TRAFIKKSIKKERHETSPLAN

Transkript

1 [Januar 2012 Vedlegg 1] SØNDRE LAND KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN [Høringsutkast]

2 Høringsutkastet ble behandlet i Formannskapet 6. februar Forslaget sendes ut på høring, og bli lagt ut til ettersyn i 6 uker endelig forslag til ny Trafikksikkerhetsplan vil kunne behandles i kommunestyret når høringsfristen er ute og eventuelle innspill etter høring/ettersyn er behandlet av trafikksikkerhetsutvalget. Trafikksikkerhetsplan , Høringsutkast Side 2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning Mål Aktører og ansvarsfordeling i trafikksikkerhetsarbeidet Fylkeskommunen Kommunen Trygg trafikk Trafikk- og ulykkesutvikling Opplæring og informasjon om trafikksikkerhet Førskolealder Grunnskolealder Ungdom Voksne Fysiske tiltak Innspill fra publikum Trafikksikkerhetsutvalgets vurdering Prioriterte tiltak Gjennomføring og organisering Trafikksikkerhetsplan , Høringsutkast Side 3

4 1. Innledning Trafikksikkerhet angår alle, og kan påvirkes av alle. Tradisjonelt har trafikksikkerhetsarbeidet vært begrenset til fysiske tiltak som gang- og sykkelvei, fartsreduserende tiltak, fotgjengerfelt, skilting osv. Men den enkelte sin atferd er vel så viktig. Derfor har vi i denne planen oppmerksomhet både på de fysiske tiltak og på kunnskap og holdninger om det å ferdes i trafikken. Den foreliggende planen erstatter trafikksikkerhetsplanen De tiltakene som ikke er gjennomført er vurdert på nytt, og tatt inn igjen der det har vært naturlig. Arbeidet med denne planen er gjennomført i løpet av Det er innhentet synspunkter fra skoler og barnehager, foreldreutvalgene ved skolene, drosjenæringen og busselskapene. Revisjonen av planen har vært kunngjort i avisen. I denne annonsen ble det bedt om innspill fra befolkningen i kommunen. Ved fristen 15 var det kommet inn 14 innspill. Det kommunale trafikksikkerhetsutvalget har stått sentralt i arbeidet med planen. Dette utvalget består av: Kommunestyrerepresentant Kommunelege Skolesjef Ledende helsesøster Lensmann Teknisk sjef Rune Selj/Ole Christian Dalby, ledere Jens Mørch Fred Sørensen Grethe Bech Ole Bjerke Bjørn-Runar Eriksen - sekretær Plandokumentet er forankret i kommuneplanens langsiktige del, og vedtas som en kommunedelplan for trafikksikkerhet. 2. Mål Målet for trafikksikkerhetsarbeidet i Søndre Land er: 1. Ingen skal bli drept eller hardt skadet i trafikken i Søndre Land. 2. Fotgjengere, syklister, bilister og passasjerer skal oppleve det som trygt og ferdes i trafikken. 3. Antallet trafikkfarlige punkter skal reduseres 4. Alle som ferdes i trafikken skal innrette seg slik at faren for ulykker blir minst mulig. Alle skal bruke nødvendig sikkerhetsutstyr, slik som refleks, bilbelte, sykkelhjelm, sykkellykt osv Mål nr. 1 er hentet fra den såkalte 0 visjonen. Regjeringen har gjennom nasjonal transportplan lagt opp til at denne visjonen; ingen hardt skadd eller drept i trafikken, skal være grunnlaget for trafikksikkerhetsarbeidet i Norge. Mål 2 er basert på at trygghet er en grunnleggende kvalitet ved et lokalsamfunn. Uten en følelse av trygghet i trafikken vil muligheten for å bevege seg utendørs bli mindre. I tillegg innebærer utrygghet generelt en redusert livskvalitet. Mål 3 tar hensyn til at trafikksikkerhet handler om utbedring av fysiske forhold langs veien. Å vurdere og planlegge utbedring av trafikkfarlige områder er en av hovedintensjonene med trafikksikkerhetsarbeidet. Årsaken til trafikkulykker er oftere å finne hos trafikanten enn i de fysiske forhold. Derfor understrekes det i mål 4 at trafikksikkerhetsarbeidet også skal innrettes mot å påvirke trafikantenes atferd i trafikken. Arbeidet med trafikksikkerhet må også sees i sammenheng med kommuneplanens mål om å øke den fysiske aktiviteten blant befolkningen. Det er en økende tendens til at bilen brukes til transport over Trafikksikkerhetsplan , Høringsutkast Side 4

