Deler av Skudeneshavn - kulturmiljøfredning - forslag til fredning andre gangs offentlig ettersyn og lokal høring

Transkript

1 SAKSBEHANDLER Cathrine Skredderstuen Rolland Eline Ova Sveen Elisabeth Nordling Jorun Elisabet Aresvik Hals VÅR REF. 14/ ARK. B - Bygninger DERES REF. 235 (Skudeneshavn) Karmøy - Ro INNVALGSTELEFON DERES DATO VÅR DATO TELEFAKS postmottak@ra.no Se mottakerliste Deler av Skudeneshavn - kulturmiljøfredning - forslag til fredning andre gangs offentlig ettersyn og lokal høring Innholdet i høringsbrevet Dette brevet er et informasjonsbrev som skal gi en kort oversikt over saken, hvem som kan kontaktes ved behov for ytterligere informasjon, hvor man skal sende eventuelle merknader og hvilken frist som gjelder. Videre skal høringsbrevet orientere om hva som har skjedd til nå, og om hva som vil skje videre. I brevet beskrives fredningens omfang og formål, og det blir gitt opplysninger om hvilke endringer som er gjort i fredningsforskriften og forvaltningsplanen på bakgrunn av de merknadene som kom inn i før ste høringsrunde. Videre gis det en beskrivelse av Skudeneshavn kulturmiljø, fredningen begrunnes, og det gis en oversikt over saksgangen frem til nå og hva som vil skje videre. Bakgrunn for høringen Oppstart av kulturmiljøfredningen ble varslet 27.febru ar Forslag til forskrift og forvaltningsplan ble lagt ut til lokal høring 30. november Det kom inn 18 merknader til høringen. Riksantikvaren takker for nyttige og gode innspill. Med unntak av merknad om utvidelse av fredningens omfang, har alle innspillene ført til endringer i forskriften og forvaltningsplanen. Riksantikvaren ønsker å gi eiere, beboere, næringsdrivende og andre interesserte anledning til å vurdere disse endringene i en ny høringsrunde. Merknadene til fredningsforskriften og forvaltningsplanen er oppsummert og kommentert i vedlegg 1 og 2.

2 2 De viktigste endringene Forskriften Formålet er konkretisert for å tydeliggjøre byutviklingen og sammenhengen mellom sone A og B. Det er gitt en tidsmessig avgrensning til perioden , og det presiseres at bygningseksteriører og strukturer fra tiden etter 1940 skal sikres i den grad det er nødvendig av hensyn til kulturmiljøet som helhet. Det er gitt egne bestemmelser for sone B som er knyttet til mulighetene for å ri ve og å bygge nytt. Begrepet formålsbygg er fjernet. Det er lagt større vekt på samfunnsutvikling og næringsutvikling. Bestemmelsen om varmepumper er endret. Forvaltningsplanen Inneholder mer om kunnskapsverdier, opplevelsesverdier og bevaringsverdier. I den historiske delen knyttes fredningen av Skudeneshavn til nasjonale verdier. I forvaltningsdelen er det skrevet mer om utviklingsmuligheter i Skudeneshavn med særlig vektlegging av sone B. Ny offentlig høring Riksantikvaren har i samarbeid med Rog aland fylkeskommune og Karmøy kommune revidert forslaget til forskrift om fredning av kulturmiljøet Skudeneshavn i Karmøy kommune i Rogaland. Forslaget inneholder også et kart som viser omfanget av fredningen. I tillegg har vi revidert forslaget til forval tningsplan for kulturmiljøet. De reviderte forslagene legges nå ut til andre gangs offentlig ettersyn og høring i henhold til kulturminneloven 22 nr. 2. Dette blir kunngjort i Haugesunds Avis, Karmøynytt og i Norsk Lysingsblad. Fredningsforslaget omfatter deler av Skudeneshavn som foreslås fredet som kulturmiljø etter kulturminneloven 20. Praktisk informasjon om høringen Det nye forslaget til forvaltningsplan kan lastes ned på Riksantikvarens nettside Du kan også laste ned dokumentene fra Karmøy kommunes nettside eller Rogaland fylkeskommunes nettside På alle tre nettsidene finner du også det første høringsbrevet med merknader og kommentarer til varselet om oppstart av kulturmiljøfredningen. Har du problemer med å hente dokumentene eller ønsker du mer informasjon om saken, kan du henvende deg til Riksantikvaren ved Jorun E. Hals jorhal@ra.no eller Cathrine Skredderstuen Rolland crs@ra.no. Vi setter pris på om du merker emnefeltet i e - posten med Spørsmål om Skudeneshavn kulturmiljø. På grunn av sommer ferieavvikling vil det kunne ta noe tid å få svar. Høringsfrist Dersom du har merknader til forslaget til fredningsforskrift eller forslaget til forvaltningsplan, ber vi om innspill innen 5. september Vi ber også om at det kommer tydelig frem hvilke

