vedlagt liste er det ut fra innspill til planen, satt opp manglende GS-veier på fylkesvei. Kommunen anbefaler Statens vegvesen/buskerud fylkeskommune om å detaljplanlegge, kostnadsberegne og prioritere de kostnadskrevende tiltakene på fylkesveiene i Kongsberg kommune slik at de kan komme inn i handlingsprogrammene og få bevilgninger. Sykkelbyen Kongsberg har gjennomført mange tiltak de senere år se nærmere omtale i kap.2. Sentrumsnære områder og arbeidssykling har vært prioritert mhp sykkeltiltak. I perioden har det vært bevilget ca. 45 mill. kr til gjennomføring av prioriterte tiltak i sykkelplan for

23 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR KONGSBERG KOMMUNE 23 (26) Konsberg. Som det framgår av tabellen over bevilges det også i perioden et betydelig beløp til dette formålet TS-midler på fylkes- og kommunale veier I tillegg til bevilgningene vist i handlingsprogrammene for riks- og fylkesveger gis det fra Buskerud fylkeskommune (FTU) økonomisk tilskudd til trafikksikkerhetstiltak i kommunene (4,5 mill. kr. pr. år). Kommunene kan hvert år søke om slike midler og det kreves en egenandel (40%) fra kommunen for å få tildelt midler. Midlene har i hovedsak gått til mindre TS-tiltak på fylkes- og kommunal vei. Kongsberg kommune har i tillegg bevilget egne midler til TS-tiltak. Pengene har vært benyttet til tiltak på kommunale veier og egenandel for tildelte trafikksikkerhetsmidler fra Buskerud fylkeskommune. Hva som er bevilget de senere årene framgår av tabell: Kongsberg 2004 TS-tilskudd fra fylket til Kongsberg kommune Kommunale midler Sum bevilgning: Både kommunens bevilgning til trafikksikkerhet og tilskuddet fra fylkeskommunen har, som det framgår av tabellen, vært varierende i de senere år Behov for TS-midler i perioden I forbindelse med utarbeidelse av denne TS-planen har vi bedt om innspill fra skoler, barnehager og befolkningen generelt. Dette har resultert i forslag til en rekke tiltak på kommunale veier og fylkesveier. Pr. i dag har vi ikke detaljerte kostnadsberegninger for hva tiltakene totalt vil beløpe seg til, men summen er betydelig og det er ingen mulighet til å få gjennomført de kostnadskrevende tiltakene innenfor den bevilgningsrammen man har hatt de senere årene. Vi har i kap.7.2 Handlingsplan - fysiske tiltak, foreslått en inndeling i Store kostnadskrevende tiltak som fylkeskommunen er ansvarlig for. Tiltak som kommunen hovedsakelig er ansvarlig for: a. Sikring av boligområder. b. Sikring av kryssingspunkter. c. Fortau langs kommunal vei. De kostnadskrevende GS-tiltakene langs fylkesvei beløper seg til anslagsvis 80 mill. kr., noe kommunen må spille inn til fylkeskommunen. Når det gjelder tiltak som kommunen hovedsakelig er ansvarlig for er det ikke beregnet hva behovet for midler er. Her er det mange ønsker/forslag som det kreves en nærmere vurdering av før man bestemmer hva det rette tiltaket er, planlegging, skisser og detaljeringer behøves. Det vedlagte liste (vedlegg 1) viser er at det er en mengde tiltak som er ønsket og at behovet for midler er betydelig. Skal denne TS-planen for bidra til å oppnå målsettingen må kommunen bevilge et større beløp pr. år enn man til nå har gjort. Med en større kommunal bevilgning til

KOU 04-2013 Trafikksikkerhet 2014 2017

KOU 04-2013 Trafikksikkerhet 2014 2017 KOU 04-2013 Trafikksikkerhet 2014 2017 Oktober 2013 Kommunale utredninger (KOU) skal gi et godt faglig grunnlag for politiske og administrative vedtak. En utredning kan for eksempel belyse utvikling og

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN NEDRE EIKER KOMMUNE 2015-2018

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN NEDRE EIKER KOMMUNE 2015-2018 Beregnet til Nedre Eiker kommune Dokument type Trafikksikkerhetsplan 2015-2018 Dato September 2015 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN NEDRE EIKER KOMMUNE 2015-2018 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Bakgrunn 4 2. Aktører i trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012

Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012 PRESSEMELDING Stavanger 02.01. 2013 Trygg Trafikk Rogaland Distriktsleder Ingrid Lea Mæland Tlf. 51 91 14 63/ mobil 99 38 65 60 ingrid.maeland@vegvesen.no Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012 13 drept

Detaljer

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan Nore og Uvdal kommune Trafikksikkerhetsplan Høringsutkast oktober 2008 Innhold: 1. Innledning. 1.1. Bakgrunn for planen. 1.2. Oppbygging av planen. 2. Visjoner og mål for trafikksikkerhetsarbeidet i Nore

Detaljer

Trafikksikker kommune

Trafikksikker kommune - et verktøy for kommunen i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet Gjennom prosjektet «Lokal trafikksikkerhet mot 2011» har Trygg Trafikk, i samarbeid med fem kommuner, samlet kunnskap og erfaring om

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan for Bergen. Nordisk Trafikksikkerhetsforum Bergen15.05.13 Elin Horntvedt Gullbrå Bergen kommune

Trafikksikkerhetsplan for Bergen. Nordisk Trafikksikkerhetsforum Bergen15.05.13 Elin Horntvedt Gullbrå Bergen kommune Trafikksikkerhetsplan for Bergen Nordisk Trafikksikkerhetsforum Bergen15.05.13 Elin Horntvedt Gullbrå Bergen kommune Bakgrunn Hvorfor trafikksikkerhetsplan Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) la i Handlingsplan

Detaljer

«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen

«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen «Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen TS - bakgrunn: Regjeringen har besluttet at trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017 Gjøvik kommune 1 Vedtatt 17.12.2015 Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 17.12.2015 Sak: 132/15 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017 Behandling: Innstillingen fra Utvalg

Detaljer

Forord. I arbeidet med Trafikksikkerhetsplanen har Rambøll Norge vært engasjert som rådgiver, og rapporten er skrevet av Grethe Myrberg.

