Høringsmerknader til forslag til forskrift etter første gangs høring oppsummert og kommentert av Riksantikvaren

Transkript

1 Vedlegg 1. Høringsmerknader til forslag til forskrift etter første gangs høring oppsummert og kommentert av Riksantikvaren Riksantikvarens innledende kommentarer Vårt mål er at endringene og presiseringene som er gjort i forskriften gjør det tydelig at det skal være mulig å drive næringsliv og byutvikling i en fredet by. Etter forskriftsforslaget 5 er det ikke tillatt å iverksette tiltak, virksomhet eller ferdsel som er egnet til å skade eller skjemme kulturmiljøet, eller på annen måte motvirke formålet med fredningen «uten særskilt tillatelse». Hensikten med dette er å sikre at kulturminneforvaltningen og eiere i fellesskap finner de løsninger som på best måte sikrer at formålet med fredningen ivaretas. Det er mulig å søke om dispensasjon fra fredningsbestemmelsene i både sone A og i sone B. Lang erfaring har vist at forvaltningen og eierne i de aller fleste tilfeller finner gode løsninger, hvor ulike tiltak og kulturmiljøet gjensidig beriker hverandre. Riksantikvaren vil først kommentere det som er felles for mange av merknadene - sonedeling, varmepumper og saksbehandlingstid. Sonedeling/sone B Det fremgår av høringsinnspillene at mange er bekymret for at en fredning av sone B vil være til hinder for videre utvikling av Skudeneshavn. Alle innspillene har ført til endringer i forskriften. For å tydeliggjøre at det skal være et større rom for endringer i sone B enn i sone A, har vi i det reviderte forslaget til forskrift tatt inn flere særskilte bestemmelser om hva som kan tillates i sone B. Vi har blant annet tilføyd bestemmelser om riving og oppføring av nye bygg. Videre har vi endret ordlyden i 4 tredje ledd slik at det tydelig fremgår at det i vurderingen av hvilke tiltak som kan tillates i sone B skal legges vekt på hensynet til boligog næringsutvikling og andre forhold av samfunnsmessig betydning. Varmepumper og antenner Vi har merket oss at forskriftens formulering om montering av varmepumper har blitt oppfattet som et absolutt forbud mot slike. Dette har ikke vært Riksantikvarens hensikt. Formålet med å ta inn en bestemmelse om søknadsplikt for slike tiltak, har vært å sikre at forvaltningen og eierne i felleskap finner gode løsninger som på best måte tar vare på de unike kvalitetene i Skudeneshavn. Vi har endret forskriften i tråd med innspillene. I forskriften 6 andre ledd nr. 1 c), fremgår det at montering av tekniske installasjoner, som for eksempel varmepumper, kan gjennomføres uten søknad dersom de ikke er synlige fra offentlig uterom. Større skilt og andre innretninger som er synlige fra offentlig uterom, krever fremdeles søknad til kulturminneforvaltningen. Vi ønsker likevel at kulturminneforvaltningen kontaktes for råd og veiledning ved monteringen. Saksbehandlingstid Det har kommet inn flere innspill om at det bør inntas bestemmelser om saksbehandlingstid i forskriften. Forvaltningsloven gjelder for all virksomhet som drives av offentlige organer. Det er derfor ikke nødvendig å ta inn egne regler om dette i forskriften. Vi viser også til 1

