Reguleringsplan for Winsnesgrenda - økologiske boliger og fritidsboliger - 2. gangs utvalgsbehandling og egengodkjenning

Transkript

1 Saksframlegg Arkivnr. L12 Saksnr. 2007/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Kommunestyret Saksbehandler: Øyvind Aundal Reguleringsplan for Winsnesgrenda - økologiske boliger og fritidsboliger - 2. gangs utvalgsbehandling og egengodkjenning Dokumenter i saken: 1 I Søknad om Jakob Winsnes 272/2 2 U Søknad om Jakob Winsnes 272/2 3 S Søknad om 272/2 - søker: Jakob Winsnes 4 U Søknad om Jakob Winsnes 272/2 5 I Winsnesgrenda - Storm i Stilla Flatreguleringsplan - 1. Beskrivelse 6 S Søknad om 272/2 - tiltakshaver: Jakob Winsnes 7 N Søknad om Stein Roar Strand m.fl.

2 272/2 - intern høring 8 N Landbruksfaglig uttalelse på Winsnes gbnr 272/2. 9 U Reguleringsplan for Winsnesgrenda - gbnr 272/2 - informasjon om saksbehandlingen 10 X Søknad om 272/2 - intern høring 11 S Reguleringsplan for Winsnesgrenda - gbnr 272/2 - til offentlig ettersyn og høring - 1. gangs behandling 12 U Reguleringsplan for Winsnesgrenda - gbnr 272/2 - til offentlig ettersyn og høring - 1. gangs behandling 13 U Reguleringsplan av 272/2 - til uttalelse 14 U Reguleringsplan av 272/2 15 I Winsnesgrenda - Flatereguleringsplan - februar X Winsnesgrenda - Flatereguleringsplan - revidert mars U Søknad om 272/2 - tilleggsopplysninger 18 I Uttalelse - reguleringsplan Storstuu Winsnes - gbnr 272/2 Øyvind Aundal Storstuu Winsnes AS v/jakob Winsnes Øyvind Aundal Storstuu Winsnes AS v/jakob Winsnes m.fl. Sør-Trøndelag fylkeskommune m.fl. naboer til G/B 272/2 Storm i Stilla Sør-Trøndelag fylkeskommune m.fl. Gauldal Energi AS 19 I Uttalelse - Sametinget

3 reguleringsplan Storstuu Winsnes 20 I Varsel om arkeologisk befaring Sør-Trøndelag fylkeskommune 21 I Uttalelse reguleringsplan Fylkesmannen i Sør- 22 U Reguleringsplan av 272/2 - til uttalelse 23 U Reguleringsplan Winsnesgrenda - dekning av utgifter til arkeologiske undersøkelser 24 I vedr Reguleringsplan av områder på Storstuu gbnr 272/2 25 I Reguleringsplan av områder på Storstuu Winsnes - 272/2, i Midtre Gauldal kommune 26 U Befaring kulturminner - reguleringsplan Storstuu Winsnes - Winsnesgrenda Vedlegg 1 Reguleringsplan for Winsnesgrenda - plankart 2 Reguleringsplan for Winsnesgrenda - reguleringsbestemmelser 3 Reguleringsplan for Winsnesgrenda - beskrivelse av prosjektet Saksopplysninger Trøndelag Statens vegvesen avd. Midt Storstuu Winsnes AS v/jakob Winsnes Statens vegvesen - Region midt Sør-Trøndelag fylkeskommune Sametinget Storstuu Winsnes fremmet et forslag til reguleringsplan for Winsnesgrenda, et distriktsøkologisk pilotprosjekt som innebærer økologisk bolig- og hyttebygging på eiendommen gnr. 272 bnr. 2. Planforslaget er laget av Storm I Stilla, som er medlem av prosjektgruppen, Winsnes Prosjektutvikling ANS. Planområdet ligger i Winsnesmarka, en liten kilometer vest for Forsetmoen og ca. to kilometer inn i marka. Planområdet ligger i et område som i kommuneplanens arealdel er LNFområde (Landbruk, Natur, Friluft). I forslag til ny kommuneplanens arealdel som ikke er vedtatt ennå, er området avsatt til byggeområde - fritidsbebyggelse.

