Skjøtselsplan for Jordalsøra, Sunndal kommune, Møre og Romsdal fylke.

Transkript

1 Vestlandet Skjøtselsplan for Jordalsøra, Sunndal kommune, Møre og Romsdal fylke. Figur 1: Slåtteengene på Jordalsøra sett fra sjøsida, med gardsbruket i forgrunnen og engene liggende i lia bakenfor. UTM 32, , (Foto: Geir Gaarder, ) FIRMANAVN OG ÅRSTALL: Miljøfaglig Utredning AS, 2011 PLAN/PROSJEKTANSVARLIG: Geir Gaarder OPPDRAGSGIVER: Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Miljøvernavdelinga LITTERATURREFERANSE (for skjøtselsplanen): Gaarder, G Skjøtselsplan for Jordalsøra slaattemark i Sunndal kommune, Møre og Romsdal fylke. Miljøfaglig Utredning, notat s.

2 Innhold

3 A. Generell del A. Generell del Slåttemarker er arealer som blir regelmessig slått. Semi-naturlig slåttemark, eller såkalt natureng, er slåttemarker som er formet gjennom rydding og lang tids tradisjonell slått. De er ofte overflateryddet, men ikke oppdyrket og tilsådd i seinere tid, og ikke eller meget lite gjødslet. De blir slått seint i sesongen. Slåttemarkene blir eller ble gjerne høstbeitet og kanskje også vårbeitet. Hvordan slåttemarkene har vært skjøttet varierer noe fra sted til sted og hvor man er i landet. Slåttemark er urte- og grasdominert og oftest meget artsrik. Den kan være åpen eller tresatt. Tresatte slåttemarker med styvingstrær som blir høstet ved lauving er i dag meget sjeldne. Slike såkalte lauvenger ble gjerne beitet om våren, slått en gang seint om sommeren og høstbeitet. I tillegg ble greinene på trærne høstet til lauvfôr med et tidsintervall på 5-8 år. I gammel tid spilte også myr en viktig rolle som slåttearealer (slåttemyr). Det var også vanlig å høste fôr på myrer med gras og halvgras (slåttemyr), men myrslåtten avtok sterkt fram mot slutten av 1950-åra og blir nå bare gjort noen få steder. Gjengroingen av slåttemyr går imidlertid gjerne langsomt så flere myrer bærer i dag likevel fortsatt preg av denne høstingen. Det er registrert få lauvenger og slåttemyrer som fortsatt er i hevd. De ulike slåttemarkene tilhører våre mest artsrike naturtyper med meget stor betydning også for andre organismer enn karplanter. Rundt 70 prosent av våre dagsommerfugler er for eksempel knyttet til åpen engvegetasjon (særlig urterik slåttemark) og en rekke vadefugler bruker strandenger (slått eller beita) som hekkeområder og rasteplasser ved trekk. I tillegg har slåttemarker stor betydning for mange truete beitemarksopper. Slåttemarker kan ikke erstattes av beitemarker fordi de inneholder vegetasjonstyper og flere arter som ikke opprettholdes av beite. I sammenligning med beitemarker har de høyest artsmangfold per m 2 og også de største bestandene av flere truete engarter. Slåtteengene er viktige levende genbanker. I tillegg er de bærekraftige økosystemer som har vært et nøkkelelement i norsk landbruk i tusener av år. I løpet av 1900-tallet har de imidlertid blitt blant våre mest truete naturtyper. Slåttemarksutforminger på Vestlandet Den store variasjonen i vår slåttemarksvegetasjon i Norge er foreløpig bare delvis kartlagt. I det følgende har vi likevel forsøkt å peke på noen utforminger av slåttemarksvegetasjon som kan sees som karakteriske for Vestlandet og dermed gir fylkene på Vestlandet et særskilt forvaltningsansvar. Vi gir også eksempler på noen verdifulle lokaliteter. I Møre og Romsdal har man en meget god oversikt over fylkets slåttemarker på grunn av at det her nylig er gjort en sammenstilling av kunnskapen om tradisjonelle slåttemarker (Jordal 2007). 178 lokaliteter omtales i rapporten fra dette prosjektet, og slåttemarker er registrert i 29 av fylkets 37 kommuner. Lokalitetene forekommer likevel først og fremst konsentrert innen mindre geografiske områder, og kommunene Stordal (22 lokaliteter, særlig i Nørdredalen), Rauma (28 lokaliteter, særlig i øvre Romsdalen), Sunndal (19 lokaliteter, særlig i Vågbø-Holmeide) og Sunndal (16, særlig ved fjellgardene) har flest kjente lokaliteter. Frisk fattigeng, ofte med stort artsmangfold, er sannsynligvis den viktigste vegetasjonstypen. 64 rødlistearter er registrert i de registrerte slåttemarkene (13 karplanter, 1 sommerfuglart, 50 sopparter). En spesielt verdifull lokalitet er Skutholmen, Fræna, der det finnes ett helhetlig fiskerbondelandskap som skjøttes tradisjonelt og rommer mange gamle kulturlandskapselementer bl.a. mange små 1x2-meters potetåkre i bergskortene.

