Trafikksikkerhetsplan for Sandefjord kommune

Transkript

1 Trafikksikkerhetsplan for Sandefjord kommune Vedtatt av plan- og utbyggingsutvalget

2 Forord Sandefjord kommune ved kommunalteknisk planavdeling har engasjert Rambøll Norge AS til å bistå i arbeidet med trafikksikkerhetsplanen. Planen gjelder for perioden 2008 til Våren 1997 vedtok Stortinget at det skulle settes som krav at kommunene skulle utarbeide trafikksikkerhetsplaner for å få tildelt midler til trafikksikkerhetstiltak fra FTU (fylkes trafikksikkerhetsutvalg). Tilskuddet skal gå til sikring av skolevei på kommunale og fylkeskommunale veier. Hovedhensikten med trafikksikkerhetsplanen er å øke og samordne kommunens innsats i trafikksikkerhetsarbeidet, for således å redusere antall ulykker og utrygghetsfølelse, spesielt hos myke trafikanter. For å få ned antall ulykker og alvorlighetsgraden i ulykkene, er det viktig at flere aktører deltar aktivt. Planen skal legge frem konkrete tiltak som organisatoriske tiltak, fysiske tiltak og trafikantrettede tiltak. Planen skal danne grunnlag for prioriteringer og påvirke sentrale aktører til å bevilge nødvendige midler til å gjennomføre tiltak. 2

3 Innhold 1. Bakgrunn Beskrivelse av kommunen og viktige veier Overordnede føringer for trafikksikkerhetsarbeidet Andre planer Trafikkulykkene i Sandefjord Analyse av ulykkene i perioden Ulykkesutviklingen Antall ulykker i perioden De alvorligste ulykkene Involverte i ulykkene Fotgjenger- og sykkelulykker Ulykkespunkter og strekninger Utbedring av ulykkespunkter og strekninger Ulykkeskostnader Oppsummering av ulykkessituasjonen Utrygghet Kartlegging av utrygghet Oppsummering av utrygghet Effekt av ulike fysiske tiltak Handlingsplan Satsningsområder Organisatoriske tiltak Fysiske tiltak Trafikantrettede tiltak Økonomi

4 1. Bakgrunn 1.1 Beskrivelse av kommunen og viktige veier Sandefjord har en befolkning per 1 januar 2007 på Tettstedsarealene er konsentrert i områdene rundt sentrum. I overkant av 75% av innbyggerne bor i en avstand av 3 km i luftlinje fra sentrum, og hele 95% innenfor en radius på 5 km. Viktige kommunikasjonsknutepunkt er; Sandefjord Lufthavn Torp, rutebilstasjonen, jernbanestasjonen nord for sentrum og fergen fra Sandefjord til Strømstad i Sverige. E18 krysser kommunen i nord fra Tassebekk til Langåker. Viktige innfartsårer: - RV 303 Hystadveien - RV 305 Sandefjordsveien - RV 303 Gokstadveien/Helgerødveien - FV 255 Krokemoaveien - FV 281/275 Bottenveien/Lingelemveien/Dølabakken - FV 270 Råstadveien Andre viktige transportårer: - FV 260 Kilgata/Strandpromenaden - FV 260 Vesterøyveien - FV 261 Framnesveien - FV 264 Hegnaveien/Heimdalveien - FV 265 Østerøyveien - FV 280 Raveien - FV 285 Torpveien - Kommunalvei Moveien Oppsummert har de forskjellige veikategoriene følgende lengder: Vei Lengde Prosentvis fordeling E18 14 km 3% Riksveiene 31 km 6% Fylkesveiene 85 km 18% Kommunale veier 237 km 50% Private veier 110 km 23% Sum 477 km 100% Gang- og sykkelveier 53 4

5 Figur 1 viser ådt (årsdøgntrafikk) fra 2006 på viktige veier i Sandefjord kommune (data fra NVDB Norsk vegdatabank) 5

6 1.2 Overordnede føringer for trafikksikkerhetsarbeidet Nullvisjonen Nullvisjonen er en visjon om et transportsystem som ikke krever liv eller gir varig skade. Nullvisjonen innebærer en ambisjon om en markant og varig reduksjon i antall drepte og livsvarig skadde i trafikken. Nullvisjonen betrakter ulykker i et systemperspektiv, hvor alle har et ansvar. Trafikantene har et ansvar for egen adferd og myndighetene et ansvar for at veisystemet beskytter mot fatale konsekvenser av feilhandlinger. Gjennom et langsiktig og målrettet arbeid oppnås resultater. Det viser ulykkestallene. I 2006 omkom 244 på de norske vegene, dette er en halvering siden 1970 (med 560 drepte). Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet på veg Planen fortsetter trafikksikkerhetsarbeidet med fornyet styrke. De samlede samfunnsøkonomiske kostnadene ved trafikkulykker i Norge er beregnet til 28 milliarder kroner hvert år. Et av de sentrale innsatsområdene på nasjonalt nivå er arbeidet rettet mot ungdom. Aldersgruppen år er sterkt overrepresentert i statistikken. På landsbasis mistet 372 personer i denne aldersgruppen livet i tidsperioden , mens 1676 ble hardt skadd. Dette er 30% av alle drepte og hardt skadde. Ved siden av en rekke fysiske tiltak på veien, er et av hovedgrepene i planen opplæring. Trafikkopplæring må betraktes som en livslang læringsprosess. Arbeidet må starte med de yngste og fortsette gjennom hele livet. Kommunen har en unik mulighet til å nå sine innbyggere fra barnehagen, via skolen til eldresentrene. Fylkets handlingsplan for trafikksikkerhet : Handlingsplanen for trafikksikkerhet i perioden er utarbeidet. Handlingsplanen inneholder videre satsning på satsningsområdene i den tidligere planen: Styrking av samarbeidsforholdet mellom alle aktører i trafikksikkerhetsarbeidet i Vestfold. Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid og Trygge Lokalsamfunn. Felles innsats for reduksjon i antall skadde og drepte barn og unge i trafikken. I Vestfold har fylkeskommunen gjennom fylkets trafikksikkerhetsutvalg, i samarbeid med Statens vegvesen, politiet, Fylkesmannen og Trygg Trafikk tatt et initiativ ovenfor kommunene og tilbudt bistand til arbeidet med Trygge Lokalsamfunn. Sandefjord kommune arbeider for å bli godkjent som Trygge Lokalsamfunn. 1.3 Andre planer 6