5 korte avstander, og hvor det å gå og å sykle vil være gode alternativer. Spesielt gjelder dette kjøring av barn til skole og fritidsaktiviteter. Å la barna i større grad gå eller sykle der det er gang og sykkelvei vil redusere biltettheten, og dermed øke trafikksikkerheten. I tillegg vil barna få mer fysisk aktivitet. Derfor er det å redusere bruk av bil viktig både ut fra trafikksikkerhet, og ut fra målet om økt fysisk aktivitet. 3. Aktører og ansvarsfordeling i trafikksikkerhetsarbeidet 3.1 har det overordnete sektoransvaret for veg og vegtrafikk, og skal arbeide for et sikkert, miljøriktig og effektivt transportsystem. Vegvesenet har ansvaret for forvaltning av regelverket for veitrafikk, og blant annet tilsyn med føreropplæringen og kjøretøyparken. 3.2 Fylkeskommunen Fra 2010 fikk fylkeskommunen ansvaret for utbygging, drift og vedlikehold av fylkesveier og riksveier. Fylkeskommunen er gjennom vegtrafikkloven tillagt et ansvar for å samordne trafikksikkerhetsarbeidet innenfor eget fylke, og samordner tiltak for å fremme trafikksikkerheten i fylket. Oppland fylkeskommune har et politisk oppnevnt trafikksikkerhetsutvalg (FTU) med 5 medlemmer oppnevnt av fylkestinget. Representanter fra fylkesmannen, fylkeskommunen, politi- og skolemyndighetene, og Trygg Trafikk har møte-, tale- og forslagsrett i utvalget. Trafikksikkerhetsutvalgs viktigste oppgaver er å: Koordinere offentlig og privat virksomhet innen trafikksikkerhetsområdet. Påse at fylket driver et målrettet trafikksikkerhetsarbeid gjennom fysiske tiltak, opplæring og holdningsskapende virksomhet. Fordele tilskuddsmidler fra fylkeskommunen til kommunene. Uttale seg i saker av klar trafikksikkerhetsmessig betydning. Informere om ulykkessituasjonen og trafikksikkerhetsarbeidet i fylket. Motivere kommuner, lag og organisasjoner til å ta ansvar for lokale trafikksikkerhetstiltak 3.3 Kommunen Kommunene har ansvaret for å samordne trafikksikkerhetsarbeidet på riksveier, fylkesveier og kommunale veier i egen kommune. Kommunenes samordning skjer blant annet gjennom å utarbeide trafikksikkerhetsplan. Som nevnt i innledningen har kommunen et eget utvalg for å følge opp trafikksikkerhetsarbeidet. 3.4 Trygg trafikk I nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet står det blant annet følgende om Trygg trafikk: Trygg trafikk er en landsomfattende uavhengig organisasjon for det frivillige trafikksikkerhetsarbeidet, og skal fungere som et bindeledd mellom de frivillige aktørene, og de offentlige myndighetene. Trygg trafikk arbeider for å oppnå best mulig trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper, og er en pådriver i trafikksikkerhetsarbeidet. Organisasjonen har videre et særlig ansvar for at trafikkopplæring og informasjon om trafikksikkerhet blir gjennomført som et ledd i en samordnet innsats mot trafikkulykkene Hovedsatsingen er rettet mot barnehage, grunnskole og videregående skole. De fokuserer særlig på sykling, bruk av hjelm og refleks og sikring av barn i bil. Trafikksikkerhetsplan , Høringsutkast Side 5