4 NPMutvalget vedtok i møte i sak 10/08 å legge planen ut til offentlig ettersyn og høring. Ved utleggingen ble også reguleringsplanen for Gauldal ski og fritidssenter Bjørgen foreslått opphevet. Følgende har uttalt seg til planen: Gauldal Energi: - (Vi) vil få informere om at vi ikke har noen innvendinger til planen. Vi vil også få opplyse om at vi ikke har noe kraftnett i området, så hvis det skal frem kraftnett, så håper vi å bli orientert så raskt som mulig. Sør-Trøndelag fylkeskommune: - ( ) Den varslede arkeologiske registreringen innenfor planområdet er nå gjennomført. Prosjektet lanseres som en miljøvennlig økologisk landsby og innebærer inntil 60 spesialbygde boenheter med eksperimentell arkitektur. Målet er å tilrettelegge et grendamiljø som avvikler den generelle fremmedgjøring som finner sted i det normale samfunnet. Kommuneplan Planområdet ligger i følge kommuneplanens arealdel i et LNF-område der det ikke kan tillates bolig,- ervervs- og fritidsbebyggelse, men kommuneplanen foreslår et turistanlegg. Sør-Trøndelag fylkeskommune har ikke avgjørende merknader til at det legges til rette for fritidsbebyggelse i området. Når det gjelder boligformålet er det imidlertid noen momenter som ikke er vurdert tilstrekkelig, som vi mener må vektlegges i all areal-/samfunnsplanlegging. Beliggenhet i fht skole og eksisterende infrastruktur. Planforslaget innebærer 60 boenheter. Bolig og næringsutvikling bør skje mest mulig sentralt i tilknytning til allerede eksisterende bebyggelse. I tillegg til teknisk infrastruktur som veg, vann/avløp, renovasjon, er det offentlige pålagt oppgaver knyttet til sosial infrastruktur (skoler, barnehage, sykehjem etc.). Det er i den anledning verd å merke seg at kommunale utbyggingsavtaler kun kan omfatte tiltak knyttet til teknisk infrastruktur. Skolebarn vil pga avstand ha krav på skyss mellom hjem og skole/opplæringssted. Arealplanlegging skal bl.a. bidra til å redusere utslipp fra transport gjennom å se lokalisering av boliger, arbeidsplasser og ulike tjenester i sammenheng med tilbudet for kollektivtrafikk. Ut fra beliggenheten vil en være svært avhengig av transport med bil. Dette bidrar ikke til reduksjon i utslipp av klimagasser. Planen (plankartet) er ikke entydig i fht hva som er gang sykkelveg. Beboerne vil være avhengig av å ferdes langs Riksveg 30, en sikker skoleveg må prioriteres. Beliggenheten må også vurderes i fht utrykning, ambulanse, brannbil. Midtre Gauldal kommune ønsker en flatereguleringsplan med rekkefølgebestemmelser for utbygging av de forskjellige feltene. Rekkefølgebestemmelsene innebærer at utbyggingen gjennomføres helhetlig innen hvert delfelt. Kommunen anbefaler ikke at det kreves bebyggelsesplan for delområdene A-C, fordi dette kan bli for rigide styringsregimer for prosjektet. Vi oppfatter at det skal gis rekkefølgebestemmelser som sikrer at boligområder A-C skal være ferdig utbygd før det godkjennes bygging i området for blandet bolig- og fritidsbebyggelse. Og at det i område for blandet bolig og fritidsbebyggelse kreves bebyggelsesplan. Steinbrudd/massetak utenfor plangrensen bør vises på kartet. Kulturminner

