Nærings- og godsstrømsanalyse Nordland

Transkript

1 Nærings- og godsstrømsanalyse Nordland Nordland fylke, Fylkestinget 9. juni 2015 Stig Nerdal Transportutvikling AS

2 Grunnlagsdata over 300 kontakter/intervjuer med private/offentlige aktører i Nordland ca. 230 definerte veidelstrekninger i fylket over enkelttransporter som danner grunnlag for vurderinger og veibelastningskart for de utvalgte næringene

3 Fokus næringer og Nordland Transportarbeidet for følgende næringer er vurdert: Sjømatnæringen, havbruk og fangst Petroleum Malm og mineraler Tungindustri Landbruk Skogbruk Dagligvarer I tillegg er noen andre næringer berørt (avfallstransporter, bygg/anlegg, verksteder, post mv) Analysen gjelder kun bedrifter lokalisert til Nordland og hovedfokus er næringstrafikk/tungtransport For å gi et bilde av nordlandsbedriftenes logistikk er det ikke tatt hensyn til gjennomgangstrafikk på de aktuelle veiene

4 Et stort godstransportfylke Nordland fylke er det fylke i landet med flest kilometer fylkesvei. Samlet tilsvarer lengden av fylkesveiene veiavstanden mellom Tromsø og Roma. Nordland fylke har: km fylkesvei 28 fergesamband, hvorav 24 er fylkesveisamband 28 lokal- og hurtigbåtruter 1 kystgodsrute

5 Flest samband i Nordland

6 Fergesamband Svært viktige for næringstransportene i Nordland. De er spredt over hele fylket, men de fleste er på Helgeland R R R De 3 største sambandene for tungtrafikk er riksveisambandene i Ofoten/Vesterålen. Dette er: R F Bognes-Lødingen Drag-Kjøpsvik Bognes-Skarberget F F De 3 største fylkesveisambandene for tungtrafikk er: F Vennesund-Holm Søvik-Herøy Onøy-Stokkvågen (herunder Lovund og Træna)

7 Fergeavhengighet 55 % av Nordlands havbruksproduksjon kommer fra fire slakterier der eneste regulære transportalternativ inn til fastlandet er ferge Ferske produkter som krever forutsigbar og raskt fremføring til markedene Transport av andre ferske produkter som meierivarer og dagligvarer er avhengig av god frekvens og regularitet

8 «Laks på ferge» Slakteri Beregnet Statistikk SVV VTE m Samband "Andel laks" Marine Harvest Norway AS, Herøy Søvik - Herøy 112 % Sandnessjøen - Bjørn Nova Sea AS, Lovund Træna-Onøy-Stokkvågen 85 % Fiskekroken AS, Sør-Arnøy Horsdal - Sund 82 % Ellingsen Seafood AS, Skrova Svolvær - Skutvik 57 %

9 100 % 90 % 80 % 83% på strekningen Lovund-Stokvågen, og mer så langt i 2015 enn årene før 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % Andel kjøretøy over 14 meter (januar 2013-april 2015) Lovund-Stokvågen sammenlignet med total for alle strekninger mellom Stokvågen og Lurøy/Træna 0 % Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Andel Lovund 2013 Andel Lovund 2014 Andel Lovund 2015

10 Lokal- og hurtigbåter Fartøyene fører en god del gods. Det meste av godset transporteres i Salten- og Helgelandsregionen, mens det er ubetydelige mengder i nordfylket. Det er til sammen 175 anløpssteder i «holdeplassregistret» Anløpsstedene finnes i 28 av 44 kommuner I overkant av 70 steder i Nordland mottar/sender gods med hurtigbåt. I stor grad dreier det seg om mange små forsendelser Over 60 % av rutene betjenes av fartøy som er lastførende, mens 3 av rutene har fartøy som kan ta biler Kystgodsruta «Fjordlast» (Bodø-mellomsteder-Sandnessjøen) Anløper rundt 35 steder langs kysten. Ruten er tilpasset lokale behov innenfor bl.a. fiskerinæring, dagligvaretransport mv. Ruten har hatt en positiv volumøkning de siste årene, og i 2014 ble det transportert rundt 6 millioner kilo gods.

11 Båt forøvrig Svært mye av sjøtransportarbeidet utføres med båt (industriell tonnasje) De dominerende brukere er mineralnæringen og tungindustrien Yara Glomfjord Over 65 % av de samlede transportene i utvalget går sjøveien Alcoa Mosjøen

12 Havn Narvik: tonn i 2014 Det går mer transport over havner/kaier i Nordland enn det som registreres i offentlig statistikk Det er identifisert rundt 4.2 millioner tonn som ikke fremkommer av tilgjengelig statistikk Dette tilsvarer omtrent de samlede volumene som går over en havn som Mo i Rana. Registrerte tonn Tillegg/anslag

13 HARSTAD SORTLAND RISØYHAMN M/S «Nordnorge» (1997) Kilde: Hurtigruten SVOLVÆR STOKMARKNES STAMSUND NARVIK M/S «Kvitbjørn» (2015) Kilde: Nor Lines BODØ ØRNES FAUSKE Kystgodsskipene retter ut rutene, og anløper færre steder NESNA MO Anløp Nordland BRØNNØYSUND SANDNESSJØEN MOSJØEN Transportutvikling AS, april 2015 Hurtigruten (10) Nor Lines (3)

