ÅRSMØTET RIKETS TILSTAND v/gunnar Germundson

Transkript

1 ÅRSMØTET 2008 RIKETS TILSTAND v/gunnar Germundson Styre og stell Det har vært et intenst år som forbundsleder. Det tar tid å venne seg til lederansvaret, det tar tid å bygge de relasjonene du trenger for å virke optimalt, og jeg opplevde at jeg var i god rute da Tom ble syk. Læringskurven min ble brattere etter dette, det har vært en stor utfordring å få oppgavene til Tom løst på det nivået han holdt. Heldigvis er Eli og Liv i administrasjonen veldig rutinerte, heldigvis har jeg en meget dyktig nestleder, heldigvis har jeg hatt det beste styret jeg kunne ønske meg, heldigvis fikk vi inn Eva Sevaldson i vikariat fra september til jul, og heldigvis har jeg litt bakgrunn som økonom, byråkrat, sosiolog, saksbehandler og leder. Det som ikke har vært mulig å erstatte er vekten av den tenkningen som Tom hele tiden ga og som bidro så utmerket til å forstå hvilke valg som til enhver tid er de beste for forbundet, kortsiktige og langsiktige. For hver uke er det jo slik at forbundsledelsen må ta mange avgjørelser på vegne av oss alle, og her var Tom en uvurderlig samtalepartner og støtte. Ikke til forkleinelse for andre kunstnerforbund, men det er ingen andre som er i nærheten av oss når det gjelder kompleksitet og variasjon i virkeområder. Skal man som tillitsvalgt dramatiker mestre alle disse arenaene, er veien kort til å bli komplett fagidiot, og du kan bare glemme din gjerning som dikter. Behovet for en dyktig generalsekretær for oss er stort og vil bli enda større ettersom mange av våre felt bare blir mer og mer sammensatte. Toms sykefravær vil nå året den 23.mai og da løses han fra den formelle tilknytningen til forbundet. Styret vedtok før jul å begynne prosessen med å finne hans erstatter. Vi satte bort jobben til Manpower med å utlyse og sile kandidater og vi har intervjuet tre av 21 søkere, utvalgt av Manpower til en finale. En av de tre kandidatene er etter vår og Manpowers oppfatning veldig godt egnet. Han vil ha jobben og vi vil forhåpentligvis inngå en avtale med vedkommende snarlig. Når alt er i orden vil han bli presentert på hjemmesidene våre. En ting er vårt formelle ansvar for Tom som arbeidsgiver, noe annet er vårt moralske ansvar for Tom som menneske. Jeg har forsikret hans kone Elisabeth, at om han blir frisk nok til å kunne løse oppgaver for oss, og selv gjerne vil bidra, så er det nok å ta av. Rekruttering av tillitsvalgte Som flere sikkert husker hadde vi for et par år siden en diskusjon om hvorvidt det var et demokratisk underskudd i forbundet eller ikke. Vi klarte ikke helt å stikke hull på dette ganske store spørsmålet, det er vanskelig å vite hva det rommer, det lukter røyk men ilden er vanskelig å finne, det er litt som å påstå at vi ikke har de rette verdiene eller noe i den dur, for vi er jo et demokratisk organisert forbund. Vi fant riktignok et par grep som på papiret muligens har gjort oss mer demokratiske ved at styret ikke lenger har en representant i hhv valgkomiteen og stipendkomiteen. Men utover dette var det vel ikke noe? Hva slags demokratiske utfordringer har et forbund som vårt? Det er et spørsmål jeg oppfatter som min oppgave å stadig stille. Det er min plikt som øverste tillitsvalgt.

