KOU Trafikksikkerhet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KOU 04-2013 Trafikksikkerhet 2014 2017"

Transkript

1 KOU Trafikksikkerhet Oktober 2013

2 Kommunale utredninger (KOU) skal gi et godt faglig grunnlag for politiske og administrative vedtak. En utredning kan for eksempel belyse utvikling og utfordringer knyttet til et fagtema eller en bruker- eller borgergruppe. En kommunal utredning kan initieres av kommunestyret eller rådmannen. Rådmannen legger de kommunale utredningene fram for kommunestyret. Rådmannens, og deretter kommunestyrets, oppfølging av utredningene skjer ved behandling av Kommuneplanens samfunnsdel, Kommuneplanens arealdel og Strategidokumentet (temaplaner, styringsmål og tjenestebeskrivelser med brukergarantier).

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Sammendrag 1 2. Bakgrunn/begrunnelse for utredningen 2 3. Aktører i trafikksikkerhetsarbeidet i Larvik i dag 3 4. Ulykkessituasjonen i Larvik kommune Trafikkmengde og fartsnivå stor innvirkning på ulykkene Uoppmerksomhet, rus og trøtthet medvirkende faktorer til dødsulykker Antall og utvikling i personskadeulykkene i Larvik i perioden Ulykker med drepte og hardt skadde Ulykker fordelt på veikategori og trafikantgrupper Skadde og drepte fordelt på alder og kjønn Ulykkespunkter og strekninger på riks- og fylkesveinettet i Larvik Ulykker på de kommunale veiene Ulykkeskostnader Erfaringer fra Trafikksikkerhetsplan Innspill til planen fysiske tiltak Skoleveier og skolens nærområder - Barnetråkkregistreringer km/t og sikring av boligområder Gang-/sykkelveier og fortau Kommunedelplan for sykkel Visjoner og mål Nasjonale visjoner og mål Vestfold fylkeskommune Visjoner og mål i Larvik HANDLINGSPLAN for TS i Larvik kommune Organisatoriske tiltak Fysiske tiltak Trafikantrettede tiltak Midler Budsjett Tilskudd Tiltak på fylkesveier TS-midler på fylkes- og kommunale veier, Behov for kommunale TS-midler i perioden Effekt av ulike TS-tiltak 24 VEDLEGG VEDLEGG 1 - Liste med innspill på fysiske tiltak VEDLEGG 2 - Liste over manglende GS-anlegg på FV og KV

4 1. SAMMENDRAG Kommunale utredninger (KOU) skal gi et godt faglig grunnlag for politiske og administrative vedtak. I denne KOU for trafikksikkerhet beskrives dagens arbeid og ansvar innenfor trafikksikkerhetsarbeidet i kommunen, ulykkessituasjonen er analysert og kjennetegn og utvikling er beskrevet og innspill til fysiske tiltak er beskrevet. Videre er det i planen, satt mål for ulykkesutviklingen i Larvik og det er foreslått en konkret handlingsplan med tiltak samt beskrevet behovet for kommunale midler til trafikksikkerhet. Aktører i TS-arbeidet Det er mange aktører innenfor trafikksikkerhetsarbeidet i Larvik. Statens vegvesen Region sør (SVRS) har ansvar for riksveg E18 og Rv 40, fylkeskommunen har ansvaret for fylkesveinettet og kommunen for det kommunale veinettet. Videre er Politiet, Trygg Trafikk, trafikkskolene viktige aktører. Barnehage, skole, kultur og helsesektorene er viktige arenaer i kommunen når det gjelder kunnskapsformidling om trafikksikkerhet og holdningsskapende arbeid. Ulykkesutviklingen og målsettinger Det har vært en positiv ulykkesutvikling, både totalt antall personskadeulykker og ulykker med drepte eller hardt skadd har hatt en betydelig nedgang. Hvis vi sammenligner de to siste 4- årsperiodene og ser utviklingen slik ut: Endring % Personskadeulykker 424 (snitt 106 pr. år) 303 (snitt 76 pr. år) -29 % Ulykker med drepte eller hardt skadde 43 (snitt 11 pr. år) 29 (snitt 7 pr. år) -33 % Årlig utgjør personskadeulykkene i Larvik kommune en samfunnsøkonomisk kostnad på ca. 325 mill. Kroner. Økonomisk sett er det liten tvil om at ulykkesreduserende tiltak i kommunen vil være samfunnsmessig besparende. Mål for ulykkesutviklingen i Larvik er satt ut fra overordnede mål. Nasjonale mål om en halvering av antallet drepte og hardt skadde innen 2024 (sett i forhold til gjennomsnittet i perioden ), innebærer at målet for Larvik, på vei mot nullvisjonen, bør være: «Antall drepte eller hardt skadde personer i veitrafikken i Larvik skal reduseres til maksimalt 23 i 2024». Handlingsplan Innspill til planen er oppsummert og det er foreslått en konkret handlingsplan med tiltak innenfor: 1. Organisatoriske tiltak 2. Fysiske tiltak 3. Trafikantrettede tiltak 1. Organisatoriske tiltak De organisatoriske tiltakene er tiltak som først og fremst skal forplikte til samarbeid om trafikksikkerhet på tvers av tjenestene i kommunen: Trafikksikkerhetsgruppe på tvers av sektorene Ivareta trafikksikkerheten i arealplaner. 2. Fysiske tiltak Ut fra ulykkesanalysen som er gjort og de innspill som har kommet til planen, er det satt opp et forslag til hva kommunen bør satse på/prioritere av fysiske tiltak i perioden Tiltak rettet mot de myke trafikantene er prioritert: Store kostnadskrevende tiltak på fylkesvei. Dette gjelder primært gang- og sykkelveg langs fylkesveg Store tiltak på kommunal vei. Dette gjelder de litt større kommunale hvor fortau bør etableres Mindre tiltak på kommunal vei inndelt i undergrupper: Sikring av boligområder Skoleveier og skolenes nærområde - sikring av kryssingspunkter 1

5 Drift og vedlikeholdstiltak og andre småtiltak. 3. Trafikantrettede tiltak Dette er tiltak som retter seg mot trafikantene for å prøve å bedre trafikkunnskapen samt å påvirke trafikantenes holdninger og adferd i trafikken. Kommunen har stor påvirkning på det holdningsskapende arbeidet. Skole- og barnehagesektoren samt helsesektoren er viktige her. Ansvar for gjennomføring/oppfølging av de enkelte tiltak må ligge ute hos ansvarlig sektor/organisasjon, eierskapet til tiltakene i planen framgår av liste med prioriterte tiltak. Behov for kommunale midler De større fortaustiltakene på kommunal vei øker bevilgningsbehovet utover en bevilgning til diverse mindre tiltak. En kommunal bevilgning på 1,5 mill. pr. år vil kunne gi rom for å få gjennomført en del av de mindre tiltakene på kommunale veier som er beskrevet under fysiske tiltak. For å kunne gjennomføre de større foreslåtte fysiske tiltakene på kommunale veier (GS vei prosjekter på skolevei) er det behov for kommunale midler til trafikksikkerhet utover en årlig bevilgning på 1,5 mill. Disse tiltakene utløser en ekstra bevilgning på 2 mill pr år. Med en større kommunal bevilgning til trafikksikkerhet vil kommunen ha mulighet til å dekke egenandelen som kreves dersom man skal få tilskudd fra fylket. Nye regler for tilskudd tilsier at kommunen må dekke 70 % av totalkostnaden for tiltak på kommunal vei og 30 % for tiltak på fylkesvei. 2. BAKGRUNN/BEGRUNNELSE FOR UTREDNINGEN Hovedhensikten med en trafikksikkerhetsplan er å øke og samordne kommunens innsats i trafikksikkerhetsarbeidet, for således å redusere antall ulykker og utrygghetsfølelsen, spesielt hos myke trafikanter. Årsakene til ulykker er som regel sammensatt av flere risikofaktorer. Det kan skyldes veiens utforming, drift- og vedlikehold, kjøretøyet og ikke minst trafikantens adferd, kunnskap og holdninger. Å forebygge og redusere ulykker og risiko krever en bred og samlet innsats fra en rekke forskjellige aktører. Kommunen rår over mange virkemidler, og spiller en sentral rolle i trafikksikkerhetsarbeidet. Kommunen har ansvaret for de kommunale veiene både når det gjelder planlegging, bygging og vedlikehold. Barnehage, skole, kultur og helsesektorene er viktige arenaer i kommunen når det gjelder kunnskapsformidling om trafikksikkerhet og holdningsskapende arbeid. Det er et krav om at en kommunal Trafikksikkerhetsplan skal foreligge for å få tildelt fylkeskommunale midler fra posten Trafikksikkerhetstiltak (Aksjon skoleveg). Dette kravet ble innført i 2001 og Larvik kommune utarbeidet da, i likhet med de fleste andre kommuner i landet, sin første trafikksikkerhetsplan ( ). Planen er revidert flere ganger ( og ). Denne trafikksikkerhetsplanen er ny og gjelder for neste fireårsperiode,

6 3. AKTØRER I TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET I LARVIK I DAG Nedenfor følger en oversikt over de viktigste aktørene innen de ulike områdene av trafikksikkerhetsarbeidet og kort om hva som gjøres av de ulike aktørene. Tiltak på veinettet (Fysiske tiltak): E 18 og Rv40- Statens vegvesen Region sør Fylkesveier - Vestfold fylkeskommune /Statens vegvesen Region sør Kommunale veier - Larvik kommune, Tekniske tjenester Opplæring, informasjon og kontroll (Trafikantrettede tiltak): Opplæring - barnehager, skoler, politi, Trygg Trafikk, Statens vegvesen Region sør (føreropplæring) Informasjon - Statens vegvesen Region sør, kommunen, Trygg Trafikk Kontroll - politi, Statens vegvesen Region sør Fylkeskommunen har etter 40 a i Vegtrafikkloven ansvar for å samordne trafikksikkerheten i fylket. Fylkeskommunen har som veieier ansvar for fylkesveinettet. Fra 2010 omfatter dette store deler av det tidligere riksveinettet. Fylkeskommunen har ansvar for kollektivtrafikken i fylket, inkludert skoleskyss. Fylkeskommunen er regional planmyndighet og har ansvar for regional planlegging etter plan- og bygningsloven. Fylkeskommunene har fra 2010 et lovhjemlet pådriver- og samordningsansvar i forbindelse med folkehelsearbeidet i fylket. Fylkeskommunen tildeler Trafikksikkerhetsmidler(tidl. Aksjon skoleveg) til trafikksikkerhetstiltak i kommunene. Statens vegvesen Region sør (SVRS) har ansvar for planlegging, bygging, drift og vedlikehold av riksvegnettet i fylket. Riksvegene i Vestfold utgjør E18 og tilførselsvegene til ferge i Horten, til Torp flyplass og ferge i Larvik. Statens vegvesen innehar stor veg- og trafikkfaglig kompetanse og forvalter de fylkeskommunale vegene på vegne av fylkeskommunen. Vegvesenet planlegger og utfører en rekke fysiske trafikksikkerhetstiltak på riks, og fylkesveger i kommunen, fra større kostnadskrevende tiltak til mindre strakstiltak. Siden 2010 har det vært lagt betydelig vekt på å bedre trafikksikkerheten i gangfelt gjennom en rekke enkle strakstiltak som bedre belysning, nedsatt fartsgrense og opphøyde gangfelt. I tillegg har Vegvesenet ansvar for informasjon og opplæring for å bedre atferden hos trafikantene, samt førerprøver og kontroll av kjøretøyer og verneutstyr. Nasjonal transportplan er sammen med de årlige statsbudsjettene retningsgivende for innsatsen på riks- og fylkesvegene og på trafikant- og kjøretøyområdet i planperioden. De mer detaljerte prioriteringene er fastlagt gjennom et eget handlingsprogram. Trygg Trafikk er en landsomfattende organisasjon som arbeider for å oppnå best mulig sikkerhet for alle trafikantgrupper og er en av hovedaktørene i trafikksikkerhetsarbeidet. Organisasjonen har trafikksikkerhet som sin eneste oppgave. Trygg Trafikk er samarbeidspartner med myndigheter og beslutningstagere og skal samtidig være pådriver overfor de samme aktørene, både nasjonalt og lokalt. Pådriverarbeidet omfatter alt trafikksikkerhetsarbeid, med hovedvekt på trafikantrettede tiltak. Trygg Trafikk er en medlemsorganisasjon for det frivillige trafikksikkerhetsarbeidet og fungerer som et bindeledd mellom frivillige aktører og offentlige myndigheter som har ansvar for trafikksikkerhet. Trygg Trafikk har et vedtektsfestet ansvar for at trafikkopplæring og informasjon om trafikksikkerhet blir gjennomført som et ledd i en samordnet innsats mot trafikkulykkene. Organisasjonen formidler kunnskap og informasjon om trafikksikkerhet og følger nøye med i ulykkesutviklingen. Trygg Trafikk er det ledende miljøet for trafikkopplæring av barn og unge i Norge. Trygg Trafikk utvikler læringsressurser, holder kurs for ansatte i barnehage og skoler og underviser på 3

