Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet i Fræna kommune Kommunestyret i Fræna BUDSJETT 2013 OG ØKONOMIPLAN

Transkript

1 Fræna kommune Arkiv: 150 Arkivsaksnr: 2012/ Sakshandsamar: Knut Ove Leite Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet i Fræna kommune Kommunestyret i Fræna BUDSJETT 2013 OG ØKONOMIPLAN Vedlegg: Budsjett 2013 og Økonomiplan Forpliktande plan Saksopplysningar Budsjettdokumentet si innstilling vert vedteken i formannskapet 24. november og lagt ut til offentleg ettersyn før kommunestyret si handsaming av saka 10. desember Eventuelle innkomne merknader vert lagt fram for kommunestyret i møtet. Vidare vil uttalar frå organ med uttalerett bli innarbeidd i dokumentet undervegs. Budsjettet er utarbeida basert på det opplegg som er framlagt i framlegg til Statsbudsjett. Seinare endringar som måtte skje i Stortinget si handsaming vil måtte innarbeidast om slikt skjer. Kommunestyret vedtok rammer for arbeidet i møte Det er gjort nokre endringar i desse rammene basert på opplysningar i Statsbudsjettet og flytting av oppgåver mellom einingar. Detter er gjort greie for under dei einingane dette gjeld. Budsjettdokumentet tek utgangspunkt i overordna kommunale plandokument og er vidareført tekstleg i tråd med dette. Overordna planføresetnader er nedfelt i Kommuneplanen for Kommunen sitt målekart er vedteke i Dette skal fastlegge mål, måling og tilbakemelding. Av ulike grunnar har kommunen ikkje utvikla dette verktøyet fullt ut, men det vert meldt tilbake berre på indikatorar som økonomi og sjukefråvær. Spesielt i forhold tilbakemelding på kvalitet har kommunen eit forbetringspotensiale. Statsbudsjettet legg slike økonomiske rammer til grunn for 2013.

2 Deflator 3,3% Prisvekst 1,9% Lønnsvekst 4% Auken i frie inntekter er for Fræna 4,1%. Fylkesgjennomsnittet er 4,7% og for landet 5,1%. 1% utgjer for Fræna sin del 4,5 mill. kr. Grunnen til at Fræna kjem dårlegare ut, er at kommunen scorar dårlegare enn snittet på fleire av dei store drivarane i Inntektssystemet, barnehageborn, born i skulealder og eldre over 80 år. Det er gjort framlegg om følgjande nye tiltak i Statsbudsjettet som er innlagt i rammetilskotet: Ny valfagstime på 8. trinn frå 1. august. Ny valfagstime 9. trinn, heilårsveknad 2013 for innføring frå 1. august 2012 Ein kulturskuletime i SFO alternativt 1-4 klasse i barneskulen. Staten overtek overformynderiet frå 1. juli I tillegg er det fleire justeringar i rammetilskotet knytt til barnehagereforma. Det er tillagt midlar til dette i skuleramma og for kulturskulen. At kommunen har ungdomsskuledrift på 4 skular gjer at valfagsundervisninga raskt blir fordelt på fleire grupper enn det ein får tilskot til. Det vert lagt til grunn at kommunen har eit akkumulert underskot på 26 mill ved utgangen av året. Det vert lagt inn med inn med inndekning over 4 år. Forpliktande plan: Som ROBEK-kommune, er Fræna pålagt å innlevere Forpliktande plan for korleis kome ut av lista, primært nedbetale underskot. Framlegg til plan ligg ved. Som orientert om tidlegare ligg det til Kommunaldepartementet å godkjenne nedbetaling av underskot ut over normal tid, 2år. Investeringsprogrammet:

3 Edb- alle etater Prosjekt IKT - Orkide Prosjekt IKT LØP Uteområde skular/barne Opprusting skolebygg Jendem skule Sylte skule Utbygging Bjørnsund Le Nybygg - Fræna helsesenter Opprusting Farstad Aldersheim Nytt kjøkken 6000 Omsorgsbustader Bustadfelt Friluftsområde for ålmen Nytt dekke - Brynhallen 1000 Opprusting kyrkjebygg Vatn Kloakk Trafikktryggingstiltak Renovering kommunale bygg Vegsystem Øvre Haukås 1400 Gatelys sentrum (Rema) 350 Kartlegging 300 Utvikling Elnesvågen se Startlån Sum brutto investeringar Finansiering Mva kompensasjon frå Sal av tomter - 75% av Sal av eigedom Statstilskot friluftsområd Statstilskot trafikktryggi Tippemidlar Refusjon gatelys Tilskot ombygging Oms Sum tilskot, refusjonar m.m Netto investering Sum låneopptak Det er søkt å redusere investeringane til eit minstenivå. Ut over sjølvfinansierande tiltak er det berre med investeringsmidlar til utbygging på Jendem skule i tråd med tidlegare kommunestyrevedtak, oppstart av bygging på Sylte skule i 2016 og ein generell post til vedlikehald av kommunale bygg. Elles er tiltaka slike som vert finansiert gjennom avgifter,

4 utløyser fylkeskommunal/statleg medfinansiering, kjem under rentesubsidieordninga (Kyrkjene) eller vert refundert gjennom tomtesal. Kommunen har ein særs høg lånegjeld og samstundes som akkumulert underskot vert nedbetalt, må ein prioritere å redusere den delen av lånegjelda som inneber faktiske kostnader. Vidareføring av eksisterande driftsrammer: Dersom ein ikkje gjer noko anna enn vidarefører eksisterande drift med tillegg av pålagde nye tiltak, kjem ein ut med slike underskot i planperioden: Det vert gjort framlegg om slike tiltak for å få budsjett i balanse: I tillegg gjer rådmannen framlegg om å innføre eigedomsskatt på forretningseigedomar, bustader og Hytter frå Eigedomsskatt: Som vist i eige notat, har kommunen eit unytta inntektspotensiale på å skrive ut eigedomsskatt på hus, hytter og forretningseigedomar. Potensialet er stipulert til kr. 15 mill. kr. i 2014 (år 1) med 7 %o skattesats. Ettersom ikkje noko er gjort med dette før, kan dette tidlegast skje frå Framlegg til endring i lova gjer at ein for bustader kan nytte formuestakst frå For hytter og forretningseigedomar må ein imidlertid gjennomføre taksering. Når eigedomsskatt er innført i kommunen før må slik tasering vere avslutta før 1. mars i skatteåret. For forretningseigedomar vil ein kunne rekke det med ei avklåring hausten For hytter må imidlertid arbeidet i hovudsak gjerast gjennom Innføring får 2014 krev difor ein aksept no på at arbeidet vert sett i gong. Sjølve skattevedtaket kan skje i 2. halvår 2013, men administrasjonen må ha politisk aksept for å sette i gong arbeidet no om dette skal la seg gjennomføre. Det som må gjerast er å oppdatere eigedomsinformasjonen på det enkelte objekt, kartlegge prisnivå, utarbeide prissonekart og gjennomføre taskeringa. Med mange eldre hytter er eigedomsinformasjonen i kommunen sitt register mangelfull. Det er snakk om ca 650 hytter med eit inntektspotensiale på kr med 7%o skattesats. Driftsrammer: Budsjettskjema 1A - Regnskap Budsjett Rev. Bud Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett driftsbudsjett Skatt inntekt og formue inntutj Ordinært rammetilskot Ekstra skjønnstilskot Skatt på eigedom Auka eigedomsskatt Meirverdiavgift investering Kompensasjonstiltak Tilskot ressurskrevj brukarar