14 Jernbane Jernbane benyttes i stor grad av havbruksnæringen for transporter ut av fylket og dagligvaregrossistene for transporter inn til fylket Omregnet til veitransport representerer den registrerte jernbanetransporten inn og ut av fylket nærmere vogntog Mer enn 85 % går via Narvikterminalen Øvrige operative jernbaneterminaler i Nordland er Bodø, Fauske og Mo

15 Jernbane Målt i tonn er imidlertid den lokale mineralnæringen den største brukeren av jernbane (ikke inkludert i de nevnte vogntog) Hadde vi omregnet Rana Grubers transport mellom Ørtfjellet og Mo til biltransport, ville dette tilsvart over 70% av alle de andre transportene til sammen Rana Grubers transport med bane ville tilsvart en bil pr minutt gjennom alle døgnets timer

16 De vurderte næringene Transportløsninger og transportbehov varierer For noen er sjøtransport viktig, mens andre i stor grad benytter jernbane Samtlige næringer er store brukere av veitransport 20,0 % 18,0 % 16,0 % 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % De enkelte bransjers veitransportbelastning i Nordland, basert på tall fra de utvalgte næringene i intervjuene.

17 Sjømatnæringen Havbruk er en større bruker av veitransport enn tradisjonell fangst Sjømatnæringen står for over 20 % av de registrerte veitransportene Troms Nordland Finnmark Torsk Pelagisk Annet Den tyngst trafikkerte «fiskeveien» er E10 mellom Gullesfjordkrysset og Kåringen, og videre til Bjørnfjellkrysset. Av fylkesveiene transporteres det mest fisk på: FV82 (Stokmarknes-Sortland) FV820 (Sortland-Frøskeland) FV17 mellom Sandnessjøen og Leirosen. Lokale veier i nærheten av de største lakseslakteriene har høy veibelastning. I 2014 ble det landet mest fangst i Troms, men Nordland hadde mer pelagisk Finnmark Troms Nordland Laks Ørret Nordland er i 2014 Nord-Norges (og Norges) største havbruksfylke

18 Sjømat totalt

19 Avfall En av de største transportbrukerne i Nordland er avfallsnæringen Målt i tonn har avfallsnæringen større inn- og utgående veitransporter enn hele sjømatnæringen i Nordland Begrensninger i muligheten til deponering skaper et økt transportbehov Det største interkommunale avfallsselskapet i Nordland er IRIS Reno-Vest på Sortland

20 Petroleum Godsrelatert basevirksomhet er lokalisert til Sandnessjøen I dag er transportomfanget lavere enn for få år tilbake, men det forventes å øke med økende leteaktivitet og utbyggingen av nye felt Asco Sandnessjøen Det største transportarbeidet på vei genereres i dag av distribusjon av petroleumsprodukter til konsumenter og næringsliv

21 Mineraler og bergverk Store transportmengder tilknyttet fylkets mineralressurser Ikke bare fra de største mineralbedriftene som Rana Gruber og Brønnøy Kalk, men fra mange aktører innenfor pukk og grus Det meste transporteres med båt Veitransportstrekningene er vanligvis korte, noe som innebærer at mange regionale/lokale veier i nærheten av store pukk-/grusforekomster har stor transportbelastning

22 Tungindustri Hovedtyngden av tungindustriens transporter går sjøveien (95% ut/inn av fylket) Veitransportarbeidet er likevel høyt (ÅDT rundt 80) Inngående Utgående Enkelte lokale strekninger har svært mye biltransport, bl.a. i tilknytning til de store industribedriftene i Mo Industripark

23 Landbruk Helgeland dominerer landbruksaktiviteten i Nordland, både husdyrhold og melkeproduksjon Næringens store aktører er TINE, slakteriene og Felleskjøpet I flere regioner inkluderer veitransport bruk av ferger Med unntak av Felleskjøpet brukes båt i liten grad, og stort sett all transport går langs vei.

24 Skogbruk I 2014 ble det avvirket m 3 skog i Nordland (1,8% av Norges avvirkning) Helgeland er fylkets dominerende skogbruksregion Til sluttbruker går det meste av transporten med båt, -etter at virket er transportert med bil til havn Mosjøen er Nordlands største tømmerhavn, med m 3 i 2014

25 Skogbruk, Nordland 2014 Vesterålen 4 % Ofoten 2 % Uspesifisert 2 % Salten 12 % Helgeland 80 %

26 Dagligvarer Dagligvaremarkedet domineres av 4 aktører, Coop, REMA, ASKO/NorgesGruppen og ICA. ICA er nylig overtatt av Coop I Nordland betjenes markedet fra lager i Narvik, Tromsø og Trondheim. Det meste av transportene skjer med bil En betydelig inntransport skjer imidlertid med tog til Narvik, og noe til Mo, Fauske og Bodø Lagerstrukturene påvirker transportmønstret COOP s lager i Tromsø

