ØKONOMIPLAN og BUDSJETT 2011

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ØKONOMIPLAN og BUDSJETT 2011"

Transkript

1 ØKONOMIPLAN og BUDSJETT 2011 FRÆNA KOMMUNE Vedteke i Fræna kommunestyre sak 74/2010 1

2 2

3 Føreord Rådmannen legg med dette fram forslag til Årsbudsjett for 2011 og Økonomiplan for perioden som eit samla dokument. Driftsbudsjettet for 2011 har ei samla utgiftsramme på 417,5 mill. kroner (netto). Investeringsbudsjettet utgjer totalt 74,5 mill. kroner i Budsjettforslaget er i samsvar med økonomireglementet utarbeidd som eit rammebudsjett. Dei siste åra har det vore ein investeringsboom i kommunesektoren. Frå 2005 til 2010 vil investeringane reelt auke med 50 pst., medan inntektene aukar med om lag 15 pst. Den sterke gjeldsoppbygginga, m.a. til skoler, barnehagar og sjukeheim, gjer kommunane sårbare. Gjennom ordninga med momsrefusjon, har auka investeringar også mogleggjort auka driftsaktivitet. Også Fræna kommune har hatt ei vesentleg auke i investeringane dei siste åra. Noko som har gjort at lånegjelda til investeringsprosjekt er auka frå 261 mill. kroner i 2005 til 555 mill. kroner i Det synest som naturleg at det må kome ei konsolidering i kommunale investeringar. Mykje tyder på at gjelda, som del av inntektene no er høgare enn kva sektoren ønskjer (og toler) på lang sikt. Ein oppgang til meir normalt rentenivå vil nok framskynde ein slik prosess. Utfordringa vert å unngå å det går ut over kommunane sin emne til å yte velferdstenester til innbyggjarane. Fræna kommune har dei to siste åra hatt eit betydelig meirforbruk i drifta. Resultatet for 2010 ser også ut til å ende med eit vesentleg meirforbruk. Forskjellen frå tidligare er imidlertid at vi ikkje lenger har fondsmidlar å saldere budsjettet med. Ein vil med stor sannsynlegheit dra med seg eit underskot også frå 2010, som må handterast dei næraste åra. Rådmannen sitt forslag til budsjett er likevel i tråd med inntektsføresetnadane i tidligare vedteke handlingsplan/økonomiplan. Ein må derfor redusere risikoen i en slik situasjon. I forslaget til budsjett for 2011 er det difor sett av ein reserve på 7,973 mill. kroner. Fræna kommune sitt budsjett for 2011 og økonomiplan for er prega av ein sers stram økonomisk situasjon. Staten signaliserer at inntektsnivået ikkje vil auke komande år og at kommunen må bremse utgiftsveksten. Situasjonen krev kontinuerlig fokus på effektivisering og omstilling. Arbeidet i prosjektet Budsjett i balanse, eit trepartssamarbeid mellom politikarar, tillitsvalde og administrasjonen, har dei to siste åra gjeve eit vesentleg bidrag til styrking av kommunen sin budsjettbalanse. Den økonomiske situasjonen er framleis utfordrande og det vil vere sers krevjande å kome så langt at ein kan friskmelde økonomien. Dersom Fræna kommune i økonomiplanperioden skal halde oppe driftsnivået generelt, eller kunne styrke tenestetilbodet på utvalde område, meiner rådmannen at inntektspotensialet må nyttast i større grad enn no og likeins at arbeidet med å effektivisere drifta må halde fram. I samband med statsbudsjettet for 2011 har Finansdepartementet fremma forslag om at "næringseiendom" vert innført som ny utskrivningskategori i eigedomsskattelova. Dette vert gjort for å gje kommunane muligheit til å likebehandle ulike typar næringseigedomar, samt for å kunne tilpasse eigedomsskatten til lokale forhold i enda større grad enn etter dagens reglar. Eigedomsskatt på næringseigedom er føresett innført i Fræna kommune frå og med 2011og vil styrke kommunen sine inntekter med om lag 3 mill. kroner. I framlegget til økonomiplan/handlingsprogram for for Fræna kommune vert det også gjort framlegg om å få utgreidd spørsmålet om eventuelt å skrive ut eigedomsskatt på 3

4 faste eigedomar, bustader og hytter, i heile kommunen. Ein legg til grunn at denne skatten, så langt det er råd, skal ivareta dei svake gruppene, m.a. gjennom fritak for nye bustader. Innføring av eigedomsskatt for denne gruppa kan tidlegast iverksetjast frå og vil i stor grad vere avhengig av om kommunen sine økonomiske situasjon ikkje kan betrast på annan måte. Det siste året har inneheldt mange krevjande, men nødvendige prosessar for å bringe økonomien i balanse og utvikle Fræna kommune som organisasjon. Dette har vore utfordrande både for politikarar, tillitsvalde og tilsette. Eg vil her spesielt trekkje fram medarbeidarane som har utvist positiv vilje til å bidra i prosessane. Prosessar som har vore gjennomført i 2010, og for nokre område også vil halde fram inn i 2011 er m.a.: Forvaltningskontor (bestillar/utførar) Kvalitetsstandardar (serviceerklæringar) Arbeid med skolestruktur Arbeid med PROF-plana /Pleie- og omsorgsplan Butenesta særomsorg eller PLO-teneste Etablering av eining for heime- baserte tenester og for institusjons- teneste Samarbeid med helseforetak og andre kommunar knytt til pasientforløp Samhandlingsreforma Kvalitetssystem for grunnskuleområdet (KS) Prosjekt Budsjett i balanse Desse prosjekta er starta med det klåre siktemålet at kommune skal få ein betre tilpassa organisasjon, eit betre tilbod til dei som bur i Fræna kommune og større økonomisk handlefridom. Likevel vil så vidt mange og tunge prosessar krevje omfattande bruk av personalressursar, noko som igjen gjev ekstra arbeidspress for fleire av dei tilsette og kan, på kort sikt, føre til at andre arbeidsoppgåver kan bli utsett i tid. Som resultat av dei prosessane som har vore gjennomført dei siste to åra, har talet på årsverk i Fræna kommune vorte redusert med 14 årsverk frå 2009 til I budsjettet for 2011 er det lagt inn som føresetnad, at kommunen skal spare lønsutgifter med netto ca 2 mill. kroner ved sterkare fokus på arbeidsplassane i form av tiltak for å reduserer utgifter til sjukevikarar og til ekstrahjelp. Fokus vil også vere på arbeidsmiljø og leiing med sikte på å sikre at våre arbeidsplassar og vårt arbeidsmiljø skal vere helsefremmande. Dette vil verte gjort ved å halde fram det etablerte trepartssamarbeidet, ved å gjennomgå IA-arbeid og arbeide med Langtidsfrisk. Til dette arbeidet vert det gjort framlegg å styrkje eininga personal og organisasjon med ei stilling frå Første året vil stillinga vere finansiert med eksterne midlar, men frå 2012 må stillinga dekkjast med eigne midlar. Ein har også funne det nødvendig å styrkje ikt-seksjonen i kommunen med ei stilling frå Dei siste åra har bruken av data hatt ei vesentleg auke, mellom anna som følgje av aukande bruk av data innan pleie og omsorg; Iplos og Gerica, samt innan skoleverket; elevpc ar og nasjonale prøver. Det er ytterlegare gjort framlegg om å opprette nødvendige stillingar i samband med etablering av eit tilbod ved tilbakeføring av ein person frå Helseforetaket Nordmøre og Romsdal. Det er grovt stipulert med ein kostnad på 1 mill kroner, der kr vert dekt gjennom ordninga med ressurskrevjande brukarar. Rådmannen har kontinuerleg fokus på effektiviserings- og rasjonaliseringstiltak for å utvikle organisasjonen til det beste for innbyggjarane. Arbeidet med gjennomgang av administrativ struktur er no førebels avslutta, og frå er talet på einingar justert ned frå 4

5 opprinneleg 35 til 24 einingar. I løpet av 2011 vil ein også vurdere den administrative strukturen innan skolesektoren. Som det vidare vil gå fram av framlegget til investeringsplan for , vil ein sjå at det vert ei økonomisk satsing innan viktige område som m.a.: Vidare satsing IKT Opprusting skular Kultur-/fleirbrukshus Nye bustadfelt Opprusting helsesenteret Bjørnsund leirskole Vann og avløp Trafikktrygging Med unnatak for sjølvfinansierande prosjekt (VAR-området og Bjørnsund leirskole) og nokre mindre prosjekt, er dei øvrege prosjekta plassert slik i tid, at kommunen har dekt opp sine underskot og er komen ut av Robek-registeret. Økonomiplanen er balansert av med oppdekning i 2011 for eit underskott frå 2008 på kr ,-. Underskottet for 2008, på i alt kr ,-, er føresett dekt inn over tre år, Dei siste åra har det vore ein formidabel auke i etterspurnaden etter tenester (volumvekst), spesielt innanfor pleie- og omsorgssektoren, men også i høve til spesialundervisning i grunnskolen. Kommunen sine inntekter/rammevilkår har ikkje stått i forhold til å dekkje opp denne volumveksten. Det er derfor føresett at utfordringane må verte laust innanfor eksisterande rammer. Rådmannen legg derfor til grunn at det også i komande økonomiplanperiode må vurderast strukturtiltak innan fleire av kommunen sine tenesteområde. Det vil framleis vere slik at kommunen har mange oppgåver som kunne vore løyst betre med auka ressursar, samstundes som det stadig er behov for nye tenester. Innanfor stramme rammer må fleire tiltak vike til fordel for tiltak som vert prioritert høgare. Rådmannen vil peike på at det må vere samanheng mellom kommunen sine utgifter og inntekter over tid. Kommunesektoren nyter i dag godt av eit historisk lågt rentenivå og dette gjev eit vesentleg bidrag til frigjering av ressursar til kommunal tenestyting. Denne situasjonen vil neppe vare ved, og kommunen må i større grad enn tidlegare vere viljug til å vurdere endra strukturer innanfor fleire område for å oppretthalde tenestetilbodet og etablere ein meir robust økonomi. Rådmannen legg fram eit stramt budsjett for I hovudsak er det ei prolongering av budsjettet for Grunnlaget er lagt i dialog med politikarar, einingsleiarar og tillitsvalde. Rådmannen vil leggje stor vekt på at det framleis skal vere eit nært samarbeid både internt i administrasjonen, med tillitsvalde og med politiske organ/politikarar, når det skal setjast i verk tiltak for å få balanse i drifta. Saman vil ein anstrenge seg hardt for at tildelte midlar vert brukt etter intensjonane, til Fræna kommune sine innbyggjarar sitt beste. Rådmannen vil derfor ha dette som hovudfokus det komande året. Trass dei mange utfordringane som budsjettet for 2011 gjev, vil Fræna kommune gjennom flotte, engasjerte og dyktige medarbeidarar gje gode og viktige tenester til innbyggjarane. Elnesvågen, den 22. november 2010 Per Øvermo Rådmann 5

6 6

7 Føreord 3 Generelle plan- og budsjettføresetnader 9 Økonomiske plan- og budsjettføresetnader 22 Framlegg til økonomiplan 26 EININGANE SINE BIDRAG 43 STAB/STØTTE 45 Rådmannen sin stab 47 Administrasjonseininga 51 Personal og organisasjon 53 Sørviskontoret 56 OPPLÆRING 59 Grunnskolen i Fræna 61 Fræna og Eide opplæringssenter 65 Bjørnsund Leirskole 69 Barnehageeining 72 PLEIE OG OMSORG 75 Pleie og omsorgstenesta. 77 Butenesta 83 Kjøkken 85 HELSE OG SOSIAL 87 NAV - Fræna 89 Helse og Familie 92 KULTUR 99 Kultur 101 Kulturskolen 103 TEKNISKE TENESTER 105 Landbruk 107 Teknisk Forvaltning 109 Teknisk drift og anlegg 112 Saksframlegg, handsaming og vedtak i Fræna kommunestyre Sak 74/2010 _ 117 Oppdaterte tabellar 135 7

