Hva skal byen være? Inspirerende fortid levende fremtid. Therese Staal Brekke, prosjektleder i Bylab, Norsk Form

Transkript

1 Inspirerende fortid levende fremtid Therese Staal Brekke, prosjektleder i Bylab, Norsk Form

2 2 Norsk Form Stiftelsen for design og arkitektur i Norge

3 Norsk Form En formidlings- og prosjektbasert organisasjon i feltene arkitektur, design og byutvikling. Privat stiftelse opprettet av Kulturdepartementet i Finansiert gjennom offentlig støtte og prosjektmidler fra offentlige og andre instanser. Tverrfaglig stab av 27 ansatte. 3

4 Norsk Form skal I et bredt samfunnsmessig perspektiv øke forståelsen for arkitektur og design. Arbeide for kvalitet og nytenkning i utviklingen av omgivelser og produkter. Arbeide for å styrke faglig og tverrfaglig samarbeid, formidle kunnskap og gi råd overfor publikum, fagfolk, myndigheter, næringsliv og utdanningsinstitusjoner. 4

5 BYLAB: kompetansesenter for by- og stedsutvikling. Inkluderende lokalmiljø, ved å styrke kommunenes kunnskap og bevissthet om by-, stedsutvikling og hverdagsarkitektur. Bruke erfaringsbasert kunnskap om omgivelser, som grunnlag for å bidra til økt kompetanse i offentlig og privat planlegging. Kompetansesenter for by- og stedsutvikling med vekt på forholdet mellom fysisk form og sosialt miljø. 5

6 6

7 Senter eller sentrum? 7 Giambattista Nollis kart 1784

8 Hva er by? En by er et tettbebygd, mer eller mindre avgrenset geografisk område av en viss størrelse og/eller viktighet. Karakteristiske trekk for en by er tett bebyggelse, forholdsvis stor befolkning, et næringsliv dominert av handel, håndverk og administrasjon, begrenset vekt på jordbruk og sentral plassering med hensyn til kommunikasjonsårene i et samfunn. 8

9 Hva er byutvikling? Den materielle og romlige utviklingen av en by eller et tettsted Sosiale endringer i en by eller et tettsted Byplanlegging er en prosess som søker å styre den fysiske utviklingen av byen Urbant er det som har med by å gjøre 9

10 Naturessurser og handel Oslo i middelalderen (Wikipedia) 10

11 Forsvar og sikkerhet Bilde av Havana, likhet med Levanger fredet sentrum 11

12 I Romerikets byer omkranset administrasjon, templer og butikker forumene de viktigste byrommene. Jesus kastet som kjent kjøpmennene ut av tempelet. I middelalderen foregikk handelen som oftest i gater og på plasser tilknyttet festivaler og markedsdager, men også i bygninger med flere funksjoner, for eksempel i første etasje i rådhus. I Norge heter den eldste kjente byen Kaupang, kjøpstad. 12

13 I 1800-tallets Europa ble butikkene anlagt i gaten. I 1840 kom teknologien som gjorde det mulig å produsere store vindusglass. Medførte vindusutstillinger, men først og fremst kunne handelen foregå inne i butikken. Paris 1845 lov om at alle gater skal ha fortau. Gater i Paris ble fra 1881 opplyst med elektrisk lys. 13

14 Haussmanns Paris fra 1852 til

15 Produksjon industrialiseringen fra

16 Vekst etterkrigstiden 16

17 Transport 60 og 70 tallet 17

18 18

19 Endring av produksjonsbildet i Norge Omlegging og flytting av produksjon Flytting Befolkningsvekst Oslo forventer en vekst på rundt innbyggere innen 2030 Dette tilsvarer ca boliger Oslo har en tetthet på ca 4000 innbyggere pr km², i København er det det dobbelte og i Paris er det over fem ganger så tett... 19

20 Transformasjon 20

21 Endring av fokus - mennesket i sentrum 21

22 Hvordan får vi en god by? Kommunen sitter i føresrsetet for de gode prosesser Bakgrunn Formål Resultatmål produktet Interessenter Kritiske suksessfaktorer START SLUTT MILEPELER / DELMÅL EFFEKTMÅL / RESULTAT 22

23 Hva er målet? en påminnelse om hvorfor vi holder på og hva vi skal levere Enighet om resultatet grunnlag for evaluering Avgrensing av oppgaven Tematisk Fysisk «Alle skjær opp i båten» Framdrift Milepeler Formidling formidling formidling formidling 23

24 Forståelse for planhierarkiet Kommuneplan ROS analyse Konsekvensutredning Områderegulering ROS analyse Konsekvensutredning Detaljregulering Byggesak Privatrettslige avtaler 24 Ikke bindende planer som kvalitetsprogram, designhåndbøker osv.

25 Felles forståelse 25

26 Visjon Den grønne landsbyen Nordlysbyen Byen midt i Norge Drammen bystrategi (høringsutkast) Drammen Vilje til læring, evne til vekst: Vekt på Globus og friskus. Forbedring, fornyelse, kvalitet, ambisiøs. Drammen lett å like, best å bruke: «Liveable and loveable», effektiv, safe and clean, lett å bo i, hjemby, nærbyen, varm, romslig, raus, sjarmerende, attraktiv. Drammen - den lille storbyen: Hyggelig, nær, trivelig, mangfoldig, vakker. Drammen i 100: Vokse til innbyggere, by for ytterligere , mer enn 100 % dekning av arbeidsplasser, minst 100 % av landsgjennomsnittet innen viktige tjenesteområder holde høyeste lovlige hastighet. Trehusbyen - Historie handel kultur 26

27 Ta tak i det vi kan Uten å overdrive... 27

28 De fleregenerasjoners by 28

29 29

30 Innvolvering av brukerne 30

31 Påvirkning Befolkningen Administrasjon Politikere 31

32 Du påvirker! 32

33 33

34 34

35 35

36 Konklusjon - WS Samtlige av deltakerne arbeider i kommuner som planlegger, utvikler og bygger omsorgsboliger for eldre. I de fleste tilfeller gjennomføres det i liten grad medvirkningsprosesser. Erfaringer og funn fra en medvirkningsprosess kan bidra til å forbedre kunnskap om behov og ønsker hos de framtidige beboerne som ikke kommer fram på andre måter. Samtlige av deltakerne vurderte metoden som nyttig og flere kunne tenke seg å gjennomføre en tilsvarende prosess i eget arbeid. For at medvirkningsprosessen skal ha innvirkning på et prosjekt er det avgjørende at den gjennomføres så tidlig som mulig i planleggingen. Medvirkning skaper forventning og det er viktig at funnene implementeres i planene. Denne gjennomgangen har vist at en medvikningsprosess er et viktig verktøy i planleggingen. Og at tydelige spørsmål gir klare svar på en problemstilling. 36

37 Det mentale kartet 37

38 Nivå 2: 24 pkt. Arial Regular 38

39 Midlertidige tiltak Tiltak som involverer barn og / eller mat er en garantert suksessfaktor Belinda Tato, Ecosistema Urbano (Spania) 39

40 «Levanger dein bæste by n de e ingen tvil» Levangeroktetten 40