Statens seniorråd. Statsbudsjettet Statsminister Jens Stoltenberg Postboks 8001 Dep 0030 OSLO

Transkript

1 Statens seniorråd Vår dato: Saksnr.:08/17900 Vår ref: M Deres dato: Arkiv: Deres ref: Statsminister Jens Stoltenberg Postboks 8001 Dep 0030 OSLO Statsbudsjettet 2010 Statens seniorråd går inn i sitt siste år av den 4-årige funksjonsperioden. Vi ønsker å formidle våre tanker om seniorpolitiske områder og forslag til utvalgte seniorpolitiske tiltak som må få et større fokus i departementene og i Statsbudsjettet for Utgangspunktet for rådets innsats overfor Regjeringen og departementene i denne rådsperioden, er behovet for en helhetlig seniorpolitikk som bygger på kunnskap om og innsikt i seniorenes liv, verdier og forventninger. Rådet har utarbeidet sitt eget program for rådsperioden der de viktigste seniorpolitiske utfordringene er nedfelt med forslag til myndighetene om tiltak. Regjeringen har de siste årene fremmet viktige meldinger og lovforslag som i høy grad har betydning for seniorenes liv. Det gjelder bl.a. det framtidige pensjonssystemet, seniorpolitikk i arbeidslivet, informasjons- og kommunikasjonspolitikken og omsorgspolitikken. Rådet har imidlertid registrert at det til tider er manglende koordinering og samhandling mellom departementene i seniorpolitiske saker og er forundret over at vi ikke er trukket mer inn i Regjeringens og departementenes forarbeid på viktige saksområder. Vi har også registrert at departementene har hyppigere kontakt med pensjonistorganisasjoner enn med Regjeringens eget seniorråd. I Regjeringens forslag til statsbudsjett 2009 har vi merket oss at seniorer ikke er viet noen særlig plass og oppmerksomhet, unntatt innen pleie og omsorg. Blant annet konstaterer vi at Arbeids- og inkluderingsdepartementet i sitt verdigrunnlag for politikken har utelatt alder i sin opplisting av grunnlag for at ingen skal forskjellsbehandles. Etter vår oppfatning rimer dette dårlig med det arbeidet som Senter for seniorpolitikk er gitt i oppdrag av Regjeringen å fokusere på, nemlig å hindre diskriminering av seniorer i arbeidslivet. Rådet forventer at alle departementer har et medansvar for seniorpolitikken og at Regjeringen lager en sammenfatning av en gjennomgående seniorpolitikk i Statsbudsjettet for I seniorpolitikken er det viktig å stimulere til tiltak som har som mål å bevare og utvikle den enkeltes livskvalitet i arbeidslivet og i pensjonisttilværelsen, slik at alle gis mulighet til å leve et aktivt liv både fysisk og mentalt hele livet. Postadresse: Postboks 7077 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Thorvald Meyersgt. 7, Oslo Tlf: Telefaks: E-post: postmottak@statens.seniorraad.no Web:

2 I vår gjennomgang av forslaget til statsbudsjettet for 2009, har vi merket oss noen områder som vi kommenterer og har innspill til Regjeringens arbeid med budsjettet for Innspillene er rettet mot tiltak som ivaretar den enkeltes livsverdi og livskvalitet, og er viktige i forebyggende henseende. Aldersdiskriminering Rådet er spesielt opptatt av at ingen må diskrimineres på grunn av alder. Det gjelder på alle samfunnsområder, fra arbeidsliv til helse- og omsorgstjenester. Rådet går inn for forbud mot aldersdiskriminering på alle samfunnsområder og anbefaler å fjerne øvre aldersgrenser. Vi håper å kunne påvirke positivt i arbeidet som er initiert av Regjeringen med mål om å innføre et generelt forbud mot diskriminering. Tilgjengelige boliger Om lag personer over 70 år bor i hus med tre til fire etasjer uten heis. Mangel på heis hindrer mange personers mobilitet og aktive deltakelse i samfunnet, og kan resultere i omfattende behov for hjelp eller institusjonsplass. Boligpolitisk er det nødvendig å gjøre eksisterende boliger tilgjengelige og funksjonelle for alle, slik at en kan fortsette å bo i boligene også med funksjonssvikt. Det vil igjen kunne redusere behovet for egne tilrettelagte boliger og omsorgsboliger i kommunal regi. Rådet anbefaler at Soria Moria erklæringen følges opp med å avsette midler til gode tilskuddsordninger til etterinstallering av heis til sameier og borettslag i budsjettet for Rådet er positiv til signalene i endringer av bostøtten og ser fram til en styrking av bostøtten i årene framover, da det er et viktig bidrag til eldres levekår for de med lav inntekt og ingen formue. Vi får meldinger om tilfeller der eldre med lav inntekt og full bostøtte ikke har mulighet til å betale boutgifter på kroner i måneden i omsorgsboliger. Tilrettelagte kulturaktiviteter Kultur er grunnlag for menneskelig utvikling og virker positivt på helsa. Kulturopplevelser gir livet økt verdi og det offentlige må legge til rette for sosiale og kulturelle aktiviteter og møteplasser i lokalsamfunnet der alle kan ta del, uansett alder og helse. Attraktive møteplasser for sosial omgang og trivsel med kulturaktiviteter spiller en viktig rolle for å hindre isolasjon og er dermed helt sentralt i forebyggingsarbeidet. Statens seniorråd lanserte i 2005 idéen om Den kulturelle vandringsstaven, etter inspirasjon fra Den kulturelle skolesekken. Rådet er meget fornøyd med at Regjeringen fulgte opp rådets forslag og bevilget midler til Den kulturelle spaserstokken fra Erfaringer viser at disse beskjedne midlene har stimulert til et tverrfaglig samarbeid mellom kultursektoren og helse- og omsorgstjenestene i kommunene. Tiltakene som er satt i verk, viser et omfattende engasjement og en stor bredde i kulturtilbudet for eldre.

3 I budsjettforslaget for 2009 avsettes det 20 mill. kr. til formålet med klausul om at midlene skal nyttes til profesjonell kunst- og kulturformidling av høy kvalitet etter modell fra Den kulturelle skolesekken. Vi er fornøyd med at det settes høye mål for tiltaket, men midlene som stilles til disposisjon står i dårlig forhold til de 167 mill.kr. som muliggjør den type profesjonalisering som Den kulturelle skolesekken organiserer og gjennomfører. Med de midlene Den kulturelle spaserstokken får nå, vil det være få tiltak som kan gjennomføres med profesjonelle kunst- og kulturformidlere. For mange eldre har lokale kulturtilbud, organisert og gjennomført av distriktets kunstnere, frivillige organisasjoner og amatører, like stor verdi som tilbud levert av sentrale kunstformidlere. Rådet mener derfor at det må tas høyde for at kommunenes grunnlag for gode kulturprosjekter rettet mot eldre, kan være tuftet på gode lokale krefter, både profesjonelle og amatører. I kriteriene for tildeling av midler til Den kulturelle spaserstokken i 2009 må det også tas hensyn til Eldreforliket i Stortinget. I dette forliket er et sterkt fokus på frivillig sektor et sentralt punkt i konkretisering av tiltakene i Omsorgsplan 2015 hvor kulturaktiviteter nevnes spesielt. Rådet mener at Den kulturelle spaserstokken må bli et nasjonalt program for kunst og kulturformidling til eldre og pleietrengende, og at deler av overskuddet i Norsk Tipping AS øremerkes lokale kulturtiltak for eldre som en varig ordning. Transporttjeneste I dag ser vi at det er store fylkesvise forskjeller i TransportTjeneste-ordningen, både når det gjelder omfang og kriterier for tildeling. Enkelte fylker har innført begrensninger knyttet til alder og økonomi for tildeling etter TT-ordningen. Rådet ønsker at slike aldersdiskriminerende bestemmelser skal forbys. Vi ser med bekymring på forslaget om å overføre midler fra TT-ordningen til en ordning med tilpassede bussruter. I vårt vidstrakte land vil det bli vanskelig å gjennomføre dette og store ulikheter i tilbudet vil fortsette. Rådet er lei for at Regjeringen ikke vil utforme nasjonale retningslinjer for kvalitet og kvantitet på TT-transporten slik Stortinget vedtok i behandlingen av kommuneproposisjonen for Rådet anbefaler at Stortingets anmodning om å utforme nasjonale overordnede sentrale kriterier for tildeling av TransportTjenste som er like over hele landet for å unngå forskjellsbehandling i forhold til alder og økonomi, følges opp.

4 Helse og omsorg Samhandling Statens seniorråd er meget fornøyd med helseministerens aktive engasjement i arbeidet for bedre samhandling i helsetjenesten og ser fram til konkrete tiltak og ordninger som dekker pasientenes individuelle behov. Rådet mener at det må opprettes forpliktende samarbeidsformer mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten for gjensidig rettledning og overføring av kompetanse innen geriatri, psykiatri og rehabilitering. Omsorgsplan Omsorgsplasser Vi registrerer at det er foreslått å avsette tilskuddsmidler til å opprette nye omsorgsplasser i 2009 mens det allerede tidlig i høst ble meldt behov for om lag tre ganger så mye. Rådet ser at det er helt nødvendig å avsette tilskuddsmidler til langt flere plasser i 2010 for å dekke opp for behovet og for å nå målet om å opprette nye omsorgsplasser innen Minoriteter Et økende antall brukere av pleie- og omsorgstjenester med minoritetsbakgrunn må få dekket sine spesielle behov bedre enn i dag. Dette er og blir en utfordring for ansatte i forhold til språk, religion og kultur. Alle ansatte må derfor få bedre kunnskap om aktuelle brukeres språklige, kulturelle og religiøse behov. Det er også viktig at tjenestemottakerne kan forholde seg til personell med samme minoritetsbakgrunn. Erfaringene viser bl.a. at det oppstår et kommunikasjonsproblem når demenssyke mennesker med annen språkbakgrunn enn norsk, i overveiende grad går tilbake til å snakke sitt morsmål (førstespråk). Rådet oppfordrer til at det iverksettes en egen kampanje for å rekruttere personell med minoritetsbakgrunn til helse- og sosialfagutdanningene. Rådet anbefaler at det utdannes flere tolker til bruk i tjenestene. - Ressurskrevende brukere Mange pleietrengende i alle aldre har sammensatte og kroniske lidelser med omfattende behov for tilrettelagt behandling og pleie. Målet og forventningene til økt innsats og kvalitet på tjenestene som inngår i Omsorgsplan 2015, er og vil i økende grad bli svært ressurskrevende. Eksempelvis er det forventet at det skal ytes bedre behandling, tjenester og aktiviteter til demente og spesielt til demente med store atferdsavvik i tilrettelagte boliger. For å sikre at de som har behov for stor ressursinnsats, får et best mulig tilbud uavhengig av kommunens økonomiske situasjon, er ordningen med kompensasjon for lønnsutgifter over et fastsatt innslagspunkt nødvendig. At dagens regelverk for ordningen ikke gjelder etter at tjenestemottakeren har fylt 67 år, er aldersdiskriminerende. Vi er svært skuffet over at Regjeringen ikke har funnet rom for å prioritere anmodningsvedtaket fra behandlingen av

5 kommuneproposisjonen for 2008, om å vurdere endringer i regelverket, nettopp for å fjerne uønskede konsekvenser av øvre aldersgrense. Skal målet om økt innsats og kvalitet gi bedre behandling, tjenester og aktiviteter overfor hver enkelt, må ordningen med kompensasjon for utgifter til ressurskrevende brukere gjelde alle, uten øvre aldersgrense. Rådet oppfordrer Regjeringen til å fjerne denne aldersdiskriminerende ordningen og endre regelverket for toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester, slik at det inkluderer tjenester til enkeltpersoner i alle aldre. Dette er et utvalg av våre reaksjoner og synspunkter i tilknytning til gjennomgangen av Regjeringens forslag til Statsbudsjett I tillegg legger vi ved Statens seniorråds Seniorpolitiske utfordringer for rådsperioden med rådets prioriterte områder og konkrete forslag til myndighetene. For å skape og gjennomføre en helhetlig seniorpolitikk, må verdier og tiltak være innrettet mot et samfunn som er godt å leve i for alle. Statens seniorråd ønsker å komme i nærmere dialog med Regjeringen og departementene i dette arbeidet. Vennlig hilsen Ivar Leveraas rådsleder Lena Hagberg sekretariatsleder Vedlegg: Seniorpolitisk utfordringer Statens seniorråd Brevet sendes også: Statsråd Dag Terje Andersen, Arbeids- og inkluderingsdepartementet Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa, Kommunal- og regionaldepartementet Statsråd Trond Giske, Kultur- og kirkedepartementet Statsråd Liv Signe Navarsete, Samferdselsdepartementet Statsråd Bjarne Håkon Hanssen, Helse- og omsorgsdepartementet