Statens seniorråd ønsker en stortingsmelding om regjeringens seniorpolitikk

Transkript

1 Statsråd Hanne Bjurstrøm Arbeidsdepartementet 8019 Dep 0030 OSLO Vår referanse: Eyvind Frilseth Dato Statens seniorråd ønsker en stortingsmelding om regjeringens seniorpolitikk Sammendrag Statens seniorråd ønsker økt kunnskap og oppmerksomhet omkring dagens og fremtidens seniorpolitiske utfordringer. Levealderen øker og eldre utgjør en stadig økende andel av befolkningen. Det medfører nye og sammensatte utfordringer for samfunnet som krever et overordnet blikk og en helhetlig forståelse. En rekke seniorpolitiske utfordringer er sektorovergripende og kan kun løses ved at tiltak innen flere sektorer ses i en sammenheng. Statens seniorråd foreslår derfor at regjeringen utarbeider en stortingsmelding med en samlet fremstilling av sin seniorpolitikk. Vi er kjent med at regjeringen vurderer å utarbeide en stortingsmelding basert på Hagen-utvalgets NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. En slik melding vil omfatte mange aktuelle seniorpolitiske utfordringer, men ikke alle. Statens seniorråd ønsker en stortingsmelding som favner en større bredde. Dette kan realiseres enten som en bredt anlagt melding som også innbefatter oppfølging av Hagen-utvalget, eller som en melding som er basert på Hagen-utvalget, men som utvides med noen sentrale seniorpolitiske utfordringer som ikke er nevnt i Hagen-utvalgets utredning. Seniorpolitikk er mer enn tiltak i arbeidslivet Seniorpolitikk som begrep brukes oftest om ulike tiltak i arbeidslivet for at eldre arbeidstakere kan stå lenger i arbeid. For Statens seniorråd omfatter seniorpolitikk langt mer enn tiltak i arbeidslivet. For oss er seniorpolitikk alle politiske utfordringer og tiltak knyttet til personer over 50 år. I vårt politiske handlingsprogram, Seniorpolitiske utfordringer , nevner vi blant annet: Økende befolkningsvekst og økende andel eldre Aldersdiskriminerende regler, holdninger og praksis Lav deltakelse blant eldre i folkevalgte organer Fattigdom blant enkelte eldre Ekskludering fra arbeidslivet Fremmedgjøring i forhold til ny teknologi Universell utforming/tilgjengelighet/mulighet for å bo i egen bolig lengst mulig Forebyggende helsetiltak Bruk av teknologi i omsorgstjenestene Seniorpolitiske utfordringer er sammensatte Mange seniorpolitiske utfordringer er sammensatte, slik at løsninger på dem krever tiltak på flere områder og en helhetlig forståelse for hvordan tiltak, eller mangel på tiltak, innenfor et eller flere områder også påvirker måloppnåelsen innenfor andre områder. I vårt politiske program understreker vi derfor behovet for en helhetlig, kunnskapsbasert og fremtidsrettet seniorpolitikk. Vi opplever at det er stor oppmerksomhet om den økende befolkningsveksten med en stadig økende andel eldre. Begrepet eldrebølgen har blitt en del av politisk debatt og dagligtale. Flere større utredninger, politiske reformer og tiltak i senere tid er begrunnet med bekymring omkring velferdsstatens bæreevne som følge av den økende andelen eldre. Dessverre er det mindre oppmerksomhet omkring alle positive konsekvenser av en stadig friskere befolkning.

