Stavanger kommune Kommunalavdeling byutvikling STEDSANALYSE STAVANGER SENTRUM

Transkript

1 Stavanger kommune Kommunalavdeling byutvikling STEDSANALYSE STAVANGER SENTRUM

2 Stavanger kommune Kommunalavdeling byutvikling, byplan Opplag: 1000 ISBN Stedsanalysen er finansiert med bidrag fra Miljøverndepartementet i S T E D S A N A L Y S E S T A V A N G E R S E N T R U M - vedlegg til : K O M M U N E D E L P L A N S T A V A N G E R S E N T R U M

3 Foto: Fin Serck-Hanssen "Generelt kan vi si at dagens målsetting går ut på å tolke byens opprinnelige funksjon som møtested. Det man møter i byen er imidlertid ikke bare de andre, men stedet selv og historiens tolkning av dets egenart. Disse tolkningene synliggjøres som arkitektur, og dermed blir møtet med de andre et fellesskap i en meningsfylt omverden. En slik målsetning betyr ikke å snu utviklingen, men å erkjenne at byens bestanddeler fremdeles er områder, gater og plasser og at disse rommene må ha arkitektonisk definisjon." "En ny by", Christian Norberg-Schulz, Arkitektguiden

4 Norsk Fly- og flyfoto as 4

5 F o r o r d Stedsanalysen er et vedleggsdokument til «Kommunedelplan Stavanger Sentrum ». Analysen har dannet grunnlag for utarbeidelse av kommunedelplanens arealkart, temakart, bestemmelser og retningslinjer. (Planen ble vedtatt i Stavanger bystyre ) Stedsanalysen er ellers et selvstendig dokument for fagfolk, politikere, utbyggere og skoleelever - som ønsker å vite mer om Stavanger bys fysiske utvikling gjennom nesten 1000 år. En «stedsanalyse» er et hjelpemiddel i planlegging og byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven. Analysen kan brukes administrativt og politisk, som et kunnskapstilfang for å forstå stedet som fysisk form, og gir derved et felles grunnlag for prosjektvurdering og stedsforståelse samt diskusjoner om vern og videre byutvikling. Analysen kan brukes i konsekvensvurderinger sett i sammenheng med andre miljømessige og samfunnsøkonomiske tiltak. Når omgivelser som fysisk form skal analyseres er det fire hovedelementer som må være med; - historisk utvikling, - natur og landskap, - bebyggelsens organisering, - bygninger og andre enkeltelementer. Når det gjelder bygninger (under del IV) må foreliggende stedsanalyse ses i sammenheng med «Kulturminneplan for Stavanger ». Deltakere i «følgegruppe» og konsulenter er navngitt på neste side. Her er også navngitt andre bidragsytere. Vi takker alle for godt arbeide. Prosjektmedarbeider har vært avd. arkitekt Grete Kvinnesland. Turid Haaland prosjektleder Stavanger , korrigert Stein F. Andresen kommunaldirektør Paal Borsheim byplansjef Steinkorset sto opprinnelig langs en gammel ferdselsvei som gikk like ved Breibakken/Bergelandsgata, og har runeinskripsjon som tyder på at det ble reist til minne om Erling Skjalgsson, etter at han ble drept i strid med Kong Olav Haraldson nord for Tungenes i desember Korset ble senere flyttet og står nå utstilt i Stavanger Museums vestibyle. Stavanger, historien om østre bydel, Arne Bang- Andersen, Dreyer Bok. 5