2 Den overordnede utfordring er å legge til rette for en god dialog i styret, mellom styret og administrasjonen og mellom styret og generalforsamling. Av dette følger utfordringen det er å få formidlet til medlemmene rett mengde informasjon på rett nivå. Enhver organisasjon som vår har denne utfordringen. Det vil alltid være stor forskjell på det å delta i styre og stell og det å ikke gjøre det. Hvordan organisasjonen formidler sitt arbeid og sin berettigelse er det som skaper engasjement og deltakelse blant medlemmene. Hvor høyt det er under taket, hvordan vi tar vare på engasjement og deltakelse avgjør om vi klarer å fornye oss. Slik blir forbundet vitalt, slik verver vi nye tillitsvalgte. Et styre må etterstrebe å være lydhørt overfor alle medlemmene, det samme må generalforsamlingen som forbundets øverste organ. Alle skal føle seg velkomne og berettiget til å uttale seg og til å være med å forme organisasjonen om de ønsker. Slik vi har organisert oss er pr i dag mer enn ti prosent av vår totale medlemsmasse til enhver tid involvert i driften gjennom styre, komiteer, råd og utvalg. Disse utvalgte tillitsvalgte er alle aktive og ut i fra et anslag på i overkant av 100 medlemmer som engasjerer seg jevnlig i forbundet bruker vi så mange som en tredjedel av disse. Slik sett kan vi ikke snakke om noe demokratisk underskudd. Den demokratiske utfordringen i denne forbindelse er rekrutteringen. Det påstås at det stadig blir litt vanskeligere å rekruttere medlemmer til de verv vi må fylle. Det ligger muligens i tiden, det at det er mindre attraktivt å engasjere seg på vegne av en stand, bære ved og vann for andre, være tillitsvalgt. Jeg tror heller det bare er noe som alltid blir sagt i sånne sammenhenger. Men likevel: Jeg oppfordrer alle som blir forespurt om å gjøre en jobb for forbundet, om å tenke seg svært godt om før de svarer nei. Vi trenger våre beste kvinner og menn for å opprettholde nivået på det arbeidet som gjøres, for at vi alle skal få det best mulig i vår yrkesutøvelse og til fremme for vårt fags beste. Derfor vil jeg også oppfordre alle til å ikke spare på rosen til dem som gjør en jobb for oss. Slik gjør vi vervene attraktive, slik gjør vi folk stolte over å ha dem. Tusen takk til alle våre tillitsvalgte for at dere bruker av deres tid og gjør en så viktig innsats for forbundet. Vederlag og stipendier For informasjon om Bibliotek, Kopinor og Norwaco se årsmeldingen. Når det gjelder det annonserte nye individuelle vederlag fra Norwaco som kompensasjon for lovlig privat kopiering, dvs lovlig nedlasting av film og TV og Radiodrama, er det følgende å si: Oppdraget til Norwaco følger av loven om denne type nedlasting som ble gjort gjeldende fra og med Utbetalingene i år vil altså være for 2005 og 2006, og muligens 2007 hvis midlene er overført også for dette året ved utbetalingstidspunktet. Midlene kommer som en rund sum inn til Fondet og vi må først foreta fordelingen foreningene i Rådhusgata i mellom. Vi har begynt å motta den nødvendige statistikken for å kunne gjøre dette, og jeg regner med at mye vil være gjort før sommeren. Medlemmene vil bli grundig orientert underveis, og det vil bli utarbeidet et notat fra Fondet og fra den enkelte forening som redegjør for hvordan fordelingen er foretatt. Vi har fått et nytt arbeidsstipend fra staten, beløpet for det enkelte stipend er hevet til Sosiale ytelser Staten har som kjent en kunstnerundersøkelse på gang, uansett hva denne vil fortelle er det diskusjon i flere kunstnerorganisasjoner om hvordan kunstnerne skal få bedre trygderettigheter. 2

