Deler av Skudeneshavn kulturmiljø - Karmøy kommune - KML 22 - Fredning - Sentral høring

Transkript

1 SAKSBEHANDLER Jorun Elisabet Aresvik Hals Cathrine Skredderstuen Rolland Eline Ova Sveen Elisabeth Nordling VÅR REF. 14/ ARK. B - Bygninger DERES REF. 235 (Skudeneshavn) Karmøy - Ro INNVAL G STELEFON DERES DATO VÅR DATO TELEFAKS postmottak@ra.no Rogaland fylkeskommune Postboks 130 sentrum 4001 STAVANGER Deler av Skudeneshavn kulturmiljø - Karmøy kommune - KML 22 - Fredning - Sentral høring Riksantikvaren sender med dette ut forslag om fredning av Skudeneshavn kulturmiljø, Karmøy kommune, Rogaland, på sentral høring, jf. lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner 20. Forslag til forskrift om fredning med kart, protokoll fra den politiske behandlingen i Karmøy kommune samt uttalelser fra de lokale høringene er vedlagt. Utkast til forvaltningsplan finnes på Riksantikvarens nettsider. Merknader til fredningsforslaget sendes til: postmottak@ra.no Frist for høringsuttalelser: Fredningens omfang Fredningen etter kulturminneloven 20 omfatter en del av Skudeneshavn sentrum, med alle utvendige arealer og byggverkenes eksteriører, faste konstruksjoner, anlegg og installasjoner innenfor kart avgrensningen. Fredningen er delt i to soner, sone A som omfatter Gamle Skudeneshavn, og sone B som omfatter deler av det nye sentrum, Havn. Dronningensgate 13 Pb Dep Oslo Tlf:

2 2 Fredningen omfatter hele eller deler av følgende eiendommer innenfor Gamle Skudeneshavn, Havn og Indre Havn i Karmøy kommune: Gnr./bnr. 57/26, 57/27, 57/29, 57/30, 57/31, 57/32, 57/33, 57/34, 57/35, 57/36, 57/37, 57/38, 57/39, 57/40, 57/41, 57/42, 57/43, 57/44, 57/45, 57/46, 57/47, 57/48, 57/49, 57/50, 57/51, 57/52, 57/53, 57/54, 57/55, 57/56, 57/57, 57/59, 57/60, 57/61, 57/62, 57/63, 57/64, 57/65, 57/66, 57/67, 57/68, 57/69, 57/70, 57/71, 57/72, 57/73, 57/74, 57/75, 57/76, 57/77, 57/78, 57/79, 57/80, 57/81, 57/82, 57/83, 57/84, 57/85, 57/86, 57/87, 57/88, 57/89, 57/90, 57/91, 57/92, 57/93, 57/94, 57/95, 57/96, 57/ 97, 57/98, 57/99, 57/100, 57/101, 57/102, 57/103, 57/104, 57/105, 57/106, 57/107, 57/108, 57/109, 57/110, 57/111, 57/112, 57/113, 57/114, 57/115, 57/116, 57/117, 57/118, 57/119, 57/121, 57/122, 57/123, 57/124, 57/126, 57/127, 57/128, 57/129, 57/130, 57/131, 57/132, 57/133, 57/154, 57/155, 57/160, 57/161, 57/234, 57/238, 57/243, 57/250, 57/251, 57/257, 57/258, 57/259, 57/266, 57/267, 57/279, 57/284, 57/285, 57/293, 57/298, 57/301, 57/313, 57/314, 57/322, 57/323, 57/325, 57/331, 57/332, 57/367, 57/369, 57/373, 57/399, 57/406, 57/416, 57/422, 57/428, 57/436, 57/437, 57/441, 57/446, 57/489, 57/514, 57/522, 57/523, 57/530, 57/534, 57/544, 57/577, 57/580, 57/581, 57/582, 57/588, 57/589, 57/596, 57/600, 57/604, 57/605, 57/611, 57/614, 57/615, 57/621, 57/623, 57/626, 57/627, 57/629, 57/633, 57/634, 57/635, 57/636, 57/637, 57/649, 57/650, 57/654, 57/666, 57/667, 57/701, 57/703, Tollvakthytta og Skudeneshavn kulturhus. Formålet med fredningen Formålet med fredningen av Skudeneshavn kulturmiljø er å bevare Skudeneshavn som en unik og godt bevart kystby, som kilde til kunnskap og opplevelse for dagens og fremtidens generasjoner, og som ressurs for samfunnsutvikling. Formålet er videre å bevare Skudeneshavn som eksempel på hvordan et sted har utviklet seg fra strandsted basert på sildefiske, til ladested med