3 3 merknader som er knyttet til fredningsforskriften og hvilke som er knyttet til forvaltningsplanen. Merk innspillet med hvilket dokument det gjelder og sidetall. Riksantikvaren ønsker at alle berørte parter skal høres, og det er viktig at eierne og brukere i Skudeneshavn benytter seg av anledningen til å gi sine innspill til saken. Vi ber om at eventuelle høringsuttalelser sendes til Riksantikvaren, Pb Dep. 0034Oslo eller på e-post til postmottak@ra.no innen 5. september BAKGRUNNSINFORMASJON FORSKRIFTOG FORVALTNINGSPLAN Hva er en forskrift? Forskriften er bestemmelser som er gitt i medhold av kulturminneloven. Fredningsbestemmelsenei forskriften er utformet i samsvar med fredningens formål og gjelder i tillegg til kulturminnelovens bestemmelser om vedtaksfredete kulturminner fra nyere tid. Forskriften er et juridisk dokument som både angir rettigheter og plikter. Hvordan skal man lese en forskri ft? En forskrift er en lovtekst som følger et fast oppsett, utarbeidet av Justis- og beredskapsdepartementet. Det som er spesielt for lovtekster er at bestemmelseneom hva som ikke er lov alltid står først. Etterpå kommer bestemmelseneom hva som er tillat t og hva man må søke om. Bestemmelsenemå sesi sammenheng med hverandre, og det er derfor viktig å lese hele forskriften. Endringer i formålet med fredningen Formålet med fredningen er endret fra første gangs høring. De viktigste endringene består i en styrket vektlegging av at Skudeneshavn skal være en ressurs for byutviklingen. Det er gitt en tidsmessig avgrensing til perioden ,og det presiseres at bygningseksteriører og strukturer fra tiden etter 1940kun skal sikres i den grad det er nød vendig av hensyn til kulturmiljøet som helhet. Det vil i særlige tilfeller også være mulig å endre og rive bygninger bygget før 1940.Endringene i formålet er fulgt opp i bestemmelsene. Formålet med fredningen av Skudeneshavn kulturmiljø er å bevare Skudeneshavn som en unik og godt bevart kystby, som kilde til kunnskap og opplevelse for dagens og fremtidens generasjoner, og som ressurs for samfunnsutvikling. Formålet er videre å bevare Skudeneshavn som eksempel på hvordan et sted har utviklet seg fra str andsted basert på sildefiske, til ladested med variert næringsvirksomhet og bymessige funksjoner i perioden De kulturhistoriske og arkitektoniske verdiene og de historiske, funksjonelle og visuelle sammenhengeneskal særlig ivaretas. Fredningen av kulturmiljøet skal sikre helheten, sammenhengen, hovedstrukturen og tidsdybden i området. Fredningen skal også sikre de kulturhistoriske og arkitektoniske verdiene i byggverkenes eksteriør, og strukturer som gateløp, havnebasseng,kaier, allmenninger, park, hager og annen grønnstruktur. Innenfor sone B skal det særlig legges vekt på bevaring av fasader mot Kaigata og Kirkevegen. Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning Dronningensgate 13 Pb. 8196Dep. 0034Oslo Tlf: A: 23367