3 Trygderettene er ikke laget for dem som har en blandingsøkonomi, mange kunstnere passer ikke inn i de eksisterende enten-eller kategoriene lønnsmottaker eller næringsdrivende og taper dermed både sykelønn og fødselspenger og pensjon. Hvis du fakturerer så mye som en krone er du for staten å regne som næringsdrivende selv om 99 prosent av inntekten din er lønnsinntekt. Da får du lite igjen for skatten du betaler av lønnsinntekten i form av trygderettigheter, og du må forsikre deg spesielt. Dette er et problem som alle kunstnere sliter med og en utfordring som alle kunstnerorganisasjonene har felles. Jeg håper at vi i løpet av dette året og neste kan bidra til en bred aksjon mot Stortinget for å få politikerne med på at de må endre trygdesystemet. Økonomistyring Økonomistyring er en av de viktigste oppgavene jeg har som leder. Hvert styremedlem undertegner tall som de er personlig ansvarlig for, og den informasjonen de får om tallenes tale er det i stor grad ledelsen som gir dem. Vi har nå altså over 9 millioner kroner vi skal fordele og drifte til fordel for ca 400 dramatikere hvis vi inkluderer ikke-medlemmer som bruker oss eller får vederlag. Dette er en ganske stor sum, som strømmer igjennom en relativt liten bedrift, og som skal fordeles av en liten administrasjon, som skal sørge for at disse 400 dramatikerne får mest mulig igjen for pengene i henhold til generalforsamlingens budsjettvedtak. Jeg opplever at det arbeidet som Tom Løland satte i gang da han ble ansatt som generalsekretær og som jeg har fulgt opp spesielt dette året har gitt oss bedre styring og større forutsigbarhet og en regnskapsføring som gjør det lettere å gjennomskue tallene. Dette bekreftes av regnskapsfører og revisor. Dette er et særdeles viktig arbeid, vi ikke kan ta det for gitt at våre tillitsvalgte har en spesiell økonomiforståelse. Det er et stort poeng at flest mulig av forbundets medlemmer kan lese og forstå regnskapene for å kunne kontrollere og påvirke driften. Andre inntekter Det har vært spennende tider etter at de rødgrønnes kulturløft ble satt ut i livet. Jeg er godt fornøyd med vår tilstedeværelse og påvirkningskraft vis a vis både myndigheter og bransjefeltene våre. Dramatikerforbundet blir i stadig større grad inkludert og spurt til råds departementet ringer før statsbudsjettet og lekker det som angår oss, vi er oftere med når det opprettes statlige styrer eller bransjeutvalg. Det er igjennom denne type aktivitet vi får økt de pottene som ligger utenfor forbundet og som er øremerket dramatikerne. Eksempelvis er de to millionene ekstra som Kulturrådet har mottatt i 2007 og 2008 til scenetekst en direkte følge av våre møter i departementet. Baardsenutvalget Trond Giske er en travel minister og han presser organisasjonene og institusjonene til å mene og dokumentere mer enn de fleste er vant til. Fram mot våren og sommeren er det flere løp samtidig. Rett før jul opprettet departementet et utvalg med mandatet: Gi en vurdering av behovet for støtte til scenetekstutvikling og hvordan statlig støtte til dette formålet bør innrettes og organiseres fremover, innenfor en realistisk ramme. Utvalget besto av Bentein Baardsen på vegne av scenekunstutvalget i Kulturrådet, Siren Leirvåg, som en uavhengig rep., hun er teaterviter med spesialfelt postdramatisk teater og nye former for scenetekst, samt meg selv på vegne av dramatikerne. 3

4 Vi tolket vår oppgave som et innspill til Giskes gjennomgang av alle statlige støtteordninger og scenekunstmeldingen han skal legge frem før sommeren. Utvalget leverte sin innstilling rett over nytt år, vi påpekte at dette feltet får relativt liten statlig støtte fordi de store teaterhusene bruker lite av sin statsstøtte på scenetekstutvikling, og vi gikk i hovedsak inn for opprettholdelse av dagens støtteordninger, dvs alle former for stipendier, støtten fra fond for lyd og bilde, samt forfatterstøtten som Kulturrådet tradisjonelt har forvaltet. Den nye ordningen for videreutvikling, den som Kulturrådet opprettet etter at departementet bevilget to millioner ekstra til scenetekst, foreslo utvalget at blir flyttet til en scenetekstutvikling lagt til Dramatikkens Hus. Utvalget foreslo også å avvikle dagens urpremierestøtte. Utvalget ga en uforbeholden støtte til en opprettelse av Dramatikkens Hus, da ingen pr i dag har vilje eller evne nok til å ta nasjonalt ansvar for å sikre at dramatikere som vil skrive for scenen får nødvendig støtte. Løkenutvalget Departementet har opprettet et utvalg som skal gjennomgå tilskuddsordningene på kulturområdet, samt fremme forslag som bidrar til - nyskaping og utvikling - frigjøre ressurser til kunstnerisk virksomhet - større ansvar og frihet til institusjonene - desentralisering av beslutninger