6 F o r o r d «Følgegruppe» for stedsanalysen under data- og analysearbeidet i 1993 har vært: Unnleiv Bergsgard, tidl. byantikvar Egil Henriksen, fung. byarkivar Bjørn Utne, historiker Grete Kvinnesland, avd. arkitekt Byplan KBU Turid Haaland, sjefarkitekt Byplan KBU Konsulenter for deler av arbeidet: Arkeologisk Museum i Stavanger Stavanger Arkitektforening v/redaksjonskomiteen Stavanger Arkitektforening v/unnleiv Bergsgard Hilde Haga og Rune Grov, sivilarkitekter MNAL For øvrig er følgende arbeid utført ved: Layout/produksjon: Grete Kvinnesland, avd. arkitekt Byplan KBU Diverse tegnearbeid: Inger K. Ramsfjell, tekniker Byplan KBU Sveinung Skjold, landskapsarkitekt MNLA (tegning: "det opprinnelige landskap") Foto omslag: Fin Serck-Hanssen, fotograf Foto for øvrig: Per Christian Omvik, sivilarkitekt MNAL Turid Haaland, sjefarkitekt Byplan KBU Grete Kvinnesland, avd. arkitekt Byplan KBU Norsk Fly og flyfoto A/S + Diverse fotomateriale fra Byarkivet (KBU=Kommunalavdeling byutvikling) Stavangers gamle byvåpen og dagens byvåpen. 6

7 I n n h o l d Forord Innholdsfortegnelse Om stedsanalyser, metode og bruk Del I Landskap og byform 1. BYLANDSKAPET STEDSKVALITETER Del II Historisk utvikling 3. ARKEOLOGISKE FUNN, ca f.kr e.kr SENTRUMS UTVIKLING, ca Del III Områdeanalyse Metode og bergrepsapparat HOMOGENE OMRÅDER SAMMENSATTE OMRÅDER Bjergsted Sverdrupsgate Løkkeveien Madlaveien Bergelandsgate Badedammen EN NÆRMERE HISTORISK GJENNOMGANG... To aktuelle utviklingsområder: Bjergsted/Sandvigå og Badedammen/Strømsteinen Tre endringsområder i sentrum: Torget/Skagen, Sølvbergjet/Østervåg og Nedre Blåsenborg/Verket Tre eldre boligområder og bebyggelsesstrukturer: Straen, Rosenkildehagen og Thorsamarkå Del IV Bygninger 8. «STILHISTORISK KAVALKADE» - et utvalg av bygninger i Stavanger sentrum Litteraturliste NB Alle gatenavn og områdenavn er oppdatert pr

8 Steder i sentrum 8

9 H v a e r e n s t e d s a n a l y s e? «Stedsanalysen gir grunnlag for å forstå stedets forutsetninger og muligheter, for å diskutere tiltak og fremtidsbilder og for å fatte beslutninger». «Stedsanalyse innhold og gjennomføring», Miljøverndepartementet En stedsanalyse er først og fremst et hjelpemiddel i planleggingen. Denne stedsanalysen er et vedleggsdokument til Kommunedelplan Stavanger Sentrum , en overordnet plan som bl.a. søker å ivareta arkitektoniske strukturer og sammenhenger og som gir rammer for videre planlegging og prosjektering i sentrumssonen. I tillegg kan analysen brukes generelt for å formidle kunnskap og forståelse om byen, til bruk i f.eks skolen som et ledd i satsningen «Arkitektur og planlegging i skolen» (Kulturdept.). Når omgivelser som fysisk form skal analyseres, er det fire hovedtema som bør være med: 1. Historisk utvikling 2. Natur og landskap 3. Bebyggelsens organisering 4. Bygninger og andre enkeltelementer* * Enkeltelementer vil ikke bli analysert i denne analysen, men bygninger fram til 1945 vil være grundig behandlet i Kulturminneplan FRA MODELL TIL PROSESS Byplanlegging har endret seg kraftig det siste tiåret. Fra en situasjon der man forsøkte å styre utviklingen gjennom planer som ga modeller for fremtiden, er det offentliges rolle i dag i større grad å ta stilling til aktuelle prosjekter. Byplanlegging dreier seg i tillegg ofte mer om omforming av etablerte områder enn tradisjonell utbygging. Dette gjelder også for Stavanger sentrumsområde. "Å legge tilrette for lokal tilhørighet gjennom stedsforming". Det er en utfordring å gi byen, tettstedet og lokalsamfunnet en god fysisk utforming og struktur som samtidig skal ivareta byens og stedets historiske identitet og estetiske kvaliteter. Stedsanalyser kan gi kunnskap om naturgrunnlaget og den kulturelle bakgrunn som forklarer hvordan stedet er blitt slik. En slik analyse gir bedre diskusjonsgrunnlag for fremtidige valg og utviklingsstrategier for tettstedet og byen, og den kan gi viktige premisser for utforming av planer og gjennomføring av utbygging og vernetiltak. "Tenke globalt - handle lokalt", Miljøverndepartementets rundskriv T - 937, s. 9. Derfor er det behov for nye arbeidsmetoder og redskaper i fysisk planlegging. Med prosjektet som drivkraft i stedsutviklingen må planmaterialet også være et referansegrunnlag til bruk i forhandlingsstrategi. Man må derfor søke å ha god kjennskap til den eksisterende (ofte komplekse) situasjon og forståelse for de fysiske omgivelser i relasjon til de variabler som har påvirket og stadig påvirker disse. 9