4 4 Skudeneshavn skal bevares som et godt eksempel på byutviklingshistorie, med hovedvekt på de byggverk og strukturer som fort eller om utviklingen av de bymessige funksjonene knyttet til offentlige tjenester, forretningsvirksomhet, frivillig organisasjonsliv og industrialiseringen av samfunnet. Bygningseksteriør og strukturer fra tiden etter 1940skal sikres i den grad det er nødvendig av hensyn til kulturmiljøet som helhet. Fredningen skal ikke være til hinder for at Skudeneshavn opprettholdes og videreføres som en levende by med boliger, handel og annen næringsvirksomhet. Fredningen er inndelt i sone A og sone B. Fredningen s omfang Fredningens omfang er det samme som ved førstegangs høring. Fredningen omfatter deler av Skudeneshavn. Området er vist på kartet i forskriften. Fredningen er delt i to soner, Gamle Skudeneshavn (sone A) og sentrum Havn (sone B). Fredningen omf atter Gamle Skudeneshavn, det nye sentrum Havn, havnebassengetog deler av Indre Havn. Fredningen omfatter alle utvendige arealer og eksteriøret til alle byggverk, faste konstruksjoner, anlegg og installasjoner innenfor kartavgrensningen, herunder gategrun n med gateløp, faste dekker og belegg, kaier og brygger, allmenninger, park og annen grønnstruktur. Interiøret i byggverkene er ikke omfattet av fredningen. Bestemmelsene Det er gjort endringer i bestemmelsenefra første gangs høring. For å tydeliggjøre at det skal være et større rom for endringer i sone B enn i sone A, har vi i det reviderte forslaget til forskrift inntatt flere særskilte bestemmelser om hva som kan tillates i sone B. Det fremgår nå klart av forskriften at det kan gis tillatelse til å rive hele eller deler av byggverk som er oppført etter 1940 i sone B. Det kan også gis tillatelse til oppføring av nybygg og tilbygg og til å gjennomføre andre tiltak som er nødvendige for videre bruk av bygningene. Det vil imidlertid være en forutsetning at endringene ikke får vesentlige konsekvenser for helheten i kulturmiljøet. I sone B vil det også kunne utføres mindre ombygginger og fasadeendringer på bygninger som er oppført etter 1940 uten at det kreves særskilt tillatelse fra kult urminnemyndighetene, og vi har åpnet for at det skal være mulig å få oppføre nye bygninger på ikke -bebygde tomter. Det vil være et krav at den opprinnelige strukturen i kulturmiljøet videreføres og at de nye byggene harmonerer med den eksisterende bebyggelsen. I 4 tredje ledd har vi endret ordlyden, slik at det tydelig fremgår at det i vurderingen av hvilke tiltak som kan tillates i sone B skal legges vekt på hensynet til bolig - og næringsutvikling og andre forhold av samfunnsmessig betydning. Begrepet formålsbygg er fjernet, og det er lagt større vekt på samfunnsutvikling og næringsutvikling. Det er også gjort endringer slik at det skal være lov å sette opp varmepumper. Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning Dronningensgate 13 Pb. 8196Dep. 0034Oslo Tlf: A: 23367