og skjønnsutøvelse - sikre armelengdes avstand mellom politikk og kunstfag - større innsyn i beslutningsprosesser Utvalget skal gå igjennom - ansvars- og arbeidsdeling mellom tilskuddsordninger og aktørene som står for disse - hvilke krav som stilles til søknader og rapportering - hvor mye som går til å administrere støtten til kunstnerne Giske kunne ha provosert mange ved å ta initiativ til Løken-utvalget. Når han likevel ikke har gjort det i særlig grad, er det fordi alle vet at han har friske midler å tilby, slik at uansett antall støtteordninger som er igjen etter Løken-utvalget, så vil alle få mer penger. Scenekunstmeldingen Giske inviterte til seminar for noen uker siden hvor alle de store aktørene/institusjonene innenfor norsk teater og fri scenekunst fikk anledning til å legge fram sine ønsker og bekymringer fram mot meldingen han skal legge fram for Stortinget før sommeren. Scenekunstfeltet er det området som Giske har vært minst opptatt av eller som kulturløftet har løftet minst. Med unntak av Dansens Hus er det foreløpig ingen synlige spor etter de rødgrønne. Dramatikerforbundet fikk plass på talelisten, og jeg fikk anledning til å understreke viktigheten av at scenekunsten tiltrekker seg dikterisk talent og sørger for at talentet foredles og kan leve av å skrive for scenen. Det var gledelig å observere at departementet i sin presentasjon på seminaret hadde blinket ut scenetekst som eget punkt, og signalene fra politisk ledelse i departementet er at vi vil få en respons når meldingen legges fram. 4

5 Det viktigste toget for oss i forbindelse med statsbudsjettet for 2009 er altså bevilgningen til en scenetekstutvikling og Dramatikkens Hus. Får vi ikke friske penger i dette statsbudsjettet blir det vanskelig budsjettet vil være gjenstand for revidering av neste regjering. Scenetekstutvikling Det er ikke tvil om at det er relativt færre som lever av å skrive for scenen enn det er dramatikere som lever av å skrive for film og fjernsyn. Det kan skyldes at scenekunstens behov for ferskvare er mindre, det skyldes i hvert fall at det brukes langt mindre statlige midler på scenetekstutvikling enn for tekstutvikling i de andre mediene. Etter at opprettelsen av en statsfinansiert filmmanuskriptutvikling ble etablert for 6-7 år siden er det mange som har tenkt tanken om at dette også må kunne gjøres for scenetekst. Styret laget et eget prosjekt på styreseminar våren 2005 og siden har vi hatt temaet på dagsorden. Vår strategi har vært å først jobbe ut en beskrivelse av en ordning og lobbe den inn for politikerne, deretter presentere en kostnadskalkyle, og til slutt komme med forslag til mulige omfordelinger at støtteordninger og refusjoner og friske midler. Departementet hørte på oss og svarte som kjent med en ekstra bevilgning. Kulturrådet ble valgt som forvalter av disse pengene i mangelen av et annet sted å legge dem. Gjennom prosessen med departementet fikk vi i gang diskusjonen om hvor en scenetekstutvikling kan ligge. Det ble sagt rett ut av departementet at Det Åpne Teater var en sterk kandidat hvis Dramatikerforbundet gikk inn for det. Noen av de heftigste diskusjonene i styret i min tid som leder har dreid som om hvordan en scenetekstutvikling skal kunne settes ut i livet. Det er jeg glad for. Jeg ønsker meg et stort engasjement rundt dette. Vi kan ikke sitte som en forvalter av en scenetekstutvikling, det kan heller ikke departementet, men vi kan være representert og engasjert der den forvaltes. Ny refusjonsordning Den gamle refusjonsordningen altså urpremierestøtten har gått ut på dato. Dette er en begrenset støtte til store teaterprodusenter som allerede har som et krav til sin statlige støtte at de skal produsere norske urpremierer, og jeg vet at Giske ønsker å avvikle den. Vårt forslag er altså at urpremierestøtten omfordeles og økes og finansierer en scenetekstutvikling og at refusjonsordningen endres til å følge ferdigstilt manus, og ikke premiere og produksjon, og dermed deles med alle som vil bruke en dramatiker: Skrivestøtten skal gå til fratrekk fra honorar på tekstarbeidet i henhold til bransjeavtalene som gjelder, og således gjøre scenetekstene