2 Vår erfaring er at det er størst oppmerksomhet og kunnskap om seniorpolitikk i arbeidslivet. Det er godt kjent at både IA-avtalen og pensjonsreformen har som mål at flere skal stå i arbeid lenger. Tilsvarende er det er noe oppmerksomhet og kunnskap om forventet etterspørsel etter helse- og omsorgstjenester og behovet for mer arbeidskraft i den sektoren. Men det er liten oppmerksomhet og kunnskap omkring øvrige seniorpolitiske utfordringer og hvordan disse henger sammen med hverandre og nevnte utfordringer knyttet til arbeidslivet. I dette brevet ønsker vi å påpeke enkelte slike sammenhenger og argumentere for at det er behov for en samlet fremstilling om dette i form av en stortingsmelding. I St. meld. nr 6 ( ) Om seniorpolitikk ble seniorpolitiske utfordringer knyttet til arbeidslivet utførlig omtalt. Hagen-utvalgets NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg omfatter en rekke sentrale og viktige seniorpolitiske utfordringer, blant annet: Rekruttering og utdanning av arbeidskraft til omsorgssektoren Frivilliges rolle Universell utforming, tilpasninger av boliger for å kunne bo hjemme Bruk av ny teknologi i omsorgssektoren Vi er kjent med at regjeringen vurderer å utarbeide en stortingsmelding som oppfølging av Hagenutvalgets NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. En slik melding vil omfatte mange aktuelle seniorpolitiske utfordringer, men ikke alle. Statens seniorråd ønsker en stortingsmelding som favner en større bredde. Dette kan realiseres enten som en bredt anlagt melding som også innbefatter oppfølging av Hagen-utvalget, eller som en melding som er basert på Hagen-utvalgets NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg, men som utvides med en drøfting av ytterligere noen sentrale seniorpolitiske utfordringer. Seniorpolitiske utfordringer i tillegg til dem som er omtalt av Hagen-utvalget Leder av Statens seniorråd, Ivar Leveraas, var medlem av Hagen-utvalget. Statens seniorråd ga i sin høringsuttalelse tilslutning til utvalgets forslag, og roste det for å drøfte sentrale seniorpolitiske utfordringer og påpeke overordnede sammenhenger for å oppnå ønskede resultater i seniorpolitikken. Statens seniorråd mener at regjeringen bør følge opp Hagen-utvalgets forslag med en stortingsmelding. En stortingsmelding basert på Hagen-utvalgets NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg, vil omfatte flere, men ikke alle, sentrale seniorpolitiske utfordringer. Statens seniorråd ønsker derfor en stortingsmelding som, i tillegg til Hagen-utvalgets seniorpolitiske utfordringer, omfatter disse utfordringene: Konsekvenser av demografiske endringer Eldres levekår Aldersdiskriminering og deltakelse i samfunnsliv Samarbeid mellom forvaltningsnivåer Konsekvenser av demografiske endringer Flere større utredninger, politiske reformer og tiltak i senere tid er iverksatt på grunn av økende levealder og en økende andel eldre, for eksempel: St. meld. nr 25 ( ) Mestring, muligheter og mening St. meld. nr 6 ( ) Om seniorpolitikk NOU 2004:1 Modernisert folketrygd NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg IA-avtalen Pensjonsreformen Samhandlingsreformen