8 8

9 Generelle plan- og budsjettføresetnader For Fræna kommune er økonomiplanen eit viktig styringsdokument. Saman med andre planer, legg økonomiplan og budsjett føringar for kommunen sitt vidare arbeid med å utvikle kommunen i ei positiv retning. Alle kommunar skal utarbeide ein realistisk og oversiktleg økonomiplan, jf. kommunelova 44 (utdrag): 44. Økonomiplan. 1. Kommunestyret og fylkestinget skal en gang i året vedta en rullerende økonomiplan. 2. Økonomiplanen skal omfatte minst de fire neste budsjettår. 3. Økonomiplanen skal omfatte hele kommunens eller fylkeskommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Planen skal være satt opp på en oversiktlig måte. Økonomiplanen (handlingsprogrammet) utgjer kommuneplanen sin kortsiktige del, og skal reflektere dei overordna måla og satsingsområda kommunen har i den langsiktige kommuneplanlegginga. Mål og satsingsområde i programperioden Nasjonale mål Regjeringa la 17. april 2009 fram ei distrikts- og regionalmelding med tittelen Lokal vekstkraft og framtidstru (St.meld. nr. 25, ). Eit hovudmål med meldinga er å gje kommunar og lokalsamfunn evne til å nytte lokalt handlingsrom og styrkje den lokale vekstkrafta. Regjeringa har som mål at alle skal ha reell fridom til å busetja seg der dei vil. Dette er også viktig for å kunne oppretthalde eit spreitt busettingsmønster, som tek vare på viktige kulturelle og historiske verdiar som er sentrale for eigenarten til landet. I stortingsmeldinga seier regjeringa at kommunane er viktige for lokal samfunnsutvikling. Vidare understrekar regjeringa at dei meiner: kommunane som demokratisk valde organisasjonar har ei nøkkelrolle i å få til ei positiv lokal samfunnsutvikling. Dei er ansvarlege for tenestetilbod, samfunnsplanlegging, næringsutvikling og tilrettelegging for arbeidet i frivillige organisasjonar. Det gjev kommunane ei sentral rolle i å mobilisere til lokale krafttak og utløyse og stø opp om lokale initiativ. Gode, heilskaplege og samordna løysingar på fleire samfunnsutfordringar er avhengige av at kommunane tar ei leiarrolle lokalt, og samarbeider aktivt med nabokommunar og regionale aktørar. Dersom kommunane ikkje tar desse rollene, kan det svekke sjansane for ei positiv utvikling. Mål for Møre og Romsdal Fylkesplan for Møre og Romsdal vart vedteken av Fylkestinget i desember Planen skal brukast av alle som ønskjer å vere med å utvikle samfunnet Møre og Romsdal. Gjennom fylkesplanen ønskjer Fylkestinget å legge til rette for eit utviklingsarbeid som gjer at både vi som bur her og omverda ser på Møre og Romsdal som eit fylke for framtida, der: Vi vågar litt meir - og dermed kjem vi litt lenger. Fylkesplanen er bygd opp rundt gjennomgåande perspektiv, satsingsområde og fanesaker. Dei gjennomgåande perspektiva skal medverke til ei heilskapleg planlegging. Fylkesplanen si 9

10 viktigaste rolle er å vere vegvisar for korleis vi ønskjer å utvikle samfunnet i Møre og Romsdal. Fylkestinget har lagt føringar om at planen ikkje skal omfatte all verksemd i organisasjonen Møre og Romsdal fylke, men at ein skal fokusere på: Eit fåtal satsingsområde med klart definerte målsettingar At satsingsområda skal følgjast opp med handlingsprogram, utarbeidd i partnarskap med eksterne aktørar. At arbeidet med fylkesplanen skal synleggjere og styrkje Møre og Romsdal fylke si rolle som regional utviklingsaktør. Mål for Fræna kommune Kommuneplanen sin arealdel vart godkjent av kommunestyret i sak 0050/03 den 8. september For arealdisponeringa er det sett fram følgjande overordna mål: Fræna kommune skal gjennom arealforvaltninga leggje til rette for: (frå Fredrikstaderklæringa) ei berekraftig samfunnsutvikling som sikrar livskvalitet og livsgrunnlag både i dag og for komande generasjonar at aktivitetane i lokalsamfunna våre skjer innafor naturen si bereevne både lokalt og globalt og at vi difor ønskjer å redusere ressursforbruket og skadeverknadane på miljøet å utvikle lokale utbyggingsmønster, spesielt i byar og tettstader, som reduserer trongen for bilbruk og forbruk av areal å sikre ei lokal ressursforvaltning som både tek vare på det biologiske mangfaldet og gir grunnlag for livskraftige lokalsamfunn (frå Fredrikstaderklæringa) lokal deltaking i planprosessane og kunnskapsformidling om samspelet i naturen som grunnlaget for ei berekraftig utvikling (LA 21) aktiv deltaking frå barn og unge og funksjonshemma sine representantar/organisasjonar i samband med ulike planprosessar Kommuneplanen sin samfunnsdel vart godkjent av kommunestyret i sak 0071/05 den 12.desember Planen har følgjande overordna mål for kommunen som samfunnsaktør, tenesteytar, organisasjon og arbeidsgjevar: Visjon: Fræna mulegheitenes kommune Visjonen skal vere rettesnora vår. Visjonen er eit framtidssyn den fortel oss kva vi ønskjer Fræna kommune skal utvikle seg til/vere. Fræna kommune skal vere ein kommune kjenneteikna med mange mulegheiter. Det skal vere gode mulegheiter for våre innbyggjarar, framtidige innbyggjarar, næringsdrivande, potensielle etablerarar, besøkande og andre. Under kommunen sin visjon følgjer kommunen sine overordna mål, fordelt i fire fokusområde: 10

11 1. Samfunn og livskvalitet Dei overordna måla under fokusområdet samfunn og livskvalitet er dei måla kommunen har sett seg når det gjeld generell samfunnsutvikling og tilrettelegging for god livskvalitet for våre innbyggjarar Fræna kommune skal fremje god infrastruktur og næringsutvikling 1.2. Fræna kommune skal vere ein leiande landbrukskommune 1.3. Fræna kommune skal sikre og vidareutvikle natur-, kultur- og miljøkvalitetar 1.4. Fræna kommune skal stimulere det frivillige arbeidet 2. Tenestetilbod/brukarar Måla under fokusområde tenestetilbod/brukarar seier noko om korleis kommunen sitt tenestetilbod skal vere og korleis kommunen skal arbeide opp mot brukarane. 2.1 Fræna kommune skal gi eit trygt og utviklande oppvekstmiljø 2.2 Fræna kommune skal ivareta innbyggjarane sine behov for omsorg, tryggleik og pleie 2.3 Fræna kommune skal vere ein brukarvenleg kommune 3. Organisasjon/medarbeidarar Fokusområdet organisasjon/medarbeidarar inneheld mål som seier noko om korleis organisasjonen Fræna kommune skal framstå og korleis kommunen skal ivareta sine medarbeidarar Fræna kommune skal ha eit positivt omdømme 3.2. Fræna kommune skal vere ein attraktiv arbeidsgivar 3.3. Fræna kommune skal ha eit godt arbeidsmiljø 4. Økonomi Dette fokusområdet tek for seg fortel oss kva slag økonomistyring kommunen skal ha Fræna kommune skal ha god økonomistyring for å sikre handlefridom Satsingsområde I tillegg til dei overordna måla vidarefører ein kommunen sine satsingsområde frå tidlegare økonomiplanar med visse modifikasjonar. Kommunen skal satse på fire område for å realisere kommunen sin visjon og overordna mål: Tilrettelegging for: ~ Næringsutvikling ~ Bustadbygging ~ Gode bu- og oppvekstvilkår ~ Identitetsbygging, kultur- og trivselstiltak Dette er status for satsingsområda i 2010: Næringsutvikling Å fremje næringsutvikling er eit av dei overordna måla i kommuneplana sin samfunnsdel. Plana seier at næringsutvikling skal vere eit satsingsområde for å sikre eksisterande og skape nye arbeidsplassar i kommunen. Ei framtidsretta utvikling innafor næringslivet kan vere med 11

12 på å sikre ny busetting i kommunen samstundes som det kan vere eit virkemiddel for å styre kor i kommunen ein ønskjer busetting. For å operasjonalisere dette satsingsområdet er det utarbeidd ein eigen Strategisk Næringsplan (SNP) som kommunedelplan til Kommuneplanen. Underlagsmaterialet til denne planen er lagt gjennom brei prosess med deltaking frå næringslivet, aktuelle institusjonar, politikarar og kommunal administrasjon. Plana peikar på 6 overordna mål som kvar har sine tiltak som må føljast opp gjennom planperioden fram mot Innleiingsvis i plana er det understreka at SNP må vere ein sjølvsagt og naturleg arbeidsreiskap i det ordinære, kommunale plansystemet. Det er i arbeidet med årsbudsjett og økonomiplan at målsetjingane med tilhøyrande handlingsplan vert følgt opp med konkrete og målbare tiltak, som i neste omgang vert evaluert og målt gjennom kommunen si årsmelding. Målretta arbeid innanfor næringsutvikling, der vår kommune også vil ha ei sentral rolle i regional samanheng, vil vere særleg viktig for å få til størst mogeleg ringverknader av naboskapet til Nyhamna og det planlagde gassknutepunktet. Tilrettelegging for storindustri i Harøysund vil legge grunnlaget for at det kjem gassrøyr over til fastlandet. Bustadbygging Å leggje til rette for bustadbygging i kommunen vil seie å leggje til rette for busetting. Busetting kan til dels skje i eksisterande bygningsmasse i kommunen, men det er alltid etterspørsel og ønskje om å byggje nye bustader. Fræna kommune har hatt som uttalt politikk at det skal vere tilgong på byggjeklare tomter i kommunale bustadfelt i alle grendekrinsar slik kan folk som ønskjer å busetje seg i Fræna kommune ha valfridom til kvar i kommunen dei ønskjer å bu. I juni 2010 vart Bustadbyggeprogrammet for vedtatt i kommunestyret. Dette er ei forenkla utgåve i forhold til tidlegare år. Hovudformålet var å tidfeste utbygging av framtidige bustadfelt, samt grunnkjøp og regulering av nye felt. Gode bu- og oppvekstvilkår Fræna kommune har dei overordna måla å gi eit trygt og utviklande oppvekstmiljø og å ivareta innbyggjarane sine behov for omsorg, tryggleik og pleie. Tilrettelegging for den oppveksande slekt og for dei eldre er viktige oppgåver for kommunen og ein vil framover møte store utfordringar på desse områda. Kommunen har som oppgåve å leggje til rette for eit best mogleg oppvekstmiljø for alle innafor gitte totalrammer. Eit godt oppvekstmiljø kan bidra til at dei unge vel å bli buande i kommunen eller at dei kjem tilbake til kommunen etter avslutta utdanning/arbeid andre stader. Gode barnehagetilbod kan også vere medverkande for om barnefamiliar vel Fræna som bustadkommune. Å ta vare på dei eldre utgjer ei stor arbeidsoppgåve for kommunen ei oppgåve som ikkje blir mindre med den venta auka i talet på eldre. Dei eldre er ei stor og samansett gruppe som vil ha ulike behov. Kommunen sitt arbeid innan desse områda kan i det vesentlege samlast under følgjande tema: familie og omsorg, helse og sosiale forhold og kvalifisering for framtida. Fræna kommune har over fleire år hatt fokus på bustadsosialt arbeid. Arbeidet starta med utarbeiding av en Bustadsosial handlingsplan, denne var ferdig desember Planen konkluderte med at kommunen hadde et omfattande behov for fleire bustadar til vanskeligstilte, og at det var behov for en total gjennomgang av, og omorganisering av eksisterande tenester. Som en følgje av dette ble det oppretta et prosjekt for å auke kommunens kompetanse på området, samt å foreslå ny organisering av det bustadsosiale arbeidet i kommunen. Forslaget til ny organisering ble vedtatt av Plan- og økonomiutvalet Kommunen har fortfarande behov på dette området. Forslaget til ny organisering er berre delvis i verksett, og vi framleis eit behov for fleire utleigebustader til vanskeligstilte. 12