5 Andre statstilskot Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Rente- og andre finansutgifter Renter nye lån Avdrag på lån Avdrag nye lån Netto finansinntekter/- utgifter Til dekking av tidligare meirforbruk Til bunde avsetningar Bruk av ubunde avsetningar Netto avsetningar Motpost avskrivingar Til fordeling drift Rekneskap Budsjett Rev. Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Einingane Rådmann Administrasjon Personal Sørviskontor Skulane Opplæringssenteret Bjørnsund Leirskule Barnehager Institusjonane Heimebaserte tenester NAV Sosialtenesta Helse og Familie Kultur Kulturskulen

6 Landbruk Teknisk Forvaltning Teknisk drift VAR Felles Sum Til Fordeling Avvik Vurdering Når det gjeld eigedomsskatt har kommunen høve til ein generell auke på for eksempel 10% på takstar på verk og bruk som er eldre enn 10 år. Dei fleste takstane er gjort i 2000 og Dette kan gje ei inntekt på 1,5 2 mill pr. år. Rådmannen tek ikkje dette opp som framlegg. Det er tatt inn i økonomiplanen innføring av eigedomsskatt på hytter, bustadar og forretningseigedomar frå Dette gir eit overskot i økonomiplanperioden som rådmannen ikkje har gått inn på bruken av. I tilfelle vil dette enten medføre raskare nedbetaling av akkumulert underskot. Samstundes viser rådmannen til at vedtekne innsparingar i Heimebaserte tenester i stor grad enno ikkje er gjennomført. I tillegg er det under arbeid ei utgreiing av ungdomsskulestrukturen som vil kunne utløyse investeringar og utgifter som ikkje er innarbeidd i økonomiplanen. Rådmannen foreslår også at det vert teke inn eit punkt om gjennomgang av kommunen si organisering. Det er eit løpande fokus på dette. 2-nivå modellen har no fungert så lenge at det er naturleg å gjere ei evaluering. Samtidig vil det og skje skifte ei nokre av einingsleiarstillingane i 2013 som gjer det naturleg å vurdere organiseringa. Rådmannens tilråding: 1. Budsjett for Fræna kommune for 2013 og økonomiplan for vert vedteke slik det ligg føre. 2. Budsjettet for 2013 vert vedteke på rammenivå for kvar einskild eining/ansvarsområde frå , med unntak av grunnskulen, der det er gitt ei samla løyving. Eining Beløp i 1000 Rådmann Administrasjon Personal og organisasjon Sørviskontor Grunnskole Opplæringssenteret Bjørnsund Leirskole -638 Kommunale Barnehagar Institusjonstenesta Heimebaserte tenester

7 NAV Sosialtenesta Helse og Familie Kultur Kulturskolen Landbruk Teknisk forvaltning Teknisk drift og anlegg VAR Avsett Sum tildelt einingar

8 3. Det vert gjort følgjande investeringar i planperioden (1000): Edb- alle etater Prosjekt IKT - Orkide Prosjekt IKT LØP Uteområde skular/barne Opprusting skolebygg Jendem skule Utbygging Bjørnsund Le Nybygg - Fræna helsesenter Opprusting Farstad Aldersheim Nytt kjøkken 6000 Omsorgsbustader Bustadfelt Friluftsområde for ålme Nytt dekke - Brynhallen 1000 Opprusting kyrkjebygg Vatn Kloakk Trafikktryggingstiltak Renovering kommunale bygg Vegsystem Øvre Haukås 1400 Gatelys sentrum (Rema) 350 Kartlegging 300 Utvikling Elnesvågen se Startlån Sum brutto investeringar Finansiering Mva kompensasjon frå Sal av tomter - 75% av Sal av eigedom Statstilskot friluftsområd Statstilskot trafikktryggi Tippemidlar Refusjon gatelys Tilskot ombygging Oms Sum tilskot, refusjonar m.m Netto investering Sum låneopptak 4. Budsjettet vert balansert gjennom følgjande tiltak: Stillingsstopp Innsparing samhandlingsreformen Reduksjon «Øyeblikkeleg hjelp» Reduksjon i skulen si ramme

9 Auka skjønstilskot frå Fylkesmannen Nedlegging bibliotekfilialane Helse/Familie Teknisk forvaltning Reinhaldsplan Sum Dei rammene som er gitt i årsbudsjettet for utgifter og inntekter til bestemte føremål, er bindande, og må ikkje overskridast utan at det på førehand er gjort nødvendige endringar i budsjettet. Dersom det skjer vesentlege endringar i løpet av budsjettåret i høve til dei oppførte inntekter/utgifter, skal rådmannen gi melding til kommunestyret, jfr. kommunelova Skattlegginga for kommuneskatten skal for 2013 gjerast etter høgaste lovlege sats. 7. I medhald av eigedomsskattelova 2 og 3 vert eigedomsskatten for 2013 for verk og bruk utskriven etter eit skatteøre på 7,00 av kvart 1.000,00 av skattegrunnlaget. 8. Kommunestyret tek sikte på innføring av eigedomsskatt på bustader, hytter og forretningseigedomar frå 2014, og gir rådmannen fullmakt til å starte førebuande arbeid med dette. Kommunestyret føreset at takstnemnda vert orientert om framdrifta på arbeidet. Rådmannen må kome attende til kommunestyret i god tid før 2014 med ei sak der kommunestyret får ta stilling til å vedta innføring av skatten. 9. Innan området for grunnskulen skal ramma fordelast etter ny fordelingsmodell. Denne vert å legge fram for driftsutvalet til godkjenning og kommunestyret til orientering. 10. Rådmannen for fullmakt til å gjere låneopptak i 2013 etter vedteken investeringsplan, kr Det vert elles vist til rådmannen sine fullmakter etter finansreglementet. 11. Kommunestyret vedtek Forpliktande Plan for å kome ut av ROBEK lista slik den ligg ved og med dei justeringar som følgjer av kommunestyret sitt vedtak. 12. Rådmannen vert bedt om å kome attende med ein gjennomgang av organiseringa av den kommunale verksemda

