Internrevisoren. Kloke ord a ta med seg: Paris-konfcranscn. Intcrnrcvisjon i Statoil Norge NS

Transkript

1 Internrevisoren Nr..3. H0sten argang o rgan for Norges Interne Revisorers Forening Paris-konfcranscn Side 8-1 I BI-stuciiet: Managcm cntprogrammet Side 12 Intcrnrcvisjon i Statoil Norge NS Side 22 Kloke ord a ta med seg: Vi har mer unyttig informasjon enn kunnskap om hva som er nyttig (LLIC de Vallvenargues)

2 Ord fra presidenten Sommeren og ferietiden med tradisjonelt lavt aktivitetsniva i foreningen er over. J eg haper dere aile har hatt en fin sommer og er klare for en aktiv host, jobbmessig, farniliemessig og i foreningssammenheng. For at foreningen skal na «Visjon 2000» er det viktig at dere aile er aktive i foreningen og stotter opp om dens aktiviteter. Foreningen blir ikke bedre enn det medlemmene gjor den til. De som foler at de ikke far noe ut av foreningen har som regel seg selva takke. Vart motto «Progress Through Sharing» kan bare oppnas ved at det er noen som stiller opp og som er villige til a dele. Desto flere medlemmer vi er, som ogsa er aktive, desto mer far vi aile ut av foreningen. Jeg oppfordrer derfor aile til a ta initiativ selv. Ga pa medlemsmoter, skriv innlegg i Internrevisoren, meld dere pa Yare kurs og konferanser, meld deres interesse for a pata dere very og oppgaver for foreningen, anbefal medlemskap til kollegaer og vennel; start opp lokale «round tables» og hvis dere har ideer til hvordan foreningen kan bli enda bedre - kom med de og aller heist hjelp til selv for a fii de realisert. I det hele tatt - aktiviser dere sammen med foreningen og oppdag selv hvor mye det kan gi dere bade sosialt og faglig. Desto flere som blir med, desto mer goy fiir vi det aile sammen. For sommerferien rakk det nyvalgte styret og aile de nyvalgte korniteene a konstituere seg og legge planer og sette opp budsjett for valgperioden. De fremiagte planene, utarbeidet som handlingsplaner for a na <<Visjon 2000», vitner om et meget hoyt ambisjonsniva. Hvis vi klarer a gjennolnfore aile disse planene og malsetningene bor vi aile va=re tilliten fra generalforsamlingen verdig. De ulike komiteene vil i dette nummeret presentere enkelte av sine planer for valgperioden. Hvis det er noen som onsker a hjelpe korniteene a realisere sine planer, vennligst kontakt korniteformennene, andre valgte komitemedlemmer eller styret. Styremedlem Kirsti Stubberud har fatt et sa=rlig ansvar for saker foreningen mottar pa horing. I den forbindelse er det opprettet en ny kornite i foreningen for a hjelpe styret a utarbeide foreningens svar pa disse horingene. Hvis det er noen av medlemmene som onsker a bidra i dette arbeidet, vennligst kontakt Kirsti Stubberud. Den 54 internasjonale konferansen i Paris i juli var en ubetinget suksess og det var gledelig at hele 31 representanter fra Norge deltok. Det ble lagt merke til at et «iite» land som Norge med «bare» litt over 300 medlemmer stilte med sa mange representanter. Det vitner om at NIRF er en aktiv forening. Til sammenligning kan det nevnes at Finland stillte med 16 representantel; Danmark 13 og Sverige med bare 8. Totalt var det 1328 deltagere fra 60 land pa konferansen. Under konferansen i Paris kom jeg i snakk med Presidenten i IIA Sverige. Han fortalte at det i disse dager var innfort lovpiilagt intern revisjons funksjon for aile offentlige virksomheter i Sverige. Dette rna sies a va=re en meget positiv anerkjennelse av profesjonen og funksjonen i Sverige. ECIIA la ogsa frem pa konferansen et draft «Position paper on forts. side 7

3 Ord fra presidenten... side 2 Redaksjonens spalte... side 3 Metodikk for operasjonell revisjon.side 4 F aglig inntrykk fra IIA-konferansen... side 10 Management - programmet... side 12 Internrevisoren utfordrer..... side 14 Kursoversikt..... side 16 Visjon side 18 Medlemsm0te i NIRF... side 21 lnternrevisjon i Statoil Norge A/S... side 22 Foreningsnytt... side 27 Nyu fra komiteenen... side 28 u Pa tampen... side 31 Sommeren 1995 er over, og f0r vi vet ordet av det er det sikker blitt jul igjen. Men innen den tid er det mye arbeid som ma gj0fes. Dette er det f0rste nummeret av "Internrevisoren" med den nye redaksjonskomiteen, og vi er aile litt spente pa hvordan arbeidet i komiteen vii fortone seg i perioden som ligger foran oss. Bladet vart fikk nylig for andre ar pa rad en internasjonal pris for god kvalitet, sa det er litt av en tradisjon vi har a leve opp til. Heldigvis er kontinuitet sikret ved at to av medlemmene fra forrige ar fortsetter i den nye redaksjonskomiteen. Ytterligere tre nye medlemmer er tilkommet redaksjonskomiteen, og sammen tror jeg vi burde vaere rustet til a gj0fe en rimelig bra jobb. Ambisjonsnivaet og pagangsmotet er det i aile fall ingen ting i veien med; allerede na har det dukket opp flere gode ideer. Visjon 2000 presenteres i dette nummeret. Det var det forrige styret i NIRF som pa bakgrunn av grundige diskusjoner og utredninger formulerte visjonen (se for0vrig "Ord fra presidenten"). Ambisjonsnivaet til foreningen er hoyt, og det er bra. Skal NIRF imidlertid na malene som er satt, fordrer det at det jobbes bra bade i styret og i komiteer, og at medlemmene slutter opp om foreningen. Det var derfor kjaerkomment at den solfyllte sensommeren har medf0ft ekstra mye sol og varme for mange av yare medlemmer. If0lge forskere vil bade varmen og lyset fra solen lagres i kroppen som energi som kan brukes utover h0sten og vinteren. Det er redaksjonskomiteens 0nske at noe av denne ekstra energien ikke bare kommer arbeidsgiver og familie tilgode, men at noe ogsa tilfaller NIRF (og da spesiellt redaksjonskomiteen). Vi i redaksjonskomiteen mener nemlig at bladet vart b0f gjenspeile foreningens kvalitet og ambisjonsniva. A fa til dette er en stor oppgave, og redaksjonskomiteen alene kan ikke baere dette ansvaret. Derfor trenger vi ideer, innspill og bidrag fra bade styret, komiteene og sist men ikke minst; fra medlemmene. Vi vet at foreningen har mange godt kvalifiserte og kreative lesere. Videre er det stor bredde i foreningen, sa internrevisorene utgj0r ikke en ensartet gruppe. Redaksjonskomiteen tror derfor at det er store muligheter for a hente mye godt stoff til bladet fra foreningens medlemmer. Aile bidrag mottas med takk enten det er i form av ideer, tips eller annen hjelp til a produsere redaksjonelt stoff. Tips oss f.eks. om interessante personer du mener b0r intervjues og fagomrader I temaer som du mener b0f belyses. Har noen interne revisorer holdt interessante foredrag for ansatte i egen organisasjon, eller har en IRavdeling funnet pa noe lurt den 0nsker a dele med andre; ja sa tips oss om det (husk slagordet: "Progress through sharing"). Om ikke annet sa gi oss gjerne tilbakemelding pa inntrykket av bladet; hva er bra, hva er darlig, hva b0r det vaere mere av osv... Adresse og telefonnummer til medlemmer av redaksjonskomiteen er a finne i bladet pa oversikten over kontaktpersoner i NIRF: Bruk det. Vel, na far det vaere nok av den formanende tonen om hva vi mener medlemmene b0f gj0re. Skal vi oppna et bra resultat ma ogsa redaksjonskomiteen selv gj0fe en god jobb, og det er vi innstillt pa. Og med disse ordene haper vi at aile medlemmer far en god, og aktiv, NIRF-h0st. Artikler i bladet star for forfatterens egne synspunkter, og er ikke llodvendigvis i samsvar med NIRFs offisielle standpunkt.