rimeligere og rimeligere for produsentene jo mer støtte den enkelte tekst har fått til utvikling. Filmutviklingen er ikke strengt opptatt av at skrivestøtten skal gå til fratrekk mot honorar i henhold til filmavtalen, alt de krever er at støttebeløpet skal bokføres i filmregnskapet. Kulturrådet krever heller ingen form for refusjon, alt de ber om er en rapport for hvordan skrivestøtten er brukt. Spørsmålet om hvorvidt refusjonen slik vi har foreslått den vil skape prisforskjeller på manus i og med at kulturrådets støtte ikke går til fratrekk oppleves som et luksusproblem. Hvis støtten i Kulturrådet består etter Giske og Løken-utvalget er ferdig, så er det bra med flere kilder. Den ene støtten utelukker ikke den andre, men den ene har altså en refusjon, en pris man betaler for å bli tilbudt dramaturg og forholdsvis mye mer penger enn det Kulturrådet kan gi. 5

6 For en dramatiker som stadig selger sine tekster til full pris har ikke denne refusjonen så stor verdi. Men så er de da kanskje diktere som ikke har behov for ordningen. En refusjonsordning knyttet til en scenetekstutvikling er i sin form helt i tråd med vår teateravtale, hvor utviklingstrinn i en manusprosess har anbefalte delbetalinger fra produsent til dramatiker. Slikt sett er refusjonen en form for honorering vi er vant med, forskjellen er at her får vi pengene og hjelp fra dramaturg før vi har fått teksten antatt. Det skal ikke underslås at refusjonen slik vi foreslår den er en gulrot til politikerne fordi den kan sies å gå til hele teaterfeltet, den inkluderer det frie feltet og vil ikke bare gå til institusjonsteatrene som i dag. Slike gulrøtter er nødvendige for å ha gode argumenter for friske penger. Scenekunstmeldingen vil fortelle om departementet velger å gå inn på denne refusjonen. Dramatikkens Hus Samtalen i dette forbundet i forbindelse med Det Åpne Teaters oppfylling av sitt mandat som et arnested for utvikling av ny norsk dramatikk har aldri vært lett. Mange har vært frustrerte, mange har kanskje hatt urealistiske forventninger, og en del har hatt gode opplevelser og tatt DÅT i forsvar. Uansett har engasjementet alltid vært stort, det skulle bare mangle, bevilgningene til DÅT har av staten vært betegnet som en støtte til dramatikerne. Jeg sitter for tiden i DÅT-styret. Det er ikke gitt at jeg der når fram med alle våre ønsker for Dramatikkens Hus, og det er særdeles viktig at toneangivende dramatikere melder seg og presser på. Jeg opplever at det er god vilje og evne til nytenking i DÅTs styre. Det vil kreve mye å få til et spennende og godt fungerende Dramatikkens Hus. Omorganiseringen av DÅT vil ikke skje med mindre staten legger flere friske millioner i potten. Signalene fra departementet er så tydelig som de kan være på dette tidspunkt i statsbudsjettprosessen, de vil ha Dramatikkens Hus De som kjenner DÅT vil vite at huset preges enormt av hvem som leder det. I og med at Franzisca Aarflot er inne i sitt siste år vil det uansett bli forandringer. Norsk Filminstitutt Arbeidet med omorganiseringen av bruken av statens filmmillioner nærmer seg en premiere, navnet på den nye organisasjonen ble ikke overraskende Norsk Filminstitutt. Vår fokus har vært å bidra til organisasjonsmodell og styrking og fornying av støtteordningene. Jeg har sagt det før, men det kan som sagt ikke sies ofte nok, vi har veldig dyktige og kompetente folk i vårt styre, sendt ut i filmfeltet på mandat fra oss, deltatt aktivt i prosessen, i bransjeråd, i interimstyret og underutvalg, vært på uttallige møter, skrevet lange notater, og sørget for at vi har fått gjennomslag for veldig mye av vårt tankegods. Nina Refseth er ansatt som direktør for det nye filminstituttet og har vært i virksomhet fra årsskiftet. Det nye instituttet vil bli organisert i fem avdelinger: En administrasjonsavdeling, en informasjonsavdeling, en avdeling for publikum/formidling, en avdeling for lansering i inn- og utland samt filmkommisjonsarbeid, og en avdeling for utvikling og produksjon. I den siste avdelingen vil bl.a. også den forfatterbaserte manuskriptutviklingsordningen ligge. Avdelingsdirektørene for disse fem avdelingene vil forhåpentligvis være på plass før 6