7 Kommuneplanen: Kommuneplanen trekker opp strategier for blant annet næringsområder, boligområder og veier. Disse strategiene vil gi viktige føringer for trafikksikkerhetsarbeidet i kommunen. Transportplanen: Transportplanen er en sektorplan som gir innspill til kommuneplanen og oppfølgingen av denne. Transportplanen inneholder viktige strategier for utvikling av transportsystemet i kommunen (bilveier, kollektivsystem, gang- og sykkelveinett). Hovedmålet i planen er at arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer en samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det ble utredet tre strategier; bilstrategien, buss/sykkelstrategien og balansert strategi. Sandefjord kommune har vedtatt å arbeide etter en balansert strategi. Denne strategien satser på tiltak rettet mot biltrafikk, busstransport og sykkeltrafikk, samt trafikksikkerhetstiltak. Strategi for byutvikling i Sandefjord sentrum: Et strategidokument som legger føringer for viktige elementer for fremtidig utforming og virksomhet i sentrum, innenfor miljø og bærekraftig utforming, kultur og byliv, kulturminnevern, handel og service, parker og plasser, boligutvikling, transport og trafikk. Gatebruksplanen for Sandefjord sentrum: Er en videreføring av strategidokumentet som skal danne grunnlaget for utforming av gatenettet i sentrum. Gjennom en funksjonsdeling av veinettet i hovedvei, samlegate, adkomstgate og gågate er kjøremønsteret i sentrum fastlagt. Sykkelbyen Sandefjord: Målene for Sykkelbyen Sandefjord er å øke sykkelbruken med 50% fra 2006 til 2009 og at det skal være trygt å sykle i Sandefjord! I dag utføres 6% av reisene i Sandefjord med sykkel. 50% økning innebærer at sykling skal sørge for 9% av reisene innen utgangen av Hovedmålgruppen er arbeidsreise-, skoleelev- og rekrasjonssyklisten som i dag bruker bil på korte reiser i Sandefjord. Ønsket er å få flest mulig av disse til å velge sykkel framfor bil. Vegdirektoratet/Statens vegvesen står bak sykkelbysatsningen, og har i tillegg til Sandefjord pekt ut Kongsberg, Notodden, Grimstad og Mandal som sykkelbyer i Sykkelbyen Sandefjord er et samarbeidsprosjekt med Statens vegvesen, fylkeskommunen og Sandefjord kommune. Prioritering av tiltak for syklende og gående Formannskapet behandlet , sak 4/08 angående prioritering av utbygging av gang- og sykkelveier i Sandefjord kommune. I forslaget til prioritering av gang-sykkelveistrekninger er det lagt vekt på et bredt perspektiv, både veier som er viktige skoleveier, arbeidsreiseveier, veier til viktige friluftsområder og idrettsanlegg, er tatt med i vurderingen. De 5 første prioriterte strekningene er: Prioritert Veinavn Strekning Kostnad 7

8 (i tusen kr) 1 FV 261 Framnesveien Vesterøyveien Framnes Nord FV 261 Framnesveien Framnes Nord Langestrandsveien Nord 3 FV 260 Vesterøyveien Kilen Framnesveien FV 251 Ringveien Lingelemveien Frøyasvei FV 275 Lingelemveien Midtåsveien Ringveien Hele saken og innstillingen er lagt i vedlegget. Trygge lokalsamfunn: Trygge lokalsamfunn er et langsiktig skadeforebyggende konsept utarbeidet av Verdens helseorganisasjon (WHO). Det er kommunene som selv utvikler arbeidsformen og fyller den med innhold ut fra sine egne problemer, kunnskaper, ressurser og prioriteringer. Trygge lokalsamfunn er et totalkonsept for trygghet i lokalsamfunnet bygd på et tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid. Konseptet vil bidra til å gi det lokale trafikksikkerhetsarbeidet en bedre og helhetlig utforming. Sandefjord kommune opprettet høsten 2006 en arbeidsgruppe som skal jobbe mot en godkjenning av Sandefjord kommune som Trygge lokalsamfunn. KM 30 plan plan for redusert hastighet i boligområder: Som første kommune i Vestfold vedtok Sandefjord kommune i 1986 en plan for redusert hastighet i boligområdene KM 30 planen. Planen bygger på et overordnet prinsipp om at fartsnivået generelt i kommunens boligområder skal være 30 km/t. I 2007 ble det bevilget 3 mill for å videreføre KM-30 planen. Barnetråkk Sandefjord kommunen har i samarbeid med barneskolene laget en oversikt over de mest brukte stier og snarveier til skolene. Denne registreringen som ble gjennomført i 1997/98 viser at det er mange barn som benytter slike snarveier. Målet med barnetråkkregisteringene var: Å gi barna selv anledning til å delta aktivt i planleggingen. Å synliggjøre barnas egen bruk av arealene der de bor, til ulike årstider. Å bidra til at kommunen får et faglig godt grunnlag for å fatte beslutninger når det gjelder framtidig arealbruk i kommunen. En del av disse snarveiene går over private eiendommer, noen blir kun brukt vår, sommer og høst. Kart over barnetråkk i Sandefjord kommune ligger i vedlegget. 8