13 Kommunen har også sett i verk et prosjekt for å styrke og utvikle tenestetilbodet til vanskeligstilte og rusmiddelmisbrukarar med ulike behov for oppfølging og bistand. Arbeidet har vært vinkla inn imot personar som har/har hatt lav bu-evne, eller som av ulike årsaker har hatt behov for bistand i tilknyting til å meistre busituasjonen/behalde bustaden. Dette arbeidet var forventa å vare fram til sommaren Det er for tida ingen tilsette i dette prosjektet. Vi planlegg å tilsette nye medarbeidarar og utvide dette prosjektet til også å ha fokus på unge i risikosona. Her håpar vi å få til eit samarbeid mellom NAV, helsesøster og Fræna vidaregåande skule. Fræna kommune har tatt initiativ til, og utviklet ei prøveordning som skal gi leietakarar en muligheit til å overta bustaden de leier som eigar. Det har vært interesse frå Husbanken og andre omkring denne ordninga, vi arbeider for å få utvida ordninga. Kommunen deltek og i eit prosjekt saman med Norsk institutt for by og regionforsking (NIBR). Her er målet å finne ein metode for å berekne samfunnsøkonomiske resultat av bustadpolitiske tiltak som settast i verk i kommunane. Dette er ein type kunnskap som kan få stor betyding for kommunal planlegging på området. For å operasjonalisere dette satsingsområdet må planar utarbeidast/rullerast/reviderast, og det er relatert fleire planar til dette området: Plan Barnehageplan Kompetanseutviklingsplan - barnehage Årsplanar Plan for tilsyn av barnehagane Skulestruktur/- bruksplan Kommunal plan for kvalitet og kompetanseutvikling i grunnskulen System for kvalitetsvurdering i grunnskulen Ungdomsplan Status Fræna kommune har full barnehagedekking i følgje departementet sin definisjon. Ved hovudinntaket om våren manglar det likevel plassar, spesielt gjeld dette i Bud. Barn som tidlegare stod på venteliste i Søre Fræna har fått barnehageplass, fortrinnsvis i Aukra. Kommunal plan. Kompetanseutvikling barnehagar Fræna kommune er utarbeidd, og vart lagt fram for Driftsutvalet i sak 44/07. Planen rulleras årleg. Kvar barnehage har sin årsplan. Plan utarbeidd på grunn av avvik, jamfør barnehagelova Utarbeidd Fleste tiltak gjennomført (t.d. skulestrukturtiltak og utbygging av Bud skule), men legg også føringar for framtidig skulestruktur i kommunen. Skulestruktursak vart vedteke i kommunestyret den 14. juni 2010 (K.sak 39/2010) Plan for oppfølging av den nasjonale strategien Kompetanse for kvalitet, ei ny statleg satsing på kompetanseutvikling etter at innføringsperioden for Kunnskapsløftet ( ) og strategien Kompetanse for utvikling er avslutta. Strategiplan og årsplan 2009, i DRUT-sak 20/2009. Vedlegg til denne plana: Plan for samarbeid barnehage skule, samla plan vil gjelde frå skuleåret 2009/2010. Skulebibliotekplan for Fræna folkebibliotek og grunnskulane i Fræna kommune, eit resultat av ein evalueringsprosess av skulebibliotekplan Plana rulleras årleg Prosess skal settes i gong, der kommunen skal lage et system for oppfølginga av kvaliteten i grunnskulen, jamfør opplæringslova Ungdomsplan vart vedteke av kommunestyret i sak 78/06. Handlingsplan/tiltaksplan skal rullerast kvart år. 13

14 Ruspolitisk og alkoholpolitisk handlingsplan Psykiatriplan PROF- planen (Pleie, rehabilitering, omsorg og førebygging) Planane vart vedtekne i kommunestyremøte Kommunen har ei tiltaksplan for menneske med psykiske lidingar, utarbeidd i Denne vart revidert i 2003 og no sist i 2007 (opptrapping av psykiatriplanen ) i sak 19/07. Planen styrer tiltak og økonomiske prioriteringar innan psykiatriområdet. Planen er eit vilkår for å få utbetalt øyremerka psykiatrimidlar. Vedteke av kommunestyre den 19. april 2010, i sak 17/2010 Identitetsbygging, kultur- og trivselstiltak For at kommunen sine innbyggarar og andre skal kunne leve det gode liv i kommunen er det ikkje nok med berre gode bustader, skuler, helse og arbeid. Det er også viktig at ein trivs der ein bur og at ein føler identitet til lokalsamfunnet. Trivsel og samhald er grunnleggjande eigenskapar i eit livskraftig lokalsamfunn. Fræna har fleire ressursar som kan brukast i identitetsoppbygging og trivselstiltak: Naturkvalitetar for auka friluftsliv Kulturliv bibliotek idretts-, lags- og foreiningsarbeid Tradisjonelt har det vore samarbeid godt i lokalsamfunna for å få ting gjort, men det er og forhold med samfunnsutviklinga som ser ut til å kunne bryte ned desse samhandlingsmønstera. Derfor er viktig med positive haldningar til lokalsamfunnet og til kva ein i fellesskap (samspel kommunen - lokalsamfunn) kan klare å utvikle. Målet må vere at innbyggarane i Fræna skal vere stolte av kommunen og lokalsamfunna sine. Fræna frivilligsentral har no vore i drift i snart 3 år. Ein har sett ei positiv utvikling av samarbeidet mellom det frivillige og kommunen. Frivillighetsmeldinga som blei vedteke hausten 2008 har vore eit viktig reiskap for å utvikle eit enda nærare samarbeidet mellom kommune og dei frivillige lag og organisasjonar. I fleire høve har kommunen blitt framheva som ein kommune å ta lærdom av. Det er uråd å tenkje seg kulturaktivitetar utan frivillig engasjement i kommune. Derfor er det ei utfordring for det offentlege å legge til rette for gode rammevilkår for det som er sjølve føresetnaden for kommunen sitt kulturliv. Kulturaktivitetar og kulturopplevingar er ein bærebjelke for lokal identitet, trivsel og utvikling. Kultur er derfor viktig for å skape attraktive lokalsamfunn for næringsutvikling og verdiskaping. I dei seinare åra har kommunen vore delaktig i mange utbyggingsoppgåver rundt om i grendene. Ein har saman med lag og organisasjonar fått fram prosjekt som har vore til glede for lokalsamfunnet og kommunen. Det er viktig at ein kan utnytte denne ressursen for å skape lokalsamfunn som gjer at folk trivs og vil bu rundt om i grendene. Gjennom dei samarbeidstiltaka som til no har vore gjennomført, har ein fått utnytta både kreativitet og skaparglede. Dei lokale laga/foreiningane har vore framifrå til å få med seg lokalbefolkninga til å gjere ein innsats, og det har skapt både samhald, eigarskap og interesse for prosjekta. Her er det store gevinstar å hente som kommunen ønskjer å utnytte og stø opp om i dei komande åra. Satsingsområdet vert operasjonalisert gjennom ei eksisterande Kommunedelplan for idrett og friluftsliv Handlingsdelen av planen vert rullert kvart år. I tillegg kan nemnast at kommunen er med i følgjande prosjekt/opplegg som skal styrke fellesskapet innanfor identitetsbygging, kultur og trivselstiltak: God helse prosjektet, vi er vidare med som MOT 14

15 kommune, Verdiskapingsprogrammet for kulturminnar er også eit viktig satsingsområde som skal vidareførast også etter Nordmøre og Romsdal Friluftsråd, Destinasjonsselskapet Molde og Romsdal samt Nasjonal turistveg Bud Kårvåg, kor arbeidet no er teke opp at. Ein arbeider no med ei ny regulering for området på sørsida av riksvegen i Elnesvågen sentrum, ut i frå det vil eit forprosjekt for eit kulturhus/fleirbrukshus med nytt bibliotek, skal stå ferdig i løpet av Arbeide med kystsentret i Bud starta hausten 2010 og vil stå ferdig til hausten 2011 med endelig opning våren Balansert målstyring gjennomgåande målekart for Fræna kommune Fræna kommunestyre har vedtatt å bruke balansert målstyring som ei oppfølging av kommuneplanen sin samfunnsdel. Balansert målstyring er eit styrings- og rapporteringssystem og ein metode for organisasjonslæring og forbetring som brukar kommunen sin visjon og overordna mål som fundament. Det er ein reiskap for å auke kommunen sin kunnskap om eigne prestasjonar og resultat, og dermed gi eit godt grunnlag for forbetring. Systemet er basert på systematiske målingar og oppfølging av resultat innanfor kommunen sine viktigaste område. Balansert målstyring vektlegg at organisasjonen må skildrast og målast ut i frå fleire fokusområde (perspektiv) for å oppnå heilskap og balanse. I samband med kommuneplanarbeidet, definerte kommunen fire fokusområde. Desse fire fokusområda skal hjelpe kommunen i å nå dei overordna måla sine: 1) Samfunn og livskvalitet Dette er eit av kommunen sine sentrale arbeidsområde og representerer eit fokus som er breiare enn det å tilfredsstille den einskilde brukar sine spesifikke behov. 2) Tenestetilbod/brukarar Kommunen er til for brukarane. Korleis ser brukarane på kommunen? I kva grad tilfredsstiller kommunen brukarane sine behov? 3) Organisasjon/medarbeidarar Korleis blir kommunen driven? Medarbeidarane er kommunen sin viktigaste ressurs. Medarbeidarane sin trivsel er eit mål i seg sjølv, men høg trivsel vil også gje betre motivasjon og betre tenesteproduksjon. Utviklar ein seg i rett retning i forhold til omgjevnader i forandring og endra behov hos målgruppa? Kva for krav stiller dette til kompetanseheving, læring og endringar i organisasjonen? 4) Økonomi. Utnyttast dei økonomiske ressursane på ein effektiv måte? Får ein mest mogleg ut av ei gitt ressursramme? Sunn økonomi og overhalde budsjett er viktig. Fokusområda fortel oss kva organisasjonen skal fokusere, men ikkje kva den skal prioritere. Ein kritisk suksessfaktor er det ein kommune i alle tilfelle må lykkast med innanfor eit gitt fokusområde, for å nå dei overordna måla. Til kvar kritisk suksessfaktor høyrer det ein eller fleire måleindikatorar (styringsindikatorar). Formålet med måleindikatorane er at dei skal gje ein indikasjon på korleis organisasjonen ligg an i forhold til måloppnåing innanfor ein kritisk suksessfaktor. Måleindikatorane måler organisasjonen sine prestasjonar på heilt spesifikke område. Ein måleindikator er ei skildring av ein aktivitet eller eit resultat som let seg måle. Resultatmål (ambisjonsnivå) er eit måltal for ønska resultat for kvar måleindikator. Det vil vere ulike målemetodar for å få fram måltalet (t.d. spørjeundersøking og avviksrapportar). 15