Forord. I arbeidet med Trafikksikkerhetsplanen har Rambøll Norge vært engasjert som rådgiver, og rapporten er skrevet av Grethe Myrberg. Forord Asker er en av kommunene i landet som har størst biltetthet, samtidig som en sterk befolkningsvekst gjør at bilbruken øker tilsvarende. I alt seks kommunale veier har en årsdøgntrafikk (ÅDT) på

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan for Nordre Land Kommune 2015-2017

Trafikksikkerhetsplan for Nordre Land Kommune 2015-2017 Trafikksikkerhetsplan for Nordre Land Kommune 2015-2017 Innholdsfortegnelse Innledning, kriterier for Trafikksikker Kommune Side 3 Visjoner, hovedmål, delmål Side 4 Organisering av trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

Er det farlig å sykle?

Er det farlig å sykle? Er det farlig å sykle? Trygg Trafikk Bindeledd - mellom det frivillige trafikksikkerhetsarbeidet og de offentlige myndigheter Nasjonalt kompetansesenter for trafikkopplæring barn og unge - et særlig ansvar

Detaljer

ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE

ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE Vedlegg til Trafikksikkerhetsplan for Sørum 2010-2021 ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE Dette vedlegget tar for seg ulykkesutviklingen i Sørum kommune for de 4 siste årene og forrige planperiode. Det gis

Detaljer

Trafikksikkerhetsarbeidet i Drammen kommune. Formannskapet 18.11.14

Trafikksikkerhetsarbeidet i Drammen kommune. Formannskapet 18.11.14 Trafikksikkerhetsarbeidet i Drammen kommune Formannskapet 18.11.14 Bakgrunn Bestilling fra formannskapet om en generell orientering om kommunens arbeid med trafikksikkerhet Alvorlige ulykker i Buskerud

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2015

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2015 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2015 Rehabilitering av veilys på Kurland 0 1 Innhold 1. Innledning... 2 2. Ulykkessituasjonen... 3 3. Mål for trafikksikkerhetsarbeidet... 6 4. Holdningsskapende arbeider... 6 4.1.

Detaljer

Analyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge 2005-2011. Runar Hatlestad Sandvika 04.06.2013

Analyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge 2005-2011. Runar Hatlestad Sandvika 04.06.2013 Analyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge 2005-2011 Runar Hatlestad Sandvika 04.06.2013 Ulykkeanalyser 2005 Ulykkesgrupper Ulykkesanalysegrupper Rapporter 2010 3 Temaanalyser av et utvalg

Detaljer

Ulykkessituasjonen i Oslo

Ulykkessituasjonen i Oslo Ulykkessituasjonen i Oslo 140 135 130 125 120 115 110 105 100 95 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Relativ utvikling fra 1989 ( Index 1990 = 100

Detaljer

Høringsutkast November 2014

Høringsutkast November 2014 Høringsutkast November 2014 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2014-2017 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Bakgrunn 4 2. Aktører i trafikksikkerhetsarbeidet i Fredrikstad 4 2.1 Statens vegvesen 4 2.2 Østfold fylkeskommune 4

Detaljer

Plan for trafikksikkerhet Lunner ungdomsskole

Plan for trafikksikkerhet Lunner ungdomsskole Plan for trafikksikkerhet Lunner ungdomsskole Lunner kommune 1 Skolens retningslinjer for turer til fots, på sykkel, med bil og buss Felles kommunale rutiner for å ivareta elevenes sikkerhet ved skoleturer

Detaljer

Trafikksikkerhet i dag fra Nullvisjonen til praktiske tiltak

Trafikksikkerhet i dag fra Nullvisjonen til praktiske tiltak Trafikksikkerhet i dag fra Nullvisjonen til praktiske tiltak Bjørn Kåre Steinset SVRØ Romerike distrikt Disposisjon Nullvisjonen - bakgrunn og idegrunnlag Trafikksikkerhetsdelen i etatenes forslag til

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan for Sandefjord kommune 2008-2011

Trafikksikkerhetsplan for Sandefjord kommune 2008-2011 Trafikksikkerhetsplan for Sandefjord kommune 2008-2011 Vedtatt av plan- og utbyggingsutvalget 02.04.08 Forord Sandefjord kommune ved kommunalteknisk planavdeling har engasjert Rambøll Norge AS til å bistå

Detaljer

STORFJORD KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2012-2013

STORFJORD KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2012-2013 9046 Oteren Tlf 77 21 28 00 Fax 77 21 28 01 STORFJORD KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2012-2013 31.05.2011. Offentlig ettersyn: 14.07.11-31.08.11 handlingsplan for trafikksikkerhet 2012-2013.