9 2. Trafikkulykkene i Sandefjord Analyse av ulykkene i perioden Sammendrag av rapporten utarbeidet av Sandefjord kommune, kommunalteknisk planavdeling juni Hele rapporten ligger i vedlegget. 2.1 Ulykkesutviklingen Trafikken er et system bestående av trafikantene (menneskene), kjøretøyene og veisystemet. Samspillet mellom disse komponentene har avgjørende betydning på ulykkesomfanget, skadeomfanget og utryggheten folk føler. En grunnleggende forutsetning for valg av trafikksikkerhetsmessige gode løsninger er kjennskap om dagens ulykkessituasjon. Gjennom flere tiår har kommunen systematisk analysert trafikkulykker med personskade. De siste 20 år har ulykkestallet stabilisert seg rundt et gjennomsnitt på 90 ulykker per år. Historikken og statistikken viser en tydelig markert topp i årene 1987, 1995 og 2004 med over 100 ulykker per år. Trendlinjen viser likevel en fallende tendens i ulykkene i Sandefjord, fra 115 ulykker i 1987 til 83 i Figur 2 viser politiregistrerte personskadeulykker i perioden 1987 til Dataene er hentet fra Statens vegvesen, Straksregister. Ulykkesutvikling siste 20 år (Gj.snitt 90) Antall År Figur 2 Trafikkveksten har hatt en stigende tendens gjennom mange år. For de 10 siste årene har trafikkveksten for Vestfold ligget på ca 40%..På tross av dette ser vi at det er en positiv trend for trafikkulykker. 9

10 Tabell 1 gir en oversikt over gjennomsnittlig antall ulykker de siste 5 år ( ) i Sandefjord, Tønsberg og Larvik, samt hele Vestfold fylke og på landsbasis. Indekstallet sier noe om gjennomsnittlig antall ulykker per tusen innbygger. Antall innbyggere per Antall ulykker i gjennomsnitt Norge Vestfold Sandefjord Tønsberg Larvik Indekstall 1,78 2,00 2,15 2,37 2,46 Tabell 1 Tallene viser at Sandefjord ligger på noen lavere nivå enn våre nabobyer. Ulykkesindeksen for Vestfold ligger noe lavere, det har sammenheng med at trafikkarbeidet er større i bykommuner langs kysten enn i innlandskommuner. Tilsvarende er det naturlig at indekstallet for Norge som helhet ligger lavere enn for Vestfold som har mer trafikkarbeid enn gjennomsnittet i landet. 2.2 Antall ulykker i perioden Figur 3 viser antall politiregistrerte ulykker med personskade pr år for Sandefjord kommune i perioden til I perioden er det registrert 446 ulykker med personskade i Sandefjord kommune. Det har i gjennomsnitt skjedd 90 ulykker per år i 5-årsperioden. Ulykkene siste 5 år Antall ulykker Årstall Figur 3 Tabell 2 viser at av de 446 ulykkene skjedde ca. 75% på Europa riks eller fylkesveier, som utgjør 35% av den samlede lengden av offentlige veier i Sandefjord, 10

11 omlag 22,0 % av ulykkene skjedde på det kommunale veinett, som utgjør drøyt 50% av den samlede lengden. De resterende 3% av ulykkene skjer på private veier som utgjør drøyt 15% av veinettet i kommunen. Forklaringen på dette ligger i det at på riks- og fylkesveiene er trafikken og hastighetsnivået vesentlig større enn på det øvrige veinettet. Samtidig er det en gjennomgående dårligere standard på disse veiene som følge av lav prioritering til drift og vedlikehold fra Stat og fylke gjennom mange år. Veikategori / År Sum % E Riksvei Fylkesvei Kommunal vei Privat vei / Annet Sum Tabell 2 11

12 12

13 2.3 De alvorligste ulykkene Med bakgrunn i Nullvisjonen er det viktig å se på de ulykkene som har drepte, meget alvorlig skadde og alvorlig skadde. I Sandefjord utgjør dette 66 ulykker (ca 15%) av de totalt 446 ulykkene som er registerte i perioden Tabell 3 viser ulykker med drepte, meget alvorlig skadd, alvorlig skadd fordelt på vegkategori i perioden Veikategori / alvorlighetsgrad Ulykker med drept Ulykker med meget alvorlig skadd Ulykker med alvorlig skadd E Riksvei Sum Fylkesvei Kommunal vei/privat vei 1* Sum Tabell 3 *ulykken skjedde på en privat p-plass 79% av ulykkene skjedde på E18, riks- og fylkesveiene, 20% på kommunal vei. Årsaken til den høye andelen for Europa, riks- og fylkesveier er at disse veiene har en høyere trafikktetthet, høyere hastighetsnivå og dårligere standard. Sammenhengen mellom fart og antall ulykker, og ikke minst ulykkenes alvorlighetsgrad, er vel kjent og dokumentert. Som det fremgår av figur 4 er det forskjell mellom andelen for de ulike ulykkestyper. Figur 4 Påkjøring (bakfra) og møteulykker : står for 34% av ulykkene Kryssende kjøreretninger (svingning + kryssende) : står for 26% av ulykkene Utforkjøring : utgjør 21% av ulykkene Fotgjengerulykker : utgjør 11% av ulykkene De fleste alvorlige ulykkene skjer på europavei, riks- og fylkesveiene i Sandefjord kommune. Den største gruppen er påkjøring bakfra og møteulykkene. Kryssende kjøreretning og utforkjøring utgjør også en stor andel. Tiltak rettet mot disse ulykkestypene vil derfor være meget viktig i forhold til å redusere antall ulykker på europavei, riks- og fylkesveiene i tiden fremover. 13

