Notat. Advokatlovutvalget Advokatforeningen Saksbehandler Toralf Wågheim Kopi Dato Docsnr /v1. 1. Innledning

Transkript

1 Notat Til Advokatlovutvalget Fra Advokatforeningen Saksbehandler Toralf Wågheim Kopi Dato Docsnr /v1 Emne Ansvarsbegrensninger 1. Innledning Etter det opplyste skal Advokatlovutvalget i møte den mai 2014 blant annet behandle temaet ansvarsbegrensninger. I dette notatet vil vi holde oss til ansvarsbegrensninger i form av klausuler som inntas i oppdragsavtalen mellom advokat og klient for å begrense advokatens erstatningsansvar. Innledningsvis minner vi også om vårt tidligere innlegg til Advokatlovutvalget fra oktober 2013 om sikkerhetsstillelse og forsikring, som også har betydning for spørsmålet om ansvarsbegrensninger. Det er ikke tvilsomt at dagens rettstilstand åpner for å avtale ansvarsbegrensninger, men det er uklart hvor langt avtalefriheten rekker, se nærmere nedenfor i pkt. 3. Temaet ansvarsbegrensninger reiser videre et vanskelig dilemma. På den ene siden bør klienter og andre skadelidte i størst mulig grad kunne søke dekning for påviste økonomiske tap når dette skyldes profesjonsfeil fra advokater. Dekning av det fulle tap gir også tillit og troverdighet til advokatstanden. På den annen side vil advokater også ofte ha en legitim interesse i å begrense sitt ansvar, se nærmere pkt. 2. Advokatforeningen mener at Advokatlovutvalget bør foreta en bred drøftelse i sin utredning om ansvarsbegrensninger. I drøftelsen bør det gis noen føringer for hvilke type ansvarsbegrensninger som kan aksepteres og hvilke som ikke kan godtas. Dersom Advokatlovutvalget skulle foreslå en bestemmelse med en nærmere regulering av adgangen til å avtale ansvarsbegrensninger, bør en slik bestemmelse utformes balansert, slik at både hensynet til skadevolder og skadelidte ivaretas på en rimelig måte. Det bør i den forbindelse særlig sees DEN NORSKE ADVOKATFORENING Kristian Augusts gate 9, 0164 Oslo T post@advokatforeningen.no NO MVA

2 hen til ulike type klienter og foreliggende forsikringsmuligheter, se nærmere pkt Kort om bakgrunn og behov for å begrense advokaters erstatningsansvar I de senere år har samfunnsutviklingen ført til et mer komplekst rettssamfunn. Borgernes rettigheter og plikter har i større og større grad blitt gjenstand for regulering fra myndighetenes side. Ikke minst har dette også sin bakgrunn i en økt internasjonalisering av den nasjonale retten. 1 Det komplekse rettssamfunn gir økende behov for advokattjenester og bransjen har vært i stadig vekst. 2 I lys av ovennevnte vil advokatene også i større grad være utsatt for erstatningskrav. Rådgivning skjer gjerne i et stadig høyere tempo og hvor rådene til dels må skje muntlig. Vi ser også at kravene kan bli meget store. Som et eksempel kan nevnes den såkalte Ocean Rig-saken, hvor et advokatfirma og en advokat ble dømt i tingretten til å betale erstatning på over 100 millioner, men frifunnet i lagmannsretten. 3 I den såkalte Transocean-saken er det også fremmet krav mot blant annet en advokat på ca. 1,8 milliarder. 4 Etter vår erfaring har det blitt mer og mer vanlig de senere år at advokatfirmaer inntar ansvarsbegrensninger i sine oppdragsavtaler. Bakgrunnen for dette er blant annet å sikre at et eventuelt erstatningsansvar ikke kommer i misforhold til den fortjeneste kontrakten gir, samt å sikre seg for ekstraordinære krav. Uten slik begrensing kan også forsikringspremien bli meget kostbar. 