4 Slåttemarkene blir slått med ljå. Her finnes mange rødlista beitemarkssopp. Stedet er veiløst og nås med robåt som fastlandssamband over et 50 meter bredt sund. Langs Grøvuvassdraget (Sunndal, utvalgt for MR i 2008) og i øvre Romsdalen (Rauma) finnes tørre-friske slåttemarker med flere tørrengsarter som Pilosella-arter og sjeldne sopper. Stordal kommune har kanskje landets største bestander av kvitkurle som i stor grad er knyttet til rester etter slåttemarker. Nordre Sunnmøre er et kjerneområde for solblom. Mer enn blomsterstengler er registrert totalt innen dette området. Dessverre er det nå bare sporadisk hobbyslått igjen her. I Hordaland har bl.a. Losvik (1988) studert slåttemarksvegetasjon. Fire utforminger av jordnøtteng (frisk fattigeng, jordnøttutforming) er identifisert og forekommer langs kysten: Jordnøtteng, kystmaure-utforming med bl.a. kystgrisøre. Utformingen forekommer også i Sogn og Fjordane. Jordnøtteng, griseøre-utforming med bl.a. blåstjerne og tusenfryd. Utformingen forekommer også i Sogn og Fjordane. Jordnøtteng, prestekrage-utforming med bl.a. kystgrisøre, kjerteløyentrøst og småengkall. Utformingen forekommer også i Sogn og Fjordane. Jordnøtteng, kamgras-utforming med bl.a. kystgrisøre, vill-lin, hjertegras, storblåfjær og musekløver. I tillegg er en femte utforming som finnes i fjordstrøkene (O2-O1) identifisert: Frisk fattigeng, marikåpe-rødknapp-utforming med bl.a. englodnegras, smalkjempe, vill-lin og småengkall, men uten de typisk vestlige artene. Utbredelsen er ikke godt nok kjent. Disse jordnøttengene har en spesifikk norsk artssammensetning: Viktige lokaliteter er bl.a. Urangsvåg, Bømlo og Gjuvsland, Varaldsøy. I Sogn og Fjordane har miljøet rundt Ingvild Austad på Høgskulen over flere tiår forsket på og foretatt en rekke registreringer i de tradisjonelle slåtteengene i fylket. Også i Sogn og Fjordane er det registrert flere jordnøttenger. Kystblåstjernedominerte slåttemarker finnes i ytre kyststrøk bl.a. i Gåsvær i Solund, og lokalitetene Sandøyna, Vilnes og Hamna i Askvoll. En viktig slåttemarkslokalitet finnes på Øvre Ormelid, en hyllegard i Luster. Her finnes tørrenger med bl.a. brudespore, vanlig nattfiol og bakkesøte. Totalt er det registrert mange slåttemarker i Sogn og Fjordane, men flere er registrert for relativt lenge siden og dagens tilstand er uviss. På Grinde i Leikanger finnes en flott lauveng der både trærne og enga fortsatt hevdes. Rogaland er det registrert få slåttemarker. I Funningsland, Hjelmeland, finnes imidlertid en av de få gjenværende solblomslokalitetene i fylket. Dessverre blir den ikke slått nå. Generelle råd ved skjøtsel og restaurering av verdifulle slåttemarker Skjøtsel Beste måten å skjøtte ei gammel artsrik eng på, er å følge opp den tradisjonelle driftsforma, uten gjødsel og med sein slått. Det tradisjonelle slåttetidspunktet har variert noe fra sted til sted avhengig av klima og høyde over havet. Derfor er det viktig å finne ut hva som har vært vanlig på den aktuelle lokaliteten eller i nærområdet fra gammelt av. Slått før 10. juli var imidlertid meget sjeldent! En bør benytte lett redskap (ljå, tohjuls slåmaskin eller lettere traktor der det er mulig). Graset må bakketørkes ev. hesjes før det fjernes. I tillegg til at en får tørt og godt høy, er bakketørkinga viktig for at frøa til engartene både skal få modne ferdig og bli liggende igjen på enga når høyet samles sammen og kjøres vekk. Mange steder på Vestlandet har det vært vanlig med både vår og høstbeite på slåttemarka. Ved