Detaljer

Aktive og trygge barn på skolevei

Aktive og trygge barn på skolevei Aktive og trygge barn på skolevei Bergen 10. mars 2015 Distriktsleder Øivind Støle Trygg Trafikk Hordaland stole@tryggtrafikk.no 977 21 124 Hva Trygg Trafikk jobber med og for Sykling er viktig Sykling

Detaljer

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen Trafikksikkerhetsarbeid i skolen. resultater av kartlegging og anbefalinger trafikk som valgfag i ungdomsskolen Kristin Eli Strømme Trygg Trafikk Disposisjon Trafikk som tema i Kunnskapsløftet Progresjon

Detaljer

Fylkestrafikksikkerhetsutvalget (FTU) i Rogaland

Fylkestrafikksikkerhetsutvalget (FTU) i Rogaland Fylkestrafikksikkerhetsutvalget (FTU) i Rogaland Sekretariat: Wenche Myrland, Rogaland fylkeskommune Ingrid Lea Mæland, Trygg Trafikk Bergen, 14.11.13 Fylkestrafikksikkerhetsutvalget 5 folkevalgte: Per

Detaljer

Plan for trafikksikkerhet 2014 2018 tiltaksdel

Plan for trafikksikkerhet 2014 2018 tiltaksdel Plan for trafikksikkerhet 2014 2018 tiltaksdel Vedlagt materiale er en oversikt over registrerte tiltak innen tema trafikksikkerhet i Rollag kommune. Listen inneholder både nye og tidligere registrerte

Detaljer

Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte

Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte Nullvisjonen innebærer at vi skal forebygge tap av liv og helse gjennom å begrense skadene i de ulykkene vi ikke klarer å forhindre En visjon vi strekker oss mot i trafikksikkerhetsarbeidet 2 Personskadeulykker

Detaljer

Regionalt partnerskap og folkehelsenettverk for kommunene, Telemark 28.november 2012. Folkehelse

Regionalt partnerskap og folkehelsenettverk for kommunene, Telemark 28.november 2012. Folkehelse Regionalt partnerskap og folkehelsenettverk for kommunene, Telemark 28.november 2012 Harald Heieraas, Trygg Trafikk 1 Folkehelse Folkehelse er befolkningens helsetilstand, hva som påvirker helsen og hvordan

Detaljer

NA-Rundskriv 05/17: Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder

NA-Rundskriv 05/17: Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder NA-Rundskriv 05/17: Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Gry H Johansen Statens vegvesen, Vegdirektoratet 3. oktober 2007, Steinkjer NA-Rundskriv 05/17 NA-Rundskriv 05/17 kom 19. september 2005.

Detaljer

SAMFERDSEL Handlingsprogram for fylkets trafikksikkerhetsutvalg 2014-2017 Høringsforslag Buskerud fylkeskommune Samferdsel juni 2013

SAMFERDSEL Handlingsprogram for fylkets trafikksikkerhetsutvalg 2014-2017 Høringsforslag Buskerud fylkeskommune Samferdsel juni 2013 SAMFERDSEL Handlingsprogram for fylkets trafikksikkerhetsutvalg 2014-2017 Høringsforslag Buskerud fylkeskommune Samferdsel juni 2013 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. ORGANISERING AV TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET

Detaljer

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan Høringsutkast for planperiode 2013 2016 29.04.2013 2 Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Bakgrunn for planen... 3 1.2 Medvirkning... 4 2. Visjoner og mål for trafikksikkerhetsarbeidet i Nore og Uvdal kommune...

Detaljer

Steinar Svensbakken - Region øst. Rapport om eldreulykker

Steinar Svensbakken - Region øst. Rapport om eldreulykker Steinar Svensbakken - Region øst. Rapport om eldreulykker Bestilling Resultatavtalen for Region øst 2012 Utviklingsoppgave innen trafikksikkerhet Temaanalyse for eldre basert på materiale fra UAG-arbeidet

Detaljer

Trafikksikker kommune

Trafikksikker kommune - et verktøy for kommunen i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet Gjennom prosjektet «Lokal trafikksikkerhet mot 2011» har Trygg Trafikk, i samarbeid med fem kommuner, samlet kunnskap og erfaring om

Detaljer

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen Trafikksikkerhetsarbeid i skolen. resultater av kartlegging og anbefalinger trafikk som valgfag i ungdomsskolen Kristin Eli Strømme Trygg Trafikk Disposisjon Trafikk som tema i Kunnskapsløftet Progresjon

Detaljer

Klepp kommune P Å V E G. Kommunedelplan for trafikksikkerhet. rev. feb. 2013 Innledning

Klepp kommune P Å V E G. Kommunedelplan for trafikksikkerhet. rev. feb. 2013 Innledning Klepp kommune P Å V E G Kommunedelplan for trafikksikkerhet H a n d l i n g s d e l 2 0 1 3-2 0 1 4 rev. feb. Innledning 5 TILTAK Foreslått prioritering av tiltak har hovedvekt på nullvisjonen, tilrettelegging

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2014

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2014 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2014 Fotograf: Lars Christian Frilseth 0 1 Innhold 1. Innledning...2 2. Ulykkessituasjonen...3 3. Mål for trafikksikkerhetsarbeidet...5 4. Holdningsskapende arbeider...6 4.1. Trafikkopplæring

Detaljer

SØNDRE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN LAND 2012 KOMMUNE - 2016

SØNDRE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN LAND 2012 KOMMUNE - 2016 SØNDRE LAND KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2012-2016 1. Innledning 2 Planaktivitet Eksisterende Trafikksikkerhetsplan for Søndre Land kommune gjaldt for perioden 2006 2010 Planen har nå vært under revisjon