6 4. Trafikk- og ulykkesutvikling Søndre Land er en spredtbygd kommune hvor bilen er det dominerende framkomstmiddelet. Kommunen har en del gjennomgangstrafikk langs riksveiene 33 og 34. Den generelle utviklingen i trafikkbildet i Norge og i Oppland preges av økt trafikk. Fra 1990 til 2008 har antallet personbiler i Oppland fylke økt med 25%, mens det for tiden november 2010 til oktober 2011 viser en liten nedgang på 0,1%. Antallet motorsykler har økt med 350 %. I samme periode ble antallet drepte og hardt skadde redusert fra 539 i 1990 til 435 i Utviklingen i antall ulykker er med andre gunstig, spesielt når en tar i betraktning at trafikkmengden har økt betydelig Vi antar at utviklingen i bil- og motorsykkeltrafikk i Søndre Land følger utviklingen i andre deler av landet. Når det gjelder ulykker ser det imidlertid ikke ut til at den samme nedadgående tendens gjør seg gjeldende. Fra 2003 til utgangen av 2008 var det 69 ulykker med personskade på vegene i Søndre Land. Antallet ulykker pr. år har vist en økende tendens. Mens det i 2003 var 7 trafikkulykker med personskade i Søndre Land hadde antallet steget til 17 i personer ble drept og 76 personer skadet i trafikken i Søndre Land i perioden 2004 til Snittet pr år for antall skadde/drepte i samme periode var 24, mens antall drepte var 0,3/år, antall hardt skadde 4/år. Både i forhold til antallet ulykker og antallet skadde, kan det ikke spores noen klar trend på at antall ulykker som innebærer personskader eller drepte går noe ned. Hvilket må sies å være negativt. Følgende tabell viser årsaken til ulykkene Antall ulykker Antall drepte Antall alvorlig skadde Antall lettere skadde Samme kjøreretning Møteulykker Kryssende kjøreretn Ulykker med gående Utforkjøring Andre ulykker Følgende tabell viser fordelingen av ulykker, drepte og skadde etter veitype: Antall ulykker Antall drepte Antall alvorlig skadde Antall lettere skadde Fylkesvei Kommunal veg Privat vei Opplæring og informasjon om trafikksikkerhet 5.1 Førskolealder Grunnlaget for å bli en trygg og selvstendig trafikant legges allerede i førskolealder. Barnehagen og helsesøster er de viktigste instansene for opplæring til denne gruppen. Barn må få erfaringer og kunnskaper knyttet til hvor de skal gå i trafikken, hvilke regler som gjelder og bruk av sikkerhetsutstyr. Barn trenger også å øve opp syn, hørsel og motoriske ferdigheter for å bli oppmerksom på og takle trafikkens utfordringer og farer. Trafikksikkerhetsplan , Høringsutkast Side 6

7 Alle barnehager skal ha en plan for trafikkopplæring tilpasset de enkelte aldergrupper. Helsesøster har trafikksikkerhet som tema ved alle rutinemessige konsultasjoner og hjemmebesøk. Det informeres spesielt om sikring av barn i bil, barn på sykkel, bruk av refleks og generelt om foreldrenes ansvar for barn i trafikken. 5.2 Grunnskolealder Trafikksikkerhet er tema i læreplanen for grunnskolen med kompetansemål etter 4., 7. og 10. trinn. Etter 4. trinn skal eleven kunne følge trafikkregler for fotgjengere og syklister. Etter 7. trinn skal alle praktisere trygg bruk av sykkel som fremkomstmiddel. Etter 10. trinn skal de blant annet kunne gjøre rede for hvordan trafikksikkerhetsutstyr hindrer og minsker skader ved uhell og ulykker og gjøre rede for begrepene fart og akselerasjon. Med bakgrunn i disse kompetansemålene skal skolen drive en systematisk trafikkopplæring på alle trinn. Trygg trafikk anbefaler følgende progresjon i opplæringen 1.trinn: Trafikktrening i skolens nærområde 2.trinn: Enkle trafikkregler. Skoleveien; gåløype og gåprøve 3.trinn: Undersøkelse av egen skolevei, tellinger og registreringer 4.trinn: Trafikkregler. Forberedende sykkelopplæring; enkel teori og trening i trygge omgivelser. 5.trinn: Trening på sykkel i enkel trafikk, sammen med voksne. 6.trinn: Teori og trening på sykkel i krevende trafikk 7.trinn: Selvstendig sykling i trafikken trinn: Hjelm, bilbelte og refleks er naturlige temaer å ta med under trafikksikkerhetsutstyr. Bruk av sykkelhjelm kan være særlig aktuelt på trinn, både som en forlengelse av barnetrinnets sykkeltema og for å jobbe med fortsatt hjelmbruk. Refleks passer også godt rundt samme tid. Når elevene selv begynner å øvelseskjøre, kjøre moped og i større grad være passasjer i bil, kommer bruk av bilbelte samt fart og akselerasjon inn i bildet. 5.3 Ungdom Ulykkesstatistikk relatert til aldersgrupper 1 viser at antallet drepte og hardt skadde øker betydelig fra 15 års alderen. For 15 til 18 åringer er moped og motorsykkel den viktigste årsaken til den økte ulykkesfrekvensen. Fra 18 års alder er det bilulykkene som gir økningen. Dette viser at ulykkesrisikoen øker dramatisk i den første tiden etter at et nytt framkomstmiddel er tatt i bruk. Det er 5 ganger så mange 19 åringer som blir drept eller hardt skadd i bil som en 40 åring. Tjenesteområdet kultur har en sentral rolle i informasjons- opplæringsarbeidet overfor ungdomsgruppen. 5.4 Voksne Dessverre er det ikke slik at antallet som er involvert i trafikkulykker reduseres betydelig når ungdomsårene er over. Også gruppen unge voksne (25 35 år) er overrepresentert i ulykkesstatistikken. Bilulykkene er fortsatt den viktigste årsaken til ulykkene. I tillegg bidrar motorsykkelulykkene sterkt. Voksne er viktige rollemodeller. Deres opptreden i trafikken påvirker barn og unge. God atferd hos voksne gir derfor økt trafikksikkerhet både i nåtid og i framtid. 1 Se blant annet Nasjonal handlingsplan for sikkerhet på vei , figur 2, Trafikksikkerhetsplan , Høringsutkast Side 7

