Sak I-SPU (utsatt behandling)

Transkript

1

2 DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET Sak I-SPU (utsatt behandling) Til: Interim-Studieplanutvalget Møtedato: 4.september 2012 Arkivref.: 2011/ ENI001/333 Sak I-SPU Fastsetting av rekkefølge og omfang av delemnene og profesjonell kompetanse andre studieår, MED-2501 (utsatt fra møtet 5.juni 2012) I e-post til I-SPU-medlemmene med ansvar for 2., 3. og 4. studieår, ble disse bedt om å komme fram til forslag om fordeling av tiden til disposisjon i de ulike studieår. For 2.studieår kom det først et forslag 30.mai 2012 der antall dager til Profesjonell kompetanse var fordelt mellom de ulike delemnene (vedlegg2). Dette ble lagt fram som sak til møtet 5.juni, men da ingen av representantene for 2.studieår kunne møte ble saken utsatt. Etter innspill fra studentene i sommer har representantene for 2.studieår kommet med et nytt forslag (vedlegg 1). I dette er forslaget er rekkefølgen på delemnene endret, delemnet 2.2 Reproduksjon, embryologi og genetikk er økt fra 2 til 3 uker, mens delemne 2.3 Bevegelse er redusert med fra 9 til 8 uker. I det siste forslaget er det ikke sagt noe om endringer i antall dager innen hvert delemne til Profesjonell kompetanse. Det antas derfor at dette er uendret. Forslaget er: Delemne nr Delemne navn Omfang uker Herav antall dager til Profesjonell kompetanse 2.1 VITEN Reproduksjon, embryologi og genetikk Klinisk undersøkelsesmetodikk Bevegelse 8 6 Valgfri Sanser og nervesystem Mentale funksjoner 5 2 Påske og eksamen 3 Totalt Forslag til vedtak: I-SPU godkjenner det framlagte forslag til rekkefølge, omfang i uker av delemnene og antall dager til Profesjonell kompetanse MED-2501 Medisin år 2. Listen med navn og nr for delemnene justeres tilsvarende i emnebeskrivelsen for MED-2501 Medisin år 2. Tromsø, Torsten Risør Leder av I-SPU / studieplansjef Eilif J. Nilssen prosjektkoordinator NO-9037 Tromsø postmottak@uit.no Sentralbord: Faks:

3 Vedlegg 1 Fra: Løchen Maja-Lisa Sendt: 15. august :34 Til: Risør Torsten Kopi: Kvernmo Siv; Elisabeth Haug Lund (elisabeth.haug.lund@gmail.com); nora.ness4@gmail.com; Nilssen Eilif J.; Skog Elin Emne: Fordeling av uker og dager 2. studieår medisinstudiet Hei! Jeg viser til din e-post angående forslag fra studentene til 2. studieår. Siv og jeg har diskutert studentenes forslag som vi støtter fullt ut. Vi forholder oss her bare til det som angår 2. studieåret, slik vi er bedt om. Det innebærer at Klinisk undersøkelsesmetode plasseres med 2 uker første høsten før Bevegelse (den siste uken plasseres i 3. studieår, jfr studentenes forslag). Valgfritt fordypningstema plasseres først i vårsemesteret 2. året. Mentale funksjoner utvides til 5 uker, da en uke med mental normalutvikling flyttes fra 4. studieår Women and children health. Vi har i tillegg et forslag om å flytte Viten først på høsten 2. året. Dette er et forslag fra Kirsti Ytrehus, og jeg har diskutert dette med Viten-komiteen som sier ok. Da vil de somatiske delemnene komme mer samlet, og i tillegg vil Viten tre tydeligere fram. I studentenes forslag er årsplanen for 2. studieår noe annerledes enn vi har sett tidligere og fått forelagt tidligere i forbindelse med at vi utarbeidet en oversikt over antall uker for hele delemnet og antall dager som hver delemne skal undervise i Profesjonell kompetanse. Det som er forskjellig er antall uker i Bevegelse (studenten har 9 uker, vi har gått ut fra 8 uker) og Repro (studentene har 2 uker og vi har gått ut fra 3 uker). Vi foreslår følgende forslag til vedtak: I-SPU vedtar følgende oversikt over antall uker for 2. studieår: 2.1 Viten: 5 uker 2.2 Repro: 3 uker Klinisk: 2 uker 2.3 Beveg: 8 uker Valgfri 4 uker 2.4 Sans: 10 uker 2.5 Mental: 5 uker Eksamen 2 uker Maja-Lisa og Siv 2