2 Riksantikvarens rundskriv (endret ) om enklere og raskere dispensasjonsbehandling av tiltak på byggverk, anlegg mv. fra nyere tid, områder og kulturmiljøer som er fredet i medhold av kulturminneloven. Rundskrivet er tilgjengelig på Riksantikvarens hjemmesider: Merknader og kommentarer Knut Arne Nygaard, , saksnr. 14/ : 1 Da fredningen forbyr etterisolering varmepumper og utvendige antenner, må Riksantikvaren sikre at gode alternativer gjøres tilgjengelige uten kostnad for eiere som blir berørt av fredningen. 2 Oppfordrer Riksantikvaren til å få på plass et mer moderne avfallshåndteringssystem som sikrer estetikk og reduserer brannfaren. Hensikten med bestemmelsene i forskriftsforslaget er verken å forby isoleringstiltak, montering av varmepumper eller antenner, men å tilrettelegge for løsninger som ivaretar de unike verdiene i Skudeneshavn. I tilfeller hvor kulturminneforvaltningen setter vilkår for tiltak som fordyrer arbeidet, har eier krav på helt eller delvis vederlag for utgiftsøkningen. Eiere kan videre søke om tilskudd til vedlikehold eller til endringer som er godkjent av kulturminneforvaltningen. Rogaland fylkeskommune har gitt tilskudd til slike tiltak i både 2015 og Se også de innledende kommentarer i dette dokumentet. Brannsikring av tette trehusmiljøer er et av Riksantikvarens satsingsområder. Forslag om tiltak som minimerer muligheten for brann, som for eksempel avfallsoppbevaring, ser vi på som positivt. Riksantikvaren kan ikke iverksette slike tiltak, men eiere og kommunen kan søke om tilskudd til brannsikring. I Skudeneshavn har dette blitt gjort for 2015 og Helge Thorsen, , saksnr. 14/ : 1 Thorsen går inn for at fredning av den foreslåtte sone B utgår, da denne vil stoppe utviklingen. 2 Det behov for både bygningsmessige endringer og erstatning av eldre hus med nye. Vil det under visse forutsetninger være rom for endringer i sone B? 3 Riksantikvaren har opplyst om at det skal være mulig å få rive bygninger i sone B. Dette er ikke i tråd med fredningsforslaget. 4 Riksantikvaren har videre sagt at Riksantikvaren vil trekke seg ut av prosessen dersom grunneierne er imot fredningen. I det reviderte forslaget til forskrift har vi tatt inn flere særskilte bestemmelser for sone B. Hensikten er å gjøre det tydeligere at det under visse forutsetninger både kan gis tillatelse til å rive og til å oppføre nye bygg. I tillegg er det åpnet opp for at det i sone B i visse tilfeller er tillatt å gjennomføre istandsettingstiltak og mindre ombygginger uten forutgående søknad til kulturminnemyndighetene. Se også de innledende kommentarer i dette dokumentet. Thorsen har også kommet med innspill knyttet til en konkret sak. Til dette vil vi bemerke at det er plan- og bygningsloven og gjeldende reguleringsplaner for området som avgjør hva som kan tillates på eiendommene i Skudeneshavn før fredningen er vedtatt. Det er Karmøy 2

3 kommune som er rette forvaltningsmyndighet. Rogaland fylkeskommune kan hentes inn som rådgiver for kommunen. Skudeneshavn Arena, , saksnr. 14/ : 1 Hvordan skal man kunne håndtere nybygg i kommende generasjoner, da dette ikke er tillatt i følge forskriften? 2 Det foreslås ulike tilnærminger for videre behandling av sone B, om den skal gjøres lik sone A, frafalles, eller om enkeltobjekter kan løftes fram. 3 Forskriften bør tydeligere skille mellom sone A og B og være mer konkret på hva som skal til for å kunne få rive, bygge nytt eller bygge om i sone B. 4 Det må framgå tydelig at sone B ikke er like streng som sone A, enten dette er gjennom en god forvaltningsplan, revidert reguleringsplan eller endret forskrift. 5 Fredningen må sikre eiere en god og verdig behandling for fremtiden, sikre mot forskjellsbehandling og gi grunnlag for utvikling uten dispensasjoner og lang saksbehandlingstid. Skudeneshavn Arena legger til at de er glade for den pågående fredningsprosessen, men er bekymret for at dagens forslag ikke i tilstrekkelig grad legger til rette for nye boliger og butikker i sentrum de neste tiårene. Riksantikvarens kommentar Forskriften åpner for nybygg, men det vil settes krav til hvordan disse skal utformes. Det må derfor søkes om dispensasjon fra fredningen. Når det gjelder innspillene knyttet til soneinndelingen, viser vi til de innledende kommentarer i dette dokumentet. Inger F. & Olav Throndsen, , saksnr. 14/ : 1 Nedre adkomstvei/trapp til Tollvakthytta er viktig for dokumentasjon for historien, og bør tas inn som del av sone A. 2 Det bør tillates montert varmepumper, da mange skorsteiner er kondemnerte, og alternativet dermed blir bruk av brannfarlige elektriske oppvarmingskilder. 3 Dersom Riksantikvaren kunne påvirke framføring av fiberkabel i Gamlebyen ville man unngå skogen av antenner. Riksantikvaren har vurdert innspillet om å ta med atkomstveien til Tollvakthytta i fredningen. Vi har vært på ny befaring av området, men det fremstår som uklart hvorvidt dette er den opprinnelige tilkomsten. På grunn av dette, har vi kommet frem til at vi ikke ønsker å utvide fredningsområdet. Til innspillet om varmepumper og fiberkabel, viser vi til de innledende kommentarer i dette dokumentet. Hans Jacob Hansteen, , saksnr. 14/ : 1 1 Formål: Formuleringen endres til «som kilde til kunnskap, inspirasjon og opplevelse» 3

4 2 2 Omfang og kart: Matrikkelnumrene er ikke de samme som ble anvendt i årene. Et vedlegg som sammenstiller gamle og nye nr. er ønskelig for enkelt å kunne søke opplysninger i eldre og yngre kilder. 3 Kartets målestokk bør endres slik at alle gatenavn og stedsbetegnelser kan skrives inn. 4 3 Definisjoner: Begrepet formålsbygg er dårlig fordi alle bygninger har et formål. Uten et bedre begrep bør det brukes mer spesifikke termer i en beskrivelse av gruppen. 5 Det vil være en vesentlig forenkling i framtidig forvaltning om de definerte kategoriene så vidt mulig vises på kart, eventuelt som eget kartbilag. Det vil klargjøre hvor gjelder. 6 5 Bestemmelser: I pkt. 5.1.c. bør det tas inn en klar formulering om bevaring av bygningsmessige detaljer, inklusive profiler. Vi har vurdert forslaget til endring av ordlyden i forskriften 1, men valgt å ikke benytte begrepet «inspirasjon». Hensikten med å innta matrikkelnummer i forskriften er å unngå tvil om hvilke eiendommer som er omfattet av fredningen. En forskrift skal være så kort og konsis som mulig. Det er derfor ikke hensiktsmessig å innta historiske matrikkelnummer. Kartet har også som oppgave å tydeliggjøre skillet mellom sone A og B. Av denne grunn legges det ikke inn omfattende informasjon, herunder fargekoder for områdene som er definert i 3. Vi er enige i at begrepet formålsbygg kan fremstå som utydelig og lite dekkende. Vi har derfor endret ordlyden i formålsbestemmelsen, slik at begrepet blir overflødig. I følge ordlyden i 5 tredje ledd nr. 1 a) og c), er det ikke tillatt å «rive, fjerne eller endre hele eller deler av byggverkenes eksteriør». Bestemmelsen omfatter endring av bygningsmessige detaljer som for eksempel profiler. Håkon Magne Lie Helge Thorsen, Jostein Hellesland, Håkon Døsen, Hans Magnus Hillesland, Jacob Snørteland, Solveig Lie, Alf Bjarne Dahl/Willas Gustavsen, Thor Einar Falnes, Per Kristian Melhus, Karin Røyen, Inge Kristian Melhus, Odd Inge Olsen, Mette Gustavsen, Mette Doris Endresen Gustavsen og Roy Madsen/Svein Jarle Eriksen, , saksnr. 14/ : 1 Positive til forslaget om fredning til sone A, men ber om at fredningsprosessen for sone B opphører. Vi viser til de innledende kommentarer i dette dokumentet. Hans Hillesland for Tor Hillesland eiendom A/S, , saksnr.14/ : 1 4 Sonedeling: Formuleringene knyttet til sone B er for vage og vil i praksis kunne bli like strenge som i sone A. 2 5 nr.1 a-e om byggverk, setter begrensinger som vil gjøre det vanskelig å drive lønnsom næringsvirksomhet i vernesone B. Formuleringen om at det kan legges vekt på hensyn til næringsutvikling osv. er uklart og gir rom for tolkninger som fører til at det blir omtrent like strengt som i vernesone A. 3 5 nr. 2 b-d om private uterom, kan skape vansker for fremtidig utvikling. 4 NB!-registeret og reguleringsbestemmelsene gir gode nok føringer for vern. 4

5 5 Fredningsforslaget for sone B er så strenge at de ønsker at vernesone B tas ut av forslaget til fredning. Angående innspillene om soneinndeling i nr. 1, 2, 3 og 5, viser vi til de innledende kommentarer i dette dokumentet. NB!-registeret angir områder hvor det må vises særlige hensyn i forbindelse med videre forvaltning og utvikling, men innebærer ikke et formelt vern. Reguleringsplaner endres normalt med jevne mellomrom, og gir ofte uttrykk for politiske føringer i et område. En fredning av Skudeneshavn vil derfor være det beste virkemiddelet for langsiktig vern. Fortidsminneforeningen Haugaland lokallag, , saksnr. 14/ : 1 Adkomstveien til Tollvakthytta må omfattes av fredningen, sone A, da dette løpet har vesentlig kulturhistorisk verdi. 2 Fredningsbestemmelse 5) endres slik at varmepumper og andre tekniske anlegg kan godkjennes etter søknad 3 Allmenninger og åpenhet til sjøen må bevares. Store deler av kystlinjen er i dag utilgjengelig på grunn av privatisering. Det er vesentlig at åpne rom mot sjøen bevares og tilbakeføres som offentlige arealer så langt som mulig. Riksantikvaren har vurdert innspillet om å ta med atkomstveien til Tollvakthytta i fredningen. Vi har vært på ny befaring av området. Det fremstår som uklart hvorvidt dette er den opprinnelige tilkomsten, og vi har derfor kommet frem til at vi ikke ønsker å utvide fredningsområdet. Vedrørende bestemmelsen om varmepumper, viser vi til de innledende kommentarer i dette dokumentet. Riksantikvaren har ikke myndighet til å kreve at privatiserte områder tilbakeføres til en tilstand som var før fredningstidspunktet. Kaigata eiendom AS ved Alf Bjarne Dahl, Willas Gustavsen, , saksnr. 14/ : 1 En fredning av sone B vil hemme videre vekst og utvikling av Skudeneshavn med et levende sentrum. Det bes derfor om at sone B tas ut av fredningen. Vi viser til de innledende kommentarer i dette dokumentet. Jan Marton Jensen, 16., 17 og , saksnr. 14/ , 14/ og 14/ : 1 Foreslår at det tidligere ungdomshuset bør tas med som en del av fredningen av sone B. Skudeneshavn har en rik lags- og foreningshistorie som ikke er fortalt, og ungdomshuset er sentral i denne historien. Bygningen hører dessuten naturlig sammen med nabobyggene. 5

6 Riksantikvaren har vurdert innspillet om å ta det tidligere ungdomshuset inn i fredningen. Vi har vært på ny befaring, men har kommet frem til at det ikke er aktuelt å utvide fredningsområdet. Foreningen Gamle Skudeneshavn, , saksnr. 14/ : 1 Tollvakthytta på Havnafjellet har eneste adkomst over eiendom 57/370, som ikke er omfattet fredningsforslaget. Styret i foreningen foreslår å trekke grensen for sone A ned mot Havnafjellvei, slik at en får med kryss og oppkjørsel til eiendom 57/370 hvor stien i dag går. Foreningen ønsker lykke til i videre arbeid. Riksantikvaren har vurdert innspillet om å ta med atkomstveien til Tollvakthytta i fredningen. Vi har vært på ny befaring av området. Det fremstår som uklart hvorvidt dette er den opprinnelige tilkomsten, og vi har derfor kommet frem til at vi ikke ønsker å utvide fredningsområdet. Ole Brede Melhus, , saksnr. 14/ : 1 5 og 6 gir lite rom for de endringer som forvaltningsplan forespeiler at kan skje. Forvaltere av planen kan dermed enkelt stoppe utvikling i det lokale sentrum. 2 Det må legges inn konkrete saksbehandlingstider i forskriften for å trygge rettsikkerheten til eiere og korte ned saksbehandlingstiden. 3 I 4 bør teksten endres fra kan til skal legges vekt på næringsutvikling og andre forhold av samfunnsmessig betydning. Hensikten med 5 og 6 er ikke å stoppe utvikling, derimot å sikre at utvikling skjer på en måte som ivaretar de viktige verdiene i Skudeneshavn. Til merknaden om saksbehandlingstid og rettssikkerhet, viser vi til de innledende kommentarer i dette dokumentet. Statens vegvesen, , saksnr.14/ : Statens vegvesen har ingen merknader på nåværende tidspunkt. Håkon Døsen, , saksnr. 14/ : 1 Forskrift og forvaltningsplan utpeker ikke detaljer på hver eiendom. Dette vil medføre kompliserte og dyre byggeprosesser og en personavhengig saksbehandling. Dersom det ikke legges mer detaljer inn i forskrift og forvaltningsplan samt at verdiskapingsprosjektet fortsetter bør sone B utgå. 2 Det er ønskelig med en balanse mellom vern og utvikling. 3 Etterspør verdiskapingssatsingen som skulle gå parallelt med fredningsprosessen. Forskriften går ikke i detalj på verdiene for hver enkelt eiendom da det er kulturmiljøet som helhet som foreslås fredet. Forskriften gir bestemmelser om tiltak som er aktuelle for de fleste av bygningene innenfor fredningsområdet. Riksantikvaren er opptatt av at 6

7 Skudeneshavn fremdeles skal være en levende by med utviklingsmuligheter. En for detaljert beskrivelse vil kunne virke innsnevrende på balansen mellom utvikling og vern, og det ønsker vi ikke. Riksantikvaren satte i 2015 av kroner til et forprosjekt i Skudeneshavn jf. Riksantikvarens budsjett for verdiskaping på kulturminneområdet i Det var Karmøy kommune som sendte søknaden. Riksantikvaren svar til Karmøy kommune er datert Betingelser for å motta beløpet var bl.a. lokal medfinansiering av samme størrelse og en fullstendig plan for forprosjektet. Det lyktes ikke kommunen å føre dette arbeidet så langt at tilsagn kunne gis fra Riksantikvaren. I statsbudsjettet for 2016 ble det satt av midler til verdiskaping på Riksantikvarens budsjett (post 77). 1 million er bundet opp av tilsagn Riksantikvaren ga i Øvrige midler er bundet opp gjennom føringer fra Stortinget. Det finnes derfor dessverre ikke verdiskapingsmidler som Karmøy kommune kan søke på i Jostein Hellesland, , saksnr. 14/ : 1 Er generelt positivt innstilt til å ivareta/sikre et godt bygningsmiljø i sone B. Vil fredningen, med sitt detaljkrav, bidra til å redusere, og forsinke, videreutvikling av et livskraftig handle- og bomiljø? 2 Forskriftens 1 og Riksantikvarens uttalelser på folkemøte sier at fredning ikke skal være til hinder for utvikling eller tres ned over ørene på uvillige beboere. Forskrift og forvaltningsplan er ikke i tråd med dette. 3 Det skilles i alt for liten grad mellom kravene i sone A og B. Dette burde vært klargjort på en bedre måte. 4 3: Alle bygg har formål, og begrepet formålsbygg bør derfor erstattes med et tydeligere begrep. 5 4: Betegnelsen «Havn» har vært brukt for hele Skudeneshavn, og bør derfor byttes ut med «Sentrum» eller «det nye sentrum». 6 I avsnitt 3 bør «I vurderingen kan» byttes ut med «I vurderingen skal», for at de forskjellige saksbehandlerne ikke selv skal avgjøre om de vil legge særlig vekt på noe. Det bør være en selvfølge at samfunnsmessige forhold skal vektlegges. De samfunnsmessige betydningsfulle forhold bør eksemplifiseres, med for eksempel «så som boligutvikling, inkl. mulig riving/nybygg». Dette er særlig viktig i sone B. 7 Hellesland viser til 5 avsnitt 2, om at «Ingen må, innenfor det fredete området, uten særskilt tillatelse jf. forskriften 7, iverksette nærmere spesifiserte tiltak» Han viser videre til at tredje ledd nevner riving og oppføring av nybygg som tiltak som ikke tillates, og mener at den absolutte formuleringen fremstår som forvirrende, fordi den «slår i hel» beskrivelsen i 2 avsnitt og også motsier 4 som muliggjør slike endringer. Hellesland foreslår at ordlyden i avsnitt 3 endres til: «Utover de tiltakene som kan tillates etter 6, er det f.eks. ikke tillatt uten særlig tillatelse å:» 8 I følge opplistingen i 7, er ikke muligheten for riving og nybygg tiltak som det kan søkes om tillatelse for. Dette er i motstrid til 4 for sone B og 5 avsnitt 2, samt til Riksantikvarens uttalelser vedrørende sone B. Han foreslår at det som et minimum innføres et nytt underpunkt i 7 som klart angir at riving og nybygg er tiltak som det etter søknad kan gis tillatelse til. Til kommentarene om sonedelingen i nr. 1, 2, 3, 6 og 8, viser vi til våre innledende kommentarer. 7

8 Vi er enige i at begrepet formålsbygg kan fremstå som utydelig og lite dekkende. Vi har derfor endret ordlyden i formålsbestemmelsen, slik at begrepet blir overflødig. Når det gjelder bruk av stedsnavn, har vi fått opplyst at Havn er den vanlige betegnelsen for det nyere sentrum av Skudeneshavn. Vi vil derfor benytte dette navnet videre. Til nr. 7 vil vi bemerke at vi er enige i at 5 fremstår som uklar. Vi har derfor endret ordlyden i andre ledd. Jens Ole Melhus for Kaigaten 13as og Melhus Invest as, , saksnr. 14/ : 1 Positiv til Riksantikvarens forslag om fredning av sone A. 2 Det er uklart hvordan fredningen vil påvirke fremtidige byggesaker, utnyttelsesgrad i bebyggelsen samt parkeringsforhold i reguleringsbestemmelsene. Det foreslås derfor at fredningsprosessen for sone B utsettes til sentrumsplan og reguleringsplan er etablert. Vi viser til våre innledende kommentarer. Madsen & Eriksen Eiendom A/S, , saksnr. 14/ : 1 Motsetter seg som grunneier og som eiendomsutvikler fredning av sone B, da dette vil ha drastiske konsekvenser for videreutvikling av og bosetting i byen. Vi viser til de innledende kommentarer i dette dokumentet. 8