variert næringsvirksomhet og bymessige funksjoner i perioden De kulturhistoriske og arkitektoniske verdiene og de historiske, funksjonelle og visuelle sammenhengeneskal særlig ivaretas. Fredningen av kulturmiljøet skal sikre helheten, sammenhengen, hovedstrukturen og tidsdybden i området. Fredningen skal også sikre de kulturhistoriske og arkitektoniske verdiene i byggverkenes eksteriør, og strukturer som gateløp, havnebasseng,kaier, allmenninger, park, hager og annen grønnstruktur. Innenfor sone B skal det særlig legges vekt på bevaring av fasader mot Kaigata og Kirkevegen. Skudeneshavn skal bevares som et godt eksempel på byutviklingshistorie, med hovedvekt på de byggverk og strukturer som forteller om utviklingen av de bymessige funksjonene knyttet til offentlige tjenester, forretningsvirksomhet, frivillig organisasjonsliv og industrialiseringen av samfunnet. Bygningseksteriør og strukturer fra tiden etter 1940skal sikres i den grad det er nødvendig av hensyn til kulturmiljøet som helhet. Fredningen skal ikke være til hinder for at Skudeneshavn opprettholdes og videreføres som en levende by med boli ger, handel og annen næringsvirksomhet. Fredningen er inndelt i sone A og sone B. Kort karakteristikk av kulturmiljøet Skudeneshavn Bebyggelsen i Skudeneshavn er særpreget og unik i nasjonal sammenheng. Skudeneshavn vokste fram på begynnelsen av 1800-tallet og det var sildefisket som var hovednæringen. Fra kom silda årvisst inn i områdene rundt Skudeneshavn, og stedet ble sentrum for sildefisket. I denne perioden vokste byen frem og husene ble anlagt på en smal stripe land

3 3 mellom Havnafjellet og sjøen og på holmene rundt i havnen. Fremdeles står store deler av bebyggelsen som den gjorde på 1800-tallet. En rekke lovendringer og nye rettigheter har også hatt sitt å si for at Skudeneshavn vokste frem som den byen den er i dag. Liberalisering av handelsloven på 1840-tallet og ladestedsrettighetene som ble gitt byen i 1857la grunnlag for økonomisk vekst og nye næringsgrunnlag i Skudeneshavn. Unntak fra bygningsloven av 1845var et viktig bidrag til at den selvgrodde bebyggelsen i Gamle Skudeneshavn står som den gjør i dag. Da byen skulle videreutvikles på begynnelsen av 1900-tallet ble det tidligere sentrum stående uberørt, og man bygget et nytt sentrum basert på kvadraturens reguleringsprinsipper. Denne kvartalsstrukturen er definert av Kaigata og Kirkevegen, som utgjør kjernen i sentrum Havn. Flere av bygningene og strukturene som ble etablert i urbaniseringsprosessen fra begynn elsen av 1900-tallet er fremdeles tydelig lesbare i byen. Bymiljøet i Skudeneshavn er blitt godt ivaretatt gjennom generasjoner. Begrunnelse for fredningen Det samlede kulturmiljøet i Skudeneshavn er av nasjonal verdi som et eksempel på norsk byutvikling shistorie med vekt på kulturhistorie og som eksempel på overgangen fra selvgrodd til regulert byutvikling. I motsetning til mange andre trebyer, har Skudeneshavn i stor grad vært forskånet fra bybranner. Dette innebærer at det store trehusmiljøet fra tidli g 1800-tall som mange byer har mistet, er bevart i Gamle Skudeneshavn (sone A). Dette er noe av det som gjør Skudeneshavn unik i Norge. Det gamle bymiljøet er utvidet med en nyere bydel, Havn (sone B), som i stil, funksjon og struktur er et resultat av moderniseringsprosessen fra 1850og fram til første