5 vårbeite ble gjerne beitingen avsluttet mot slutten av mai. Bare beiting kan imidlertid ikke erstatte slått. Er det eneste mulighet for skjøtsel i en periode, og det kreves nedbeiting i perioder på sommeren også, er storfebeiting det mest skånsomme. De velger ikke ut godbitene slik sauen gjør. Beitepresset må i tilfelle ikke være for stort, og en må da vente seg noe manuell etterrydding. Restaurering Når det gjelder restaurering av enger som er i gjengroing og utvidelse av eksisterende slåtteareal er det viktig å ikke sette i gang med mer omfattende restaurering enn det en greier å følge opp med skjøtsel i ettertid. Dersom det er mange delfelt som skal restaureres, kan det være lurt å ta det trinnvis over flere sesonger. Slik blir det mer overkommelig, og en får en følelse med hvor omfattende de ulike tiltaka er, og hva en kan forvente å få gjennomført per sesong. Hogst/grovrydding bør helst gjennomføres på frossen og gjerne bar mark, dette for å unngå skader på undervegetasjonen og er samtidig lettvint for å få så lav stubbe som mulig. Rydding i snø kan være noe mer tungvint, mindre busker og oppslag kan også ryddes på sommeren når det er tørt og mye av biomassen er samlet i bladene. I slåtteenger som ikke har vært tresatt er det ikke noe poeng å sette igjen noe særlig med trær. Gamle styvingstre må imidlertid spares. Et og annet lauvtre med fin og vid krone kan og få stå. All gran/furu og fremmede treslag (eksempelvis platanlønn) bør fjernes. Etter hogst er det spesielt viktig at alt ryddeavfall, kvist, stubber og lignende blir samla sammen og brent på egna steder, og aller helst frakta ut av området. Dette for å unngå unødig oppgjødsling. Ryddeavfall som ligger spredd utover vil elles fort føre til ny dominans av uønska rask- og storvoksen konkurransesterk vegetasjon. Oppflising og spredning av flis i området er av samme grunn ikke å anbefale. Gjenstående biomasse vil ta opp noe av næringen som frigjøres fra de døde røttene til trær og busker som har blitt ryddet vekk. Dette gir en gjødselseffekt som lett forårsaker oppvekst av uønska nitrogenkrevende arter (som for eksempel bringebær, brennesle). Gradvis gjenåpning er derfor viktig. Gjødslingseffekten sammen med økt lysinnstråling fører gjerne også til en del etterrenning. Det er mest effektivt å slå lauvrenningene i juli, når det er minst energi samla i rotsystemet. Dette faller normalt sammen med slåttetidspunktet. Det kan likevel være nødvendig å rydde lauvrenninger flere ganger utover i første sesongen, og i tillegg året etter. Osp og or sprer seg ved rotskot, og rydding kan i mange tilfelle føre til utstrakt renning. Disse kan det derfor lønne seg å ringbarke (sokke). Det bør da skjæres et fem cm bredt band rundt treet nedanfor nederste greina. Det er viktig at snittet er så dypt at all barken forsvinner, slik at transporten av næringsstoff helt sikkert er brutt. Det er lettest å ringbarke om våren. Etter tre sommere må de døde trea fjernes. Stubber må kappes helt ned til bakken, enten i forbindelse med hogsten eller ved