10 ØKONOMIPLAN og BUDSJETT 2013 FRÆNA KOMMUNE Vedteke i Fræna kommunestyre

11 Føreord... 3 Generelle plan- og budsjettføresetnader... 5 Økonomiske føresetnader Framlegg til økonomiplan Gjennomgang av einingane: EININGANE SINE BIDRAG STAB/STØTTE Rådmannens stab Administrasjonseininga Personal/organisasjon Sørviskontoret OPPLÆRING Grunnskulen i Fræna FRÆNA OG EIDE OPPLÆRINGSSENTER BJØRNSUND LEIRSKOLE BARNEHAGEEINING PLEIE OG OMSORG Institusjonstenesta Heimebaserte tenester HELSE OG SOSIAL Helse-Familie KULTUR Kultur KULTURSKULEN TEKNISKE TENESTER LANDBRUK

12 Føreord Rådmannen legg med dette fram budsjettet for 2013 og økonomiplanen for dei komande 4 åra. Fræna kommune har ei attraktiv plassering i ein av dei mest ekspansive regionane i landet. Kommunen har sterk folketalsvekst, 1,7% i 2011 og 1,5% så langt i 2012 etter 3. kvartal. Framskriving av veksten viser at vi i løpet av få år vil passere ein milepel med innbyggarar. Kommunen er del av eit område med høg sysselsetting der næringslivet både lokalt og regionalt står sterkt. Dette gjer at innbyggarane i kommunen har eit mangfald å velgje mellom når det gjeld arbeidsplassar. Nosituasjonen og utsiktene framover opnar for ei god utvikling for kommunen. Kommunen er godt rusta gjennom ledige attraktive næringsareal. Kommunen vil bli møtt av utfordringar for å få dette til. Kommunen har ansvar for legge til rette for attraktive bustadområde og næringsareal, gode oppvekstvilkår, helse- og omsorgstenester. Samstundes må også kommunen bidra til utviklinga av kommunen der folk trivst med å bu gjennom å bidra i utviklinga av kultur- og friluftstilbodet. Kommunen må støtte det friviljuge arbeidet For å få dette til må kommunen få kontroll på økonomien og kome på offensiven i satsinga. Økonomiplanperioden er i noko grad prega av situasjonen av å vere ROBEK-kommune. Denne statusen set begrensingar på kommunen sitt engasjement på viktige utviklingsområde. Politikarar og tilsette har siste åra brukt mykje energi på å gå gjennom drifta med sikte på å redusere utgiftene. Kostratal syner at kommunen brukar gjennomgåande mindre på dei fleste område enn mange andre kommunar. Det er difor lite rom i drifta for å redusere samstundes som ein skal oppretthalde eit akseptabelt nivå på tenestene. Agenda Kaupang har vist eit potensiale i å effektivisere drifta på dei store driftsområda skule og pleie- og omsorg. Vidare har kommunen eit unytta potensiale på inntektssida gjennom eigedomsskatten. Som påpeika av Fylkesmannen, burde Fræna med sitt potensiale ikkje vere ROBEK-kommune. Konsekvensen kan fort bli at kommunen ikkje makter å nytte seg av det vekstpotensialet. Kommunen vil også i aukande grad møte større konkurranse om kompetansearbeidskrafta. I økonomiplanen vert det gjort framlegg om å bygge ut Jendem skule i tråd med tidlegare vedtak. Skulen i Aureosen er i dårleg forfatning og det hastar med å gjere noko med tilbodet i det som er kommunen sitt sterkaste vekstområde. Det er samstundes teke inn oppstart av Sylte skule sist i økonomiplanperioden. Det er sett av midlar til nye bustadområde, vedlikehald av kommunale bygg og gjennomføring av tiltak innan VAR-området. På drifta er det i stor grad vidareføring av eksisterande aktivitet. Mange av einingane har utfordringar i at ein stadig større del av midla er bunde opp i løn. Dette gir avgrensingar i høve til å utvikle mangfaldet i tenestene. Det er også inne midlar til mindre tiltak innan trafikktrygging, leikeområde og friluftstiltak. Dette er område der ein med små midlar og ved hjelp av eksterne bidragsytarar, kan opp nå mykje for folks kvardag og trivsel. Kommunen har så langt greidd å takle Samhandlingsreforma på ein god måte. Ein er og tidleg ute med å kunne tilby Øyeblikkelig hjelp som først blir pålagt i 2016 i alle kommunar. Det er viktig framover at ein får gjennomført gode prosessar rundt utforminga av framtida til kommunen. Dette gjeld på kort sikt gjennom handsaminga av kommunen sin arealplan. 3

13 Vidare må ein legge eit fundament for dei store tenesteområda som er robust over tid. Det er starta opp eit arbeid med ungdomsskulen i kommunen. På barneskuleområdet har ein lagt ein struktur, men må følgje opp med investeringar. Innan pleie- og omsorg vil ein få fleire mottakarar av tenester og det er vesentleg å få vridd ressursbruken slik at ein når fleire til ein lågare kostnad. Her vil det stå sentralt både i større grad å nytte omsorgsbustader, og auka bruk av velferdsteknologi retta mot heimebuande. Rådmannen vil peike på at det må vere samanheng mellom kommunen sine utgifter og inntekter over tid. Kommunesektoren nyter i dag godt av eit historisk lågt rentenivå og dette gjev eit vesentleg bidrag til frigjering av ressursar til kommunal tenestyting. Denne situasjonen vil neppe vare ved, og kommunen må i større grad enn tidlegare vere viljug til å vurdere endra strukturer innanfor fleire område for å oppretthalde tenestetilbodet og etablere ein meir robust økonomi. Rådmannen legg fram eit stramt budsjett for 2013 som i stor grad er basert på auka inntekter frå Rådmannen vil for sin del leggje stor vekt på at det skal vere eit nært samarbeid både internt i administrasjonen, med tillitsvalde og med politiske organ/politikarar, når det skal setjast i verk tiltak for å få balanse i drifta. Saman vil ein anstrenge seg hardt for at tildelte midlar vert brukt etter intensjonane, til Fræna kommune sine innbyggjarar sitt beste. Rådmannen vil derfor ha dette som hovudfokus det komande året. Trass dei mange utfordringane som budsjettet for 2013 gjev, vil Fræna kommune gjennom flotte, engasjerte og dyktige medarbeidarar gje gode og viktige tenester til innbyggjarane. Elnesvågen, den 17. november 2011 Per Øvermo Rådmann 4