4 Vedlegg 2 Fra: Løchen Maja-Lisa Sendt: 30. mai :36 Til: Tore Sørlie; Kvernmo Siv; Anvik Tor; Yngve Figenschou.fw; Busund Lill-Tove; Steigen Terje; Christoffersen Terje; Risør Torsten Kopi: Nilssen Eilif J.; Skog Elin; Elisabeth Haug Lund (elisabeth.haug.lund@gmail.com); Straume Bjørn Emne: RE: 2012-studieplanen - år 2, frist fredag kl 1500 Hei alle sammen, inkludert Torsten som har bedt oss om å organisere dette! Takk for rask respons fra dere. Da har alle delemneledere (unntatt for 2.6 Klinisk us) svart, og vi har følgende endrete forslag til fordeling av antall uker for delemnet og antall dager Profesjonell kompetanse for delemnene på 2. studieår: Følgende oversikt viser antall uker for hvert delemne og antall dager som hvert delemne skal undervise i Profesjonell kompetanse (vi har besluttet å foreslå bare hele antall dager): 2.1 Repro: 2 uker 1 dag 2.2 Viten: 5 uker 3 dager 2.3 Beveg: 9 uker 6 dager 2.4 Sans: 10 uker 6 dager 2.5 Mental: 4 uker 2 dager 2.6 Klinisk: 3 uker 2 dager Hilsen Maja-Lisa og Siv Representanter for 2. studieår i I-SPU 3

5 DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET MØTEREFERAT Møte i: Interim-Studieplanutvalget for medisin Møteleder/referent: Torsten Risør / Eilif J Nilssen Møtedato: 5.juni 2012, kl Arkivref.: 2012/ ENI001/ Til stede: Torsten Risør, prosjektleder Eilif J Nilssen, prosjektkoordinator Elisabeth Haug Lund, prosjektmedarbeider Elin Skog, studieadministrativ representant, (seksjonsleder utdanningsseksjonen) Karen Kristine Sørensen, 1. studieår, høst (MED-1501), (IMB) Ørjan Olsvik, 1. studieår, vår (MED-1501), (IMB) Kirsti Ytrehus, 3. studieår, høst (MED-2510), (IMB) Ellen Brodin, 3. studieår, vår (MED-2510), (IKM) Ellen Nordal, 4. studieår, høst (MED- 2520), (IKM) Nils Kolstrup, 4. studieår, vår (MED-2521), (ISM) Magnhild Gangsøy Kristiansen, (IKM Bodø) på teleoverføring Tom Wilsgaard, Vitenskapelig kompetanseutvikling, (ISM) Tor Anvik, Lege-, tannlegerollen og pasientmøtet, (ISM), for Torfinn Endresen Ellen B. Pedersen, HEL-FEL, (ISM) på teleoverføring Tordis A. Trovik, Tannlegeutdanninga, (IKO) Forfall: Studentrepresentant Maja-Lisa Løchen, 2. studieår, høst (MED-2501), (ISM) Siv Kvernmo, 2. studieår, vår (MED-2501), (IKM) Hege Sagstuen Haugnes, 6. studieår (MED-3600), (IKM Tromsø) Orienteringssaker a) Status for første semester v/elin Skog Detaljplanleggingen i gang, men mangler fortsatt navn på mentorer og navn på studenter som skal undervise i case-grupper, men en vil snart sende ut og legge ut annonse på Fronter for å skaffe studenter og brev til instituttene for å få mentorer. Første semester har vært vanskelig å planlegge og i ettertid ser en at bestillingene til delemenelederne ikke har vært tydelig nok i forhold til at en helt ny studieplan skal legges. Dette håper en å forbedre for vårsemesteret og for de senere årene. En må ha tilbakemelding en måned tidligere og mer detaljer. Ellen Pedersen påpekte at en også må ha gruppeledere til Hel-fel. Det kan være de samme som skal være mentorer og det trenger nødvendigvis ikke være leger. De som skal være gruppelærene vil få opplæring like etter studiestart. b) Statusrapport for 3. og 4. studieår fra I-SPU representantene NO-9037 Tromsø postmottak@uit.no Sentralbord: Faks: seniorrådgiver Eilif J. Nilssen Tlf.: Faks: eilif.nilssen@uit.no

