Deres referanse Vår referanse 10/11557 Dato Saksansvarlig Eva Holt

Transkript

1 Statsminister Jens Stoltenberg P.b Dep 0030 Oslo Deres referanse Vår referanse 10/11557 Dato Saksansvarlig Eva Holt Statsbudsjettet 2012 Statens seniorråd ble oppnevnt i mai i år og har startet fireårsperioden med å utpeke de viktigste seniorpolitiske utfordringene framover. I den forbindelse ønsker vi å formidle våre tanker om seniorpolitiske områder og komme med forslag til utvalgte seniorpolitiske tiltak som bør får et større fokus i departementene og Statsbudsjettet for Utgangspunktet for rådets arbeid og innsats overfor Regjeringen og departementene i denne funksjonsperioden, er behovet for en helhetlig seniorpolitikk som ivaretar seniorene i arbeidslivet og som pensjonister. Det forrige seniorrådet oppfordret Regjeringen til å lage en sammenfatning av den gjennomgående seniorpolitikken i Statsbudsjettet. Dette ble fulgt opp med et eget kapittel om seniorpolitikk i Arbeids- og inkluderingsdepartementets forslag til statsbudsjett for I Regjeringens forslag til statsbudsjett 2011 har vi derimot merket oss at dette kapitlet mangler og er skuffet over dette. Vi oppfordrer Regjeringen til å gjenta arbeidet med å lage sammenfatning av en gjennomgående seniorpolitikk i Statsbudsjettet for 2012 og gjøre det til et årlig tiltak. I vår gjennomgang av forslaget til Statsbudsjettet for 2011 har vi merket oss noen områder. På bakgrunn av dette har vi innspill til Regjeringens arbeid med budsjettet for Innspillene er rettet mot tiltak som ivaretar den enkeltes livsverdi og livskvalitet og som er viktige i forebyggende henseende. Økt yrkesaktivitet for arbeidstakere over 50 år I statsbudsjettet for 2011 viser Arbeidsdepartementet til at regjeringen og partene i arbeidslivet har blitt enige om å videreføre og videreutvikle samarbeidet om å øke inkluderingen og forebygge utstøting og frafall fra arbeidslivet. Mål om økt yrkesaktivitet for arbeidstakere over 50 år er videreført fra tidligere IA-avtaler (kap ).

2 På denne bakgrunn, etterlyser vi tydeligere føringer i Statsbudsjettet om hvordan man skal styrke den konkrete innsatsen for å nå dette målet. Statsbudsjettet for 2011 sier mye om satsningen for å redusere sykefraværet, men lite konkret om hva man skal gjøre for å nå avtalens delmål 3. Gitt de samfunnsøkonomiske kostnadene ved at store grupper arbeidstakere fortsatt velger tidligpensjon fremfor fortsatt yrkesdeltakelse, savner vi klarere føringer på dette området, både for 2011 og i Statsbudsjettet for Vi savner også en styrking av forskningsinnsatsen på seniorpolitikkområdet, særlig på bakgrunn av at Statsbudsjettet for 2011 ikke innfrir Regjeringens løfter i Soria Moria 2 om forskningsvekst. Rådet oppfordrer Regjeringen til å bruke statsbudsjettet som styringsredskap for å rette NAVs innsats mot alle tre IA-avtalens mål, også seniorpolitikk, gjennom prioriteringer og oppfølging av arbeidslivssentrenes arbeid. Rådet oppfordrer også til styrket finansiering av forskningsinnsats på hvordan øke yrkesaktivitet for arbeidstakere over 50 år. Tilgjengelige boliger Mer enn personer over 70 år bor i hus med tre til fire etasjer uten heis. Mangel på heis hindrer mange personers mobilitet og aktive deltakelse i samfunnet, og kan resultere i omfattende behov for hjelp eller institusjonsplass. Boligpolitisk er det nødvendig å gjøre eksisterende boliger tilgjengelige og funksjonelle for alle, slik at en kan fortsette å bo i boligene også med funksjonssvikt. Det vil igjen kunne redusere behovet for egne tilrettelagte boliger og omsorgsboliger i kommunal regi. Rådet anbefaler at det avsettes midler til gode tilskuddsordninger til etterinstallering av heis til sameier og borettslag i budsjettet for Bostøtten er et viktig bidrag til eldres levekår for de med lav inntekt og ingen formue. Vi har imidlertid hørt om at en del enslige ubemidlede kvinner med minstepensjon som har behov for heldøgns omsorg, må si fra seg tilbud om å flytte inn i en omsorgsbolig. Med boutgifter på kroner i måneden dekker ikke deres pensjon og bostøtte dagliglivets utgifter. Regjeringen bør vurdere spesialordninger for bostøtte slik at ubemidlede med lav inntekt kan ta i mot tilbud om heldøgns omsorg i omsorgsboliger. Tilrettelagte kulturaktiviteter Kultur er grunnlag for menneskelig utvikling og virker positivt på trivsel og helse. Kulturopplevelser gir livet økt verdi. Det offentlige må legge til rette for sosiale og kulturelle aktiviteter og møteplasser i lokalsamfunnet der alle kan ta del, uansett alder og helsetilstand. Den kulturelle spaserstokken gir gode kulturopplevelser for eldre og stimulerer til et tverrfaglig samarbeid mellom kultursektoren og helse- og omsorgstjenestene i kommunene. Dette er spesielt viktig for de som ikke har mulighet til å oppsøke kulturarrangementer på egen hånd.