5 Den arkeologiske registreringen innenfor ovennevnte planområde er nå gjennomført. Under befaringen ble følgende kulturminner registrert: Askeladden kullmile Askeladden kullmile Askeladden kullmile Askeladden fangstgrop/kullgrop Askeladden fangstgrop Askeladden kullgrop Askeladden kullgrop Askeladden tjæremile i myr Fangstgropene og kullgropene er automatisk fredete kulturminner etter kulturminnelovens 4. Den ene fangstgropa ser ut til å ha blitt gjenbrukt som kullgrop etter at fangstvirksomheten var opphørt. Tjæremile i myr er en særtrøndersk miletype der dateringene spenner fra middelalder helt frem til 1900-tallet. Det er en dateringsmessig usikkerhet som gjør at vi ikke uten videre kan si at denne kulturminnetypen omfattes av kulturminnelovens fredningsbestemmelser uten nærmere arkeologiske undersøkelser i marka. Kullmilene er fra nyere tid og har således ikke noe vern i kulturminneloven. Vi oppfordrer imidlertid til at både kullmilene og tjæremila tegnes inn på kartet og får ligge urørt i terrenget som vitnesbyrd om tidligere tiders menneskers utnyttelse av utmarksressursene. Det må tas arealbruksmessige hensyn i fht overnevnte. Vilkår for egengodkjenning: o Fangstgropene og kullgropene med bevaringsområder må tegnes inn på plankartet og reguleres under spesialområder til bevaring kulturminne, ( ). Bevaringsområdene gis påskriften Automatisk fredete kulturminner fangstgroper hhv kullgroper. o I reguleringsbestemmelsene må det tas med et avsnitt under spesialområder med følgende ordlyd: Kulturminnene innen bevaringsområdene er fredet etter Kulturminneloven. Det samme er en sikringssone i et 5 meters bredt belte rundt den synlig ytterkant av enkeltgroper eller samling av fangstgroper og tjæremiler. Innen bevaringsområdet med fangstgroper og tjæremile må det ikke foretas noen inngrep i marka eller gjøres aktiviteter som kan ha uheldig invirkning på dette arealet. Eventuelle nødvendge mindre tiltak innen bevaringsområdet må gjøres rede for særskilt og må godkjennes av regional kulturminnemyndighet (fylkeskommunen). o Planen må gjøres entydig i fht å vise gang- og sykkelveg, en sikker skoleveg må prioriteres i den videre planprosessen. Vilkår for egengodkjenning kan innebære innsigelse til planen dersom vilkårene ikke imøtekommes. Vi minner om den generelle aktsomhets- og meldeplikt dersom det skulle komme fram tidligere ukjente, fredete kulturminner under opparbeidingen i området, jfr. Kulturminnelovens 8. Det understrekes at dette forholdet må videreformidles til de som skal utføre tiltak i marka. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag: - ( ) o Forholdet til overordnet plan Planområdet er i gjeldende kommuneplanens arealdel avsatt til LNF-formål. o Reguleringsbestemmelsene Fylkesmannen minner om at bestemmelser til planen skal være hjemlet i planog bygningslovens 26. I forslaget til bestemmelser er det ikke skilt mellom hva som er juridiske bestemmelser og hva som er retningslinjer. For bruken

6 av planen både i offentlig forvaltning og av private interesser, er det avgjørende at planen med bestemmelser er klare og entydige på hva som er juridisk bindende og hva som er retningslinjer. Vi tilrår at bestemmelser/retningslinjer gjennomgås med sikte på å klargjøre dette før sluttbehandling av planen. o Barn og unge Vi viser til rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen, der det blant annet legges vekt på at det må sikres tilfredsstillende lekearealer. Dette innebærer at arealene må være egnet til formålet, sikret, store nok og gi muligheter for utfoldelse for ulike aldersgrupper og til ulike årstider. Det planlegges til sammen 60 boenheter i feltene A, B, C og D. Det er ikke satt av lekeareal innenfor disse områdene i reguleringsplanen, og det er heller ikke stilt krav om lekeareal gjennom reguleringsbestemmelser. Ut fra dette mener Fylkesmannen at hensynet til barn og unge ikke er tilstrekkelig ivaretatt i planforslaget. Vi har forståelse for at det er behov for en pilotfase der man prøver ut de nye boformene det legges opp til. Ut fra dette kan vi akseptere at delfelt A bygges ut uten at det først utarbeides bebyggeslesplan hvor plassering av boliger og lekeareal avklares nærmere. Det må imidlertid tas inn en bestemmelse som sikrer at det settes av lekeareal innenfor feltet, og at denne opparbeides samtidig med boligene. For delfelt B, C og D må det imidlertid utarbeides bebyggelsesplan som viser plassering av boliger og lekeareal, slik at utbyggingen kan ses i sammenheng og at man sikrer tilfredsstillende arealer for barn og unge. Dette må tas inn som et krav i reguleringsbestemmelsene. Det må også stilles krav til bebyggelsesplan for byggeområde for blandet bolig- og fritidsbebyggelse, noe kommunen også har vedtatt. Dette må tas inn i reguleringsbestemmelsene. Vi forutsetter at Fylkesmannen mottar bebyggelsesplanen til høring samtidig som de legges ut til offentlig ettersyn. Det er positivt at man omtaler mulighetene for bruk av kollektivtransport (buss, tog) mot for eksempel Trondheim og Røros. Tilgangen til sosial infrastruktur (barnehage, skole, idrettsanlegg, ungdomshus, bibliotek, etc.) er imidlertid ikke utredet nærmere. Behovet for gang- og sykkelveg til Singsås er heller ikke drøftet. Vi mener det ikke vil være naturlig å kreve slike utredninger så lenge prosjektet er i en utprøvingsfase, men ber om at en slik vurdering foreligger sammen med den første bebyggelsesplanen for området. Dette må tas inn i reguleringsbestemmelsene. Vurderingen vil danne grunnlag for vår behandling av de enkelte bebyggelsesplanene. o Landbruk og bygdeutvikling Ingen merknader o Miljøvern Kommunene har hovedansvaret for å legge til rette for planlegging og utbygging av fritidsbebyggelse, og at denne skjer på en bærekraftig måte. I planen bør det derfor legges vekt på løsninger for energibruken. Prosjektbeskrivelse for Storstuu Winsnes har i så måte tatt dette opp i seg, da den sier at energiforsyning og oppvarming til boliger og øvrig bebyggelse primært skal baseres på solenergi og vedfyring. Plangrensene for lokaliseringen av bebyggelsen er trukket helt opp på topper som Sveåsen. Vi peker på at det spesielt i området med blandet bolig- og fritidsbebyggelse er viktig at det legges vekt på god tilpassing av hyttene og boligene i terrenget for å opprettholde landskapets kvaliteter når det gjelder naturmiljø og estetikk og for skjerming mot vind og mot innsyn. Bebyggelsen