halvdel av 1900tallet. Å oppleve de to byutviklingsperiodene og sammenhengen mellom dem som man kan i Skudeneshavn, er svært sjeldent i norsk sammenheng. Den helheten som disse to bydelene utgjør og den byutviklingshistorien de forteller gjør Skudeneshavn særdelesrepresentativ for byutviklingen i Norge i perioden ,og gjør Skudeneshavn til et kulturmiljø av nasjonal verdi. Konsekvenser for ulike interesser Næringsinteresser Kulturmiljøet i Skudeneshavn har unike og helhetlige kvaliteter som innebærer potensiale for verdiskaping. For å skape en langsiktig og forutsigbar situasjon, har Riksantikvaren lagt stor vekt på å utarbeide en forskrift som gir rom for utvikling. Bymiljøet og bebyggelsen, som har formet det verdifulle kulturmiljøet, skal kunne videreutvikles. En videreutvikling vil være viktig for videre bruk og bevaring av kulturmiljøet for ettertiden. Forskriften 1, 4, 6 og 7 legger til rette for videreutvikling. 1 slår fast at formå let med fredningen av Skudeneshavn kulturmiljø er å bevare Skudeneshavn som en ressurs for samfunnsutvikling. Dette betyr at fredningen ikke skal være til hinder for opprettholdelse og videreføring av boliger, handel og annen næringsvirksomhet i Skudeneshavn. 4 slår fast at kulturmiljøet har variasjoner med hensyn til verneverdier. I sone B skal det legges særlig vekt på hensynet til bolig - og næringsutvikling og andre forhold av samfunnsmessig betydning når fylkeskommunen behandler dispensasjonssøknader.

4 4 6 slår fast at fredningen ikke er til hinder for etablering av ny næringsvirksomhet, så lenge dette ikke medfører inngrep i bygningenes eksteriør. Fredningen regulerer ikke bruken av bygningene. I sone B er det i tillegg åpnet opp for at det på enkelte bygninger kan utføres fasadeendringer uten dispensasjon. 7 åpner for at det kan gis dispensasjon til å rive hele eller deler av byggverk som er oppført etter 1940i sone B. Det kan også gis dispensasjon for oppføring av nybygg, tilbygg og gjennomfø ring av andre tiltak som er nødvendige for å sikre videre bruk av bygningene. Det kan søkesom nybygg på tidligere bebygde tomter i hele fredningsområdet. I sone B kan det i tillegg søkesom oppføring av nybygg på tomter som tidligere ikke har vært bebygget. Det er utarbeidet en forvaltningsplan, som skal være et hjelpemiddel for offentlig forvaltning, eiere og brukere i Skudeneshavn. Kapittel 7 9 inneholder råd om utvikling og gjennomføring av tiltak i kulturmiljøet. Forholdet til annet lovverk Plan- og bygningsloven Kulturminneloven er en særlov. Den gjelder derfor foran generelle lover som for eksempel plan - og bygningsloven. Dette innebærer at det ikke kan vedtas bestemmelser med hjemmel i plan - og bygningsloven som er i strid med kulturminne loven. Ved eventuell motstrid går bestemmelsenei kulturminneloven foran. En reguleringsplan vil fastsette hvilken bruk forskjellige arealer innenfor et område kan ha. Kulturmiljøfredningen setter grenser for hvilke fysiske endringer en slik bruk kan påf øre kulturmiljøet. Eiendommene i fredningsområdet er i dag regulert gjennom reguleringsplanene 113 Gamle Skudeneshavn vedtatt Skudeneshavn vedtatt 09/5-89, revidert Ethvert større søknadspliktig byggetiltak forutsetter at det først foreligger dispensasjon fra kulturminneloven 20 tredje ledd, dernest behandling innenfor reguleringsplanen og plan - og