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR SELBU KOMMUNE 2011-2015

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR SELBU KOMMUNE 2011-2015 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR SELBU KOMMUNE 2011-2015 Innhold 1. Innledning... 3 2. Visjon og målsetting... 4 2.1. Visjon... 4 2.2. Delmål... 4 3. Organisering... 5 3.1. Politisk organisering... 5 3.2. Administrativ

Detaljer

Klart vi kan! T R A F I K K S I K K E R H E T S P L A N 2 0 1 3-2 0 1 9

Klart vi kan! T R A F I K K S I K K E R H E T S P L A N 2 0 1 3-2 0 1 9 Klart vi kan! T R A F I K K S I K K E R H E T S P L A N 2 0 1 3-2 0 1 9 Vedtatt av Skiptvet kommunestyre 10.12.2013 Innledning Gjeldene trafikksikkerhetsplan for Skiptvet kommune har gått ut og det er

Detaljer

Et trafikantperspektiv på tiltak og farebildet Sikkerhetsdagene 2011

Et trafikantperspektiv på tiltak og farebildet Sikkerhetsdagene 2011 Et trafikantperspektiv på tiltak og farebildet Sikkerhetsdagene 2011 Bård Morten Johansen Trygg Trafikk Trygg Trafikk Privat organisasjon som har i oppgave å bidra til størst mulig trafikksikkerhet for

Detaljer

Hattfjelldal kommune v/ Steinar Lund 16.01.2015 O T Olsens vei 3a 8690 Hattfjelldal

Hattfjelldal kommune v/ Steinar Lund 16.01.2015 O T Olsens vei 3a 8690 Hattfjelldal Hattfjelldal kommune v/ Steinar Lund 16.01.2015 O T Olsens vei 3a 8690 Hattfjelldal Høring trafikksikkerhetsplan 2014-2017 Vi takker for tilsendt forslag til trafikksikkerhetsplan for Hattfjelldal kommune.

Detaljer

MØTEINNKALLING. Formannskapet SAKSLISTE. Dato: 02.02.2012 kl 1300 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 12/00112 Arkivkode: 033

MØTEINNKALLING. Formannskapet SAKSLISTE. Dato: 02.02.2012 kl 1300 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 12/00112 Arkivkode: 033 MØTEINNKALLING Formannskapet Dato: 02.02.2012 kl 1300 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 12/00112 Arkivkode: 033 Eventuelt forfall skal godkjennes av ordfører Knut Lehre, og meldes via epost

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan for Asker kommune

Trafikksikkerhetsplan for Asker kommune Trafikksikkerhetsplan for Asker kommune 2011-2014 Trafikksikkerhetsplan Asker kommune Side 2 (40) FORORD Jeg observerer nesten daglig farlige situasjoner skriver en bekymret småbarnsfar om trafikkforholdene.

Detaljer

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Trafikksikkerhetsplan 2014-2017

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Trafikksikkerhetsplan 2014-2017 Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune Trafikksikkerhetsplan Vedtatt i Hattfjelldal kommunestyre 2014-2017 Visjon/ mål Arealplan Retningslinjer Økonomiplan Temaplan Budsjett Regnskap Årsmelding Telefon:

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2012-2016

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2012-2016 [Januar 2012 Vedlegg 1] SØNDRE LAND KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2012-2016 [Høringsutkast] Høringsutkastet ble behandlet i Formannskapet 6. februar 2012. Forslaget sendes ut på høring, og bli lagt ut

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR GAUSDAL

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR GAUSDAL TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR GAUSDAL Vedtatt av kommunestyret den 24.02.2011 i sak 8/11 2 INNHOLD Forord....s.3 Vedlikehold av planen...s.3 Del 1. Generelt om trafikksikkerhet..s.4 Generelt om Gausdal kommune..s.5

Detaljer

HØRINGSUTKAST TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ANDEBU KOMMUNE 2011-2014

HØRINGSUTKAST TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ANDEBU KOMMUNE 2011-2014 Side 1 HØRINGSUTKAST TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ANDEBU KOMMUNE 2011-2014 Side 2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1.0 Innledning 1.1 Trygge lokalsamfunn 1.2 Lokal nullvisjon 2.0 Nasjonale og regionale føringer 3.0 Kommunale

Detaljer

Handlingsprogram for fylkets trafikksikkerhetsutvalg 2014-2017

Handlingsprogram for fylkets trafikksikkerhetsutvalg 2014-2017 SAMFERDSEL Handlingsprogram for fylkets trafikksikkerhetsutvalg 2014-2017 Vedtatt 21.11.2013 Buskerud fylkeskommune Samferdsel desember 2013 Forord Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) har ansvar for

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan for Fenstad

Trafikksikkerhetsplan for Fenstad Trafikksikkerhetsplan for Fenstad Forord Mennesker er viktige. Viktig for den nærmeste familie, for lokalmiljøet og for samfunnet generelt. Fenstad vel er overbevist om at trygghet skaper gode lokalsamfunn.