4 Metodikk for operasjonell revisjon Dette er tredje og siste del av prosjektoppgaven til AINA NER GARD, WENCHE BJ0RKEDAL og ANNE HILDE NILSEN. Prosjektoppgaven hie skrevet ved BIs managementprogram i «Operasjonell revisjon og administrativ kvalitetssikring» Aina Nergard og Wenche Bjorkedal er ansatt i NSBs internrevisjon, mens Anne Hilde Nilsen er regnskapssjef i NSB - Eiendomsdivisjonen. De to tidligere delene av prosjektoppgaven er gjengitt i tidligere nummer av»internrevisoren«. 3.3 Rapportering Hensikten med rapporteringen er a orientere ledelsen om resultatet av revisjonsgjennomgangen. Den vii identifisere risiki og papeke ineffektiv bruk av ressurser, men foretas uavhengig av om det avdekkes kritikkverdige forhold eller ikke. Det er like viktig a rapportere at det er opprettet velkontrollerte systemer og rutiner, som det er a rapportere svakheter. God revisjonsskikk for intermevisorer stiller krav om rapportering (m. 430), og oppf0lging av rapportene (m. 440). Dette avsnittet bygger pa disse, samt fordypninger av god revisjonsskikk (SIAS). Arsaken til at vi gir rapporteringen savidt stor omtale i prosjektoppgaven, er at vi anser kommunikasjon/rapportering som et av de mest sentrale elementer i revisjonsarbeidet. For at enhetene skal oppleve revisjonsgjennomgangen som nyttig, er det viktig at resultatene av revisjonsarbeidet kommuniseres pa en god mate Rapporteringens form Rapporttyper: Det kan vaore hensiktsmessig a rapportere mens revisjonsarbeidet pagar for a informere om endringer i omfang / fremdrift, og for a sikre rapportering i tide. Dette kan bidra til at forholdene l0ses raskere, men det reduserer ikke behovet for en endelig revisjonsrapport. Hvis ledelsen reagerer umiddelbart og iverksetter nodvendige tiltak, b0r dette nevnes i den endelige rapporten. Kopier av den endelige rapporten (evnt. oppsummeringsrapporter) kan sendes til ulike ledelsesniva i virksomheten, styret og ekstern revisor. Muntliglskriftlig form: Den endelige rapporten ma vaore skriftlig for a dokumentere revisjonsarbeidet i ettertid. Interimsrapporteringen kan vaore bade skriftlig og muntlig. Den kan forega i m0ter eller ved uformelle samtaler. Ved muntlig rapportering, b0r det skrives m0tereferat og saksnotater for a bekrefte at rapporteringen er foretatt. Formellluformell form: Valg av formell eller uformell rapportering avhenger avo - Tidspunktet rapporteringen foretas pa. Den endelige rapporteringen b0f vaore formell. - Hvilket niva i virksomheten som mottar rapporten. - Hvor vesentlige forholdene er. Vesentlige forhold ma alltid rapporteres gjennom formelle kanaler, mens mindre viktig forhold kan meddeles muntlig eller gjennom uformell korrespondanse. - Bedriftskulturen. Standardrapport eller ikke: Standardrapportering kan benyttes ved orientering om den interne kontroll er tilfredsstillende, gjeldende fullmakter ungerer, rutiner er i henhold til gitte standarder, osv. Dette vii vaore nyttig fordi ledelsen raskt vii se om tilstanden er tilfredsstillende eller ikke. Standardrapporteringen er imidlertid ikke alltid like hensiktsmessig, fordi den sjelden passer til formruet med revisjonsgjennomgangen. Pa den annen side kan den effektivisere revisjonsarbeidet, fordi man slipper a arbeide med formuleringer hver gang rapportene skal skrives. Revisors valg av standard rapportering er en avveining mellom hva som er hensiktsmessig og hvilken nytte en slik rapportering har Saksgang Intern saksbehandling: Revisjonssjefen rna gjennomga, godkjenne og skrive under den endelige revisjonsrapporten, som et ledd i den interne kvalitetskontrollen, jfr. avsnitt 3.2. Saksbehandling ut mot enhetene: Resultatet av revisjonsgjennomgangen b0r diskuteres med enheten. Dette vii bidra til a oppna enighet om resultatetene og om den videre handlingsplanen. Misforstaelser vii avklares. Enheten far videre anledning til a uttrykke sine synspunkter omkring avdekkede forhold, konklusjoner og anbefalinger. Diskusjonen rna foretas med personer som har kjennskap til detaljene og som har myndighet til a ta nodvendige beslutninger.

5 Flertallet i sporreundersokelsen ansa saksbehandlingen illustrert i figur 3.3 som den beste. De sa det videre som naturlig a ta enhetenes beslutninger inn i rapporten. Noen intermevisjons-avdelinger stilte seg imidlertid tvilende til dette, fordi de mente oppfolgingsprosessen i enhetene ville stoppe opp. Etter var vurdering vii det v<ere fordelaktig a ta enhetens beslutninger inn i rapporten, fordi dette vii gjore iverksettelse og oppfolging mer forpliktende. Detaljene i oppfolgingen kan planlegges i avslutningsmotet med enheten. Det b0r videre utarbeides en handlingsplan. inniedende Flgur3.J moler Diskusjon underveb Endellg rapport Distribusjon av rapporten: Rapporten ma sendes til de som vii gi den nodvendig oppmerksomhet, og som har myndighet til a ta nodvendige beslutninger og sikre at disse blir gjennomfort. Rapportene ma sendes snarest mulig etter at revisjonsgjennomgangen er avsluttet for a sikre en effektiv behandling. Dersom det avdekkes feil i rapporten, ma det sendes en korrigert versjon. Dette er viktig fordi ledelsen ma ha tillit til at rapporten er korrekt. Frekuens: Interimsrapportering foretas i det omfang behovet tilsier, mens den endelige rapporten sendes nar revisjonsgjennomgangen er avsluttet. Oppsummeringsrapporter kan imidlertid sendes til faste tidspunkt, f.eks halvars- eller arsrapporter til styret Rapportens innhold Innholdets form: Det er viktig at innholdet er objektivt, klart, konsist og konstruktivt. Dette inneb<erer at rapportene skal v<ere uavhengige, noytrale, logiske og lette a forsta. Det er viktig a ga rett pa sak, bruke fa ord, og unnga unodvendige detaljer og 'orilla e me revi.~jons. gjennamgangen Flgnr 3.4 ~ IovedkonWusjon AvdcW(cdc fnrhold teknisk sprak. Virksomheten skal ha nytte av rapportene. Struktur: Etter var oppfatning er strukturen som fremgar av figur 3.4 den beste. Itc.UJla C :IV ~ rcvi.~jons- gjennomgangen KonWusjon ~ ~ Anbcfuling ~ A"s[utning Enhdcns synspunkl Formdlet med revisjonsgjennomgangen: Rapporten ma informere hvorfor revisjonen ble foretatt, hva man forventer a oppna, revisjonshandlingene, samt tidspunkt og periode for revisjonsgjennomgangen. Avgrensninger mot andre omrader bor fremga. Det er viktig a trekke sammenligninger mot tidligere revisjonsgjennomganger for a sette den nav<erende situasjonen inn i et historisk perspektiv. Dette er nodvendig for rapportens balanse, og vii vise om utviklingen er positiv eller negativ. Rapporten bor videre inneholde opplysninger om revisjonen er foretatt som folge av en foresporsel eller som et ledd i den totale revisjonsplanen. Resultatet av revisjonsgjennomgangen: Resultatet av revisjonsgjennomgangen kan presenteres som avdekkede forhold, konklusjon, anbefalinger og enhetens synspunkt. Avdekkede forhold: Vurdering/bekreftelse av ulike kriteria eller av tilstanden til de reviderte enheter. Dette kan v<ere standarder, malinger, forventninger eller faktiske bevis. Rapporten ma inneholde arsaken til avvik,