3 Det er godt kjent at levealderen og andelen eldre øker. Det er bred aksept for at flere bør stå lenger i arbeid, samt at helsevesenet trenger flere hender for å imøtekomme etterspørselen etter helse- og omsorgstjenester. Den endrede befolknings-sammensetningen innebærer likevel så mye mer enn dette. Den vil blant annet medføre endringer i samhandlingen mellom generasjonene, representasjonen i folkevalgte fora, rollefordelingen mellom frivillig og offentlig sektor, forståelsen av hva alderdom er og oppgavedelingen mellom ulike forvaltningsnivåer. Vi mener en stortingsmelding om seniorpolitikk kan synliggjøre denne type konsekvenser av en aldrende befolkning og skissere helhetlige løsninger på utfordringene knyttet til dem. Generasjonene (kohortene) som blir gamle i dag og i fremtiden, skiller seg fra tidligere generasjoner på en rekke områder som helse, utdanning, ressurser, erfaringer, kultur, kjønnsroller, krav og forventninger. De nærmeste årene vil vi også erfare at 1. generasjons innvandrere blir gamle. Framtidens eldre vil utgjøre en langt mer heterogen gruppe med større innbyrdes forskjeller i ressurser, interesser og preferanser enn dagens eldre. En framtidig seniorpolitikk må derfor innrettes med disse forskjellene i tankene. Eldres levekår Statens seniorråd ønsker en stortingsmelding med en bred gjennomgang av eldres levekår. Med levekår mener vi alt fra økonomisk handlingsrom via helsetilstand til opplevd livskvalitet. Eldres økonomi påvirker en rekke beslutninger som angår mer enn den enkelte eldre selv, for eksempel muligheten for å ta vare på egen helse, deltakelse i samfunnslivet og muligheten for å tilpasse egen bolig. En stortingsmelding bør redegjøre for sammenhengene mellom eldres privatøkonomiske handlingsrom i forhold til ulike måter å oppnå bedre livskvalitet på og til å bidra til å innfri overordnede seniorpolitiske mål (for eksempel å kunne bo hjemme lengst mulig). Det er god samfunnsøkonomi at eldre har tilstrekkelige gode økonomiske levekår. Det innebærer at pensjonsordninger og ulike økonomiske støtteordninger, for eksempel gjennom Husbanken, er tilstrekkelige gode til at eldre kan foreta valg som er gode både for dem og for storsamfunnet. Økonomiske støtteordninger bør være innrettet slik at deres lønnsomhet vurderes ut fra overordnede seniorpolitiske mål, samt være godt kjent blant potensielle brukere slik at målene nås. Statens seniorråd er kjent med at eldre som gruppe er bedre stilt enn noen gang. Hvert nye kull av pensjonister har hatt bedre økonomi enn det foregående. Det er likevel viktig at eldres pensjonsbetingelser og økonomiske støtteordninger overvåkes kontinuerlig, både for å unngå store usosiale utslag og for å kunne innfri overordnede seniorpolitiske mål. Selv om levealderen øker for hele befolkningen, er det fortsatt store forskjeller i forventet levealder. Grupper med lav utdanning og inntekt har fortsatt større andel uføre og dør tidligere enn befolkningen for øvrig. En høy levealder er i seg selv ingen garanti for at man lever et godt liv. En stortingsmelding om seniorpolitikk må drøfte sosiale helseforskjeller og hvordan disse påvirker den enkeltes livskvalitet og muligheten for å oppnå overordnede seniorpolitiske mål, for eksempel sammenhengen mellom dårlig helse og høy etterspørsel etter helse- og omsorgstjenester. De fleste eldre er friske, men de fleste som blir syke er eldre. Å være gammel innebærer både at man er mer sykdomsutsatt og at kroppen ikke blir like raskt frisk som før. Både for den eldre selv og for samfunnet er det viktig at den eldre holder seg frisk så lenge som mulig. Derfor er forebyggende tiltak god seniorpolitikk. God forebygging omfatter alt fra strødde fortau via preventive helsekontroller til tiltak mot ensomhet. Psykisk og fysisk velvære henger sammen. Tilgang på sosiale arenaer og kulturopplevelser er derfor god forebygging. En stortingsmelding bør synliggjøre sammenhengene mellom god forebygging på den ene siden og livskvalitet for den enkelte og sparte kostnader for samfunnet på den andre siden.