etterrydding på barmark. Større stubber vil gå raskere i forråtning om en skiller barken fra veden med et spett eller lignende, og så stapper jord i mellom. Med unntak av osp og or kan en også unngå renninger på denne måten. Dette kan til eksempel være aktuelt i kanter som hindrer lysinnstråling til slåttemarka. Problemarter som bringebær- og rosekratt, brennesle, mjødurt eller liknende går normalt ut ved slått, men kan være avhengig av slått flere ganger per sesong i begynnelsen med ljå eller krattrydder. Ev. felt med einstape (bregne) bør slås ned med kjepp (ikke skjæres ned). På denne måten fortsetter bregna med å transportere næring fra røttene, og utarmer så rotsystemet sitt. Den bør så fjernes på høsten. For mer utfyllende om skjøtsel, restaurering og hevd, se: Skjøtselsboka for kulturlandskap og gamle norske kulturmarker som finnes på DNs hjemmesider:

6 B. Spesiell del: (se veiledning til tabellen nederst i dokumentet) SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten: Jordalsøra ID i Naturbase BN *Registrert i felt av: Geir Gaarder *Kommune: Sunndal Eventuelle tidligere registreringer (år og navn) og andre kilder (skriftlige og muntlige): Aksdal, S Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap i Møre og Romsdal. Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Miljøvernavdelinga rapport nr s. *Områdenr.: *Dato: Skjøtselsavtale: Inngått år: Utløper år: Gaarder, G. & Stenberg, I (420)kV-leidning Viklandet - Istad. Konsekvensutreiing på tema flora og fauna. Norsk Ornitologisk Forening, Rapport nr Jordal, J. B Et gløtt inn i Sunndalsnaturen-En kartlegging av viktige naturtyper. Sunndal kommune. rapport. 262 s. ISBN Jordal, J. B., Slåtteenger i Møre og Romsdal. Samanstilling av kunnskapen om biologisk verdifulle lokalitetar. MR Fylke, Landbruksavd. rapport nr s. Jordal, J.B. & Gaarder G Biologiske undersøkingar i kulturlandskapet i Møre og Romsdal Samlerapport. Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Landbruksavd. Rapport nr. 1-99: 278 s. + kart. John Bjarne Jordal pers. medd. *Hovednaturtype: Slåttemark, 100% andel Utforminger: G4b, frisk fattigeng (ca 90%), G1 fattig fukteng (ca 10%) Tilleggsnaturtyper: Ingen *Verdi (A, B, C): A Påvirkningsfaktorer (kodeliste i håndbok 13, vedlegg 11) - Annen dokumentasjon (bilder, belagte arter m.m.) De fleste rødlistede sopp som er påvist her er belagt og ligger i herbariet til Botanisk museum i Oslo. Det er også belagt enkelte karplanter herfra, samt at det finnes en god del bildemateriale, ikke minst hos grunneier. Stedkvalitet Tilstand/Hevd Bruk (nå): Vegetasjonstyper: < 20 m X God X Slått X Torvtekt Frisk fattigeng, gulaks-engkvein-utforming, fuktig fattigeng m Svak Beite Brenning m Ingen Pløying Park/hagestell > 100 m Gjengrodd Gjødsling Dårlig Lauving *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) INNLEDNING Skjøtselsplanen er utarbeidet av Geir Gaarder den 21. oktober Den er i første rekke basert på feltarbeid utført av John Bjarne Jordal de siste 20 årene, kommet fram gjennom flere rapporter, som Aksdal (1994), Gaarder & Steinberg (2002), Jordal (2004, 2007) og Jordal & Gaarder (1999). Beskrivelsen av området er her supplert med enkelte nyere data, samt litt revidert i samsvar med nye retningslinjer for naturtypebeskrivelser.