6 risikoen ved at forholdene ikke fungerer, og om det er iverksatt tiltak for a forbedre situasjonen. Alle forhold som er Il0dvendig for a hindre misforstaelser vedmrende konklusjoner og anbefalinger, ma tas inn i rapporten. K011klusjo11: Konklusjonen ma innga under resultatet av revlsjonsgjennomgangen. Rapporten bor videre inneholde en hovedkonklusjon pa det utforte arbeid, som b0r presenteres like etter formalet med revisjonsgjennomgangen og for presentasjon av resultatet av arbeidet. A11befaling: Anbefalingene baseres pa avdekkede forhold og konklusjoner. De bor angi mulige forbedringer, alternative angrepsmater for korreksjon eller retningslinjer for a oppna det 0nskede resultat. Generelle anbefalinger kan f0lges opp med mer detaljerte anbefalinger pa et senere tidspunkt. Det kan ogsa were tilfeller der det kun anbefales en mermere gjennomgang i stedet for a gi detaljerte anbefalinger. God revisjonsskikk for intermevisorer krever ikke at anbefalinger skal innga i rapporten. Vi mener imidlertid de bm innga for at de ikke skal bli oppfattet som mindre viktige. De vii bidra til a gjme rapporten mer komplett, og vii hjelpe ledelsen a komme frem til relevante tiltak. E11i1etens SY11SPU11kt: Rapporten bm inneholde intermevisors og enhetens syn ved uenighet, samt arsaken til uenigheten. Enhetens beslutninger kan eventuelt tas med, jfr. avsnitt Avslutningsvis bor det alltid nevnes at den endelige rapporten er gjennomgatt med enheten. Sensitiv i11formasjon: Dersom tilfeller av misligheter dukker opp under en ordinier revisjonsgjennomgang, bm det utarbeides en egen rapport om dette. Vi mener dette er naturlig, fordi slik informasjon ikke er egnet til avsl0ring for alle. Den endelige revisjonsrapporten kan i generelle ordlag omtale mislighetene, men den b0r da henvise til hvor og hvordan niermere informasjon kan irulhentes. Det vii viere naturlig a anbefale en niermere revisjonsgjennomgang rettet mot de omradene der mislighetene ble avdekket Oppffillging av den ende Jige rapporten Hensikten med 0ppffJlgi11gen: Hensikten er a avgj0re om Il0dvendige tiltak er iverksatt og fungerer som forutsatt, eller om ledelsen har akseptert risikoen ved a unnlate iverksettelse av anbefalte tiltak. Oppf01gingen vii vise hvor seri0st enhetene tar revisjonsrapportene. Dette vii bidra til utvikling av en rapporteringsmetode og -struktur som nar frem til mottaker. Etter var vurdering vii verdien av revisjonsarbeidet reduseres betydelig hvis det ikke foretas oppf0lging. Alle de forespurte i vare unders0kelser mente at oppf01ging er Il0dvendig. A11svarlig for oppffjlgi11ge11: Flertallet av de forespurte i virksomheten vi arbeider, mente det var naturlig a utnevne en ansvarlig for Oppf0lgingen, og at denne personen burde viere lokalisert i 0konomistaben. Arsaken til dette kan viere at intermevisjonen i var virksomhet tradisjonelt har utfmt en del finansiell revisjon. Svaret er nok ogsa farget av det faktum at de selv er lokalisert i 0konomistaben. Etter var oppfatning b0r 0konomistaben viere ansvarlig for oppf0lgingen av resultatene av en finansiell revisjonsgjennomgang, mens ledelsen for enheten som revideres bm viere ansvarlig for oppf0lgingen av resultatene av en operasjonell revlsjonsgjennomgang. Alle forespurte internrevisjonsavdelinger var ogsa av den oppfatning at det var Il0dvendig a utnevne en som ansvarlig for oppf0lgingen. Flertallet av disse mente den ansvarlige burde viere lederen av den reviderte enheten, mens et mindretall foretrakk intermevisjonen. Etter var oppfatning b0r det utnevnes en person som er ansvarlig for oppf0lgingen. Revisjonsrapporten kan angi hvem man venter svar fra. Denne personen bm viere ansvarlig for oppf0lgingen. Intermevisjonen bm imidlertid foreta oppf0lging uavhengig av enheten. Tidspunkt og omfa11g for oppffjlgi11ge11: Flertallet i sp0rreundes0kelsen til den virksomheten vi arbeider, mente at revisjonsrapporten ma f0lges opp umiddelbart etter at den er mottatt. Mindretallet mente at rapporten ma f0lges opp manedlig inntil beslutningene er iverksatt og fungerer tilfredsstillende. Hvis rapporten inneholder enhetens handlingsplan, vii oppf01- gingen etter vart syn begynne pa det tidspunkt rapporten sendes. Oppf0lgingen kan eventuelt begynne nar enheten bekrefter at tiltakene er iverksatt eller nih de aksepterer risikoen ved a unnlate a iverksette tiltakene. Alvorlighetsgraden av de avdekkede forhold avgjm hvor raskt og ofte oppf0lging skal foretas. Denne vii ogsa viere avgjmende for omfanget av oppf0lgingen. OppffJlgingstek11ikker: Enhetene kan utarbeide en handlingsplanen som angir oppgaver til bestemte personer. Denne kan brukes som utgangspunkt for oppf0lgingen. Fremtidige revisjonsgjennomganger kan viere en fast oppf0lgingsrutine. Flertallet i

7 sporreundersokelsen til den virksomheten vi arbeider i, mente at den ansvarlige for oppfolgingen ma gi tilbakemelding til internrevisjonen pa eget initiativ. Mindretallet mente dette var unodvendig, fordi internrevisjonen alltid vil folge opp uansett. Etter var oppfatning vil en automatisk tilbakemelding v<ere det beste, fordi dette vil gjore internrevisjonens oppfolging mer effektiv. Hvor langt gar revisors ansvar: Dersom enheten har akseptert risikoen ved a unnlate iverksettelse av anbefalte kontrolltiltak, ma revisor forsikre seg om at ledelsen er orientert. N ar risiki er rapportert til ledelsen, er ikke revisor ansvarlig for konsekvensene ved at virksomheten unnlater a iverksette kontrolltiltakene. Revisor ma imidlertid opptre innenfor god revisorskikk, og ikke delta i ulovlig eller upassende aktiviteter. Rapporteril1g av resultatet av oppjfllgingen: Status for tidligere avdekkede forhold bor rapporteres, slik at ledelsen er orientert. Fremtidige revisjonsrapporter vil omtale endringer sammenlignet med tidligere. Ved arsslutt kan ledelsen v<ere interessert i en oversikt over arets vesentlige anbefalinger og status pa nav<erende tidspunkt, sammen med tidligere ars anbefalinger som enna ikke er hensyntatt. 4 AVSLUTNING Prosjektoppgaven kan v<ere nyttig som et grunnlag for en metodikkmappe i operasjonell revisjon i den virksomheten vi arbeider i. Internrevisjonsavdelingen kan bruke den som et utgangspunkt for utarbeidelse av en fulls ten dig metodikkmappe. Den kan videre benyttes som en innforing i operasjonell revisjon for nyansatte i en internrevisjonsavdeling. Vi har ogsa tenkt a bruke prosjektoppgaven som profilering av internrevisjonsavdelingen overfor enhetene i var virksomhet. Dersom enhetene far mer kunnskap om operasjonell revisjon, vil gjennomforingen av revisjonsarbeidet bli lettere. Det vii ogsa bidra til at enhetene vet hvordan internrevisjonen jobber, og hvilke oppgaver som kan v<ere aktuelle a kontakte internrevisjonen for a fa utfort. Via sporreundersokelsen til andre internrevisjonsavdelinger har vi fatt noen foresporsler om de kan fa tilsendt et eksemplar av prosjektoppgaven. Dette viser at internrevisjonsavdelinger i andre virksomheter ogsa kan ha nytte av oppgaven. forts. fra side 2 internal auditing in Europe». Dokumentet skallegges frem som et sakalt «Green paper» 15 oktober 1995 for EU kommisjonen. Dokumentet som er meget interessant lesning er utarbeidet av ECIIA Research Committee der Paul Bellamy er formann. T. Flemming Ruud, meg selv og andre har v<ert med i en referanse gruppe i forbindelse med utarbeidelsen av paperet. Interesserte kan henvende seg til sekretariatet for a fa en kopi av utkastet (porto og kopieringsutgifter paloper). Pa konferansen ble ogsa horingsutkastet for globaliseringen av lla lagt frem. «Global Union» som dokumentet heter er et viktig skritt for a gjore lla, sam na har mer enn 51,500 medlemer, mer global og a flytte tyngdepunktet til foreningen vekk fra Nord Amerika. Det er foreslatt at «Global Union» vil ha sitt hovedsete et sted i Europa og at aile land der det er lla aktiviteter vii v<ere medlemmer av Global Union. CIA utdannelsen, Standardene, Statement of Responsibility og Code of Ethics er det foreslatt at «Global Union» skal ha ansvaret for a fremheve og videreutvikle. Det blir spennende a se om «Global Union» blir en realitet og hvilken form det vii fa til slutt. IIA er i ferd med astarte arbeidet med a oppdatere «A common body of knowledge for Internal Auditing». Dette er en rangering av hvilke kunnskaper, ferdigheter og erfaringer en internrevisjon bor inneha. IIA tar sikte pa at dette skal v<ere glob ale ferdigheter og at det vil gi viktige innspill blandt annet m.h.t. videreutviklingen av CIA eksamen. NIRF har i den senere tiden v<ert i samtaler med andre foreninger for a drofte mulige samarbeidsformer. Jeg er overbevist om at dette vil fore til resultater. Ett skritt NIRF vil ta for a bedre samarbeidet er a ha en oversikt i Internrevisoren der vi opplyser om egne og lla's kurs samt kurs som arrangeres av andre foreninger og som kan v<ere av interesse for interne revisorer. Dette er en erkjennelse av at det viktigste er ikke hvem sam gjor noe positivt for profesjonen, men at det blir gjort. forts. side 20