Detaljer

Kommunedelplan. for TRAFIKKSIKKERHET

Kommunedelplan. for TRAFIKKSIKKERHET Kommunedelplan for TRAFIKKSIKKERHET Øyer, den 26.02.2010 Etter vedtak i Øyer kommunestyre, Sak 10/10 den 25.02.2010 121211 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN Øyer kommune Handlingsprogram 2010 2013 Øyer, 09.02.2010

Detaljer

Skaper resultater gjennom samhandling SAMFERDSEL HANDLINGSPROGRAM FOR FYLKETS TRAFIKKSIKKERHETSUTVALG 2014 2017

Skaper resultater gjennom samhandling SAMFERDSEL HANDLINGSPROGRAM FOR FYLKETS TRAFIKKSIKKERHETSUTVALG 2014 2017 Skaper resultater gjennom samhandling SAMFERDSEL HANDLINGSPROGRAM FOR FYLKETS TRAFIKKSIKKERHETSUTVALG 2014 2017 VEDTATT 21.11.2013 FORORD Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) har ansvar for å samordne

Detaljer

Rønvik skole TRAFIKKSIKKER SKOLE

Rønvik skole TRAFIKKSIKKER SKOLE RØNVIK SKOLE Amtm. Worsøesgt. 30 Rønvik skole TRAFIKKSIKKER SKOLE Å være en trafikksikker skole innebærer ikke en garanti for at ulykker ikke skjer, men er et kvalitetsstempel på godt og helhetlig trafikksikkerhetsarbeid.

Detaljer

TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT SØR-TRØNDELAG 2013 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK SØR-TRØNDELAG

TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT SØR-TRØNDELAG 2013 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK SØR-TRØNDELAG ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK SØR-TRØNDELAG 2013 DETTE ER TRYGG TRAFIKK Trygg Trafikk er en medlemsorganisasjon som arbeider for bedre trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper. Organisasjonen er landsdekkende

Detaljer

Trafikksikkerhetsplanens handlingsprogram 2015-2018

Trafikksikkerhetsplanens handlingsprogram 2015-2018 Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2014/8585-3 Saksbehandler: Åse Ferstad Saksframlegg Trafikksikkerhetsplanens handlingsprogram 2015-2018 Utvalg Utvalgssak

Detaljer

Til: Terje Tollefsen (terje.tollefsen@envirapro.no) Kopi: Rune Westgaard, Rambøll Fra: Elin Børrud, Rambøll

Til: Terje Tollefsen (terje.tollefsen@envirapro.no) Kopi: Rune Westgaard, Rambøll Fra: Elin Børrud, Rambøll Til: Terje Tollefsen (terje.tollefsen@envirapro.no) Kopi: Rune Westgaard, Rambøll Fra: Elin Børrud, Rambøll 1350000714 Kiwi Harestua trafikkanalyse 15. januar 2014 Rambøll er bedt om å lage en enkel trafikkanalyse

Detaljer

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelen det mest miljøvennlige kjøretøyet Og det eneste transportmiddelet

Detaljer

UTREDNING OM TRAFIKKSIKKERHET PÅ SKOLEVEI

UTREDNING OM TRAFIKKSIKKERHET PÅ SKOLEVEI UTREDNING OM TRAFIKKSIKKERHET PÅ SKOLEVEI Bakgrunn BYM har fått i oppgave å lage en kartlegging av behov for trafikksikkerhetstiltak på skoleveier. Det blir foretatt en grundig kartlegging av hvordan skolebarn

Detaljer

TRAFIKKVURDERING FOR NYE BREVIK OPPVEKSTSENTER OG FURULUND IDRETTSANLEGG. 1 Innledning... 1. 2 Dagens situasjon... 1. 3 Planlagt utbygging...

TRAFIKKVURDERING FOR NYE BREVIK OPPVEKSTSENTER OG FURULUND IDRETTSANLEGG. 1 Innledning... 1. 2 Dagens situasjon... 1. 3 Planlagt utbygging... Oppdragsgiver: Porsgrunn Kommune Oppdrag: 532975 Reguleringsplan Furulund - Brevikåsen Dato: 2014-04-02 Skrevet av: Knut Eigil Larsen Kvalitetskontroll: Lars Krugerud TRAFIKKVURDERING FOR NYE BREVIK OPPVEKSTSENTER

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR SELBU KOMMUNE

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR SELBU KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR SELBU KOMMUNE 2011-2015 Innhold 1. Innledning... 3 2. Visjon og målsetting... 4 2.1. Visjon... 4 2.2. Delmål... 4 3. Organisering... 5 3.1. Politisk organisering... 5 3.2. Administrativ

Detaljer

Løpsmark skole. Plan for trafikksikker skole 2015

Løpsmark skole. Plan for trafikksikker skole 2015 Løpsmark skole Plan for trafikksikker skole 2015 Løpsmark skole er en 1-10 skole med ca 310 elever og ca 40 ansatte derav 26 lærere. Skolen ligger på Bodøhalvøyas nordside i Løpsmark. Her er det nærhet

Detaljer

Fylkeskonferanse om trafikksikkerhet Sola, 14 september 2010

Fylkeskonferanse om trafikksikkerhet Sola, 14 september 2010 Fylkeskonferanse om trafikksikkerhet Sola, 14 september 2010 Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2010-2013 Finn Harald Amundsen og Kirsti Huserbråten Statens vegvesen, Vegdirektoratet Hvorfor

Detaljer

I Statens vegvesen er det Plan og trafikkseksjonen som er ansvarlig for å følge opp kommunene på kommunale trafikksikkerhetsplaner.