14 Generelle plan- og budsjettføresetnader For Fræna kommune er økonomiplanen eit viktig styringsdokument. Saman med andre planer, legg økonomiplan og budsjett føringar for kommunen sitt vidare arbeid med å utvikle kommunen i ei positiv retning. Alle kommunar skal utarbeide ein realistisk og oversiktleg økonomiplan, jf. kommunelova 44 (utdrag): 44. Økonomiplan. 1. Kommunestyret og fylkestinget skal en gang i året vedta en rullerende økonomiplan. 2. Økonomiplanen skal omfatte minst de fire neste budsjettår. 3. Økonomiplanen skal omfatte hele kommunens eller fylkeskommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Planen skal være satt opp på en oversiktlig måte. Økonomiplanen (handlingsprogrammet) utgjer kommuneplanen sin kortsiktige del, og skal reflektere dei overordna måla og satsingsområda kommunen har i den langsiktige kommuneplanlegginga. Mål for Fræna kommune Kommuneplanen sin arealdel vart godkjent av kommunestyret i sak 0050/03 den 8. september For arealdisponeringa er det sett fram følgjande overordna mål: Fræna kommune skal gjennom arealforvaltninga leggje til rette for: (frå Fredrikstaderklæringa) ei berekraftig samfunnsutvikling som sikrar livskvalitet og livsgrunnlag både i dag og for komande generasjonar at aktivitetane i lokalsamfunna våre skjer innafor naturen si bereevne både lokalt og globalt og at vi difor ønskjer å redusere ressursforbruket og skadeverknadane på miljøet å utvikle lokale utbyggingsmønster, spesielt i byar og tettstader, som reduserer trongen for bilbruk og forbruk av areal å sikre ei lokal ressursforvaltning som både tek vare på det biologiske mangfaldet og gir grunnlag for livskraftige lokalsamfunn (frå Fredrikstaderklæringa) lokal deltaking i planprosessane og kunnskapsformidling om samspelet i naturen som grunnlaget for ei berekraftig utvikling (LA 21) aktiv deltaking frå barn og unge og funksjonshemma sine representantar/organisasjonar i samband med ulike planprosessar Kommuneplanen sin samfunnsdel vart godkjent av kommunestyret i sak 0071/05 den 12.desember Planen har følgjande overordna mål for kommunen som samfunnsaktør, tenesteytar, organisasjon og arbeidsgjevar: Visjon: Fræna mulegheitenes kommune 5

15 Visjonen skal vere rettesnora vår. Visjonen er eit framtidssyn den fortel oss kva vi ønskjer Fræna kommune skal utvikle seg til/vere. Fræna kommune skal vere ein kommune kjenneteikna med mange mulegheiter. Det skal vere gode mulegheiter for våre innbyggjarar, framtidige innbyggjarar, næringsdrivande, potensielle etablerarar, besøkande og andre. Under kommunen sin visjon følgjer kommunen sine overordna mål, fordelt i fire fokusområde: 1. Samfunn og livskvalitet Dei overordna måla under fokusområdet samfunn og livskvalitet er dei måla kommunen har sett seg når det gjeld generell samfunnsutvikling og tilrettelegging for god livskvalitet for våre innbyggjarar Fræna kommune skal fremje god infrastruktur og næringsutvikling 1.2. Fræna kommune skal vere ein leiande landbrukskommune 1.3. Fræna kommune skal sikre og vidareutvikle natur-, kultur- og miljøkvalitetar 1.4. Fræna kommune skal stimulere det frivillige arbeidet 2. Tenestetilbod/brukarar Måla under fokusområde tenestetilbod/brukarar seier noko om korleis kommunen sitt tenestetilbod skal vere og korleis kommunen skal arbeide opp mot brukarane. 2.1 Fræna kommune skal gi eit trygt og utviklande oppvekstmiljø 2.2 Fræna kommune skal ivareta innbyggjarane sine behov for omsorg, tryggleik og pleie 2.3 Fræna kommune skal vere ein brukarvenleg kommune 3. Organisasjon/medarbeidarar Fokusområdet organisasjon/medarbeidarar inneheld mål som seier noko om korleis organisasjonen Fræna kommune skal framstå og korleis kommunen skal ivareta sine medarbeidarar Fræna kommune skal ha eit positivt omdømme 3.2. Fræna kommune skal vere ein attraktiv arbeidsgivar 3.3. Fræna kommune skal ha eit godt arbeidsmiljø 4. Økonomi Dette fokusområdet tek for seg fortel oss kva slag økonomistyring kommunen skal ha Fræna kommune skal ha god økonomistyring for å sikre handlefridom Satsingsområde I tillegg til dei overordna måla vidarefører ein kommunen sine satsingsområde frå tidlegare økonomiplanar med visse modifikasjonar. Kommunen skal satse på fire område for å realisere kommunen sin visjon og overordna mål: Tilrettelegging for: ~ Næringsutvikling ~ Bustadbygging ~ Gode bu- og oppvekstvilkår ~ Identitetsbygging, kultur- og trivselstiltak 6