8 Mange nordrnenn i Paris Norge var godt representert, og er er en del av nordmennene samlet pa balkongen i Palais des Congres. «Paris-konferansen var en messe verdt.» Vel, denne omskrivingen av Henrik IV's bemmte utsagn er nok en lett overdrivelse, men for en som debuterte som konferansedeltager er hovedkonklusjonen MEGET TILFREDSSTIL LENDE. N a er ikke dette ment a v<ere et fullstendig referat fra den 54. internasjonale IIA-konferansen, men en kort oppsummering av inntrykk. IIA-Frankrike hadde gjort en imponerende jobb for a sikre at de 1330 deltagerne fra 61 land skulle fa et best mulig utbytte av konferansen. Palais des Congres var en utmerket «arena», og opplegget tvers i gjennom profesjonelt selvom enkelte klaget over tolkingen fra fransk til engelsk. Som sagt var undertegnede konferansedebutant med alt hva det inneb<erer av forventninger og usikkerhet. Vell<omstseansen S0n- dag kveld var befriende. Antrekkene varierte fra «tenu de soiree» til «tenue de jogging», Geg regner med at aile tar den) og det hele Val: faktisk ril<tig sa uforrnelt og hyggelig. Den sarnrne gode stemningen preget hele konferansen, og man s0kte kontakt over landegrenser og bransjebaser. Apningssermonien mandag hadde et visst «olympisk preg» over seg. Hvert enkelt deltagerland ble presentert med «flaggheising» pa storskjerm, samtidig som landets deltagere reiste seg. Et h0ydepunkt for mange var LIDO-bes0ket tirsdag kveld, og for all del: LIDO, c'est magique! - Selvom det kan stilles sp0rsml,]stegn ved den kulturelle verdien av showet. Noen av oss satt kanskje enda stmre pris pa Bon J ovi (med Little Steven) og Rolling Stones pa Hippodrome de Longchamp pa 10rdagskvelden... I det hete tatt; Paris er en messe verdt. Kundetilfredshet Temaet for konferansen var som kjent MEETING CUSTOMER EXPECTATIONS. I sin oppsummering trakk A.J.Spool (revisjonssjef i Alcatel, Frankrike, og en meget sentral person i det internasjonale IIArnilj0et, som de fleste vii vite) fram disse fire hoved punktene: 1) Internrevisjonsfunksjonen rna fa sine planer til a samsvare med bedriftens strategiplaner for i det hele tatt a kunne overleve. 2) Medarbeiderne i internrevisjon rna ha evne til oms tilling, v<ere fleksible, ha en stor grad av «common sense», ha god vurderingsevne, og de rna v<ere reflekterende. 3) Internrevisorene rna klare a skape en positiv «image» - det er il<ke nok aha rett; vi rna kunne kommunisere det. 4) IIA rna etablere en GLOBAL UNION.

9 Hva skal til for at en konferansedeltagelse skal kunne forsvares ut fra en ren kost-nytte VUl dering? Sp0fsrniet er av det umulige slaget, men som en av foredragsholderne - J.A. Hooper fra Southern California Edison Company - sa det: - Sitter du igjen med en god ide som du kan bruke i din organisasjon sa har dette betalt seg. Harn om det. Hooper er ansvarlig for den 55. internasjonale IIAkonferansen som holdes i Anaheim neste ill; og vil nok gjerne selge inn nytteverdien. Rent urniddelbart var informasjonsmengden og den medf0lgende dokumentmengde overveldende. Man bruker faktisk like lang tid til a gjennomga dokumentasjonen i etterkant som man tilbringer i tiih0rerstolene under konferansen. Mottoet «Progress through sharing» lever tydeligvis ogsa i beste velgaende. Flere foredragsholdere tilb0d seg a sende suplerende dokumentasjon og eksempler pa hvordan konkrete oppgaver 10ses i egen organisasjon til de som matte vrere interesserte. Samtlige jeg var i kontakt med holdt sine 10fter. Forelesninger/round tables Av de mer enn 70 forelesninger / round tables det var mulig a delta pa, var det il<ke mulig for en enkelt person a fii med seg mer enn 10. Noen valg er gode, noen framstar som skivebommer av forskjellige grunner. Slik vil det alltid vrere. Det generelle inntrykket er at «dette var utbytterikb>; men veldig hektisk. Programmet var meget tettpal<ket, og som oftest ble forelesningene noe lenger enn planlagt. Stort sett som f0lge av stor sp0frelyst fra salen. Dermed ble det a beinfly til neste seanse. Kaffepauser var det bare a glemme. Dessuten er det greit a fa bekreftet at man ikke er «pa jordeb> i sin egen revisjonsavdeling, eller i det norske internrevisjonsrnilj0et generelt. Det er et inntrykk jeg tror de fleste norske deltagerne satt igjen med. IIA Norway Chapter/NIRF kan se tilbake pa noen aktive ar som ogsa har vrert pre get av evne til utvikling og nytenking. Konferansen bekreftet at det norske milj0et har maktet a ta opp i seg den internasjonale utviklingen. Det ble for 0vrig lagt merke til at Norge deltok med mer enn 30 representanter, og at to av foredragsholderne (Martin Stevens og Paul Bellamy) ogsa kom fra lille Norge.A.J. Spools oppsummering av konferansens fire hovedpunkter far ogsa bli mine oppsummering. Dette er ikke nye problemstillinger, men det er grunn til spesielt a trekke fram punkt 2. Det stilles stadig st0rre krav til den enkelte intern revisor. Dette gar pa personlige egenskaper, holdninger og ikke minst kompetanse. Kompetanse til a ga til verket pa - for mange - nye og utradisjonelle mater. «Soft controls» istedet for «Hard controls». Med andre ord; vi rna revidere kontrollrnilj0et; holdninger, mennesker. Giovanni Grossis budskap fra NIRF-konferansen i -94 om at internrevisjonen ma gi merverdi til bedriften ble understreket gang pa gang. Revisorene rna vrere reflekterende i tillegg til at de skal ha god vurderingsevne. Dessuten; det jobbes aktivt med COSO i mange organisasjoner, og rapporten er helt opplagt i ferd med a fa gjennomslag i vide kretser. Tekst og jato: Sveinung Svanberg Lunsjene bed pei gode muligheter jar kontakt.