I Statens vegvesen er det Plan og trafikkseksjonen som er ansvarlig for å følge opp kommunene på kommunale trafikksikkerhetsplaner. I Statens vegvesen er det Plan og trafikkseksjonen som er ansvarlig for å følge opp kommunene på kommunale trafikksikkerhetsplaner. Statens vegvesens håndbok 209, «veileder på kommunale trafikksikkerhetsplaner»

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ANDEBU KOMMUNE 2011-2014

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ANDEBU KOMMUNE 2011-2014 Side 1 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ANDEBU KOMMUNE 2011-2014 Side 2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1.0 Innledning 1.1 Lokal nullvisjon 1.2 Folkehelse - Trygge lokalsamfunn 1.3 Klima- og energiplan (KE-plan) 2.0 Nasjonale

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan for Løten kommune

Trafikksikkerhetsplan for Løten kommune A³iZc `dbbjcz Trafikksikkerhetsplan for Løten kommune Vedtatt 3. mars 2010. TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR LØTEN 03.03.2010 Innholdsfortegnelse: Side: Innholdsfortegnelse:... 1 Innledning... 1 Innspill til

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR HAMMERFEST KOMMUNE

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR HAMMERFEST KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR HAMMERFEST KOMMUNE STRATEGIPLAN HANDLINGSPLAN 2010-2013 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING...4 1.1 Bakgrunn.4 1.2 Plandokument..4 1.3 Deltakere.4 1.4 Kostnader og finansiering...5

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN TOLGA KOMMUNE

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN TOLGA KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN TOLGA KOMMUNE 2014-2017 TILTAKSDEL Info/forklaringer om tiltaksdelen: Revideres årlig av Trafikksikkerhetsutvalget innen 1. juni hvert år «Nr». Alle tiltakene har et nr.: 01-30: Vingelen

Detaljer

Oppsummering av høringsuttalelser. Rv 35 Hønefoss bru-jernbaneundergang Ringerike kommune

Oppsummering av høringsuttalelser. Rv 35 Hønefoss bru-jernbaneundergang Ringerike kommune Oppsummering av høringsuttalelser Rv 35 Hønefoss bru-jernbaneundergang Ringerike kommune Region sør Ressursavdelingen Plan- og miljøseksjonen Dato: Februar 2008 Oppsummering av høringsuttalelser Rv. 35

Detaljer

Sykling på skoleveien - trygt frem og hjem

Sykling på skoleveien - trygt frem og hjem Sykling på skoleveien - trygt frem og hjem Veileder til skolens ledelse og foreldreutvalg (FAU) Noen elever har enkle og oversiktlige skoleveier, mens andre må forholde seg til mer krevende trafikkforhold.

Detaljer

Trygg Trafikk. Trafikksikkerhetskonferanse for kommunene i Hordaland Kari Sandberg Direktør

Trygg Trafikk. Trafikksikkerhetskonferanse for kommunene i Hordaland Kari Sandberg Direktør Trygg Trafikk Trafikksikkerhetskonferanse for kommunene i Hordaland Kari Sandberg Direktør Trygg Trafikk - har som mål å være en ledende aktør i det forebyggende trafikksikkerhetsarbeidet og skal: - Bidra

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR RØMSKOG

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR RØMSKOG RØMSKOG KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR RØMSKOG 1 2 Innholdsfortegnelse Side 1. Innledning 3 2. Lovgrunnlag 3 2.1. Vegtrafikkloven 3 2.2. Vegloven 4 2.3. Folkehelseloven 4 2.4. Plan- og bygningsloven

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR KLÆBU KOMMUNE 2009-2012 Foto: Frank Strøm Forord I 1996 vedtok Stortinget at kommuner som fortsatt ønsker å motta midler til Aksjon skoleveg måtte utarbeide en handlingsplan for

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan 2015-2018. Foto: Erlend Haarberg. Dønna kommune

Trafikksikkerhetsplan 2015-2018. Foto: Erlend Haarberg. Dønna kommune Trafikksikkerhetsplan 2015-2018 Foto: Erlend Haarberg Dønna kommune Utkast 27.05.2015 1 Innhold 1. Forord... 3 2. Sammendrag... 3 3. Innledning... 3 3.1 Historikk... 3 3.2 Organisering av trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

LEKA KOMMUNE. TRAFIKKSIKKERHETSPLAN m/tiltaksplan 2013 17.1.2013

LEKA KOMMUNE. TRAFIKKSIKKERHETSPLAN m/tiltaksplan 2013 17.1.2013 LEKA KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN m/tiltaksplan 2013 17.1.2013 Kilder: Statens vegtilsyn-dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2011- Region midt TØI (trafikkøkonomisk institutt) Rapport 1053C/2010

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Trafikksikkerhetsplan Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Åge Isaksen aage.isaksen@innherred-samkommune.no 74048519 Arkivref: 2005/5026 - /Q80 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET I LOPPA KOMMUNE 2015 2019

STRATEGIPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET I LOPPA KOMMUNE 2015 2019 STRATEGIPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET I LOPPA KOMMUNE 2015 2019 Vedtatt i kommunestyret 18.06.2015 Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Bakgrunn... 2 Oppbygging av planen... 2 Hensikt med planen... 2 Dagens

Detaljer

Innledning: generelt om trafikksikkerhetsarbeid og drepte i trafikken

Innledning: generelt om trafikksikkerhetsarbeid og drepte i trafikken Sjekkes mot fremføring Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) Skulle bare på jobb Nasjonal konferanse om arbeidsrelaterte ulykker, Trygg Trafikk Oslo, 7. april Oppgitt tittel: Fremskrittet er på