16 Målekartet for Fræna kommune Målekartet er ein oversiktleg presentasjon og dokumentasjon av fokusområda, kritiske suksessfaktorar, måleindikatorar, målemetodar og resultatmål som til saman utgjer den viktigaste verktøyet i styringssystemet balansert målstyring. Kommunen har førebels utarbeidd eit gjennomgåande målekart, dvs. eit målekart som er gjennomgåande/gjeld for heile organisasjonen (sjå under). Alle einingar skal målast i forhold til dei sette resultatmåla i målekartet. I tillegg har kulturskulen og grunnskulen utarbeidd sine egne målekart som dei følgjer opp innafor sin eigen organisasjon. Ein arbeider fortløpande med gjennomføring av undersøkingane og målingane som er foreslått i målekartet. Det er viktig at resultata av målingane vert presentert og følgt opp i organisasjonen slik at ein kan ta lærdom av gode og dårlege resultat og arbeide for forbetring. Hovudstega i styringssystemet Balansert målstyring; målingar, presentasjon av resultat og oppfølging, blir presentert i kommunen sitt årshjul. Frå og med årsmelding for år 2007 har ein i årsmeldinga rapportert på resultatmål sett i kommunen sitt gjennomgåande målekart, og dei viktigaste resultata gjengjeve og kommentert for kvar enkelt eining. I 2007 vart den fyrste medarbeidarundersøkinga gjennomført. Ein ny runde med medarbeidarundersøking vart gjennomført i overgangen 2008/2009, og resultata vart presentert i årsmelding I 2008 gjennomførte kommunen den fyrste brukarundersøkinga. Undersøkinga gjaldt alle dei tenesteytande einingane og var stor og krevjande å handtere. I fortsettinga tenkjer ein å dele opp undersøkinga til bare å gjelde deler av dei kommunale tenestene og at dei ikkje vert gjennomført kvart år, men i faste intervall. Dette for å avgrense arbeidsmengda. Kvar enkelt eining står for oppfølging av resultata. Når det gjeld endringar og justeringar i målekartet, har ein endra to punkt om Økonomi (Ø2.1 og Ø2.2). Dette fordi ein har funne ut at målemetoden er vanskelig å gjennomføre. Til no har ein forsøkt å nytte KOSTRA, men ein vil framover prøve å finne alternative måtar å måle Effektiv ressursbruk og tenesteproduksjon på. 16

17 Fræna kommune sitt strategiske målekart: Strategiske fokusområde Samfunn og livskvalitet Tenestetilbod/ brukarar Organisasjon/ medarbeidarar Økonomi Kritiske suksessfaktorar S1 Gode bu- og oppvekstvilkår S2 God samhandling S3 Identitetsbygging og aktive innbyggarar T1 God koordinering av kommunale tenester T2 Fornøgde brukarar O1 Kompetente medarbeidarar O2 Tydeleg leiing O3 Godt arbeidsmiljø Ø1 God innsikt i og god styring av økonomien Måleindikatorar Målemetode S1.1 Tilgong på private og offentlege tilbod S1.1 Innbyggarundersøking S1.2 Tilgong på S1.2 fritidsaktivitetar og Innbyggarundersøking kulturtilbod S1.3 Grad av trivsel S1.3 Innbyggarundersøking S2.1 Oppleving av S2.1 Undersøking blant kommunen som næringsliv, landbruk og samarbeidspartnar for frivillige organisasjonar næringsliv, landbruk og frivillige organisasjonar S3.1 Oppleving av å høyre S3.1 til Innbyggarundersøking S3.2 Deltaking i lag, S3.2 organisasjonar og anna T1.1 Brukartilfredsheit ift. koordinering Resultatmål Ønska Nedre Innbyggarundersøking T1.1 Brukarundersøking 4,5 4 T2.1 Tilfredsheit med T2.1 Brukarundersøking 4,5 4 tenestene O1.1 Del med fagkompetanse O1.1 PAI-registeret 85% 78 2 % O1.2 Del med O1.2 Kompetansekartleggingsverktøyet 100% 90% realkompetanse O2.1 Fagleg og O2.1 Medarbeidarundersøking 4,5 4 mellommenneskeleg leiing O3.1 Sjukefråvær O3.1 6,5% 7,5% Sjukefråværsstatistikk O3.2 O3.2 Medarbeidarundersøking 4,5 4 Medarbeidartilfredsheit Ø1.1 Avvik i forhold til Ø1.1 Avviksrapport 0% 0% budsjettet (kvartalrapport) 1 Skala: 1= svært misfornøgd, 6=svært fornøgd 2 Del årsverk som fyller krav til fagkompetanse stillingskoding i PAI-registeret 17

18 Folketalsutviklinga i Fræna kommune Økonomiplan inneheld kommunen sitt handlingsprogram for dei fire komande åra, og har folketalsutvikling i kommunen som ein viktig planføresetnad. Kunnskap om folketalsutviklinga vil være ein viktig reiskap i samfunnsplanlegginga for å kunne jobbe med dei fire områda kommunen satsar på for å realisere sin visjon og overordna mål. Fødselsoverskot og innflytting I løpet av 2009 auka folketalet i Fræna kommune med 79 innbyggarar til 9336 innbyggarar. Dette tilsvarar ein auke på 0,8 prosent. Fræna er den femte mest folkerike kommunen i Møre og Romsdal fylke. Til samanlikning var folketalsauken i fylket 1,0 prosent og i Noreg 1,2 prosent. Det er to faktorar som forklarar veksten i folketalet i Fræna i 2009: Tilflytting frå utlandet og fødselsoverskot. Dersom befolkningsauken held fram Figur 1: Folketalsutviklinga for Fræna dei siste 10 åra tilsvarande i 2010, vil innbyggartalet i 9400 løpet av året kome opp i 9415 menneskje Figur 1 viser korleis talet på innbyggarar 9300 har stege jamt etter botnåret i Sida år har folketalet auka med menneskje, det tilsvarar ein vekst på 4, prosent. Alle tal er frå Statistisk 9050 sentralbyrå (SSB). Tal innbyggarar Tal personar Figur 2: Folketalsendringar i Fræna kommune dei siste 10 åra År I hele den siste tiårsperioden har Fræna kommune hatt eit positiv og stabilt fødselsoverskott (fleire fødde enn døde), sjå figur 2. Dei åra kommunen har hatt nedgang i folketalet, skyldes det at utflyttinga er større enn innflytting og fødselsoverskot til saman. Positiv netto innflytting i 10-års perioden har ein hatt i løpet av åra 2000, 2003, og kvart år frå For 2009 var fødselsoverskotet på 42 personar og netto innflytting på 37 personar. Utan innflytting frå utlandet hadde Fræna kommune hatt ein negativ nettinnflytting på -30 personar, noko som hadde gitt ein folketilvekst på 49 personar. Det er europearane som dominerar innvandringa til Møre og Romsdal, som i landet elles. Polakkane var i 2009 den største enkeltgruppa, deretter følgjer tyskarar og litauarar. Som i landet elles, var det polakkane som toppa utvandingsstatistikken siste året. Folketalsutviklinga i krinsane År Fødselsoverskudd Nettoinnflytting Folketilvekst Fræna kommune sin kommuneplan, areal- og samfunnsdel, deler kommunen inn i sju krinsar. Kvar av krinsane har sine senter, store eller små, målt i høve til folketalet. I løpet av dei siste tiåra har det skjedd ei styrking av sentra i Elnesvågen, Bud, Tornes og Sylte/Malme, og det er ikkje noko grunn til å tru at denne sentraliseringstrenden vil snu i tida framover. 18

19 Tabellen under syner folketalsutviklinga i dei ulike sju krinsane i kommunen (tal frå SSB) Tabell 1. Folketalsutvikling i ulike krinsar i Fræna frå Krins Stavik/Løset Søre Fræna Haukås Sylte/Malme Farstad Hustad Bud Uoppgjeve Frå 2001 til 2010 har folketalet gått opp i krinsane Stavik/Løset, Søre Fræna, Haukås og Sylte/Malme medan ein ser ein negativ utvikling i krinsane Farstad, Hustad og Bud. Framskriving av folketalet Framskrivingane er meint å gje oss ein indikasjon på kva kommunen kan forvente seg av utvikling i dei ulike aldersgruppene framover. Samfunnsdelen i kommuneplana tek utgangspunkt i Statistisk sentralbyrå (SSB) sitt såkalla mellomalternativ om middels nasjonal vekst (middels fruktbarheit, middels levealder, middels innanlandsmobilitet og middels netto innvandring) for kommunen si planlegging. Prognosane i denne økonomiplana er og basert på middels nasjonal vekst (MMMM). Tabell 2: Framskriving av folketalet i Fræna kommune fram til 2030 (SSB) Årstal Alder år år år år år år år år og eldre I alt Sysselsetting, arbeidsplassdekning og pendling I Fræna kommune var 3423 personar sysselsette pr 4. kvartal Det er ein nedgang på 106 arbeidsplassar frå 4. kvartal Nedgangen er størst i privat sektor. Dei viktigaste næringane i kommunen er industri, varehandel, transport- og lagring og helseog sosialtenester (sjå tabell 3). Nærare 60 % av alle sysselsette i Fræna arbeidar innanfor desse næringane, noko som er om lag som i Møre og Romsdal fylke og i resten av landet. Skilnaden er at det på landsbasis er større sysselsetjing i varehandel og langt mindre sysselsetjing i industrien og transport/lagring. Medan nesten 17 % er sysselsett i industrien i Fræna, er det tilsvarande talet mindre enn 12 % for Noreg. 19

20 Tabell 3: Sysselsette personar etter arbeidsstad i Fræna kommune 4. kvartal 2009 i prosent (SSB) Arbeidsstad Fræna M&R fylke Heile landet Jordbruk, skogbruk og fiske 9,1 5,0 3,0 Industri og bergverksdrift 16,9 17,9 11,4 Kraft- og vassforsyning 0,2 1,3 1,1 Bygge- og anleggsvirksomheit 8,5 7,2 7,5 Varehandel 11,9 13,6 14,6 Overnattings- og serveringsvirksomhet 1,6 2,6 3,1 Transport og lagring 11,7 7,5 5,7 Informasjon og kommunikasjon 0,1 1,3 3,4 Finansiering og forsikring 1,3 1,5 2,0 Forretningsmessig tenesteyting, eigedomsdrift 3,5 7,3 10,1 Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring 4,9 4,3 6,0 Undervisning 8,2 7,5 7,9 Helse- og sosialtenester 20,4 20,1 19,6 Personleg tenesteyting 2,1 2,5 3,7 Uoppgitt 0,6 0,4 0,5 Arbeidsplassdekning Arbeidsplassdekninga i Fræna er på 70 %, noko som betyr at det er færre arbeidsplassar enn arbeidstakarar i kommunen. For Møre og Romsdal er arbeidsplassdekninga på 96 %, og berre 11 av fylkets 36 kommunar har ein dekningsgrad på som er større enn fylkesgjennomsnittet. 6 kommunar har ein dekningsgrad på over 100 %, noko som betyr at talet på arbeidsplassar i den enkelte kommune er større enn talet på arbeidstakarar som er busette i kommunen. Molde er ein av dei kommunane i fylket med høgast dekning, 123,6 %. Molde er ein av dei store regionale sentra i fylket, og har ein variert arbeidsmarknad som er attraktiv i omlandet. Fræna er ein pendlarkommune som er tett knytt opp mot dei arbeidsplassane Molde tilbyr, til dømes i varehandel, forretningsmessig tenesteyting og eigedomsdrift, og offentleg administrasjon. Arbeidspendling Underskot på arbeidsplassar i forhold til arbeidsstyrken skapar arbeidspendling. Molde var 2009 ein av seks kommunar i fylket som hadde netto inn-pendling, noko som betyr at fleire personar pendlar inn til kommunen enn ut. Om ein ser på pendlarstraumane, fin ein ut at i Molde arbeidar det folk frå alle kommunane i Møre og Romsdal, bortsett frå ein kommune - Giske. Den største bidragsytaren er Fræna kommune med 1385 arbeidstakarar som jobbar i Molde, medan dei bur i Fræna. Til samanlikning er det 323 innbyggarar i Molde som pendlar til Fræna kommune. Den nære geografiske avstanden mellom Molde og Fræna gjør det attraktivt å bo i Fræna, medan ein jobbar i Molde-regionen. Tabell 4 og 5: Pendlingsstraumar mellom Fræna og utvalte kommunar i Møre og Romsdal 4. kvartal 2009 Bustad Arbeidsstad Arbeidsstad Bustad Fræna Molde 1385 Fræna Molde 323 Ålesund 50 Kristiansund 21 Kristiansund 50 Aukra 39 Nesset 54 Eide 169 Aukra 76 Averøy 43 Eide 104 Gjemnes 15 Averøy 50 Nesset 9 20

21 Kommunebarometer Kommunebarometer er ei samanstilling av folkehelsestatistikk som gir eit bilde av nokre utvalte indikatorar innafor demografi og sosioøkonomiske faktorar, risikofaktorar, beskyttande faktorar, helsetilstand og helsetenester i kommunen. Figur 3 viser avvik (i prosent) mellom Fræna kommune, Møre og Romsdal fylke og det som er snittet for Noreg. Verdiar innafor den blå ringen er eit teikn på betre resultat enn resten av landet. For meir informasjon angåande statistikken gå inn på denne nettsida: Figur 3: Kommunebarometer for Fræna kommune, samanlikna med Møre og Romsdal fylke og heile landet (Sosial og helsedirektoratet) Fræna kommune viser eit betre resultat på mange område samanlikna med resten av landet. Det gjeld spesielt for talet på meldte lovbrot per 1000 innbyggarar og talet på tilfeller av sosialhjelp i løpet av året. Alle tal er ikkje heilt oppdaterte, men gir oss ein indikasjon på korleis kommunen ligg an i forhold til Møre og Romsdal fylke og heile landet. Ut i frå presentasjonen av kommunen i kommunebarometeret ser vi at Fræna skil seg litt dårleg ut frå Møre og Romsdal og snittet for landet på spesielt to område. Det gjeld tal på barn med barnevernstiltak og tal på heimebuarar med høg timesats, målt i prosent av talet på mottakarar av heimetenester. Bustadmarknaden På landsbasis kan vi sjå ein nedgang i bustadbygginga dei siste åra. Sidan 2007 har bustadbygginga på landsbasis gått ned nærare 40 prosent. I Møre og Romsdal var nedgangen i same periode vore på om lag 20 prosent. Når det gjeld Fræna kommune, var nedgangen mindre, berre 14 prosent. I 2007 var 42 bustader satt i gang, for 2008 var talet 59, medan det var satt i gang 36 bustader i I 2009 var nærare ein tredel av alle nye bustader i Fræna kommune einebustader, medan to tredeler var rekkehus eller blokker. 21

22 Økonomiske plan- og budsjettføresetnader Nasjonale direktiv Regjeringa vil føre ein politikk som bygger på rettferd og fellesskap. Med utgangspunkt i den nordiske modellen vil Regjeringa fornye og utvikle dei offentlege velferdsordningane og bidra til eit arbeidsliv der alle kan delta. Regjeringa vil legge til rette for auka verdiskaping og utvikling i heile landet innan rammer som sikrar at muligheitene til kommande generasjonar for å dekke sine behov ikkje vert undergravne. Ei slik bærekraftig utvikling krev ein ansvarleg politikk med vekt på natur- og miljøomsyn, ei langsiktig forvaltning av nasjonalformuen, eit oppretthaldbart pensjonssystem og ein sterk offentleg sektor. Full sysselsetting og låg arbeidsløyse er eit hovudmål i den økonomiske politikken. Hovudoppgåva for den økonomiske politikken deti siste året har vore å bidra til at sysselsettinga haldast oppe, slik at arbeidsløysa ikkje auka for mye i ein situasjon med eit kraftig tilbakeslag i internasjonal økonomi. Det er ein reell vekst i samla inntekter til kommunesektoren på 5,7,0 mrd kroner eller 1,7 %. Frie inntekter til kommunesektoren vert auka med 2,75 mrd kroner eller 1%, når ein ser forhold til inntektsnivået i 2010 slik det er framlagt i Revidert Nasjonalbudsjett. Auken i rammetilskotet er knytt til innlemming av øyremerka tilskot på 30 mrd der barnehagar utgjer den største delen med 28 mrd. Kommunane opplever at dei økonomiske vilkåra kan endre seg raskt. Det er derfor viktig å vere i stand til å tilpasse seg endra føresetnader. Hovudsiktemåla med økonomiplanlegging er m.a. å bidra til ei stabil utgiftsutvikling. Ein føresetnad for ei slik utvikling er at kommunen har fokus utover årsperspektivet i si planlegging. I økonomiplanlegginga vil det være problem å utarbeide haldbare prognosar for den økonomiske utviklinga. Vesentlege føresetnader og rammer vert fastlagt sentralt. Ein tenkjer her spesielt på følgjande tilhøve som ligg utanfor det området kommunane har innverknad på: skattlegging rammetilskot pris- og inntektspolitikk penge- og kredittpolitikk reformer i lokalforvaltninga endringar i utgifts- og oppgåvefordelinga mellom stat, fylke og kommunar Sjølv om kommunen sin økonomiplan nødvendigvis må byggje på mange usikre føresetnader, er det likevel grunn til å tru at det frå statleg hald neppe vert vedteke omleggingar som får vesentlege konsekvensar for kommunen sitt inntektsgrunnlag i planperioden. Løns- og prisføresetnader Økonomiplanen/langtidsbudsjettet vert utarbeidd i faste 2011-prisar. I fall anna ikkje er sagt, er beløpa ført opp i 1000 kroner. Løns- og prisveksten i kommunesektoren er rekna til 2,8 % (kommunal deflator). Lønsveksten har ein auke på 3,25 % og varekjøp ein auke på 1,4 %. Kommunen sitt inntektsgrunnlag Kommunen sine inntekter kjem i hovudsak frå skatt på formue og inntekt samt rammeoverføringar frå staten. I tillegg kjem inntekter i form av avgifter, gebyr, leigeinntekter m.v. samt "øvrige inntekter". I budsjettet for 2010 er kommunen sine samla inntekter på nær 545 mill. kroner (ekskl. renter). 22

23 Tabell 6: Driftsinntekter 2010 (1000 kroner): Inntektstype Brukarbetalingar Andre sals- og leigeinntekter Overføringar med krav til motyting (Refusjonar) Rammetilskot frå staten Andre statlege overføringar Inntekts- og formueskatt Eigedomsskatt Sum driftsinntekter Skatt på formue og inntekt Det vil alltid vere ei uvisse knytt til inntektene. I samband med løpande inntektsutjamning er kommunane sine samla inntekter av skatt og rammeoverføring (inntektsutjamning) sterkt knytt opp til utviklinga av skatteinntektene på landsbasis. Ein starta i 2010 med å redusere skattedelen av kommunane sine frie inntekter, dette held fram i I tilegg vil og ein del av dei øyremerka tilskota verte ein del av rammeoverføringane frå og med Dette vil gje ein høgare del frie inntekter. Dei tilskota som vert innlemma i 2011er knytt til barnehage (om lag 55 mill for Fræna sin del), kvalifiseringsstønad 1,265 mill og tilskot til krisesenter 0,475 mill. Fræna nyttar KS sine prognoser for skatt og rammetilskot. Det er i planperioden gjort føresetnad om ein realvekst for skatt og rammetilskot på 0,5 % kvart år frå og med I det ein føreset ein realvekst på 0.5 % på skatteinntektene i perioden , vil desse utvikle seg slik i perioden: Tabell 7: Skatt på formue og inntekt (1000 kroner) Rekneskap Budsjett Skatt Rammeoverføring frå staten Løpande inntektsutjamning Inntektsutjamninga for kommunar og fylkeskommunar er frå år 2000 gjort løpande. Løpande inntektsutjamning inneber at utjamninga for den einskilde kommune vert gjort fortløpande gjennom året, når skatteinngangen for den einskilde månad ligg føre. Inntektsutjamninga vert utbetalt i overkant av 1 månad etter skatteinntektsmånaden. Løpande inntektsutjamning er utforma som eit reint omfordelingssystem mellom alle kommunar, der finansieringa vert synleggjort. For den einskilde kommune vert inntektsutjamninga rekna ut slik: Brutto inntektsutjamning -finansiering av inntektsutjamning =Netto inntektsutjamning Netto inntektsutjamnande tilskot er altså eit nullsumspel. I eit system med løpande inntektsutjamning, vil det vere ein samanheng mellom eige skatteanslag, netto inntektsutjamning og skatteanslag for landet. 23

Utviklingstrekk Fræna kommune

Utviklingstrekk Fræna kommune Folkemengde Utviklingstrekk Fræna kommune Grunnlagsdokument til Kommunal Planstrategi 2012-2015 Vedlegg i sak 62/2012, PLØK den 11. juni 2012 Dette dokumentet dannar eit grunnlag for behandling av den

Detaljer

Kommuneplanen sin handlingsdel. Eid kommune

Kommuneplanen sin handlingsdel. Eid kommune Kommuneplanen sin handlingsdel Eid kommune 2014-2017 1 Innhald 1 Bakgrunn... 3 2 Definisjonar... 3 3 Plan og styringssystem i Eid... 4 3.1 Rapportering og evaluering... 4 4 Handlingdel 2014-2017... 5 4.1

Detaljer

ØKONOMIPLAN og BUDSJETT 2010

ØKONOMIPLAN og BUDSJETT 2010 ØKONOMIPLAN 2010-2013 og BUDSJETT 2010 FRÆNA KOMMUNE Vedteke av Fræna kommunestyre 14.12.2009, sak nr 60/2009 1 2 FØREORD Rådmannen legg med dette fram forslag til Årsbudsjett for 2010 og Økonomiplan for

Detaljer

Kyrkja er open og inkluderande og tek vare på viktige verdiar og tradisjonar. Tilsette, sokneråd og friviljuge gjer ein stor innsats.

Kyrkja er open og inkluderande og tek vare på viktige verdiar og tradisjonar. Tilsette, sokneråd og friviljuge gjer ein stor innsats. Fyresdal Senterparti stiller til val med ei liste av nye og tidlegare folkevalde som gjennom kontakt med innbyggjarane og gode demokratiske prosessar, ynskjer å kome fram til dei beste løysingane og best

Detaljer

DETTE ER VIKTIG FOR OSS. For at Midsund skal være ein god stad for alle å bu i, arbeide i, lære i og besøke. MIDSUND ARBEIDERPARTI

DETTE ER VIKTIG FOR OSS. For at Midsund skal være ein god stad for alle å bu i, arbeide i, lære i og besøke. MIDSUND ARBEIDERPARTI MIDSUND ARBEIDERPARTI Kommunevalgprogram 2015 DETTE ER VIKTIG FOR OSS For at Midsund skal være ein god stad for alle å bu i, arbeide i, lære i og besøke. https://www.facebook.com/midsund.arbeiderparti

Detaljer

VESTNES KOMMUNE. Saksframlegg. Økonomiplan for Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 2012/2844 Saksbehandlar: Magne Værholm Dato:

VESTNES KOMMUNE. Saksframlegg. Økonomiplan for Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 2012/2844 Saksbehandlar: Magne Værholm Dato: VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 2012/2844 Saksbehandlar: Magne Værholm Dato: 03.11.2012 Økonomiplan for 2013-2016 Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet Kommunestyret Administrasjonssjefen

Detaljer

ØKONOMIPLAN og BUDSJETT 2009

ØKONOMIPLAN og BUDSJETT 2009 ØKONOMIPLAN 2009-2012 og BUDSJETT 2009 FRÆNA KOMMUNE Vedteke av Fræna kommunestyre den 15.12.2008 sak nr 98/2008 1 2 FØREORD 2006 ga eit godt økonomisk resultat for kommunane i Noreg. Regjeringa tilførte

Detaljer

Frivilligpolitisk plattform

Frivilligpolitisk plattform Frivilligpolitisk plattform 2018-2021 1 Frå kafedialogen om samspel og samarbeid mellom frivillig kommunal sektor: «Kva kan di foreining bidra med i eit tettare samarbeid med kommunen Innhald: 1. Mål...

Detaljer

Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet i Fræna kommune Kommunestyret i Fræna BUDSJETT 2013 OG ØKONOMIPLAN

Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet i Fræna kommune Kommunestyret i Fræna BUDSJETT 2013 OG ØKONOMIPLAN Fræna kommune Arkiv: 150 Arkivsaksnr: 2012/1537-11 Sakshandsamar: Knut Ove Leite Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet i Fræna kommune Kommunestyret i Fræna BUDSJETT 2013 OG ØKONOMIPLAN 2014-2016

Detaljer

Budsjettguide Kinn. Felles kommunestyremøte

Budsjettguide Kinn. Felles kommunestyremøte Budsjettguide 2019 - Kinn Felles kommunestyremøte 18102018 Kinn budsjettguide Budsjettguide 2019 er første dokument på vegen til budsjett og økonomiplan for Kinn kommune Budsjett guide 2019 Budsjett og

Detaljer

Utv.saksnr.: Utval: Møtedato: 35/17 Formannskapet

Utv.saksnr.: Utval: Møtedato: 35/17 Formannskapet Kommuneplanen sin samfunnsdel i Aukra, melding om start av planarbeid Aukra formannskap har i møte den 3. april 2017 vedtatt å melde start av planarbeid, kommuneplanen sin samfunnsdel 2017-2015, i samsvar

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER I ØRSKOG

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER I ØRSKOG KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER I ØRSKOG PLANPROGRAM Dette bildet av ein del av Sjøholt sentrum er teke i slutten av 1860-åra INNHALDSLISTE 1. INNLEIING... 3 2. BAKGRUNN FOR KULTURMINNEPLANEN... 4 3. FØRINGAR,

Detaljer

-Ein tydeleg medspelar. Verktøykassa

-Ein tydeleg medspelar. Verktøykassa Verktøykassa Møre og Romsdal fylkeskommune, plan og analyseavdelinga, mai 2017 Plantypane Planstrategi svært overordna, skal avdekke behov for planlegging kvart fjerde år (skal ikkje vere ein plan i seg

Detaljer

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE ØKONOMIPLANEN. Kåre Træen. Fylkesmannen

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE ØKONOMIPLANEN. Kåre Træen. Fylkesmannen FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE ØKONOMIPLANEN Kåre Træen Fylkesmannen FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE Prosjekt samanhengen mellom kommuneplanen og økonomiplanen Formålet med prosjektet er styrking av gjennomføringskrafta

Detaljer

Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014

Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014 - perla ved Sognefjorden - Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014 Arbeidsgrunnlag 06.10.10 Rådmannen Oversyn over økonomiplanperioden Rådmannen sitt arbeidsgrunnlag 06.10.10 Rekneskap Budsj(end) Budsjett

Detaljer

-Ein tydeleg medspelar. Verktøykassa

-Ein tydeleg medspelar. Verktøykassa Verktøykassa Møre og Romsdal fylkeskommune, plan og analyseavdelinga, mai 2019 Plantypane Planstrategi svært overordna, skal avdekke behov for planlegging kvart fjerde år (skal ikkje vere ein plan i seg

Detaljer

- Side 1 - Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: 57 68 55 00 Faks: 57 68 55 01 E-post: postmottak@luster.kommune.no Org.nr.

- Side 1 - Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: 57 68 55 00 Faks: 57 68 55 01 E-post: postmottak@luster.kommune.no Org.nr. Kva meiner bygdemøte i Gaupne; 1) Kva er viktige område, tilbod/tiltak (3 stk) å satse på/prioritere for Lustrasamfunnet/ Luster kommune? 2) Kva er viktige område, tilbod/tiltak (3 stk) å satse på/prioritere

Detaljer

Tokke kommune. Planprogram kommunedelplan Helse og omsorg Framlegg 15. mai Ann Wraa Helse - og omsorgsleiar

Tokke kommune. Planprogram kommunedelplan Helse og omsorg Framlegg 15. mai Ann Wraa Helse - og omsorgsleiar Tokke kommune Planprogram kommunedelplan Helse og omsorg 2017 2030 Framlegg 15. mai 2017 Ann Wraa Helse - og omsorgsleiar Innhald 1. Bakgrunn for planarbeidet 2. Føremål 3. Føringar for planarbeidet 4.

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 04/2017 Utval for levekår PS

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 04/2017 Utval for levekår PS Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Kristin Nåmdal FE - 144, TI - &76 17/194 Saksnr Utvalg Type Dato 04/2017 Utval for levekår PS 07.02.2017 Temaplan for barn og unge- oppstartsmelding Saksopplysningar:

Detaljer

Kommunedelplan for oppvekst

Kommunedelplan for oppvekst Bø kommune Kommunedelplan for oppvekst 2016-2028 1 Innhald Innleiing... 3 Frå plan til handling... 3 Visjon for Bø kommune... 4 Målsetting... 4 Strategiar... 4 2 Innleiing Som ein kommune i vekst står

Detaljer

Hovudutval Plan og Ressurs har behandla saka i møte sak 80/16

Hovudutval Plan og Ressurs har behandla saka i møte sak 80/16 Hemsedal kommune SAKSUTSKRIFT Arkivsak-dok. 16/00633-3 Saksbehandler Ola Frogner Økonomi- og handlingsplan 2017-2020 Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovudutval for Plan og Ressurs og Hovudutval for Livsløp 07.11.2016

Detaljer

-Ein tydeleg medspelar. Verktøykassa

-Ein tydeleg medspelar. Verktøykassa Verktøykassa Møre og Romsdal fylkeskommune, plan og analyseavdelinga, november 2015 Plantypane Planstrategi svært overordna, skal avdekke behov for planlegging kvart fjerde år (skal ikkje vere ein plan

Detaljer

Prosjektplan. Bustadpolitisk handlingsplan

Prosjektplan. Bustadpolitisk handlingsplan Lærdal kommune Prosjektplan for utarbeiding av Bustadpolitisk handlingsplan 2018-2027 Prosjektfase: Hovudprosjekt Ein bustadpolitisk plan er er eit politisk styringsverktøy som fastset mål, tiltak og prioriteringar

Detaljer

Arbeid med kommunebudsjett. HT-samling, Ulvik

Arbeid med kommunebudsjett. HT-samling, Ulvik Arbeid med kommunebudsjett HT-samling, Ulvik 25.11.15 https://www.youtube.com/watch?v=chmcu5vsuqw s2 Påverknad av kommunale budsjett Som part med rettar etter Hovudavtalen og arbeidsmiljølova - som tillitsvalgt

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG FRAMLEGG TIL PLANPROGRAM, 30. AUGUST 2016

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG FRAMLEGG TIL PLANPROGRAM, 30. AUGUST 2016 KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG 2017-2027 FRAMLEGG TIL PLANPROGRAM, 30. AUGUST 2016 Innhald 1. Bakgrunn for planarbeidet 2. Føremål 3. Føringar for planarbeidet 4. Mål 5. Tema og avgrensing

Detaljer

Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet Kommunestyret

Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet Kommunestyret VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 155 Arkivsaksnr.: 2010/1115 Saksbehandlar: Magne Værholm Dato: 18.11.2010 Økonomiplan 2011-2014 Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet Kommunestyret Administrasjonssjefen

Detaljer

ØKONOMIPLAN og BUDSJETT 2012

ØKONOMIPLAN og BUDSJETT 2012 ØKONOMIPLAN 2012-2015 og BUDSJETT 2012 FRÆNA KOMMUNE Vedteke i Fræna kommunestyre 12.12.2011 1 2 Føreord Rådmannen legg med dette fram forslag til Årsbudsjett for 2012 og Økonomiplan for perioden 2013-2015

Detaljer

Austevoll kommune. Dato Sakshandsamar Vår ref. Dykkar ref John Tveit 16/343-56

Austevoll kommune. Dato Sakshandsamar Vår ref. Dykkar ref John Tveit 16/343-56 Austevoll kommune Hordaland Fylkeskommune 5020 BERGEN Dato Sakshandsamar Vår ref. Dykkar ref. 24.11.2016 John Tveit 16/343-56 Melding om vedtak Høyringsuttale frå Austevoll kommune til intensjonsplan for

Detaljer

Økonominotat. vedlegg til intensjonsavtalen om felles kommune Volda- Ørsta 29. FEBRUAR 2016 ØRSTA OG VOLDA FORHANDLINGSUTVALA ØRSTA OG VOLDA

Økonominotat. vedlegg til intensjonsavtalen om felles kommune Volda- Ørsta 29. FEBRUAR 2016 ØRSTA OG VOLDA FORHANDLINGSUTVALA ØRSTA OG VOLDA Økonominotat vedlegg til intensjonsavtalen om felles kommune Volda- Ørsta 29. FEBRUAR 2016 ØRSTA OG VOLDA FORHANDLINGSUTVALA ØRSTA OG VOLDA 1 Målsetjing Volda-Ørsta kommune skal utøve ei sunn økonomiforvaltning

Detaljer

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR MELAND KOMMUNE STRATEGISK DEL

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR MELAND KOMMUNE STRATEGISK DEL MELAND KOMMUNE KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR MELAND KOMMUNE 2012 2015 STRATEGISK DEL Vedteke i Administrasjonsutvalet sak 042/11 24.08.11 s.1 Innhald: Innleiing Hovudmål 8 fokusområde: 1. Leiaropplæring

Detaljer

Økonomiplan med budsjett for 2013

Økonomiplan med budsjett for 2013 KORTVERSJON Ein tydeleg medspelar Økonomiplan 2013-2016 med budsjett for 2013 Fylkesrådmannen sine kommentarar SKAL BEHANDLAST I: Hovudutvala 12. november 2012 Fylkesutvalet 27. november 2012 Fylkestinget

Detaljer

Bø kommune. Kommunedelplan for helse- og omsorg

Bø kommune. Kommunedelplan for helse- og omsorg Bø kommune Kommunedelplan for helse- og omsorg 2016-2028 Innleiing Helse- og omsorgstenesta har vore i ein kraftig utvikling i dei seinare åra, og nasjonalt er det utarbeida fleire Stortingsmeldingar som

Detaljer

SAKSPAPIR. Styre, komite, utval Møtedato Saknr Giske formannskap /17 Giske kommunestyre

SAKSPAPIR. Styre, komite, utval Møtedato Saknr Giske formannskap /17 Giske kommunestyre GISKE KOMMUNE Arkiv: JournalpostID: 17/13637 Sakshandsamar: Ann Kristin Thu Dato: 24.10.2017 SAKSPAPIR Styre, komite, utval Møtedato Saknr Giske formannskap 13.11.2017 108/17 Giske kommunestyre Økonomiplan

Detaljer

TILBAKEMELDING TIL KOMMUNESTYRET OM ØKONOMISK HANDLINGSROM

TILBAKEMELDING TIL KOMMUNESTYRET OM ØKONOMISK HANDLINGSROM NOTAT Til: Knut Erik Engh Saksnr. Løpenr. Sakshandsamar Dato 217/57 8376/217 VL 12.6.217 TILBAKEMELDING TIL KOMMUNESTYRET OM ØKONOMISK HANDLINGSROM Analyse av kommune sitt økonomiske handlingsrom Verbalpunkt

Detaljer

UTKAST PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON

UTKAST PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON UTKAST PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON SOGNDAL KOMMUNE 2012-2015 Bakgrunn Kommunestyret har det øvste ansvaret for internt tilsyn og kontroll i kommunane, og skal etter 77 velja eit kontrollutval til å stå

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 18.desember 2014.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 18.desember 2014. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 05.05.2015 Dykkar dato 22.04.2015 Vår referanse 2015/5765 331.1 Dykkar referanse Odda kommune, Opheimgata 31, 5750 Odda ODDA KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

Til veljarane i Tysnes

Til veljarane i Tysnes Til veljarane i Tysnes Tysnes er ein god kommune å bu i. Samfunnet vårt er stabilt og det er trygt å veksa opp og bu i Tysnes. Tysnes Senterparti vil arbeida for at Tysnes også i framtida skal vera ein

Detaljer

Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi:

Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi: Gol kommune Internt notat Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi: Årsmelding - Gol ungdomsskule Årsmelding Gol ungdomsskuleskule 2014 (Kultur

Detaljer

Kommunal planstrategi. Tilrådd av formannskapet den 27/ , sak 97/16. Øystre Slidre rein naturglede!

Kommunal planstrategi. Tilrådd av formannskapet den 27/ , sak 97/16. Øystre Slidre rein naturglede! Øystre Slidre rein naturglede! 2016-2020 Kommunal planstrategi Tilrådd av formannskapet den 27/10-2016, sak 97/16 Høyringsframlegg kommunal planstrategi 2016-2020 Side 1 av 22 Innhald 1. SAMANDRAG... 3

Detaljer

Ungdomsplan. for Balestrand kommune. Barn frå Fjordtun på Galdhøpiggen

Ungdomsplan. for Balestrand kommune. Barn frå Fjordtun på Galdhøpiggen Ungdomsplan for Balestrand kommune Barn frå Fjordtun på Galdhøpiggen Balestrand mai 2014 1 INNHALD 1. Bakgrunn for planen... side 3 1.1 Førebyggande innsats er forankra i lov og regelverk. side 4 2. Rullering

Detaljer

Strategi Forord

Strategi Forord Forord Distriktssenteret sin Strategi 2020 skal vere eit praktisk verktøy til inspirasjon i vårt daglege arbeid. Strategi 2020 skal sikre oss god retning og måloppnåing. På den måten kan lokalt utviklingsarbeid

Detaljer

Framlegg Handlingsprogram Kompetanse og Verdiskaping 2017

Framlegg Handlingsprogram Kompetanse og Verdiskaping 2017 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 24.01.2017 7841/2017 Øyvind Tveten Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 07.02.2017 Fylkesrådmannens tilråding 16.02.2017 Fylkesutvalet 27.02.2017

Detaljer

Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet

Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 2012/2025 Saksbehandlar: Magne Værholm Dato: 03.09.2012 Budsjettrammer 2013 Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet Administrasjonssjefen si innstilling

Detaljer

Folketalet har gått noko opp sidan årsskiftet, men er framleis noko under målsettinga.

Folketalet har gått noko opp sidan årsskiftet, men er framleis noko under målsettinga. STATUSRAPPORT PR 01.05.2017 INNLEIING Rådmannen legg med dette fram 1. statusrapport for 2017. Rådmannen meiner at rapporten viser at den økonomiske situasjonen er krevjande. Hovudårsaka til dette er meirkostnaden

Detaljer

Plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll

Plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll Plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll 2016-2019 Innleiing Kontrollutvalet er kommunestyret sin reiskap for kontrollarbeid med heile den kommunale verksemda. Utvalet sine oppgåver kan forenkla

Detaljer

Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet /2011 Kommunestyret

Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet /2011 Kommunestyret VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 155 Arkivsaksnr.: 2011/1877 Saksbehandlar: Magne Værholm Dato: 15.11.2011 Økonomiplan 2012-2015 Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet 28.11.2011 122/2011 Kommunestyret

Detaljer

Saksframlegg. Kvinnherad kommune. Finansiering av ikkje-kommunale barnehagar i Kvinnherad 2011.

Saksframlegg. Kvinnherad kommune. Finansiering av ikkje-kommunale barnehagar i Kvinnherad 2011. Saksframlegg Saksmappe Saksbehandlar 2011/382-16 Asbjørn Skår Saksgang Saksnr Utval Møtedato Komite for oppvekst, kultur, idrett Formannskapet Finansiering av ikkje-kommunale barnehagar i Kvinnherad 2011.

Detaljer

Saksnr. Utval Møtedato 017/12 Kommuneplannemnda /12 Kommunestyret

Saksnr. Utval Møtedato 017/12 Kommuneplannemnda /12 Kommunestyret Aurland kommune Sakspapir Saksnr. Utval Møtedato 017/12 Kommuneplannemnda 06.09.2012 112/12 Kommunestyret 06.09.2012 Saksansvarleg: Jan Olav Møller Arkivsaknr.: Arkiv Sakshandsamar Dato 12/771-3 K1-120,

Detaljer

Planstrategi for Balestrand kommune

Planstrategi for Balestrand kommune Planstrategi for Balestrand kommune 02.05.2017 Planstrategi Etter plan og bygningslova skal ein gjennom arbeidet med ein kommunal planstrategi drøfte kommunens strategiske val knytt til samfunnsutvikling.

Detaljer

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019 Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen Hoff Sogn og Fjordane fylkeskommune Regional plan for folkehelse 2015-2019 Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen

Detaljer

STORDAL KOMMUNE SAKSPAPIR

STORDAL KOMMUNE SAKSPAPIR STORDAL KOMMUNE SAKSPAPIR Endeleg vedtaksorgan: Kommunestyret Saksansvarleg.: Lars Joranger Arkiv: Objekt: FE-145 Arkivsaksnummer 12/881 SAKSGANG Saksnr Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksbehandlar

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 17.desember 2015.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 17.desember 2015. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 09.03.2016 Dykkar dato 17.02.2016 Vår referanse 2016/2204 331.1 Dykkar referanse 16/1122 Askøy kommune, Postboks 323, 5323 KLEPPESTØ ASKØY KOMMUNE

Detaljer

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Vågå Kommune

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Vågå Kommune KOSTRA og nøkkeltall Kommune KOSTRA statistikk Vi har vald å plukke ut nokre sentral trekk av Kostratal for kvar tenestestad. Dette er mest for å ha eit blikk på oss sjølv, men og for å sjå på utviklingstrekk

Detaljer

RETNINGSLINER FOR TILDELING AV MIDLAR TIL KOMMUNALE NÆRINGSFOND. GJELD FRÅ

RETNINGSLINER FOR TILDELING AV MIDLAR TIL KOMMUNALE NÆRINGSFOND. GJELD FRÅ RETNINGSLINER FOR TILDELING AV MIDLAR TIL KOMMUNALE NÆRINGSFOND. GJELD FRÅ 1.2.2012. 1. Kommunar som blir omfatta av ordninga Alle kommunane i Sogn og Fjordane blir omfatta av ordninga med kommunale næringsfond.

Detaljer

INTERNASJONAL STRATEGI

INTERNASJONAL STRATEGI INTERNASJONAL STRATEGI 2008 2009 SOGN OG FJORDANE FYLKESKOMMUNE AUGUST 2007 1. Innleiande kommentarar Det internasjonale engasjementet i Sogn og Fjordane er aukande. Dette skapar utfordringar for fylkeskommunen,

Detaljer

SAK 04/18 LIVSKVALITET HALLINGDAL

SAK 04/18 LIVSKVALITET HALLINGDAL SAK 04/18 LIVSKVALITET HALLINGDAL Saksopplysning Som hovudmål i Strategisk plan for Hallingdal 2017 2020 er det sagt: Hallingdal skal bli ein meir attraktiv, positiv og produktiv region, der alle har mogelegheit

Detaljer

KOMMUNEPLAN SELJORD KOMMUNE

KOMMUNEPLAN SELJORD KOMMUNE KOMMUNEPLAN FOR SELJORD KOMMUNE 2006-2021 Langsiktig del Vedteke i kommunestyret 15.06.2006 sak nr. 019/06. Seljord kommunen sine langsiktige mål 2006 2021 Strategidel Overordna mål Seljord kommune skal

Detaljer

ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM GOL KOMMUNE. 2004 2007, vedteke i Formannskapet, sak 0001/04, 15.01.04. for

ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM GOL KOMMUNE. 2004 2007, vedteke i Formannskapet, sak 0001/04, 15.01.04. for Gol kommune Arkivkode Vår ref. Dykkar ref. Dato 400 04/00137-001 - AKV 16.01.04 ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM for GOL KOMMUNE 2000 2003, vedteke i Kommunestyret, sak 0051/00, 24.10.00 2004 2007, vedteke

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Desse sakene vil me arbeide med frå 2014-18:

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Desse sakene vil me arbeide med frå 2014-18: KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Handlingsplan for 2014 18: Utifrå det som er utarbeidd i kommunedelplanen for Helse, omsorg og sosial er det laga følgjande handlingsplan. Handlingsplanen

Detaljer

SFO-nettverket i FOS: Kvalitet i SFO

SFO-nettverket i FOS: Kvalitet i SFO SFO-nettverket i FOS: Kvalitet i SFO Samling, Atheno, Stord, 22. mai 2019 Petter Steen jr., rådgjevar Sveio kommune 1 Bakgrunnen for at vi har SFO Skulefritidsordninga (SFO) blei gradvis etablert i norske

Detaljer

Ørskog kommune Kvalitetsplan for utvikling av oppvekstområdet i perioden Vedteken av Ørskog kommunestyre

Ørskog kommune Kvalitetsplan for utvikling av oppvekstområdet i perioden Vedteken av Ørskog kommunestyre Ørskog kommune Kvalitetsplan for utvikling av oppvekstområdet i perioden 2015 2018 Vedteken av Ørskog kommunestyre 12.02.15 Innleiing Kvalitetsplanen for oppvekstområdet i Ørskog kommune omtalar satsingsområde

Detaljer

Tertialrapport 2 tertial 2015

Tertialrapport 2 tertial 2015 Tertialrapport 2 tertial 2015 for Balestrand kommune Rådmannen TERTIALRAPPORT 2. tertial 2015, periode 8/2015 1. Innleiing Det skal leggast fram rapport om rekneskapen i høve til budsjett og den kommunale

Detaljer

Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet Kommunestyret

Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet Kommunestyret VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 2013/122 Saksbehandlar: Magne Værholm Dato: 24.07.2013 Rekneskapsrapport pr. 1. halvår Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet Kommunestyret Administrasjonssjefen

Detaljer

Frivilligpolitisk plattform

Frivilligpolitisk plattform Frivilligpolitisk plattform 2018-2021 Frå kafedialogen om samspel og samarbeid mellom frivillig og kommunal sektor: «Kva kan di foreining bidra med i eit tettare samarbeid med kommunen» 1 Innhald: 1. Mål...

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

Økonomireglement Delegering i budsjettsaker, rapportering og rekneskap Vedtatt av kommunestyret 14. november 2016

Økonomireglement Delegering i budsjettsaker, rapportering og rekneskap Vedtatt av kommunestyret 14. november 2016 Økonomireglement Delegering i budsjettsaker, rapportering og rekneskap Vedtatt av kommunestyret 14. november 2016 1 DRIFTSBUDSJETTET 1.1 Kommunestyret 1.1.1 Kommunestyret skal innan utgangen av året (31.12.)

Detaljer

Saksnr. Utval Møtedato 172/16 Formannskapet

Saksnr. Utval Møtedato 172/16 Formannskapet Stryn kommune Arkiv: FE - 145 JournalpostID: 16/22387 Saksbehandlar: Randi Rørvik Lillestøl Saksframlegg Saksnr. Utval Møtedato 172/16 Formannskapet 27.10.2016 Godkjenning av rammer for Økonomiplan 2017-2020

Detaljer

Kjelde: alle figurar PANDA/SSB

Kjelde: alle figurar PANDA/SSB Kort om føresetnader for befolkningsprognosen Befolkningsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisontar

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

ØKONOMIPLAN og BUDSJETT 2014

ØKONOMIPLAN og BUDSJETT 2014 ØKONOMIPLAN 2014-2017 og BUDSJETT 2014 FRÆNA KOMMUNE Vedtekei Fræna kommunestyre16.12.2013 Føreord... 3 Generelle plan- og budsjettføresetnader... 5 Økonomiske føresetnader.... 21 Framlegg til økonomiplan...

Detaljer

Statistikk for helse og omsorg i Sunnfjord kommune

Statistikk for helse og omsorg i Sunnfjord kommune Statistikk for helse og omsorg i Sunnfjord kommune www.prosjektsunnfjord.no 1 Innhald 1 Innleiing... 4 1.1 Ord og uttrykk i dokumentet... 4 2 Folketalsframskrivingar... 5 2.1 Folketalsframskriving 2018

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 16.desember 2014.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 16.desember 2014. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 04.03.2015 Dykkar dato 07.01.2015 Vår referanse 2015/285 331.1 Dykkar referanse Kvam herad, Grovagjelet 16, 5600 Norheimsund KVAM HERAD - BUDSJETT

Detaljer

Vedtak om grensejustering mellom kommunane Ørsta, Volda og Hornindal

Vedtak om grensejustering mellom kommunane Ørsta, Volda og Hornindal Statsråden Ifølgje liste Dykkar ref Vår ref 17/1212-172 Dato 2. juli 2018 Vedtak om grensejustering mellom kommunane Ørsta, Volda og Hornindal Eg viser til brev av 23. mars frå Fylkesmannen i Møre og Romsdal

Detaljer

«Ein tydeleg medspelar, som vågar litt meir!» om koplinga Fylkesplan og samfunnsoppdraget til fylkeskommunen. AGP-konferansen Molde,

«Ein tydeleg medspelar, som vågar litt meir!» om koplinga Fylkesplan og samfunnsoppdraget til fylkeskommunen. AGP-konferansen Molde, «Ein tydeleg medspelar, som vågar litt meir!» om koplinga Fylkesplan og samfunnsoppdraget til fylkeskommunen AGP-konferansen 2013. Molde, 27.02.13. Å komme sammen er begynnelsen. Å holde sammen er fremskritt.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Stein Kittelsen Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 16/3462-1

SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Stein Kittelsen Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 16/3462-1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Stein Kittelsen Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 16/3462-1 Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret BUDSJETTENDRING/TERTIALRAPPORT 2-2016 Vurdering: Oppsummering Samla venter

Detaljer

Skodje kommune Teknisk avdeling

Skodje kommune Teknisk avdeling Skodje kommune Teknisk avdeling Sak 63/15 Arkivsak nr: 14/445 Arkiv: Sakshandsamar: Ingunn Stette Sak nr Utval Møtedato 105/15 Formannskapet 01.09.2015 63/15 Kommunestyret 22.09.2015 FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN

Detaljer

Hemsedal kommune Årsmelding kortversjon

Hemsedal kommune Årsmelding kortversjon Hemsedal kommune Årsmelding 2018 - kortversjon Foto - Jørn Magne Forland Organisasjon: Særskilte hendingar i 2018 - Folketalet har auka, men veksten er lågare enn tidlegare - Utarbeiding av rom- og funksjonsplan

Detaljer

Innovasjonsmetoden vår

Innovasjonsmetoden vår Innleiing Time kommune har sidan 2012 hatt mål i økonomiplanen om innovasjon i tenesteutviklinga. I 2013 gjennomførte kommunen åtte innovasjonsprosjekt og opplæring i innovasjonsmetodikk. I 2014 vart åtte

Detaljer

FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011

FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Næringsseksjonen Arkivsak 201101622-5 Arkivnr. 146 Saksh. Imset, Øystein Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 19.05.2011 FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011 SAMANDRAG

Detaljer

Det vil alltid vere ei balansegang mellom bruk av eigne pengar på bok og lån i bank.

Det vil alltid vere ei balansegang mellom bruk av eigne pengar på bok og lån i bank. MODALEN KOMMUNE Rådmannen Rådmannen er den øvste administrative leiaren i kommunen og skal førebu saker og sette i verk det som politikarane bestemmer. Alle saker og dokument som vert lagt fram til politisk

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015

Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015 Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015 Bakgrunn / heimel: Opplæringslova 13-10 andre ledd (Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008)) 1 Innleiing Tilstandsrapporten omtalar dei mest sentrale områda innanfor

Detaljer

Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal

Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal Høg gjeld = færre teneste? For å yte gode tenester til innbyggarane treng kommunane gode barnehage- og skulebygg, vegar, gode infrastrukturar for vassforsyning,

Detaljer

Handlingsprogram 2016 og rapportering Kompetanse

Handlingsprogram 2016 og rapportering Kompetanse saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 21.01.2016 3917/2016 Rune Solenes Opstad Saksnr Utval Møtedato UD 2/16 Utdanningsutvalet 04.02.2016 Fylkesrådmannens tilråding 17.02.2016 Fylkesutvalet

Detaljer

Politisk program for Jølster KrF 2015-2019

Politisk program for Jølster KrF 2015-2019 Politisk program for Jølster KrF 2015-2019 Jølster har vakker og særmerkt natur; vatn og elv, daler og lier, fjell og bre. Jølster er strategisk plassert i fylket der Skei er eit naturleg knutepunkt for

Detaljer

Trygg og framtidsretta

Trygg og framtidsretta Trygg og framtidsretta Innovasjonsstrategi Vedtatt av kommunestyret 9. desember 2014 Innhald 1 Innleiing 4 2 Kvifor innovasjon 5 3 Innovasjonsmetoden vår 5 4 Radikal innovasjon - prosjekt for innovasjon

Detaljer

Vedtak i sak om grensejustering mellom kommunane Gjemnes, Molde og Nesset

Vedtak i sak om grensejustering mellom kommunane Gjemnes, Molde og Nesset Statsråden Ifølgje liste Dykkar ref Vår ref 17/1212-165 Dato 7. desember 2018 Vedtak i sak om grensejustering mellom kommunane Gjemnes, Molde og Nesset Eg viser til brev av 23. mars frå Fylkesmannen i

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 24.04.2017 51768/2017 Anne Marte Ostad Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 08.05.2017 Entreprenørskapsløype fase III i 2017-2019 Bakgrunn

Detaljer

Program 2015-2019 OSTERØY HØGRE

Program 2015-2019 OSTERØY HØGRE Program 2015-2019 OSTERØY HØGRE OSTERØY Framtidas Osterøy Høgre vil at Osterøy skal vere ei god kommune å leve i og ei attraktiv kommune å busetje seg og etablere bedrifter i. Tryggleik for den einskilde

Detaljer

Hovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland for skoleåret er:

Hovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland for skoleåret er: Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane 2012-2013 Dokumenttype: Godkjend av: Gjeld frå: Tal sider: 5 Styringsdokument Opplæringsdirektøren Skoleåret 2012-13

Detaljer

Miljø- og utviklingsminister: Erik Solheim Ref. nr.: Saksnr: Dato: Godkjenning av Fylkesplan for Møre og Romsdal

Miljø- og utviklingsminister: Erik Solheim Ref. nr.: Saksnr: Dato: Godkjenning av Fylkesplan for Møre og Romsdal Miljøverndepartementet Miljø- og utviklingsminister: Erik Solheim KONGELEG RESOLUSJON Ref. nr.: Saksnr: Dato: 08.04.2011 Ingen innsynsrett etter offentleglova 14-1 Godkjenning av Fylkesplan for Møre og

Detaljer

STRATEGIPLAN

STRATEGIPLAN 1 STRATEGIPLAN 2016-2020 2 Inndeling: (side 2) Kap A: Etablering (side 3) Kap B: Om planverket (side 3) Kap C: Visjon (side 4) Kap D: Satsingsområder (side 4) Kap E: Handlingsplan (side 6) Vedlegg 1: Vedlegg

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Britt Veum Hauge/ Jarle Skartun Arkiv: 143 L7 Arkivsaksnr.: 15/445

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Britt Veum Hauge/ Jarle Skartun Arkiv: 143 L7 Arkivsaksnr.: 15/445 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Britt Veum Hauge/ Jarle Skartun Arkiv: 143 L7 Arkivsaksnr.: 15/445 Bustadsosial handlingsplan 2015-2019. Rådmannen si tilråding: 1. Kommunestyret vedtek det framlagte forslaget

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR BREIBAND

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR BREIBAND PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR BREIBAND 2016-2028 Vedteke: Saks nr: Dato: 04.06.2015 Innhold 1 Innleiing... 2 2 Bakgrunn for planarbeidet... 2 2.1 Krav til planlegging av tenesteområdet... 2 3 Mål

Detaljer

Dato: 02.03.2015 Fredriksen/Økonomiavdelinga Fra: Ingebjørg By Teigen Referanse: 15/00632-6 Kopi:

Dato: 02.03.2015 Fredriksen/Økonomiavdelinga Fra: Ingebjørg By Teigen Referanse: 15/00632-6 Kopi: Gol kommune Internt notat Til: Hege Mørk/Rådmannen; Arne Dato: 02.03.2015 Fredriksen/Økonomiavdelinga Fra: Ingebjørg By Teigen Referanse: 15/00632-6 Kopi: Årsmelding Gol skule med avd. storskulen, Glitrehaug,

Detaljer

Utvikling og bruk av indikatorar i kommunale styringssystem Samanheng mellom kommuneplan, økonomiplan, årsbudsjett og rapportering

Utvikling og bruk av indikatorar i kommunale styringssystem Samanheng mellom kommuneplan, økonomiplan, årsbudsjett og rapportering Situasjonen i 1995 Framleis mange delplanar Som og (delvis) var skuffeplanar Få av planane innarbeidd i økonomiplan og handlingsprogram For lite kunnskap om delplanane både administrativt og politisk Usikkerhet

Detaljer

Oversyn over økonomiplanperioden 2012 2014. Arbeidsgrunnlag av 12.10.2011 med endringar av 26.10.11

Oversyn over økonomiplanperioden 2012 2014. Arbeidsgrunnlag av 12.10.2011 med endringar av 26.10.11 Oversyn over økonomiplanperioden 2012 2014 Arbeidsgrunnlag av 12.10.2011 med endringar av 26.10.11 Rådmannen 15.11.2011 Rådmannen sitt arbeidsgrunnlag av 12.10.2011 med endringar av 29.10.11 Økonomiplan

Detaljer

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Anne og Thomas på flyttefot Flyttemønster blant ungdom/unge vaksne i Møre og Romsdal, 1980

Detaljer

2014/

2014/ Notat Til: Frå: Hovudarbeidsmiljøutvalet Administrasjonsutvalet Fylkesdirektør organisasjon Referanse 2014/12154-1 17.02.2014 Dato Sjukefråvær i Hordaland fylkeskommune 2013 Samandrag Samla sjukefråvær

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26.

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Handlingsplan for 2014 18: Utifrå det som er utarbeidd i kommunedelplanen for Helse, omsorg og sosial er det laga følgjande handlingsplan. Handlingsplanen

Detaljer

Vil du vera med å byggja ein ny kommune?

Vil du vera med å byggja ein ny kommune? Vil du vera med å byggja ein ny kommune? - Skal Fjell, Sund eller Øygarden halda fram som eigne kommunar, eller skal vi saman byggja Nye Øygarden kommune? Trygg framtid... Vi håpar at du opplever det godt

Detaljer