bygningslovens regler for øvrig. Tilgjengelighetsloven Universell tilgjengelighet Universell tilgjengelighet er en viktig lovpål agt oppgave. Riksantikvaren ønsker at kulturminner skal kunne oppleves av alle, og har som målsetting å legge til rette for universell tilgjengelighet. Samtidig er det viktig å finne gode løsninger slik at de kulturhistoriske verdiene blir ivaretatt. Det v il være viktig med et godt samarbeid med Karmøy kommune og Rogaland fylkeskommune om løsningsforslag, slik at det fredete kulturmiljø skal kunne besøkesav flest mulig. Lovpålagt plikt til generell tilrettelegging for alle, er regulert i tilgjengelighets loven. I tilfeller hvor dette kommer i konflikt med vernehensyn, er dette regulert i diskriminerings - og tilgjengelighetsloven 9 tredje ledd. Dette er videre utdypet i rundskriv til diskriminerings - og tilgjengelighetsloven (rundskriv Q-29/2010) side 34, punkt 7.7. «Vernehensyn».

5 5 Naturmangfoldloven Ved offentlig myndighetsutøvelse som berører naturmangfoldet, skal prinsippene i naturmangfoldloven legges til grunn. Vi viser til lov 19. juni 2009nr. 100, lov om forvaltning av naturens mangfold Riksantikvaren har gjennomført søk i artsdatabasensartskart og Miljødirektoratets Naturbase den for å fremskaffe kunnskap om beslutningsgrunnlaget. Dette er i samsvar med kravene i naturmangfoldloven 7. Nedenfor er en omtale av viktige naturtyper og arter i området som foreslås fredet etter kulturminneloven. Innenfor området er det registrert én sterkt truet artsforekomst. Parkfjellet øst i fredningsområdet er hekkelokalitet for krykkje (Rissa tridactyla). Denne sjøfuglen er registrert som sterkt truet på Nasjonal Rødliste. Riksantikvaren vurderer det slik at fredningsforslagets konsekvenser for naturmangfoldet er i tråd med bestemmelsenei naturmangfoldloven og at fredningen i all hovedsak ikke vil ha noen negativ påvirkning. Det er grunnlag til å anta at en fredning vil kunne bidra til å støtte opp om naturmangfoldet innenfor de foreslåtte fredningsområdene. Tilskudd og økonomi Tilstanden til fredete og verneverdige bygninger vurderes etter Norsk Standard NS-EN Det opereres m ed tre tilstandsgrader (TG) som uttrykker tilstanden til en bygning. TG 1 betyr et ordinært vedlikeholdsnivå. TG 2 betyr at moderate utbedringer er nødvendig. Dette er typisk arbeider som krever mer enn vanlig vedlikehold. TG 3 innebærer at store utbedring er er nødvendig. Dette kan for eksempel være større strukturelle mangler som svikt i fundament eller store råteskader i bærende vegger. TG 2 omfatter et stort spekter av skader og mangler. I vurderingen av tilstanden til bygninger i Skudeneshavn er TG 2 satt der det er behov for tiltak større enn vanlig vedlikehold, og dekker både bygninger med råteskadet hoveddør, så vel som bygninger med behov for reparasjon av både tak, vinduer, grunnmur og kledning. Mange bygninger vil dermed ligge på TG 2, uten at dette automatisk medfører at bygningen som helhet har et omfattende istandsettingsbehov. Tilstandsvurderingi Skudeneshavn Det foreslått fredede kulturmiljøet i Skudeneshavn omfatter til sammen rundt 190 bygninger. I forbindelse med oppstart av fredningen ble det i 2015 gjort en overordnet vurdering av tilstandsgrad på kulturmiljøet. 