7 bør ligge tilbaketrukket, innpasses best mulig i terrenget og ikke legges på markerte punkter i terrenget, som topper og de øverste høydelag. Vi viser til at Midtre Gauldal kommune ennå ikke har et ferdigstilt kart med utgangspunkt i en naturtypekartlegging. Vi vil derfor gjennom bebyggelsesplanene vurdere hvorvidt byggeområdene kan komme i interessekonflikt med områder av verdifulle naturtyper. o Samfunnssikkerhet Ingen merknader. Vilkår for egengodkjenning - Det må stilles krav om at det settes av et lekeareal innenfor delfelt A og at denne opparbeides samtidig som boligene. - Det må stilles krav om bebyggelsesplan for delfelt B, C og D. - Vedtaket om krav om bebyggelsesplan for byggeområde for blandet bolig- og fritidsbebyggelse må tas inn i reguleringsbestemmelsene. - Det må stilles krav om at en beskrivelse av tilgang til sosial infrastruktur og behovet for gang- og sykkelveg utarbeides innen den første bebyggelsesplanen legges ut til offentlig ettersyn. Vi minner om at vilkår for egengodkjenning innebærer at Fylkesmannen har innsigelse til planen dersom vilkårene ikke imøtekommes. Statens vegvesen: - ( ) Planområdet ligger forholdsvis langt fra riksvegen, men vi vil likevel knytte noen kommentarer til planen. Selv om området er forutsatt å ha et innhold som tilsier at lek og opphold skal skje i nærområdet, vil beboerne også ha felles aktiviteter sammen med resten av grenda og som da naturlig vil skje i eksisterende tettsted på Forsetmoen. Her er det opplegg for mange typer fritidsaktiviteter, samt skole og butikk. Fra Storstuu og opp til Forsetmoen er det ca 2,3 km, en avstand som er overkommelig for bl.a. sykling. Vi vil se dette som en uheldig utvikling da tilbudet for fotgjengere og syklister langs riksvegen er ikke godt. Slik vi ser det i dag vil det heller ikke i overskuelig framtid bli bygd gang- og sykkelveg på strekningen. Nå kan det hevdes at med den beliggenheten feltet har, vel 2 km fra riksvegen og med forholdsvis stor høydeforskjell, så vil det verken være aktuelt å gå eller sykle fram til Forsetmoen, noe som bringer oss inn på neste tema. I rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging skal det ved bygging av større boligområder tilstrebes at boligene blir liggende i nærhet til gode kollektivårer, i tettstedsområder eller på en slik måte at det minimaliserer behovet for transport med privatbil. Dette området kan vel vanskelig sies å kunne tilfredsstille kravene i retningslinjene, da vi er redd for at en utbygging her vil skape et stort behov for transport med egen bil. For familier vil det kanskje også være behov for to [biler], noe som vil være en økonomisk belastning for den enkelte familie og på sikt en mulig belastning på miljøet. Med bakgrunn i ovennevnte vil [vi] på det sterkeste fraråde boligbygging i dette området, men vi vil ikke fremme innsigelse til planen. Vilkår for egengodkjenning: Ingen. NVE og Sametinget: - har ikke uttalt seg ennå