3. Grunnlag for ansvarsbegrensning 3.1 Innledning Det er et klart utgangspunkt at det er adgang til å innta ansvarsbegrensninger i oppdragsavtaler mellom advokat og klient. Dette følger av den alminnelige avtalefrihet. Det er likevel begrensninger for slike klausuler og da særlig avtaleloven 36 om ugyldighet ved urimelige avtaler. Bestemmelsen er imidlertid lite forutberegnelig og det kan herske stor grad av usikkerhet om en bestemt klausul er gyldig eller ugyldig. Når det gjelder konkret utforming av klausulene, kan det tenkes flere varianter, både knyttet til ansvarsgrunnlaget og tapsutmålingen. 3.2 Begrensninger i forhold til ansvarsgrunnlaget Når det gjelder begrensninger i forhold til ansvarsgrunnlaget, er det tradisjonelt hevdet at det ikke er adgang til å fraskrive seg ansvar for forsett og egen grov uaktsomhet. 5 Når det gjelder ansvarsbegrensning som følge av ansattes grove uaktsomhet, se Rt s. 626 (Kaiinspektørdommen). Her godtok Høyesterett en beløpsmessig avgrensning i en spedisjonskontrakt, selv om transportskaden var en følge av grov uaktsomhet fra speditørens 1 Se NOU 2003:19 Makt og demokrati s. 30 flg. 2 Fra 2004 til 2012 var totalmarkedet for advokattjenester gjenstand for årlig, priskorrigert volumvekst på ca. 5 %, se Advokatforeningens bransjeundersøkelse Se TOSLO og LB Dom i saken er ikke avsagt. 5 Se Hagstrøm, Obligasjonsrett (2011) s. 644 flg. DEN NORSKE ADVOKATFORENING 2

3 kaiinspektør ved stuing av lasten. Saken gjaldt imidlertid en ansvarsbegrensning i en standardkontrakt som var fremforhandlet mellom organisasjoner. Høyesterett la i denne forbindelse stor vekt på at de ulike parters interesser, herunder forsikringsmuligheter, var avveiet. I dommen på s heter det: «Imidlertid synes det å være den alminnelige oppfatning i juridisk teori at ansvaret for ansattes grovt uaktsomme handlinger kan fraskrives i forholdet mellom næringsdrivende, og det foreligger også en viss voldgiftspraksis i denne retning. Etter min mening taler reelle hensyn for å godta den regulering av ansvarsforholdet som her følger av NSAB Det er tale om en ansvarsregulering i en standardkontrakt fremkommet gjennom forhandlinger mellom organisasjoner som er representative for spedisjonsbedriftene og kundene. Ansvarsreguleringen bygger således på en avveining av de motstridende interesser som gjør seg gjeldende, herunder hensynet til foreliggende forsikringsmuligheter og til hvem som er nærmest til å tegne forsikring. Ikke minst gjør hensynet til forutberegnelighet og klare og enkle løsninger seg gjeldende med styrke. Etter min mening ville det være uheldig å forrykke den ansvarsfordeling som på dette punkt følger av kontrakten Jeg finner etter dette at verken alminnelige rettsgrunnsetninger eller avtaleloven 36 gir grunnlag for i denne sak å tilsidesette den regulering av ansvaret som etter min mening klart følger av NSAB-75 25». Se for øvrig også Hagstrøm, Obligasjonsrett (2011) s. 652 om begrensning av ansvar ved grov uaktsomhet. Mer tvilsomt er spørsmålet om det er adgang til å fraskrive seg ansvar for simpel uaktsomhet. Spørsmålet er lite drøftet i de norske forarbeidene til avtaleloven 36, men en uttalelse i de svenske forarbeidene kan tjene til illustrasjon: «Företag och högt kvalificerade yrkesmän som åtar sig viktiga tjänster gentemot allmänheten mot ett vederlaf som svarar mot prestationens betydenhet, såsom advokater och revisorer, bör under normala förhållanden inte kunne frita sig från skadeståndsskyldighet vid något slag av försummelse vid fullgörande av sina åtaganden». 