10 K i l d e r / k o n s u l e n t e r Kildematerialet har i stor grad vært historiske kart og tilgjengelig historisk kildemateriale (se litteraturliste bak), samt egne befaringer. Tilgang på materiale og kilder har vært bestemmende for stedsanalysens form og innhold. Stavanger har lite kildemateriale fra før 1800 sammenliknet med andre større norske byer, og det er foretatt et beskjedent omfang utgravinger innenfor sentrumsområdet. Det første oppmålingskartet er Torstrups kart fra Materialet fra Arkeologisk Museum over arkeologiske funn fra den tidligste perioden fra ca f.kr. til 1536 e.kr., viser at det er foretatt få utgravinger i sentrumsområdet. Likevel er det arkeologiske materialet et spennende supplement i stedsanalysesammenheng. Fra perioden har vi for det meste skriftlige kilder, noen få prospekter og ikkemålholdige historiske kart (Aagaards kart fra henholdsvis 1716 og 1726). Likevel har vi valgt å rekonstruere kart fra denne perioden for å illustrere byens fysiske utvikling. Tidlig i forprosjektet kom det frem at Stavanger Arkitektforenings bokprosjekt «En by tar form - Stavangers bebyggelsesmønster gjennom 125 år» (planlagt utgitt i 1997) tar for seg byens fysiske utvikling i perioden 1815 til 1940, en periode med kraftig byvekst. Vi presenterer her, i følge avtale med SAF, utdrag av boken med kart og illustrasjoner som ikke har vært publisert tidligere. Konsulentene Haga & Grov sivilarkitekter MNAL har fullført del II (Historisk utvikling) frem til i dag. I tillegg har de analysert særlig aktive og viktige delområder innen sentrumsområdet i en "områdeanalyse" med bakgrunn i Realistisk Det eldste kart over Stavanger. Byskriver U.F. Aagaards kart over brannstrøket i Østervåg byanalyse (omtalt på neste sider). En del av grunnlagsmaterialet finnes i vedlegget «Data- og analysearbeidet» til Kommundelplan Stavanger Sentrum , temagruppene 1, 2, 3 og 4. 10