6 For 3.studieår begynner ting å falle på plass. Omfang av delemnene diskuteres, men det er enighet at infeksjonsmedisin skal inn under hematologi. Det skal være møte med alle delemnelederne på mandag og en regner med at omfanget av alle delemnene og de langsgående tema faller på plass. I-SPU Referat fra møtet 8.mai 2012 (2012/839-8) Vedtak: Referatet godkjennes I-SPU Fastsetting av omfang av delemnene og profesjonell kompetanse i 2.studieår, MED-2501 (2012/ ) Vedtak: Saken utsettes da ingen av I-SPU-representantene var til stede. I-SPU Plan for delemneledere for 2.studieår (2011/ ) Revidert plan fra møtet 10.april for 2.studieår ble gjennomgått. Det vil bli laget tilsvarende for 2.semester og for 3. og 4. studieår. Det ble etterlyst synliggjøring av de langsgående tema. Det var ellers ingen merknader til planen. I-SPU Møteplan for høstsemesteret Vedtak: Følgende møteplan ble vedtatt: tirsdag 21.august, kl 14-16, U7.220, Rådsrommet tirsdag 4.september, kl 14-16, U7.220, Rådsrommet tirsdag 2.oktober, kl 14-16, L11.202, Møterom L-fløya, plan 11 tirsdag 6.november, kl 14-16, U7.220, Rådsrommet tirsdag 4.desember, kl 14-16, U7.220, Rådsrommet I-SPU Eventuelt Det ble ikke meldt noen saker til eventuelt. Tromsø, Torsten Risør Leder av I-SPU / studieplansjef Eilif J Nilssen prosjektkoordinator 2

7 DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET Sak I-SPU Til: Interim-Studieplanutvalget Møtedato: 4.september 2012 Arkivref.: 2011/ ENI001/333 Sak I-SPU Fastsetting av navn på langsgående tema og endring av navn på delemner I-SPU behandlet navn på emner, delemner og langsgående tema i sak 02-12, 14. og 28. februar Siden den gang har det kommet forslag om endringer. Navn på de langsgående tema har ikke vært fastsatt av I-SPU, og det har versert flere versjoner. I tråd med at I-SPU har fastsatt navn på emner og delemner bør det også fastsettes navn på de langsgående tema. De navnevariantene som nå har etablert seg er: Profesjonell kompetanseutvikling, forkortet LPK Vitenskapelig kompetanseutvikling, forkortet LVK Delemne 1.1 HEL-FEL er i sak ført opp med følgende tilleggsinformasjon HEL-0700 Felleskurs Helsefak, og under navn på emner er det føyd til at første studieår inkluderer HEL-FEL på 10 studiepoeng. Delemnet HEL-FEL er et delemne og skal ikke benevnes med emnekoden HEL-0700 da delemnet ikke har egen eksamen slik emnet HEL-0700 har. Delemnet har heller ikke egne studiepoeng, men inngår i helheten til MED-1501 på 50 studiepoeng. Forslag til vedtak: 1. Navn og forkortelse p de langsgående tema fastsettes slik: a. Profesjonell kompetanseutvikling, forkortet LPK b. Vitenskapelig kompetanseutvikling, forkortet LVK 2. Delemne 1.1 HEL-FEL skal ikke benevnes med emnekoden for emnet med samme navn, og er heller ikke definert med antall studiepoeng. Tromsø, Torsten Risør Leder av I-SPU / studieplansjef Eilif J. Nilssen prosjektkoordinator NO-9037 Tromsø postmottak@uit.no Sentralbord: Faks:

8 DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET Sak I-SPU Til: Interim-Studieplanutvalget Møtedato: 4. september 2012 Arkivref.: 2011/ ENI001/333 Sak I-SPU Rekkefølge og omfang av delemne og det langsgående tema Profesjonell kompetanseutvikling på tredje studieår Delemneledere for 3.studieår ble i møte 11.juni (se vedlegg) enige om omfanget av de ulike delemnene i dette året. De var også kommet til enighet om antall dager i hvert delemne som skulle avsettes til det langsgående tema Profesjonell kompetanseutvikling. Møtet ønsket også en endret rekkefølge på delemnene i vårsemesteret i forhold til det som tidligere er fastsatt av I-SPU i sak Det foreslås at møtets ønsker tas til følge og det fremmes følgende forslag til vedtak: Rekkefølge og nummerering, omfang av delemner og dager til det langsgående tema Profesjonell kompetanseutvikling fastsettes slik det fremkommer i tabellen under. Høst uker herav dager til profesjonell kompetanse 3.1 Respirasjon Sirkulasjon Nyrefunksjon SUM Vår 3.4 Fordøyelse, metabolisme og ernæring Endokrine funksjoner Blod, immunforsvar og infeksjoner 7 2 SUM 19 6 Eksamen/ påske 3 SUM Tromsø, Torsten Risør Leder av I-SPU / studieplansjef Eilif J. Nilssen prosjektkoordinator NO-9037 Tromsø postmottak@uit.no Sentralbord: Faks:

9 DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET MØTEREFERAT om 3. studieår i 2012-planen Møte med delemneledere for 3. studieår Møteleder/referent: Ellen Brodin / Eilif J Nilssen Møtedato: 11.juni 2012 Arkivref.: 2011/5096 ENI001/333 Til stede: Jon Florholmen, Ellen Brodin, Vegard Skogen, Rolf Jorde John-Bjarne Hansen, Kirsti Ytrehus, Henrik Schirmer, Bjørn Straume (deler av møtet), Torsten Risør og Eilif Nilssen Forfall: Ulf Aasebø Møtet konkluderte med følgende: 1. Flytting av delemne 2.6 Klinisk undersøkelsesmetodikk fra 2. til 3. studieår Det er ikke ønskelig med flytting av delemne 2.6 Klinisk undersøkelsesklinikk (topografikurset) fra 2. til 3. studieår. 2. Rekkefølge og omfang av delemnene på 3. studieår, antall dager til det langsgående temaet Profesjonell kompetanseutvikling Det var enighet om følgende: Høst Vår uker herav dager til profesjonell kompetanse 3.1 Respirasjon Sirkulasjon Nyrefunksjon SUM Fordøyelse, metabolisme og ernæring 8 2 Endokrine funksjoner 4 2 Blod, immunforsvar og infeksjoner 7 2 SUM 19 6 Eksamen/ påske 3 SUM Referat v/eilif Nilssen Tromsø, NO-9037 Tromsø postmottak@uit.no Sentralbord: Faks:

10 DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET Sak I-SPU Til: Interim-Studieplanutvalget Møtedato: 4.september 2012 Arkivref.: 2011/ ENI001/333 I-SPU Godkjenning av delemnebeskrivelse 1.3 Fordøyelse, metabolisme og ernæring 1 Vedlagt følger utkast til delemnebeskrivelse datert 31.august 2012 fra delemneleder. Forslag til vedtak: Den fremlagte delemnebeskrivelsen for delemnet 1.3 Fordøyelse, metabolisme og ernæring 1 godkjennes med de merknader som fremkom i møtet. Tromsø, Torsten Risør Leder for I-SPU / Studieplansjef Eilif J. Nilssen prosjektkoordinator Vedlegg: Utkast til delemnebeskrivelse for delemne 1.3 Fordøyelse, metabolisme og ernæring av NO-9037 Tromsø postmottak@uit.no Sentralbord: Faks:

11 Delemne 1.3: Fordøyelse, metabolisme og ernæring Inngår i emne: MED-1501 Oppdatert dato: Godkjent av Programstyret for medisin: Skrevet av: IMB: Nils-Erik Huseby, Gaute Hansen (delemneleder), Kjell Lindgård, Åshild Miland Odden, Georg Sager. IKM: Jon Florholmen. ISM: Tor Anvik, Ragnhild Fagerland, Tom Wilsgaard. Studentrepresentant: Elisabeth Haug Lund Omfang: 6 uker Læringsutbytte: Etter å ha gjennomført delemnet skal studenten kunne: Redegjøre for fordøyelsesorganenes beliggenhet og oppbygning, samt funksjon og regulering. Redegjøre for fordøyelsessekretenes sammensetning og funksjon, samt nervøs og hormonell regulering av produksjonen av disse sekretene. Redegjøre for den biokjemiske metabolismen av karbohydrater, aminosyrer, proteiner, fett og nukleinsyrer. Redegjøre for omsetningen av næringsstoffene etter måltider og under faste, samt den hormonelle reguleringen. Redegjøre for menneskets behov for energigivende næringsstoffer og viktige vitaminer og mineraler, samt forekomst i ulike matvarer. Beskrive nervøse og hormonelle mekanismer som regulerer matinntak, og forklare sammenhengen mellom energiinntak, energiforbruk og kroppsvekt. Forklare endringer i metabolismen og energiomsetningen ved sult og ved diabetes mellitus (ubehandlet). Beskrive molekylære og fysiologiske virkningsmekanismer til legemidler, herunder absorpsjon, distribusjon, ekskresjon og metabolisme av legemidler. Beskrive statistiske data ved hjelp av de vanligste deskriptive teknikker som benyttes på ulike datatyper, samt redegjøre for normalfordelingen og vurdere om utvalg er representative og oppfyller vilkår for bruk av statistiske tester. Spesifisere hypoteser, kjenne til begreper relatert til hypotesetesting og velge korrekt statistisk testmetode, samt foreta beregninger og benytte tabeller til å finne verdier for sannsynlighet. Det henvises også til læringsutbytte for langsgående temaer samlet under Profesjonell Kompetanse og Vitenskapelig Kompetanse. Faglig innhold: Delemnet inneholder biokjemi, fysiologi, histologi, anatomi og farmakologi som gir kunnskaper om opptak, transport, omsetning og lagring av næringsstoffer. I tillegg inneholder delemnet medisinsk statistikk for å gi kunnskap om statistisk usikkerhet og variasjon i tilknytning til kliniske problemstillinger. Klinisk problemstilling: Kliniske problemstillinger: 15 Uro, 61 Buksmerter, 15 Uro, 85 Dehydrering Case: Den unge kvinnen fra case 1 (delemne 1.1) blir innlagt med magesmerter, uro og dehydrering; blodprøve viser blodsukkernivå på 18mM (normalområde 4-7mM). Utredning viser diabetes Mellitus type 1. Brukes til innlæring av funksjon av hormonproduserende celler og