16 Dette er status for satsingsområda i 2012: Næringsutvikling Å fremje næringsutvikling er eit av dei overordna måla i kommuneplana sin samfunnsdel. Plana seier at næringsutvikling skal vere eit satsingsområde for å sikre eksisterande og skape nye arbeidsplassar i kommunen. Ei framtidsretta utvikling innafor næringslivet kan vere med på å sikre ny busetting i kommunen samstundes som det kan vere eit virkemiddel for å styre kor i kommunen ein ønskjer busetting. For å operasjonalisere dette satsingsområdet er det utarbeidd ein eigen kommunedelplan for strategisk næringsutvikling. Underlagsmaterialet til denne er lagt gjennom brei prosess med deltaking frå næringslivet, aktuelle institusjonar, politikarar og kommunal administrasjon. Der er det m.a. utarbeidd framtidsscenarier/ utfordringar, mål og strategiar for å møte utfordringane, og desse skal takast vidare til ei konkret handlingsplan. Plana er vedtatt. Målretta arbeid innanfor næringsutvikling, der vår kommune også vil ha ei sentral rolle i regional samanheng, vil vere særleg viktig i tida no frametter for å motvirke stagnasjon og tørke etter Ormen Lange utbygginga og peike på nye muligheiter som ligg i naboskapet til Nyhamna og evt. røyrgass til industriell utnytting i Fræna. I samarbeid med Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Noreg er Fræna kommune med i eit prosjekt om entreprenørskap Hoppid.no som førebels har ei tidsramme på fire år framover frå Fræna kommune har lagt denne førstelinetenesta til Fræna Næringsforum. Bustadbygging Å leggje til rette for bustadbygging i kommunen vil seie å leggje til rette for busetting. Busetting kan til dels skje i eksisterande bygningsmasse i kommunen, men det er alltid etterspørsel og ønskje om å byggje nye bustader. Fræna kommune har hatt som uttalt politikk at det skal vere tilgong på byggjeklare tomter i kommunale bustadfelt i alle grendekrinsar slik kan folk som ønskjer å busetje seg i Fræna kommune ha valfridom til kvar i kommunen dei ønskjer å bu. I 2010 vart dette satsingsområdet operasjonalisert gjennom utarbeidinga av eit bustadbyggingsprogram. I programmet står det at det er viktig å ha som mål at kommunen står som sentral aktør både på plansida og ved gjennomføring av utbyggingsprosjekt. Ved ein aktiv grunnkjøpspolitikk vil kommunen vere med på å sørgje for at grunnprisane er på eit akseptabelt nivå både for kjøpar og seljar. Grunna økt behov for fleire bustadfelt, er programmet under revidering og vil bli politisk handsama i 2012/13,. Fræna kommune har over fleire år hatt fokus på bustadsosialt arbeid. Arbeidet starta med utarbeiding av en Bustadsosial handlingsplan, denne var ferdig desember Planen konkluderte med at kommunen hadde et omfattande behov for fleire bustadar til vanskeligstilte, og at det var behov for en total gjennomgang av, og omorganisering av eksisterande tenester. Som en følgje av dette ble det oppretta et prosjekt for å auke kommunens kompetanse på området, samt å foreslå ny organisering av det bustadsosiale arbeidet i kommunen. Forslaget til ny organisering ble vedtatt av pløk i

17 Fræna kommune har tatt initiativ til, og utviklet ei prøveordning som skal gi leietakarar en muligheit til å overta bustaden de leier som eigar. Det har vært interesse frå Husbanken og andre omkring denne ordninga, og det er mulig at den vil utviklast vidare etter kvart. Gode bu- og oppvekstvilkår Fræna kommune har dei overordna måla å gi eit trygt og utviklande oppvekstmiljø og å ivareta innbyggjarane sine behov for omsorg, tryggleik og pleie. Tilrettelegging for den oppveksande slekt og for dei eldre er viktige oppgåver for kommunen og ein vil framover møte store utfordringar på desse områda. Kommunen har som oppgåve å leggje til rette for eit best mogleg oppvekstmiljø for alle innafor gitte totalrammer. Eit godt oppvekstmiljø kan bidra til at dei unge vel å bli buande i kommunen eller at dei kjem tilbake til kommunen etter avslutta utdanning/arbeid andre stader. Gode barnehagetilbod kan også vere medverkande for om barnefamiliar vel Fræna som bustadkommune. Å ta vare på dei eldre utgjer ei stor arbeidsoppgåve for kommunen ei oppgåve som ikkje blir mindre med den venta auka i talet på eldre. Dei eldre er ei stor og samansett gruppe som vil ha ulike behov. Kommunen sitt arbeid innan desse områda kan i det vesentlege samlast under følgjande tema: familie og omsorg, helse og sosiale forhold og kvalifisering for framtida. For å operasjonalisere dette satsingsområdet må planar utarbeidast/rullerast/reviderast, og det er relatert fleire planar til dette området: Forslag til prioritering av planoppgåver Kommunen sine planer bør gje eit godt bilde av utviklinga i samfunnet og fange opp behovet av tenester i kommunen. Oversikten nedanfor viser forslag på kva planer som bør prioriterast i kommunal regi i planperioden: Kommune(del)planar Tema/sektorplanar Kommune(del)planar: Vedtak Merknad Samfunnsdelen av kommuneplanen 2005 x Revisjon Arealdelen av kommuneplanen 2003 x Revisjon Strandsoneplan - x Manglar Plan for fritidsbusetnad - x Manglar Risiko- og sårbarheitsanalyse (ROS) 2009 x Revisjon Landbruksplan 2004 x Revisjon Tema/sektorplanar: Vedtak Merknad Handlingsplan/Økonomiplan Årleg x x x x Rullerast Energi- og klimaplan - x 1 Ny Strategisk Næringsplan 2010 x Revisjon Bustadbyggingsprogram 2010 x Revisjon Beredskapsplan/Kriseplan 2010 x x x x Rullerast Trafikktryggingsplan 2009 x Rullerast TEKNISKE TENESTER: Hovudplan for avlaup 1995 x Revisjon Hovudplan for vassforsyning 1995 x 2 Revisjon HELSE- OG SOSIALTENESTER: Ruspolitisk handlingsplan 2008 x 3 Revisjon 8

18 PROF-plan (pleie, reh., omsg, føreb.) og psykiatri 2010 x Revisjon Bustadsosial plan 2006 x Revisjon Plan for skolehelsetenesta 1998 x 4 Revisjon UNDERVISNING OG BARNEHAGE: Plan for tilsyn av barnehagar Årleg x x x x Rullerast Årsplan for barnehagane Årleg x x x X Rullerast Kvalitet og kompetanseutviklingsplan i gr.skolen Årleg x x x x Rullerast Tilstandsrapport for grunnskolen Årleg x x x x Rullerast KULTUR OG TRIVSELSTILTAK: Idrett- og friluftsplan 2008 x Rullering Folkehelseplan - x Manglar Frivillig-melding 2008 x Rullering KOMMUNAL ORGANISASJON: Lønspolitisk handlingsplan 2007 x Revisjon Kompetanseplan for rekruttering - Manglar Identitetsbygging, kultur- og trivselstiltak For at kommunen sine innbyggjarar og andre skal kunne leve det gode liv i kommunen er det ikkje nok med berre god bustad (og arbeid). Det er også viktig at ein trivs der ein bur og at ein føler identitet til lokalsamfunnet. Trivsel og samhald er grunnleggjande eigenskapar i eit livskraftig lokalsamfunn. Fræna har fleire ressursar som kan brukast i identitetsoppbygging og trivselstiltak: Naturkvalitetar for auka friluftsliv Kulturliv bibliotek Idretts-, lags- og foreiningsarbeid Tradisjonelt har det vore samarbeid godt i lokalsamfunna for å få ting gjort, men det er forhold med samfunnsutviklinga som ser ut til å bryte ned desse samhandlingsmønstera. Det er viktig med positive haldningar til lokalsamfunnet og til kva ein i fellesskap (samspel kommunen - lokalsamfunn) kan klare å utvikle. Målet må vere at innbyggarane i Fræna skal vere stolte av kommunen og lokalsamfunna sine. Fræna frivilligsentral har no vore i drift i snart nokre år. Ein har sett ei positiv utvikling av samarbeidet mellom det frivillige og kommunen. Frivillighetsmeldinga som blei vedteke hausten 2008 har vore eit viktig reiskap for og utvikle eit enda nærare samarbeidet mellom kommune og dei frivillige lag og organisasjonar. I fleire høve har kommunen blitt framheva som ein kommune å ta lærdom av. Meldinga er no under rullering. Dugnadsand har vore ein svært viktig faktor for å få til eit godt kulturliv i kommunen. I dei seinare åra har kommunen vore delaktig i mange utbyggingsoppgåver rundt om i grendene. Ein har saman med lag og organisasjonar fått fram prosjekt som har vore til glede for lokalsamfunnet og kommunen. Det er viktig at ein kan utnytte denne ressursen for å skape lokalsamfunn som gjer at folk trivs og vil bu rundt om i grendene. Gjennom dei samarbeidstiltaka som til no har vore gjennomført, har ein fått utnytta både kreativitet og skaparglede. Dei lokale laga/foreiningane har vore framifrå til å få med seg 9

19 lokalbefolkninga til å gjere ein innsats, og det har skapt både samhald, eigarskap og interesse for prosjekta. Her er det store gevinstar å hente som kommunen ønskjer å utnytte og stø opp om i dei komande åra. Satsingsområdet vert operasjonalisert gjennom ei eksisterande Kommunedelplan for idrett og friluftsliv Handlingsdelen av planen vert rullert kvart år. I tillegg kan nemnast at kommunen er med i følgjande prosjekt/opplegg som skal styrke fellesskapet innanfor identitetsbygging, kultur og trivselstiltak: God helse prosjektet, Verdiskapingsprogrammet for kulturminnar er også eit viktig satsingsområde. Nordmøre og Romsdal Friluftsråd, Destinasjonsselskapet Molde og Romsdal, Fiskarbonden sin arv samt Nasjonal turistveg Bud Kårvåg, kor arbeidet no er teke opp at. Forprosjekt for eit kulturhus/fleirbrukshus med nytt bibliotek, blei ferdig i Det inneber ei betydelig økonomisk satsing som ikkje er med i Økonomiplanperioden. I tillegg arbeider ein vidare med Ergansenteret i Bud. Senteret vil bli ferdig våren Balansert målstyring gjennomgåande målekart for Fræna kommune Fræna kommunestyre har vedtatt å bruke balansert målstyring som ei oppfølging av kommuneplanen sin samfunnsdel. Balansert målstyring er eit styrings- og rapporteringssystem og ein metode for organisasjonslæring og forbetring som brukar kommunen sin visjon og overordna mål som fundament. Det er ein reiskap for å auke kommunen sin kunnskap om eigne prestasjonar og resultat, og dermed gi eit godt grunnlag for forbetring. Systemet er basert på systematiske målingar og oppfølging av resultat innanfor kommunen sine viktigaste område. Balansert målstyring vektlegg at organisasjonen må skildrast og målast ut i frå fleire fokusområde (perspektiv) for å oppnå heilskap og balanse. I samband med kommuneplanarbeidet, definerte kommunen fire fokusområde. Desse fire fokusområda skal hjelpe kommunen i å nå dei overordna måla sine: 1) Samfunn og livskvalitet Dette er eit av kommunen sine sentrale arbeidsområde og representerer eit fokus som er breiare enn det å tilfredsstille den einskilde brukar sine spesifikke behov. 2) Tenestetilbod/brukarar Kommunen er til for brukarane. Korleis ser brukarane på kommunen? I kva grad tilfredsstiller kommunen brukarane sine behov? 3) Organisasjon/medarbeidarar Korleis blir kommunen driven? Medarbeidarane er kommunen sin viktigaste ressurs. Medarbeidarane sin trivsel er eit mål i seg sjølv, men høg trivsel vil også gje betre motivasjon og betre tenesteproduksjon. Utviklar ein seg i rett retning i forhold til omgjevnader i forandring og endra behov hos målgruppa? Kva for krav stiller dette til kompetanseheving, læring og endringar i organisasjonen? 4) Økonomi. Utnyttast dei økonomiske ressursane på ein effektiv måte? Får ein mest mogleg ut av ei gitt ressursramme? Sunn økonomi og overhalde budsjett er viktig. Fokusområda fortel oss kva organisasjonen skal fokusere, men ikkje kva den skal prioritere. Ein kritisk suksessfaktor er det ein kommune i alle tilfelle må lykkast med innanfor eit gitt fokusområde, for å nå dei overordna måla. 10