5 5 Hva er en forvaltningsplan? Formålet med forvaltningsplanen er å være et redskap for eiere, forvaltningsmyndigheter og andre som har interesser i kulturmiljøet Skudeneshavn. Planen skal synliggjøre kulturminneverdiene i området, og vise hvordan man i praksis skal oppnå formålet med f redningen ved å utdype hvordan fredningsbestemmelsene skal følges opp i hverdagen. Forvaltningsplanen er endret etter første gangs høring. I det nye forslaget er det skrevet mer om kunnskapsverdier, opplevelsesverdier og bevaringsverdier i Skudeneshavn. I den historiske delen er fredningen av Skudeneshavn knyttet til nasjonale verdier, og i forvaltningsdelen er det skrevet mer om utviklingsmuligheter i Skudeneshavn med særlig vektlegging på sentrum Havn. Følger av fredningen hvilke kvaliteter skal iv aretas? Fredningen skal ivareta de særlige kvalitetene Skudeneshavn har som et sted som har utviklet seg fra strandsted basert på sildefiske, til ladested med variert næringsvirksomhet og bymessige funksjoner i perioden Skudeneshavn er preget av byggverk og strukturer som gater, plasser, brygger osv. som forteller om utviklingen bymessige funksjoner knyttet til offentlige tjenester, forretningsvirksomhet, frivillig organisasjonsliv og industrialiseringen av samfunnet. Skudeneshavn er unik ved at både tallets uregulerte bydannelse og kvadraturens oppbygning i det nyere sentrum er bevart og lesbart i miljøet. Det er viktig at det ikke blir utført tiltak som svekker disse kvalitetene. SØKNAD, ROLLER, RÅD OG VEILEDNING Søknad om tillatelse til tiltak Fredningen medfører at det må søkesom tillatelse til å sette i gang alle typer tiltak som går utover vanlig vedlikehold som for eksempel rivning, flytting, påbygging eller forandring av materialer eller farger. I særlige tilfeller kan forvaltning smyndigheten (dispensasjonsmyndigheten), som er tillagt Rogaland fylkeskommune, gjøre unntak fra fredningen og fredningsbestemmelsene for tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i kulturminnet. Riksantikvaren synes det er positivt dersom fasader som er endret, tilbakeføres til tidligere dokumentert tilstand. Dette innebærer for eksempel tilbakeføring av taktekking, vinduer, dører og dekor. Søknad om tilskudd Du kan søke om tilskudd til ulike tiltak på bygninger og anlegg som er fredet etter kulturminneloven. Tilskudd kan gis både til sikrings - og istandsettingsarbeider og til brannsikring. Søknaden skal sendestil Rogaland fylkeskommune. Du finner mer informasjon om tilskuddsordningen, og søknadsskjema på fylkeskommunens nettsider. Årlig søknadsfrist er 15. november. Du kan også søke om tilskudd dersom du eier en bygning eller et anlegg som er under fredning, slik som i Skudeneshavn. Riksantikvaren har gitt ekstra tilskuddsmidler til Skudeneshavn kulturmiljø i 2015og 2016,som har gått til i standsettingsarbeider av bygninger som ligger innenfor området som er under fredning. Det er også gitt tilskudd til brannsikring i Skudeneshavn. Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning Dronningensgate 13 Pb. 8196Dep. 0034Oslo Tlf: A: 23367

6 6 Du kan få råd og veiledning Både Rogaland fylkeskommune og Karmøy kommune kan bistå deg som eier med råd og veiledning dersom det er noe du lurer på. Rogaland fylkeskommunes rolle Dispensasjonsmyndigheten er delegert til Rogaland fylkeskommune, jf. forskrift nr om faglig ansvarsfordeling mv. etter kulturminneloven. Søknad om tillatelse skal sendes til fylkeskommunen, som avgjør om et tiltak kan gjennomføres eller ikke. Søknaden sendesvia Karmøy kommune. Karmøy kommunes rolle Karmøy kommune kan bistå eiere i Skudeneshavn med råd og veiledning i konkrete saker. Kommunen forbereder og videresender dispensasjonssøknadertil fylkeskommunen. Hvis du lurer på hva som kan ansessom vanlig vedlikehold, kan kommunen kontaktes. Riksantikvaren ønsker at kommunen skal ha en sentral rolle i forvaltningen av kulturmiljøet. Karmøy kommune er forvaltningsmyndighet når det gjelder saker som skal behandles etter gjeldende reguleringsplaner og etter plan - og bygningsloven. Eiers rolle Det er du som eier som har ansvaret for det løpende vedlikeholdet av din fredete bygning eller anlegg. Det grunnleggende prinsippet for vedlikehold av fredete bygninger er å bevare mest mulig av de opprinnelige eller eldre bygningselementene og detaljene som kledning, vinduer, dører, listverk, gerikter og overflatebehandling. Vedlikeholdet skal så langt det er mulig skje i samsvar med opprinnelig utførelse, teknikk og materialbruk. Det er viktig å ta vare på originale bygningsdeler og-elementer. Skudeneshavn er en del av vårt felles fysiske «bygningsarkiv», og de originale delene og elementene forteller en viktig arkitektur -, håndverk - og materialhistorie. Du kan lese mer om vedlikehold m.m. i forvaltningsplanen. KULTURMILJØET Kort karakteristikk av kulturmiljøet Bebyggelsen i Skudeneshavn er særpreget og unik i nasjonal sammenheng. Det var først på tallet byen Skudeneshavn vokste frem med sildefisket som hovednæring. Fra kom silda årvisst inn i områdene rundt Skudeneshavn, og stedet ble sentrum for sildefisket. I denne period en vokste byen frem og husene ble anlagt på en smal stripe land mellom Havnafjellet og sjøen, og på holmene rundt i havnen. Fremdeles står store deler av bebyggelsen som den gjorde på tallet. Skudeneshavn har gjennom alle år unngått bybrann. Liberal isering av handelsloven på tallet, unntak fra bygningsloven av 1845og ladestedsrettighetene som ble gitt byen i 1857har også hatt betydning for at Skudeneshavn har vokste frem som den byen den er i dag. Da byen skulle videreutvikles på begynnelsen av tallet lot man det tidligere sentrum bli stående uberørt, og bygget et nytt sentrum basert på kvadraturens reguleringsprinsipper. Denne kvartalsstrukturen er definert av Kaigata og Kirkevegen, som utgjør kjernen i sentrum Havn. Flere av byggene som ble etablert i urbaniseringsprosessen fra begynnelsen av 1900tallet er fremdeles tydelig lesbare i byen. Bymiljøet i Skudeneshavn har gjennom generasjoner blitt godt ivaretatt. Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning Dronningensgate 13 Pb. 8196Dep. 0034Oslo Tlf: A: 23367

7 7 Begrunnelse for fredningen Byutviklingen i Norge på og tallet er kjennetegnet av flere felles trekk. Skudeneshavn har i stor grad vært forskånet fra bybranner i motsetning til mange andre trebyer. Dette innebærer at det store trehusmiljøet som mange byer har mistet, er b evart i Gamle Skudeneshavn (sone A). Dette er noe av det som gjør Skudeneshavn unik i Norge. Det gamle bymiljøet er utvidet med en nyere bydel, Havn (sone B), som i stil, funksjon og struktur er et resultat av moderniseringsprosessen fra 1850 og fram til første halvdel av tallet. Å kunne se de to byutviklingsperiodene side om side som man kan i Skudeneshavn, er sjeldent i norsk sammenheng. Den helheten som disse to bydelene utgjør og den byutviklingshistorien de forteller gjør Skudeneshavn særdeles r epresentativ for byutviklingen i Norge i perioden , og gjør Skudeneshavn til et kulturmiljø av nasjonal verdi. SAKSGANG Saksgangen frem til nå Informasjonsmøte/folkemøte ble holdt Varsel om oppstart av kulturmiljøfredning for Skudenesha vn ble sendt ut Kunngjøring av varsel i Stavanger Aftenblad, Haugesunds Avis og i Karmøynytt Utarbeidelse av forslag til forvaltningsplan Høring og offentlig ettersyn av forslag til fredning ble sendt ut Info rmasjonsmøte/folkemøte ble holdt Utarbeidelse av nytt forslag til forskrift og forvaltningsplan Informasjonsmøte/folkemøte om endringer i forskrift og forvaltningsplan ble holdt Saksgangen videre Etter at fredningsforslaget har vært på andre gangs høring, sendes forslaget til forskrift og forvaltningsplan, sammen med kopi av innkomne høringsuttalelser til Karmøy kommune for politisk behandling i kommunestyret, jf. kulturminneloven 22 nr. 3. På bakgrunn av høringsuttalelsene og kommunestyrets vedtak kan forslaget justeres en gang til, men ikke i skjerpende retning. Forslaget til forskrift og forvaltningsplan sendes deretter til berørte departementer og organisasjoner sentralt for uttalelse. Riksantikvaren vurderer uttalelsene fra den sentrale høringen, reviderer forslaget til fredningsforskrift og forvaltningsplan dersom det er nødvendig, og oversender deretter fredningssaken til Klima - og miljødepartementet. Klima - og miljødepartementet forbereder saken og legger den frem for Kongen i statsråd som vedtar forskriften om fredning, jf. kml 20 første ledd. Klima - og miljødepartementet sørger deretter for at fredningsforskriften kunngjøres i Norsk Lovtidend, jf. fvl 38, og at sentrale høringsinstanser, eie re, rettighetshavere og kommunen blir gjort kjent med vedtaket. Forskriften er ikke et enkeltvedtak, og kan derfor ikke påklages.

8 8 Vennlig hilsen Jørn Holme Hanna Geiran Kosonen avdelingsdirektør Brevet er elektronisk godkjent Vedlegg: 3 Kopi til: Fylkesmannen i Rogaland, Postboks 59, 4001 STAVANGER/ Rogaland fylkeskommune, Postboks 130 sentrum, 4001 STAVANGER/ Klima - og miljødepartementet, Postboks 8013 Dep, 0030 OSLO

9 9 Mottaker Kontaktperson Adresse Post Aase Charlotte Stiansen Ringen 2 A 4318 SANDNES Agnes Kristine Næss Søragadå Anders Gitlesen Lerholmvej Ballerup Anders Vaaland Worregadå Anita Hansen Vajervegen SANDVE Anita Hansen Søragadå Anita Midbøe Holmen Anne Helene Skogland Vassteigen FYLLINGSDALEN Anne Kristin Lerang Rødknapplia 1 C 4025 STAVANGER Anne Kristine Eriksen Trulsrudlia LOMMEDALEN Anne Tove Svendsen Fladabergvegen Anne Tove Svendsen Postboks Annette Endresen Kyrkjeveien RANDABERG Arne Harald Vikra Vektarvegen Arnhild Kristine Stave Søragadå 73 C 4280 Arnleiv Dale Fantoftneset BERGEN Atle Sommerfeldt Postboks Aud Olene Baltzersen Søragadå Aud Sofie Fuhrmeister Bram Saling Audun Falnes Postboks Ben Øyvind Nornes Nordnes Berit Nornes Wessels Gate STAVANGER Bjarte Valheim Krossvegen KLEPPE Bjørg Olaug K Sommerfeldt Postboks Bjørn Bertoldus Thomassen Selvåg 2 B 4280 Bjørn Johannessen Vålandsbakken STAVANGER Borghild Marie Fredriksen Søragadå Brita Nilsen v/liv Gudrun Bjørnerud Grønhaugvn 18 Brødr Olsen Eiendom AS Postboks

10 10 Constanse Elaine Eriksen Austlivegen TAU Dagny Laurine Lund Skoglandsvegen AKSDAL Dagrun Irene Axelsen Nessagadå 3 E 4280 Egil Solvig co/ Karin Sofie SolvigRekkevegen 6b 4280 Ek Vekst AS Postboks Eli Monsen Stokkabrautene STAVANGER Elsa Kristine Røinaas Postboks Else - Marie Nord Søragadå Erling Andreas Nordbø Selvåg 2 B 4280 Evy Karin Vilhelmsen Trodlaskarvegen Foreningen Gamle Skudeneshavn Postboks Fortidsminneforeningen Hageveien 12 A 4023 STAVANGER Haugaland lokallag Frelsesarmeens Postboks OSLO Eiendommer AS Frinor AS Nesavegen Frode Jøsang Hognes Gate 29 A 4041 HAFRSFJORD Garms Holding AS Postboks Gerd Kristin Valheim Krossvegen KLEPPE Greta Bø St. Olavs Gate STAVANGER Gunn Karin Jensen Selvåg 2 B 4280 Gunnar Mose Eidsbakkane KOPERVIK Hein Sørbø Søragadå Heine Birkeland Halvorsbakken Helge Edvar Risdal Søragadå Helge Helgesen Søragadå Hilde Mortvedt Sørkedalsveien 229 B 0754 OSLO Håkon Døsen Smedavegen Håkon Magne Lie Postboks Ingar Eriksen Austlivegen TAU Inge Ketil Gilje Vormedalsvegen VORMEDAL Inge Kristian Melhus Kanalvegen 58 B 4280

11 11 Inger Throndsen Halvorsbakken Ingrid Johanne Lind pb Ingrid Nini Bremnes Halvorsbakken Ingvar Torbjørn Olav Nilssons Gate STAVANGER Øritsland Jacob Conrad Melhus Kaigata Jacob Snørteland Kirkevegen Jan Christer Sandvik Søragadå Jan Marton Jensen Selvåg 2 B 4280 Jan Ove Moen Messeguttbakken TANANGER Jannicke Tjøstheim Holmen Jarle Danielsen Kanalvegen Johannes Hansen Søragadå John Halvdan Falnes Selvåg 4 A 4280 John Kaare Hoversholm Michael Krohns Gate 5057 BERGEN 54 Jorunn Ask Goaveien RANDABERG Jostein Eriksen Trulsrudlia LOMMEDALEN Jostein Hellesland Grefsenkollveien 12 A 0490 OSLO Jostein Stokka Trulsrudlia LOMMEDALEN Kaigata Eiendom AS Kirkevegen Karin Sørensen Kirkevegen Karl Hoversholm pb Karl Solvig Skulevegen KLEPPE Karmøy Råseglarlag Postboks Katarina Sigrid Bryan Vestre Karmøyveg 4272 SANDVE 824 Kay Garred Selvåg 4 A 4280 Ken Hansen Vajervegen SANDVE Kirsti Jorunn Gilje Holmen

12 12 Kjell Jan Ask Goaveien RANDABERG Kjell Pedersen Markveien STAVANGER Kjersti Aronsen Kanalvegen Kjetil Mjølhus v/tron Ketil MjølhusSøragadå 73A 4280 Kristoffer Hansen Veibellsbakken Lars Inge Tjøstheim Søragadå Lars Sigmund Dale Ulsberghagen STAVANGER Lars Sigvald Falnes Selvåg 4 A 4280 Lauritz Løvø Andreas Harestads 4070 RANDABERG Vei 38 Leif Jakobsen Søragadå Linda Marie Næss Storesåta 4 B 5258 BLOMSTERDALEN Lions Club Skudeneshavn Bytunet Søragadå 4280 Lise Andresen Tjuvholmen Allé OSLO Lise Hartland Lund Mjølhusvegen SANDVE Lise Perly Birkedal Hognes Gate 29 A 4041 HAFRSFJORD Liv Marit Thomassen Selvåg 2 B 4280 Liv Mørch Urnesvegen TYSVÆRVÅG Louise Hilland v/anne Margrethe Hilland Postboks Madsen & Eriksen Syrevegen KOPPANG Eiendom AS Magnus Fjell Vajervegen SANDVE Magnus Stølen Halvorsbakken Mari Anne Sandvik Søragadå Maria Sunniva Revheim Brekkevegen KOPERVIK Marianne A L Andreas Harestads 4070 RANDABERG Randeberg Vei 30 Marianne Brekke Staverbråtan SLEPENDEN Marianne Mathisen Ankerringen TANANGER Marie Johanne Hollund Øvre Hageby 27 A 5411 STORD Marie Pedersen Djupadalskroken HAFRSFJORD Marit Falnes Søragadå Marit Hildur Eriksen Kirkevegen Marit Lillian Dale Eidsbakkane KOPERVIK Marit Lovise Timm - Olsen Kleivavegen AVALDSNES