10 Faglige inntrykk fra IIA-konferansen i Paris Hvordan er tilstanden i yrket vart? Dette var noe jeg onsket a fa med meg hjem fra den internasjonale konferansen i Paris. Min konklusjon er at det er to typer interne revisorer. Den ene typen er konservativ, detaljorientert, leser fra et manus og gjerne kaller seg selv for <<inspektof». Den andre gloder, bruker foiler og vii heller kalles for internkonsulent rem for revisor. Na rna jeg tilsta at jeg fulgte konsekvent bank og finans «strommen» slik at mine erfaringer er farget av det. Gjennom deltagelse pa en sapass stor konferanse haper man pa a fa en bekreftelse pol. at man ikke er helt «pa jordet» med sine egne meninger om yrket og om fagsporsmil!. Er man riktig heldig opplever man at noen sier noe som man onsker man hadde greid a fa uttrykt selv pa den maten. Det foredraget som imponerte meg mest faglig var fra en yngre kvinnelige revisor som holdt foredrag om revisjon av tradingomradet. Hun tok det fra A til A i lopet av 50 minutter! Som hun sa; Det storste problemet med a revidere dette omdldet er a se gjennom den roykskyen som er rundt det. Det virker sa innviklet og spesielt, men det er egentlig en utrolig enkel fonetningsvirksomhet, bestaende av kjop og salg. Hun holdt hele foredraget uten a nevne en eneste forretningstype, for som hun sa, det er ikke det som er det viktige. Det er sa riktig at vi som interne revisorer rna kunne greie a skja=re i gjennom og fokusere pa de virkelige risiki like mye pa dette omradet som pa alle andre tunge fagomrilder. Nar det gjaldt et positivt og dynarnisk syn pa yrket vart, kom det helt uventet fra en tysker i ars alder som jobber i forsikring. Han satte til og med ord pa noe jeg lenge har lett etter a kunne beskrive. Han snakket om a utfore revisjonen etter Columbometoden. Det er den spesielle form for revisjon der revisoren spiller litt nolende og usikker, stiller «uskyldige» sporsmal og lar den andre part avslore hvordan opplegget i virkeligheten er. Akkurat samme teknikken som TV-helten anvender, ja visst ja! Revisoren er en del av endringsledelsen - ikke utenfor den, mente han. Revisoren rna torre a ta risiko. Han kan ikke revidere alt. Han rna kunne satse pa de riktige ting som har med foretakets fremtid a gjore og han rna tone a la va=re a revidere omrader uten strategisk betydning. Han sa for seg at revisjonen utviklet seg som en kompetansesenter, et sted med oppla=ring, utvikling, der medarbeiderne liker a ta kontakt med mennesker, er motiverte og faglig dyktige. Interne revisorer burde va=re i avdelingen i opptil fern ar for de gikk inn i linjen, mente han. Til slutt det reaksjona=re. En foredragsholder som mente at kontroll var mye bedre for i tiden og la skylden for dette pa de store revisjonsfirmaene som blandet sammen konsulenttjenester og revisjon. Det kan hende at noen vil mene at jeg sitter i glasshus her, men jeg foler at det er for droyt a skylde pa eksterne krefter nar det gjelder kvaliteten av den interne kontrollen. Tross alt sa burde man ha skjont at det er skjedd en paradigmeskifte nar det gjelder kontroll. Mens det for var bare a utfore kontrollhandlinger uten a forsta hvorfor man gjorde det, er det na et grunnelement i intern kontroll at man pa aile nivaer i organisasjonen har en bevisst forhold til risiki og kontrollbehov. Klart det vil kunne trekkes frem eksempler der den nye kontrollinnsatsen har sviktet, men jeg lurer pa om noen har glemt a lese i historiebokene sine. Det skjedde tap, bedragerier og misligheter ogsa for Med den generelle utvikling i utdannelse som har va=rt, ser i hvert fall ikke jeg noen vei tilbake til de «gyldne» kontrolltider. Martin W. Stevens Coopers & Lybrand Business Control and Assurance

11 konferansedeltagere Vi ba fern konferansedeltagere om a oppsummere sine hovedinntrykk fra den 54. internasjonale IlA-konferansen: Johnny Berntsen, DeNoFa: Konferanseopplegget og programmet imponerte meg. Denne konferansen var absolutt pa Iwyde med det beste jeg har opplevd tidligere. Jeg vii ogsa trekke fram det sosiale som jeg synes var bra. N1lr det gjelder det faglige, var det mye matnyttig som man kan gripe fatt i senere. Vibeke MoInes, UNI-Storebrand: Konferansen var noe ujevn, men totalt sett positiv. Jeg reagerte pa at man brukte mye av den beste tiden pa toyseting; utdeling av plaketter etc. Dessuten burde dokumentasjonen Viert utdelt pa andre sprak enn det foredraget ble holdt pa. Men en del av foredragene jeg var pa var eminente og foredragsholderne utrolig bra. Dessuten er dette a mote kolleger fra andre IR-miljoer, og derigjennom fa nye impulser, veldig nyttig. Teis Stokka, Saga Petroleum: Jeg ble overrasket over hvor stort og profesjonelt dette var. Impulsene var mange. Compliance auditing er ute. Inn kommer Business Oportunities. I stedet for «Hard Controls» fokuseres det pa "Soft Controls»: Kompetanse, apenhet, samarbeid, holdninger. Noe som ogsa gikk igjen var at vi rna mer inn i konsulentl radgiverrollen. Dessuten ma du fa med at Bon Jovi og Stones-konserten pa lordag var STOR! Aina Holen, Tele-Nor: Det var en bra konferanse, men om jeg skal trekke fram noe negativt, sa gar det pa den tekniske gjennomforingen. Round table-sesjonene var vel ikke helt vellykkede. Dessuten holdt man pa for lenge slik at man matte sta i ko for a komme med pa neste seanse. Men hovedinnhykket av de foredragene jeg var pa var bra. Spesielt interessant og nytt i forhold til det jeg har jobbet med var foredraget om COSO-rapporten. Turid Mordahl, Rikstrygdeverket: Det synes som om vi sliter med de samme problemene verden over. Diskusjonene om hvordan mote kundenes behov, kjenner jeg igjen fra min egen hverdag. Det jeg var minst fornoyd med under konferansen var plenumsforedragene i storsalen. Unntaket var Arthur Andersens gjennomgang av sin undersokelse i IR-miljoene. Ellers var konferansen nyttig og impulsgivende med personkontakten som et ekstra pluss. Opplegg og arrangement var profesjonelt.

12 Management programmet - operasjonell revisjon og administrativ kvalitetssikring ved BI Senter for Lederutdanning Et solid utdanningsopplegg innen operasjonell revisjon er viktig for intemrevisjonen som profesjon. Redaksjonens utsendte har v.ert pa BI i Sandvika og pratet med professor T. Flemming Ruud, som sammen med Einar Dossland, er programansvarlig for Management programmet. Til potensielle fremtidige stud enter kan Flemming Ruud fortelle folgende: Management programmet Operasjonell revisjon og administrativ kvalitetssikring har som mal a gi studentene en inngaende forstaelse i samspillet mellom bedriftens mai og virkemidlene i den interne kontrollen, samt den operasjonelle revisjonens funksjon og arbeidsmetodikk. Programmet integrerer en rekke emner som kandidatene ma ha kjennskap til. Herunder nevnes stikkordsmessig elementer og struktur i intern kontroll inklusive kontrollmiljo, risikovurdering, rapportering og kommunikasjon, informasjonssystemer og overvaking, testing av systemer, operasjonell revisjon (herunder planlegging, gjennomforing og rapportering), innforing i IT-kontrollmiljo og IT-revisjon, mislighetsrevisjon og oppklarende arbeid, beskrivelse av og samarbeid mel- 10m forskjellige revisjonsformer. I tillegg gjennomgas relevante lover, forskrifter, standarder og foreningsregler. Litteraturen er en kombinasjon av anerkjente norske og internasjonale lrereboker og studiemateriel!. Det legges vekt pa interaktiv lrering med bruk av cases, oppgaver og en prosjektoppgave hvor oppovelse av muntlige og skriftlige kommunikasjonsevner er viktige elementer. Kandidater som fyller nrermere fastsatte krav til utdannelse (2-arig hoyskole), praksis (2 ar) og eksamensresultater kan soke om godkjennelse som «Diplomert Intern Revisof». I tillegg forberedes kandidatene til deler av «Certified Internal Audito!» eksamen. Programmet gjennomfores som et deltidsstudium og er tilrettelagt for personer i arbeid. Studentene kommer fra forskjellige miljoer med forskjellig studiebakgrunn. Undervisningen legger til grunn en teoretisk okonomisk/ administrativ bakgrunn pa hoyskoleniva, men slik bakgrunn kan kompenseres gjennom relevant yrkeserfaring. Foreleserne har bred og variert erfaring fra kvalitetssikring, operasjonell revisjon og undervisning. Professor og statsautorisert revisor T. Flemming Ruud, Handelshoyskolen BI er programansvarlig sammen med statsautorisert revisor Einar Dossland. I tillegg underviser professor Andrew D. Bailey (PhD, CIA, CMA, CPA) fra University of Illinois og BI, Paul Bellamy (CA, CIA, SR) partner i Coopers & Lybrand, 0ystein Nesset (siv.ok., CIA) i UNI Storebrand og revisjonssjef Trygve Sorlie (CIA, CISA, MBA, SR) i Norsk Hydro. Management programmet er et populrert studium og det eneste innen fagfeltet. For studiearet 1995/96 tas opp ca. 50 studenter. Programmet er under kontinuerlig evaluering og forbedring i trad med den faglige utviklingen i profesjonen. Utviklingen ses ogsa i sammenheng med andre studieprogrammer i BI Stiftelsen og gir en unik mulighet til a kvalifisere seg for spennende oppgaver innen administrativ kvalitetssikring og operasjonell revisjon. Dette er fagomrader i hurtig vekst og endring som stiller betydelige krav til oppdatering.