14 2.4 Involverte i ulykkene Tabell 4 viser antall personer som er involvert i trafikkulykker, disse vil normalt ligge høyere enn antall ulykker. I perioden fra og med til og med har 620 personer kommet til skade på veinettet i Sandefjord hvorav 8 har mistet livet i trafikkulykker. Omlag 90% av de involverte i disse 446 trafikkulykkene ble rammet med lettere skader. År Ant. ulykker Involverte personer Drepte Meget. alv. skadd Alv. skadd Lettere skadd SUM Tabell 4 Alder Antall personer som er innblandet i trafikkulykkene vil normalt ligge høyere enn antall ulykker. I perioden fra og med til og med har 620 personer kommet til skade på veiene i Sandefjord hvorav 8 har mistet livet i trafikkulykker. Omlag 90% av de involverte i disse 446 trafikkulykkene ble lettere skader. Figur 5 viser at trafikanter i aldersgruppene 15 til 40 år er de mest ulykkesbelastede gruppene. Mer enn halvparten av antall involverte personer er å finne i disse aldersgruppene. Antall skadde etter aldersgruppe (5 år) Antall personer Aldersgruppe Figur 5 Tallene ovenfor har i stor grad sammenheng med hvor mye de ulike aldersgruppene ferdes i trafikken med ulike framkomstmidler, enten som bilførere og/ eller passasjer. Av statistikkene kan vi se at moped og sykkelulykker er et ungdomsfenomen. Det er barna som sykler mest. Dette gir utslag i at så mange som hver tredje syklist som kommer ut for en trafikkulykke, er mellom 5 og 14 år. Barna er også svært utsatt som 14

15 fotgjengere. Her utgjør også de aller minste en betydelig andel. Antall ulykker etter trafikantgruppe Fordeling av ulykkene etter trafikantgrupper i figur 6, viser at om lag hver 4.-ulykke er en fotgjenger-/ sykkelulykke. Men registreringen av ulykker med syklister/fotgjenger involvert med lettere personskade og eller uskadd, viser seg på landsbasis å være underrapportert, det er derfor grunn til å anta at dette også er tilfelle for Sandefjord. Bil (personbil, buss, lastebiler og liknende) er det kjøretøyet som er involvert i flest trafikkulykker, i 57 % av trafikkulykkene er en eller flere biler involvert mens MC og moped utgjør ca. 16% av ulykkene i Sandefjord. De resterende 27% av ulykkene står fotgjenger, ake/ski og syklister/annet for. Antall ulykkene med syklist / fotgjenger involvert utgjør ca. 27% av ulykkene. Dette har sammenheng med at bykommunene har høyere fotgjenger/sykkel trafikk, hvor det ofte er gang avstand til ulike service tilbud, enn i mindre innlandskommuner. Ulykkene etter trafikantgruppe Antall ulykker Bil MC/Moped Syklist Fotgjenger Figur Fotgjenger- og sykkelulykker Fotgjengerulykker Fra 2002 til 2006 har det vært 60 fotgjengerulykker i Sandefjord. 69% av ulykkene skjer når fotgjenger krysser veien. 15

16 Sykkelulykker Det har i perioden skjedd 60 ulykker der syklister er involvert. 43% av ulykkene skjer når syklisten krysser over veien eller i kryss. Tabell 5 viser antall ulykker i trafikantgruppen fotgjenger og syklist fordelt på alvorlighetsgrad. Tallene viser at man er mest utsatt for trafikkulykker med alvorlig utfall, når man er fotgjenger. Trafikant Tabell 5 Drept Meget alvorlig skadd Alvorlig skadd Lettere skadd Sum Fotgjenger Syklist Nesten hver tredje alvorlige ulykke som rammer fotgjengere skjer i gangfelt, og også for syklister kan gangfelt være et risikofylt sted. En dybdestudie utført av SINTEF på oppdrag fra Vegdirektoratet, viser at bilføreren i svært mange tilfeller ikke oppdager fotgjengeren/syklisten, og i halvparten av ulykkestilfellene så ingen av partene hverandre i tide. Studien omfatter til sammen 98 ulykker i gangfelt uten signalregulering, med drept eller hardt skadet (meget alvorlig skadd og alvorlig skadd) trafikant. 76 av ulykkene involverte fotgjengere, og i 22 tilfeller syklister. Det å krysse veien i eller utenfor kryss er en stor bidragsyter til fotgjenger- og syklistulykkene. Tiltak for sikring av gangfelt/kryssingspunkt er derfor viktig. Gangfeltene langs RV 303 Hystadveien er alle sikret med nedsatt hastighet til 40 km/t, forsterket belysing/intensiv belysing og opphøyde gangfelt. Når skjer ulykkene? Som vi ser av figur 7 foregår det fleste fotgjenger- og syklistulykkene om morgen og ettermiddag, det er da trafikkmengden også er størst og andel av fotgjengere og syklister er størst. Derfor oppstår flere konfliktsituasjoner i disse tidsrommene. 16

17 Antall ulykker Sykkel og fotgjengerulykker ift. klokkeslett Timefordeling Figur 7 17

18 18

19 19

20 2.6 Ulykkespunkter og strekninger Ulykkespunkt Som utvelgelseskriterie for ulykkespunkter brukes Statens vegvesen Håndbok 115, som definerer dette slik: et sted med utstrekning høyst 100 meter der det er registrert minst fire politirapporterte personskadeulykker i løpet av en 4-årsperiode. Ulykkespunkter på veinettet i Sandefjord for periodene Antall Nr. Veinr. Stedangivelse Kommentarer Ulykker 1 RV 305 Sandefjordsveien X Moveien 4 4 lettere skadd 2 RV 305 Sandefjordsveien X Peder Bogensgate 5 5 lettere skadd 3 RV 305 Sandefjordsveien X Skiringssalveien Tempo krysset 6 6 lettere skadd 4 RV 303 Sandefjordsveien X Strandpromenaden 6 6 lettere skadd 5 RV 303 Leif Weldingsvei X Hystadveien (Stub) 7 7 lettere skadd 1 drept (fotgjenger) 6 RV 303 Soleveien X Hystadveien 4 4 lettere skadd 7 Fv260 X Fv 264 Rundkjøring: Vesterøyveien X Kilgata X Vardeveien X Hegnaveien 8 Fv260 Kilgata utkjøring ved Maxbo lettere skadd 1 alvorlig skadd 3 lettere skadd 1 alvorlig skadd 9 Fv 251 Krysset Ringveien med Nygårdsveien 5 5 lettere skadd Tabell 6. Ved disse punktene skjedde total 46 ulykker i 4-årsperioden 2003 til 2006, av disse er 37 ulykker med motorvogn, 8 ulykker med syklister og 6 ulykker med fotgjenger. 45 personer ble lettere skadd, 2 personer ble alvorlig skadd og 1 person ble drept (dette var en av fotgjengerulykkene). 20

21 Ulykkesstrekninger Som utvelgelseskriteriet for ulykkesstrekninger brukes Statens vegvesen Håndbok 115, som definerer dette slik; en vegstrekning med utstrekning høyst 1 km der det er registrert minst 10 politirapporterte personskadeulykker i løpet av en 4-års periode. De fleste ulykkesstrekninger består av ulykkespunkter som ligger nær hverandre. Ulykkesstrekninger i Sandefjord for perioden Nr. Veinr. Stedangivelse, fra til Antall Ulykker Kommentarer 1 Fv 260 Kilgata fra Thor Dahlsgate til rundkjøringen ved Vesterøyveien (1 ulykkespunkt) lettere skadd 1 meget alvorlig skadd 2 RV 305 Sandefjordsveien fra Moveien til Landstadsgate (3 ulykkespunkter) lettere skadd 1 alvorlig skadd 3 RV 303 Sandefjordsveien Høstgate til Leif Weldingsvei (2 ulykkespunkter) lettere skadd 2 alvorlige skadd 1 drept 4 RV 303 Hystadveien ved krysset med Lystadvn. frem til krysset med Thorøyaveien lettere skadd 2 alvorlig skadd Tabell 7 På disse strekningene skjedde det 66 ulykker i 4-årsperioden , hvor av 55 ulykker med motorvogn, 4 sykkelulykker og 7 fotgjengerulykker. 59 personer ble lettere skadd, 1 meget alvorlig skadd, 5 alvorlig skadd og 1 person ble drept. 21

22 22

23 2.7 Utbedring av ulykkespunkter og strekninger Det er utført tiltak på flere ulykkespunkt og ulykkesstrekninger i perioden , blant disse er: Utførte tiltak i ulykkespunkter og -strekninger Sted Type tiltak Ulykkespunkt 5 og 6 Sikring av gangfelt Ulykkestrekning 4 Nedsatt hastighet til 40 km/t i gangfeltet, ledegjerde RV 303 Hystadveien forsterket belysning og opphøyd gangfelt. Fra Stub til Thorøya Ferdig Ulykkespunkt 9 FV 251 Ringveien ved kryss Nygårdsveien Tabell 8 Bygging av rundkjøring. Ferdig Bilder fra RV 303 Hystadveien. Bilde fra FV 251 Ringveien kryss Nygårdsveien 23

24 2.8 Ulykkeskostnader Trafikkøkonomisk Institutt definerer ulykkeskostnader på følgende måte : verdien av de uønskede konsekvenser og tap ulykker fører til regnet i penger. Trafikkulykker er et helseproblem som påfører samfunnet store tap. Ulykkeskostnadene er summen av medisinske kostnader, produksjonsbortfall, materielle skader, administrative kostnader og økonomisk verdsetting av velferdstap. En trafikkulykke med personskade koster i gjennomsnitt 2 mill kr (2004-priser) (Kilde: TØI/Trafikksikkerhetshåndboka og Vegdirektoratet). Skadegrad Drepte Meget alv. skadd Alvorlig skadd Lettere skadd Kost. i mill. Kr ,70 Antall drepte og skadde Total i perioden Tabell 9 Det er åpenbart at det kan være stor forskjell i konsekvensen av en trafikkulykke, også økonomiske, derfor bruker vi begrepet ulykkeskostnad for å sette skadegradsbeløp på ulykkene. Sandefjord kommune hadde i perioden , 446 ulykker med personskade, dette kostet samfunnet 978 mill kr (over 195 mill kr per år). 2.9 Oppsummering av ulykkessituasjonen Trafikkulykkene i Sandefjord koster i underkant av 200 mill kr per år. I perioden er det registrert 446 ulykker med personskade i Sandefjord kommune. Gjennomsnittlig har det skjedd 90 ulykker per år i 5-årsperioden. Av 446 ulykker skjedde ca. 75% på Europa riks eller fylkesveier, som utgjør 35% av den samlede lengden av offentlige veier i Sandefjord, omlag 22 % av ulykkene skjedde på det kommunale veinettet, som utgjør drøyt 50% av den samlede lengden. Trafikkveksten har hatt en stigende tendens gjennom mange år. For de 10 siste årene har trafikkveksten for Vestfold ligget på ca 40%, på tross av dette ser vi at det er en positiv trend for trafikkulykker. I Sandefjord kommune er totalt 620 personer skadd/drept i trafikkulykker i perioden Av disse er 131 personer (21%) i aldersgruppen 15 til 19 år. Fra 2002 til 2006 har det vært 59 fotgjengerulykker i Sandefjord. Ca 69% av ulykkene skjer når fotgjenger krysser veien. Det har i perioden skjedd 59 ulykker der syklister er involvert. 43% av ulykkene skjer når syklisten krysser over veien eller i kryss. Sandefjord kommune hadde i perioden , 446 trafikkulykker med personskade, dette kostet samfunnet 978 mill kr (over 195 mill kr per år). 24