7 BELIGGENHET OG NATURGRUNNLAG: Lokaliteten ligger i Jordalsgrenda, den ytterste grenda innenfor Sunndal kommune på sørvestsiden av Sunndalsfjorden. Området ligger vest for den gamle riksveien og utgjør bakkene på gården Jordalsøra. Lokaliteten avgrenses ganske skarpt mot gamlevegen i nedkant, samt mot gjerder mot utmarka på andre kanter. Mindre felt med busker og kratt er av arronderingsmessige årsaker inkludert i lokaliteten. Den består av gamle slåtteenger som fortsatt slås om sommeren og ble beitet av sau vår og høst til og med Disse henger sammen, men kan splittes opp i ulike del-lokaliteter, med Kalvhusvøttu beliggende øverst, mot sørvest, Ytre Geilen i nordøst og Indre Geilen på sentrale del. NATURTYPER, UTFORMINGER OG VEGETASJONSTYPER: For det meste kalkfattig tørreng (G4), men også litt utmagret sølvbunkeeng (G3) og innslag av fattige fuktenger (G1). ARTSMANGFOLD: Av planter kan nevnes vanlig marinøkkel (en av de største bestandene i lavlandet i fylket, >100 individer), grov nattfiol (slåtteengart som her er stedvis tallrik), kystmyrklegg (sjelden så langt inn i fjordene), småengkall, smalkjempe og kjerteløyentrøst. For øvrig diverse mer vanlige naturengplanter som harerug, engfrytle, gulaks, finnskjegg, blåklokke og prestekrage. I tillegg er mangfoldet av beitemarksopp stort. I alt 56 arter er hittil kjent herfra. Dette inkluderer hele 24 rødlistearter; vridd køllesopp Clavaria amoenoides (VU), fiolett greinkøllesopp Clavaria zollingeri (VU), Entoloma caeruleum (DD), ravnerødskivesopp Entoloma corvinum (NT), lillagrå rødskivesopp Entoloma griseocyaneum (VU), slåtterødskivesopp, Entoloma pratulense (VU), Entoloma sodale (VU), Entoloma scabropellis (VU), Entoloma pseudocoelestinum (VU), Entoloma cuspidiferum (DD), melrødskivesopp Entoloma prunuloides (VU), semsket rødskivesopp Entoloma jubatum (NT), blåsvart rødskivesopp Entoloma chalybaeum (NT), gulfotvokssopp Hygrocybe flavipes (NT), musserongvokssopp Hygrocybe fornicata (NT), rødnende lutvokssopp Hygrocybe ingrata (VU), skifervokssopp Hygrocybe lacmus (NT), lutvokssopp Hygrocybe nitrata (NT), svartdugget vokssopp Hygrocybe phaeococcinea (NT), papillvokssopp Hygrocybe subpapillata (VU), vrangtunge Microglossum atropurpureum (VU), grå narremusserong Porpoloma metapodium (EN), elegant småfingersopp Ramariopsis subtilis (NT) og vranglodnetunge Trichoglossum walteri (VU). For øvrig kan nevnes mer vanlige arter som tuet køllesopp Clavaria fragilis, hvit køllesopp Clavaria falcata, rødgul småkøllesopp Clavulinopsis laeticolor, gul småkøllesopp Clavulinopsis helvola, blektuppet småkøllesopp Clavulinopsis luteoalba, blåstilket rødskivesopp Entoloma asprellum, Entoloma exile, bronserødskivesopp Entoloma formosum, Entoloma lividocyanulum blekskivet rødskivesopp, Entoloma infula, silkerødskivesopp Entoloma sericellum, tjærerødskivesopp Entoloma poliopus, skjelljordtunge Geoglossum fallax, brunsvart jordtunge Geoglossum umbratile, beitehette Mycena pelliculosa ( NE), mønjevokssopp Hygrocybe coccinea, engvokssopp Hygrocybe pratensis, krittvokssopp Hygrocybe virginea var virginea, skjør vokssopp Hygrocybe ceracea, gul vokssopp Hygrocybe chlorophana, kjeglevokssopp Hygrocybe conica, brunfnokket vokssopp Hygrocybe helobia, liten vokssopp Hygrocybe insipida, kantarellvokssopp Hygrocybe cantharellus, liten mønjevokssopp Hygrocybe miniata, grønn vokssopp Hygrocybe psittacina, skarlagenvokssopp Hygrocybe punicea, seig vokssopp Hygrocybe laeta, honningvokssopp Hygrocybe reidii, elfenbenshette Mycena