8 Voksne har også ansvar for barns sikkerhet, både gjennom å bruke riktig utstyr når de sikrer barn i bil og å påse at barna bruker refleks, sykkelhjelm, sykkellykt osv. Ut fra dette er det viktig å nå fram med opplæring og informasjon om trafikksikkerhet til voksne. Helsesøster har i denne forbindelse en viktig rolle. Hun møter foreldre i flere sammenhenger gjennom barns første leveår. Foreldremøter i barnehage og skole er andre viktige kanaler i dette informasjonsog opplæringsarbeidet. 6. Fysiske tiltak Tiltak langs fylkesveier som har blitt vurdert, status er som følger: Tiltak Status oktober Gang- og sykkelvei på fylkesvei 114 fra riksvei Tiltaket er gjennomført 34 og opp Sliperilinna til Stenersgata 2. Gang- og sykkelvei langs RV 247 fra Hov Arbeidet med reguleringsplan er ferdig. Tidspunkt sentrum til Rådyrveien og langs for anleggsstart er anslått til høsten Lausgardsvegen fra Hov stasjon til idrettsplassen. 3. Forbedring av trafikksikkerheten i krysset RV Tiltak vurdert i samarbeid med. 33 Landåsveien og strekningen til Odnes mat Hastigheten langs riksvegen er redusert, og strekningen med nedsatt hastighet er forlenget. Ingen tiltak gjennomført i Landåsveien. 4. Bussholdeplass langs riksvei 34 i Hov sentrum. Møte med statens finner sted , 5 Forlenge gang- og sykkelveien i Enger til nedkjøringen ved Grimebakken 6 Bussholdeplass langs FV 114 ved Vassendlandet 7 Redusert fartsgrense langs FV 114 fra Fall stasjon til Nordre oppkjøring til Østbygda saken vil bli tatt opp der. I reguleringsplanen for FV 34 er det tegnet inn en gang og sykkelvei over en lengre strekning enn det som trafikksikkerhetsplanen legger opp til. Etter nærmere vurdering av et og trafikksikkerhetsutvalget ble det besluttet ikke å anlegge bussholdeplass. Fartsgrensen på stedet er imidlertid satt ned til 60 km/t. Vegvesenet mener at det ikke er grunnlag for å sette ned fartsgrensen annet enn ved Vassendlandet. Trafikksikkerhetsplan , Høringsutkast Side 8

9 Kommunal vei Tiltak Status oktober Utbedring av trafikkforholdene ved Fryal Tiltaket ble gjennomført høsten 2010, men det gjenstår avklaringer 2. Bedre trafikksikkerhet for gående og syklende Ikke gjennomført langs den kommunale delen av Holmeveien 3 Fartshumper i Kirkebakka Fartsgrensen er satt ned i Kirkebakka og på veiene i boligområdet. Fartsdumper etablert 4. Vurdering av trafikksituasjonen i Hov sentrum Ingen tiltak gjennomført. Ny reguleringsplan må utarbeides/fullføres 6.2 Innspill fra publikum følger som vedlegg 1 Revideringen av trafikksikkerhetsplanen har vært kunngjort i avisen i form av en annonse og en pressemelding. Et eget brev ble sendt til skolene og barnehagene med anmodning om å ta saken opp i foreldreutvalg/ samarbeidsutvalg. Det samme brevet ble også sendt til velforeningene, busselskapene og drosjenæringen. Generelt er det synspunkter om at veistandarden i Søndre Land kommune er dårlig, noe som går ut over trafikksikkerheten. Dette gjelder stort sett alle fylkesveiene i kommunen (34, 114, 245, 247, 132 og 134). Vintervedlikeholdet blir kritisert. Brøyting og strøing er ofte dårlig, og skjer for sent. Dette har betydelige konsekvenser for trafikksikkerheten. 6.3 Trafikksikkerhetsutvalgets vurdering Odnes: Tiltak i forhold til gangtrafikk er viktig å prioritere, spesielt rundt skole Landåsbygda: Tiltak Landåsbygda må vurderes når fremtidig struktur for skoler i Søndre Land er vedtatt Fluberg Fv 34: Tiltak knyttet til bussholdeplasser, barnehager, utbygging av gangveg langs 34 i området fra avkjøringen til Fluberg bru og frem til Kirkebakka/Svingvoll bør inn på Fylkets prioriteringsliste. Belysning på samme strekning er viktig trafikksikkerhetstiltak. Bergegarda Fv33: Utbygging av gangveg langs FV33 fra Svingvoll og opp mot Bergegarda bør inn på Oppland fylkets prioriterings liste Hov: Sentrumsplan ferdigstilles og det ryddes opp i trafikkbilde, bussholdeplasser og trafikkforhold. Lausgarda: Etablering av gang/sykkelvei frem til idrettsanleggene. Fall: Holdeplasser for busser i syd og nordgående retning Grime: Det vil bli bedrede forhold for myke trafikkanter knyttet til omlegging av Fv 34 Trafikksikkerhetsplan , Høringsutkast Side 9