Detaljer

Oppdragsgiver: Kruse Smith Entreprenør AS 533711 Detaljreguleringsplan for sykehjem på Klyvejordet i Porsgrunn kommune Dato: 2014-07-04

Oppdragsgiver: Kruse Smith Entreprenør AS 533711 Detaljreguleringsplan for sykehjem på Klyvejordet i Porsgrunn kommune Dato: 2014-07-04 Oppdragsgiver: Kruse Smith Entreprenør AS Oppdrag: 533711 Detaljreguleringsplan for sykehjem på Klyvejordet i Porsgrunn kommune Dato: 2014-07-04 Skrevet av: Knut Eigil Larsen Kvalitetskontroll: Lars Krugerud

Detaljer

Handlingsplan for trafikksikkerhet 2010-2013. Oppland fylkeskommune

Handlingsplan for trafikksikkerhet 2010-2013. Oppland fylkeskommune Handlingsplan for trafikksikkerhet 2010-2013 Oppland fylkeskommune Foto: Nasjonal turistveg Valdresfl ya, Helge Stikbakke, Statens vegvesen INNHOLD FORORD... 2 INNLEDNING... 2 ULYKKESSITUASJONEN... 4 NULLVISJONEN...

Detaljer

Satsingsområde Tiltak /Mål Dagens situasjon Nye tiltak Frist for gjennomføring Kommunens rolle som barnehageeier.

Satsingsområde Tiltak /Mål Dagens situasjon Nye tiltak Frist for gjennomføring Kommunens rolle som barnehageeier. Vedlegg 2 Sjekkliste for å bli trafikksikker kommune Satsingsområde Tiltak /Mål Dagens situasjon Nye tiltak Frist for Kommunens rolle som barnehageeier. Alle kommunale barnehager skal oppfylle kriteriene

Detaljer

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan Vedtatt i kommunestyret 24.6.2013 for planperiode 2013 2016 2 Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Bakgrunn for planen... 3 1.2 Medvirkning... 4 2. Visjoner og mål for trafikksikkerhetsarbeidet i Nore og Uvdal

Detaljer

Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte

Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte Bakgrunn BYM har fått i oppgave å lage en kartlegging av behov for trafikksikkerhetstiltak på skoleveier. Det blir foretatt en grundig kartlegging av

Detaljer

Høringsdokument trafikksikkerhetsplan for Alta kommune handlingsplan 2013. Datert 14.1.2013 INNLEDNING

Høringsdokument trafikksikkerhetsplan for Alta kommune handlingsplan 2013. Datert 14.1.2013 INNLEDNING Høringsdokument trafikksikkerhetsplan for Alta kommune handlingsplan 2013. Datert 14.1.2013 INNLEDNING Oppbygging av planen Trafikksikkerhetsplan for Alta kommune er delt i to dokumenter med mål og satsingsområder

Detaljer

Utarbeidet av Livard Eklo. Plan for trafikal opplæring ved Vuku oppvekstsenter

Utarbeidet av Livard Eklo. Plan for trafikal opplæring ved Vuku oppvekstsenter Utarbeidet av Livard Eklo Plan for trafikal opplæring ved Vuku oppvekstsenter VUKU OPPVEKSTSENTER Vuku Oppvekstsenter ligger i øvre del av Verdal kommune. Oppvekstsenteret består av barnehage, barneskole

Detaljer

Gådag med faddere (med felles bespisning) Refleksavtale Gå-til-skolen-dagen 18. oktober Bilfri dag 22.september

Gådag med faddere (med felles bespisning) Refleksavtale Gå-til-skolen-dagen 18. oktober Bilfri dag 22.september Læreplan trafikk - Grunnskole Trinn Tema Forslag til materiell Forslag til aktiviteter Kompetansemål Ansvar 1. Trafikktrening i skolens nærmiljø. Skoleveien Trafikkskilt -gangfelt En støvel og en sko:

Detaljer

BERLEVÅG KOMMUNE. Kommunedelplan for trafikksikkerhet 2010-2013. Innhold: Vedtatt kommunestyret 17.12.2009 STRATEGIDEL

BERLEVÅG KOMMUNE. Kommunedelplan for trafikksikkerhet 2010-2013. Innhold: Vedtatt kommunestyret 17.12.2009 STRATEGIDEL BERLEVÅG KOMMUNE Kommunedelplan for trafikksikkerhet 2010-2013 Innhold: STRATEGIDEL 1. Innledningog overordnede målsettinger 2. Status 3. Målsettinger HANDLINGSDEL 4. Handlingsplan 5. Prioritering 1 1.

Detaljer

VEILEDER FOR EN TRAFIKKSIKKER KOMMUNE

VEILEDER FOR EN TRAFIKKSIKKER KOMMUNE VEILEDER FOR EN TRAFIKKSIKKER KOMMUNE KOMMUNE S. 4 BARNEHAGE S. 6 Folk bor og ferdes i kommuner, der skjer også trafikkulykkene. Trafikksikker kommune skal bevisstgjøre og begeistre, men først og fremst

Detaljer

Vedlegg: Tiltaksoversikt, mottatte forslag til trafikksikringstiltak i Ski kommune pr. august 2013.