13 Hva mener studentene pa 1994/9S-kullet om programmet? Vi stilte folgende sporsmal til fire studenter: Hva var dine forventninger til studiet og er disse innfridd? Pluss- og minussider ved det faglige innholdet? Er det andre forhold ved studiet du vil trekke fram? Navn: Bjon Brathen Arbeid: Riidgiver i NKRF servicekontor. Bakgrunn: DH-kandidat, ADB kandidat. Mine forventninger til studiet var a fa bedre innsikt i operasjonell revisjon og a ska e meg formell revisjonskompetanse. Forventningene ble innfridd. Pensumet favnet meget vidt. Dette er positivt, men gar kanskje pa bekostning av en grundigere gjennomgang av de mest sentrale temaene. Det kunne voert fokusert mer pa den operasjonelle revisjonsprosessen. J eg vil anbefale kurset til andre interesserte. Kombinasjonen av fem undervisningssamlinger parallelt med skrivingen av prosjektoppgave er gunstig. Det store spennet i medstudentenes erfaring og bakgrunn var ogsa berikende. Navn: Linda Lillestol Arbeid: Forsterevisor i Riksrevisjonen Bakgrunn: Cand.mag. i okonomi. Positiv omtale av kurset var grunnen til at jeg meldte meg pa. Jeg hapet kurset skulle gi inspirasjon i mitt daglige arbeide i Riksrevisjonen som bestar av regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon. Forventningene er innfridd. Innf0ringen i COSO-modellen og den praktiske erfaring jeg fikk i forbindelse med prosjektoppgaven var nyttig. Presentasjonene av ekstern og offentlig revisjon kan begrenses. Videre kan det gis flere praktiske eksempler pa revisjonshandlinger. Det bor ogsa voere storre grad av koordinering mellom foreleserne. Lopende evalueringer av forelesere og tema kan med fordel innfores. Jeg presiserer at kurset har gitt stort utbytte og jeg vil anbefale kurset til andre. Navn: Christine Norbom Loken Arbeid: Controller i ABB Industri AS Bakgrunn: Diplomokonom BI Trodde studiet gikk mer pa finansiell intern revisjon. Jeg synes at det ble tatt opp for mange temaer, slik at det ikke ble nok fordypning i de forskjellige temaene. Studiet bor kanskje deles opp i en obligato risk del og en spesialiseringsdel. Foreleserne var stort sett bra. For lange dager. Studiet bor heller deles opp i flere dager pr. modul (evt. flere moduler). Studiet er meget nyttig da internkontroll blir mer og mer fokusert pa i dagens samfunn. Navn: Tor Hakon Teigen Arbeid: Leder Skaderevisjon i UNI Storebrand Skade AlS. Bakgrunn: Registrert revisor Forventningene til studiet var a bli oppdatert i nyere internrevisjonsteori og hvordan teorien skal benyttes i praksis. Disse forventningene ble innfridd. Studiet hadde godt teoretisk innhold vedrorende operasjonell revisjon og kvalitetssiring. Mine endringsforslag er: Mer vekt pa undervisningen i de enkelte deler av revisjonsprosessen og nedprioritere tidsbruket i moduler som ornhandler soeremner innen internrevisjon og kvalitetssikring. IT-revisjonsmodulen kunne voert mer praktisk relatert. Generelt tror jeg at mer bruk av oppgavelosninger ville gitt raskere innforing i internrevisjons-metodikken.

14 Svar fra Thomas Winsnes, konsernrevisor i Sparebanken NOR Pastanden i forrige nurnmers «utfordring» var som folger: «Internrevisor ber tidlig i revisjonsprosessen alltid veletlegge sin negative roile overjor den som revideres, feles. politiroilen. Dermed viz den reviderte e"het aldri bli llegativt overrasket over il111110ldet i rapporten som kommer i ettertid. Imidlertid viz det ojte hende at dell reviderte enhet blir lettet over at revisjonsrapporten ilelee ble sa ille som Jerst Jryktet.» Min kommentar: Dette var sterk kost! Ved It velge en strategi som beskrevet tror jeg man ganske raskt vi! mislykkes som internrevisor. Ved ensidig a fokusere pa den negative rollen vi! man skape negative reaksjoner og assosiasjoner hos den enhet som skal revideres. Frykt er ikke noe godt grunnlag for god kommunikasjon. Jeg tror de fleste vi! v<ere enige om at interne revisorer i sitt arbeide kan inneha mange forskjellige roller. Pa NIRF-konferansen om kommunikasjon kom det frem mange alternativer, bl.a. : radgiver, bidragsyter, kontrollor, diagnostiker, diskusjonspartner, kvalitetssikrer, politi etc. I noen sammenhenger vi! man nok som internrevisor opptre i en rolle som kan oppfattes som «polith>, f.eks. i utredning av uregelmessigheter / misligheter. Men dette vii v<ere bestemt av situasjonen og ikke v<ere hovedregelen for vart arbeide. Formalet med internrevisjon er jo - enkelt sagt - a bista ledelse og styre slik at disse kan utfore sine oppgaver pit en effektiv mate (jfr. IIA standardene). A ensidig vektlegge den negative rollen er ikke forenlig med god internrevisjonsskikk. I «utfordringen» heter det ogsa: «den storste fei! en internrevisor kan gjore tidlig i revisjonsprosessen, er a vektlegge sine positive roller, og dermed skape positive forventninger hos den som revideres.» Denne pastanden er neppe riktig generelt sett. De forventninger som skapes, vi! i stor grad avhenge av den maten vi gjennomforer vart arbeide pa. Opptrer vi profesjonelt og i trad med god revisjonsskikk, hvor bl.a. kravet om objektivitet er viktig, vi! ikke dette v<ere noe problem. I den inniedende fasen er det selvfolgelig viktig a klargj0te hva formalet med revisjonsbesoket er. Dette vi! danne grunnlaget for det som senere kommer i rapporten, og v<ere med pa a forme forventningene i den reviderte enhet. Et problem kan oppsta dersom revisor i lopet av revisjonsbesoket kommer med en rekke positive vurderinger av den reviderte enhet, som star i sterkt misforhold til innholdet i revisjonsrapporten. Dette kan skade bade troverdighet og tillit. Rapporten som skrives, skal som kjent v<ere objektiv, klar og konsis og oppfattes som konstruktiv. Far man til dette (og det gjor vi jo rett som det eri), skulle ikke rapporten komme som et «slag i tryneb> pa den enhet som revideres.

15 Ny utfordring I hvert nummer av bladet omtales et tema innen internrevisjonsfaget pa en litt «frekk og provoserende» mate. Hensikten er a oke lesernes engasjement ved a provosere fram leserinniegg. Det vil offentliggjores en gjesteskribent som utfordres til a kommentere det aktuelle temaet som tas opp. Forovrig oppfordres aile lesere av bladet til a sende inn leserinniegg. Gjesteskribentens svar og andre leserinniegg vii publiseres i neste nummer av Internrevisoren. Kommunikasjon av revisjonsresultater: IIA Standard sier folgende: «The internal auditor should discuss conclusions and recommendations at appropriate levels of management before issuing final written reports». Hvis en intern revisor begir seg inn pa diskusjoner om konklusjoner og forbedringsforslag som er tenkt a fremga i en revisjonsrapport vil han bli «overkjorb>. Det ligger i sakens natur at en leder vii ha sin avdeling til a fremsta best mulig i en revisjonsrapport. Konklusjoner som trekker i negativ retning for den reviderte avdeling vil derfor lederen sa langt det lar seg gjore forsoke a bagatellisere. Tilsvarende villederen gjore sitt ytterste for a fremheve aile konklusjoner som trekker i positiv retning for avdelingen. Interne revisorer er generalister, og man kan ikke forvente at internrevisoren har like mye kompetanse pa fagomradet som linjelederen. En linjeleder har dessuten bedre kjennskap til forholdene pa egen avdeling enn hva en intern revisor har. Derfor vil en linjeleder ha mye mere tyngde i diskusjonen, og det er til og med en risiko for at linjeleder bevisst feilinformerer eller villeder en internrevisor. En revisjonsrapport, hvor kon- klusjoner og forbedringsforslag pa forhand er diskutert med linjeleder, vii derfor gi et alt for optimistisk bilde av situasjonen. Revisjonsrapporten vii ikke Va2re objektiv. Pastanden er som felger: Standard er i strid med havet til objektivitet. En intemrevisor ma bare diskutere faktainnsamlingen med linjeleder for a forsikre seg om at aile premissene som konklusjonene bygger pa er riktige. Selve konklusjonene og forbedringsforslagene ma imidlertid intern revisor utarbeide selv. Her ma man ikke ha noen innblanding fra linjeleder; skjer det vii objektiviteten bli skadelidende. Standard ma forkastes. Gjesteskribent denne gangen er Rolf Kare Sa2ther. Han er formann i bankrevisorforeningen (NBRF) og revisjonssjef i Kreditkassen. Forovrig oppfordres aile lesere til a sende inn synspunkter. CIA-eksamen 15. og 16. november I forbindelse med arets CIA-eksamen arrangeres et forberedelseskurs pa BI-Oslo, i tiden 18. og 19. september, samt 2-3 dager i oktober - datoene ikke fastlagt enna. Hovedforeleser blir Professor Andrew D. Bailey fra Ernst & Young. Bailey er selv CIA og grunniaget for hans forelesninger vil Va2re «Gleim». Selve CIA-eksamen vii bli avholdt den 15. og 16. november. Eksamensstedet blir A/S Denofa og Lilleborg Fabriker pa Sandaker. Dersom du er interessert, venniigst ta kontakt med foreningssekreta2r Fride Tokvam pa telefon eller Jonny Berntsen pa telefon for ytterligere informasjon og tilsendelse av soknadspapirer.

16 KUR o Nedenfor har vi laget en oversikt over kurs som arrageres av NlRF og andre beslektede foreninger. Listen er ikke uttommende. Vi har tatt med de kursene som vi mener kan v~re av interesse / relevante for medlemmer av NlRF. For ytterligere informasjon og pamelding kan dere henvende dere til den oppgitte kontaktperson/ de respektive foreninger. Norges Interne Revisorers Forening (NIRF) Kurstittel CIA kurs (Handelskolen Bl) Effektiv kommunikasjon i revisorrollen (arrangeres i samarbeid med NFK) EDB/IT (begynnerkurs) Operasjonell revisjon 1. (Oslo) Operasjonell revisjon 2. (Oslo) Misligheter (Oslo) Risikohand tering (Oslo) Arskonferansen (Sundvollen) Tidspunkt sept. -95, samt noen dager i oktober lo.-11.okt okt nov jan febr mars mai -96 For ytterligere informasjon og pamelding, kontakt NlRF-sekretariat, tif , fax The Institute of Internal Auditors (HA) Kurstittel 55th International Conference (Disneyland, CAl 56th International Conference (Philadelphia, PAl Tidspunkt juni juli -97 For ytterligere informasjon og pamelding, kontakt IIA's Customer Service Center; telefon (Ext 1), Fax IlIA Benelux Kurstittel European Audit Managers Conference (Antwerp, Belgium) Tidspunkt april-96 For ytterligere informasjon og pamelding, kontakt IIA Benelux Chapter, telefon/ fax Norges Statsautoriserte Revisorers Servicekontor (NSRS) Kurstittel Tidspunkt Kontaktperson Nye standarder for revisjon og beslektede tjenester Kjop av virksomheter - reduksjon av risiko Ny regnskapslovgiving Pensjonskostnader Konsernregnskap Refinansiering og restrukturering Fusjon og fisjon, selskapsrett,skatt og regnskap Bank og finansieringsselskap(bransjekurs) Presentasjonsteknikk og stressmestring okt nov. -95 " okt nov okt. -95 Nar Ot.prop.foreligger 2.-3.okt nov. -95 Inger-Johanne Maao Inger Karlsen Inger-Johanne Maao Inger-Johanne Maao Inger Karlsen Inger-Johanne Maao Inger Karlsen Inger-Johanne Maao Inger-Johanne Maao

17 IKT NSRFs Fagdager 1995 Skattedagen 1995 I) Fastsettes mermere nar innstilling foreligger For ytterligere informasjon og pamelding, kontakt NSRS; telefon Fax nov. -95 Fastsettes senere Inger-Johami.e Maaol Inger Karlsen Inger-Johanne Maao Norges Registrerte Revisorers Servicekontor (NRRS) Kurstittel Konsermegnskap og tilknyttede selskaper Verdivurdering av bedrifter,nye metoder Forslag til ny regnskapslovgivning Skattedagene -95 I) Fastsettes nrermere nar innstilling foreligger For ytterligere informasjon og pamelding, kontakt NRRS; telefon , fax Norsk Bankrevisonorening (NBRF) Kurstittel Landskonferansen (Tromso) Tidspunkt Sept.-nov. -95 Sept.-nov, -95 I) Des. 95/jan -.96 Tidspunkt april-96 Information System Audit and Control Association (ISACA) Kurstittel CISA-kurs (arrangeres i samarbeid med NSRS) Tidspunkt host -951 var-96 Kontaktperson NSRS v 1 Eva Gjovikli (tlf fax ) Norsk Forening for Kvalitet (NFK) Kurstittel Grunnkurs i revisjonsteknikk: Vestlandet avd. Nordenfjeldske avd. NKF sekretariatet(sundvolden) Revisjonslederkurs Total K valitetsledelse K valitetssikring For ytterligere informasjon og pamelding, kontakt NFK; telefon , fax Tidspunkt 2.-4.okt nov nov okt sept okt.-1.nov. -95

18 lid Styret har i 10pet av siste halvar 1994 og fram til sommeren 1995 arbeidet med a meisle ut en visjon 2000: Tanker og strategier mot en 0nskverdig framtid ved artusenskiftet. Visjonen og strategiene er styrebehandlet og ble sendt NIRF's komiteer som retningsgivende for arbeidet med arsplaner og budsjetter dette aret. Ordlyden i Visjon 2000 er forovrig gjengitt i artikkelen «Ord fra presidenten» pol side 2. Visjon for organisasjonen Visjon 2000 innleder med mermest en stadfesting: NIRF er oppfattet som foreningen i Norge innenfor fagomradet intern revisjon. Som vi vet er det flere andre foreninger som ogsa arbeider innenfor dette fagornradet, men i mer spesialiserte grener. Disse er foreninger bade for interne og eksterne revisorer innenfor sin spesialisering. 0nsket er tydelig at NIRF skal kunne bli en slags paraplyorganisasjon for de som driver med intern revisjon, uansett spesialisering. Visj on for faget Visjon 2000 fortsetter med det faglige malet: At medlemmer av NIRF rna gis tilbud om en kompetanseutvikling som gj0r hver og en bedre i stand til a utf0re oppgave- ne slik at man blir en bidragsyter i arbeidet for bedre styring og kontroll med virksornhetens ressurser. Dette er ambisi0st. Likevel er det en betimelig stadfesting av at intern revisjon ikke er til for seg selv, men for styret og ledelsen i virksornheten. Revisjonens mal rna Va2re a bidra til at styringssysterner og kontrollopplegg er sa effektive at virksornheten nar sine formal og malsettinger pa en effektiv og hensiktsmessig mate. Strategier Strategiene for a na denne visjonen er mange - bade korsiktige og langsiktige - selv om ar 2000 er like om hj0rnet! Dels vii strategiene rette seg mot personene (medlemmene) og dels mot utvikling av organisasjonen NIRF. TiItak rettet mot medlemmene rna inneba2re en faglig utviiding bade av det enkelte medlem, av internrevisormilj0et og faget operasjonell revisjon. Siktemalet rna Va2re a styrke og fa forstaelse for at den interne revisorens arbeid har betydning for ledelsen i virksomheten med tanke pa effektiv styring og kontroll. Organisasjonsmessig 0nsker NIRF a utvikle seg til a bli en samlende organisasjon for aile ut0vere av intern revisjon, og a integrere aile innenfor dette fagmilj0et. Det vii utviisomt 0ke aktiviteten og engasjementet blant medlemmene samt bidra til at internrevisjonsmiij0et blir syniiggjort overfor omverdenen. Styret signaliserer ogsa i sine strategier at 0kt aktivitet og flere medlemmer vii kunne gi et 0konomisk grunnlag for a styrke foreningens sekretariat og dermed kunne gi en bedre service. Rent konkret nevner styret muligheten for a kunne etablere en generalsekreta2rfunksjon som antagelig b0r ha sitt fotfeste i et eget servicekontor. Kortsiktige mar De kortsiktige mal er nevnt i fire punkter. For det f0rste 0nsker foreningen a fa til et enda mer strukturert utdanningstilbud i samarbeid med B1. For det andre 0nsker man a stimulere til at flere blir CIA- og Diplomerte internrevisorer. Videre rna det arbeides med strategier for kommunikasjon mot de malgrupper som man 0nsker a samarbeide med. Og til sist a videreutvikle fagtidsskriftet Internrevisoren. Dette siste er jo en utfordring for oss i redaksjonen som vi selvf0lgelig vii gj0re vart beste til a oppfyile. Internrevisorens mal TiI grunn for redaksjonens arbeid har vi satt opp enkelte malsettinger. Disse inneba2rer en satsning pa a fa mer faglig stoff om operasjonell revisjon fra ulike fagmilj0er, reportasjer og informasjon fra aktiviteter i foreningen og arbeide for 0kt engasjement fra medlemmene med aktuelt nyhetsstoff, leserinnlegg og artikler. Dette siste rna vi selvf0lgelig ha hjelp til fra dere medlemmer. Herved er ballen sparket. Dere rna bidra med pasningsspillet slik at den til slutt ender der den skal: I mal! Red.

19 1st place Newsletter NIRF fikk fmsteprisen for beste medlemsblad i ! Det ble en flott oppfolging av forsteprisen i fjor ( ) for det mest forbedrete medlemsbladet. Prisen utdeles av IrA, og konkurransen er internasjonal. De enkelte medlemsorganisasjoner ma melde seg pa konkurransen selv; og bestemme hvilken gren de vil konkurrere i. I «Newsletten>-divisjonen er det altsa en konkurranse for beste medlemsblad og en for det medlemsbladet som har hatt storst forbedring. Forrige redaktor Sveinung Svanberg forteller at Internrevisoren gikk over fra a v<ere et ordin<ert «kopierb> medlernblad til a ta form som et tidsskrift i Det er kanskje ikke rart at forbedringen var merkbar! I 1994 meldte Intermevisoren seg pa konkurransen for beste medlemsblad og vant altsa ogsa den prisen - i konkurranse med medlemsblad fra mange IIA-Chapters og ovrige medlemsorganisasjoner. Sveinung Svanberg forteller at det forrige redaksjonsutvalget arbeidet bevisst for a gjore noe mer ut av Internrevisoren enn bare a bringe foreningsstoff ut til medlemmene. Det ble satset pa faglige artikler samt a skape storre engasjement blant medlemmene. Satsningen har altsa lykkes, og Sveinung Svanberg oppfordrer det nye redaksjonsutvalget til a viderefme dette arbeidet. Til slutt kan det v<ere riktig a nevne at de store magasiner og tidsskrifter for internrevisorer ikke deltar i Newsletter-divisjonen. Red. Nytt om navn Ingjerd Ingeborgrud ble den 1. juli ansatt som revisjonssjef i Postbanken. Hun var konstituert i stilling en fra fusjonen mellom Postbanken og Postgiro den 1. januar i ar. Ingeborg var ogsa revisjonssjef i «den gamle» Postbanken: altsa for fusjonen. J ostein Olsen var tidligere ansatt som revisjonssjef i Postgiro. Han ble etter fusjonen tilsatt som avdelingssjef for avstemming og kontroll i divisjonen for produksjon og drift. Kirsten Astrup tiltradte 1. juli som ekspedisjonssjef i avdeling 5 i Riksrevisjonen som pro i dag dekker N<eringsdepartementet og Landbruksdepartementet samt statseide selskaper. Fra 1. januar 1996 vil avdelingen, som da blir hetende Spesialavdelingen, fa ansvar for selskaper med statlig forretningsdrift, herunder postverket og NSB, samt stiftelser m.v. Kirsten Astrup kommer fra stillingen som avdelingsdirektm i samme avdeling. Jorunn Ringstad gikk den 7. august ut i et halvt ars permisjon fra stillingen som revisjonssjef i Toll- og avgiftsdirektoratet. Bakgrunnen er at tolldirektmen den 1.august ble tilsatt som divisjonsdirektor for produksjon og drift i Postbanken. Jorun Ringstad skal frem til februar 1996 jobbe i Postbanken som spesialr<idgiver til divisjonsdirektmen. 0ystein Landskau vil fungere som revisjonssjef i Toll- og avgiftsdirektoratet i Jorunn Ringstad sitt frav<er.

20 forts. fra side 7 Hvordan aktivisere medlemmene? Husk at Management programmet «Operasjonell Revisjon og Administrativ K valitetssikring» som NIRF gjennomf0rer i samarbeid med BI har f0rste samling 13-16/9. Hvis du er interessert kan det fortsatt v<:ere tidsnok a melde seg pa. Det f0lgende er <,visjon 2000» slik den ble formulert av det forrige styret. Visjonen er adoptert av det nye styret. Visjonen og tiltakene skal v<:ere et levende dokument og vii jevnlig v<:ere gjenstand for justeringer. Er det noen som har synspunkter eller forslag til forbedringer vii jeg sette pris pa a motta dette. Jeg oppfordrer dere aile til a hjelpe tii slik at vi nar visjonen. <,visjon» og strategi for NIRF frem til ar «Visjon 2000» <,NIRF er oppfattet sam foreningen i Norge innenfor fagomrlidet intern revisjon. NIRF gil' foreningens medlemmer og fagmiljeet generelt tilbud am kompetanseutvikling sam setter den enkelte i stand til Ii utfere intern revisjon med en kvalitet som gjer profesjo1len til en sentral bidragsytere for bedre leon troll og styring av organisasjol1er og virksomheter.» Med intern revisjon som brukt i visjonen menes: Intern revisjon er en uavhengig st0ttefunksjon etablert i og for organisasjonen. Det er en kontrollfunksjon som kartlegger og evaluerer tilstrekkeligheten og hensiktsmessigheten av den totale styring og kontroll. Var visjon innebrerer at NIRF frem mot ar 2000 rna arbeide for: - en generell styrking og utvikling av intern revisjon som fagfelt. - styrke fagfeltets betydning som ledeisesverkt0y - a heve den faglige standard pa yare medlemmer og internrevisjonsmilj0et generelt - a synliggj0re NIRF ovenfor omverdenen som faneb<:erer av intern revisjon som fagfelt - at NIRF skal v<:ere en samlende organisasjon for aile ut0vere av intern revisjon, uavhengig av bransje eller spesialitet (kvalitetsrevisjon, milj0revisjon, operasjonell revisjon, HMS-revisjon, ITrevisjon mm.) - a 0ke aktiviteten og engasjementet hos medlemmene - a 0ke antallet medlemmer - a styrke sekretariatet faglig, samt service / tilgjengelighet -a integrere aile innenfor fagmilj0- et -a sikre 0konomisk grunnlag for aktiviteten, tilrettelegge for etablering av generalsekret<:erfunksjon. Den n<:ermeste milep<:el er satt til medio Innen da b0r vi foruten a ha videref0rt eksisterende aktivitetsniva ha: Etablert og iverksatt et enhetlig og fast strukturert utdanningstilbud innenfor fagomradet, i samarbeid med BI. 0kt antall CIA/Diplomerte Internrevisorer Utarbeidet og iverksatt en bevisst kommunikasjonsstrategi i forhold til hva vi 0nsker a oppna hos de ulike malgrupper Videreutviklet fagtidsskriftet. Avslutningsvis oppfordrer og utfordrer jeg dere aile til a verve en (eller flere) venn og / eller kollega til foreningen. Foreningen er som kjent apen for aile som jobber med eller har interesse for fagomradet intern revisjon samt de med interesse for intern kontroll. De som har ansvaret for eller har utstrakt kontakt med internrevisjon ved at de sitter i styret eller bedriftens led else kan ogsa v<:ere medlemmer. Jo flere vi er i foreningen, desto mer nytte kan du ha av foreningen. Foreningen trenger deg og du trenger foreningen. Og husk: «Utsett ikke til i morgen det du kan gj0re i dag!» Til sisto «La oss aile ha det g0y sammen» slik at vi aile kan ha fremgang ved a dele yare kunnskaper og erfaringer.