10 6.4 Prioriterte tiltak Fylkesvei: Tiltak Ansvar Merknad Kostnad 1 Gang/sykkelveg langs Fv 247 fra Hov sentrum til Rådyrvegen og langs Lausgardsvegen til idrettsplassen 2 Fv 34 Fluberg gangveg og veglys fra avkjøring Fluberg bro og frem til FV 33 krysset ved Svingvoll 3 Bussholdeplass Hov sentrum for syd og nordgående ruter, langs Fv34 4 Fotobokser for automatisk trafikkontroll Fv 34 ved Fryal. 5 Gang/sykkelvei fra Fv34 v/svingvoll til Lausgardsvegen - langs Fv 33 6 Bussholdeplass ved Fv 34 ved Fall for nord og sydgående busser 7 Fotobokser for automatisk trafikkontroll Fv 33 ved Narumseter og Bilit 8 Reduksjon av hastigheter på fylkesveger i områder hvor barn må benytte veien som skolevei vegevesen /politiet Arbeidet startes opp i år Mye barn i området, planer om ny barnehage. Tiltaket aktualisert som følge av at skysstasjon ikke lenger ser ut til å være aktuell. Avhenger av sentrumsplan for Hov Mange elever som skal til og fra skole, og som også krysser vegen utenom fotgjengerundergang. 60 km i området, men svært få holder så lav hastighet Det er ikke mulig å bevege seg langs denne vegen som fotgjenger Det er pr i dag ingen holdeplasser i området. Høy fart og barn som skal av og på skolebuss, leke bevege seg i området. Det er 60 km i området,men svært få holder så lav hastighet Det er flere fylkesveger som fungerer som skoleveg for barn. Det er ønskelig at setter ned hastigheten på disse vegene, samt iverksetter fysiske tiltak som holder farten på et lavt nivå. Dekkes av Oppland fylkeskommune Ca Tiltaket må planlegges Ukjent Ca Tiltaket må planlegges Ukjent Må planlegges Trafikksikkerhetsplan , Høringsutkast Side 10

11 Kommunal vei Tiltak Ansvar Merknad Kostnad 1 Ferdigstillelse av sentrumsplan for Hov, med påfølgende opprydding av trafikkbildet Søndre Land kommune Er under planlegging Ikke avklart 2 Grettegutua, autovern mellom gangvei og kjørevei 3 Opprydding av trafikkforhold ved Fryal skole Søndre Land kommune Søndre Land kommune 4 Odnes skole Søndre Land kommune 5 Odnes skole Søndre Land kommune Gangveien ligger lavere en kjørebanen og faren for at biler kjører inn på gangvegen ved uhell er stor, spesielt vinterstid. Trafikksikkerhetsutvalget har bedt ansatte ved Fryal skole komme med forslag til løsning Bussparkering knyttet til henting levering av skolebarn Gang/sykkelveg langs Gamlevegen Ca mva Ikke avklart Må planlegges Må planlegges 7. Gjennomføring og organisering Teknisk drift har ansvaret for å gjennomføre de fysiske tiltakene, herunder kontakten med et angående tiltak på fylkesveier. Ansvaret for opplæring og informasjon ligger hos de respektive tjenesteområder slik det framgår av pkt. 5. Plan og utviklingsgruppa koordinerer trafikksikkerhetsarbeidet. Trafikksikkerhetsutvalget er rådgivende organ for trafikksikkerhetsspørsmål. Trafikksikkerhetsplanen skal revideres minimum hvert 4. år, prioritert liste over trafikksikkerhetstiltak revideres årlig i forbindelse med budsjettarbeidet. Trafikksikkerhetsplan , Høringsutkast Side 11