27 Ny infrastruktur endrer veivalgene En infrastrukturinvestering som f.eks. Tovenforbindelsen har ikke bare medført en bedre vei, men også at transportstrømmer mellom f.eks. indre og ytre Helgeland forandres Fra Mo til Sandnessjøen antas det at det blir mer aktuelt å benytte den nye Drevja/Tovenforbindelsen enn fergesambandet Nesna-Levang

28 Forskjellige løsninger i nord og sør Nordland Fylke har på flere områder en todeling av sine transportstrømmer; nordfylket og sørfylket For nordfylket er forbindelsen mot Troms svært viktig, både i forhold til dagligvarer, meieri, petroleum mv Tilsvarende forbindelser finnes i sørfylket, men da mot Trøndelag Samarbeidet over fylkesgrensene blir viktig for Nordland, også i forhold til transportinfrastruktur

29 Sentralisering/spesialisering Næringene/produksjonen sentraliseres og det oppstår færre og større enheter. Over tid har vi sett dette for bl.a. meierier og dyreslakterier. I dag er det 11 lakseslakterier i Nordland, mot 17 for noen få år tilbake. Det produseres imidlertid mer fisk selv om antallet slakterier og eiere er færre Lagerstrukturer/dagligvarehandel sentraliseres. I dag betjenes hele Nordland i prinsippet av 3 grossistkjeder (COOP, REMA og NorgesGruppen(ASKO). Bare ett lager finnes i Nordland (REMA i Narvik) Mange sentraliserte funksjoner lokaliseres til steder der sjøtransport er lite aktuelt. Dette påvirker transportarbeidet på vei

30 Mer fisk I 2014 var omsetningsverdien for hele sjømatnæringen i Nordland ca. 11 milliarder Det er utarbeidet prognoser som viser at havbruksnæringens produksjon i Nord-Norge kan økes med 5-7 ganger dagens nivå innen år 2100 og fangstnæringen vil kunne dobles Fortsetter dagens transportmiddelfordeling, med stor andel biltrafikk, vil dette bety en betydelig utfordring for transportkapasiteten på vei og tilknyttede transportformer som ferge og jernbane

31 Alle næringer Alle vurderte transporter ÅDT (V) E6/E10 Bjerkvik-XE10 Bjørnfjell 148 E6 Bjørnfjell-Narvik 118 E6 XFV78 Kulstad-Mosjøen 116 E10 XRV85 Kåringen-Gullesfjordbotn E10 Tjeldsundbrua-Bjerkvik 110 E10 Kåringen-Tjeldsundbrua E6 XFV78 Kulstad-XFV76 Vasselva E6 XFV76 Vasselva-grense Nord-Trøndelag 84 E6 XFV254 Ømmervatnet-Formoen 83 RV85 XFV82 Sortlandsbrua-Sigerfjord 81 E6 Bjerka-XFV240 til Elsfjord RV85 XFV83(Troms) Langvassbukt-Sigerfjord 77 E6 XFV240 (til Elsfjord)-XFV254 Ømmervatnet 76 E6 Bjerka-Mo 75 RV85 Gullesfjorden-Langvassbukt 72 RV80 Tverrlandet - X Vikan 69 E10 XE10/6 Bjørnfjell-Grense Sverige 68 E6 Fauske-Rognan 65 FV17 XFV78 Leirosen-Sandnessjøen 63 E6 XFV812 Medby-Røkland 62 RV80 Fauske-Tverrlandet 61 E6 Røkland-XRV77 Junkerdalskrysset 61 E6 Rognan-XFV812 Medby 59 E10 Fiskebølkrysset-Svolvær 50 E10 Gullesjfordbotn-XFV868 til Digermulen 49 E6 XE12 Selfors-XE12 Tverråga 49 E10 XFV868 (til Digermulen)-Fiskebølkrysset 49 FV78 Drevja-Toventunnelen-XFV17Leirosen 48 E6 Mo-Junkerdalskrysset E6 Grense Troms-Bjerkvik 45 E6 XRV77 Junkerdalskrysset-Ørtfjellet 43 RV80 X Vikan-Bodø 43 E6 Fauske-X RV827 Dragkrysset E6 Narvik-Skjombrua 38 E10 Svolvær-X FV 816 Henningsværveien E6 Skjombrua-Ballangen 37 E10 Leknes/Fygle-XFV816 Henningsværveien E6 Ballangen-XRV827 Sætran 35 RV85 Tjeldsundbrua-Harstad 35 E6 Ulvsvåg-XRV827 Dragkrysset 34 FV78 Kulstad-Drevja 33 FV 82 Sortland-Børøya/Hadsel 32 E6 Bognes-Ulvsvåg 30 FV17 XFV76 Skillvika-Berg 29 RV77 XE6 Junkerdalskrysset-Sverige 29 RV85 XRV85 Kåringen-Lødingen 26 FV17 Sandnessjøen-Søvik 24 RV827 XE6 Sætran-Kjøpsvik 23 E12 XE6 Tverråga-Sverige 23 FV820 Sortlandsbrua-X821 Frøskeland 22

32 Takk for oppmerksomheten