7 påske, samtidig som det arbeides med organiseringen av avdelingene i underseksjoner. Filminstituttet vil bli plassert i Filmens Hus - i hvert fall i overskuelig fremtid. Dagen for lansering av den nye virksomheten er mandag 31.mars. Program for dagen er ennå ikke helt fastsatt, men det vil gå fra kl og frem til ca. kl I tillegg til alle ansatte, vil også bransjen og representanter fra KKD og andre bli invitert vil bli et etableringsår for den nye virksomheten, og nye ordninger som pakkefinansiering for spillefilmproduksjon og innkjøpsordning av norske filmer til bibliotekene kommer ikke på statsbudsjettet før i Ny avtale for radiodramatikk Vi har fått en henvendelse fra NRK om å starte forhandling om ny avtale for NRK radioteatret. På grunn av manglende arbeidskapasitet har vi bedt om at denne forhandlingen først starter opp til høsten. Avtalemodell for sekundærutnyttelse Det ligger i kortene at alle nye avtaler med NRK vil inneholde betingelser for sekundærutnyttelse, og at dette ikke lenger vil bli overlatt til den enkelte dramatiker å forhandle særskilt. De andre foreningene i Forfatternes Hus er i forhandlinger om betingelser for opplesninger og romandramatiseringer på radio og der er sekundærutnyttelse som nedlasting fra nettet, bokutgivelser av tekster skrevet for NRK, samt CD utgivelser inkludert. Slike sekundærutnyttelser er altså ikke inkludert i dagens TV-avtale med NRK. Forholdet mellom NRK og Aktivum er det at selv om NRK eier Aktivum er Aktivum en egen forhandlingspart. Avtaler om sekundærutnyttelser vil derfor både måtte forholde seg til NRK drama og Aktivum. I året som kommer vil vi prioritere å finne avtalemodeller for sekundærutnyttelsen til NRK som vi kan anbefale medlemmene. Avtalelisens for fri bruk av NRKs arkiver En avtalelisens med NRK når det gjelder å få frigitt deres arkiver er på trappene, og NRK har spurt Norwaco om de kan forestå forhandlingen og fordelingen av vederlaget for en slik lisens. Hvor stor regningen blir for staten og/eller NRK er uvisst. Danmarks Radio har som de første i verden fått til en slik lisens og der er rammen tenkt økt suksessivt fra 3 mill til 23 mill kroner på noen år. Det har som kjent vært stadige henvendelser fra NRK i forbindelse med opprettelsen av diverse NISJEKANALER. Disse henvendelsene har kommet etter hvert som NRK har fått digitalisert sine arkiver. Hvorvidt det blir Norwaco som skal representere organisasjonene i avtalelisensforhandlingene er ennå ikke avklart, men mye tyder på at så vil skje i og med at de vil stå for fordelingen til de forskjellige kunstnergruppene. Uansett er det snakk om et individuelt vederlag, og det vil være anledning for alle rettighetshavere til å reservere seg. Det gledelige her er at det er snakk om friske penger, det er snakk om materiale som kanskje er ti år og eldre og som ikke vil bli vist igjen uten en slik lisens. Det er stort politisk påtrykk og stort flertall på Stortinget for at en slik lisens skal realiseres, og muligens er også dette en fjær Giske vil ha i hatten før han gir seg. 7

8 Litteraturfestivalen på Lillehammer Tema for festivalen er fremtiden. Styret har landet på at dette er en anledning til å fokusere på følgende: - dramaets gjenbrukskvalitet - hvordan skapes en klassiker - den greske tragedien som forelegg for nåtid Er dramatikken spesielt egnet til å kunne utsi noe om fremtiden, ved at den ved gjenbruk, i mange fremtider, kan si noe om den tiden og det stedet det settes opp? Hvilke kvaliteter har teatertekster som tåler mye gjenbruk? Er det aldri tilfeldig at en tekst blir en klassiker? Elektra i Petter Rosenlunds versjon har premiere på Oslo Nye om kort tid. Denne versjonen handler om æresdrap i dagens Norge og vil bli presentert på Lillehammer som et mulig svar på spørsmålene over. Vi håper å få med et kyndig panel som kan diskutere vårt håndverk, og gjennom denne vinklingen få dramatikken og dramatikeren på dagsorden under Litteraturfestivalen. Foreløpige tidspunkt for vårt program: Lørdag 31. mai kl 1700 og søndag 1. juni kl 1200 Jeg håper mange har anledning til å komme. Søk utviklingsstøtte! Takk for oppmerksomheten, Gunnar 8