Vedlegg: Tiltaksoversikt, mottatte forslag til trafikksikringstiltak i Ski kommune pr. august 2013. Innhold: Forord Side 2 Mål/visjon " 3 Trygge lokalsamfunn " 4 Ulykkestall, utvikling personskadeulykker " 8 Kart personskadeulykker, alvorlighetsgrad " 11-12 Større trafikksikringsprosjekter " 13 Sikring

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR NORDRE LAND 2010-2013. Vedlegg TILTAKSPLAN

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR NORDRE LAND 2010-2013. Vedlegg TILTAKSPLAN TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR NORDRE LAND 2010-2013 2013 Vedlegg TILTAKSPLAN Kort status oppdatering på planen. Vedtatt plan 14.12 2010 kommunestyresak i kursiv. Rutineoppgaver som utføres årlig Kostnad Status.

Detaljer

Hva sier ulykkesstatistikken om rus i trafikken

Hva sier ulykkesstatistikken om rus i trafikken Hva sier ulykkesstatistikken om rus i trafikken Hans Olav Hellesøe TS- seksjonen Ulykkesanalysegruppen, UAG UAG Hans Olav, Anne Margrethe, Nils, Bente, Arne, Petter og Elin (Overlege SUS) Kompetanse veg

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHET FOR IBESTAD KOMMUNE

TRAFIKKSIKKERHET FOR IBESTAD KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHET FOR IBESTAD KOMMUNE 1. INNLEDNING Lokal handlingsplan 2010 2013 Nullvisjonen. Visjonen for trafikksikkerhetsarbeidet i Norge er en tenkt fremtid der vegtrafikken ikke medfører at mennesker

Detaljer

Trafikksikkerhet for eldre. Ulykkesutvikling og forslag til tiltak.

Trafikksikkerhet for eldre. Ulykkesutvikling og forslag til tiltak. Ole Jørgen Lind. Statens vegvesen. Norge 10.06.2014 NVF. Nordisk trafikksikkerhetsforum. Reykjavik 4.-5. juni 2014 Trafikksikkerhet for eldre. Ulykkesutvikling og forslag til tiltak. Bakgrunn for prosjektet

Detaljer

Sykkelbyen Jessheim. Handlingsplan 2010-2013. Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25.

Sykkelbyen Jessheim. Handlingsplan 2010-2013. Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25. Sykkelbyen Jessheim Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25. august 2010 Sykkelbyen Jessheim 1 1 Bakgrunn Ullensaker og Jessheim har et stort potenisale for å øke bruken

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan for Moss kommune 2006-2009

Trafikksikkerhetsplan for Moss kommune 2006-2009 Rambøll Norge AS Trafikksikkerhet Trafikksikkerhetsplan for Moss kommune 2006-2009 (Rev. 2) 2006-08-14 Trafikksikkerhetsplan for Moss kommune Oppdragsnr.: 2062021 Oppdragsgiver: Moss kommune Oppdragsgivers

Detaljer

Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2011

Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2011 Sykkelregnskap Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2011 Forord Sandefjord kommune gir for andre gang ut et helhetlig sykkelregnskap. Det gjør vi for å sette fokus på sykkelens vilkår i byen, og for at vi

Detaljer

Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2010

Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2010 Sykkelregnskap Sykkelregnskap Sandefjord kommune 21 Forord Sandefjord kommune gir for første gang ut et helhetlig sykkelregnskap. Det gjør vi for å sette fokus på sykkelens vilkår i byen, og for at vi

Detaljer

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017. v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017. v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet 1 St.meld nr 26 Nasjonal transportplan 2014-2023: «Regjeringen presenterer i Nasjonal transportplan mål og viktige

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016 2025 del 1

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016 2025 del 1 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016 2025 del 1 Del 1 = Generell del, handlingsplan for holdningsskapende tiltak og driftstiltak Del 2 = Handlingsplan for fysiske investeringstiltak Målselv har mange Gevinsten av

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ULLENSAKER KOMMUNE 2016-2030, UTLEGGELSE AV HØRINGSFORSLAG

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ULLENSAKER KOMMUNE 2016-2030, UTLEGGELSE AV HØRINGSFORSLAG ULLENSAKER Kommune SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 90/15 Hovedutvalg for teknisk, idrett og kultur 09.12.2015 98/15 Hovedutvalg for skole og barnehage 09.12.2015 255/15 Hovedutvalg for overordnet

Detaljer

Handlingsplan for trafikksikkerhet i Drangedal 2007-2010

Handlingsplan for trafikksikkerhet i Drangedal 2007-2010 Handlingsplan for trafikksikkerhet i Drangedal 2007-2010 02.05.2007 Vedtatt i kommunestyret 21. juni 2007 Forord I august 1997 ble det utarbeida trafikksikkerhetsplan for i tilknyting til at 6 åringene

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET I LOPPA KOMMUNE 2009-2011

HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET I LOPPA KOMMUNE 2009-2011 Handlingsplan for trafikksikkerhet i HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET I LOPPA KOMMUNE 2009-2011 Vedtatt i kommunestyret 17.12.2008 Trafikksikkerhetsplan Del 2 1 Handlingsplan for trafikksikkerhet i Oppbygging

Detaljer

KVITSØY KOMMUNE REVIDERT TRAFIKKSIKKERHETSPLAN PLANPERIODE 2007-2015

KVITSØY KOMMUNE REVIDERT TRAFIKKSIKKERHETSPLAN PLANPERIODE 2007-2015 KVITSØY KOMMUNE REVIDERT TRAFIKKSIKKERHETSPLAN PLANPERIODE 2007-2015 TRAFIKKSIKKERHETSPLANEN SKAL VÆRE KOMMUNENS VERKTØY FOR Å HINDRE TRAFIKKULYKKER OG DERIGJENNOM SKAPE ET TRYGT OG SIKKERT LOKALSAMFUNN.

Detaljer