11 Om anvendte analysemetoder «De siste årene har det foregått en betydelig utvikling av stedsanalysemetoder i Norge. Likevel er de fleste metodene fremdeles under utprøving. Det skjer stadig endringer og forbedringer på bakgrunn av erfaringer fra utførte analysemetoder». Veileder om stedsanalyse innhold og gjennomføring, Miljøverndepartementet Denne stedsanalysen for Stavanger sentrum må anses som et pionérprosjekt og som et første forsøk på en systematisk analyse av fysisk form i Stavanger. Senere vil det være aktuelt å foreta tilsvarende analyser for andre områder innen kommunen. Analysen dekker Stavanger sentrumsområde. Når det gjelder del I: Landskap og byform, er det nødvendig å gå utenfor selve planområdet for å se sentrumsområdet i en større sammenheng og i forhold til det omgivende landskapet. Analysens formål og sammenhengen den inngår i, har vært avgjørende for innholdet og omfanget av temaene som behandles. Stavanger sentrum er der Stavanger bys historie begynte, og utgjør idag det tetteste byområdet. Derfor omhandler analysen særlig "den historiske utvikling" og "bebyggelsens organisering". Analysen er et vedleggsdokument til Kommunedelplan Stavanger Sentrum , som bl.a. skal fastholde overordnede prinsipper for byforming. Derfor er analyse av arkitekturens ordensprinsipper, sammenhenger og områdeanalyser prioritert fremfor analyse av enkeltbygninger. Enkeltbygninger frem til 1945 vil bli godt dekket i Kulturminneplanen Utifra den planprosessen stedsanalysen er en del av, tilgjengelige kilder og materiale og stedets forutsetninger, har det hverken vært mulig eller ønskelig å konsekvent følge én bestemt analysemetode. Vi har valgt å ta utgangspunkt i analysemetodene: - Realistisk byanalyse - Kommuneatlas / SAVE-metoden (SAVE = «Survey of Architectural Values in the Environment») Metodene overlapper delvis hverandre, men har ulikt idégrunlag og bruker ulike begreper. Vi har tillempet teorien til prosessen og de ressurser vi har disponert og fristilt oss noe i forhold til de enkelte trinn i analysemetodene. REALISTISK BYANALYSE Denne analysemetoden er utviklet av professor Karl Otto Ellefsen, NTH og siv.ark. Dag Tvilde, daglig leder av byplanavd. Asplan Østlandet. Analysemtoden har som utgangspunkt å forstå og forklare de indre og ytre forutsetninger som ligger til grunn for arkitekturen på en mest mulig målbar og etterprøvbar måte. Den tolker stedet som resultat av en historisk prosess. Både overordnet samfunnsutvikling og lokale drivkrefter fører til at stedet er i stadig endring. Analysen beskriver både faktorer i endringskreftene og de fysiske resultatene endringene fører til. Gjennom analysen forsøker en å finne fram til de ordensprinsipper som har styrt og styrer utformingen av stedet. STEDSANALYSEN TJENER TO HOVEDFORMÅL: 1) Bakgrunnsmateriale for utarbeidelse av Kommunedelplan Stavanger Sentrum ) Et selvstendig referansegrunnlag for senere prosjektvurdering, forvaltning og planlegging. 11

12 Om anvendte analysemetoder KOMMUNEATLAS (SAVE - metoden) SAVE-metoden, som er utviklet ved Miljøstyrelsen i Danmark, er brukt som idégrunnlag, men vi har fristilt oss fra trinnene i metoden. Analysen utføres på basis av visuelle iakttagelser og historiske studier. Etterhvert fremstår en rekke steder av særlig interesse for byens identitet. Angrepsmåten er kvalitativ og visuell i motsetning til Realistisk byanalyse som bestreber seg på ikke å være normativ. Stedets arkitektur deles inn i tre sideordnede kategorier: 1. Dominerende trekk Omfatter forholdet mellom hele byens bebyggelse og de landskapelige trekk. Dominerende og strukturerende romlige sammenhenger i byen eller mellom byen og dens omgivelser. F.eks. byprofiler, byfronter, overordnede gate- og vegløp, dominerende bygninger, monumenter, plasser, parker. Dominerende trekk = Kategorien for forholdet mellom hele byens bebyggelse og de landskapelige trekk. Dominerende og strukturerende sammenhenger i byen eller mellom byen og dens omgivelser. F.eks. - byprofiler - byfronter - overordnede gate-/vegforløp - dominerende bygninger - monumenter - plasser - parker 2. Bebyggelsesmønster Den romlige fremtreden av overordnede strukturer i bygningsmassen og tredimensjonale mønster som gater, veier og større plasser tilsammen danner. 3. Utsnitt og deler Arkitektonisk særlig interessante detaljer: Plasser og gater, parker, alléer, bestemte bygningstyper og fasadeutforminger. Disse tre kategoriene er med i analysens del I: "Landskap og byform", uten at vi har tatt i bruk de overnevnte begreper. Illustrasjoner fra Kommuneatlas SAVE, Planstyrelsen Danmark, Denne analysen omhandler Stavanger sentrum, med samme avgrensing som Kommunedelplan Stavanger sentrum Når landskap, karakteristiske trekk og historisk utvikling skal analyseres er det imidlertid nødvendig å se på sammenhenger utover plangrensen for sentrumsområdet. 12