flavoalba, blekgrønn kragesopp Stropharia albocyanea og svartlodnetunge Trichoglossum hirsutum BRUK, TILSTAND OG PÅVIRKNING: I hele 1900-tallet beitet av sau vår og høst, fram til ca 1980 også av storfe. Om sommeren var Kalvhusvøttu slåttemark til ca. 1956, kubeite ca ca. 1980, etter ca slått med motorslåmaskin en gang hver sommer (juli). En liten del av skiftet Kalvhusvøttu var trolig potetåker sist på 1800-tallet, deler av Ytre og Indre Geilen ble pløyd på 1950-tallet. Ytre og Indre Geilen har vært slåtteeng så langt tilbake som man vet. Har i perioder av etterkrigstida (ca ) vært gjødslet med små mengder kunstgjødsel (Ivar Jordal). I de siste ti-årene har det i tillegg vært høst- og vårbeite med sau, men med ganske få dyr de siste 10 årene, og stedvis økende innslag av moser i bunnsjiktet indikerer noe lavt beitetrykk. Dagens gjerde er samtidig stedvis i dårlig forfatning og trenger restaurering, gjerne kombinert med inngjerding av noe skog for å øke beitegrunnlaget for sauene. FREMMEDE ARTER: Ingen. KULTURMINNER: Ingen spesielt verdifulle kulturminner er kjent, men det går en enkel oppmurt, gammel jordbruksveg opp gjennom engene. SKJØTSEL OG HENSYN Det er svært viktig at slått og beite kan fortsette. Lokaliteten bør ikke gjødsles eller pløyes. Det vil være jevnlig behov for rydding av kratt og småskog i kantsoner mot utmarka, samt på uegnet slåtteareal innenfor lokaliteter. DEL AV HELHETLIG LANDSKAP: Det er også flere mindre flekker med artsrik eng på eiendommen, på nedsiden av den gamle riksvegen. I tillegg finnes ei anna gammel slåtteeng (Jordalsvøttu) noe lengre oppe i samme dalføret. Lokaliteten er derfor i noen grad del av et helhetlig kulturlandskap. VERDIBEGRUNNELSE: Området blir verdsatt til A (svært viktig) på grunn av mange rødlistearter, dels i høyere kategori, og fordi det er artsrike slåtteenger som fortsatt slås. Er med blant de 104 utplukkete nasjonalt verdifulle kulturlandskapsområdene (Iversen et al. 1994). SKJØTSELSPLAN DATO skjøtselsplan: UTFORMET AV: Geir Gaarder Gnr/bnr. 89/7 FIRMA: MILJØFAGLIG UTREDNING AS UTM SONE 32: , AREAL (nåværende): 11 daa AREAL etter evt.restaurering: 11,7 daa Del av verneområde? Nei

8 MÅL: Hovedmål for lokaliteten: Lokaliteten er per i dag i ganske god hevd. Hovedmålet er derfor til å ta vare på dagens verdi og artsmangfold ved å fortsette slåtten med påfølgende etterbeite, samt få ryddet noe skog rundt. Konkrete delmål: Lokaliteten blir slått årlig. Ingen ekstern tilførsel av gjødsel skal forekomme. Slåttematerialet skal fjernes hvert år, fortrinnsvis etter et par dager med bakketørking (eller bruk av hesjing). Deretter (hvis mulig) etterbeite av husdyr (helst sau for å unngå tråkkskader i det bratte terrenget) utover høsten for å sikre at det opprettholdes et lavt feltsjikt. Kortvarig vårbeite er også ønskelig for å holde buskoppslag i sjakk, men dette bør ikke være sterkere og mer langvarig enn at en unngår særlig nedbeiting av bl.a. orkidéer. Det utføres rydding av trær på og rundt slåtteenga, slik at engene også i framtiden sikres høy solinnstråling. Gammelt, utslitt gjerde fjernes, og nytt gjerde settes opp rundt enga. Det gjerdes da samtidig inn litt skogareal, særlig for å gi dyrene et større beitegrunnlag, men også for å gi dem bedre grunnlag for skjul og tilgang på vann. Ev. spesifikke mål for delområde(r): - Tilstandsmål arter: For karplanter skal det være en fortsatt god forekomst av marinøkkel, samt at bl.a. en art som kystmyrklegg fremdeles skal vokse her. Tettheten og artsvariasjonen av