20 Til kvar kritisk suksessfaktor høyrer det ein eller fleire måleindikatorar (styringsindikatorar). Formålet med måleindikatorane er at dei skal gje ein indikasjon på korleis organisasjonen ligg an i forhold til måloppnåing innanfor ein kritisk suksessfaktor. Måleindikatorane måler organisasjonen sine prestasjonar på heilt spesifikke område. Ein måleindikator er ei skildring av ein aktivitet eller eit resultat som let seg måle. Resultatmål (ambisjonsnivå) er eit måltal for ønska resultat for kvar måleindikator. Det vil vere ulike målemetodar for å få fram måltalet (t.d. spørjeundersøking og avviksrapportar). Målekartet for Fræna kommune Målekartet er ein oversiktleg presentasjon og dokumentasjon av fokusområda, kritiske suksessfaktorar, måleindikatorar, målemetodar og resultatmål som til saman utgjer den viktigaste verktøyet i styringssystemet balansert målstyring. Kommunen har førebels utarbeidd eit gjennomgåande målekart, dvs. eit målekart som er gjennomgåande/gjeld for heile organisasjonen (sjå under). Alle einingar skal målast i forhold til dei sette resultatmåla i målekartet. I tillegg har kulturskulen og grunnskulen utarbeidd sine egne målekart som dei følgjer opp innafor sin eigen organisasjon. Ein arbeider fortløpande med gjennomføring av undersøkingane og målingane som er foreslått i målekartet. Det er viktig at resultata av målingane vert presentert og følgt opp i organisasjonen slik at ein kan ta lærdom av gode og dårlege resultat og arbeide for forbetring. Hovudstega i styringssystemet Balansert målstyring; målingar, presentasjon av resultat og oppfølging, blir presentert i kommunen sitt årshjul. Frå og med årsmelding for år 2007 har ein i årsmeldinga rapportert på resultatmål sett i kommunen sitt gjennomgåande målekart, og dei viktigaste resultata gjengjeve og kommentert for kvar enkelt eining. I 2007 vart den fyrste medarbeidarundersøkinga gjennomført med seinare årleg repitisjon. I 2008 gjennomførte kommunen den fyrste brukarundersøkinga. Undersøkinga gjaldt alle dei tenesteytande einingane og var stor og krevjande å handtere. I fortsettinga tenkjer ein å dele opp undersøkinga til bare å gjelde deler av dei kommunale tenestene og at dei ikkje vert gjennomført kvart år, men i faste intervall. Dette for å avgrense arbeidsmengda. Kvar enkelt eining står for oppfølging av resultata. Det blir årleg gjennomført brukarundersøking på enkeltområde, men breidda og omfanget er ikkje slik som føresett innan målstyringsmodellen. Når det gjeld endringar og justeringar i målekartet, tek ein sikte på å endre to punkt om Økonomi (Ø2.1 og Ø2.2). Dette fordi ein har funne ut at målemetoden er vanskelig å gjennomføre. Til no har ein forsøkt å nytte KOSTRA, men ein vil framover prøve å finne alternative måtar å måle Effektiv ressursbruk og tenesteproduksjon på. Eit anna punkt ein ønskjer å gjere ein endring på, gjeld på fokusområde Tenestetilbod/brukarar, der ein målar kor fornøgde brukarar kommunen har. Her ønskjer ein å ta ut oppteljing av tenesteskildringar (T2.2) frå målekartet. Samtidig som ein tar opp temaet om endringar og justeringar, kan det vere aktuelt å sjå på om bruken av namnet målekart kan endrast til styringskort. Dette fordi ein vil presisere at ein ikkje nødvendigvis skal måle kor god kommunen er på ulike område, men at verktyet skal brukast for å styre kommuneorganisasjonen mot å nå dei måla som er sett i kommuneplana sin samfunnsdel. 11

21 Fræna kommune sitt målekart: Strategiske fokusområde Samfunn og livskvalitet Tenestetilbod/ brukarar Organisasjon/ medarbeidarar Økonomi Kritiske suksessfaktorar S1 Gode bu- og oppvekstvilkår S2 God samhandling S3 Identitetsbygging og aktive innbyggarar T1 God koordinering av kommunale tenester T2 Fornøgde brukarar O1 Kompetente medarbeidarar O2 Tydeleg leiing O3 Godt arbeidsmiljø Ø1 God innsikt i og god styring av økonomien Ø2 Effektiv ressursbruk og tenesteproduksjon Måleindikatorar Målemetode Resultatmål S1.1 Tilgong på private og offentlege tilbod S1.1 Innbyggarundersøking S1.2 Tilgong på S1.2 fritidsaktivitetar og Innbyggarundersøking kulturtilbod S1.3 Grad av trivsel S1.3 Innbyggarundersøking S2.1 Oppleving av S2.1 Undersøking blant kommunen som næringsliv, landbruk og samarbeidspartnar for frivillige organisasjonar næringsliv, landbruk og frivillige organisasjonar S3.1 Oppleving av å høyre S3.1 til Innbyggarundersøking S3.2 Deltaking i lag, S3.2 organisasjonar og anna T1.1 Brukartilfredsheit ift. koordinering Ønska Nedre Innbyggarundersøking T1.1 Brukarundersøking 4,5 4 T2.1 Tilfredsheit med T2.1 Brukarundersøking 4,5 4 tenestene T2.2 Oppdaterte tenesteskildringar T2.2 Oppteljing O1.1 Del med O1.1 PAI-registeret 85% 78 7 % fagkompetanse O1.2 Del med O1.2 Kompetansekartleggingsverktøyet 100% 90% realkompetanse O2.1 Fagleg og O2.1 Medarbeidarundersøking 4,5 4 mellommenneskeleg leiing O3.1 Sjukefråvær O3.1 6,5% 7,5% Sjukefråværsstatistikk O3.2 O3.2 Medarbeidarundersøking 4,5 4 Medarbeidartilfredsheit Ø1.1 Avvik i forhold til Ø1.1 Avviksrapport 0% 0% budsjettet (kvartalrapport) Ø2.1 Kostnad per eining Ø2.1 KOSTRA-tal samanlikna med gruppe 10 8 Ø2.2 Auka effektivitet Ø2.2 Utvikling KOSTRAtal for Fræna kommune Topp 5 Betre enn snittet 1% 0% 5 Skala: 1= svært misfornøgd, 6=svært fornøgd 6 6 Alle tenesteskildringar som KS-skjemakatalog har laga skal vere tilpassa Fræna kommune og publisert på heimesidene innan 1/1 7 Del årsverk som fyller krav til fagkompetanse stillingskoding i PAI-registeret 8 Gruppe 10 Mellomstore kommunar (20 stk) med middels bundne kostnader per innbyggar, lave frie disponible inntekter 12

22 Folketalsutviklinga i Fræna kommune Økonomiplan inneheld kommunen sitt handlingsprogram for dei fire komande åra, og har folketalsutvikling i kommunen som ein viktig planføresetnad. Kunnskap om folketalsutviklinga vil være ein viktig reiskap i samfunnsplanlegginga for å kunne jobbe med dei fire områda kommunen satsar på for å realisere sin visjon og overordna mål. Fødselsoverskot og innflytting Så langt i 2012 er auka folketalet i Fræna kommune 140 innbyggarar til 9624 innbyggarar. Dette tilsvarar ein auke på 1,5 prosent. Fræna er den femte mest folkerike kommunen i Møre og Romsdal fylke. Til samanlikning var folketalsauken i fylket 0,9 prosent og i Noreg 1,0 prosent. Det er to faktorar som forklarar veksten i folketalet i Fræna i 2012: Tilflytting frå utlandet og fødselsoverskot. Dersom befolkningsauken held fram tilsvarande i 2012, vil innbyggartalet i løpet av året opp i 9700 innb. Figur 1 viser korleis talet på innbyggarar har stege jamt etter botnåret i Sida då har folketalet auka med 675 menneskje, det tilsvarar ein vekst på 7,5 prosent. Alle tal er frå Statistisk sentralbyrå (SSB). I hele den siste tiårsperioden har Fræna kommune hatt eit positiv og stabilt fødselsoverskott (fleire fødde enn døde), sjå figur 2. Det året kommunen har hatt nedgang i folketalet, skyldes det at utflyttinga er større enn innflytting og fødselsoverskot til saman. Det er europearane som dominerar innvandringa til Møre og Romsdal, som i landet elles. Polakkane var i 2009 den største enkeltgruppa, deretter følgjer tyskarar og litauarar. Som i landet elles, var det polakkane som toppa utvandingsstatistikken siste året. 13