4 Aldersdiskriminering og deltakelse i samfunnet Aldersdiskriminering er et sammensatt fenomen. Både regler, holdninger og praksis overfor og blant eldre, er avgjørende for om seniorpolitiske mål som økt deltakelse i arbeids- og samfunnsliv kan nås. En stortingsmelding om seniorpolitikk kan øke bevisstheten om disse årsakssammenhengene. Begrepet alderisme omfatter både fordommer og diskriminerende praksis overfor eldre. Vår erfaring er at det er et generelt lavt bevissthetsnivå omkring denne formen for diskriminering, slik at forskjellsbehandling begrunnet med alder ikke vekker like stor oppmerksomhet som andre former for diskriminering. Det fattes, ofte med de beste intensjoner, diskriminerende beslutninger basert på antakelser om eldres reduserte fysiske eller psykiske funksjonsnivå, til tross for at det er like store individuelle forskjeller blant eldre som det er i befolkningen for øvrig. Ulike aldersgrenser i arbeidslivet er med på å påvirke eldres yrkesdeltakelse. Enkelte aldersgrenser er saklig begrunnet, for eksempel med hensyn til egen eller andres sikkerhet, mens andre står i veien for aktverdige mål som økt deltakelse og innflytelse. Tilsvarende medvirker også holdninger overfor og blant eldre om og i hvilken grad de deltar i arbeidslivet, folkevalgte organer og annet samfunnsliv. Alder er en av flere variabler som påvirker hvilke politiske saker man er opptatt av. Derfor er det viktig at alle aldersgrupper er godt representert i folkevalgte fora. Eldres representasjon står ikke i forhold til denne gruppens størrelse. I dag er mer enn hver fjerde (27 prosent) velger over 60 år, men ved stortingsvalget i 2009 var kun 6 prosent av valgte representanter over 60 år. Denne underrepresentasjonen vil øke ved fremtidige valg om ikke negative holdninger i forhold til eldres deltakelse bekjempes. Eldres bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) blir stadig likere befolkningens for øvrig. For de fleste eldre er IKT en naturlig del av hverdagen. Likevel er det noen som ikke har forutsetninger for å ta i bruk dataverktøy og automatiserte løsninger. Særlig gjelder dette eldre som har vært utenfor yrkeslivet en stund. Disse må sikres tilfredsstillende tilgang til samme tjenestetilbud som befolkningen for øvrig. For å unngå fremmedgjøring og opplevelsen av å bli diskriminert, bør det være et tilpasset opplæringstilbud. Opplæring i bruk av elektroniske møteplasser og sosiale medier kan også bidra til å motvirke isolasjon og ensomhet. Statens seniorråd ønsker en stortingsmelding som problematiserer hvordan regler, normer, holdninger og praksis kan virke aldersdiskriminerende. Den bør drøfte konsekvenser for eldre og samfunnet av aldersdiskriminering, og foreslå tiltak for å bekjempe aldersdiskriminering. Samarbeid mellom forvaltningsnivåer For å innfri overordnede seniorpolitiske mål, er det viktig at ulike forvaltningsnivåer trekker i samme retning, har tilstrekkelige ressurser til å løse oppgavene og er kjent med hverandres roller og funksjoner. I tillegg til staten er kommunen den viktigste aktøren i seniorpolitikken. Det er derfor nødvendig at stat og kommune spiller på lag og trekker i samme retning. Statens seniorråd ser det som foruroligende at midler som staten stiller til disposisjon for kommunene, for eksempel investeringstilskudd for bygging og drift av sykehjem, står ubenyttet. Vi ber om at regjeringen i en stortingsmelding om seniorpolitikk trekker opp linjer for en politikk som sikrer at statens økonomiske virkemidler anvendes av kommunene for de formål og oppgaver de er ment for. Meldingen bør også drøfte om forvaltningen er hensiktsmessig organisert for å oppnå overordnende seniorpolitiske mål. Det gjelder både samarbeidet mellom statlige organer og mellom stat og kommune. En stortingsmelding vil gi seniorpolitikk økt kunnskap og oppmerksomhet Statens seniorråd ønsker en samlet beskrivelse av regjeringens seniorpolitikk og en drøfting av sentrale seniorpolitiske utfordringer. Vi ønsker å øke kunnskapsnivået og oppmerksomheten omkring dagens og fremtidens seniorpolitiske utfordringer. Det er særlig viktig å øke forståelsen for at mange seniorpolitiske utfordringer er sektorovergripende og kun kan løses ved at tiltak innen flere sektorer og forvaltningsnivåer ses i sammenheng.

5 Det seniorpolitiske området er i stadig utvikling og utvides fortløpende med ny kunnskap om årsakssammenhenger, nye fakta og nye perspektiver. Ikke alle biter i dette puslespillet er på plass ennå. En stortingsmelding kan beskrive og drøfte nåværende og framtidig politikk med slike forbehold. Derfor mener vi at en stortingsmelding er rette medium for en fremstilling av regjeringens samlede seniorpolitikk. Vennlig hilsen Ivar Leveraas Leder av Statens seniorråd Sølvi Sæle Sekretariatsleder Kopi: Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen (HOD) og statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (SMK)