12 hvordan metabolismen reguleres. Casen vil involvere utredning av sykdommen, behandling og videre oppfølging av pasienten. Undervisning og arbeidsform: Forelesninger: 60t Biokjemi: 29t, Fysiologi/ernæringsfysiologi: 9t, Histologi: 6t, Farmakologi: 4t, Kommunikasjon: 2t, Statistikk: 10t Laboratorieøvelser: 18t: Elektrontransportkjeden (biokjemi, 8t), måling av metabolismehastighet (fysiologi, 4t), lysmikroskopiske studier av relevante vev (histologi 6t). Gruppeundervisning: 6t biokjemi og fysiologi (Biokjemi: Metabolisme av hhv aminosyrer og lipider, Fysiologi: Fordøyelsessystemet og energioomsetting), samt 6t kommunikasjon (langsgående emner) og 6t statistikk Case 2: Innledning, midtukesamling, oppsummering: 5t Basisgruppemøter med mentor (x timer) Totalt: 101t Arbeidskrav: Deltakelse i 5 laboratorieøvelser labjournal skal godkjennes Deltakelse i midtukesamlinger i forbindelse med case Deltakelse i basisgruppeundervisning Gjennomført delemneprøve Anbefalte læringsressurser Widmayer et al. Vander s Human Physiology (brukes hele første studieår) Nelson, Cox: Lehninger. Principles of Biochemistry, 5 th ed, 2008 Ross, Pawlina. Histology- A Text and Atlas, 6 th ed, 2010 Waller, Renwick and Hillier. Medical Pharmacology and Therapeutics, 3rd ed. 2010

13 DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET Sak I-SPU Til: Interim-Studieplanutvalget for medisin Møtedato: 4.september 2012 Arkivref.: 2011/ ENI001/333 Sak I-SPU Godkjenning av delemnebeskrivelse 1.4 Gener, celleproliferasjon og kreft Vedlagt følger utkast til delemnebeskrivelse mottatt 28.august 2012, korrigert av I-SPU i samråd med delemneleder Forslag til vedtak: Den framlagte delemnebeskrivelsen for delemnet 1.4 Gener, celleproliferasjon og kreft godkjennes med de merknader som fremkom i møtet. Tromsø, Torsten Risør Leder av I-SPU / studieplansjef Eilif J. Nilssen prosjektkoordinator Vedlegg: Utkast til delemnebeskrivelse for delemnet 1.4 Gener, celleproliferasjon og kreft. NO-9037 Tromsø postmottak@uit.no Sentralbord: Faks:

14 Delemne 1.4: Gener, celleproliferasjon og kreft Delemne 1.4: Gener, celleproliferasjon og kreft Inngår i emne: MED-1501 Oppdatert dato: Godkjent av Programstyret for medisin: Skrevet av: Maria Perander (IMB, leder), Lars Uhlin-Hansen (IMB), Baldur Sveinbjørnsson (IMB), Roy Bremnes (IKM), Øivind Nilssen (IKM), Ingvild Mikkola (IFA), Iselin Tostrup (ODO-10, studentrepresentant) Omfang 5 uker Læringsutbytte Etter å ha gjennomført delemnet skal studenten kunne: Beskrive organiseringa av DNA i kromosomer, DNA replikasjon samt prinsipper for og viktigheta av DNA reparasjon Beskrive trinnene i genuttrykk og reguleringa av disse Beskrive grunnleggende mekanismer for cellulær signalering og for hvordan celleproliferasjon, cellevekst og celledød reguleres Beskrive hvordan monogene sykdommer følger et Mendelsk nedarvingsmønster samt begrepene recessiv, dominant, autosomal og kjønnsbundet arv Nevne faktorer som gjør at noen arvelige sykdommer varierer i hyppighet fra en populasjon til en annen. Nevne kjennetegn til ei kreftcelle og redegjøre kort for molekylære mekanismer bak utvikling av kreft Redegjøre for den prinsipielle forskjellen mellom sporadisk og arvelig kreft Beskrive sentrale morfologiske kjennetegn og funksjonelle egenskaper som skiller benigne og maligne svulster, samt forstadiene til maligne svulster Nevne prinsipper for molekylærpatologisk diagnostikk Beskrive virkningsmekanismer, bivirkninger, resistens og mulige senskader av cellegiftbehandling Beskrive virkningsmekanismer for endokrin behandling og målstyrt terapi ved kreftsykdom Beskrive virkningsmekanismer, bivirkninger og mulige senskader av ioniserende strålebehandling Faglig innhold Delemnet inneholder biokjemi, cellebiologi, medisinsk genetikk, grunnleggende patologi og onkologi som gir kunnskaper om arvestoff, celleproliferasjon og kreft: Temaer som dekkes: Struktur og vedlikehold av DNA Mendelsk nedarving, mutasjoner, forskjellen mellom arvelig og spontan kreft Regulering av genuttrykk Cellulær signalering, regulering av celleproliferasjon, cellevekst og celledød Molekylære mekanismer for utvikling av kreft Grunnleggende kreftpatologi og definisjoner av ulike svulster

15 Prinsipper for diagnostikk og behandling av kreft Klinisk problemstilling 95 Kul i brystet Case presenteres og påbygges progressivt over 3 uker Delemne 1.4: Gener, celleproliferasjon og kreft Undervisning og arbeidsform Forelesninger: 51 timer Case (presentasjon, gruppearbeid og oppsummering): 15 timer (over 3 uker) Laboratoriekurs: 8 timer (intensivt over 1 uke) Omvisning (patologisk avdeling, UNN): 1 time Basisgruppemøter <oppgi antall timer> Arbeidskrav Laboratoriekurs lab-journal skal godkjennes. Gruppearbeid i forbindelse med case Delemneprøve (dersom dette skal gjelde for alle delemnene) Deltakelse i basisgruppeundervisning Anbefalte læringsressurser Alberts et al. Essential Cell Biology, Garland Science, 2010 Nelson, Cox: Lehninger. Principles of Biochemistry (5 utg) Thomson & Thomson, GENETICS IN MEDICINE (2007), Seventh Edition. Robbins: Basic pathology Kreftsykdommer-en basisbok for helsepersonell: Eds: Kåresen & Wist. Gyldendal, 2009, s og s 76-95

16 DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET Sak I-SPU Til: Interim-Studieplanutvalget Møtedato: 4.september 2012 Arkivref.: 2011/5096 ENI001/333 Sak I-SPU Godkjenning av delemnebeskrivelse 1.5 Respirasjon, sirkulasjon og nyrefunksjon 1 Vedlagt følger utkast til delemnebeskrivelse datert 15.februar 2012 utarbeidet av arbeidsgruppen for delemnet og gjennomgått av AU I-SPU. Forslag til vedtak: Den fremlagte delemnebeskrivelsen for delemnet 1.5 Respirasjon, sirkulasjon og nyrefunksjon 1 godkjennes med de merknader som fremkom i møtet. Tromsø, Torsten Risør Leder for I-SPU / Studieplansjef Eilif J. Nilssen prosjektkoordinator Vedlegg: Utkast til delemnebeskrivelse for delemne 1.5 Respirasjon, sirkulasjon og nyrefunksjon 1 NO-9037 Tromsø postmottak@uit.no Sentralbord: Faks:

