Den kulturelle spaserstokken - Norge Trondheim og Kulturdepartementet

Transkript

1 Expertmøte Stockholm 28. november 2013 Den kulturelle spaserstokken - Norge Trondheim og Kulturdepartementet Karin Amble Rådgiver Seniorkultur Hanne Jensen Sousa Prosjektleder Den kulturelle spaserstokken Foto: Carl-Erik Eriksson

2 Historikk - Kultur Integrering og samspill Bodø kommune Tilrettelagt fritid for alle Trondheim kommune (TK) St.meld.nr 47, 1988 Nordisk samarbeid 3 år, Opplæringspakke for ansatte i TK, 1990 Integrering og samspill Foredragsvirksomhet i Norge I forbindelse med etablering av DKSS på landsbasis, i samarbeid med HoD og KuD 2

3 Historikk - kultur Landskonferanser «Samspill» 1992, 1996, 1999, 2003, 2006, 2010 Nordisk samarbeid, Kultur og Helse bokutgivelser om etablering av Fritidsassistenter i 1992/93 Ledsagerbevis innføres

4 Oppstart/Organisering Kultur og Næring overtok 3 eldresentre, med personale fra helse og velferd 2001 Oppstart av kulturaktiviteter på seniorenes arenaer i bydelene => Kulturpakken 2002 (økonomi fra H&V) Det overførte personalet fra helse og velferd ble kulturverter i Kultur og Næring. Kulturvertene samarbeidet med kulturinstitusjoner/kulturenheter og helse - og velferdssentre i bydelene Kulturpakken => Den kulturelle vandringsstaven (2003) Nasjonal konferanse i 2003 «Samspill» (KuD og HoD) 4

5 Kultur og helse i Norge nasjonale føringer Kulturpolitikk mot 2014, Meld. St 48, 2002/2003 Gode kulturaktiviteter medvirker til økt livskvalitet. Dette skal gjøres tilgjengelig for flere og medvirke til aksept i det forebyggende, helsefremmende og rehabiliterende arbeidet. Kulturinstitusjonene skal tilrettelegge på sine arenaer samt være tilstede ute i nærmiljøet Framtidas omsorgsutfordringer, Meld. St 25, Regjeringen vil vektlegge kultur, aktivitet og trivsel som sentrale elementer i et helhetlig omsorgstilbud. Kulturloven 2007 Har til formål å fastslå styremaktenes ansvar for å legge til rette for et bredt spekter av kulturaktiviteter og at alle får mulighet til å delta i disse. 5

6 Nasjonale føringer NOU 2011:11 - Innovasjon i omsorg Innovasjon, kultur og omsorg må spille sammen, og stimulere kropp og sjel, aktiviserer tanke og følelsesliv, forebygger og behandle. DKSS, etter en modell fra Trondheim, er en del av Framtidens omsorgsutfordringer (St.meld.nr.25) Meld. St Kultur, inkludering og deltaking Tilgang til kultur, og mulighet til å uttrykke seg kreativt er viktig i et demokratisk samfunn Seniorpolitiske utfordringer, Statens seniorråd, Kultur gir livskvalitet, felleskap, tilhørighet og mening med livet. Det må legges til rette for kulturelle aktiviteter i lokalsamfunnet. Ordningen med DKSS må gjøres permanent og bevilgningene bør tredobles frem mot 2014 i tråd med kulturløft 2 6

7 Nasjonale føringer Nasjonal helse- og omsorgsplan Meld. St 16, Det skal legges vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid i det offentlige og tilbudet til eldre skal bidra til å forebygge sosial isolasjon og opprettholde fysisk og psykisk aktivitet Meld. St. 34, Ny Folkehelselov styrker kommunenes ansvar for forebygging og helsefremmende arbeid i samfunnet. Det skal gis et tilbud til seniorer gjennom oppsøkende forebyggende tiltak som aktivitetstilbud og kulturtilbud m.m Meld. St. 47, Om samhandlingsreformen Tidlig forebygging istedenfor bare å reparere skal hjelpe kommunene med å skape et bedre og bærekraftig helsevesen for fremtiden. Flerfaglig samarbeid er et must Meld. St. 29, Morgendagens omsorg Regjeringen ønsker å videreutvikle det samarbeidet som er etablert mellom kultursektoren og omsorgstjenestene gjennom Den kulturelle spaserstokken, Kommunale planer og føringer Koblingen mellom kultur og helse viktig i Trondheim kommunes budsjett 7

8 Servicegaranti (2003) Alle i Trondheim skal ha tilgang til sosiale aktiviteter og fritidstilbud Skal gi byens befolkning økt kulturell kompetanse og livskvalitet 8

9 Trondheim kommune Rådmann Kultur og næring Kulturenheten, bibliotek, idrett og friluftsliv Kulturenheten Fagområder Barnekultur, Ung kultur og seniorkultur Tilrettelagte tilbud Helse og velferd Enheter (90) Helse og velferd Kommunale helse- og velferdssentre Seniorkultur (tidl. Kultur og helse) Hjemmetjenester Private omsorgsenheter Helseenheter Matproduksjon Dagtilbud Helsehus Botiltak Voksenopplæring H&V forvaltning/oppfølging 9

10 Seniorkultur Prosjekter 2013 Den kulturelle spaserstokken - Kulturtilbud sentralt og i bydelene i samarbeid med andre Kulturvertene - Arrangement og faste aktiviteter Dørstokkmila - Flere med hjemmebaserte tjenester på aktivitet Kulturtimen - Lavterskeltilbud Velvære og erindringsvogner - Lavterskeltilbud Interkommunalt samarbeid -Kompetanseoverføring og turnésamarbeid - Metusalemfestivalen (Seniorfestival) - Kulturbasen Flerkulturelt arbeid Samarbeid med organisasjoner Flerkultur ut på helse og velferdssentre IKT Datakurs /datakafé Applikasjon, smarttlf, nettbrett Wii-spill, X-box, Youtube Kultur som virkemiddel -Forskning i samarbeid med NTNU/Hist/SINTEF Kultur for helse Universell utforming - lokalt nettverk Nordisk samarbeid Konferanser, dialog, idéutveksling. Kulturarbeiderskolen Samarbeid: -Frivillig, Livsglede for eldre, flerkultur

11 Mandat Seniorkultur Gjennom samarbeid mellom kultursektoren og omsorgssektoren skal det legges til rette for og utvikles gode kunst- og kulturprosjekter for seniorer innenfor et mangfold av sjangere og uttrykk. Kunst og kultur har en egenverdi og er grunnleggende for livskvalitet og utvikling. Kultur er en kilde til kreativitet, opplevelse, kunnskap og sosialt fellesskap. Vi vil sikre et mangfold, stimulerende og utfordrene kulturtilbud for seniorer Kultur skal være en del av den gode omsorgen, og kan ha både forebyggende og behandlende effekt

12

13 Tilbud til alle målgrupper DKSS og kulturinstitusjoner, store arrangement av profesjonell kvalitet Treffer per arrangement Bydelsbasert aktivitet. Mellomstore arrangement,jevnlige tiltak Treffer 5-40 per arrangement Eks: Dans, Bingo, Konserter, Trim, Hobby Små aktiviteter Treffer 1-5 per arr Eks.: Velvære og erindringsvogn, Wii-spill, Youtube. 13

14

15 Den kulturelle spaserstokken, Trondheimsmodellen, Samarbeid om tilrettelegging på store og små kulturinstitusjoner Vi arrangerer turneer med artister og utøvere i bydelene. Vi benytter 110 arenaer i byen Bredde i tilbudet tilbud innen alle kunst- og kulturgenrer, samt friluftsliv, idrett og turer. Kvalitet i tilbudet, med både lokale og nasjonale utøvere. Stort artistnettverk (kulturbasen.no) Tett samarbeid med helse og velferd, frivillige, lag og organisasjoner 15

16

17 Den kulturelle spaserstokken Arrangementene åpen for alle Hovedvekt på 75 år + På tvers av generasjoner, flerkulturelle tilbud Aktivitetstilbud seniorer som ressurs Danseteateret 55+ Kor og musikkopplæring Seniorteater

18

19 Høy kvalitet i gjennomføringen Markedsføring Transporttilbud Servering Egenandel for deltakelse

20 Statistikk Seniorkultur DKSS Kulturvert Kulturtimen IKT (kurs, wii/xbox, youtube, bit for bit) Interkommunalt Flerkultur Velvære og Erindringsvogn

21

22 Evaluering Evalueringsrapport, kulturarbeiderskolen 2006 Evalueringsrapport, Den kulturelle spaserstokken, April 2002 mai Utviklingstjenesten, Trondheim Kommune Forskningsrapport 2011, NTNU/HiST, om «Om kulturdeltagelse og helse» Forskningsrapport 2012, NTNU/HiST om «Den kulturelle dørstokkmila» 22

23 Forskning og kompetanseheving Kultur som virkemiddel forskningsprosjekt i samarbeid med NTNU/HiST/ Sintef, Forskningsrådet, EU Kultur for helse, nytt prosjekt, undersøke helseeffekter av deltagelse i kulturaktiviteter for seniorer. Kompetanseoverføring Kulturarbeiderskolen Interkommunalt samarbeid, Trondheim som ressurskommune Norsk Form og Nordisk nettverk Universitet og høyskoler Internasjonalt samarbeid

24 Interkommunalt samarbeid Samarbeid mellom kommuner i Nord- og Sør-Trøndelag Stordriftsfordeler Kompetanseoverføring Økt aktivitet Kulturbasen.no Metusalemfestivalen (seniorfestival)

25

26 Suksesskriterier Forankring administrativt og politisk Være i forkant i forhold til Internasjonale/nasjonale og lokale føringer/trender Ydmykhet overfor hverandres faglige bakgrunn Fordele arbeidsoppgaver mellom ansatte i Kultur og Helse Gi og ta fra alle områder som skal samarbeide, både fra planer og budsjett Ansvar/ressurs/ identitet Handling, ikke bare prat og møter

27 Suksesskriterier Aktiv brukermedvirkning Samarbeid med frivillige, frivillige lag og organisasjoner Samarbeide med små og store kulturinstitusjoner Etablere et godt forhold til artister/utøvere Kvalitetssikre samarbeidsprosjekt/arrangement Evaluere samarbeidet jevnlig Gjennomføre kulturarbeiderskole og oppfølgingsseminar Videreutvikle allerede etablerte kulturaktiviteter

28 Nasjonal modell Den kulturelle spaserstokken ble nasjonal modell i 2007: en-kulturelle-spaserstokken.html?id=586628# Den kulturelle spaserstokken finansieres av Kulturdepartementet og Helse- og Omsorgsdepartementet i fellesskap, og forvaltes av Kulturdepartementet. Har sin bakgrunn, blant annet i kultursatsningen for eldre i Trondheim (Trondheimsmodellen 2002). Ordningen skal legges om fra 2014 administreres av fylkeskommunene, som Den kulturelle skolesekken

29 Nasjonal modell 29,8 millioner, med 14,9 millioner fra helse (HoD) og 14,9 fra tippemidlene (KuD) Tildeling av midler forutsetter et samarbeid mellom kultur og helsesektoren 361 av 428 kommuner får støtte Rapporter fra ulike kommuner i Norge: Link? 29

30 Våre erfaringer fra enkelte kommuner Bruk av frivillige hjelpere Delvis mangelfull rapportering Lite forankring i ledelsen Ulike ressursgrunnlag fra kommune til kommune, men rapporter viser at små kommuner med lite ressurser kan klare få til et godt kulturtilbud til eldre Prioriterer ikke egne midler til DKSS, bare innsøkte midler. Lite midler for tilrettlagte tilbud fra før. Tilbyr gratis arrangement, dermed ingen inntjening Små stillinger, lite bemanning. Sårbar kunnskap i de kommunene der alt står og faller på én person som plutselig kan gå over i annen stilling, bli sykmeldt eller gå av med pensjon.

31 Våre erfaringer fra enkelte kommuner Lite samarbeid på tvers av sektorer. Noen steder samles det opp erfaringer med profesjonell kunst- og kulturformidling, arrangørkompetanse og nye samarbeidsformer i samspill med frivillige aktører (ideelle virksomheter). Lite kartlegging av allerede etablerte kulturaktiviteter/organisasjoner som kan benyttes Transportutfordringer, lange avstander Lite Integrering/samspill, og arrangement på tvers av generasjoner Flerkulturelle tilbud God bruk av lokale arenaer 31

32 Vil du vite mer?