13 13 Marit Olaug Gilje - Jaatun Fagerflåtveien STAVANGER Melhus Invest Kirkevegen Meri Nes Halvorsbakken Mette Doris Gustavsen Kirkevegen Nina Læknes Vålandsbakken STAVANGER Noralf Nilsen Søragadå Olaf Anton Aspen Søragadå Olav Jacobsen Holmen Olav Throndsen Halvorsbakken Per Gunnar Nornes Wessels Gate STAVANGER Per Gunnar Solstad Postboks Peter John Lund Mjølhusvegen SANDVE Peto AS Postboks Ragnhild Kristine Falnes Selvåg 4 A 4280 Randi Aslaug Solstad Selvåg 2 B 4280 Randi Camilla Wareberg Halvorsbakken Rasmus Snørteland Postvegen Reidar Johannessen Fladabergvegen Reidar Strand Festningsåsen TRØGSTAD Rita Løvø Andreas Harestads 4070 RANDABERG Vei 38 Rupert Einar Nilsen Halvorsbakken Sandve Trelast As Storamyr Signar Fiskå Søragadå Sigrunn Erika Lie Bram Saling Sigurd Mørch Urnesvegen TYSVÆRVÅG Sigurd Svendsen Postboks Simon Lie Eiendom As Skudenes & Aakra Postboks ÅKREHAMN Sparebank Skudeneshavn Arena Postboks

14 14 Statens vegvesen - Askedalen LEIKANGER Region vest Svein Arthur Kallevik Bjerregaards Gate OSLO K Svein Håkon Jensen Selvåg 2 B 4280 Svein Ragnar Wareberg Søragadå Svein Vea Halvorsbakken Sørgadå 4 ANS Sørgadå Thor Einar Falnes Nesavegen Tommy Mathisen Ankerringen TANANGER Tor Helge Tjøstheim Holmen Tor Hillesland Eiendom AS Kirkevegen Tove Lau Askelandsvegen AKSDAL Tron Ketil Mjølhus Søragadå 73 A 4280 Trond Randeberg Andreas Harestads 4070 RANDABERG Vei 30 Turid Børge - Ask Trosterudveien 20 B 0778 OSLO Valborg Vold Svaneveien OSLO Willas Gustavsen Kirkevegen Anette Solstad 103 Ivy Lane, River Vale, Nj, Usa Elin Olsen Kallevik Bjerregaards gate OSLO K Elsa Kristine Røinaas Veibellsbakken Gunnar Stave Mose Eidsbakkane KOPERVIK Hein Ferkingstad Søragadå Inger Simonsen og James Erskine Sylte 4821 Nasa Parkway, 26w, Seabrook, Tx 77586, Texas Usa Liv Serina Dale Festningsåsen TRØGSTAD Liv Åse Høines Terje Vigens Vei HUNDVÅG Liv Åse Høines v/ Liv 4085 HUNDVÅG ØvrebøKallagbakken 7 T Snørteland AS Kirkevegen Thorsen Eiendom Helge Thorsen Kaigata

15 15 Madsen & Eriksen Eiendom A/S Styrevegen