8 Etter vedtak i NPMutvalget skal reguleringsplanen gå videre til kommunestyret for endelig vedtak. Vurdering En full utbygging av Winsnesgrenda må antas å være langt inn i fremtiden, men det kan være nyttig å relatere utbyggingen til dagens tettsteder og utvikling. Hvis Winsnesgrenda bygges fullt ut slik som regulert, med 60 boenheter, vil det i seg selv være et markant lokalsamfunn, en selvstendig grend. Til sammenligning er det rundt 20 boenheter på selve tettstedet Forsetmoen. Tjenestetilbudet på Forsetmoen betjener et omland på ca. 100 boenheter på tettstedet, i Forddalen, innover mot Engesmo og på Bjørgen og Fjeset. Prosjektet oppgir til kommunen at de har interessenter til det første tunet på 4-5 boenheter. De planlegger å komme i gang med flerbrukshuset så snart reguleringsplanen er vedtatt og byggetillatelse foreligger, med bygging av de første boligene til våren. Fylkeskommunen har registrert kulturminner i området. Disse er tegnet inn på plankartet, og bestemmelser er gitt i tråd med vilkårene for egengodkjenning. Det er på reguleringskartet ikke skilt mellom fangstgroper og kullgroper. Vi antar at det ikke er nødvendig, og at det ikke vil føre til innsigelse fra Fylkeskommunens side. Sametinget meldte befaring i forbindelse med reguleringen, og vi vet at de har vært på arkeologisk befaring der. Vi har ikke fått noen endelig uttalelse fra Sametinget ennå, og støtter oss derfor på Fylkeskommunens uttalelse i denne behandlingen av saken. Hvis Sametinget har andre konklusjoner enn Fylkeskommunen som gjør at planen må endres, håper vi å få disse på plass etter at utvalgsbehandlingen er ferdig, men før kommunestyrets endelige behandling. Fylkesmannen har krevd en opprydding av hva som er retningslinjer og hva som er reguleringsbestemmelser. Det er viktig både for kommunen og for utbyggerne at det er et skille mellom hva som er juridiske bestemmelser som angir de offentligrettslige rammene for aktiviteten i området og hva som bare er retningslinjer. Vi har i samarbeid med Winsnesgrenda gjort en slik opprydding, og etterkommet dette kravet. I reguleringsbestemmelsene som nå foreligger, er også de andre kravene til egengodkjenning etterkommet: - Det er tatt inn bestemmelser om at lekeplasser skal opparbeides samtidig med at det bygges boliger i delfelt A. - Det er krevd bebyggelsesplan for delfeltene B, C og D med lekeplasser. - Det er krevd bebyggelsesplan for blandetformålet boliger-hytter. - Når den første bebyggelsesplanen legges ut til høring, må: 1. tilgang til sosial infrastruktur beskrives (barnehage, skole, idrettsanlegg, ungdomshus, bibliotek etc.). 2. behovet for gang- og sykkelveg utredes. - Gang- og sykkelveg er antydet på kartet. I tillegg er Fylkeskommunens anbefaling om å tegne inn massetaket nord for reguleringsområdet fulgt. Vegvesenet frarår på det sterkeste at vi godkjenner reguleringen. De begrunner dette med at rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging sier at bygging av nye boligområder bør skje nær veg eller annen infrastruktur. De har, til tross for en sterk fraråding, ikke fremmet innsigelse til planen. Det er dermed opp til NPMutvalget og kommunestyret om de vil følge vegvesenets råd, og kommunen kan som planmyndighet vedta at kommunen ikke vil godkjenne reguleringsplanen med bakgrunn i vegvesenets uttalelse. Dette vil likevel være svært uheldig for kommunens