25 3. Utrygghet 3.1 Kartlegging av utrygghet Kartlegging av innbyggernes behov og ønsker har vært viktig forut for denne planen. Alle mener noe om veiene våre, og mange har ønsker for utbedringer. Ikke alle ønsker kan relateres til et ulykkespunkt, men mange ganger er følelsen av utrygghet like viktig som en reell fare. Derfor er det viktig at det gjennomføres tiltak i boligområdene og ikke minst langs sentrale skoleveier. Tiltak som i tillegg til å skape en reell fysisk trygghet også får folk til å føle seg trygge. I arbeidet med å få innspill er det tatt kontakt mot interessegrupper og befolkningen generelt gjennom møter og media: Rektormøte hvor det ble informert om planarbeidet, og oppfordret til innspill. Møte med nærmiljøutvalg hvor det ble informert om planarbeidet, og oppfordret til innspill. Informasjonsmøte hvor Trygg Trafikk, Trafikkskaddes Landsforbund, Sandefjord Politikammer. Solheim Trafikkskole, Thoresen Trafikkskole, Trafikkskolene DA, Trio Trafikkskole, Trafikksikkerhetsseksjonen Statens vegvesen Vestfold, Sandefjord trafikkstasjon og Fylkets Trafikksikkerhetsutvalg var invitert. TS-planen har vært omtalt i Sandefjords Blad hvor befolkningen ble oppfordret til å bidra enten gjennom nærmiljøutvalgene eller med enkeltinnspill til kommunen. Det er tatt initiativ fra KFU (kommunale foreldre utvalg). Utvalget foreslår at det opprettes egne trafikk-komitéer på hver barneskole. Disse skal jobbe med to oppgaver: Etablere prøveprosjekt Aktiv skolevei som innebærer at barna skal gå/sykle til skolen i større grad enn i dag og foreta registreringer av trafikksituasjonen rundt egen skole, samt lage ønskeliste over tiltak/forbedringer. 3.2 Oppsummering av utrygghet Oppsummert viser det seg at innspillene har en spredt beliggenhet i kommunen, men naturlig nok med en overvekt i områdene rundt skolene. Ved gjennomgang av innspillene viser det seg at mange ønsker seg g/s-veier eller fortau. Dette er en kostnadskrevende og omfattende type tiltak som krever planlegging i form av detaljplaner, reguleringsplaner mm. Av den grunn vil denne type tiltak ta lengre tid å gjennomføre. I tillegg er det mange som foreslår tiltak for å senke hastigheten langs veiene. En stor andel av foreslåtte tiltak går på rene fartsdempende tiltak som fartshumper og opphøyde gangfelt. Andre forslag til tiltak er vanlig oppmerkede gangfelt, bedre skilting og sikring av tilstrekkelig frisikt i kryss (klipping av hekk). Alle innspillene er oppsummert i tabellform som ligger i vedlegget. 25

26 4. Effekt av ulike fysiske tiltak Nedenfor følger en kort beskrivelse av effekten for noen tiltak som er mye brukt. Innledningsvis er trafikkmengden og fartsnivået innvirkning på ulykkene beskrevet. (kilde: Trafikksikkerhetshåndboka) Trafikkmengder Økning i trafikkmengden medfører økning av antall ulykker dersom ikke tiltak settes inn. Effektive tiltak må settes inn dersom man i tillegg skal få en reduksjon av ulykkene i forhold til dagens trafikkmengde. Fartsnivå Undersøkelser viser at en nedsettelse av farten fra 60 til 40 km/t og fra 50 til 30 km/t gir en reduksjon i antall ulykker med 48%. I tillegg gir lavere fart, mindre skadeomfang ved en ulykke. Figur 8 viser sammenhengen mellom fart og dødsrisiko for en fotgjenger. Som man ser vil man som fotgjenger ha stor sannsynlighet for å overleve ved påkjørsel i 30 km/t mens det i 50 km/t sannsynlighet (>80%) for at man blir drept. Figur 8 30-sone og fartsdempende tiltak Ulykkesundersøkelser viser at ulykkesrisikoen er nesten halvparten så stor på veier med 30 km/t og fartsdempende tiltak som på et veinett med 50 km/t fartsgrense. 30-soner og fartshumper er et effektivt og forholdsvis rimelig tiltak som bør innføres i eksisterende boligområder. I nye boligområder kan dette også være nødvendig, men her har man muligheten allerede på planstadiet legge inn en veiutforming som tvinger hastigheten ned, for eksempel korte blindveier, opphøyde felt, smal kjørebane, annet belegg, tilpasset belysning mm, samt bygging av samleveier med høyere standard og egne anlegg for myke trafikanter. Rundkjøringer Rundkjøringer bedrer både trafikkavviklingen og trafikksikkerheten i kryss. Antall personskader reduseres med 25-35% og risikoen for personskadeulykker i rundkjøringer er lavere enn i noe annet plankryss. Fotgjenger- og sykkelulykkene reduseres i rundkjøringer i forhold til vanlige kryss (2-armet og 4-armet) sykkel noe mindre enn fotgjenger. Rundkjøringer reduserer farten i krysset og antall konfliktpunkter reduseres ved at trafikkstrømmen går i en retning. Rundkjøringens utforming har mye å si for fartsreduksjonen man får, man må derfor sørge for god avbøyning, for å få den ønskede fartsreduksjonen. 26