13 Ananlyseområdet 13

14 Hovedinndeling av stedsanalysen Del I: Landskap og byform Landskap og naturgrunnlaget har vært svært viktig for byens lokalisering og utvikling, - ordnende elementer for stedet, uløselig knyttet til byens identitet. Derfor prensenterer vi et forsøk på en rekonstruksjon av «det opprinnelige landskap» (ca e.kr.). En grundigere analyse av naturgrunnlag og klima har vi vært nødt til å utelate i denne omgang, men vi håper dette kan bli supplert i en senere utgave. Stedskvalitetene vi presenterer omfatter forholdet mellom bebyggelse og landskap. De omfatter karakteristiske og strukturerende romlige sammenhenger i byen eller mellom byen og dens omgivelser: F.eks. byprofiler/snitt, byfronter, overordnede gate- og vegløp, dominerende bygninger, monumenter, plasser, parker. Denne kvalitative, visuelle delen av analysen er p.g.a. tilgjenglig tid og ressurser ikke blitt så grundig som vi kunne ønske. Vi har likevel forsøkt å trekke frem de viktigste "stedskvaliteter" når det gjelder Stavangers identitet. Del II: Historisk utvikling Arkeologiske funn, perioden ca f. Kr e. Kr. viser Steinalder-, Bronsealder- og Middelalderfunn. Selv om det er få funn og utgravinger i området, forteller arkeologene oss noe om denne tidligste perioden i Stavangers historie. 14 Fra ca vises historiske kart, og viktige elementer vedr. byens utvikling klargjøres. Dette er en historisk oversikt som beskriver utviklingen av stedets form over tid ved hjelp av figurbunnkart. Utvalget av kart er gjort for å vise viktige utviklingstrinn på stedet (ca.1350, ca.1700, 1815, 1870, 1890, 1920, 1945, 1975, 1994). De overordnede elementer som har virket strukturende på stedets utvikling trekkes fram. Enkelte fysiske elementer har vært bestemmende for byens opprinnelse, som feks.vågen, mens andre hendelser og tiltak ordner stedets vekst, slik som feks. bybranner, byplaner og viktige store byggeprosjekter og infrastrukturer har gjort. Del III: Områdeanalyser Stavanger sentrum er et relativt stort og sammensatt område som lar seg inndele i områder av forskjellig karakter. Delområdene kan være resultat av ulike historiske, kulturelle og økonomiske krefter, og de kan i ulik grad være utsatt for endringsprosesser. Analysen avgrenser homogene områder som er relativt stabile områder og hvor hovedtrekkene i arkitekturen er sammenfallende. Områdeanalysen konsentreres om de sammensatte områdene og amorfer soner. Dette er de mest aktive områdene, som er utsatt for strukturelle endringsprosesser, og hvor tidligere strukturer (f.eks. gate- og eiendomsstrukturer) er fragmenterte og nye strukturer ennå ikke har blitt utkrystallisert. Klargjøring og beskrivelse av transformasjonen i disse områdene vil utgjøre grunnlag for en diskusjon om den videre utviklingen i områdene. Del IV: Bygninger Vi har her med en kortfattet oversikt, en "stilhistorisk kavalkade", som viser noe av mangfoldet av stilarter og bygninger gjennom Stavangers historie. Forøvrig vises til Kulturminneplanens objektliste og gjennomgang av stilperiodene med eksempler*. *Bygninger etter 1945 er analysert og presentert i "Data- og analysearbeidet", temagruppe 3 (1993), og en oversikt over disse bygningene finnes på eget temakart (temakart B) i Kommundelplan Stavanger Sentrum Tegning av R.A. Lorentzen.