182 bygninger ble tatt med i vurderingen. Enkelte mindre, nyere uthus var ikke gjenstand for vurdering. Vurderingen fra 2015viste at 94 bygninger hadde TG 1, 71 bygninger TG 2 og 17 bygninger hadde TG 3. Fra høsten 2016har det blitt satt i gang en mer detaljert tilstandsregistrering av bygningene i Skudeneshavn. Per er ca. 30% av bygningsmassen tilstandsregistrert. Økonomi Siden det ble varslet oppstart av fredning av kulturmiljøet i Skudeneshavn i 2015har det blitt gitt tilskudd pålydende kr til kulturmiljøet over post 71 fredete bygg i privat eie. Bygningene i Skudeneshavn er i hovedsak i jevnlig bruk, og har høyt brukspotensiale. Dette medfører et lav ere potensiale for skade og tilsier også en lavere tilskuddsprosent. Siden 2015har det blitt utbetalt over kr ,- til brannsikringstiltak i Skudeneshavn. Midlene har blitt brukt bla til å utarbeide en brannsikringsplan fo r den tette trehusbebyggelsen

6 6 i Gamle Skudeneshavn. Det har også blitt gjennomført en rekke andre brannsikringstiltak, flere hus er utstyrt med brannalarmanlegg med direkte overføring til alarmsentral, det er installer t varmekamera for utvendig brannd eteksjon og det er etablert utv endige brannslanger tilgjengelig for beboerne. Det har også blitt anskaffet utstyr/kjøretøy for å tilrettelegge for brannvesenets innsats. I tillegg arrangerer brannvesenet dager hvor innbyggerne kan prøve utstyr og få relevant informasjon som del av det f orebyggende arbeidet. I tillegg har det blitt gitt tilskudd på kr ,- i 2016 til en fargeanalyse av opprinnelige bygningsdeler på bygninger i Skudeneshavn. Denne analysen gir viktig kunnskap om opprinnelig fargebruk i trehusmiljøet. Saksgang fram til sentral høring I fredningsprosessen har det vært et godt samarbeid mellom Karmøy kommune, Rogaland fylkeskommune, Riksantikvaren og beboere og eiere i Skudeneshavn. I løpet av vinteren ble det satt ned en arbeidsgruppe for kulturmiljøfredningen, beståendeav representanter fra Riksantikvaren, Rogaland fylkeskommune og Karmøy kommune. I tillegg har representanter fra Skudeneshavn Arena og Foreningen Gamle Skudeneshavn deltatt i noen av møtene om fredningssaken. Siden høsten 2014har det blitt av holdt oppstartsmøte og tre folkemøter om fredningssaken. I tillegg har det vært avholdt dialogmøte med deler av befolkningen i sone B for å informere om og å svare spørsmål knyttet til fredningen. Det har også vært avholdt informasjons - og dialogmøter med kommunen, formannskapet i Karmøy kommune og fylkeskommunen. Det har under hele prosessenvært særlig viktig for Riksantikvaren å ha god dialog med kommunen og dem som bor og arbeider i Skudeneshavn. Alle synspunkter og innspill har vært av stor betydning i arbeidet med fredningen. Etter 1. gangs lokale høring uttrykte flere eiere i sone B bekymring for fredningens konsekvenser for næring og utvikling. Etter endringene som ble gjort til 2. gangs høring har imidlertid eiernes innstilling blitt overveiende positiv. Varselom oppstartav fredning sendte Riksantikvaren ut melding om oppstart av fredning i samsvar med kulturminneloven 22 nr. 2. til eiere og Karmøy kommune (vedlegg 2-3) Det kom inn syv merknader til varsel om oppstart (vedlegg 4-18). Disse er samlet og kommentert i vedlegg 19. Lokal høring sendte Riksantikvaren ut forslag til forskrift om kulturmiljøfredning (vedlegg 20) og forvaltningsplan for Skudeneshavn ut på lokal høring til berørte parter. Det kom inn 18 merknader ved den