27 Gangfelt Oppmerking av gangfelt fører ofte til økning i antall ulykker, både for fotgjengere og kjøretøy. Forklaringen på dette kan være at bare litt over 50% av de kjørende overholder vikeplikten for fotgjengere ved gangfelt. Dette kan igjen ha med at det totale antall gangfelt er høyt og aktiviteten i gangfeltet er for lav. Mange gangfelt oppfyller ikke kriteriene for anleggelse av gangfelt, hvor kravet til antall kryssinger i maksimen må være mer enn kryssinger, det skal være god sikt, og ekstra belysning. Kriteriene for gangfelt må i større grad følges. Man bør også prøve å redusere behovet for kryssingspunkter slik at noen gangfelt fjernes. Dette vil kreve mer bygging av gang- og sykkelveger. Videre må sikring av de viktigste gangfeltene utføres i større grad, f.eks. ved opphøyde gangfelt, nedsatt hastighet, bedre belysning og utbedring av sikt. Vegdirektoratet har utarbeidet en ny håndbok 270 Gangfeltkriterier, håndboken setter fokus på når man kan legge gangfelt i forhold til antall kryssende, ÅDT, og fartsgrense. Alle disse parameterne har stor betydning for om man skal legge et nytt gangfelt eller behold et eksisterende gangfelt. Håndboken anbefaler hvilke tiltak som bør benyttes for å sikre gangfeltet eller kryssingspunkter. Trafikkøy i gangfelt Trafikkøy i gangfelt synes å redusere ulykker både for fotgjenger og kjørende. Trafikkøyer gjør det mulig for fotgjengere å dele kryssingen av veien inn i flere etapper, der kun en trafikkretning krever oppmerksomhet på hver etappe. Opphøyde gangfelt Opphøyde gangfelt gir nedgang i ulykker både for fotgjenger og kjøretøy. Nedgangen i ulykker for fotgjenger ved opphøyd gangfelt kan skyldes at flere kjørende overholder vikeplikten for gående i opphøyd gangfelt enn i vanlige gangfelt. Opphøyde gangfelt gir også en fartsreduksjon som har en positiv innvirkning. Fartsreduksjonen er avhengig av utformingen. Opphøyde gangfelt er mer markerte og synlige noe som skjerper oppmerksomheten til bilistene. Gang- og sykkelveier, fortau I følge undersøkelser kan man ikke hevde at gang- og sykkelveier reduserer antall personskadeulykker. En viss tendens til nedgang i ulykker med fotgjengere langs vei er å spore. Bygging av fortau har nesten samme effekt, her er det i tillegg en liten tendens til nedgang i sykkelulykkene. Planskilte kryssingssteder medfører sterk nedgang i antall ulykker med fotgjengere som krysser vegen. Ofte må man ha et godt og sammenhengende utbygd gang- og sykkelveinett for å få en høy bruk av de planskilte kryssingene. Bygging av gang- og sykkelveier og fortau har andre positive virkninger enn bare på ulykkene. Ved bygging av gang- og sykkelveier øker man mengden av gang- og sykkeltrafikk, fotgjengere og syklistens fremkommelighet og trygghet øker, samtidig øker trivsel/helse og det styrker rammebetingelse for en miljømessig bedre transportfordeling. Utbygging av gode tosidige anlegg for gående og syklende vil også kunne bidra til å redusere behovet for kryssing av vei. Ved valg av gang- og sykkelveiløsninger er det viktig å ta hensyn til trafikkmengde. På veilenker med stor trafikk (hovedveinettet) må det velges sikre og separate systemer for fotgjengere og syklister. Mens det på veier med moderat trafikk og mer sentrums- og bymessig preg bør velges løsninger med sykkelfelt i kjørebanen og egne fortau for fotgjengere. Sykkelfelt er klart anbefalt løsning der det skjer mye langs vegen og det er flere kryss og avkjørsler. Veilys Veibelysning reduserer antall personskadeulykker i mørke med ca 30%. Dette til tross for 27

28 at farten øker, særlig på en rett strekning, når veilys innføres. Veibelysning gir i utgangspunktet en potensiell ulykkesnedgang i mørket på minst 80% mens fartsøkningen trekker effekten ned til 30%. Det er her kun beskrevet effekten av en del fysiske tiltak. Trafikksikkerhetshåndboka (TØI) beskriver også effekten av andre tiltak som opplæring, informasjon, kontroll m.m. 28

29 5. Handlingsplan Satsningsområder Antall trafikkulykker i perioden var 446 ulykker med personskade mot 416 ( ), dette gir en økning på 30 ulykker fra 1995 til Fra forrige periode har det skjedd en viss nedgang i ungdomsulykkene, fra 179 ( ) til 131 ( ), fotgjenger- og syklist ulykkene har også hatt en nedgang fra 133 ( ) til 119 ( ). Det arbeidet Sandefjord kommune har gjort i forhold til tiltak for å bedre trafikksikkerheten i kommunen de siste 10 årene, har gitt en reduksjon i antall ulykker med myke trafikanter. Satsningsområder for trafikksikkerhetsarbeidet i Sandefjord kommune : Fremdeles fokus på de myke trafikantene og arbeidet med barn- og ungdom, både gjennom fysiske tiltak og trafikantrettet arbeid. Fremdeles fokus på ulykkespunkt og strekninger på riks- og fylkesveinettet. Forsatt fokus på skolevei og skolenes nærområder. I planperioden innføres fartsgrense 30 km/t og fartsdempende tiltak i alle boligområder, samt hastighetsregulerende tiltak i sentrum. 29

30 5.2 Organisatoriske tiltak 5.3 Fysiske tiltak Utarbeide søknad for Trygge Lokalsamfunn i 2010 (kommunen har fått tilskudd på kr fra FTU). Kartlegging av trafikantrettet arbeid i kommunen. Kartleggingen er viktig for å kunne samordne og tilrettelegge tilbudene til de ulike virksomheter innenfor kommunen. Kommuneplanen, Transportplanen og Gatebruksplanen er alle planer som peker på behovet for god fremkommelighet og trafikksikkerhet på veinettet i Sandefjord. Basert på disse planene samt innspill fra skolene, publikum m.fl. er de viktigste tiltakene: Riksveier Utbedringer i følgende kryss, spesielt tiltak for gående og syklende: StrandpromenadenXHystadveien (RV 303). HaukeveienXHystadveien (RV 303). Tempokrysset -Skiringsalsveien/Sandefjordsveien (RV 305). Peder BogensgateXSandefjordsveien (RV 305). Landstadsgate (RV 303) ved gangfeltet over til bru over Sandefjordsveien. Fylkesveier: Heimdalveien (Fv 264), ombygging av kjørebanen samt tiltak for gående og syklende. Ringveien (FV 251) fra Briske til Vollane, ny kjørevei og anlegg for gående og syklende. Lingelemveien (Fv 275) tiltak for gående og syklende fra Ringveien til Midtåsveien, og langs Dølabakken til Landstadsplass. Nytt fortau langs Kjellbergveien/Pukkestadveien (Fv 170) forbi Skagerak barneskole. Sikring av gangfelt Kilgata (Fv 260) ved Berggren Sikring av gangfelt i Peder Castbergsgate (Fv 180) ved Jernbanestasjonen. Sikring av gangfelt Skiringsalsveien (Fv 180) ved Dronningensgate. Sikring av gangfelt i Strandpromenaden (Fv 260) ved Park Hotel. Kommunale veier: Gjennomføring av fotgjengerprioriterte gater i henhold til Gatebruksplanen. Sikring av kryssingspunkter for gående og syklende i Museumsgata. Utbedring av undergang ved Holmbrua, med blant annet ny belysning. Bygge gang- og sykkelvei/fortau langs Djupsundsveien Bygge gang- og sykkelvei/fortau langs Ringkollgrenda. Sikring av myke trafikanter i Region Sør: Statens vegvesen har de siste 2 årene gjennomført kartleggingen av gangfelt og kryssingspunkter i forbindelse med prosjektet Sikring av myke trafikanter i byer og tettsteder. Prosjektet går ut på å ta for seg et tettsted eller en by (del), hvor man systematisk går igjennom fartsgrensene, gangfelt/kryssingspunkt og gang- og sykkelveiene. Målet er å øke trafikksikkerheten for myke trafikanter. Prosjektet omfatter både riksveier, 30