3 Tiltakene som er satt i verk, viser et omfattende engasjement og en stor bredde i kulturtilbudet for eldre. Etter som de bevilgede midlene til formålet har vært beskjedne til nå, er det imidlertid umulig å realisere Den kulturelle spaserstokken over hele landet. I kulturløftet II fra 2009, går det fram at Regjeringen vil tredoble satsingen på Den kulturelle spaserstokken fram til 2014 og gjøre satsingen permanent. Til tross for dette økes ikke bevilgningen i forslaget for Samtidig beholder departementet klausulen om at midlene skal nyttes til profesjonell kunst- og kulturformidling av høy kvalitet etter modell fra Den kulturelle skolesekken. Rådet er fornøyd med at det settes høye mål for tiltaket, men mener at det vil være for få tiltak som kan gjennomføres med profesjonelle kunst- og kulturformidlere innenfor bevilgningen. Rådet mener derfor at det i retningslinjene for tildeling av midler under Den kulturelle spaserstokken, må tas høyde for at kulturprosjekter rettet mot eldre, kan være tuftet på gode lokale krefter, både profesjonelle og amatører. Rådet vil også anbefale at ordningen evalueres. Vi viser til møte med departementet i mai 2009, hvor vi oppfattet at departementet var innstilt på å initiere et evaluerings- og utviklingsprosjekt av Den kulturelle spaserstokken. Et slikt prosjekt bør evaluere gjennomførte prosjekter i forhold til retningslinjene for tilskudd, og gi anbefalinger når det gjelder fremtidig lokal organisering av kulturtiltak for eldre. Helse og omsorg Det er en stor utfordring for helse- og omsorgstjenestene å sørge for at hele livet kan føles verdifullt for hver enkelt pasient/bruker. Rådet er opptatt av at alle uansett alder skal få best mulig medisinsk behandling og oppfølging med forpliktende samarbeid mellom spesialist- og primærhelsetjenesten. Gjensidig rettledning og overføring av kompetanse innen geriatri, psykiatri og rehabilitering er en forutsetning for helhetlig individuell behandling. Omsorgsplan 2015 Statens seniorråd støtter Regjeringens mål om økning av antall heldøgnsplasser og personell fram mot Det er imidlertid signaler som tyder på at mange kommuner vegrer seg for større investeringsutgifter, og senere driftskostnader. For å nå de nødvendige oppsatte målene, mener vi derfor at tilskuddsordningen på henholdsvis 30 og 40 % bør heves. Vi mener også det er aktuelt for Regjeringen å vurdere spesialordninger for å rekruttere og beholde personell i omsorgssektoren. Demensplan 2015 Utviklingsarbeidet som foregår gjennom bevilgninger og engasjert innsats i demensplanen er gode tiltak. Vi er kjent med at det i enkelte forslag til kommunebudsjett for neste år, foretas nedskjæringer/opphør av dagtilbud da de ikke tolkes som lovpålagte tjenester. Målet om å innføre lovfestet plikt til å tilby dagtilbud til hjemmeboende demente, er derfor nødvendig og bør komme på plass snarest mulig. Ressurskrevende brukere Mange pleietrengende i alle aldre har sammensatte og kroniske lidelser med omfattende

4 behov for tilrettelagt behandling og pleie. Målet og forventningene til økt innsats og kvalitet på tjenestene som inngår i Omsorgsplan 2015, er og vil i økende grad bli svært ressurskrevende. Eksempelvis er det forventet at det skal ytes bedre behandling, tjenester og aktiviteter til demente, og spesielt til demente med store atferdsavvik, i tilrettelagte boliger. For å sikre at de som har behov for stor ressursinnsats, får et best mulig tilbud uavhengig av kommunens økonomiske situasjon, er ordningen med kompensasjon for lønnsutgifter over et fastsatt innslagspunkt nødvendig. At dagens regelverk for ordningen ikke gjelder etter at tjenestemottakeren har fylt 67 år, er aldersdiskriminerende. Vi er skuffet over at Regjeringen ikke har fulgt opp rådets tidligere anbefaling om å endre regelverket for å fjerne uønskede konsekvenser av en øvre aldersgrense. Skal målet om økt innsats og kvalitet gi bedre behandling, tjenester og aktiviteter overfor hver enkelt, må ordningen med kompensasjon for utgifter til ressurskrevende brukere gjelde alle, uten øvre aldersgrense. Rådet oppfordrer Regjeringen til å fjerne denne aldersdiskriminerende ordningen og endre regelverket for toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester, slik at det inkluderer tjenester til enkeltpersoner i alle aldre. Helse- og omsorgsdepartementet bør også se på praksisen med vedtak om brukerstyrt personlig assistanse (BPA) og om det er innført en uskreven øvre aldersgrense som utelater hjelpetrengende mennesker fra å planlegge og styre sin egen hverdag. Rådet er opptatt av at Regjeringen fører en helhetlig seniorpolitikk med verdier og tiltak innrettet mot et samfunn som er godt å leve i. I løpet av rådsperioden ønsker vi derfor å ha en jevnlig dialog med Regjeringen og departementene om viktige seniorpolitiske områder. Denne henvendelsen er et utvalg av våre reaksjoner og synspunkter i tilknytning til gjennomgangen av Regjeringens forslag til Statsbudsjett Vi håper det blir tatt hensyn til våre synspunkter i arbeidet med statsbudsjettet for 2012 Vennlig hilsen Ivar Leveraas rådsleder Sølvi Sæle sekretariatsleder

5 Brevet sendes også: Statsråd Hanne Bjurstrøm, Arbeidsdepartementet Statsråd Liv Signe Navarsete, Kommunal- og regionaldepartementet Statsråd Anniken Huitfeldt, Kulturdepartementet Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen, Helse- og omsorgsdepartementet