7 studiesteder med lærerutdanning. Videre er Trygg Trafikk pådriver og veileder overfor barnehageog skoleeiere, pedagoger og foreldre. I første rekke er det kontroll og overvåking av trafikken som er politiets ansvar. Larvik politistasjon arbeider forebyggende ved tilstedeværelse i trafikken med uniformerte biler og sivile biler, og i samarbeid med UP. Vi utfører også ulike trafikkontroller jevnlig. Kontrollene omfatter ulike områder knyttet til vanlig trafikk som fart, adferd, bilbelte og rusmidler. Når det gjelder fartskontroller prioriterer politiet kontroll på overordnet veinett og steder som statistikk viser det er ekstra behov for vår tilstedeværelse. Politiet har også kontroller i boligområder, gjerne i tilknyting til aksjonen trygg Skolevei. Ved skolestart samt på våren gjennomføres det kontroller, spesielt rettet mot trygg skolevei med tanke på fart og sikring av barn i bil. I tillegg deltar politiet i det forebyggende trafikksikkerhetsarbeidet sammen med kommunen, Statens vegvesen og fylkeskommunen. Ved ulykker med personskade eller store materielle skader rykker politiet ut og foretar undersøkelser og sikring av spor på stedet som rapporteres som en første informasjon til videre etterforskning av hendelsen. Ved større trafikkulykker får vi bistand fra statens vegvesen/ulykkesgruppen. Rapportene fra ulykkene blir sendt til Statens vegvesen (vegdirektoratet) og danner grunnlag for den statistikken som vegmyndighetene lager. Utfra statistikken/viten om hvor og hvorfor ulykker skjer kan man treffe beslutninger om tiltak for å redusere antall ulykker. Trafikkskolene Føreropplæring med teori og praksis foregår på trafikkskolene i kommunen. Enkelte skoler har også informasjonskvelder med foreldre om øvelseskjøring, mengdekjøring etc. Larvik kommune rår over mange virkemidler, og spiller en sentral rolle i trafikksikkerhetsarbeidet. Kommunen har ansvaret for de kommunale veiene både når det gjelder planlegging, bygging/utbedring og vedlikehold. Drift- og vedlikehold av gang- og sykkelveier og veibelysning langs (gamle) fylkesveier er pr. dato også et kommunalt ansvar. Både veimyndighet/veiholder og planmyndighet spiller en viktig rolle i kommunens trafikksikkerhetsarbeid. Barnehage, skole, kultur og helsesektorene er viktige arenaer i kommunen når det gjelder kunnskapsformidling om trafikksikkerhet og holdningsskapende arbeid.. Litt mer om kommunens rolle i trafikksikkerhetsarbeidet: Kommunen som planmyndighet har en viktig rolle i å påse at trafikksikkerheten ivaretas i alle arealplaner, sørge for nødvendig planlegging av trafikksikkerhetstiltak på kommunale veier samt være pådriver overfor stat og fylke for å få bygget ut GS-anlegg og andre trafikksikkerhetstiltak langs overordnet veinett. Seksjon vei og trafikk forvalter alt som har med kommunal vei og GS veier å gjøre. Dette inkluderer også alt av veimøbler. Drift og vedlikehold er en viktig del av praktisk trafikksikkerhetsarbeid. For å opprettholde god trafikksikkerhet er det fokus på ulike punkter i sommerdrift og vinterdrift. Sommerdrift Feiing og rengjøring av gang- og sykkelarealer så tidlig som mulig etter at snøen er borte. Rutinemessig eller behovsrelatert feiing og renhold gjennom sommerhalvåret Vegetasjonsrensking og ivaretagelse av siktsoner. 4

8 Vinterdrift: Brøyting, strøing og salting gjennomføres på en slik måte at framkommeligheten sikres for alle. Jmf nye Politivedtekter i Larvik kommune er det gårdeiere i sentrum som er ansvarlig for brøyting, strøing og feiing av fortauer utenfor sin eiendom. Barnehage, skole og helsesektorene Viktig holdningsskapende trafikksikkerhetsarbeid skjer i skole og barnehagesektoren. Det har kommet innspill fra noen få barneskoler og barnehager på hva som gjøres i forhold til adferdsrettede tiltak i dag. I barnehagene er inntrykket at det snakkes med barna om hvordan man bør oppføre seg i trafikken gjennom f.eks. turer og samlingsstunder. Trygg Trafikk materiell benyttes antakelig i varierende grad, det samme gjelder å ta opp temaet på foreldremøter. Det som går igjen på de barneskolene som har svart er at det oppfordres til å gå/sykle til skolen, det er etablert gågrupper med involvering av foreldre, registrering av aktivitet mm. Videre holdes Sykkelprøve/dag for 5-7 trinn og det fokuseres på bruk av hjelm. Sykkelkvelder arrangerers også av noen. Det foregår opplæring om trafikkreglene ofte i tilknytning til turgåing. Noen benytter seg av materiell fra Trygg Trafikk. Inntrykket er at det varierer hvordan trafikkundervisningen er satt i system i skole og barnehage. Det uvisst om trafikk er med vedtatt årsplan. Ungdomsskolene skal ha trafikksikkerhet som tema/emne i undervisningen i ulike fag. Det er ikke kartlagt hva som gjøres på ungdomsskolene i Larvik. Helsestasjonene er en meget viktig arena for informasjonsspredning om sikring av barn i bil. De er også en god informasjonskanal for bruk av sykkelhjelm og refleks. Det ikke kartlagt hva som konkret gjøres på helsestasjonene i Larvik. 5

9 4. ULYKKESSITUASJONEN I LARVIK KOMMUNE Trafikkmengde og fartsnivå stor innvirkning på ulykkene Når trafikkmengden øker, øker antall personskadeulykker nesten proporsjonalt. Med andre ord vil en økning i trafikkmengden medføre en økning av antall ulykker dersom ikke tiltak settes inn. Sammenhengen med fartsnivået kan beskrives på følgende vis: Høy fart og stor fartsvariasjon øker sannsynligheten for ulykker og alvorlige personskader fordi kravene til trafikantenes observasjons- og reaksjonsevne øker, og fordi bremselengden øker proporsjonalt med kvadratet av hastigheten. Undersøkelser viser at en nedsettelse av farten fra 60 til 40km/t og fra 50 til 30km/t gir en reduksjon i antall ulykker med 48 %. Fastsetting av fartsgrenser blir et kompromiss mellom hensynet til framkommelighet for de kjørende og hensynet til sikkerhet og miljø. På lokalveinettet blir det viktig å få til en utforming som gir en lav nok fart for å få et sikkert nok system for å ivareta den aktivitet og grad av blandet trafikk som er her (kilde Trafikksikkerhetshåndboka). I perioden i Region sør (Buskerud, Vestfold, Telemark og Agder fylkene) har det vært en økning i andelen dødsulykker hvor godt over fartsgrensen var en medvirkende faktor til ulykken. I 1 av 5 dødsulykker var hastighet godt over fartsgrensen (dvs. over beslagsgrensen) en medvirkende faktor til ulykken og det har vært en økning i andelen i løpet av perioden. Utforkjøringsulykker er den ulykkestypen godt over fartsgrensen var vanligst. De fleste førerne som kjørte godt over fartsgrensen var i aldersgruppen år og 90 % var menn. 4.2 Uoppmerksomhet, rus og trøtthet medvirkende faktorer til dødsulykker 2005 startet Statens vegvesen et landsomfattende arbeid som innebærer å analysere samtligedødsulykker i vegtrafikken. Dette arbeidet gjennomføres i regionale ulykkesanalysegrupper (UAG), og i løpet av perioden har ulykkesanalysegruppa i Region sør analysert 259 dødsulykker som har skjedd i 5-årsperioden. Rapporten trekker fram ulike årsaksfaktorer til ulykkene. Manglende informasjonsinnhenting, dvs. uoppmerksomme trafikanter, f eks førere som ikke overholder vikeplikten eller fotgjengere som krysser vegen uten å se seg for, utgjør 32 % av dødsulykkene. Ruspåvirkning av alkohol, narkotika eller andre medikamenter er medvirkende faktor i 28% av dødsulykkene. Utforkjøringsulykker er den ulykkestypen hvor ruspåvirkning er vanligst. Det var flest ruspåvirkede trafikanter i aldersgruppen år og 98 % var menn. Trøtthet/avsovning var en medvirkende faktor til ulykken i 14 % av dødsulykkene i Region sør Møteulykker er den ulykkestypen trøtthet/avsovning er vanligst. Alder og kjønn varierer mer enn ved ulykkene med ruspåvirkning. 6

10 4.3 Antall og utvikling i personskadeulykkene i Larvik i perioden Figur 1 Ulykkesutviklingen i Larvik I løpet av 8-årsperioden inntraff 727 personskadeulykker i Larvik (i gjennomsnitt 91 personskadeulykker pr. år). I disse ulykkene ble 1076 personer drept eller skadd, som i gjennomsnitt vil si 135 personer pr. år. Av de 727 personskadeulykkene var 72 ulykker med drepte eller hardt skadde personer (begrepet hardt skadde betyr summen av meget alvorlig skadde og alvorlig skadde). Som vi ser av grafene er trenden svært positiv, både totalt antall personskadeulykker og ulykker med drepte eller hardt skadd har hatt en betydelig nedgang. Hvis vi sammenligner de to siste 4-årsperiodene og ser utviklingen slik ut: Endring % Personskadeulykker 424 (snitt 106 pr. år) 303 (snitt 76 pr. år) -29 % Ulykker med drepte eller hardt skadde 43 (snitt 11 pr. år) 29 (snitt 7 pr. år) -33 % 7

11 4.4 Ulykker med drepte og hardt skadde Ulykkene med drepte eller hardt skadde (72) fordeler seg på typene: Fotgjenger (8), sykkel (7), motorsykkel (11) og bil (44). Ca. ¾ deler av ulykker med drepte eller hardt skadde skjer på fylkesveiene (52). Resten fordeler seg på E18 (15), Rv 40 (5), private veier (4) og kommunale veier (4 alvorlige ulykker har skjedd på kommunal vei i perioden). Av de 72 alvorlige ulykkene i 8 års perioden er det skjedd 11 dødsulykker. Dødsulykkene har nesten uten unntak skjedd på veier med høy fartsgrense. Veg HP Meter Ulykkesdato Ulykkestidpunkt Ukedag Uhell kategori Uhellskode Fartsgrense E Lørdag Bilulykke Møting under forbikjøring på rett vegstrekning 80 E Mandag Bilulykke Skifte av felt til høyre 80 E Søndag Bilulykke Skifte av felt til høyre 80 E Lørdag Bilulykke Møting på rett vegstrekning 80 Et Torsdag Bilulykke Møting på rett vegstrekning 70 Fv Lørdag Sykkelulykke Enslig kjøretøy kjørte utfor på høyre side i venstrekurve 80 Fv Lørdag Fotgjenger eller akende involvert Uhell med uklart forløp hvor fotgjenger gikk langs eller oppholdt seg i kj.banen 60 Fv Lørdag Bilulykke Møting på rett vegstrekning 60 Fv Søndag Bilulykke Enslig kjøretøy kjørte utfor på venstre side i høyrekurve 60 Pv Tirsdag Fotgjenger eller akende involvert Uhell med uklart forløp hvor enslig kjøretøy kjørte utfor vegen 30 Rv Torsdag Fotgjenger eller akende involvert Fotgjenger gikk på vegens høyre side 80 Figur 2 Dødsulykker i Larvik, i 8 årsperioden