31 fylkesveier og kommunale veier. I 2006 ble prosjektet gjennomført i Horten, i 2007 er det utført i Tønsberg. Statens vegvesen Vestfold regner med at Sandefjord vil få en lignende gjennomgang i Kommunen er en svært viktig bidragsyter i prosjektet. 5.4 Trafikantrettede tiltak Dette er tiltak som retter seg mot trafikantene for å prøve å bedre trafikkunnskapen samt å påvirke trafikantenes holdninger og adferd i trafikken. Trafikkopplæring må ses på som en livslang læringsprosess. Arbeidet må starte med de yngste aldersgruppene og fortsette gjennom hele livet. Dette krever en samordnet innsats fra alle aktører. Kommunen har stor påvirkning på det holdnings skapende arbeidet. Kommunen bør derfor legge til rette for et samarbeid mellom de ulike virksomhetene. Trygge lokalsamfunn er nettopp en slik arena, hvor en styringsgruppe har som mål å spred kunnskap og informasjon om blant annet trafikksikkerhetsarbeid mellom de ulike virksomhetene i kommunen. Trygge lokalsamfunn er et viktig og nødvendig bidrag til å skape, men også opprettholde konstant fokus på dette arbeid. Samtidig er trafikksikkerhet tatt inn som et forpliktende tema med klare kompetansemål i den nye læreplanen for grunnskolen. Følgende kunnskapsmål er tatt inn i den nye lærerplanen: Ny læreplan for grunnskolen I den nye læreplanen for grunnskolen er trafikksikkerhet tatt inn som et forpliktende tema med klare kompetansemål etter 4., 7. og 10. trinn. Følgende kunnskapsmål er tatt inn i den nye lærerplanen: Etter 4. trinn i Kroppsøving: Elevene skal kunne følge trafikkregler for fotgjengere og syklister. Etter 7. trinn i Kroppsøving: Elevene skal kunne praktisere trygg bruk av sykkel som fremkomstmiddel. Etter 10. trinn i Naturfag: Elevene skal kunne gjøre rede for hvordan trafikksikkerhetsutstyr hindrer og minsker skader ved uhell og ulykker Nedenfor har vi listet opp en del av de trafikantrettede prosjektene som foregår i 31

32 Vestfold, listen er ikke uttømmende, men gir et innblikk i at det er mange aktører og gode prosjekter i forhold til dette. Sandefjord kommune benytter seg av mange av disse tiltakene i dag, og vil fortsette samarbeide med de ulike aktørene i fremtiden. Barnehagen Dukken Marie (FTU-kontaktperson Marit Wroldsen Dahl). Sikring av barn i bil brosjyre (Statens vegvesen). Den store refleksjakten (Trygg Trafikk). Barneskolen Sykkelprøven (Trygg Trafikk, kontaktperson Mette Magnussen). Nasjonal kampanje med brosjyrer til alle skoler vedrørende sykkelregler og sykkeladferd (Statens vegvesen). Ungdomsskolen Nasjonal kampanje med brosjyrer til alle skoler vedrørende sykkelregler og sykkeladferd (Statens vegvesen). Ikke tøft å være død forestilling (Trygg Trafikk). Si i fra (Statens vegvesen). Kontroll av mopeder (Politiet). Videregående skole Mengdetrening satsning mot unge føreres ulykker (Statens vegvesen). Informasjon og opplæring i MC miljøene (Statens vegvesen). Gratis russebiltest (Trygg Trafikk). Russ og rus (seminar) (Trygg Trafikk). Trafikk og helsedag for russen (Trygg Trafikk). Møter med russestyrene (Trygg Trafikk). Eldre og funksjonshemmede Bilførere 65+ (Statens vegvesen). Følge veilederen Ledelinjer i gategrunn (Sosial- og helsedirektoratet). 5.5 Økonomi 32

33 Sandefjord kommune har i sitt budsjett for 2007 og forslag til økonomiplan for budsjettert med følgende veitiltak, inklusiv gang- og sykkelveier: Type tiltak Sum Sykkelby 1,5 1,5 2,5 2 7,5 Diverse prosjekter vei * KM 30 tiltak 3 3 Avsatt i 1. tertial Ubrukte midler ,5 1,5 Sum 11,5 3,5 3,5 4, Tabell 10- kr i mill. *Deler av disse midlene skal også dekke opp kommunens egenandel (40%) til prosjekter det søkes Statens vegvesen Vestfold om tilskudd til. Tilskuddsordningen gjelder mindre fysiske tiltak på fylkesveier og fysiske tiltak på kommunale veier. For å søke på denne type tilskudd må kommunen vise til en utarbeidet og politisk vedtatt Trafikksikkerhetsplan som skal legge føringer for det videre arbeidet med trafikksikkerhet i kommunen. Søknad om midler forutsetter et minimum av planer, dvs at man kan vise til at ønsket tiltak er vurdert i henhold til gjeldene retningslinjer, forundersøkelser er gjort, planer er utarbeidet (reguleringsplaner der det er nødvendig, forøvrig byggeplaner), krav om kommunal behandling (og evt politisk behandling), kostnadsoverslag og fremdriftsplan. 33