6 Ved engasjement av advokat, vil advokatens oppdrag som regel karakteriseres som en innsatsforpliktelse. Advokaten påtar seg ikke risikoen for et bestemt resultat, men at han eller hun har plikt til å gjøre en god og forsvarlig innsats for å nå resultatet. Dersom advokaten kan ta inn en ansvarsbegrensning hvor man ikke skal være ansvarlig dersom arbeidet ikke utføres faglig forsvarlig, vil det bli lite igjen av advokatens kontraktsforpliktelse. En slik begrensning vil da kunne være i strid med avtaleloven 36. Etter vår mening bør det således ikke være adgang til å begrense sitt erstatningsansvar som følge av verken forsett, grov uaktsomhet eller simpel uaktsomhet. 3.3 Begrensning i forhold til tapsberegning En annen type ansvarsbegrensning er at advokaten setter en begrensning i forhold til tapsberegningen. Dette kan gjøres på flere måter: Begrensning som knyttes til størrelsen på vederlaget i saken, beløpsmessig fastsettelse, begrensning knyttet til forsikringsdekning eller begrensning av tapets art (tapsposter). 6 SOU 1974:83 s DEN NORSKE ADVOKATFORENING 3

4 Ved vurderingen om en slik begrensning er gyldig, må det i dag foretas en bred vurdering etter avtaleloven 36. Etter 36 andre ledd skal det blant annet tas hensyn til avtalens innhold, partenes stilling, forholdene ved avtalens inngåelse, senere inntrådte forhold og omstendighetene for øvrig. Etter det vi kjenner til er det lite rettspraksis om gyldigheten av ansvarsbegrensninger for profesjonsutøvere. Det foreligger imidlertid en voldgiftsavgjørelse fra desember 2013 hvor temaet er behandlet. Rettens formann var professor dr. juris Kåre Lilleholt. Voldgiftsdommen er ikke underlagt taushetsplikt og vi vedlegger dommen (det ansvarlige selskapet er anonymisert). Saken gjaldt erstatningsansvar for et revisjonsselskap i forbindelse med et due diligenceoppdrag. Skadelidte fikk medhold i at revisjonsselskapet hadde opptrådt erstatningsbetingende og at revisjonsselskapets ansvarsbegrensning måtte settes delvis til side etter avtaleloven 36, selv om selskapet bare hadde opptrådt uaktsomt og ikke grovt uaktsomt i forbindelse med utførelsen av oppdraget. Den sentrale delen av selskapets ansvarsbegrensning lød slik (se dommen s. 11 pkt. 3.4): Ikke i noe tilfelle vil vi være ansvarlig overfor dere, enten som følge av avtale, forvoldt skade (inkludert uaktsomhet) eller på annen måte utover størrelsen på det samlede honoraret betalt av dere for dette oppdraget som angitt i vilkårene for denne Kontrakten. Til dette skriver voldgiftsretten blant annet på s. 14: Ei avgrensning av ansvaret til samla vederlag er omtrent det næraste ein kan koma ei full ansvarsfråskrivning. Skulle ei slik avgrensning utan vidare kunne gjerast gjeldande ved svikt i utføringa av den heilt sentrale oppgåva under kontrakten på dette punktet, ville det vera ei avskjering av den einaste praktiske mishaldsverknaden, og ein kunne spørje kor mykje som reelt stod att av plikta til å oppfylle avtalen. Etter en helhetsvurdering kom retten til at ansvarsbegrensningen var urimelig etter avtaleloven 36 til tross for at skadelidte var profesjonell. Retten kom til at skadelidtes tap utgjorde kr 20 millioner. Ansvarsbegrensningen ble delvis satt til side slik at tapet ble dekket med kr 10 millioner. Ved vurderingen av gyldigheten av ansvarsbegrensninger er det videre etter vår oppfatning grunn til å særlig legge vekt på to forhold - partenes stilling og foreliggende forsikringsmuligheter/dekning. Partenes stilling Det synes klart at adgangen til å avtale en begrensning må være større i forhold til profesjonelle klienter enn forbrukere. En profesjonell vil i større grad ha evner og forutsetninger for å selv vurdere risiko og egen rettsstilling enn en forbruker. I forarbeidene til avtaleloven 36 heter det: «Generelt vil det gjelde at avtaler i profesjonelle forretningsforhold hvor forutberegnelighet er særlig viktig, vanskeligere vil kunne lempes pga endrete forhold enn f.eks. avtaler i forbrukerforhold». 7 7 Ot.prp. nr. 5 ( ) s. 36. DEN NORSKE ADVOKATFORENING 4

5 Vi mener således at adgangen til ansvarsbegrensninger må være videre i næringsforhold enn i forbrukerforhold. Forsikringsmuligheter Når det gjelder dagens regelverk for sikkerhetsstillelse og ansvarsforsikring, anses dette kjent for utvalget. Vi går derfor ikke nærmere inn på disse reglene, og viser til vårt tidligere innlegg fra oktober I den grad et tap ligger innenfor advokatens forsikringsdekning, vil dette etter vår oppfatning tale mot å akseptere en ansvarsbegrensning. Det bør derfor etter vårt syn utvises varsomhet med å tillate ansvarsbegrensninger innenfor de minimumskrav som gjelder eller blir gjeldende for advokaters forsikringsdekning. Dette vil uthule de hensyn som reglene om sikkerhetsstillelse / forsikring skal ivareta. I alle fall bør dette prinsippet holdes fast for ansvar overfor forbrukerklienter, som i mindre grad kan forutsettes å ivareta egne interesser og rettsposisjoner. I dag utgjør sikkerhetsstillelsen minst kr 5 millioner, men hvor sikkerhetsstillerens ansvar ved avtale kan begrenses til kr 2 millioner per oppdrag og skadelidt, jf. advokatforskriften 2-5 femte ledd. For næringsklienter vil tapene ofte kunne være potensielt mye høyere enn dagens minstekrav for sikkerhetsstillelse. Ansvar som følge av transaksjoner og rådgivning om forretningsmessige forhold (eksempelvis skatterådgivning) kan som nevnt ovenfor medføre store erstatningskrav. I dag har advokater ingen lovbestemt plikt til å forsikre seg mot slike krav, men det fremkommer av RGA punkt 3.6 at advokater til en hver tid har plikt til å være ansvarsforsikret mot erstatningskrav som retter seg mot hans yrkesutøvelse under hensyn til hans virksomhets art og omfang. Advokatforeningen har i innlegget fra oktober 2013 tatt til inntekt for at bestemmelsen i RGA 3.6 blir lovfestet i tillegg til en regel om en minimum forsikring. Dette vil gi en føring som øker bevisstheten rundt at forsikringen skal harmonere med potensiell risiko i virksomhetene. Også innenfor en slik forsikringsplikt bør det etter vår oppfatning vises varsomhet med å tillate ansvarsbegrensninger, men hvor det bør åpnes for en viss fleksibilitet ved avtaler med profesjonelle næringsklienter. For erstatningskrav som ligger utenfor forsikringsplikten / dekning bør det imidlertid være adgang til å begrense ansvaret. En klausul som begrenser ansvaret oppad til gjeldende forsikringsdekning bør således tillates under forutsetning av at gjeldende forsikring dekker den alminnelige risiko for virksomheten / oppdraget. Et slikt synspunkt har også støtte i juridisk teori, se Langsted, Rådgivning I (2004) s Her fremholdes at en begrensning som følger forsikringens maksimum må kunne forsvares i næringsforhold: Er der tale om begrænsninger i ansvaret for f.eks. forretningsmæssige råd taget i en aftale med en erhvervsklient, ses dre ikke at være tungtvejende grunde for at tilsidesætte en ansvarsbegrænsningsklausul med det nævnte innhold. Er der omvendt tale om, at en advokat som en standardklausul generelt begrænser sit ansvar over for alle typer av klienter, og er der i det konkrete tilfælde tale om en fejl begået inden for det klassiske advokatområde oven for en ressourcesvag klient, bør en sådan klausul næppe respekteres. Skulle det være ønskelig med ytterligere synspunkter fra vår side står vi gjerne til disposisjon. *** DEN NORSKE ADVOKATFORENING 5