lokale høringen (vedlegg 21-38). Disse er samlet og kommentert i vedlegg Endring av fredningsforslagetter lokal høring Etter en samlet vurdering av de lokale høringsuttalelsene vurderte Riksantikvaren at forskrift og forvaltningsplan skulle endres på bakgrunn av merknadene, og sendespå ny lokal høring. De viktigste endringene i forskriften var en konkretisering av formåle t for å tydeliggjøre byutviklingen og sammenhengen mellom sonene, større vektlegging på samfunnsutvikling og næringsutvikling, avgrensing av fredningen til bygningseksteriører og strukturer fra perioden

7 og egne bestemmelser for sone B som er knyt tet til mulighetene for å rive og å bygge nytt. Endringene er nærmere beskrevet i vedlegg gangs lokal høring og offentlig ettersyn sendte Riksantikvaren ut forslag til forskrift om kulturmiljøfredning og forvaltningsplan for Skudeneshavn u t på lokal høring for andre gang til berørte parter. Det kom inn 9 merknader ved den lokale høringen (vedlegg 42-51). Disse er samlet og kommentert i vedlegg 52. Politisk behandling i Karmøy kommune I Riksantikvarens brev av til Karmøy kommune ble forslaget til forskrift om fredning av Skudeneshavn kulturmiljø sendt til kommunen for politisk behandling i kommunestyret, jf. kulturminneloven 22 nr. 3 (vedlegg 53). Ved politisk behandling i Karmøy kommune ble saken (vedlegg 54) lagt fram for hov edutvalg oppvekst og kultur , hovedutvalg teknisk og miljø , formannskapet og kommunestyret Riksantikvaren var til stede før behandlingen i formannskapsmøtet for å informere og svare på eventuelle spørsmål om saken. Rådmannens innstilling til vedtak ble enstemmig vedtatt i hvert møte (vedlegg 55-58). Kommunestyrets vedtak: «Kommunestyret stiller seg bak forslaget om kulturmiljøfredning av deler av Skudeneshavn, som beskrevet i fredningsforslag, forskrift og forvaltningsplan.» Videre saksgang etter sentral høring De kommentarene som kommer inn etter sentral høring vil bli vurdert og sammenfattet av Riksantikvaren og eventuelt innarbeidet i fredningsforslaget. Deretter vil Riksantikvaren oversende sitt endelige forslag om fredning av Skudeneshavn kulturmiljø til Klima - og miljødepartementet som forbereder saken for sluttbeha ndling. Endelig vedtak skjer av Kongen i statsråd og kan ikke påklages. Vennlig hilsen Marit Huuse fungerende riksantikvar Brevet er elektronisk godkjent Ingrid Djupedal fungerende avdelingsdirektør Dronningensgate 13 Pb Dep Oslo Tlf:

8 8 Vedlegg: 1: Forslag om forskrift 2: Varsel om oppstart 3: Utkast til omfang av fredning 4-18: Merknader til varsel om oppstart 19: Oversendelsesbrev 1. gangs høring med oppsummering av merknader til varsel med Riksantikvarens kommentarer 20: Forslag til forskrift, 1. gangs høring 21-38: Merknader til forslag til fredning og forvaltningsplan 39: Oversendelsesbrev 2. gangs høring 40: Oppsummerte merknader til forslag til forskrift med Riksantikvarens kommentarer 41: Innspill til forslag forvaltningsplan med Riksantikvarens kommentar er 42-51: Merknader til 2. gangs høring 52: Oppsummering av merknader og Riksantikvarens kommentarer til 2. gangs høring 53: Oversendelsesbrev til kommunestyret 54: Kommunens saksframlegg 55-58: Saksprotokoll kommunale behandlinger Kopi til: 0030 OSLO Klima - og mi ljødepartementet - Kulturminneavdelingen, Postboks 8013 Dep., Dronningensgate 13 Pb Dep Oslo Tlf: