Internrevisoren. Kloke ord a ta med seg: Paris-konfcranscn. Intcrnrcvisjon i Statoil Norge NS

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Internrevisoren. Kloke ord a ta med seg: Paris-konfcranscn. Intcrnrcvisjon i Statoil Norge NS"

Transkript

1 Internrevisoren Nr..3. H0sten argang o rgan for Norges Interne Revisorers Forening Paris-konfcranscn Side 8-1 I BI-stuciiet: Managcm cntprogrammet Side 12 Intcrnrcvisjon i Statoil Norge NS Side 22 Kloke ord a ta med seg: Vi har mer unyttig informasjon enn kunnskap om hva som er nyttig (LLIC de Vallvenargues)

2 Ord fra presidenten Sommeren og ferietiden med tradisjonelt lavt aktivitetsniva i foreningen er over. J eg haper dere aile har hatt en fin sommer og er klare for en aktiv host, jobbmessig, farniliemessig og i foreningssammenheng. For at foreningen skal na «Visjon 2000» er det viktig at dere aile er aktive i foreningen og stotter opp om dens aktiviteter. Foreningen blir ikke bedre enn det medlemmene gjor den til. De som foler at de ikke far noe ut av foreningen har som regel seg selva takke. Vart motto «Progress Through Sharing» kan bare oppnas ved at det er noen som stiller opp og som er villige til a dele. Desto flere medlemmer vi er, som ogsa er aktive, desto mer far vi aile ut av foreningen. Jeg oppfordrer derfor aile til a ta initiativ selv. Ga pa medlemsmoter, skriv innlegg i Internrevisoren, meld dere pa Yare kurs og konferanser, meld deres interesse for a pata dere very og oppgaver for foreningen, anbefal medlemskap til kollegaer og vennel; start opp lokale «round tables» og hvis dere har ideer til hvordan foreningen kan bli enda bedre - kom med de og aller heist hjelp til selv for a fii de realisert. I det hele tatt - aktiviser dere sammen med foreningen og oppdag selv hvor mye det kan gi dere bade sosialt og faglig. Desto flere som blir med, desto mer goy fiir vi det aile sammen. For sommerferien rakk det nyvalgte styret og aile de nyvalgte korniteene a konstituere seg og legge planer og sette opp budsjett for valgperioden. De fremiagte planene, utarbeidet som handlingsplaner for a na <<Visjon 2000», vitner om et meget hoyt ambisjonsniva. Hvis vi klarer a gjennolnfore aile disse planene og malsetningene bor vi aile va=re tilliten fra generalforsamlingen verdig. De ulike komiteene vil i dette nummeret presentere enkelte av sine planer for valgperioden. Hvis det er noen som onsker a hjelpe korniteene a realisere sine planer, vennligst kontakt korniteformennene, andre valgte komitemedlemmer eller styret. Styremedlem Kirsti Stubberud har fatt et sa=rlig ansvar for saker foreningen mottar pa horing. I den forbindelse er det opprettet en ny kornite i foreningen for a hjelpe styret a utarbeide foreningens svar pa disse horingene. Hvis det er noen av medlemmene som onsker a bidra i dette arbeidet, vennligst kontakt Kirsti Stubberud. Den 54 internasjonale konferansen i Paris i juli var en ubetinget suksess og det var gledelig at hele 31 representanter fra Norge deltok. Det ble lagt merke til at et «iite» land som Norge med «bare» litt over 300 medlemmer stilte med sa mange representanter. Det vitner om at NIRF er en aktiv forening. Til sammenligning kan det nevnes at Finland stillte med 16 representantel; Danmark 13 og Sverige med bare 8. Totalt var det 1328 deltagere fra 60 land pa konferansen. Under konferansen i Paris kom jeg i snakk med Presidenten i IIA Sverige. Han fortalte at det i disse dager var innfort lovpiilagt intern revisjons funksjon for aile offentlige virksomheter i Sverige. Dette rna sies a va=re en meget positiv anerkjennelse av profesjonen og funksjonen i Sverige. ECIIA la ogsa frem pa konferansen et draft «Position paper on forts. side 7

3 Ord fra presidenten... side 2 Redaksjonens spalte... side 3 Metodikk for operasjonell revisjon.side 4 F aglig inntrykk fra IIA-konferansen... side 10 Management - programmet... side 12 Internrevisoren utfordrer..... side 14 Kursoversikt..... side 16 Visjon side 18 Medlemsm0te i NIRF... side 21 lnternrevisjon i Statoil Norge A/S... side 22 Foreningsnytt... side 27 Nyu fra komiteenen... side 28 u Pa tampen... side 31 Sommeren 1995 er over, og f0r vi vet ordet av det er det sikker blitt jul igjen. Men innen den tid er det mye arbeid som ma gj0fes. Dette er det f0rste nummeret av "Internrevisoren" med den nye redaksjonskomiteen, og vi er aile litt spente pa hvordan arbeidet i komiteen vii fortone seg i perioden som ligger foran oss. Bladet vart fikk nylig for andre ar pa rad en internasjonal pris for god kvalitet, sa det er litt av en tradisjon vi har a leve opp til. Heldigvis er kontinuitet sikret ved at to av medlemmene fra forrige ar fortsetter i den nye redaksjonskomiteen. Ytterligere tre nye medlemmer er tilkommet redaksjonskomiteen, og sammen tror jeg vi burde vaere rustet til a gj0fe en rimelig bra jobb. Ambisjonsnivaet og pagangsmotet er det i aile fall ingen ting i veien med; allerede na har det dukket opp flere gode ideer. Visjon 2000 presenteres i dette nummeret. Det var det forrige styret i NIRF som pa bakgrunn av grundige diskusjoner og utredninger formulerte visjonen (se for0vrig "Ord fra presidenten"). Ambisjonsnivaet til foreningen er hoyt, og det er bra. Skal NIRF imidlertid na malene som er satt, fordrer det at det jobbes bra bade i styret og i komiteer, og at medlemmene slutter opp om foreningen. Det var derfor kjaerkomment at den solfyllte sensommeren har medf0ft ekstra mye sol og varme for mange av yare medlemmer. If0lge forskere vil bade varmen og lyset fra solen lagres i kroppen som energi som kan brukes utover h0sten og vinteren. Det er redaksjonskomiteens 0nske at noe av denne ekstra energien ikke bare kommer arbeidsgiver og familie tilgode, men at noe ogsa tilfaller NIRF (og da spesiellt redaksjonskomiteen). Vi i redaksjonskomiteen mener nemlig at bladet vart b0f gjenspeile foreningens kvalitet og ambisjonsniva. A fa til dette er en stor oppgave, og redaksjonskomiteen alene kan ikke baere dette ansvaret. Derfor trenger vi ideer, innspill og bidrag fra bade styret, komiteene og sist men ikke minst; fra medlemmene. Vi vet at foreningen har mange godt kvalifiserte og kreative lesere. Videre er det stor bredde i foreningen, sa internrevisorene utgj0r ikke en ensartet gruppe. Redaksjonskomiteen tror derfor at det er store muligheter for a hente mye godt stoff til bladet fra foreningens medlemmer. Aile bidrag mottas med takk enten det er i form av ideer, tips eller annen hjelp til a produsere redaksjonelt stoff. Tips oss f.eks. om interessante personer du mener b0r intervjues og fagomrader I temaer som du mener b0f belyses. Har noen interne revisorer holdt interessante foredrag for ansatte i egen organisasjon, eller har en IRavdeling funnet pa noe lurt den 0nsker a dele med andre; ja sa tips oss om det (husk slagordet: "Progress through sharing"). Om ikke annet sa gi oss gjerne tilbakemelding pa inntrykket av bladet; hva er bra, hva er darlig, hva b0r det vaere mere av osv... Adresse og telefonnummer til medlemmer av redaksjonskomiteen er a finne i bladet pa oversikten over kontaktpersoner i NIRF: Bruk det. Vel, na far det vaere nok av den formanende tonen om hva vi mener medlemmene b0f gj0re. Skal vi oppna et bra resultat ma ogsa redaksjonskomiteen selv gj0fe en god jobb, og det er vi innstillt pa. Og med disse ordene haper vi at aile medlemmer far en god, og aktiv, NIRF-h0st. Artikler i bladet star for forfatterens egne synspunkter, og er ikke llodvendigvis i samsvar med NIRFs offisielle standpunkt.

4 Metodikk for operasjonell revisjon Dette er tredje og siste del av prosjektoppgaven til AINA NER GARD, WENCHE BJ0RKEDAL og ANNE HILDE NILSEN. Prosjektoppgaven hie skrevet ved BIs managementprogram i «Operasjonell revisjon og administrativ kvalitetssikring» Aina Nergard og Wenche Bjorkedal er ansatt i NSBs internrevisjon, mens Anne Hilde Nilsen er regnskapssjef i NSB - Eiendomsdivisjonen. De to tidligere delene av prosjektoppgaven er gjengitt i tidligere nummer av»internrevisoren«. 3.3 Rapportering Hensikten med rapporteringen er a orientere ledelsen om resultatet av revisjonsgjennomgangen. Den vii identifisere risiki og papeke ineffektiv bruk av ressurser, men foretas uavhengig av om det avdekkes kritikkverdige forhold eller ikke. Det er like viktig a rapportere at det er opprettet velkontrollerte systemer og rutiner, som det er a rapportere svakheter. God revisjonsskikk for intermevisorer stiller krav om rapportering (m. 430), og oppf0lging av rapportene (m. 440). Dette avsnittet bygger pa disse, samt fordypninger av god revisjonsskikk (SIAS). Arsaken til at vi gir rapporteringen savidt stor omtale i prosjektoppgaven, er at vi anser kommunikasjon/rapportering som et av de mest sentrale elementer i revisjonsarbeidet. For at enhetene skal oppleve revisjonsgjennomgangen som nyttig, er det viktig at resultatene av revisjonsarbeidet kommuniseres pa en god mate Rapporteringens form Rapporttyper: Det kan vaore hensiktsmessig a rapportere mens revisjonsarbeidet pagar for a informere om endringer i omfang / fremdrift, og for a sikre rapportering i tide. Dette kan bidra til at forholdene l0ses raskere, men det reduserer ikke behovet for en endelig revisjonsrapport. Hvis ledelsen reagerer umiddelbart og iverksetter nodvendige tiltak, b0r dette nevnes i den endelige rapporten. Kopier av den endelige rapporten (evnt. oppsummeringsrapporter) kan sendes til ulike ledelsesniva i virksomheten, styret og ekstern revisor. Muntliglskriftlig form: Den endelige rapporten ma vaore skriftlig for a dokumentere revisjonsarbeidet i ettertid. Interimsrapporteringen kan vaore bade skriftlig og muntlig. Den kan forega i m0ter eller ved uformelle samtaler. Ved muntlig rapportering, b0r det skrives m0tereferat og saksnotater for a bekrefte at rapporteringen er foretatt. Formellluformell form: Valg av formell eller uformell rapportering avhenger avo - Tidspunktet rapporteringen foretas pa. Den endelige rapporteringen b0f vaore formell. - Hvilket niva i virksomheten som mottar rapporten. - Hvor vesentlige forholdene er. Vesentlige forhold ma alltid rapporteres gjennom formelle kanaler, mens mindre viktig forhold kan meddeles muntlig eller gjennom uformell korrespondanse. - Bedriftskulturen. Standardrapport eller ikke: Standardrapportering kan benyttes ved orientering om den interne kontroll er tilfredsstillende, gjeldende fullmakter ungerer, rutiner er i henhold til gitte standarder, osv. Dette vii vaore nyttig fordi ledelsen raskt vii se om tilstanden er tilfredsstillende eller ikke. Standardrapporteringen er imidlertid ikke alltid like hensiktsmessig, fordi den sjelden passer til formruet med revisjonsgjennomgangen. Pa den annen side kan den effektivisere revisjonsarbeidet, fordi man slipper a arbeide med formuleringer hver gang rapportene skal skrives. Revisors valg av standard rapportering er en avveining mellom hva som er hensiktsmessig og hvilken nytte en slik rapportering har Saksgang Intern saksbehandling: Revisjonssjefen rna gjennomga, godkjenne og skrive under den endelige revisjonsrapporten, som et ledd i den interne kvalitetskontrollen, jfr. avsnitt 3.2. Saksbehandling ut mot enhetene: Resultatet av revisjonsgjennomgangen b0r diskuteres med enheten. Dette vii bidra til a oppna enighet om resultatetene og om den videre handlingsplanen. Misforstaelser vii avklares. Enheten far videre anledning til a uttrykke sine synspunkter omkring avdekkede forhold, konklusjoner og anbefalinger. Diskusjonen rna foretas med personer som har kjennskap til detaljene og som har myndighet til a ta nodvendige beslutninger.