12 Figur 3 Ulykker med drepte og hardt skadde i Larvik, i 4 årsperioden

13 4.5 Ulykker fordelt på veikategori og trafikantgrupper Vei Ulykker med fotgjengere og syklister Ulykker med MC og moped Figur 4 Tabell - ulykker fordelt på veikategori og trafikantgrupper Ulykker med bil Som vi ser av tabellen, skjer majoriteten av ulykkene i Larvik på fylkesveinettet (462 av de totalt 727 ulykkene skjer på fylkesveiene). Dette gjelder alle typer ulykker: ca. 65 % av alle ulykker med myke trafikanter, 57 % av alle MC ulykkene og 65 % av alle ulykkene med bil. På det kommunale veinettet skjer ca. en fjerdedel av ulykkene med myke trafikanter. Også MC/moped ulykkene har en høy andel ift. det totale antallet ulykker på kommunale veier. Ulykker totalt E FV RV KV Priv.vei Ukjent Sum Figur 5 Ulykkesfordeling på trafikantgrupper alle veier i Larvik Ulykker med bil dominerer ulykkesbilde med ca. 62 % av ulykkene i perioden Utviklingen har imidlertid vært positiv, fra perioden til har det vært en nedgang på 33 % i antall ulykker med bil. MC og mopedulykker utgjør ca. 20 % av alle ulykkene i 8 års perioden. Denne typen ulykker har ikke hatt særlig nedgang fra perioden til 09 12, kun en nedgang på ca. 7-8 %. 10

14 Dybdeanalyser av dødsulykker i Region sør ( ) viser at medvirkende faktorer som dominerer i ulykker med mc/moped/atv er: ikke brukt hjelm, ruspåvirkning, manglende erfaring med kjøretøyet, godt over fartsgrensen/høy fart etter forholdene, stor vektforskjell og farlig sideterreng. Ulykker med myke trafikanter (fotgjengere og syklister) utgjør 17 % (122 ulykker) av alle ulykkene. Det skjer i gjennomsnitt 15 ulykker med myke trafikanter pr. år i Larvik. Det er en positiv utvikling fra perioden til med en nedgang på 35 % i antall ulykker med myke trafikanter. Figur 6 Ulykkestyper med bil og MC/moped ( alle veier i perioden ) Når det gjelder ulykkestyper med bil og MC/moped er det utfor- og påkjøring bakfra ulykker som dominerer. Utforkjøringsulykker og møteulykker skjer i hovedsak på veier med høy hastighet. Disse ulykkene har en større andel med drepte og hardt skadde. Ulykker med kryssende eller svingende kjøretøy og påkjøring bakfra er ulykker som er typiske i tettbygd strøk med stor trafikk og middels til lavere hastigheter. Det er færre drepte og hardt skadde i disse ulykkene. 11

15 4.6 Skadde og drepte fordelt på alder og kjønn Figur 7 Antall skadde og drepte personer fordelt på alder, Larvik Totalt ble 1076 personer skadd eller drept på veiene i Larvik i perioden % var menn og 44 % var kvinner. Det er aldersgruppene år som dominerer. Aldersgruppen er derfor en viktig målgruppe for å få til en ytterligere ulykkesnedgang. I aldersgruppen år utgjør også menn 55% av ulykkene og kvinnene 45%. Hvis vi ser nærmere på aldersgruppen år ser vi at det er flest 16 åringer som blir skadd/drept i trafikken i Larvik. Hele 76 % av 16 åringene som blir skadd i trafikken blir det som fører av moped eller lett MC (inkl. noen passasjerer). 18 og 19 åringene blir i hovedsak utsatt for ulykker som bilfører eller bilpassasjer. Figur 8 Antall skadde og drepte i aldersgruppen år, Larvik

16 4.7 Ulykkespunkter og strekninger på riks- og fylkesveinettet i Larvik Statens vegvesen har følgende definisjon for et ulykkespunkt: Minimum 4 personskadeulykker i løpet av en femårsperiode i ett punkt (100 m utstrekning) og tilsvarende definisjon for en ulykkesstrekning : Minimum 10 personskadeulykker i løpet av en femårsperiode og over en utstrekning på 1000 m. Ut fra disse definisjonene har man følgende ulykkespunkter og strekninger på riks- og fylkesveinettet i Larvik (for perioden ): Veinr Veinavn Strekning Punkt Ant ulykker FV 104 Nansetgata HP1, m HP401, m 0-80 X Yttersøveien 4 HP1, m X Skogveien 4 HP1, m X Dr Holmsvei 5 HP1, m X Sverresg/Sigurdsg/Håkonsg 7 FV 303 Dronningensg/Tjøllingg HP1, m HP1, m X Reipbangt 5 FV 303 Dronningensg/Tjøllingg HP1, m RV 40 Elveveien HP1, m HP1, m X Faret 6 Figur 9 Ulykkespunkter og strekninger på riks- og fylkesveinettet i Larvik ( ) Figur 10 Ulykkespunkter og strekninger på riks- og fylkesveinettet i Larvik ( ) 13

17 Som vi ser befinner ulykkespunktene seg på ulykkesstrekningene og det er Nansetgata (FV 104), Dronningens gate/tjøllinggata (FV 303) og Elveveien (RV 40) som har definerte ulykkespunkter/strekninger. Nansetgata (FV 104) blir rustet opp i , med nye anlegg for gående og syklende samt kryssutbedringer. FV 303 er en del av prosjektet «Trafikksikkerhet i Larvik by», som ble gjennomført i 2013 og innebar innføring av 40 km/t og opphøyde gangfelt på strekningen. Disse tiltakene forventes å eliminerer strekningene som ulykkesstrekninger. At det ikke er flere definerte ulykkes- punkter og strekninger betyr at utfordringene for å få ned ulykkene er desto større. Ulykkene er spredt på et stort veinett og dette krever at man gjennomfører tiltak mer generelt ut fra det man har kunnskap om at er effektive tiltak. Eksempler på tiltak kan være generell utbedring av veienes sideterreng for å redusere alvorlighetsgraden ved evt. utforkjøringsulykker, midtrekkverk for å unngå møteulykker og generell sikring av gangfelt for å øke trafikksikkerheten for gående og syklende. 4.8 Ulykker på de kommunale veiene Figur 11 Ulykkesfordeling på trafikantgrupper kommunale veier Ulykkene på det kommunale veinettet fordeler seg med ca. 1/3-del på hver av kategoriene: Myke trafikanter, bil og moped/mc. Som beskrevet tidligere utgjør ulykkene med myke trafikanter på det kommunale veinettet ca. en fjerdedel av alle ulykkene med myke trafikanter. Også MC/moped ulykkene på kommunale veier har en høy andel ift. det totale antallet ulykker. Over 80 % av ulykkene på det kommunale veinettet har skjedd på veier med 50 km/t, mens kun 12 % på det kommunale veinettet med 30 km/t. Etablering av 30 km/t og fartsdempende tiltak viser seg å ha god effekt. Nedsettelse av fartsgrensen fra 50 km/t til 30 skjedde først i 2013 i Larvik sentrum. På sikt vil nok dette få en positiv effekt på ulykkene på det kommunale veinettet i sentrum. Det har værrt en positiv utvikling i ulykkene på det kommunale veinettet. Fra perioden 2005/08 til 2009/12 har det skjedd en nedgang i antall ulykker med 33%. 14

18 4.9 Ulykkeskostnader Trafikkulykker påfører samfunnet store kostnader. Ulykkeskostnader er summen av medisinske kostnader, produksjonsbortfall, materielle skader, administrative kostnader og økonomisk verdsetting av velferdstap. Prissettingen av dette velferdstapet er basert på generelle undersøkelser av folks betalingsvillighet for å oppnå et leveår uten redusert helse (kilde TØI). I løpet av 8-årsperioden inntraff 727 personskadeulykker i Larvik, dvs. i gjennomsnitt ca 90 politirapporterte personskadeulykker pr. år. Ved å benytte tall fra Vegdirektoratet medfører ulykkene følgende samfunnsøkonomiske kostnader: Årlig utgjør personskadeulykkene i Larvik kommune en samfunnsøkonomisk kostnad på ca. 325 mill. kroner! Økonomisk sett er det liten tvil om at ulykkesreduserende tiltak i kommunen vil være samfunnsmessig besparende. 5. ERFARINGER FRA TRAFIKKSIKKERHETSPLAN Forrige KOU Trafikksikkerhet beskrev en satsing på myke trafikanter, spesielt barn og unge. Beskrevne mål var: Redusere antallet og omfanget av personskadeulykkene Det bør oppleves som trygt å ferdes til fots eller på sykkel i boligfelt og bynære områder Øke samarbeidet med andre organisasjoner i forbindelse med trafikksikkerhetsarbeidet Tiltakene for å nå de to øverste målene har vært primært vært diverse trafikksikkerhetstiltak på kommunale veier (boligområder) samt sikring av kryssingspunkter og utbygging av bedre anlegg for gående og syklende både på kommunal- og fylkesvei. En forkortet/oppsummert utgave av handlingsplanen for så slik ut: Kategori/ansvar Tiltak Beskrivelse Fysiske tiltak/kommunal vei Fysiske tiltak/kommunal vei Fysiske tiltak/kommunalog fylkesvei Fysiske tiltak/kommunalog fylkesvei Atferdstiltak. Fartsdempende tiltak i boligstrøk og kryssningspunkter Skoleveier, diverse Trafikksikkerhetstiltak i Larvik by Div. GS-anlegg, komm.vei og fylkesvei Trafikkundervisning og holdningsskapende arbeid. Et løpende arbeid. Stadig kommer det inn ønsker om bedres sikring av områder, strekninger og enkeltpunkter. Trygge skoleveier. Av- og påstingning, gangfelt, belysning, kryssningspunkter og andre viktige forhold i tilknytning til skoler og skoleveier. Et løpende arbeid. Prosjekt som går ut på nedsatt fart (30 og 40 km/t) og fartsdempende tiltak i Larvik sentrum, både på kommunale veier og fylkesveier. Sluttført i Kysthospitalveien (utført), Gamle Kongevei (utført), Nansetgata/Fv. 104 (oppstart i 2013) Etablering og oppfølging av samarbeid med helsestasjoner, barnehager, skoler, organisasjoner og andre. Annet holdningsskapende arbeid. Figur 12 Handlingplanliste fra KOU Trafikksikkerhet forkortet/oppsummert Som det framgår av ulykkesanalysen har det skjedd en svært positiv ulykkesutvikling hvis vi sammenligner de to siste 4-årsperiodene og , med ca. 30% reduksjon. Dette resultatet kan nok mye tilskrives arbeidet med fartsreduserende tiltak. 15