9 troverdighet, i og med at NPMutvalget (daværende LNTutvalget) har gitt en forhåndsuttalelse på møte i sak 81/07 der daværende grunneier anbefales å gå videre med reguleringen. Det er viktig at kommunen som planmyndighet er forutsigbar, og at tiltakshavere kan stole på at kommunen står ved sine anbefalinger og vedtak. Når kommunen behandlet planforslaget og la reguleringsplanen ut til offentlig ettersyn, overtok også kommunen ansvaret for reguleringen, og gjorde planen til sin egen. En annen ting som taler for at kommunen bør godkjenne reguleringen er at området er lagt inn i forslag til ny kommuneplanens arealdel som utbyggingsområde. Det har ikke vært spesielle merknader eller innsigelser til dette konkrete området i forbindelse med kommuneplanprosessen, og vi mener det derfor skulle være uproblematisk å godkjenne reguleringen. Også Fylkesmannen og Fylkeskommunen tar opp avstanden til infrastruktur som problematisk. Gjennom sitt krav om videre utredning av behovet for gang- og sykkelveg og beskrivelse av tilgangen til sosial infrastruktur har disse høringsinstansene satt standarden for videre utbygging ut over selve pilotfasen av prosjektet, noe vi er fornøyd med. Vi er enig i Fylkesmannens vurderinger om at prosjektet bør få komme i gang før man stiller krav til utredninger. Kommunen er også tjent med at prosjektet etter pilotfasen vurderer planene sine på nytt. Det sikrer både den nødvendige fleksibiliteten for prosjektet og langsiktigheten i arealplanleggingen. Reguleringsplanen innbærer så mange boenheter at Winsnesgrenda ved full utbygging vil være et eget grendasamfunn. Mye av den sosiale infrastrukturen vil trolig etter hvert være i dette lokalsamfunnet, slik at behovet for transport vil bli noe mindre. I forhold til kommunalteknisk infrastruktur vil det ikke være problematisk å ha et boligfelt her, i og med at Winsnesgrenda som pilotprosjekt er ment å være eksperimentelt i forhold til selvforsyning av strøm, vann, avløp og kloakkløsninger. Når det gjelder byggeskikk, er det ingen bestemmelser om det i reguleringen. Selv om prosjektet selv ikke setter krav om hvilken type bygninger som skal bygges i Winsnesgrenda, ligger det sterke føringer i prosjektbeskrivelsen på at det skal være torvkledte domer (runde hus) som skal bygges. I området med blandet bolig-hytteformål kan det være aktuelt å sikre landskapstilpasningen ved å legge ned føringer i forhold til plassering av bebyggelsen. Hvis utvalget eller kommunestyret ønsker å styre disse forholdene enda sterkere, kan følgende setninger tilføyes i vedtaket: Følgende setninger settes inn i reguleringsbestemmelsene: - Bygningene skal være torvkledte domer. - I blandet bolig- og fritidsboligområdet skal bebyggelsesplanen sikre at bebyggelsen blir liggende godt innpasseet i terrenget og ikke på markerte punkter i terrenget. I vedtaket om utlegging ble også reguleringsplanen for Gauldal ski og fritidssenter Bjørgen foreslått opphevet. I det offentlige ettersynet har det ikke kommet merknader til den delen av vedtaket fra offentlige myndigheter. Derimot har grunneieren ønsket å opprettholde denne reguleringen, og signalisert at en utbygging av et skianlegg vil være mer aktuelt når Winsnesgrenda bygges ut. Grunnlaget for aktivitet i det regulerte skianlegget vurderes av grunneieren å være styrket, i og med at det vil tjene som lokalt fritidstilbud for Winsnesgrenda i tillegg til at det kan dra nytte av generelt mer bruk av Winsnesmarka. Vi foreslår derfor at den gamle reguleringsplanen for Gauldal ski og fritidssenter Bjørgen opprettholdes. At den gamle reguleringsplanen delvis overlapper området som nå reguleres, vil ikke føre til konflikter mellom de to reguleringplanene. En nyere plan gjelder foran en eldre plan. Det betyr at der reguleringsplanene overlapper, vil den nye gjelde.

10 Rådmannens innstilling I medhold av plan- og bygningslovens 27-2 godkjenner Midtre Gauldal kommune reguleringsplan for Winsnesgrenda, Storstuu Winsnes, gnr. 272 bnr. 2. Reguleringsplanen for ski og fritidssenter Bjørgen oppheves ikke.