23 Folketalsutviklinga i krinsane Fræna kommune sin kommuneplan, areal- og samfunnsdel, deler kommunen inn i sju krinsar. Kvar av krinsane har sine senter, store eller små, målt i høve til folketalet. I løpet av dei siste tiåra har det skjedd ei styrking av sentra i Elnesvågen, Bud, Tornes og Sylte/Malme, og det er ikkje noko grunn til å tru at denne sentraliseringstrenden vil snu i tida framover. Tabellen under syner folketalsutviklinga i dei ulike sju krinsane i kommunen (tal frå SSB) Tabell 1. Folketalsutvikling i ulike krinsar i Fræna frå Krins Stavik/Løset Søre Fræna Haukås Sylte/Malme Farstad Hustad(Farstad) Bud Uoppgjeve Frå 2002 til 2010 har folketalet gått opp i krinsane Stavik/Løset, Søre Fræna, Haukås og Sylte/Malme medan ein ser ein negativ utvikling i krinsane Farstad, Hustad og Bud. Framskriving av folketalet Framskrivingane er meint å gje oss ein indikasjon på kva kommunen kan forvente seg av utvikling i dei ulike aldersgruppene framover. Samfunnsdelen i kommuneplana tek utgangspunkt i Statistisk sentralbyrå (SSB) sitt såkalla mellomalternativ om middels nasjonal vekst (middels fruktbarheit, middels levealder, middels innanlandsmobilitet og middels netto innvandring) for kommunen si planlegging. Prognosane i denne økonomiplana er og basert på middels nasjonal vekst (MMMM). Tabell 2: Framskriving av folketalet i Fræna kommune fram til 2030 (SSB) Framskrevet folkemengde, etter region, alder, tid og statistikkvariabel MMMM Fræna 0 år år år år år år år år år eller eldre Sum

24 Tabell 3:Nasjonalt vert no ofte modell MMMH lag til grunn. Det er då lagt til grunn sterk netto innvandring For Fræna ser det slik ut: Fræna 0 år år år år år år år år år eller eldre Sum Basert på siste års utvikling lokalt med sterk netto tilvekst får utlandet kan dette vere den mest realistiske utviklinga. Sysselsetting, arbeidsplassdekning og pendling I Fræna kommune var 3447 personar sysselsette pr 4. kvartal Det er ein auke på 24 arbeidsplassar frå 4. kvartal Dei viktigaste næringane i kommunen er industri, varehandel, transport- og lagring og helseog sosialtenester (sjå tabell 3). Nærare 60 % av alle sysselsette i Fræna arbeidar innanfor desse næringane, noko som er om lag som i Møre og Romsdal fylke og i resten av landet. Skilnaden er at det på landsbasis er større sysselsetjing i varehandel og langt mindre sysselsetjing i industrien og transport/lagring. Medan nesten 17 % er sysselsett i industrien i Fræna, er det tilsvarande talet mindre enn 12 % for Noreg. 15

25 Tabell 3: Sysselsette personar etter arbeidsstad i Fræna kommune 4. kvartal 2011 i prosent (SSB) Arbeidsstad Fræna MR fylke Landet Leiaryrke 5 6,7 7,4 Akademiske yrke 6,1 8,9 13,9 Høgskuleyrke 17,6 20,7 21,8 Kontoryrke 6,7 6,4 6,8 Sal og service 24,4 24,3 24,2 Bønder og fiskarar 8,7 4,6 2,6 Handverkarar 14,2 12,4 10 Operatørar, sjåførar mm 13,6 11 7,5 Andre yrke 5,2 5,1 5,2 Arbeidsplassdekning Arbeidsplassdekninga i Fræna er på 70,1 %, noko som betyr at det er færre arbeidsplassar enn arbeidstakarar i kommunen. For Møre og Romsdal er arbeidsplassdekninga på 96,2 %, og berre 11 av fylkets 36 kommunar har ein dekningsgrad på som er større enn fylkesgjennomsnittet. 5 kommunar har ein dekningsgrad på over 100 %, noko som betyr at talet på arbeidsplassar i den enkelte kommune er større enn talet på arbeidstakarar som er busette i kommunen. Molde er den kommunane i fylket med høgast dekning, 124,2 %. Molde er ein av dei store regionale sentra i fylket, og har ein variert arbeidsmarknad som er attraktiv i omlandet. Fræna er ein pendlarkommune som er tett knytt opp mot dei arbeidsplassane Molde tilbyr, til dømes i varehandel, forretningsmessig tenesteyting og eigedomsdrift, og offentleg administrasjon. Arbeidspendling Underskot på arbeidsplassar i forhold til arbeidsstyrken skapar arbeidspendling. Molde var 2011 ein av seks kommunar i fylket som hadde netto inn-pendling, noko som betyr at fleire personar pendlar inn til kommunen enn ut. Om ein ser på pendlarstraumane, fin ein ut at i Molde arbeidar det folk frå alle kommunane i Møre og Romsdal. Den største bidragsytaren er Fræna kommune med 1418 (1385 i 2009) arbeidstakarar som jobbar i Molde, medan dei bur i Fræna. Til samanlikning er det 314 innbyggarar i Molde som pendlar til Fræna kommune. Den nære geografiske avstanden mellom Molde og Fræna gjør det attraktivt å bo i Fræna, medan ein jobbar i Molde-regionen. Tabell 4 og 5: Pendlingsstraumar mellom Fræna og utvalte kommunar i Møre og Romsdal 4. kvartal 2011 Bustad Arbeidsstad Arbeidsstad Bustad Fræna Molde 1451 Fræna Molde 344 Ålesund 49 Kristiansund 18 Kristiansund 42 Aukra 47 Gjemnes 73 Eide 180 Aukra 94 Averøy 45 Eide 120 Gjemnes 25 Averøy 52 Nesset 12 16

26 Bustadmarknaden På landsbasis var det i 2011 ein sterk oppgang i bustadbygginga, 31,6%. I Møre og Romsdal var oppgangen, 40,0%. I Fræna vart i bustader sett i gong, for 2008 var talet 59, i , i og i 2011 heile 98. I 2010 var nærare fleirtalet av nye bustader i Fræna kommune einebustader, men ein veksande andel er rekkehus eller blokker. 17