19 Fortsatt gjenstår det mye når det gjelder utbygging av anlegg for gående og syklende. For å bedre framkommeligheten, øke tryggheten og oppmuntre til at flere bruker sykkel til jobb, trengs det utbygging av mange gs-anlegg, spesielt langs fylkesvei. Når det gjelder punktet om å øke samarbeidet med andre organisasjoner som skole, barnehage, helsestasjoner m.fl. har det vært begrenset hva man har gjort. Dette er imidlertid et område som foreslås styrket i denne planen Kommunen rår over mange virkemidler, og spiller en sentral rolle i trafikksikkerhetsarbeidet. Kommunen har ansvaret for de kommunale veiene både når det gjelder planlegging, bygging og vedlikehold. Barnehage, skole, kultur og helsesektorene er viktige arenaer i kommunen når det gjelder kunnskapsformidling og holdningsskapende arbeid, noe som er et viktig område å jobbe på for å forebygge og redusere ulykker og risiko. 6. INNSPILL TIL PLANEN FYSISKE TILTAK 6.1 Skoleveier og skolens nærområder - Barnetråkkregistreringer Det er gjennomført Barnestråkkregistreringer ved alle de 14 barneskolene i Larvik i 2012/13. Hovedhensikten med slike registreringer er å få bedre kunnskap om hvilke arealer barn og unge bruker rundt skolene sine, samt hvilke arealer de bruker i fritiden sin. I tillegg får man fram hvilke områder/strekninger barna føler seg utrygge. Noen av disse stedene har med trafikksituasjonen å gjøre. Disse forholdene har vi forsøkt å oppsummere fra registreringsarbeidet som et innspill til denne planen. I forbindelse med planarbeidet ble også alle skoler i kommunen (ved rektor/fau) oppfordret om å komme med innspill til trafikkfarlige områder/punkter. Det ble mottatt innspill fra 7 av skolene. I tillegg til dette, mottar kommunen løpende innspill om trafikksikkerheten rundt skolene. Alle disse innspillene er listet opp i VEDLEGG 1 Oppsummert omhandler innspillene følgende problemområder: Skolens nærområde bringe-/hentesituasjonen. En stor andel foreldre kjører sine barn til/fra skole, noe som skaper trafikkfarlige situasjoner ved skolen. Her er det viktig med holdningsendring, fysiske tiltak er plasskrevende og kostnadskrevende. Flere ønsker utvidelse av p-plass og etablering av snumuligheter, slik at man kan unngå rygging og farlige situasjoner. Sikring av kryssingspunkter - gjelder i stor grad kryssing av fylkesveier. Ønskene går på sikring og oppmerking av eksisterende gangfelt, nedsatt hastighet, opphøyde gangfelt, bedret belysning, frisikt med mer. Det er også ønske om lysregulert kryssing på enkelte steder. Gjennom Barnetråkkregistreringene har det framkommet ønske om nye gangfelt på mange steder. Det må nøye vurderes om etablering av gangfelt er et riktig trafikksikkerhetstiltak da flere kriterier må være oppfylt for å få en trafikksikkerhetseffekt av dette tiltaket. Se omtale i kap.10 Effekt av TS-tiltak. Gang-/sykkelveier og fortau ønske om dette langs noen strekninger som benyttes til skolevei har framkommet, spesielt i Barnetråkkregistreringene. Behovet for utbygging av bedre og flere sykkelanlegg kommer tydeligere fram gjennom arbeidet med kommunens sykkelplan (se kap. 7.3) Diverse mindre tiltak frisikt med mer. Dårlig frisikt påpekes av noen. Spesielt vinterstid er det problemer med snølagring som hindrer friskt ved kryssingspunkter. Også hekker påpekes som et problem. 16

20 Bedre belysning etterspørres på flere steder i Barnetråkkregistreringene. Ikke alle påpekte punkter har med trafikksikkerhet å gjøre, men handler mer om trygghet på skolevei og ifm. fritid, lek etc. Å etablere vei- og gatebelysning eller utbedre eksisterende belysning på utsatte/trafikkerte steder, er et tiltak med god trafikksikkerhetseffekt. En vurdering av trafikksikkerhetseffekten bør gjøres ifm. prioritering av steder som bør få gjennomført tiltak km/t og sikring av boligområder 30 km-soner i boligområdene er i stor grad gjennomført og mange fartshumper er etablert. Også på kommunale sentrumsgater er det innført 30 km/t, som en del av prosjektet «Trafikksikkerhet i Larvik by» som ble sluttført i Kommunen får fortsatt en god del henvendelser om supplering av fartsdempende tiltak i boligområdene slik at arbeidet med fartsmålinger og ytterligere sikringstiltak bør fortsette. Innføring av 30 km/t og fartsdempende tiltak har hatt en meget god effekt på ulykkesutviklingen på de kommunale veiene. Fortsatt kan det være noe å hente ved å supplere med tiltak der farten fortsatt er for høy og evt. vurdere om det er ytterligere kommunale veier med 50 km/t som det er riktig å innføre lavere fartsgrense på. 6.3 Gang-/sykkelveier og fortau Kommunedelplan for sykkel Kommunedelplan for sykkeltrafikk i Larvik og Stavern ble vedtatt okt Viktig målsetting med sykkelplanen er å overføre en andel av biltrafikken til sykkel, få folk til å velge miljøvennlig transport og å legge til rette for bedre helse. Arbeidsreisende er en av de viktigste målgruppene for etablering av et hovedsykkelnett i Larvik og Stavern. Derfor er det viktig at sykkelvegnettet tilrettelegges slik at det blir oppfattet som trafikksikkert og komfortabelt å sykle på til/fra arbeid. Dersom flere velger sykkel som transportmiddel kan dette gi gevinst i form av mindre biltrafikk. Mindre biltrafikk gir reduserte utslipp av klimagasser, reduserte støyplager, en forbedring av luftkvalitet i oppvekstmiljøer, mer attraktive bymiljø og mer areal til myke trafikanter. Målet om at 80% av barn og unge skal sykle eller gå til skolen er bakgrunnen for at også skolevegnettet er sett på under arbeidet med sykkelnettet. Planforslaget viser 18 hovedruter primært for transport/arbeidssyklister og 51 lokalruter som flere steder er viktige ruter for å sikre trygg skoleveg. Planforslaget har tatt med mange strekninger og kostnadene totalt for planen er store. Kommunedelplan for sykkeltrafikk i Larvik og Stavern har et 20 års perspektiv så det vil være nødvendig med en prioritering i forhold til rekkefølge på utbygging av ruter innenfor nettet. Når det gjelder gjennomføring av planen bør man prioritere bl.a. strekninger med mange syklister/stort potensial, planlegge fra sentrum og utover, få på plass «missing links» med mer. Anleggene er kostbare anlegg og de fleste vil kreve egne bevilgninger fra fylkeskommunen i konkurranse med andre prosjekter på fylkets handlingsprogram. Viktige veier/strekningene er listet opp i VEDLEGG 2 17

21 7. VISJONER OG MÅL 7.1 Nasjonale visjoner og mål Nasjonal transportplan (NTP) for er en viktig overordnet plan som gir føringer for trafikksikkerhetsarbeidet framover. Stortinget har gjennom NTP vedtatt at nullvisjonen skal være grunnlaget for trafikksikkerhetsarbeidet i Norge. Visjonen skal være noe å strekke seg etter. Sannsynligvis klarer vi ikke å realisere visjonen fullt ut, men det må være mulig å komme nærmere enn i dag. Nullvisjonen har fokus på de alvorligste trafikkulykkene. Generelt for landet vil dette si møte- og utforkjøringsulykker som i stor grad skjer på overordnede veinettet samt fotgjenger- og sykkelulykker som i større grad skjer på det lokale veinettet. Nullvisjonen utfordrer veisektoren på det sterkeste, men det krever også at trafikantene endrer holdning og får en dypere forståelse av trafikksikkerhet. For å følge opp nullvisjonen er det i NTP satt ett etappemål om at antall drepte og hardt skadde innen vegtrafikken skal halveres. Regjeringens etappemål er ambisiøst og innebærer på nasjonalt nivå at antall drepte og hardt skadde skal reduseres fra rundt per år (som er gjennomsnittet for perioden ) til maksimalt 500 i Trafikksystemet er et samspill mellom trafikant, kjøretøy og infrastruktur. For å nå målet om å halvere antall drepte og hardt skadde er det nødvendig å arbeide målrettet på alle tre områdene. Regjeringen mener at selv med en økt planramme og en offensiv satsing på sikker veginfrastruktur, er det nødvendig å satse videre på spesielt trafikantrettede tiltak. 7.2 Vestfold fylkeskommune Handlingsplan for trafikksikkerhet i Vestfold skal samordne det arbeidet som gjøres av ulike aktører i fylket. Fylkeskommunen er et bindeledd mellom staten, som har satt seg nasjonale mål i trafikksikkerhetsarbeidet, og kommunene og andre lokale aktører. Handlingsplanen har trukket fram seks satsingsområder: Samarbeid og samordning, Barn, Ungdom, Risikogrupper, Sikkerhetsutstyr og Fellestiltak. Planen følger opp de nasjonale målene som ble satt i forrige NTP og for Vestfold innebærer dette at antall drepte og hardt skadde i Vestfoldtrafikken skal reduseres fra gjennomsnittlig 57 per år til maksimalt 40 per år innen Visjoner og mål i Larvik Larvik kommune ønsker å støtte opp under de visjoner og mål som er satt i sentrale planer, dvs. nullvisjonen, mål i NTP og mål i fylkets trafikksikkerhetsplan. Larvik kommunes visjon for trafikksikkerhet er følgende: Larvik skal være et lokalsamfunn der ingen blir drept eller hardt skadet i trafikken For å følge opp de nasjonale målene om en halvering av antallet drepte og hardt skadde innen 2024 (sett i forhold til gjennomsnittet i perioden ), er det sett på hva dette innebærer for Larvik. I perioden hadde man 36 alvorlige ulykker i Larvik. I disse ulykkene ble 46 personer drepte eller hardt skadd. En halvering av antall drepte og hardt skadde innebærer at målet for Larvik, på vei mot nullvisjonen, bør være: Antall drepte eller skadde personer i veitrafikken i Larvik skal reduseres til maksimalt 23 i

22 8. HANDLINGSPLAN FOR TS I LARVIK KOMMUNE Det er viktig å jobbe med trafikksikkerhet på flere områder og få med mange aktører i arbeidet. Best effekt oppnår man hvis tiltak samordnes og flere ulike tiltak settes inn mot et problem. Som beskrevet tidligere er det mange aktører og instanser med ulikt ansvar innenfor trafikksikkerhetsarbeidet. Denne planen synliggjør Larvik kommunes ansvar og roller. Vi har valgt å dele planen inn i tre områder, hvor ulike kommunale aktører har et hovedansvar: 4. Organisatoriske tiltak 5. Fysiske tiltak 6. Trafikantrettede tiltak 8.1 Organisatoriske tiltak De organisatoriske tiltakene har vi definert til å være tiltak som først og fremst skal forplikte til samarbeid om trafikksikkerhet på tvers av tjenestene i kommunen. Det ble for flere år siden etablert en trafikksikkerhetsgruppe på tvers av sektorene i Larvik («Trafikksikkerhetsforum»), men gruppa har ikke vært i aktivitet i senere år. Denne foreslås derfor etablert igjen. Tiltak Trafikksikkerhetsgruppe på tvers av sektorene som har faste møter og følger opp planen. Gruppa skal jobbe med trafikksikkerhet/ TS-planen, koordinere arbeidet og følge opp tiltakene i planen. Fra administrasjonen må alle sektorene forplikte seg til å stille med representanter og ta ansvar for sine områder i planen. Ivareta trafikksikkerheten i arealplaner. Mulig påvirkning skjer gjennom interne drøftingsmøter i kommunen i forbindelse med mottak av reguleringsplaner. Det er utarbeidet sjekkliste til bruk for de som utarbeider reguleringsplaner og i denne listen inngår det å ta stilling til/redegjøre for trafikksikkerhet, inkl. skolevei. Ansvar Kommunalteknisk avdeling har ansvaret for å lede arbeidet. Representanter fra Oppvekst/ utdanning, Helse og Planavdeling deltar, samt Politiet, fylkeskommunen, Trygg trafikk og Statens vegvesen etter behov. Planavdelingen innkaller til internt høringsmøte i forbindelse med nye planforslag. Figur 13 Handlingplan Organisatoriske tiltak Trafikksikkerhetsplan Larvik Fysiske tiltak Ut fra ulykkesanalysen som er gjort og de innspill som har kommet til planen, har vi satt opp et forslag til hva kommunen bør satse på/prioritere av fysiske tiltak i perioden Tiltak rettet mot de myke trafikantene er prioritert. 19

23 Tiltak 1 Store kostnadskrevende tiltak på fylkesvei. Dette gjelder primært gang- og sykkelveg langs fylkesveg. Bygging av manglende/ønskede GS-veier vil beløpe seg til over 100 mill. kr. Her blir kommunens oppgave å prioritere, samt øve påtrykk overfor fylkeskommunen for å få prosjekter inn på fylkeskommunens handlingsprogram. Jfr kommunens handlingsplan for sykkel 2 Store tiltak på kommunal vei. Dette gjelder de litt større kommunale veiene hvor trafikken tilsier at fortau bør etableres, strekninger med smale fortau eller manglende strekninger. Trafikkmengde, fartsnivå og om veien er skolevei bør være prioriteringskriterier. To aktuelle strekninger er: 2a 2b Kristian Fredriks vei, Dronningens gate Greveveien, er en del av den viktige sammenhengende lenken mellom skoleområdene og sentrum, skolevei til nye Mesterfjellet skole Frostvedtveien, Nansetgata Frankendalsveien, vil om få år bli skolevei for ny Torstvedt skole. Viktig trasé for myke trafikanter, men mørk og trang gate med mye industri 3 Mindre tiltak på kommunal vei inndelt i undergrupper: 3a 3b 3c Sikring av boligområder. Foreta fartsmålinger og supplere med fartsdempende tiltak der det er behov. Frisiktutbedringer, skilting av parkering forbudt samt utbedring/nytt vei- og gatelys kan også være aktuelle tiltak her. Skoleveier og skolenes nærområde - sikring av kryssingspunkter. Dette gjelder både sikring av gangfelt og sikring av kryssområder hvor det er uheldige forhold for myke trafikanter. Fartsdempende tiltak, oppstramming av kryss og utbedring av belysning er aktuelle tiltak her. Drift og vedlikeholdstiltak og andre småtiltak. Dette omfatter reoppmerking av gangfelt, samt vegetasjons rydding/ siktutbedring. Utdeling av gratis refleks og evt. andre småtilskudd til TS-arbeid Figur 14 Handlingplan Fysiske tiltak Trafikksikkerhetsplan Larvik Trafikantrettede tiltak Dette er tiltak som retter seg mot trafikantene for å prøve å bedre trafikkunnskapen samt å påvirke trafikantenes holdninger og adferd i trafikken. Kommunen har stor påvirkning på det holdningsskapende arbeidet. Skole- og barnehagesektoren samt helsesektoren er viktige her. Også andre frivillige organisasjoner, kjøreskoler, vel, bedrifter etc. blir viktig å trekke med i dette arbeidet. Trafikksikkerhetsgruppa som er foreslått under organisatoriske tiltak, har et koordineringsansvar. Ansvar for gjennomføring/oppfølging av de enkelte tiltak må ligge ute hos ansvarlig sektor/organisasjon, eierskapet til tiltakene i planen framgår av listene med prioriterte tiltak. Barn og unge (0-16 år) Trafikk bør være et tema på foreldremøter i barnehagene. Alle ansatte ved barnehager i Larvik bør i planperioden ha deltatt på kurs i regi av Trygg Trafikk. Selve kurset er kostnadsfritt for kommunen, men kommunen må selv betale vikarer. Dette kan også skje når barnehagene har planleggingsdager eller av andre grunner er samlet. TT ordner alt det praktiske og kommer gjerne til kommunen å holder kurs. Helsestasjonene bør dele ut informasjon om sikring av barn i bil og ha spesielt fokus på innvandrerfamilier, da vi vet at de ikke har den samme kulturen med tanke på sikkerhet i bil. Skolens læreplan (Kunnskapsløftet) har kompetansemål i trafikk etter 4., 7. og 10. trinn. Dette er et grunnlag for å få et løft i trafikkopplæringen. 20

24 Skolens læreplan (Kunnskapsløftet) Etter 4. trinn i Kroppsøving: Elevene skal kunne følge trafikkregler for fotgjengere og syklister. Etter 7. trinn i Kroppsøving: Elevene skal kunne praktisere trygg bruk av sykkel som fremkomstmiddel. Etter 10. trinn i Naturfag: Elevene skal kunne få kunnskap om fart, akselrasjon, rus og bruk av sikkerhetsutstyr Et nasjonalt mål er å øke andelen skoler som har egne trafikksikkerhetsplaner eller har trafikk i sine planer fra 70 til 80 %. En undersøkelse viser at skoler som har egne trafikksikkerhetsplaner og en egen kontaktlærer for trafikk følger opp trafikk som en del av kunnskapsløftet i større grad enn de som ikke har dette. Disse skolene involverer foreldrene i større grad og de benytter seg i større grad av materiell og læringsressurser. Med bakgrunn i dette foreslås det at man i Larvik, både i barnehagene, barneskolene og ungdomsskolene i løpet av planperioden peker ut en trafikkansvarlig og sørger for å ha trafikkopplæring med i sine lokale planer. Der man ikke har benyttet seg av Trygg Trafikk sitt materiell eller kurstilbud, bør dette vurderes tatt i bruk som en hjelp og støtte. Kunnskapsportalen trafikkogskole.no bør brukes. Trafikalt grunnkurs innføres som valgfag i ungdomsskolen fra skoleåret Dette gir mulighet for å styrke trafikkopplæringen for ungdomsgruppen. Ungdom (16 18 år) Trafikksikkerhetsarbeid mot ungdom i denne aldersgruppen er svært viktig. Det samarbeides på dette området om flere prosjekter (bl.a. mot russen). Samarbeidspartnere er politi, Statens vegvesen, helsetjenesten, de videregående skolene og Trygg Trafikk. Temaer i prosjektene/tiltakene er bl.a. fart og rus. Voksne (generelt) Informasjon - kunnskapsformidling om trafikksikkerhet bør formidles via internett og lokalavis. Informasjonen bør være mest mulig lokal og med bilder fra nærmiljøet. Ulike temaer som kan tas opp: - refleks - bruk av sikkerhetsutstyr (sikring i bil, hjelmbruk) - regelverk - eks. sykkelregler - sykkel - fremme sykling som transportmiddel, helseeffekt etc. - fart - eks. resultater fra fartsmålinger/radarkontroller - frisikt - eks. viktigheten av å fjerne vegetasjon i avkjørsler og ut mot veikryss Aksjoner for å bedre frisikten kan settes i gang i nærmiljøene for å bedre sikten langs lokalveien generelt (fjerne, klippe hekker etc.) og spesielt i hver enkelt sin avkjørsel. Velforeningene bør være pådrivere i dette arbeidet - sørge for informasjon, arrangere dugnad, evt. hjelp til fjerning av vegetasjon. Hvordan man parkerer i gata kan være tema. Videre bør Larvik kommune som en del av kommunens HMS arbeid, ha fokus på trafikksikkerhet blant egne ansatte. 21

25 Eldre (65+) Oppfriskningskurs for eldre (65+). Informasjon om muligheten til kurs bør spres gjennom for eksempel eldrerådet, pensjonistforeningen, historielag, bibliotekene etc. (kursopplegg er utarbeidet, arrangeres av Statens vegvesen gjennom Folkeuniversitetet). Ut fra dette foreslås følgende handlingsplan for trafikanrettede tiltak i kommunens regi: Aldersgruppe Tiltak Ansvar Barn (0-6 år) Delta på kurs i regi av TT Barnehagene Trafikk bør være et tema på foreldremøter i barnehagene Helsestasjonene deler ut informasjon om sikring av Helsestasjonene barn i bil og har spesielt fokus på innvandrerfamilier. Barn (6-13 år) Alle barneskoler i Larvik skal ha trafikk i sine planer og Barneskolene en kontaktlærer for trafikk i løpet av planperioden. Sykkelhjelmpåbud for elever som sykler til og fra skole. Delta i Sykkelprøven. Ha lokale prøver både teori og praktisk prøve. Kunnskapsportalen trafikkogskole.no brukes aktivt. Delta på kurs i regi av TT. Ha en lærer som inngår i ambassadørordningen til TT Ungdom (13 16 år) Ungdomsskolene skal ha trafikk i sine planer og Ungdomsskolene utpeke en egen kontaktperson i løpet av planperioden. Tilby valgfaget trafikk Ha påbud om bruk av sykkelhjelm på aktiviteter i skolens regi. Delta på kurs i regi av TT Voksne (generelt) Informasjon - kunnskapsformidling om trafikksikkerhet Kommunalteknikk Aksjoner for å bedre frisikten Kommunalteknikk (vellene, grunneiere) HMS arbeid - fokus på trafikksikkerhet blant egne ansatte Kommunen alle etater Eldre (65 +) Oppfriskningskurs for eldre (65+). Eldreråd, bibliotek... Figur 15 Handlingplan Trafikantrettede tiltak Trafikksikkerhetsplan Larvik Midler Budsjett Tilskudd Tiltak på fylkesveier Vestfold fylkeskommune/statens vegvesen er ansvarlig for tiltak på riks- og fylkesvegene, både prosjektering, budsjettering og gjennomføring. Kommunens rolle er å øve påtrykk overfor fylkeskommunen og Statens vegvesen for at tiltak/tildeling av midler skal bli prioritert på riks- og fylkesveinettet i Larvik kommune. 22

Trafikksikkerhetsplan 2012-15 Kongsberg kommune

Trafikksikkerhetsplan 2012-15 Kongsberg kommune Trafikksikkerhetsplan 2012-15 Kongsberg kommune Vedtatt i Kongsberg Kommunestyre 30.11.11 INNHOLD FORORD... 3 1. INNLEDNING...4 2. GENERELT OM KONGSBERG KOMMUNE...4 3. ULYKKESSITUASJONEN I KONGSBERG...7

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN NEDRE EIKER KOMMUNE 2015-2018

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN NEDRE EIKER KOMMUNE 2015-2018 Beregnet til Nedre Eiker kommune Dokument type Trafikksikkerhetsplan 2015-2018 Dato September 2015 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN NEDRE EIKER KOMMUNE 2015-2018 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Bakgrunn 4 2. Aktører i trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

Er det farlig å sykle?

Er det farlig å sykle? Er det farlig å sykle? Trygg Trafikk Bindeledd - mellom det frivillige trafikksikkerhetsarbeidet og de offentlige myndigheter Nasjonalt kompetansesenter for trafikkopplæring barn og unge - et særlig ansvar

Detaljer

Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012

Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012 PRESSEMELDING Stavanger 02.01. 2013 Trygg Trafikk Rogaland Distriktsleder Ingrid Lea Mæland Tlf. 51 91 14 63/ mobil 99 38 65 60 ingrid.maeland@vegvesen.no Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012 13 drept

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan for Bergen. Nordisk Trafikksikkerhetsforum Bergen15.05.13 Elin Horntvedt Gullbrå Bergen kommune

Trafikksikkerhetsplan for Bergen. Nordisk Trafikksikkerhetsforum Bergen15.05.13 Elin Horntvedt Gullbrå Bergen kommune Trafikksikkerhetsplan for Bergen Nordisk Trafikksikkerhetsforum Bergen15.05.13 Elin Horntvedt Gullbrå Bergen kommune Bakgrunn Hvorfor trafikksikkerhetsplan Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) la i Handlingsplan

Detaljer

Trafikksikker kommune

Trafikksikker kommune - et verktøy for kommunen i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet Gjennom prosjektet «Lokal trafikksikkerhet mot 2011» har Trygg Trafikk, i samarbeid med fem kommuner, samlet kunnskap og erfaring om

Detaljer

Forord. I arbeidet med Trafikksikkerhetsplanen har Rambøll Norge vært engasjert som rådgiver, og rapporten er skrevet av Grethe Myrberg.

Forord. I arbeidet med Trafikksikkerhetsplanen har Rambøll Norge vært engasjert som rådgiver, og rapporten er skrevet av Grethe Myrberg. Forord Asker er en av kommunene i landet som har størst biltetthet, samtidig som en sterk befolkningsvekst gjør at bilbruken øker tilsvarende. I alt seks kommunale veier har en årsdøgntrafikk (ÅDT) på

Detaljer

Ulykkessituasjonen i Oslo

Ulykkessituasjonen i Oslo Ulykkessituasjonen i Oslo 140 135 130 125 120 115 110 105 100 95 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Relativ utvikling fra 1989 ( Index 1990 = 100

Detaljer

«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen

«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen «Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen TS - bakgrunn: Regjeringen har besluttet at trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan Nore og Uvdal kommune Trafikksikkerhetsplan Høringsutkast oktober 2008 Innhold: 1. Innledning. 1.1. Bakgrunn for planen. 1.2. Oppbygging av planen. 2. Visjoner og mål for trafikksikkerhetsarbeidet i Nore

Detaljer

Trafikksikkerhetsarbeidet i Drammen kommune. Formannskapet 18.11.14

Trafikksikkerhetsarbeidet i Drammen kommune. Formannskapet 18.11.14 Trafikksikkerhetsarbeidet i Drammen kommune Formannskapet 18.11.14 Bakgrunn Bestilling fra formannskapet om en generell orientering om kommunens arbeid med trafikksikkerhet Alvorlige ulykker i Buskerud

Detaljer

Trafikksikkerhet i dag fra Nullvisjonen til praktiske tiltak

Trafikksikkerhet i dag fra Nullvisjonen til praktiske tiltak Trafikksikkerhet i dag fra Nullvisjonen til praktiske tiltak Bjørn Kåre Steinset SVRØ Romerike distrikt Disposisjon Nullvisjonen - bakgrunn og idegrunnlag Trafikksikkerhetsdelen i etatenes forslag til

Detaljer

Analyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge 2005-2011. Runar Hatlestad Sandvika 04.06.2013

Analyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge 2005-2011. Runar Hatlestad Sandvika 04.06.2013 Analyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge 2005-2011 Runar Hatlestad Sandvika 04.06.2013 Ulykkeanalyser 2005 Ulykkesgrupper Ulykkesanalysegrupper Rapporter 2010 3 Temaanalyser av et utvalg

Detaljer

Høringsutkast November 2014

Høringsutkast November 2014 Høringsutkast November 2014 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2014-2017 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Bakgrunn 4 2. Aktører i trafikksikkerhetsarbeidet i Fredrikstad 4 2.1 Statens vegvesen 4 2.2 Østfold fylkeskommune 4

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017 Gjøvik kommune 1 Vedtatt 17.12.2015 Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 17.12.2015 Sak: 132/15 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017 Behandling: Innstillingen fra Utvalg

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan for Nordre Land Kommune 2015-2017

Trafikksikkerhetsplan for Nordre Land Kommune 2015-2017 Trafikksikkerhetsplan for Nordre Land Kommune 2015-2017 Innholdsfortegnelse Innledning, kriterier for Trafikksikker Kommune Side 3 Visjoner, hovedmål, delmål Side 4 Organisering av trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan for Sandefjord kommune 2008-2011

Trafikksikkerhetsplan for Sandefjord kommune 2008-2011 Trafikksikkerhetsplan for Sandefjord kommune 2008-2011 Vedtatt av plan- og utbyggingsutvalget 02.04.08 Forord Sandefjord kommune ved kommunalteknisk planavdeling har engasjert Rambøll Norge AS til å bistå

Detaljer

UTREDNING OM TRAFIKKSIKKERHET PÅ SKOLEVEI

UTREDNING OM TRAFIKKSIKKERHET PÅ SKOLEVEI UTREDNING OM TRAFIKKSIKKERHET PÅ SKOLEVEI Bakgrunn BYM har fått i oppgave å lage en kartlegging av behov for trafikksikkerhetstiltak på skoleveier. Det blir foretatt en grundig kartlegging av hvordan skolebarn

Detaljer

ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE

ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE Vedlegg til Trafikksikkerhetsplan for Sørum 2010-2021 ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE Dette vedlegget tar for seg ulykkesutviklingen i Sørum kommune for de 4 siste årene og forrige planperiode. Det gis

Detaljer

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen Trafikksikkerhetsarbeid i skolen. resultater av kartlegging og anbefalinger trafikk som valgfag i ungdomsskolen Kristin Eli Strømme Trygg Trafikk Disposisjon Trafikk som tema i Kunnskapsløftet Progresjon

Detaljer

Satsingsområde Tiltak /Mål Dagens situasjon Nye tiltak Frist for gjennomføring Kommunens rolle som barnehageeier.

Satsingsområde Tiltak /Mål Dagens situasjon Nye tiltak Frist for gjennomføring Kommunens rolle som barnehageeier. Vedlegg 2 Sjekkliste for å bli trafikksikker kommune Satsingsområde Tiltak /Mål Dagens situasjon Nye tiltak Frist for Kommunens rolle som barnehageeier. Alle kommunale barnehager skal oppfylle kriteriene

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2015

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2015 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2015 Rehabilitering av veilys på Kurland 0 1 Innhold 1. Innledning... 2 2. Ulykkessituasjonen... 3 3. Mål for trafikksikkerhetsarbeidet... 6 4. Holdningsskapende arbeider... 6 4.1.

Detaljer

STORFJORD KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2012-2013

STORFJORD KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2012-2013 9046 Oteren Tlf 77 21 28 00 Fax 77 21 28 01 STORFJORD KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2012-2013 31.05.2011. Offentlig ettersyn: 14.07.11-31.08.11 handlingsplan for trafikksikkerhet 2012-2013.

Detaljer

Plan for trafikksikkerhet Lunner ungdomsskole

Plan for trafikksikkerhet Lunner ungdomsskole Plan for trafikksikkerhet Lunner ungdomsskole Lunner kommune 1 Skolens retningslinjer for turer til fots, på sykkel, med bil og buss Felles kommunale rutiner for å ivareta elevenes sikkerhet ved skoleturer

Detaljer

Innledning: generelt om trafikksikkerhetsarbeid og drepte i trafikken

Innledning: generelt om trafikksikkerhetsarbeid og drepte i trafikken Sjekkes mot fremføring Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) Skulle bare på jobb Nasjonal konferanse om arbeidsrelaterte ulykker, Trygg Trafikk Oslo, 7. april Oppgitt tittel: Fremskrittet er på

Detaljer

HØRINGSUTKAST TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ANDEBU KOMMUNE 2011-2014

HØRINGSUTKAST TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ANDEBU KOMMUNE 2011-2014 Side 1 HØRINGSUTKAST TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ANDEBU KOMMUNE 2011-2014 Side 2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1.0 Innledning 1.1 Trygge lokalsamfunn 1.2 Lokal nullvisjon 2.0 Nasjonale og regionale føringer 3.0 Kommunale

Detaljer

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen Trafikksikkerhetsarbeid i skolen. resultater av kartlegging og anbefalinger trafikk som valgfag i ungdomsskolen Kristin Eli Strømme Trygg Trafikk Disposisjon Trafikk som tema i Kunnskapsløftet Progresjon

Detaljer

NA-Rundskriv 05/17: Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder

NA-Rundskriv 05/17: Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder NA-Rundskriv 05/17: Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Gry H Johansen Statens vegvesen, Vegdirektoratet 3. oktober 2007, Steinkjer NA-Rundskriv 05/17 NA-Rundskriv 05/17 kom 19. september 2005.

Detaljer

Hattfjelldal kommune v/ Steinar Lund 16.01.2015 O T Olsens vei 3a 8690 Hattfjelldal

Hattfjelldal kommune v/ Steinar Lund 16.01.2015 O T Olsens vei 3a 8690 Hattfjelldal Hattfjelldal kommune v/ Steinar Lund 16.01.2015 O T Olsens vei 3a 8690 Hattfjelldal Høring trafikksikkerhetsplan 2014-2017 Vi takker for tilsendt forslag til trafikksikkerhetsplan for Hattfjelldal kommune.

Detaljer

Fylkestrafikksikkerhetsutvalget (FTU) i Rogaland

Fylkestrafikksikkerhetsutvalget (FTU) i Rogaland Fylkestrafikksikkerhetsutvalget (FTU) i Rogaland Sekretariat: Wenche Myrland, Rogaland fylkeskommune Ingrid Lea Mæland, Trygg Trafikk Bergen, 14.11.13 Fylkestrafikksikkerhetsutvalget 5 folkevalgte: Per

Detaljer

Trafikksikker kommune

Trafikksikker kommune - et verktøy for kommunen i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet Gjennom prosjektet «Lokal trafikksikkerhet mot 2011» har Trygg Trafikk, i samarbeid med fem kommuner, samlet kunnskap og erfaring om

Detaljer

Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte

Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte Bakgrunn BYM har fått i oppgave å lage en kartlegging av behov for trafikksikkerhetstiltak på skoleveier. Det blir foretatt en grundig kartlegging av

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan for Asker kommune

Trafikksikkerhetsplan for Asker kommune Trafikksikkerhetsplan for Asker kommune 2011-2014 Trafikksikkerhetsplan Asker kommune Side 2 (40) FORORD Jeg observerer nesten daglig farlige situasjoner skriver en bekymret småbarnsfar om trafikkforholdene.

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ANDEBU KOMMUNE 2011-2014

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ANDEBU KOMMUNE 2011-2014 Side 1 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ANDEBU KOMMUNE 2011-2014 Side 2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1.0 Innledning 1.1 Lokal nullvisjon 1.2 Folkehelse - Trygge lokalsamfunn 1.3 Klima- og energiplan (KE-plan) 2.0 Nasjonale

Detaljer

Risiko i veitrafikken 2009-2010

Risiko i veitrafikken 2009-2010 Sammendrag: Risiko i veitrafikken 29-21 TØI rapport 1164/211 Forfatter: Torkel Bjørnskau Oslo 211 73 sider Transportøkonomisk institutt oppdaterer jevnlig beregninger av risiko for ulykker og skader i

Detaljer

Et trafikantperspektiv på tiltak og farebildet Sikkerhetsdagene 2011

Et trafikantperspektiv på tiltak og farebildet Sikkerhetsdagene 2011 Et trafikantperspektiv på tiltak og farebildet Sikkerhetsdagene 2011 Bård Morten Johansen Trygg Trafikk Trygg Trafikk Privat organisasjon som har i oppgave å bidra til størst mulig trafikksikkerhet for

Detaljer

Aktive og trygge barn på skolevei

Aktive og trygge barn på skolevei Aktive og trygge barn på skolevei Bergen 10. mars 2015 Distriktsleder Øivind Støle Trygg Trafikk Hordaland stole@tryggtrafikk.no 977 21 124 Hva Trygg Trafikk jobber med og for Sykling er viktig Sykling

Detaljer

Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte

Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte Nullvisjonen innebærer at vi skal forebygge tap av liv og helse gjennom å begrense skadene i de ulykkene vi ikke klarer å forhindre En visjon vi strekker oss mot i trafikksikkerhetsarbeidet 2 Personskadeulykker

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2014

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2014 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2014 Fotograf: Lars Christian Frilseth 0 1 Innhold 1. Innledning...2 2. Ulykkessituasjonen...3 3. Mål for trafikksikkerhetsarbeidet...5 4. Holdningsskapende arbeider...6 4.1. Trafikkopplæring

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ULLENSAKER KOMMUNE 2016-2030, UTLEGGELSE AV HØRINGSFORSLAG

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ULLENSAKER KOMMUNE 2016-2030, UTLEGGELSE AV HØRINGSFORSLAG ULLENSAKER Kommune SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 90/15 Hovedutvalg for teknisk, idrett og kultur 09.12.2015 98/15 Hovedutvalg for skole og barnehage 09.12.2015 255/15 Hovedutvalg for overordnet

Detaljer

Klart vi kan! T R A F I K K S I K K E R H E T S P L A N 2 0 1 3-2 0 1 9

Klart vi kan! T R A F I K K S I K K E R H E T S P L A N 2 0 1 3-2 0 1 9 Klart vi kan! T R A F I K K S I K K E R H E T S P L A N 2 0 1 3-2 0 1 9 Vedtatt av Skiptvet kommunestyre 10.12.2013 Innledning Gjeldene trafikksikkerhetsplan for Skiptvet kommune har gått ut og det er

Detaljer

MØTEINNKALLING. Formannskapet SAKSLISTE. Dato: 02.02.2012 kl 1300 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 12/00112 Arkivkode: 033

MØTEINNKALLING. Formannskapet SAKSLISTE. Dato: 02.02.2012 kl 1300 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 12/00112 Arkivkode: 033 MØTEINNKALLING Formannskapet Dato: 02.02.2012 kl 1300 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 12/00112 Arkivkode: 033 Eventuelt forfall skal godkjennes av ordfører Knut Lehre, og meldes via epost

Detaljer

Til: Terje Tollefsen (terje.tollefsen@envirapro.no) Kopi: Rune Westgaard, Rambøll Fra: Elin Børrud, Rambøll

Til: Terje Tollefsen (terje.tollefsen@envirapro.no) Kopi: Rune Westgaard, Rambøll Fra: Elin Børrud, Rambøll Til: Terje Tollefsen (terje.tollefsen@envirapro.no) Kopi: Rune Westgaard, Rambøll Fra: Elin Børrud, Rambøll 1350000714 Kiwi Harestua trafikkanalyse 15. januar 2014 Rambøll er bedt om å lage en enkel trafikkanalyse

Detaljer

Plan for trafikksikkerhet 2014 2018 tiltaksdel

Plan for trafikksikkerhet 2014 2018 tiltaksdel Plan for trafikksikkerhet 2014 2018 tiltaksdel Vedlagt materiale er en oversikt over registrerte tiltak innen tema trafikksikkerhet i Rollag kommune. Listen inneholder både nye og tidligere registrerte

Detaljer

SAMFERDSEL Handlingsprogram for fylkets trafikksikkerhetsutvalg 2014-2017 Høringsforslag Buskerud fylkeskommune Samferdsel juni 2013

SAMFERDSEL Handlingsprogram for fylkets trafikksikkerhetsutvalg 2014-2017 Høringsforslag Buskerud fylkeskommune Samferdsel juni 2013 SAMFERDSEL Handlingsprogram for fylkets trafikksikkerhetsutvalg 2014-2017 Høringsforslag Buskerud fylkeskommune Samferdsel juni 2013 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. ORGANISERING AV TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET

Detaljer

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Trafikksikkerhetsplan 2014-2017

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Trafikksikkerhetsplan 2014-2017 Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune Trafikksikkerhetsplan Vedtatt i Hattfjelldal kommunestyre 2014-2017 Visjon/ mål Arealplan Retningslinjer Økonomiplan Temaplan Budsjett Regnskap Årsmelding Telefon:

Detaljer

Høringsdokument trafikksikkerhetsplan for Alta kommune handlingsplan 2013. Datert 14.1.2013 INNLEDNING

Høringsdokument trafikksikkerhetsplan for Alta kommune handlingsplan 2013. Datert 14.1.2013 INNLEDNING Høringsdokument trafikksikkerhetsplan for Alta kommune handlingsplan 2013. Datert 14.1.2013 INNLEDNING Oppbygging av planen Trafikksikkerhetsplan for Alta kommune er delt i to dokumenter med mål og satsingsområder

Detaljer

Klepp kommune P Å V E G. Kommunedelplan for trafikksikkerhet. rev. feb. 2013 Innledning

Klepp kommune P Å V E G. Kommunedelplan for trafikksikkerhet. rev. feb. 2013 Innledning Klepp kommune P Å V E G Kommunedelplan for trafikksikkerhet H a n d l i n g s d e l 2 0 1 3-2 0 1 4 rev. feb. Innledning 5 TILTAK Foreslått prioritering av tiltak har hovedvekt på nullvisjonen, tilrettelegging

Detaljer

SØNDRE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN LAND 2012 KOMMUNE - 2016

SØNDRE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN LAND 2012 KOMMUNE - 2016 SØNDRE LAND KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2012-2016 1. Innledning 2 Planaktivitet Eksisterende Trafikksikkerhetsplan for Søndre Land kommune gjaldt for perioden 2006 2010 Planen har nå vært under revisjon

Detaljer

Sykling på skoleveien - trygt frem og hjem

Sykling på skoleveien - trygt frem og hjem Sykling på skoleveien - trygt frem og hjem Veileder til skolens ledelse og foreldreutvalg (FAU) Noen elever har enkle og oversiktlige skoleveier, mens andre må forholde seg til mer krevende trafikkforhold.

Detaljer

TRAFIKKVURDERING FOR NYE BREVIK OPPVEKSTSENTER OG FURULUND IDRETTSANLEGG. 1 Innledning... 1. 2 Dagens situasjon... 1. 3 Planlagt utbygging...

TRAFIKKVURDERING FOR NYE BREVIK OPPVEKSTSENTER OG FURULUND IDRETTSANLEGG. 1 Innledning... 1. 2 Dagens situasjon... 1. 3 Planlagt utbygging... Oppdragsgiver: Porsgrunn Kommune Oppdrag: 532975 Reguleringsplan Furulund - Brevikåsen Dato: 2014-04-02 Skrevet av: Knut Eigil Larsen Kvalitetskontroll: Lars Krugerud TRAFIKKVURDERING FOR NYE BREVIK OPPVEKSTSENTER

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR SELBU KOMMUNE 2011-2015

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR SELBU KOMMUNE 2011-2015 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR SELBU KOMMUNE 2011-2015 Innhold 1. Innledning... 3 2. Visjon og målsetting... 4 2.1. Visjon... 4 2.2. Delmål... 4 3. Organisering... 5 3.1. Politisk organisering... 5 3.2. Administrativ

Detaljer

Kommunedelplan. for TRAFIKKSIKKERHET

Kommunedelplan. for TRAFIKKSIKKERHET Kommunedelplan for TRAFIKKSIKKERHET Øyer, den 26.02.2010 Etter vedtak i Øyer kommunestyre, Sak 10/10 den 25.02.2010 121211 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN Øyer kommune Handlingsprogram 2010 2013 Øyer, 09.02.2010

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2012-2016

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2012-2016 [Januar 2012 Vedlegg 1] SØNDRE LAND KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2012-2016 [Høringsutkast] Høringsutkastet ble behandlet i Formannskapet 6. februar 2012. Forslaget sendes ut på høring, og bli lagt ut

Detaljer

Steinar Svensbakken - Region øst. Rapport om eldreulykker

Steinar Svensbakken - Region øst. Rapport om eldreulykker Steinar Svensbakken - Region øst. Rapport om eldreulykker Bestilling Resultatavtalen for Region øst 2012 Utviklingsoppgave innen trafikksikkerhet Temaanalyse for eldre basert på materiale fra UAG-arbeidet

Detaljer

Regionalt partnerskap og folkehelsenettverk for kommunene, Telemark 28.november 2012. Folkehelse

Regionalt partnerskap og folkehelsenettverk for kommunene, Telemark 28.november 2012. Folkehelse Regionalt partnerskap og folkehelsenettverk for kommunene, Telemark 28.november 2012 Harald Heieraas, Trygg Trafikk 1 Folkehelse Folkehelse er befolkningens helsetilstand, hva som påvirker helsen og hvordan

Detaljer

I Statens vegvesen er det Plan og trafikkseksjonen som er ansvarlig for å følge opp kommunene på kommunale trafikksikkerhetsplaner.

I Statens vegvesen er det Plan og trafikkseksjonen som er ansvarlig for å følge opp kommunene på kommunale trafikksikkerhetsplaner. I Statens vegvesen er det Plan og trafikkseksjonen som er ansvarlig for å følge opp kommunene på kommunale trafikksikkerhetsplaner. Statens vegvesens håndbok 209, «veileder på kommunale trafikksikkerhetsplaner»

Detaljer

Løpsmark skole. Plan for trafikksikker skole 2015

Løpsmark skole. Plan for trafikksikker skole 2015 Løpsmark skole Plan for trafikksikker skole 2015 Løpsmark skole er en 1-10 skole med ca 310 elever og ca 40 ansatte derav 26 lærere. Skolen ligger på Bodøhalvøyas nordside i Løpsmark. Her er det nærhet

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan 2015-2018. Foto: Erlend Haarberg. Dønna kommune

Trafikksikkerhetsplan 2015-2018. Foto: Erlend Haarberg. Dønna kommune Trafikksikkerhetsplan 2015-2018 Foto: Erlend Haarberg Dønna kommune Utkast 27.05.2015 1 Innhold 1. Forord... 3 2. Sammendrag... 3 3. Innledning... 3 3.1 Historikk... 3 3.2 Organisering av trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017. v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017. v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet 1 St.meld nr 26 Nasjonal transportplan 2014-2023: «Regjeringen presenterer i Nasjonal transportplan mål og viktige

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR HAMMERFEST KOMMUNE

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR HAMMERFEST KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR HAMMERFEST KOMMUNE STRATEGIPLAN HANDLINGSPLAN 2010-2013 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING...4 1.1 Bakgrunn.4 1.2 Plandokument..4 1.3 Deltakere.4 1.4 Kostnader og finansiering...5

Detaljer

Handlingsprogram for fylkets trafikksikkerhetsutvalg 2014-2017

Handlingsprogram for fylkets trafikksikkerhetsutvalg 2014-2017 SAMFERDSEL Handlingsprogram for fylkets trafikksikkerhetsutvalg 2014-2017 Vedtatt 21.11.2013 Buskerud fylkeskommune Samferdsel desember 2013 Forord Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) har ansvar for

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan for Fenstad

Trafikksikkerhetsplan for Fenstad Trafikksikkerhetsplan for Fenstad Forord Mennesker er viktige. Viktig for den nærmeste familie, for lokalmiljøet og for samfunnet generelt. Fenstad vel er overbevist om at trygghet skaper gode lokalsamfunn.

Detaljer

Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte

Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte Bakgrunn for prosjektet Trafikkagenten Bymiljøetaten (BYM) har fått i oppgave å foreta en grunnleggende kartlegging av behov for trafikksikkerhetstiltak

Detaljer

Hvordan kan trafikkopplæringen bidra til å nå målene i nullvisjonen? Bård Morten Johansen Trygg Trafikk

Hvordan kan trafikkopplæringen bidra til å nå målene i nullvisjonen? Bård Morten Johansen Trygg Trafikk Hvordan kan trafikkopplæringen bidra til å nå målene i nullvisjonen? Bård Morten Johansen Trygg Trafikk Hva er målene i nullvisjonen? Visjonen om null drepte og hardt skadde angir bare en retning i trafikksikkerhetsarbeidet.

Detaljer

Skaper resultater gjennom samhandling SAMFERDSEL HANDLINGSPROGRAM FOR FYLKETS TRAFIKKSIKKERHETSUTVALG 2014 2017

Skaper resultater gjennom samhandling SAMFERDSEL HANDLINGSPROGRAM FOR FYLKETS TRAFIKKSIKKERHETSUTVALG 2014 2017 Skaper resultater gjennom samhandling SAMFERDSEL HANDLINGSPROGRAM FOR FYLKETS TRAFIKKSIKKERHETSUTVALG 2014 2017 VEDTATT 21.11.2013 FORORD Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) har ansvar for å samordne

Detaljer

BERLEVÅG KOMMUNE. Kommunedelplan for trafikksikkerhet 2010-2013. Innhold: Vedtatt kommunestyret 17.12.2009 STRATEGIDEL

BERLEVÅG KOMMUNE. Kommunedelplan for trafikksikkerhet 2010-2013. Innhold: Vedtatt kommunestyret 17.12.2009 STRATEGIDEL BERLEVÅG KOMMUNE Kommunedelplan for trafikksikkerhet 2010-2013 Innhold: STRATEGIDEL 1. Innledningog overordnede målsettinger 2. Status 3. Målsettinger HANDLINGSDEL 4. Handlingsplan 5. Prioritering 1 1.

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET I LOPPA KOMMUNE 2015 2019

STRATEGIPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET I LOPPA KOMMUNE 2015 2019 STRATEGIPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET I LOPPA KOMMUNE 2015 2019 Vedtatt i kommunestyret 18.06.2015 Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Bakgrunn... 2 Oppbygging av planen... 2 Hensikt med planen... 2 Dagens

Detaljer

Trafikksikkerhet for eldre. Ulykkesutvikling og forslag til tiltak.

Trafikksikkerhet for eldre. Ulykkesutvikling og forslag til tiltak. Ole Jørgen Lind. Statens vegvesen. Norge 10.06.2014 NVF. Nordisk trafikksikkerhetsforum. Reykjavik 4.-5. juni 2014 Trafikksikkerhet for eldre. Ulykkesutvikling og forslag til tiltak. Bakgrunn for prosjektet

Detaljer

Oppdragsgiver: Kruse Smith Entreprenør AS 533711 Detaljreguleringsplan for sykehjem på Klyvejordet i Porsgrunn kommune Dato: 2014-07-04

Oppdragsgiver: Kruse Smith Entreprenør AS 533711 Detaljreguleringsplan for sykehjem på Klyvejordet i Porsgrunn kommune Dato: 2014-07-04 Oppdragsgiver: Kruse Smith Entreprenør AS Oppdrag: 533711 Detaljreguleringsplan for sykehjem på Klyvejordet i Porsgrunn kommune Dato: 2014-07-04 Skrevet av: Knut Eigil Larsen Kvalitetskontroll: Lars Krugerud

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR GAUSDAL

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR GAUSDAL TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR GAUSDAL Vedtatt av kommunestyret den 24.02.2011 i sak 8/11 2 INNHOLD Forord....s.3 Vedlikehold av planen...s.3 Del 1. Generelt om trafikksikkerhet..s.4 Generelt om Gausdal kommune..s.5

Detaljer

Fylkeskonferanse om trafikksikkerhet Sola, 14 september 2010

Fylkeskonferanse om trafikksikkerhet Sola, 14 september 2010 Fylkeskonferanse om trafikksikkerhet Sola, 14 september 2010 Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2010-2013 Finn Harald Amundsen og Kirsti Huserbråten Statens vegvesen, Vegdirektoratet Hvorfor

Detaljer

Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter

Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter Gyda Grendstad Utbyggingsavdelingen Statens vegvesen Vegdirektoratet Største utfordringer mht sykling og gange - øke status og oppmerksomhet Lite kompetanse

Detaljer

Trygg Trafikk. Trafikksikkerhetskonferanse for kommunene i Hordaland Kari Sandberg Direktør

Trygg Trafikk. Trafikksikkerhetskonferanse for kommunene i Hordaland Kari Sandberg Direktør Trygg Trafikk Trafikksikkerhetskonferanse for kommunene i Hordaland Kari Sandberg Direktør Trygg Trafikk - har som mål å være en ledende aktør i det forebyggende trafikksikkerhetsarbeidet og skal: - Bidra

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHET FOR IBESTAD KOMMUNE

TRAFIKKSIKKERHET FOR IBESTAD KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHET FOR IBESTAD KOMMUNE 1. INNLEDNING Lokal handlingsplan 2010 2013 Nullvisjonen. Visjonen for trafikksikkerhetsarbeidet i Norge er en tenkt fremtid der vegtrafikken ikke medfører at mennesker

Detaljer

Utarbeidet av Livard Eklo. Plan for trafikal opplæring ved Vuku oppvekstsenter

Utarbeidet av Livard Eklo. Plan for trafikal opplæring ved Vuku oppvekstsenter Utarbeidet av Livard Eklo Plan for trafikal opplæring ved Vuku oppvekstsenter VUKU OPPVEKSTSENTER Vuku Oppvekstsenter ligger i øvre del av Verdal kommune. Oppvekstsenteret består av barnehage, barneskole

Detaljer

TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT SØR-TRØNDELAG 2013 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK SØR-TRØNDELAG

TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT SØR-TRØNDELAG 2013 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK SØR-TRØNDELAG ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK SØR-TRØNDELAG 2013 DETTE ER TRYGG TRAFIKK Trygg Trafikk er en medlemsorganisasjon som arbeider for bedre trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper. Organisasjonen er landsdekkende

Detaljer

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan Høringsutkast for planperiode 2013 2016 29.04.2013 2 Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Bakgrunn for planen... 3 1.2 Medvirkning... 4 2. Visjoner og mål for trafikksikkerhetsarbeidet i Nore og Uvdal kommune...

Detaljer

Gådag med faddere (med felles bespisning) Refleksavtale Gå-til-skolen-dagen 18. oktober Bilfri dag 22.september

Gådag med faddere (med felles bespisning) Refleksavtale Gå-til-skolen-dagen 18. oktober Bilfri dag 22.september Læreplan trafikk - Grunnskole Trinn Tema Forslag til materiell Forslag til aktiviteter Kompetansemål Ansvar 1. Trafikktrening i skolens nærmiljø. Skoleveien Trafikkskilt -gangfelt En støvel og en sko:

Detaljer

HEMNES KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2014-2017

HEMNES KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2014-2017 HEMNES KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2014-2017 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Forord... 3 2. Sammendrag... 3 3. Innledning... 4 3.1 Historikk... 4 3.2 Organisering av trafikksikkerhetsarbeidet i Hemnes kommune...

Detaljer

Kommunedelplan for trafikksikkerhet 2012 2015

Kommunedelplan for trafikksikkerhet 2012 2015 Kommunedelplan for trafikksikkerhet 2012 2015 Vedtatt i sak 118/12 av kommunestyret den 1. november 2012 INNHOLD FORORD... 3 1. INNLEDNING... 4 2. FØRINGER FOR NY PLAN... 5 3. PLANPROSESS... 6 4. ORGANISERING

Detaljer

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelen det mest miljøvennlige kjøretøyet Og det eneste transportmiddelet

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan for Moss kommune 2006-2009

Trafikksikkerhetsplan for Moss kommune 2006-2009 Rambøll Norge AS Trafikksikkerhet Trafikksikkerhetsplan for Moss kommune 2006-2009 (Rev. 2) 2006-08-14 Trafikksikkerhetsplan for Moss kommune Oppdragsnr.: 2062021 Oppdragsgiver: Moss kommune Oppdragsgivers

Detaljer

Trafikksikkerhet 2010-2013

Trafikksikkerhet 2010-2013 KOMMUNAL OFFENTLIG UTREDNING 2009:3 Kommunale utredninger (KOU) skal gi et godt faglig grunnlag for politiske og administrative vedtak. En utredning kan for eksempel belyse utvikling og utfordringer knyttet

Detaljer

Nytt fra Norge. Kjell Bjørvig. NVF Chefsforum, 15.-18.august, 2009

Nytt fra Norge. Kjell Bjørvig. NVF Chefsforum, 15.-18.august, 2009 Nytt fra Norge Kjell Bjørvig NVF Chefsforum, 15.-18.august, 2009 Aktuelle saker Trafikkulykkene. Kampanjer. Nasjonal transportplan 2010-2019 Prisutvikling Forvaltningsreform og ny organisering av Statens

Detaljer

Oppdragsbeskrivelsen sier følgende om det som angår sykkeltransport:

Oppdragsbeskrivelsen sier følgende om det som angår sykkeltransport: Forord Trondheim kommune har i juni 2008 vedtatt en miljøpakke for transport i Trondheim. I St.prp. nr. 85 i 2009 samtykket Stortinget i at bompengeselskapet får løyve til å sette i gang innkreving av

Detaljer

Trafikksikkerhetsplanens handlingsprogram 2015-2018

Trafikksikkerhetsplanens handlingsprogram 2015-2018 Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2014/8585-3 Saksbehandler: Åse Ferstad Saksframlegg Trafikksikkerhetsplanens handlingsprogram 2015-2018 Utvalg Utvalgssak

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR RØMSKOG

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR RØMSKOG RØMSKOG KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR RØMSKOG 1 2 Innholdsfortegnelse Side 1. Innledning 3 2. Lovgrunnlag 3 2.1. Vegtrafikkloven 3 2.2. Vegloven 4 2.3. Folkehelseloven 4 2.4. Plan- og bygningsloven

Detaljer

Hva sier ulykkesstatistikken om rus i trafikken

Hva sier ulykkesstatistikken om rus i trafikken Hva sier ulykkesstatistikken om rus i trafikken Hans Olav Hellesøe TS- seksjonen Ulykkesanalysegruppen, UAG UAG Hans Olav, Anne Margrethe, Nils, Bente, Arne, Petter og Elin (Overlege SUS) Kompetanse veg

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan for Løten kommune

Trafikksikkerhetsplan for Løten kommune A³iZc `dbbjcz Trafikksikkerhetsplan for Løten kommune Vedtatt 3. mars 2010. TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR LØTEN 03.03.2010 Innholdsfortegnelse: Side: Innholdsfortegnelse:... 1 Innledning... 1 Innspill til

Detaljer

TRAFIKKOPPLÆRING ÅSVANG SKOLE 5-7 TRINN

TRAFIKKOPPLÆRING ÅSVANG SKOLE 5-7 TRINN TRAFIKKOPPLÆRING ÅSVANG SKOLE 5-7 TRINN Skoleåret 2013/2014 BAKGRUNN OG UTGANGSPUNKT: 1. Hvorfor er trafikkundervisning så viktig og påkrevd ved Åsvang skole? a) Barna er trafikanter på flere områder -

Detaljer

Saksframlegg. Trafikksikkerhetsplan for Søgne kommune 2014-2017

Saksframlegg. Trafikksikkerhetsplan for Søgne kommune 2014-2017 Søgne kommune Arkiv: Q80 Saksmappe: 2013/1207-26770/2014 Saksbehandler: Tonje Moen Dato: 27.08.2014 Saksframlegg Trafikksikkerhetsplan for Søgne kommune 2014-2017 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 29/14 Eldrerådet

Detaljer

Rønvik skole TRAFIKKSIKKER SKOLE

Rønvik skole TRAFIKKSIKKER SKOLE RØNVIK SKOLE Amtm. Worsøesgt. 30 Rønvik skole TRAFIKKSIKKER SKOLE Å være en trafikksikker skole innebærer ikke en garanti for at ulykker ikke skjer, men er et kvalitetsstempel på godt og helhetlig trafikksikkerhetsarbeid.

Detaljer

Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka

Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka EVU kurs Trafikkteknikk Oslo høsten 2007 Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka Arvid Aakre NTNU / SINTEF Veg og samferdsel arvid.aakre@ntnu.no Denne presentasjonen er i stor grad

Detaljer

Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid. Muligheter og utfordringer

Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid. Muligheter og utfordringer Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid Muligheter og utfordringer Drepte i vegtrafikken i Norge 1946-2012 Drepte 1946-2012 Drepte i Europa 3 Utvikling i drepte og hardt skadde i hele landet 2000-2012 og forslag

Detaljer

TILTAKSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2015 2018

TILTAKSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2015 2018 TILTAKSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2015 2018 Rullering av tiltaksplanen I forbindelse med den årlige rulleringen av tiltaksplanen er det utarbeidet en status for trafikksikkerhetsarbeidet i kommunen. Denne

Detaljer

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 10.06.2014 Foto: Statens vegvesen St.meld nr 26 Nasjonal transportplan 2014-2023: «Med utgangspunkt i Nasjonal transportplan 2014-2023 vil hovedaktørene

Detaljer

Opplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende

Opplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende Sammendrag: Opplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende TØI notat 1103/1998 Forfatter: Rune Elvik Oslo 1998, 65 sider + vedlegg Statens vegvesen har de siste årene utviklet et bedre

Detaljer

TRAFIKKSIKKER KOMMUNE

TRAFIKKSIKKER KOMMUNE TRAFIKKSIKKER KOMMUNE SLUTTRAPPORTERING Kommune: Lunner Ansvarlig for arbeidet i kommunen (navn, funksjon/stilling, e- post og mobil/tlf.): Anne Grønvold, rådgiver politikk og samfunn, ang@lunner.kommune.no,

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR SELBU KOMMUNE

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR SELBU KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR SELBU KOMMUNE 2011-2015 Innhold 1. Innledning... 3 2. Visjon og målsetting... 4 2.1. Visjon... 4 2.2. Delmål... 4 3. Organisering... 5 3.1. Politisk organisering... 5 3.2. Administrativ

Detaljer