Kulturmiljøfredningen av Levanger Grøntstruktur

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Kulturmiljøfredningen av Levanger Grøntstruktur"

Selma Berg
8 år siden
Visninger:

1 Kulturmiljøfredningen av Levanger Grøntstruktur (Skrevet av Hilde Monika Røstad, prosjektleder Kulturmiljøfredning Levanger kommune) Fakta om kulturmiljøfredningen Bortimot hele Levanger by er nå under fredning som kulturmiljø, hele 243 bygninger er under fredning. I tillegg til bygningene omfatter fredningen også kulturlag, bakgårder, parker og annen grøntstruktur. Forlag til forskrifter og forvaltningsplan er nå ute til offentlig ettersyn, med høringsfrist Kart form viser omfang av vern. Kilde: Forslag til forvaltningsplan Levanger kulturmiljø. Grøntanleggene i Levanger by er en viktig del Levanger kulturmiljø. I forslag til forskrift er det nå utarbeidet bestemmelser som sier hva som er tillatt og ikke innenfor grøntanleggene på samme måte som det er for bygningene. Det er lagt stor vekt på at siktlinjer, hovedstrukturer, akser og historiske elementer skal bevares.

Forlag til forskrifter og forvaltningsplan er nå ute til offentlig ettersyn, med høringsfrist 1.9.2014. Kart form viser omfang av vern. Kilde: Forslag til forvaltningsplan Levanger kulturmiljø.

2 Fredningen er ikke til hinder for etablering og skjøtsel av vegetasjon i private hager. Innenfor offentlige uterom er ikke fredningen til hinder for vanlig vedlikehold, planting i eksisterende bed, erstatning av døde trær eller busker med tilsvarende arter eller sorter og fjerning av trær i gateløp der det kan dokumenteres at det ikke var plantet trær i perioden frem til ca Det er innenfor offentlige uterom åpnet for å søke om dispensasjon for tilbakeføring av allmenningen, parkaksen og andre offentlige parker og uterom til en sikker dokumentert tidligere tilstand, å foreta mindre fysiske inngrep som ikke vil endre enkeltelementene eller uterommene i vesentlig grad, felling av trær, samt oppføring av mindre konstruksjoner, anlegg og installasjoner. Avansert hagebruk i Levanger i 1774 Gerhard Schønning forteller i sin reisebeskrivelse fra 1774 om det spesielt avanserte hagebruket i Levanger: «Øste for den lange gade» (Sjøgata) forteller han om små hager og inngjerdede plasser med et rikt utvalg av grønnsaker som «Rootkaal» (kålrabi), «guule Rødder, hoved-kaal, poteter og pastinakk». Han skildrer også et hagebruk med aktiv bruk av dyrkingsmetoder som samplantning og vekstskifte, hvor «kaalen er plassert i gangene mellom bedene hvor urter og rødderne står». Han forteller videre at hagevekster eksporteres årlig herfra til Trondheim, Kristiansund og andre steder. Offentlige parker - parkaksen Omkring 1870 skjer det internasjonalt et markert skille når det gjelder interesse og holdninger til offentlige parker. I Norske byer var det grønne kvartaler som ble de typiske byparkene på slutten av 1800-tallet. I Levanger ble aksen med branngate etablert etter bybrannen i Den kalles i dag Parkaksen og strekker seng fra Sundet til jernbanelinja. Øvre Park foran rådhuset ble etablert allerede før bybrannen i 1877, noe som er en tidlig parketablering. Parken ble etablert som et kvadrat med grusganger inn mot sentrum, trær ble plantet langs de gjennomgående grusgangene. Området mellom Øvre Park og Sundet (nåværende Sjøparken) ble nyttet til dyrking av nyttevekster.

trær i gateløp der det kan dokumenteres at det ikke var plantet trær i perioden frem til ca. 1960.

3 Parken og det gamle rådhuset før bybrannen i Foto: Levanger Museum Dagens Øvre Park ble etablert etter bybrannen i 1897 som en tidstypisk park i landskapsstil. I midtaksen er det et sirkulært fontenebasseng. Det ble etablert diagonale og sirkulære grusganger som delte parken i mindre grønne arealer, tilplantet med busker og trær. Det ene arealet er gruslagt, der er det plassert flaggstang og paviljong. Trær rammer inn parken. Øvre Park i Foto: Levanger Museum Øvre Park har i stor grad det samme uttrykket i dag som den hadde rundt forrige århundreskifte. Hovedstrukturen i parken i dag er bevart med grusganger, tre- og buskebeplantninger og et lite basseng i midten av parken.

Det ene arealet er gruslagt, der er det plassert flaggstang og paviljong. Trær rammer inn parken. Øvre Park i 1904.

4 Øvre Park i dag. Foto: Tove Nordgaard Historisk sett var det Øvre Park og øverste del av Torvet som var beplantet. Nedre park ble først etablert på 1920-tallet. Torvet, den midterste delen av parkaksen, ble tidligere brukt som torv og samlingsplass. Flyfoto som viser parkaksen i Foto: Levanger Museum

Torvet som var beplantet. Nedre park ble først etablert på 1920-tallet.

5 Nedre del av parkaksen i dag. Foto: Tove Nordgaard Kilder: Forslag til forvaltningsplan Levanger kulturmiljø Historiske verdier i grøntanlegg innenfor Levanger kulturmiljø Fullstendige dokumenter finnes her:

kulturmiljø Historiske verdier i grøntanlegg innenfor Levanger

Like dokumenter

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 9. november 2018 kl. 14.30 PDF-versjon 4. desember 2018 09.11.2018 nr. 1665 Forskrift