5 Flertallet i sporreundersokelsen ansa saksbehandlingen illustrert i figur 3.3 som den beste. De sa det videre som naturlig a ta enhetenes beslutninger inn i rapporten. Noen intermevisjons-avdelinger stilte seg imidlertid tvilende til dette, fordi de mente oppfolgingsprosessen i enhetene ville stoppe opp. Etter var vurdering vii det v<ere fordelaktig a ta enhetens beslutninger inn i rapporten, fordi dette vii gjore iverksettelse og oppfolging mer forpliktende. Detaljene i oppfolgingen kan planlegges i avslutningsmotet med enheten. Det b0r videre utarbeides en handlingsplan. inniedende Flgur3.J moler Diskusjon underveb Endellg rapport Distribusjon av rapporten: Rapporten ma sendes til de som vii gi den nodvendig oppmerksomhet, og som har myndighet til a ta nodvendige beslutninger og sikre at disse blir gjennomfort. Rapportene ma sendes snarest mulig etter at revisjonsgjennomgangen er avsluttet for a sikre en effektiv behandling. Dersom det avdekkes feil i rapporten, ma det sendes en korrigert versjon. Dette er viktig fordi ledelsen ma ha tillit til at rapporten er korrekt. Frekuens: Interimsrapportering foretas i det omfang behovet tilsier, mens den endelige rapporten sendes nar revisjonsgjennomgangen er avsluttet. Oppsummeringsrapporter kan imidlertid sendes til faste tidspunkt, f.eks halvars- eller arsrapporter til styret Rapportens innhold Innholdets form: Det er viktig at innholdet er objektivt, klart, konsist og konstruktivt. Dette inneb<erer at rapportene skal v<ere uavhengige, noytrale, logiske og lette a forsta. Det er viktig a ga rett pa sak, bruke fa ord, og unnga unodvendige detaljer og 'orilla e me revi.~jons. gjennamgangen Flgnr 3.4 ~ IovedkonWusjon AvdcW(cdc fnrhold teknisk sprak. Virksomheten skal ha nytte av rapportene. Struktur: Etter var oppfatning er strukturen som fremgar av figur 3.4 den beste. Itc.UJla C :IV ~ rcvi.~jons- gjennomgangen KonWusjon ~ ~ Anbcfuling ~ A"s[utning Enhdcns synspunkl Formdlet med revisjonsgjennomgangen: Rapporten ma informere hvorfor revisjonen ble foretatt, hva man forventer a oppna, revisjonshandlingene, samt tidspunkt og periode for revisjonsgjennomgangen. Avgrensninger mot andre omrader bor fremga. Det er viktig a trekke sammenligninger mot tidligere revisjonsgjennomganger for a sette den nav<erende situasjonen inn i et historisk perspektiv. Dette er nodvendig for rapportens balanse, og vii vise om utviklingen er positiv eller negativ. Rapporten bor videre inneholde opplysninger om revisjonen er foretatt som folge av en foresporsel eller som et ledd i den totale revisjonsplanen. Resultatet av revisjonsgjennomgangen: Resultatet av revisjonsgjennomgangen kan presenteres som avdekkede forhold, konklusjon, anbefalinger og enhetens synspunkt. Avdekkede forhold: Vurdering/bekreftelse av ulike kriteria eller av tilstanden til de reviderte enheter. Dette kan v<ere standarder, malinger, forventninger eller faktiske bevis. Rapporten ma inneholde arsaken til avvik,

6 risikoen ved at forholdene ikke fungerer, og om det er iverksatt tiltak for a forbedre situasjonen. Alle forhold som er Il0dvendig for a hindre misforstaelser vedmrende konklusjoner og anbefalinger, ma tas inn i rapporten. K011klusjo11: Konklusjonen ma innga under resultatet av revlsjonsgjennomgangen. Rapporten bor videre inneholde en hovedkonklusjon pa det utforte arbeid, som b0r presenteres like etter formalet med revisjonsgjennomgangen og for presentasjon av resultatet av arbeidet. A11befaling: Anbefalingene baseres pa avdekkede forhold og konklusjoner. De bor angi mulige forbedringer, alternative angrepsmater for korreksjon eller retningslinjer for a oppna det 0nskede resultat. Generelle anbefalinger kan f0lges opp med mer detaljerte anbefalinger pa et senere tidspunkt. Det kan ogsa were tilfeller der det kun anbefales en mermere gjennomgang i stedet for a gi detaljerte anbefalinger. God revisjonsskikk for intermevisorer krever ikke at anbefalinger skal innga i rapporten. Vi mener imidlertid de bm innga for at de ikke skal bli oppfattet som mindre viktige. De vii bidra til a gjme rapporten mer komplett, og vii hjelpe ledelsen a komme frem til relevante tiltak. E11i1etens SY11SPU11kt: Rapporten bm inneholde intermevisors og enhetens syn ved uenighet, samt arsaken til uenigheten. Enhetens beslutninger kan eventuelt tas med, jfr. avsnitt Avslutningsvis bor det alltid nevnes at den endelige rapporten er gjennomgatt med enheten. Sensitiv i11formasjon: Dersom tilfeller av misligheter dukker opp under en ordinier revisjonsgjennomgang, bm det utarbeides en egen rapport om dette. Vi mener dette er naturlig, fordi slik informasjon ikke er egnet til avsl0ring for alle. Den endelige revisjonsrapporten kan i generelle ordlag omtale mislighetene, men den b0r da henvise til hvor og hvordan niermere informasjon kan irulhentes. Det vii viere naturlig a anbefale en niermere revisjonsgjennomgang rettet mot de omradene der mislighetene ble avdekket Oppffillging av den ende Jige rapporten Hensikten med 0ppffJlgi11gen: Hensikten er a avgj0re om Il0dvendige tiltak er iverksatt og fungerer som forutsatt, eller om ledelsen har akseptert risikoen ved a unnlate iverksettelse av anbefalte tiltak. Oppf01gingen vii vise hvor seri0st enhetene tar revisjonsrapportene. Dette vii bidra til utvikling av en rapporteringsmetode og -struktur som nar frem til mottaker. Etter var vurdering vii verdien av revisjonsarbeidet reduseres betydelig hvis det ikke foretas oppf0lging. Alle de forespurte i vare unders0kelser mente at oppf01ging er Il0dvendig. A11svarlig for oppffjlgi11ge11: Flertallet av de forespurte i virksomheten vi arbeider, mente det var naturlig a utnevne en ansvarlig for Oppf0lgingen, og at denne personen burde viere lokalisert i 0konomistaben. Arsaken til dette kan viere at intermevisjonen i var virksomhet tradisjonelt har utfmt en del finansiell revisjon. Svaret er nok ogsa farget av det faktum at de selv er lokalisert i 0konomistaben. Etter var oppfatning b0r 0konomistaben viere ansvarlig for oppf0lgingen av resultatene av en finansiell revisjonsgjennomgang, mens ledelsen for enheten som revideres bm viere ansvarlig for oppf0lgingen av resultatene av en operasjonell revlsjonsgjennomgang. Alle forespurte internrevisjonsavdelinger var ogsa av den oppfatning at det var Il0dvendig a utnevne en som ansvarlig for oppf0lgingen. Flertallet av disse mente den ansvarlige burde viere lederen av den reviderte enheten, mens et mindretall foretrakk intermevisjonen. Etter var oppfatning b0r det utnevnes en person som er ansvarlig for oppf0lgingen. Revisjonsrapporten kan angi hvem man venter svar fra. Denne personen bm viere ansvarlig for oppf0lgingen. Intermevisjonen bm imidlertid foreta oppf0lging uavhengig av enheten. Tidspunkt og omfa11g for oppffjlgi11ge11: Flertallet i sp0rreundes0kelsen til den virksomheten vi arbeider, mente at revisjonsrapporten ma f0lges opp umiddelbart etter at den er mottatt. Mindretallet mente at rapporten ma f0lges opp manedlig inntil beslutningene er iverksatt og fungerer tilfredsstillende. Hvis rapporten inneholder enhetens handlingsplan, vii oppf01- gingen etter vart syn begynne pa det tidspunkt rapporten sendes. Oppf0lgingen kan eventuelt begynne nar enheten bekrefter at tiltakene er iverksatt eller nih de aksepterer risikoen ved a unnlate a iverksette tiltakene. Alvorlighetsgraden av de avdekkede forhold avgjm hvor raskt og ofte oppf0lging skal foretas. Denne vii ogsa viere avgjmende for omfanget av oppf0lgingen. OppffJlgingstek11ikker: Enhetene kan utarbeide en handlingsplanen som angir oppgaver til bestemte personer. Denne kan brukes som utgangspunkt for oppf0lgingen. Fremtidige revisjonsgjennomganger kan viere en fast oppf0lgingsrutine. Flertallet i

7 sporreundersokelsen til den virksomheten vi arbeider i, mente at den ansvarlige for oppfolgingen ma gi tilbakemelding til internrevisjonen pa eget initiativ. Mindretallet mente dette var unodvendig, fordi internrevisjonen alltid vil folge opp uansett. Etter var oppfatning vil en automatisk tilbakemelding v<ere det beste, fordi dette vil gjore internrevisjonens oppfolging mer effektiv. Hvor langt gar revisors ansvar: Dersom enheten har akseptert risikoen ved a unnlate iverksettelse av anbefalte kontrolltiltak, ma revisor forsikre seg om at ledelsen er orientert. N ar risiki er rapportert til ledelsen, er ikke revisor ansvarlig for konsekvensene ved at virksomheten unnlater a iverksette kontrolltiltakene. Revisor ma imidlertid opptre innenfor god revisorskikk, og ikke delta i ulovlig eller upassende aktiviteter. Rapporteril1g av resultatet av oppjfllgingen: Status for tidligere avdekkede forhold bor rapporteres, slik at ledelsen er orientert. Fremtidige revisjonsrapporter vil omtale endringer sammenlignet med tidligere. Ved arsslutt kan ledelsen v<ere interessert i en oversikt over arets vesentlige anbefalinger og status pa nav<erende tidspunkt, sammen med tidligere ars anbefalinger som enna ikke er hensyntatt. 4 AVSLUTNING Prosjektoppgaven kan v<ere nyttig som et grunnlag for en metodikkmappe i operasjonell revisjon i den virksomheten vi arbeider i. Internrevisjonsavdelingen kan bruke den som et utgangspunkt for utarbeidelse av en fulls ten dig metodikkmappe. Den kan videre benyttes som en innforing i operasjonell revisjon for nyansatte i en internrevisjonsavdeling. Vi har ogsa tenkt a bruke prosjektoppgaven som profilering av internrevisjonsavdelingen overfor enhetene i var virksomhet. Dersom enhetene far mer kunnskap om operasjonell revisjon, vil gjennomforingen av revisjonsarbeidet bli lettere. Det vii ogsa bidra til at enhetene vet hvordan internrevisjonen jobber, og hvilke oppgaver som kan v<ere aktuelle a kontakte internrevisjonen for a fa utfort. Via sporreundersokelsen til andre internrevisjonsavdelinger har vi fatt noen foresporsler om de kan fa tilsendt et eksemplar av prosjektoppgaven. Dette viser at internrevisjonsavdelinger i andre virksomheter ogsa kan ha nytte av oppgaven. forts. fra side 2 internal auditing in Europe». Dokumentet skallegges frem som et sakalt «Green paper» 15 oktober 1995 for EU kommisjonen. Dokumentet som er meget interessant lesning er utarbeidet av ECIIA Research Committee der Paul Bellamy er formann. T. Flemming Ruud, meg selv og andre har v<ert med i en referanse gruppe i forbindelse med utarbeidelsen av paperet. Interesserte kan henvende seg til sekretariatet for a fa en kopi av utkastet (porto og kopieringsutgifter paloper). Pa konferansen ble ogsa horingsutkastet for globaliseringen av lla lagt frem. «Global Union» som dokumentet heter er et viktig skritt for a gjore lla, sam na har mer enn 51,500 medlemer, mer global og a flytte tyngdepunktet til foreningen vekk fra Nord Amerika. Det er foreslatt at «Global Union» vil ha sitt hovedsete et sted i Europa og at aile land der det er lla aktiviteter vii v<ere medlemmer av Global Union. CIA utdannelsen, Standardene, Statement of Responsibility og Code of Ethics er det foreslatt at «Global Union» skal ha ansvaret for a fremheve og videreutvikle. Det blir spennende a se om «Global Union» blir en realitet og hvilken form det vii fa til slutt. IIA er i ferd med astarte arbeidet med a oppdatere «A common body of knowledge for Internal Auditing». Dette er en rangering av hvilke kunnskaper, ferdigheter og erfaringer en internrevisjon bor inneha. IIA tar sikte pa at dette skal v<ere glob ale ferdigheter og at det vil gi viktige innspill blandt annet m.h.t. videreutviklingen av CIA eksamen. NIRF har i den senere tiden v<ert i samtaler med andre foreninger for a drofte mulige samarbeidsformer. Jeg er overbevist om at dette vil fore til resultater. Ett skritt NIRF vil ta for a bedre samarbeidet er a ha en oversikt i Internrevisoren der vi opplyser om egne og lla's kurs samt kurs som arrangeres av andre foreninger og som kan v<ere av interesse for interne revisorer. Dette er en erkjennelse av at det viktigste er ikke hvem sam gjor noe positivt for profesjonen, men at det blir gjort. forts. side 20

8 Mange nordrnenn i Paris Norge var godt representert, og er er en del av nordmennene samlet pa balkongen i Palais des Congres. «Paris-konferansen var en messe verdt.» Vel, denne omskrivingen av Henrik IV's bemmte utsagn er nok en lett overdrivelse, men for en som debuterte som konferansedeltager er hovedkonklusjonen MEGET TILFREDSSTIL LENDE. N a er ikke dette ment a v<ere et fullstendig referat fra den 54. internasjonale IIA-konferansen, men en kort oppsummering av inntrykk. IIA-Frankrike hadde gjort en imponerende jobb for a sikre at de 1330 deltagerne fra 61 land skulle fa et best mulig utbytte av konferansen. Palais des Congres var en utmerket «arena», og opplegget tvers i gjennom profesjonelt selvom enkelte klaget over tolkingen fra fransk til engelsk. Som sagt var undertegnede konferansedebutant med alt hva det inneb<erer av forventninger og usikkerhet. Vell<omstseansen S0n- dag kveld var befriende. Antrekkene varierte fra «tenu de soiree» til «tenue de jogging», Geg regner med at aile tar den) og det hele Val: faktisk ril<tig sa uforrnelt og hyggelig. Den sarnrne gode stemningen preget hele konferansen, og man s0kte kontakt over landegrenser og bransjebaser. Apningssermonien mandag hadde et visst «olympisk preg» over seg. Hvert enkelt deltagerland ble presentert med «flaggheising» pa storskjerm, samtidig som landets deltagere reiste seg. Et h0ydepunkt for mange var LIDO-bes0ket tirsdag kveld, og for all del: LIDO, c'est magique! - Selvom det kan stilles sp0rsml,]stegn ved den kulturelle verdien av showet. Noen av oss satt kanskje enda stmre pris pa Bon J ovi (med Little Steven) og Rolling Stones pa Hippodrome de Longchamp pa 10rdagskvelden... I det hete tatt; Paris er en messe verdt. Kundetilfredshet Temaet for konferansen var som kjent MEETING CUSTOMER EXPECTATIONS. I sin oppsummering trakk A.J.Spool (revisjonssjef i Alcatel, Frankrike, og en meget sentral person i det internasjonale IIArnilj0et, som de fleste vii vite) fram disse fire hoved punktene: 1) Internrevisjonsfunksjonen rna fa sine planer til a samsvare med bedriftens strategiplaner for i det hele tatt a kunne overleve. 2) Medarbeiderne i internrevisjon rna ha evne til oms tilling, v<ere fleksible, ha en stor grad av «common sense», ha god vurderingsevne, og de rna v<ere reflekterende. 3) Internrevisorene rna klare a skape en positiv «image» - det er il<ke nok aha rett; vi rna kunne kommunisere det. 4) IIA rna etablere en GLOBAL UNION.

9 Hva skal til for at en konferansedeltagelse skal kunne forsvares ut fra en ren kost-nytte VUl dering? Sp0fsrniet er av det umulige slaget, men som en av foredragsholderne - J.A. Hooper fra Southern California Edison Company - sa det: - Sitter du igjen med en god ide som du kan bruke i din organisasjon sa har dette betalt seg. Harn om det. Hooper er ansvarlig for den 55. internasjonale IIAkonferansen som holdes i Anaheim neste ill; og vil nok gjerne selge inn nytteverdien. Rent urniddelbart var informasjonsmengden og den medf0lgende dokumentmengde overveldende. Man bruker faktisk like lang tid til a gjennomga dokumentasjonen i etterkant som man tilbringer i tiih0rerstolene under konferansen. Mottoet «Progress through sharing» lever tydeligvis ogsa i beste velgaende. Flere foredragsholdere tilb0d seg a sende suplerende dokumentasjon og eksempler pa hvordan konkrete oppgaver 10ses i egen organisasjon til de som matte vrere interesserte. Samtlige jeg var i kontakt med holdt sine 10fter. Forelesninger/round tables Av de mer enn 70 forelesninger / round tables det var mulig a delta pa, var det il<ke mulig for en enkelt person a fii med seg mer enn 10. Noen valg er gode, noen framstar som skivebommer av forskjellige grunner. Slik vil det alltid vrere. Det generelle inntrykket er at «dette var utbytterikb>; men veldig hektisk. Programmet var meget tettpal<ket, og som oftest ble forelesningene noe lenger enn planlagt. Stort sett som f0lge av stor sp0frelyst fra salen. Dermed ble det a beinfly til neste seanse. Kaffepauser var det bare a glemme. Dessuten er det greit a fa bekreftet at man ikke er «pa jordeb> i sin egen revisjonsavdeling, eller i det norske internrevisjonsrnilj0et generelt. Det er et inntrykk jeg tror de fleste norske deltagerne satt igjen med. IIA Norway Chapter/NIRF kan se tilbake pa noen aktive ar som ogsa har vrert pre get av evne til utvikling og nytenking. Konferansen bekreftet at det norske milj0et har maktet a ta opp i seg den internasjonale utviklingen. Det ble for 0vrig lagt merke til at Norge deltok med mer enn 30 representanter, og at to av foredragsholderne (Martin Stevens og Paul Bellamy) ogsa kom fra lille Norge.A.J. Spools oppsummering av konferansens fire hovedpunkter far ogsa bli mine oppsummering. Dette er ikke nye problemstillinger, men det er grunn til spesielt a trekke fram punkt 2. Det stilles stadig st0rre krav til den enkelte intern revisor. Dette gar pa personlige egenskaper, holdninger og ikke minst kompetanse. Kompetanse til a ga til verket pa - for mange - nye og utradisjonelle mater. «Soft controls» istedet for «Hard controls». Med andre ord; vi rna revidere kontrollrnilj0et; holdninger, mennesker. Giovanni Grossis budskap fra NIRF-konferansen i -94 om at internrevisjonen ma gi merverdi til bedriften ble understreket gang pa gang. Revisorene rna vrere reflekterende i tillegg til at de skal ha god vurderingsevne. Dessuten; det jobbes aktivt med COSO i mange organisasjoner, og rapporten er helt opplagt i ferd med a fa gjennomslag i vide kretser. Tekst og jato: Sveinung Svanberg Lunsjene bed pei gode muligheter jar kontakt.

10 Faglige inntrykk fra IIA-konferansen i Paris Hvordan er tilstanden i yrket vart? Dette var noe jeg onsket a fa med meg hjem fra den internasjonale konferansen i Paris. Min konklusjon er at det er to typer interne revisorer. Den ene typen er konservativ, detaljorientert, leser fra et manus og gjerne kaller seg selv for <<inspektof». Den andre gloder, bruker foiler og vii heller kalles for internkonsulent rem for revisor. Na rna jeg tilsta at jeg fulgte konsekvent bank og finans «strommen» slik at mine erfaringer er farget av det. Gjennom deltagelse pa en sapass stor konferanse haper man pa a fa en bekreftelse pol. at man ikke er helt «pa jordet» med sine egne meninger om yrket og om fagsporsmil!. Er man riktig heldig opplever man at noen sier noe som man onsker man hadde greid a fa uttrykt selv pa den maten. Det foredraget som imponerte meg mest faglig var fra en yngre kvinnelige revisor som holdt foredrag om revisjon av tradingomradet. Hun tok det fra A til A i lopet av 50 minutter! Som hun sa; Det storste problemet med a revidere dette omdldet er a se gjennom den roykskyen som er rundt det. Det virker sa innviklet og spesielt, men det er egentlig en utrolig enkel fonetningsvirksomhet, bestaende av kjop og salg. Hun holdt hele foredraget uten a nevne en eneste forretningstype, for som hun sa, det er ikke det som er det viktige. Det er sa riktig at vi som interne revisorer rna kunne greie a skja=re i gjennom og fokusere pa de virkelige risiki like mye pa dette omradet som pa alle andre tunge fagomrilder. Nar det gjaldt et positivt og dynarnisk syn pa yrket vart, kom det helt uventet fra en tysker i ars alder som jobber i forsikring. Han satte til og med ord pa noe jeg lenge har lett etter a kunne beskrive. Han snakket om a utfore revisjonen etter Columbometoden. Det er den spesielle form for revisjon der revisoren spiller litt nolende og usikker, stiller «uskyldige» sporsmal og lar den andre part avslore hvordan opplegget i virkeligheten er. Akkurat samme teknikken som TV-helten anvender, ja visst ja! Revisoren er en del av endringsledelsen - ikke utenfor den, mente han. Revisoren rna torre a ta risiko. Han kan ikke revidere alt. Han rna kunne satse pa de riktige ting som har med foretakets fremtid a gjore og han rna tone a la va=re a revidere omrader uten strategisk betydning. Han sa for seg at revisjonen utviklet seg som en kompetansesenter, et sted med oppla=ring, utvikling, der medarbeiderne liker a ta kontakt med mennesker, er motiverte og faglig dyktige. Interne revisorer burde va=re i avdelingen i opptil fern ar for de gikk inn i linjen, mente han. Til slutt det reaksjona=re. En foredragsholder som mente at kontroll var mye bedre for i tiden og la skylden for dette pa de store revisjonsfirmaene som blandet sammen konsulenttjenester og revisjon. Det kan hende at noen vil mene at jeg sitter i glasshus her, men jeg foler at det er for droyt a skylde pa eksterne krefter nar det gjelder kvaliteten av den interne kontrollen. Tross alt sa burde man ha skjont at det er skjedd en paradigmeskifte nar det gjelder kontroll. Mens det for var bare a utfore kontrollhandlinger uten a forsta hvorfor man gjorde det, er det na et grunnelement i intern kontroll at man pa aile nivaer i organisasjonen har en bevisst forhold til risiki og kontrollbehov. Klart det vil kunne trekkes frem eksempler der den nye kontrollinnsatsen har sviktet, men jeg lurer pa om noen har glemt a lese i historiebokene sine. Det skjedde tap, bedragerier og misligheter ogsa for Med den generelle utvikling i utdannelse som har va=rt, ser i hvert fall ikke jeg noen vei tilbake til de «gyldne» kontrolltider. Martin W. Stevens Coopers & Lybrand Business Control and Assurance

11 konferansedeltagere Vi ba fern konferansedeltagere om a oppsummere sine hovedinntrykk fra den 54. internasjonale IlA-konferansen: Johnny Berntsen, DeNoFa: Konferanseopplegget og programmet imponerte meg. Denne konferansen var absolutt pa Iwyde med det beste jeg har opplevd tidligere. Jeg vii ogsa trekke fram det sosiale som jeg synes var bra. N1lr det gjelder det faglige, var det mye matnyttig som man kan gripe fatt i senere. Vibeke MoInes, UNI-Storebrand: Konferansen var noe ujevn, men totalt sett positiv. Jeg reagerte pa at man brukte mye av den beste tiden pa toyseting; utdeling av plaketter etc. Dessuten burde dokumentasjonen Viert utdelt pa andre sprak enn det foredraget ble holdt pa. Men en del av foredragene jeg var pa var eminente og foredragsholderne utrolig bra. Dessuten er dette a mote kolleger fra andre IR-miljoer, og derigjennom fa nye impulser, veldig nyttig. Teis Stokka, Saga Petroleum: Jeg ble overrasket over hvor stort og profesjonelt dette var. Impulsene var mange. Compliance auditing er ute. Inn kommer Business Oportunities. I stedet for «Hard Controls» fokuseres det pa "Soft Controls»: Kompetanse, apenhet, samarbeid, holdninger. Noe som ogsa gikk igjen var at vi rna mer inn i konsulentl radgiverrollen. Dessuten ma du fa med at Bon Jovi og Stones-konserten pa lordag var STOR! Aina Holen, Tele-Nor: Det var en bra konferanse, men om jeg skal trekke fram noe negativt, sa gar det pa den tekniske gjennomforingen. Round table-sesjonene var vel ikke helt vellykkede. Dessuten holdt man pa for lenge slik at man matte sta i ko for a komme med pa neste seanse. Men hovedinnhykket av de foredragene jeg var pa var bra. Spesielt interessant og nytt i forhold til det jeg har jobbet med var foredraget om COSO-rapporten. Turid Mordahl, Rikstrygdeverket: Det synes som om vi sliter med de samme problemene verden over. Diskusjonene om hvordan mote kundenes behov, kjenner jeg igjen fra min egen hverdag. Det jeg var minst fornoyd med under konferansen var plenumsforedragene i storsalen. Unntaket var Arthur Andersens gjennomgang av sin undersokelse i IR-miljoene. Ellers var konferansen nyttig og impulsgivende med personkontakten som et ekstra pluss. Opplegg og arrangement var profesjonelt.

12 Management programmet - operasjonell revisjon og administrativ kvalitetssikring ved BI Senter for Lederutdanning Et solid utdanningsopplegg innen operasjonell revisjon er viktig for intemrevisjonen som profesjon. Redaksjonens utsendte har v.ert pa BI i Sandvika og pratet med professor T. Flemming Ruud, som sammen med Einar Dossland, er programansvarlig for Management programmet. Til potensielle fremtidige stud enter kan Flemming Ruud fortelle folgende: Management programmet Operasjonell revisjon og administrativ kvalitetssikring har som mal a gi studentene en inngaende forstaelse i samspillet mellom bedriftens mai og virkemidlene i den interne kontrollen, samt den operasjonelle revisjonens funksjon og arbeidsmetodikk. Programmet integrerer en rekke emner som kandidatene ma ha kjennskap til. Herunder nevnes stikkordsmessig elementer og struktur i intern kontroll inklusive kontrollmiljo, risikovurdering, rapportering og kommunikasjon, informasjonssystemer og overvaking, testing av systemer, operasjonell revisjon (herunder planlegging, gjennomforing og rapportering), innforing i IT-kontrollmiljo og IT-revisjon, mislighetsrevisjon og oppklarende arbeid, beskrivelse av og samarbeid mel- 10m forskjellige revisjonsformer. I tillegg gjennomgas relevante lover, forskrifter, standarder og foreningsregler. Litteraturen er en kombinasjon av anerkjente norske og internasjonale lrereboker og studiemateriel!. Det legges vekt pa interaktiv lrering med bruk av cases, oppgaver og en prosjektoppgave hvor oppovelse av muntlige og skriftlige kommunikasjonsevner er viktige elementer. Kandidater som fyller nrermere fastsatte krav til utdannelse (2-arig hoyskole), praksis (2 ar) og eksamensresultater kan soke om godkjennelse som «Diplomert Intern Revisof». I tillegg forberedes kandidatene til deler av «Certified Internal Audito!» eksamen. Programmet gjennomfores som et deltidsstudium og er tilrettelagt for personer i arbeid. Studentene kommer fra forskjellige miljoer med forskjellig studiebakgrunn. Undervisningen legger til grunn en teoretisk okonomisk/ administrativ bakgrunn pa hoyskoleniva, men slik bakgrunn kan kompenseres gjennom relevant yrkeserfaring. Foreleserne har bred og variert erfaring fra kvalitetssikring, operasjonell revisjon og undervisning. Professor og statsautorisert revisor T. Flemming Ruud, Handelshoyskolen BI er programansvarlig sammen med statsautorisert revisor Einar Dossland. I tillegg underviser professor Andrew D. Bailey (PhD, CIA, CMA, CPA) fra University of Illinois og BI, Paul Bellamy (CA, CIA, SR) partner i Coopers & Lybrand, 0ystein Nesset (siv.ok., CIA) i UNI Storebrand og revisjonssjef Trygve Sorlie (CIA, CISA, MBA, SR) i Norsk Hydro. Management programmet er et populrert studium og det eneste innen fagfeltet. For studiearet 1995/96 tas opp ca. 50 studenter. Programmet er under kontinuerlig evaluering og forbedring i trad med den faglige utviklingen i profesjonen. Utviklingen ses ogsa i sammenheng med andre studieprogrammer i BI Stiftelsen og gir en unik mulighet til a kvalifisere seg for spennende oppgaver innen administrativ kvalitetssikring og operasjonell revisjon. Dette er fagomrader i hurtig vekst og endring som stiller betydelige krav til oppdatering.

13 Hva mener studentene pa 1994/9S-kullet om programmet? Vi stilte folgende sporsmal til fire studenter: Hva var dine forventninger til studiet og er disse innfridd? Pluss- og minussider ved det faglige innholdet? Er det andre forhold ved studiet du vil trekke fram? Navn: Bjon Brathen Arbeid: Riidgiver i NKRF servicekontor. Bakgrunn: DH-kandidat, ADB kandidat. Mine forventninger til studiet var a fa bedre innsikt i operasjonell revisjon og a ska e meg formell revisjonskompetanse. Forventningene ble innfridd. Pensumet favnet meget vidt. Dette er positivt, men gar kanskje pa bekostning av en grundigere gjennomgang av de mest sentrale temaene. Det kunne voert fokusert mer pa den operasjonelle revisjonsprosessen. J eg vil anbefale kurset til andre interesserte. Kombinasjonen av fem undervisningssamlinger parallelt med skrivingen av prosjektoppgave er gunstig. Det store spennet i medstudentenes erfaring og bakgrunn var ogsa berikende. Navn: Linda Lillestol Arbeid: Forsterevisor i Riksrevisjonen Bakgrunn: Cand.mag. i okonomi. Positiv omtale av kurset var grunnen til at jeg meldte meg pa. Jeg hapet kurset skulle gi inspirasjon i mitt daglige arbeide i Riksrevisjonen som bestar av regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon. Forventningene er innfridd. Innf0ringen i COSO-modellen og den praktiske erfaring jeg fikk i forbindelse med prosjektoppgaven var nyttig. Presentasjonene av ekstern og offentlig revisjon kan begrenses. Videre kan det gis flere praktiske eksempler pa revisjonshandlinger. Det bor ogsa voere storre grad av koordinering mellom foreleserne. Lopende evalueringer av forelesere og tema kan med fordel innfores. Jeg presiserer at kurset har gitt stort utbytte og jeg vil anbefale kurset til andre. Navn: Christine Norbom Loken Arbeid: Controller i ABB Industri AS Bakgrunn: Diplomokonom BI Trodde studiet gikk mer pa finansiell intern revisjon. Jeg synes at det ble tatt opp for mange temaer, slik at det ikke ble nok fordypning i de forskjellige temaene. Studiet bor kanskje deles opp i en obligato risk del og en spesialiseringsdel. Foreleserne var stort sett bra. For lange dager. Studiet bor heller deles opp i flere dager pr. modul (evt. flere moduler). Studiet er meget nyttig da internkontroll blir mer og mer fokusert pa i dagens samfunn. Navn: Tor Hakon Teigen Arbeid: Leder Skaderevisjon i UNI Storebrand Skade AlS. Bakgrunn: Registrert revisor Forventningene til studiet var a bli oppdatert i nyere internrevisjonsteori og hvordan teorien skal benyttes i praksis. Disse forventningene ble innfridd. Studiet hadde godt teoretisk innhold vedrorende operasjonell revisjon og kvalitetssiring. Mine endringsforslag er: Mer vekt pa undervisningen i de enkelte deler av revisjonsprosessen og nedprioritere tidsbruket i moduler som ornhandler soeremner innen internrevisjon og kvalitetssikring. IT-revisjonsmodulen kunne voert mer praktisk relatert. Generelt tror jeg at mer bruk av oppgavelosninger ville gitt raskere innforing i internrevisjons-metodikken.

14 Svar fra Thomas Winsnes, konsernrevisor i Sparebanken NOR Pastanden i forrige nurnmers «utfordring» var som folger: «Internrevisor ber tidlig i revisjonsprosessen alltid veletlegge sin negative roile overjor den som revideres, feles. politiroilen. Dermed viz den reviderte e"het aldri bli llegativt overrasket over il111110ldet i rapporten som kommer i ettertid. Imidlertid viz det ojte hende at dell reviderte enhet blir lettet over at revisjonsrapporten ilelee ble sa ille som Jerst Jryktet.» Min kommentar: Dette var sterk kost! Ved It velge en strategi som beskrevet tror jeg man ganske raskt vi! mislykkes som internrevisor. Ved ensidig a fokusere pa den negative rollen vi! man skape negative reaksjoner og assosiasjoner hos den enhet som skal revideres. Frykt er ikke noe godt grunnlag for god kommunikasjon. Jeg tror de fleste vi! v<ere enige om at interne revisorer i sitt arbeide kan inneha mange forskjellige roller. Pa NIRF-konferansen om kommunikasjon kom det frem mange alternativer, bl.a. : radgiver, bidragsyter, kontrollor, diagnostiker, diskusjonspartner, kvalitetssikrer, politi etc. I noen sammenhenger vi! man nok som internrevisor opptre i en rolle som kan oppfattes som «polith>, f.eks. i utredning av uregelmessigheter / misligheter. Men dette vii v<ere bestemt av situasjonen og ikke v<ere hovedregelen for vart arbeide. Formalet med internrevisjon er jo - enkelt sagt - a bista ledelse og styre slik at disse kan utfore sine oppgaver pit en effektiv mate (jfr. IIA standardene). A ensidig vektlegge den negative rollen er ikke forenlig med god internrevisjonsskikk. I «utfordringen» heter det ogsa: «den storste fei! en internrevisor kan gjore tidlig i revisjonsprosessen, er a vektlegge sine positive roller, og dermed skape positive forventninger hos den som revideres.» Denne pastanden er neppe riktig generelt sett. De forventninger som skapes, vi! i stor grad avhenge av den maten vi gjennomforer vart arbeide pa. Opptrer vi profesjonelt og i trad med god revisjonsskikk, hvor bl.a. kravet om objektivitet er viktig, vi! ikke dette v<ere noe problem. I den inniedende fasen er det selvfolgelig viktig a klargj0te hva formalet med revisjonsbesoket er. Dette vi! danne grunnlaget for det som senere kommer i rapporten, og v<ere med pa a forme forventningene i den reviderte enhet. Et problem kan oppsta dersom revisor i lopet av revisjonsbesoket kommer med en rekke positive vurderinger av den reviderte enhet, som star i sterkt misforhold til innholdet i revisjonsrapporten. Dette kan skade bade troverdighet og tillit. Rapporten som skrives, skal som kjent v<ere objektiv, klar og konsis og oppfattes som konstruktiv. Far man til dette (og det gjor vi jo rett som det eri), skulle ikke rapporten komme som et «slag i tryneb> pa den enhet som revideres.

15 Ny utfordring I hvert nummer av bladet omtales et tema innen internrevisjonsfaget pa en litt «frekk og provoserende» mate. Hensikten er a oke lesernes engasjement ved a provosere fram leserinniegg. Det vil offentliggjores en gjesteskribent som utfordres til a kommentere det aktuelle temaet som tas opp. Forovrig oppfordres aile lesere av bladet til a sende inn leserinniegg. Gjesteskribentens svar og andre leserinniegg vii publiseres i neste nummer av Internrevisoren. Kommunikasjon av revisjonsresultater: IIA Standard sier folgende: «The internal auditor should discuss conclusions and recommendations at appropriate levels of management before issuing final written reports». Hvis en intern revisor begir seg inn pa diskusjoner om konklusjoner og forbedringsforslag som er tenkt a fremga i en revisjonsrapport vil han bli «overkjorb>. Det ligger i sakens natur at en leder vii ha sin avdeling til a fremsta best mulig i en revisjonsrapport. Konklusjoner som trekker i negativ retning for den reviderte avdeling vil derfor lederen sa langt det lar seg gjore forsoke a bagatellisere. Tilsvarende villederen gjore sitt ytterste for a fremheve aile konklusjoner som trekker i positiv retning for avdelingen. Interne revisorer er generalister, og man kan ikke forvente at internrevisoren har like mye kompetanse pa fagomradet som linjelederen. En linjeleder har dessuten bedre kjennskap til forholdene pa egen avdeling enn hva en intern revisor har. Derfor vil en linjeleder ha mye mere tyngde i diskusjonen, og det er til og med en risiko for at linjeleder bevisst feilinformerer eller villeder en internrevisor. En revisjonsrapport, hvor kon- klusjoner og forbedringsforslag pa forhand er diskutert med linjeleder, vii derfor gi et alt for optimistisk bilde av situasjonen. Revisjonsrapporten vii ikke Va2re objektiv. Pastanden er som felger: Standard er i strid med havet til objektivitet. En intemrevisor ma bare diskutere faktainnsamlingen med linjeleder for a forsikre seg om at aile premissene som konklusjonene bygger pa er riktige. Selve konklusjonene og forbedringsforslagene ma imidlertid intern revisor utarbeide selv. Her ma man ikke ha noen innblanding fra linjeleder; skjer det vii objektiviteten bli skadelidende. Standard ma forkastes. Gjesteskribent denne gangen er Rolf Kare Sa2ther. Han er formann i bankrevisorforeningen (NBRF) og revisjonssjef i Kreditkassen. Forovrig oppfordres aile lesere til a sende inn synspunkter. CIA-eksamen 15. og 16. november I forbindelse med arets CIA-eksamen arrangeres et forberedelseskurs pa BI-Oslo, i tiden 18. og 19. september, samt 2-3 dager i oktober - datoene ikke fastlagt enna. Hovedforeleser blir Professor Andrew D. Bailey fra Ernst & Young. Bailey er selv CIA og grunniaget for hans forelesninger vil Va2re «Gleim». Selve CIA-eksamen vii bli avholdt den 15. og 16. november. Eksamensstedet blir A/S Denofa og Lilleborg Fabriker pa Sandaker. Dersom du er interessert, venniigst ta kontakt med foreningssekreta2r Fride Tokvam pa telefon eller Jonny Berntsen pa telefon for ytterligere informasjon og tilsendelse av soknadspapirer.

16 KUR o Nedenfor har vi laget en oversikt over kurs som arrageres av NlRF og andre beslektede foreninger. Listen er ikke uttommende. Vi har tatt med de kursene som vi mener kan v~re av interesse / relevante for medlemmer av NlRF. For ytterligere informasjon og pamelding kan dere henvende dere til den oppgitte kontaktperson/ de respektive foreninger. Norges Interne Revisorers Forening (NIRF) Kurstittel CIA kurs (Handelskolen Bl) Effektiv kommunikasjon i revisorrollen (arrangeres i samarbeid med NFK) EDB/IT (begynnerkurs) Operasjonell revisjon 1. (Oslo) Operasjonell revisjon 2. (Oslo) Misligheter (Oslo) Risikohand tering (Oslo) Arskonferansen (Sundvollen) Tidspunkt sept. -95, samt noen dager i oktober lo.-11.okt okt nov jan febr mars mai -96 For ytterligere informasjon og pamelding, kontakt NlRF-sekretariat, tif , fax The Institute of Internal Auditors (HA) Kurstittel 55th International Conference (Disneyland, CAl 56th International Conference (Philadelphia, PAl Tidspunkt juni juli -97 For ytterligere informasjon og pamelding, kontakt IIA's Customer Service Center; telefon (Ext 1), Fax IlIA Benelux Kurstittel European Audit Managers Conference (Antwerp, Belgium) Tidspunkt april-96 For ytterligere informasjon og pamelding, kontakt IIA Benelux Chapter, telefon/ fax Norges Statsautoriserte Revisorers Servicekontor (NSRS) Kurstittel Tidspunkt Kontaktperson Nye standarder for revisjon og beslektede tjenester Kjop av virksomheter - reduksjon av risiko Ny regnskapslovgiving Pensjonskostnader Konsernregnskap Refinansiering og restrukturering Fusjon og fisjon, selskapsrett,skatt og regnskap Bank og finansieringsselskap(bransjekurs) Presentasjonsteknikk og stressmestring okt nov. -95 " okt nov okt. -95 Nar Ot.prop.foreligger 2.-3.okt nov. -95 Inger-Johanne Maao Inger Karlsen Inger-Johanne Maao Inger-Johanne Maao Inger Karlsen Inger-Johanne Maao Inger Karlsen Inger-Johanne Maao Inger-Johanne Maao

17 IKT NSRFs Fagdager 1995 Skattedagen 1995 I) Fastsettes mermere nar innstilling foreligger For ytterligere informasjon og pamelding, kontakt NSRS; telefon Fax nov. -95 Fastsettes senere Inger-Johami.e Maaol Inger Karlsen Inger-Johanne Maao Norges Registrerte Revisorers Servicekontor (NRRS) Kurstittel Konsermegnskap og tilknyttede selskaper Verdivurdering av bedrifter,nye metoder Forslag til ny regnskapslovgivning Skattedagene -95 I) Fastsettes nrermere nar innstilling foreligger For ytterligere informasjon og pamelding, kontakt NRRS; telefon , fax Norsk Bankrevisonorening (NBRF) Kurstittel Landskonferansen (Tromso) Tidspunkt Sept.-nov. -95 Sept.-nov, -95 I) Des. 95/jan -.96 Tidspunkt april-96 Information System Audit and Control Association (ISACA) Kurstittel CISA-kurs (arrangeres i samarbeid med NSRS) Tidspunkt host -951 var-96 Kontaktperson NSRS v 1 Eva Gjovikli (tlf fax ) Norsk Forening for Kvalitet (NFK) Kurstittel Grunnkurs i revisjonsteknikk: Vestlandet avd. Nordenfjeldske avd. NKF sekretariatet(sundvolden) Revisjonslederkurs Total K valitetsledelse K valitetssikring For ytterligere informasjon og pamelding, kontakt NFK; telefon , fax Tidspunkt 2.-4.okt nov nov okt sept okt.-1.nov. -95

18 lid Styret har i 10pet av siste halvar 1994 og fram til sommeren 1995 arbeidet med a meisle ut en visjon 2000: Tanker og strategier mot en 0nskverdig framtid ved artusenskiftet. Visjonen og strategiene er styrebehandlet og ble sendt NIRF's komiteer som retningsgivende for arbeidet med arsplaner og budsjetter dette aret. Ordlyden i Visjon 2000 er forovrig gjengitt i artikkelen «Ord fra presidenten» pol side 2. Visjon for organisasjonen Visjon 2000 innleder med mermest en stadfesting: NIRF er oppfattet som foreningen i Norge innenfor fagomradet intern revisjon. Som vi vet er det flere andre foreninger som ogsa arbeider innenfor dette fagornradet, men i mer spesialiserte grener. Disse er foreninger bade for interne og eksterne revisorer innenfor sin spesialisering. 0nsket er tydelig at NIRF skal kunne bli en slags paraplyorganisasjon for de som driver med intern revisjon, uansett spesialisering. Visj on for faget Visjon 2000 fortsetter med det faglige malet: At medlemmer av NIRF rna gis tilbud om en kompetanseutvikling som gj0r hver og en bedre i stand til a utf0re oppgave- ne slik at man blir en bidragsyter i arbeidet for bedre styring og kontroll med virksornhetens ressurser. Dette er ambisi0st. Likevel er det en betimelig stadfesting av at intern revisjon ikke er til for seg selv, men for styret og ledelsen i virksornheten. Revisjonens mal rna Va2re a bidra til at styringssysterner og kontrollopplegg er sa effektive at virksornheten nar sine formal og malsettinger pa en effektiv og hensiktsmessig mate. Strategier Strategiene for a na denne visjonen er mange - bade korsiktige og langsiktige - selv om ar 2000 er like om hj0rnet! Dels vii strategiene rette seg mot personene (medlemmene) og dels mot utvikling av organisasjonen NIRF. TiItak rettet mot medlemmene rna inneba2re en faglig utviiding bade av det enkelte medlem, av internrevisormilj0et og faget operasjonell revisjon. Siktemalet rna Va2re a styrke og fa forstaelse for at den interne revisorens arbeid har betydning for ledelsen i virksomheten med tanke pa effektiv styring og kontroll. Organisasjonsmessig 0nsker NIRF a utvikle seg til a bli en samlende organisasjon for aile ut0vere av intern revisjon, og a integrere aile innenfor dette fagmilj0et. Det vii utviisomt 0ke aktiviteten og engasjementet blant medlemmene samt bidra til at internrevisjonsmiij0et blir syniiggjort overfor omverdenen. Styret signaliserer ogsa i sine strategier at 0kt aktivitet og flere medlemmer vii kunne gi et 0konomisk grunnlag for a styrke foreningens sekretariat og dermed kunne gi en bedre service. Rent konkret nevner styret muligheten for a kunne etablere en generalsekreta2rfunksjon som antagelig b0r ha sitt fotfeste i et eget servicekontor. Kortsiktige mar De kortsiktige mal er nevnt i fire punkter. For det f0rste 0nsker foreningen a fa til et enda mer strukturert utdanningstilbud i samarbeid med B1. For det andre 0nsker man a stimulere til at flere blir CIA- og Diplomerte internrevisorer. Videre rna det arbeides med strategier for kommunikasjon mot de malgrupper som man 0nsker a samarbeide med. Og til sist a videreutvikle fagtidsskriftet Internrevisoren. Dette siste er jo en utfordring for oss i redaksjonen som vi selvf0lgelig vii gj0re vart beste til a oppfyile. Internrevisorens mal TiI grunn for redaksjonens arbeid har vi satt opp enkelte malsettinger. Disse inneba2rer en satsning pa a fa mer faglig stoff om operasjonell revisjon fra ulike fagmilj0er, reportasjer og informasjon fra aktiviteter i foreningen og arbeide for 0kt engasjement fra medlemmene med aktuelt nyhetsstoff, leserinnlegg og artikler. Dette siste rna vi selvf0lgelig ha hjelp til fra dere medlemmer. Herved er ballen sparket. Dere rna bidra med pasningsspillet slik at den til slutt ender der den skal: I mal! Red.

19 1st place Newsletter NIRF fikk fmsteprisen for beste medlemsblad i ! Det ble en flott oppfolging av forsteprisen i fjor ( ) for det mest forbedrete medlemsbladet. Prisen utdeles av IrA, og konkurransen er internasjonal. De enkelte medlemsorganisasjoner ma melde seg pa konkurransen selv; og bestemme hvilken gren de vil konkurrere i. I «Newsletten>-divisjonen er det altsa en konkurranse for beste medlemsblad og en for det medlemsbladet som har hatt storst forbedring. Forrige redaktor Sveinung Svanberg forteller at Internrevisoren gikk over fra a v<ere et ordin<ert «kopierb> medlernblad til a ta form som et tidsskrift i Det er kanskje ikke rart at forbedringen var merkbar! I 1994 meldte Intermevisoren seg pa konkurransen for beste medlemsblad og vant altsa ogsa den prisen - i konkurranse med medlemsblad fra mange IIA-Chapters og ovrige medlemsorganisasjoner. Sveinung Svanberg forteller at det forrige redaksjonsutvalget arbeidet bevisst for a gjore noe mer ut av Internrevisoren enn bare a bringe foreningsstoff ut til medlemmene. Det ble satset pa faglige artikler samt a skape storre engasjement blant medlemmene. Satsningen har altsa lykkes, og Sveinung Svanberg oppfordrer det nye redaksjonsutvalget til a viderefme dette arbeidet. Til slutt kan det v<ere riktig a nevne at de store magasiner og tidsskrifter for internrevisorer ikke deltar i Newsletter-divisjonen. Red. Nytt om navn Ingjerd Ingeborgrud ble den 1. juli ansatt som revisjonssjef i Postbanken. Hun var konstituert i stilling en fra fusjonen mellom Postbanken og Postgiro den 1. januar i ar. Ingeborg var ogsa revisjonssjef i «den gamle» Postbanken: altsa for fusjonen. J ostein Olsen var tidligere ansatt som revisjonssjef i Postgiro. Han ble etter fusjonen tilsatt som avdelingssjef for avstemming og kontroll i divisjonen for produksjon og drift. Kirsten Astrup tiltradte 1. juli som ekspedisjonssjef i avdeling 5 i Riksrevisjonen som pro i dag dekker N<eringsdepartementet og Landbruksdepartementet samt statseide selskaper. Fra 1. januar 1996 vil avdelingen, som da blir hetende Spesialavdelingen, fa ansvar for selskaper med statlig forretningsdrift, herunder postverket og NSB, samt stiftelser m.v. Kirsten Astrup kommer fra stillingen som avdelingsdirektm i samme avdeling. Jorunn Ringstad gikk den 7. august ut i et halvt ars permisjon fra stillingen som revisjonssjef i Toll- og avgiftsdirektoratet. Bakgrunnen er at tolldirektmen den 1.august ble tilsatt som divisjonsdirektor for produksjon og drift i Postbanken. Jorun Ringstad skal frem til februar 1996 jobbe i Postbanken som spesialr<idgiver til divisjonsdirektmen. 0ystein Landskau vil fungere som revisjonssjef i Toll- og avgiftsdirektoratet i Jorunn Ringstad sitt frav<er.

20 forts. fra side 7 Hvordan aktivisere medlemmene? Husk at Management programmet «Operasjonell Revisjon og Administrativ K valitetssikring» som NIRF gjennomf0rer i samarbeid med BI har f0rste samling 13-16/9. Hvis du er interessert kan det fortsatt v<:ere tidsnok a melde seg pa. Det f0lgende er <,visjon 2000» slik den ble formulert av det forrige styret. Visjonen er adoptert av det nye styret. Visjonen og tiltakene skal v<:ere et levende dokument og vii jevnlig v<:ere gjenstand for justeringer. Er det noen som har synspunkter eller forslag til forbedringer vii jeg sette pris pa a motta dette. Jeg oppfordrer dere aile til a hjelpe tii slik at vi nar visjonen. <,visjon» og strategi for NIRF frem til ar «Visjon 2000» <,NIRF er oppfattet sam foreningen i Norge innenfor fagomrlidet intern revisjon. NIRF gil' foreningens medlemmer og fagmiljeet generelt tilbud am kompetanseutvikling sam setter den enkelte i stand til Ii utfere intern revisjon med en kvalitet som gjer profesjo1len til en sentral bidragsytere for bedre leon troll og styring av organisasjol1er og virksomheter.» Med intern revisjon som brukt i visjonen menes: Intern revisjon er en uavhengig st0ttefunksjon etablert i og for organisasjonen. Det er en kontrollfunksjon som kartlegger og evaluerer tilstrekkeligheten og hensiktsmessigheten av den totale styring og kontroll. Var visjon innebrerer at NIRF frem mot ar 2000 rna arbeide for: - en generell styrking og utvikling av intern revisjon som fagfelt. - styrke fagfeltets betydning som ledeisesverkt0y - a heve den faglige standard pa yare medlemmer og internrevisjonsmilj0et generelt - a synliggj0re NIRF ovenfor omverdenen som faneb<:erer av intern revisjon som fagfelt - at NIRF skal v<:ere en samlende organisasjon for aile ut0vere av intern revisjon, uavhengig av bransje eller spesialitet (kvalitetsrevisjon, milj0revisjon, operasjonell revisjon, HMS-revisjon, ITrevisjon mm.) - a 0ke aktiviteten og engasjementet hos medlemmene - a 0ke antallet medlemmer - a styrke sekretariatet faglig, samt service / tilgjengelighet -a integrere aile innenfor fagmilj0- et -a sikre 0konomisk grunnlag for aktiviteten, tilrettelegge for etablering av generalsekret<:erfunksjon. Den n<:ermeste milep<:el er satt til medio Innen da b0r vi foruten a ha videref0rt eksisterende aktivitetsniva ha: Etablert og iverksatt et enhetlig og fast strukturert utdanningstilbud innenfor fagomradet, i samarbeid med BI. 0kt antall CIA/Diplomerte Internrevisorer Utarbeidet og iverksatt en bevisst kommunikasjonsstrategi i forhold til hva vi 0nsker a oppna hos de ulike malgrupper Videreutviklet fagtidsskriftet. Avslutningsvis oppfordrer og utfordrer jeg dere aile til a verve en (eller flere) venn og / eller kollega til foreningen. Foreningen er som kjent apen for aile som jobber med eller har interesse for fagomradet intern revisjon samt de med interesse for intern kontroll. De som har ansvaret for eller har utstrakt kontakt med internrevisjon ved at de sitter i styret eller bedriftens led else kan ogsa v<:ere medlemmer. Jo flere vi er i foreningen, desto mer nytte kan du ha av foreningen. Foreningen trenger deg og du trenger foreningen. Og husk: «Utsett ikke til i morgen det du kan gj0re i dag!» Til sisto «La oss aile ha det g0y sammen» slik at vi aile kan ha fremgang ved a dele yare kunnskaper og erfaringer.

VEDTEKTER Sist oppdatert 9. juni 2015

VEDTEKTER Sist oppdatert 9. juni 2015 VEDTEKTER Sist oppdatert 9. juni 2015 VEDTEKTER NORGES INTERNE REVISORERS FORENING (NIRF) (Sist endret på ordinær generalforsamling 9. juni 2015) 1 Foreningens navn og sete Foreningens navn er NORGES INTERNE

Detaljer

Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst

Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst Fastsatt av Kontrollkomiteen Helse Sør-Øst RHF xx.xx.2007 Innhold 1 Innledning... 3 2 Formål og omfang... 3 3 Organisering, ansvar og myndighet...3

Detaljer

Foreningens navn er NORGES INTERNE REVISORERS FORENING, medlem av The Institute of Internal Auditors Inc. Navnet kan forkortes til NIRF.

Foreningens navn er NORGES INTERNE REVISORERS FORENING, medlem av The Institute of Internal Auditors Inc. Navnet kan forkortes til NIRF. Vedtekter i NIRF VEDTEKTER NORGES INTERNE REVISORERS FORENING (NIRF) (Sist endret på ordinær generalforsamling 19. juni 2012) 1 Foreningens navn og sete Foreningens navn er NORGES INTERNE REVISORERS FORENING,

Detaljer

Norges Interne Revisorers Forening (NIRF) Institute of Internal Auditors Norway (IIA Norway)

Norges Interne Revisorers Forening (NIRF) Institute of Internal Auditors Norway (IIA Norway) Felles medlemsmøte NFKR og NIRF, 19. mai 2011 Norges Interne Revisorers Forening (NIRF) Institute of Internal Auditors Norway (IIA Norway) Generalsekretær Ellen Brataas, CIA, CISA Formål og visjon Formål

Detaljer

Revisjonsutvalgets fokus og arbeidsoppgaver - viktige praktiske bidrag for økt kvalitet på utvalgets arbeid

Revisjonsutvalgets fokus og arbeidsoppgaver - viktige praktiske bidrag for økt kvalitet på utvalgets arbeid Revisjonsutvalgets fokus og arbeidsoppgaver - viktige praktiske bidrag for økt kvalitet på utvalgets arbeid Audit & Advisory 18. september 2012 Agenda 1. Innledning 2. Formålet med revisjonsutvalg og utvalgets

Detaljer

Instruks Internrevisjonen for Pasientreiser ANS. Fastsatt av styret for Pasientreiser ANS, 12.12.2012

Instruks Internrevisjonen for Pasientreiser ANS. Fastsatt av styret for Pasientreiser ANS, 12.12.2012 Instruks Internrevisjonen for Pasientreiser ANS Fastsatt av styret for Pasientreiser ANS, 12.12.2012 Innhold 1. Internrevisjonens formål... 3 2. Organisering, ansvar og myndighet... 3 3. Oppgaver... 3

Detaljer

Erfaringer fra NIRF`s kvalitetskontroll

Erfaringer fra NIRF`s kvalitetskontroll Erfaringer fra NIRF`s kvalitetskontroll Jørgen Bock Kvalitetskomitemedlem NIRF Nestleder styret Statsautorisert revisor Krav til ekstern kvalitetskontroll Iht internrevisjonens standarder skal det gjennomføres

Detaljer

NORGES INTERNE REVISORERS FORENING HVEM ER VI? HVORFOR ER VI TIL? HVA KAN VI TILBY?

NORGES INTERNE REVISORERS FORENING HVEM ER VI? HVORFOR ER VI TIL? HVA KAN VI TILBY? NORGES INTERNE REVISORERS FORENING HVEM ER VI? HVORFOR ER VI TIL? HVA KAN VI TILBY? www.nirf.org Norges Interne Revisorers Forening NORGES INTERNE REVISORERS FORENING HVEM ER VI? HVORFOR ER VI TIL? HVA

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forbigåelse på grunn av kjønn ved ansettelse

Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forbigåelse på grunn av kjønn ved ansettelse Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1395-19-AAS 28.04.2009 Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forbigåelse på grunn av kjønn ved ansettelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til As klage

Detaljer

ARCTIC ROOST AVDELING AV ASSOCIATION OF OLD CROWS VEDTEKTER

ARCTIC ROOST AVDELING AV ASSOCIATION OF OLD CROWS VEDTEKTER ARCTIC ROOST AVDELING AV ASSOCIATION OF OLD CROWS VEDTEKTER ARTIKKEL I NAVN Avdelingens navn skal være Arctic Roost, norsk avdeling av The Association of Old Crows (AOC). Artikkel II Formål Formålet med

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE

STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE 1. INNLEDNING Kontrollutvalget er hjemlet i kommunelovens 77 med tilhørende forskrift om kontrollutvalg av 15.juni 2004. Kommunestyret har det overordnede

Detaljer

Styring og intern kontroll.

Styring og intern kontroll. Styring og intern kontroll. 8. november 2007 Eli Skrøvset Leiv L. Nergaard Margrete Guthus May-Kirsti Enger Temaer Regelsett som omhandler intern kontroll Foreslåtte lovendringer om pliktig revisjonsutvalg

Detaljer

IKT-revisjon som del av internrevisjonen

IKT-revisjon som del av internrevisjonen IKT-revisjon som del av internrevisjonen 26. oktober 2010 Kent M. E. Kvalvik, kent.kvalvik@bdo.no INNHOLD Litt bakgrunnsinformasjon Personalia 3 NIRFs nettverksgruppe for IT-revisjon 4 Hvorfor? Informasjonsteknologi

Detaljer

Årsrapport 2014 Internrevisjon Pasientreiser ANS

Årsrapport 2014 Internrevisjon Pasientreiser ANS Årsrapport 2014 Internrevisjon Innhold Internrevisjon... 1 1. Innledning... 3 2. Revisjonsoppdrag... 4 2.1 Miljøsertifisering etter standarden ISO 14001 om nødvendige dokumenter og prosesser er implementert

Detaljer

Miljøstyringssystem for Holtålen kommune

Miljøstyringssystem for Holtålen kommune Miljøstyringssystem for Holtålen kommune Kravene til miljøstyringssystem etter ISO 14001 4.1 Generelle krav Organisasjonen skal etablere, dokumentere, iverksette, vedlikeholde og kontinuerlig forbedre

Detaljer

Prosedyrer for utvikling og revisjon av det norske PEFC sertifiseringssystem

Prosedyrer for utvikling og revisjon av det norske PEFC sertifiseringssystem PEFCN N ST 1002:2013 PEFC Norge standard PEFC N ST 1002:2013 Prosedyrer for utvikling og revisjon av det norske PEFC sertifiseringssystem Ny standard august 2013. Erstatter PEFC Norway ST 1002:2009 Rules

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

PROTOKOLL FRA ÅRSMØTE I TELESPORT BERGEN AVHOLDT TORSDAG 19. FEBRUAR 2015 PÅ TELENOR, KOKSTAD

PROTOKOLL FRA ÅRSMØTE I TELESPORT BERGEN AVHOLDT TORSDAG 19. FEBRUAR 2015 PÅ TELENOR, KOKSTAD PROTOKOLL FRA ÅRSMØTE I TELESPORT BERGEN AVHOLDT TORSDAG 19. FEBRUAR 2015 PÅ TELENOR, KOKSTAD TILSTEDE 19 MEDLEMMER DAGSORDEN 1. ÅPNING 2. KONSTITUERING 3. BERETNING 4. REGNSKAP 5, BUDSJETT 6, INNKOMNE

Detaljer

UTVIKLINGSPROGRAM FOR REGNSKAPS- OG ØKONOMIRÅDGIVERE

UTVIKLINGSPROGRAM FOR REGNSKAPS- OG ØKONOMIRÅDGIVERE UTVIKLINGSPROGRAM FOR REGNSKAPS- OG ØKONOMIRÅDGIVERE NORWEGIAN SCHOOL OF ECONOMICS AND BUSINESS ADMINISTRATION NYTTEVERDI NARF mener at studiet og samarbeidet med NHH kan være en viktig bidragsyter til

Detaljer

En god presentasjon. Utarbeidet av Fredrik Hellstrøm for Seksjon kontor og administrasjon høsten 2005.

En god presentasjon. Utarbeidet av Fredrik Hellstrøm for Seksjon kontor og administrasjon høsten 2005. En god presentasjon Utarbeidet av Fredrik Hellstrøm for Seksjon kontor og administrasjon høsten 2005. Innledning Seksjon kontor og administrasjon har laget et lite innføringskurs i presentasjonsteknikk.

Detaljer

Paradigmer i føreropplæringen

Paradigmer i føreropplæringen Paradigmer i føreropplæringen Sonja Sporstøl Seksjonsleder Trafikant Paradigme For å kunne kalle noe et paradigmeskifte må det være en radikal uenighet blant representanter for disiplinen det gjelder Et

Detaljer

LOVSPEIL, FORSLAG TIL ENDREDE VEDTEKTER FOR SENIORNETT NORGE

LOVSPEIL, FORSLAG TIL ENDREDE VEDTEKTER FOR SENIORNETT NORGE LOVSPEIL, FORSLAG TIL ENDREDE VEDTEKTER FOR SENIORNETT NORGE 2015 Vedtekter for Seniornett Norge Forslag til endrede vedtekter 9. mai 2015 1 NAVN OG FORMÅL Seniornett Norge, med kortform SN, er en selvstendig

Detaljer

V E D T E K T E R CISV NORGE

V E D T E K T E R CISV NORGE Vedtatt 24.10.1987 Tillegg, ny 11 22.04.1990 Endring 10b og c 25.04.1992 Endring 10b og c Ny 10g 23.04.1994 Endring 8e (pkt. 3,4 og 8) 9b 10b, c og d 11 23.04.1995 Tillegg 6 21.04.1996 Endring 14 25.04.1998

Detaljer

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN Vedtatt av NOKUTs styre 5. mai 2003, sist revidert 25.01.06. Innledning Lov om universiteter

Detaljer

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Prosjekt virksomhetsstyring Prinsippnotat Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune 22.09.2011 2 1. Innledning Prinsipper for virksomhetsstyring som presenteres

Detaljer

INNHOLDS- FORTEGNELSE

INNHOLDS- FORTEGNELSE INNHOLDS- FORTEGNELSE 1 Formål 2 Intervjugruppe 3 Intervjuet 3.1 Noen grunnregler 3.2 Hvordan starte intervjuet 3.3 Spørsmål 4 Oppsummering / vurdering 5 Referansesjekk 6 Innstilling 2 1 FORMÅL Formålet

Detaljer

Global Future VENNEFORENING VEDTEKER. Global Future Vennerforening Vedtekter

Global Future VENNEFORENING VEDTEKER. Global Future Vennerforening Vedtekter Global Future VENNEFORENING VEDTEKER 5.3. Medlemsåret skal være det samme som regnskapsåret, fra 1.januar t.o.m. 31. desember. 1 Navn Global Future VENNEFORENING 1. Foreningens navn er Global Future Venneforening

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

STUDENTMEDVIRKNING. Studieåret 2014-15. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

STUDENTMEDVIRKNING. Studieåret 2014-15. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet STUDENTMEDVIRKNING Studieåret 2014-15 Tone Jordhus, Kvalitetskoordinator Rapport: 10/2015 Innhold Studentmedvirkning 2014-15 Oppsummering og vurdering... 3 1. Innledning... 3 2. Undersøkelse blant studentrepresentanter

Detaljer

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av

Detaljer

YATA Norge. Vedtekter

YATA Norge. Vedtekter YATA Norge Vedtekter 1. NAVN 2. FORMÅL 3. ORGANISASJON 4. MEDLEMSKAP 5. STEMMERETT 6. STYRET 7. ÅRSMØTE 8. EKSTRAORDINÆRT ÅRSMØTE 9. MEDLEMSMØTE 10. FORENINGENS VEDTEKTER 11. SAMARBEID MED ANDRE ORGANISASJONER

Detaljer

Vi har noen presiseringer til Støttegruppens brev datert 15. juni 2014: Det er ikke foreslått en fastleggelse av brannforløpet i 38 timer.

Vi har noen presiseringer til Støttegruppens brev datert 15. juni 2014: Det er ikke foreslått en fastleggelse av brannforløpet i 38 timer. 1 Riksadvokaten Postboks 8002 Dep 0030 OSLO TLF.: +47-22 47 78 50 EPOST: postmottak@riksadvokaten.no Asker, 19. juni 2014 SCANDINAVIAN STAR Vi har noen presiseringer til Støttegruppens brev datert 15.

Detaljer

Hva er Rotaract? Vennskap gjennom tjeneste Service above self Rotaract shares

Hva er Rotaract? Vennskap gjennom tjeneste Service above self Rotaract shares Hva er Rotaract? En politisk og religiøs uavhengig forening, for ungdom/unge voksne mellom 18 og 30 år, med ulik studiebakgrunn og yrkeserfaring Rotaracts mottoer: Vennskap gjennom tjeneste Service above

Detaljer

Oslo kommune Kommunerevisjonen

Oslo kommune Kommunerevisjonen Oslo kommune Kommunerevisjonen Kontrollutvalget Dato: 18.03.2013 Deres ref: Vår ref (saksnr.): Saksbeh: Arkivkode 201200102-41 Per Jarle Stene 126.2.2 Revisjonsref: Tlf.: SPØRSMÅL FRA KONTROLLUTVALGSMEDLEM

Detaljer

Utkast til høringsnotat om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon Finanstilsynet 4. november 2011

Utkast til høringsnotat om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon Finanstilsynet 4. november 2011 Utkast til høringsnotat om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon Finanstilsynet 4. november 2011 1. INNLEDNING Forslaget til endring av lov om revisjon og revisorer av 15. januar 1999

Detaljer

EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15

EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15 EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15 Formål Formålet med kurset er å kvalifisere deltakerne innenfor fagområdet prosjekteringsledelse (Building Design Management), gi deltakerne en teoretisk bakgrunn

Detaljer

Prosedyre for gjennomføring og rapportering av stedlig tilsyn med bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning

Prosedyre for gjennomføring og rapportering av stedlig tilsyn med bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning Prosedyre for gjennomføring og rapportering av stedlig tilsyn med bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning Internserien 14/2010. Saksbehandler: seniorrådgiver Anine

Detaljer

Klubbens styrearbeid i praksis VEILEDNING TIL KURSLÆRER Pr august 2015

Klubbens styrearbeid i praksis VEILEDNING TIL KURSLÆRER Pr august 2015 Klubbens styrearbeid i praksis VEILEDNING TIL KURSLÆRER Pr august 2015 Velkommen som kurslærer for kurset «Klubbens styrearbeid i praksis»! På dette kurset skal du som kurslærer gi deltakerne en god innsikt

Detaljer

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Av Elin Lerum Boasson OADM 3090 studentene skal skrive oppgaver som har interesse for folk tilknyttet organisasjonene det skrives om. Målet er at studentene

Detaljer

EF Education First. Page 1

EF Education First. Page 1 Tilbakemelding vedrørende høringsnotat Forslag om endringer i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for 2013-2014 kriterier for godkjenning for utdanningssøtte av utvekslingsorganisasjoner og samarbeidsavtaler

Detaljer

NORSK FORENING FOR CYSTISK FIBROSE (NORWEGIAN CYSTIC FIBROSIS ASSOCIATION)

NORSK FORENING FOR CYSTISK FIBROSE (NORWEGIAN CYSTIC FIBROSIS ASSOCIATION) NORSK FORENING FOR CYSTISK FIBROSE (NORWEGIAN CYSTIC FIBROSIS ASSOCIATION) VEDTEKTER Sist endret: 22/4 2012 NAVN OG FORMÅL 1 Foreningens navn er Norsk forening for cystisk fibrose, NFCF. Foreningens internasjonale

Detaljer

Studentevaluering av undervisning

Studentevaluering av undervisning Studentevaluering av undervisning En håndbok til bruk for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Utvalg for utdanningskvalitet Norges musikkhøgskole 2004 Generelt om studentevaluering av undervisning

Detaljer

kommune Porsgrunn Engasjementsbrev IN TELEMARK KOMMUNEREVISJON IKS 1. Innledning

kommune Porsgrunn Engasjementsbrev IN TELEMARK KOMMUNEREVISJON IKS 1. Innledning Agder IN TELEMARK KOMMUNEREVISJON IKS Hovedkontor Postboks 2805, 3702 Skien TIf.:3591 7030 Fax:3591 7059 e-post post-tkr@tekomrev.no www.tekomrev.no Kontrollutvalget i Porsgrunn kommune cio Temark - og

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJON - STYRINGSSYSTEMER I KLÆBU KOMMUNE. Kommunestyret Møtedato: 25.03.2010 Saksbehandler: Eva Bekkavik

FORVALTNINGSREVISJON - STYRINGSSYSTEMER I KLÆBU KOMMUNE. Kommunestyret Møtedato: 25.03.2010 Saksbehandler: Eva Bekkavik FORVALTNINGSREVISJON - STYRINGSSYSTEMER I KLÆBU KOMMUNE Kommunestyret Møtedato: 25.03.2010 Saksbehandler: Eva Bekkavik Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 12/10 Kommunestyret 25.03.2010 3/10 Kontrollutvalget

Detaljer

Korrupsjon og misligheter i kommunal sektor revisors rolle

Korrupsjon og misligheter i kommunal sektor revisors rolle Rica Nidelven, 11. juni 2013 14.00 15.00 Korrupsjon og misligheter i kommunal sektor revisors rolle Anders Berg Olsen 2013, Anders Berg Olsen, HiST Handelshøyskolen i Trondheim. Dette materialet er beskyttet

Detaljer

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Kvalitetssikringen ivaretas gjennom krav til undervisningspersonalet (fast tilsatte og timelærere), krav til sensur,

Detaljer

Introduksjon til kursopplegget

Introduksjon til kursopplegget Introduksjon til kursopplegget Denne introduksjonen er tenkt som en veiledning til deg som skal være kursleder på regnskapskurs for små foreninger. Manualen vil inneholde all nødvendig informasjon i forbindelse

Detaljer

Utfyllende regler til forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø

Utfyllende regler til forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø Utfyllende regler til forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø Reglene er gitt med hjemmel i forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.)

Detaljer

Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 9.3.2005 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser

Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 9.3.2005 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Saksbehandler: Erik Arne Hansen, tlf. 75 51 29 24 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 9.3.2005 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 26-2005 ETABLERING AV INTERN

Detaljer

Skjema for oppfølging av dem som fikk "Ikke bestått" på en eller flere av modulene Epi, Stat eller Avl i PopMedblokka.

Skjema for oppfølging av dem som fikk Ikke bestått på en eller flere av modulene Epi, Stat eller Avl i PopMedblokka. Side 1 av 5 IkkeBestått-oppfølging Ikke bestått til eksamen oppleves ofte som "et slag i ansiktet" og medfører dessuten mye ekstra bryderi og unødvendig bruk av krefter og ressurser. Det er viktig å finne

Detaljer

Intern kontroll i finansiell rapportering

Intern kontroll i finansiell rapportering Intern kontroll i finansiell rapportering EBL Spesialistseminar i økonomi 22. oktober 2008 Margrete Guthus, Deloitte Temaer Regelsett som omhandler intern kontroll Styrets ansvar for intern kontroll med

Detaljer

Evaluering av LOGO335 påhørspraksis høsten 2014,

Evaluering av LOGO335 påhørspraksis høsten 2014, Evaluering av LOGO335 påhørspraksis høsten 2014, Praksis skal medvirke til oppøving av kliniske ferdigheter, og skal hjelpe til at studenten blir i stand til å integrere teoretisk kunnskap med praktisk,

Detaljer

AUDNEDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET MØTEBOK. Det var ikke merknader til innkalling og saksliste utover at ref. 04 ble satt opp som sak 5.

AUDNEDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET MØTEBOK. Det var ikke merknader til innkalling og saksliste utover at ref. 04 ble satt opp som sak 5. AUDNEDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET MØTEBOK Møte nr. 01/16 Dato: 28.01.16 kl. 14.00 16.15. Sted: Kommunehuset, møterom 4 Tilstede: Bodil Stensrud, leder Anne Rakel Håland, nestleder Marita Fiddan Bø, medlem

Detaljer

Praksis i mastergrader ved statlige og private høgskoler; en ritualisert raritet

Praksis i mastergrader ved statlige og private høgskoler; en ritualisert raritet Praksis i mastergrader ved statlige og private høgskoler; en ritualisert raritet Det legges stor vekt på å utvikle samarbeidet mellom høyere utdanning og arbeidslivet bl.a. ved bruk av praksis i arbeidslivet.

Detaljer

Etablererskolen i Orkdalsregionen

Etablererskolen i Orkdalsregionen Kursplan for Etablererskolen i Orkdalsregionen Grunnkurs okt/nov 2012 (På kveldstid kl 17.00 kl 21.00) påmelding: post@orkladal.no evt. Langeng telefon 994 76 222 eller e-post fl@orkladal.no ETABLERERSKOLEN

Detaljer

SAKLISTE. kontrollsekretær Telefon: 74 11 14 73 Mobil: 41 68 99 12 E-post: per.helge.genberg@komsek.no

SAKLISTE. kontrollsekretær Telefon: 74 11 14 73 Mobil: 41 68 99 12 E-post: per.helge.genberg@komsek.no STEINKJER KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: Tirsdag 28. august 2012 Møtetid: Kl. 09.00 Møtested: Fylkets Hus, møterom Kvenna (1.et.) De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 AVGJØRELSE FRA NORGES FONDSMEGLERFORBUNDs ETISKE RÅD SAK NR. 22/1997 Klager: A Innklaget: DnB Markets,

Detaljer

Vedtekter og stillingsinstrukser for BI Studentsamfunn, Trondheim

Vedtekter og stillingsinstrukser for BI Studentsamfunn, Trondheim Vedtekter og stillingsinstrukser for BI Studentsamfunn, Trondheim Gjeldende fra 9.desember 2011 1 Forord: Dette heftet inneholder vedtekter og stillingsinstrukser gjeldende for BI Studentsamfunn, Trondheim.

Detaljer

God statlig/kommunal/ offentlig revisjonsskikk. Unn Helen Aarvold, Oslo kommune, Kommunerevisjonen Jens Gunvaldsen, Riksrevisjonen

God statlig/kommunal/ offentlig revisjonsskikk. Unn Helen Aarvold, Oslo kommune, Kommunerevisjonen Jens Gunvaldsen, Riksrevisjonen God statlig/kommunal/ offentlig revisjonsskikk Unn Helen Aarvold, Oslo kommune, Kommunerevisjonen Jens Gunvaldsen, Riksrevisjonen 1 Om utviklingen i offentlig revisjon som internasjonalt fagområde 2 Status

Detaljer

Saksbehandling bestilling av FR og gjennomgang av rapporter

Saksbehandling bestilling av FR og gjennomgang av rapporter Saksbehandling bestilling av FR og gjennomgang av rapporter Oslo 3. desember 2013 Bestilling av FR gjennomgang av rapporter Sekretariatets saksbehandling innebærer: 1. involvering i overordnet analyse

Detaljer

Stiftelsesdokument og vedtekter. International Students Union Tromsø(ISU) (Internasjonal Studentunion Tromsø)

Stiftelsesdokument og vedtekter. International Students Union Tromsø(ISU) (Internasjonal Studentunion Tromsø) Stiftelsesdokument og vedtekter International Students Union Tromsø(ISU) (Internasjonal Studentunion Tromsø) Innhold: I. Innledning II. III. Stiftelse Vedtekter Innledning: I oktober 2001 følte det nåværende

Detaljer

VEDTEKTER FOR NORGES QUIZFORBUND

VEDTEKTER FOR NORGES QUIZFORBUND 1 VEDTEKTER FOR NORGES QUIZFORBUND VEDTATT PÅ EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING 31. JANUAR 2007. ENDRET PÅ GENERALFORSAMLING 10. SEPTEMBER 2011 OG GJØRES GJELDENDE FRA 11. SEPTEMBER 2011. KAPITTEL 1 INNLEDENDE

Detaljer

Kolsåstrollet Barnehage

Kolsåstrollet Barnehage 1 Kolsåstrollet Barnehage Plan for strategisk utvikling 2015-2019 Veien videre Vi strekker oss mot stjernene gjennom å gjøre hver dag verdifull 1 Kolsåstrollet barnehage Veien videre 2015-2019 Kolsåstrollet

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Studieinformasjon 2016-2017. Bachelor i manus - programprofil Avdeling for film, tv og spill

Studieinformasjon 2016-2017. Bachelor i manus - programprofil Avdeling for film, tv og spill Studieinformasjon 2016-2017 - programprofil Avdeling for film, tv og spill Innhold Innhold... i 1 Innledning... 2 1.1 Om programmet... 2 1.2 Forenklet studieplan... 3 1.3 Læringsutbytte... 3 1.4 Studiearbeid...

Detaljer

Oslo kommune Kommunerevisjonen

Oslo kommune Kommunerevisjonen Oslo kommune Kommunerevisjonen Kontrollutvalget Dato: 17.09.2012 Deres ref: Vår ref (saksnr.): Saksbeh: Arkivkode 201200769-1 Kari Breisnes 126.2.2 Revisjonsref: Tlf.:916 79943 KOMMUNENS VARSLINGSORDNING

Detaljer

Vedtekter for Seniornett Norge

Vedtekter for Seniornett Norge Vedtekter for Seniornett Norge Vedtatt 27.10.1997, siste revisjon 09.05.2014 1 NAVN OG FORMÅL Foreningens navn er Seniornett Norge, med kortform SN. Seniornett Norge er en landsomfattende og selvstendig

Detaljer

Endringssforslag YATA Tromsøs vedtekter

Endringssforslag YATA Tromsøs vedtekter Endringssforslag YATA Tromsøs vedtekter Kursiv = kommentar Rød tekst = endret eller lagt Vedtatt av YATA Tromsø 13.12.2014, sist revidert på YATA Tromsøs årsmøte 16.03.2016. 1. Navn og tilknytning Organisasjonens

Detaljer

Informasjonsark - Intervjuer

Informasjonsark - Intervjuer Informasjonsark - Intervjuer Innledning Et jobbintervju starter ofte med at arbeidsgiver forteller litt om bedriften, avdelingen og den aktuelle jobben. Lytt nøye og ta gjerne notater som du kan bruke

Detaljer

LINDERUDLIA HUSEIERFORENING

LINDERUDLIA HUSEIERFORENING INNKALLING TIL GENERALFORSAMLING TIRSDAG 29. OKTOBER 2013, KL. 19:30-21:00 PÅ LESTERUD SKOLE, I PAVILJONG BAKKEBYGRENDA Følgende saker er på dagsorden: 1. Valg av ordstyrer og referent 2. Godkjenning av

Detaljer

Vedtekter for Den Norske Coachforening

Vedtekter for Den Norske Coachforening Vedtekter for Den Norske Coachforening Sist endret tirsdag, 28. april 2015 Kapittel 1 Formål, oppbygging og ansvarlig organ 1-1 Foreningens offisielle navn er: Den Norske Coachforening (DNCF) Det engelske

Detaljer

SPISSKOMPETANSE GIR BEDRE INTERNREVISJON

SPISSKOMPETANSE GIR BEDRE INTERNREVISJON 30.05.2016 SPISSKOMPETANSE GIR BEDRE INTERNREVISJON Vi er opptatt av å kombinere internrevisjonskompetanse med spisskompetanse på relevante problemstillinger. Unike problemstillinger krever unike team.

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I LUNNER KOMMUNE. Torsdag 28. mai 2015 holdt kontrollutvalget møte på Gran rådhus fra kl. 1730 2140.

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I LUNNER KOMMUNE. Torsdag 28. mai 2015 holdt kontrollutvalget møte på Gran rådhus fra kl. 1730 2140. MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I LUNNER KOMMUNE Torsdag 28. mai 2015 holdt kontrollutvalget møte på Gran rådhus fra kl. 1730 2140. Møtet var et fellesmøte mellom kontrollutvalgene i Gran kommune, Lunner

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2014 2018

STRATEGISK PLAN 2014 2018 014 2018 STRATEGISK PLAN 2014 2018 1 FORORD Riksrevisjonen er tildelt en viktig samfunnsrolle som uavhengig revisjons- og kontrollorgan. Stortinget har gitt Riksrevisjonen oppdraget med å kontrollere at

Detaljer

NKRF Årsmøte 2009 Revisors vurdering av internkontroll

NKRF Årsmøte 2009 Revisors vurdering av internkontroll NKRF Årsmøte 2009 Revisors vurdering av internkontroll Jonas Gaudernack, juni 2009 *connectedthinking P w C Begrepsavklaringer Risikostyring vs risikovurdering Internkontroll vs kontrolltiltak Risiko Tiltak?

Detaljer

Rapport fra udvekslingsophold

Rapport fra udvekslingsophold Udveksling til (land): Norge Navn: Christina Bruseland Evt. rejsekammerat: Hjem-institution: VIA UC, Campus Viborg Holdnummer: FV09 Rapport fra udvekslingsophold Værts-institution/Universitet: UIA, Universitet

Detaljer

Dokumentasjon av IT-systemer

Dokumentasjon av IT-systemer Anbefaling til God IT-skikk (nr. 1) Dokumentasjon av IT-systemer 1. juni 1995 Norway Chapter Denne anbefaling er utgitt av Information Systems Audit and Control Association Norway Chapter i samarbeid med

Detaljer

VEDTEKTER. for VEITEKNISK INSTITUTT. Veiteknisk Institutt (VI) er en forening som driver næring.

VEDTEKTER. for VEITEKNISK INSTITUTT. Veiteknisk Institutt (VI) er en forening som driver næring. VEDTEKTER for VEITEKNISK INSTITUTT 1 Veiteknisk Institutt (VI) er en forening som driver næring. Formål og arbeidsoppgaver VI skal være et kompetansesenter for FoU, kvalitetskontroll og dokumentasjon av

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I LUNNER KOMMUNE. Tirsdag 22. april 2008 holdt kontrollutvalget møte i Lunner rådhus fra kl. 0900 til kl. 1445.

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I LUNNER KOMMUNE. Tirsdag 22. april 2008 holdt kontrollutvalget møte i Lunner rådhus fra kl. 0900 til kl. 1445. MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I LUNNER KOMMUNE Tirsdag 22. april 2008 holdt kontrollutvalget møte i Lunner rådhus fra kl. 0900 til kl. 1445. Som medlemmer møtte: Trygve Brandrud, leder Lise Thurmann-Moe,

Detaljer

Vedtekter for Seniornett Norge

Vedtekter for Seniornett Norge Vedtekter for Seniornett Norge Vedtatt 27.10.1997, siste revisjon 09.05.2015 1 NAVN OG FORMÅL Seniornett Norge, med kortform SN, er en selvstendig og landsomfattende organisasjon, med lokale foreninger,

Detaljer

Forslag til hvordan komiteer og bystyre skal arbeide med å ivareta sitt tilsyns- og kontrollansvar

Forslag til hvordan komiteer og bystyre skal arbeide med å ivareta sitt tilsyns- og kontrollansvar BEBY /15 Bergen bystyre Forslag til hvordan komiteer og bystyre skal arbeide med å ivareta sitt tilsyns- og kontrollansvar RKR ESARK-030-201527004-1 Hva saken gjelder: Komite for fullmakter og politisk

Detaljer

Til kommunens Bodø, 17.03.11 Ledelse, informasjonssikkerhetsansvarlig og IT-ansvarlig

Til kommunens Bodø, 17.03.11 Ledelse, informasjonssikkerhetsansvarlig og IT-ansvarlig Til kommunens Bodø, 17.03.11 Ledelse, informasjonssikkerhetsansvarlig og IT-ansvarlig Innbydelse til Forum for informasjonssikkerhet For 9. gang arrangeres Forum for informasjonssikkerhet i Bodø Undertegnede

Detaljer

Referat fra møte i markedskomiteen

Referat fra møte i markedskomiteen Referat fra møte i markedskomiteen Dato: Tirsdag 13.08.2015 Sted: Ruter, Oslo Tid: Kl. 10.00 14.00 Medl tilst: Vibeke Harlem (på sak 3, 6, 8 og 9), Hanne Alver Krum, Kjersti Danielsen Nordgård, Cathrine

Detaljer

Karrierejegeren. Historien studentene leste

Karrierejegeren. Historien studentene leste Karrierejegeren Historien studentene leste Toppleder og entreprenør Hanna (Hans) Berg Jacobsen har arbeidet innen næringslivet i inn- og utland de siste 25 årene. Hun (han) har erfaring fra Olje- og energidepartementet,

Detaljer

V E D T E K T E R CISV NORGE

V E D T E K T E R CISV NORGE Vedtatt 24.10.1987 Tillegg, ny 11 22.04.1990 Endring 10b og c 25.04.1992 Endring 10b og c Ny 10g 23.04.1994 Endring 8e (pkt. 3,4 og 8) 9b 10b, c og d 11 23.04.1995 Tillegg 6 21.04.1996 Endring 14 25.04.1998

Detaljer

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Oppdatert 15. jan. 2014, Svend Andreas Horgen (studieleder Informasjonsbehandling og itfag.hist.no) Her er noen generelle retningslinjer

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2100-26.09.1994

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2100-26.09.1994 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2100-26.09.1994 ADVOKATANSVAR - Spørsmål om inneståelseserklæring kan anses som eiendomsmegling i henhold til forsikringsavtalen. I forbindelse med eiendomshandel

Detaljer

2-årsberetning Norsk Tidsskrift for Logopedi (NTL)

2-årsberetning Norsk Tidsskrift for Logopedi (NTL) 2-årsberetning Norsk Tidsskrift for Logopedi (NTL) for perioden juli 2014 juni 2016 Redaksjonens sammensetning Landsmøtet i Tromsø i juni 2014 valgte følgende medlemmer til redaksjon for Norsk Tidsskrift

Detaljer

Medarbeiderundersøkelse

Medarbeiderundersøkelse Medarbeiderundersøkelse Innledning Undersøkelsen skal gi den enkelte medarbeider mulighet til å gi tilbakemelding på hvordan han eller hun opplever sin arbeidssituasjon. Resultatene fra undersøkelsen vil

Detaljer

Etiske Regler for Norges Naprapatforbund

Etiske Regler for Norges Naprapatforbund Etiske Regler for Norges Naprapatforbund Forord NNFs etiske regler har som formål å sikre at medlemmenes virksomhet som naprapater drives forsvarlig og utføres etter etiske prinsipper der hensynet til

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Praktisk organisasjonsarbeid Læreplan

Praktisk organisasjonsarbeid Læreplan Praktisk organisasjonsarbeid Læreplan 1. Innledning Hensikten med kurset Praktisk organisasjonsarbeid er at tillitsvalgte skal få kunnskap om betydningen tradisjonelt organisasjonsarbeid. Kurset skal også

Detaljer

Nye ISO 14001:2015. Utvalgte temaer SPESIELLE FAGLIGE ENDRINGER

Nye ISO 14001:2015. Utvalgte temaer SPESIELLE FAGLIGE ENDRINGER Nye ISO 14001:2015 Utvalgte temaer SPESIELLE FAGLIGE ENDRINGER Virksomhetsledelsens rolle 1 Ledelse og lederskap Skille mellom organisatorisk enhet og prosess Top management Øverste ledelse Leadership

Detaljer

Til: Ole-Andreas Rognstad Fra: Giuditta Cordero Moss Dato: 10. november 2008 Emne: Større grad av internasjonalisering i privatrettslig studietilbud

Til: Ole-Andreas Rognstad Fra: Giuditta Cordero Moss Dato: 10. november 2008 Emne: Større grad av internasjonalisering i privatrettslig studietilbud Til: Ole-Andreas Rognstad Fra: Giuditta Cordero Moss Dato: 10. november 2008 Emne: Større grad av internasjonalisering i privatrettslig studietilbud A. Forskjellige perspektiver på internasjonalisering

Detaljer

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er

Detaljer

Lars Erik Aas Nygård-leder Oddbjørn Nilsen nestleder Nasrin Moayedi Tone Roalkvam Unni Mollerud. Rådmann Johnny Pedersen

Lars Erik Aas Nygård-leder Oddbjørn Nilsen nestleder Nasrin Moayedi Tone Roalkvam Unni Mollerud. Rådmann Johnny Pedersen Kontrollutvalgets medlemmer Ordfører Revisor Kopi av innkallingen sendes: Kopi av innkallingen sendes: Lars Erik Aas Nygård-leder Oddbjørn Nilsen nestleder Nasrin Moayedi Tone Roalkvam Unni Mollerud Ordfører

Detaljer