17 Delemne 1.5: Respirasjon, sirkulasjon og nyrefunksjon 1 Delemne 1.5: Respirasjon, sirkulasjon og nyrefunksjon 1 Inngår i emne: MED-1501 Oppdatert dato: Godkjent Programstyret for medisin dato: Skrevet av: Delemnekomiteleder Kirsti Ytrehus, delemnekomite: IMB: How OJ, Mortensen E, Richardsen E, Al, Lindgård K, Al-Saed S, IKM: Schirmer H, Åsebø U, Eriksen BO Omfang: 6 uker Læringsutbytte: Beskrive hovedtrekkene ved lungenes makro og mikroanatomiske (histologiske) struktur Redegjøre for normal respirasjon, inkludert gassveksling, luftstrøm og lungemekanikk og de viktigste faktorer som påvirker disse Redegjøre for oksygen og CO2 transport i blod inkludert hemoglobinets rolle Beskrive hovedtrekkene ved hjertets og de forskjellige delene av kartreets oppbygging inkludert det store og det lille kretsløpet Redegjøre for myokardcellens struktur og funksjon inkludert membranpotensial, eksitasjons-kontraksjons kobling, kontraktile myofilamenter og intercellulær kommunikasjon Beskrive hjertets funksjon som pumpe samt de elektrofysiologiske egenskapene Beskrive de generelle trekk ved karveggens oppbygging og de histologiske karakteristika ved karveggens celler Redegjøre for betydningen av motstand, blodstrøm og blodstrømshastighet i sirkulasjonen samt de viktigste faktorene som kan regulere sirkulasjon i et lukket system Beskrive nyrens normale anatomi og nefronets prinsipielle oppbygging og histologiske særtrekk Redegjøre for prosessene glomerulær filtrasjon, tubulær reabsorbsjon og sekresjon, samt nyrens rolle ved osmoregulering Redegjøre for de prinsipielle forhold ved distribusjon og ekskresjon av legemidler (og andre substanser) via sirkulasjonen og nyren Beskrive de mest sentrale forhold ved normal syrebase regulering og volum regulering hos mennesket inkludert nyrens rolle i denne sammenhengen. Faglig innhold: Delemnet omhandler lungenes, nyrenes, hjertets og sirkulasjonssystemets normale fysiologi, anatomi og histologi. Delemnet omhandler også de mest sentrale forhold ved organismens regulering av syre-base balanse, blodtrykk og volumregulering, O2 tilførsel og CO2 eliminasjon samt generell farmakologi om distribusjon og eliminasjon av farmaka (kroppsfremmede agens). Billeddannende teknikk for undersøkelse av funksjon og struktur (eksempel ultralyd, termografi). Elementer fra statistikk og vitenskapelig metode. Introduksjon til kliniske problemstillinger innenfor lunge, hjerte og nyremedisin knyttet til case med hovedvekt på normal fysiologi, anatomi og histologi Undervisning og arbeidsform: Forelesninger, laboratorieøvelser, demonstrasjoner (inkludert makro preparater) Case basert gruppearbeid

18 Delemne 1.5: Respirasjon, sirkulasjon og nyrefunksjon 1 Kollokviearbeid (oppgaveløsning, regneøvelser og statistiske beregninger basert på blant annet eksempler fra laboratorieøvelser og eksperimenter) Arbeidskrav: Deltagelse i casebasert gruppearbeid Deltagelse i lab kurs og timeplanfestede demonstrasjoner Gjennomført delemneprøve Anbefalte læringsressurser Tortora, Derrickson; Principles of Anatomy and Physiology, vol 1 og 2; 13th ed, 2011 Ross, Pawlina; Histology- A Text and Atlas, 6 th ed, 2010 Wheater, Burkitt, Daniels; Functional Histology (siste utgave) Vander; Human Physiology (Widemaier, siste utgave) Sand et al ; Menneskets fysiologi (siste utgave, Gyldendal Akademiske Forlag)

19 DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET Sak I-SPU Til: Interim-Studieplanutvalget Møtedato: 4. september 2012 Arkivref.: 2011/ ENI001/333 Sak I-SPU Godkjenning av delemnebeskrivelse 1.6 Infeksjon og inflammasjon Vedlagt følger utkast til delemnebeskrivelse. Opprinnelig delemnebeskrivelse av har vært gjennomgått av AU I-SPU og sendt Ørjan Olsvik for kommentarer og han godkjenner de endringer AU har gjort. Vedlagt følger den korrigerte delemnebeskrivelsen med resterende kommentarer. Forslag til vedtak: Den framlagte delemnebeskrivelsen for delemnet 1.6 Infeksjon og inflammasjon godkjennes med de merknader som fremkom i møtet. Tromsø, Torsten Risør Leder av I-SPU / studieplansjef Eilif J. Nilssen prosjektkoordinator Vedlegg: Utkast til delemnebeskrivelse for delemnet 1.6 Infeksjon og inflammasjon, datert NO-9037 Tromsø postmottak@uit.no Sentralbord: Faks:

20 Delemne 1.6: Infeksjon og inflammasjon Inngår i emne: MED-1501 Oppdatert dato: Godkjent av Programstyret for medisin: Skrevet av: Ørjan Olsvik (redigering med medforfattere kommer) Omfang: 6 uker Læringsutbytte Studenten skal Ha en god oversikt over de viktigste infeksiøse agens og deres karakteristika av betydning for diagnostikk, epidemiologi, terapi og patogenese. Kunne redegjøre for teoretiske og praktiske forhold med hensyn på smitte, smittevei, og alle aspekter innen infeksjonskontroll. Kunne beskrive agens spesifikk patogenese og anvende dette i klinisk diagnostikk. Introduksjon til kroppens respons på infeksjon; infeksjonsmedisin som fagfelt. Kjenne til de viktigste aspekter innen infeksjonsimmunologi: mekanismer for immunsystemets stimulering av mikrobielle agens, dets rolle i kroppens infeksjonskontroll samt spesifikk stimulering ved vaksiner og anvendelse av denne kunnskap i epidemiologiske og kliniske caser. Ha detaljert kunnskap om hva som kjennetegner akutt og kronisk betennelse, hva som forårsaker betennelse, hvilke celletyper som er involvert og hvordan cellene virker sammen i betennelsesprosessen. Beskrive generell vevs patologi både i infeksjon og inflammasjon og skal kunne anvendes i utredning av kliniske case. Det samme gjelder mekanismer og aktuell terapi innen generell og spesifikk inflammasjon. Kjenne til aktuelle hovedgrupper av antimikrobielle midler og deres virkningsmekanismer sammen med resistensproblematikk. Faglig innhold Immunologi innhold Betennelse Inflammasjon utløst av infeksiøse agens Inflammasjon utløst av allergiske reaksjoner Inflammasjon utløst av autoimmune reaksjoner Inflammatoriske celler Inflammatoriske cytokiner Inflammatoriske mediatorer Klinisk problemstilling Leveres av faglærer Immunologi innhold Betennelse Inflammasjon utløst av infeksiøse agens Inflammasjon utløst av allergiske reaksjoner Inflammasjon utløst av autoimmune reaksjoner Merknad [IS1]: er det kommet medforfattere nu? Merknad [IS2]: formuleres med aktivt verb? Angi? beskrive? Merknad [WU3]: Verbtil dette Merknad [IS4]: formuleres med aktivt verb? Angi? beskrive? Merknad [IS5]: Hvilke kliniske problemstilllinger arbeides der med? Innsett # og navn fra listen. Eventuelt angi hvilke cases der arbeides med (se tidligere delemnebeskrivelser). Merknad [IS6]: Hva betyr denne overskrift? Den er ikke en del av mal for delemnebeskrivelser.

21 Inflammatoriske celler Inflammatoriske cytokiner Inflammatoriske mediatorer Akutt fase proteiner; CRP Vaksinasjon, aktiv og passiv Systemiske infeksjoner, sepsis Anafylaktisk sjokk Immunsystemets respons til bakterieinfeksjoner Immunsystemets respons til virusinfeksjoner n- Immunsystemets respons til soppinfeksjoner Immunsystemets respons til parasittinfeksjoner Granulom Undervisning og arbeidsform: Forelesninger Mikrobiologi/smitte/epidemiologi/infeksjonskontroll/antimikrobiell terapi/resistens. Den mottakelige pasient. 18 Infeksjonsimmunologi 6 Infeksjonspatologi 6 Inflammasjon og terapi 6 Forelesninger total 36timer Laboratoriearbeid (obligatorisk) 16 Demonstrasjoner (hygiene- Tannbygget) 4 Gruppeundervisning 36 Case gjennomgang (obligatorisk, fredager) 12 Undervisning total 104 timer Avsatt til eksamenslesing 60 Arbeidskrav: Delta i laboratorieøvelser Delta i casegjennomgang (fredager) Delta på demonstrasjon av hygieneutstyr Anbefalte læringsressurser Mims Medical Microbiology Mosby 4th Edition 2008 Div særopptrykk av vitenskapelige publikasjoner Merknad [IS7]: Utleveres i undervisningen?