beitemarksopp skal fremdeles være høy, og minst 5-10 rødlistearter bør observeres fruktifiserende under en normalt god soppsesong. Mål for bekjempelse av problemarter/gjengroing: Enga skal opprettholdes overveiende åpen, uten innslag av fremmede arter eller problemarter. Aktuelle tiltak: Generelle tiltak: Årlig slått i perioden 20 juli til 10 august av hele slåttemarka. Det skal brukes lett redskap som for eksempel liten traktor eller tohjuls slåmaskin. Slåttematerialet skal fjernes fra enga, enten manuelt eller ved bruk av lett traktor. Aktuelle restaureringstiltak, utover de generelle: Fjerning av en del skog i kanten av engene og dels mellom engstykkene. Restaurering av gjerdet for å få det i tilstrekkelig god stand til bruk som beiteområde for sau. Prioritering (år) Årlig tiltak Ant daa og kostnad/d aa Vel 11 daa årlig; timesbruk: slått: ca. 12 t; raking, vending, transport: ca. 25 t; Kontroll: (Dato) Septemb er 2012 Aktuelle årlige skjøtselstiltak, utover de generelle: daa; 40 t for hogst og fjerning av trær. 50 t for oppsett av nytt gjerde, og fjerning av gammelt gjerde Septemb er 2012 UTSTYRSBEHOV: Traktor og/eller tohjuls slåmaskin, river for raking og vending, traktor eller presenning for fjerning av graset. Motorsag og traktor med henger for hogst av trær. Gjerdestolper og nettinggjerde for oppsett av gjerde. OPPFØLGING: Skjøtselsplanen skal evalueres innen, 5 år: Behov for registrering av spesifikke artsgrupper: Karplanter er godt dokumentert på lokaliteten, og har ikke behov for registreringer ut over det som er vanlig ved overvåking og oppfølging. Det burde vært ytterligere et par besøk for å fange bedre opp mangfoldet av sopp, kanskje særlig tidlig på høsten. Tilskudd søkt år: Tilskudd tildelt år: Skjøtselsavtale parter: Søkt til: Tildelt fra: ANSVAR: Person(-er) som har ansvar for iverksettelse av skjøtselsplanen.

9 Kilder Kildehenvisning til rapporter fra tidligere registreringer med mer. Aksdal, S Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap i Møre og Romsdal. Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Miljøvernavdelinga rapport nr s. Gaarder, G. & Stenberg, I (420)kV-leidning Viklandet - Istad. Konsekvensutreiing på tema flora og fauna. Norsk Ornitologisk Forening, Rapport nr Jordal, J. B Et gløtt inn i Sunndalsnaturen-En kartlegging av viktige naturtyper. Sunndal kommune. rapport. 262 s. ISBN Jordal, J. B., Slåtteenger i Møre og Romsdal. Samanstilling av kunnskapen om biologisk verdifulle lokalitetar. MR Fylke, Landbruksavd. rapport nr s. Jordal, J.B. & Gaarder G Biologiske undersøkingar i kulturlandskapet i Møre og Romsdal Samlerapport. Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Landbruksavd. Rapport nr. 1-99: 278 s. + kart. Ortofoto/kart Ortofoto/kart med: 1) avgrensning av lokaliteten ved registrering 2) ev. utvidelsesmuligheter ved restaurering stiples, 3) Felter med spesiell skjøtsel; forekomst av problemarter/rødlistearter osv bør nummereres/skraveres og avmerkes på kartet/flybildet. NB: avgrensning er enklest å få nøyaktig på ortofoto/flybilde. Figur 2: Ortofoto av lokaliteten Jordalsøra. Selve slåttemarka er avgrenset med rød farge. Små arealer med småskog er inkludert i enkelte partier. Rydding av kratt og skog vil være påkrevd rundt hele engområdet, unntatt ned mot vegen, samt som det også kommer fram av flyfotoet, også i enkelte partier mellom de ulike engstykkene.

10 Figur 3: Ortofoto av lokaliteten Jordalsøra, med mer detaljert angivelse av dagens slåtteareal (indre sirkler) og aktuelt areal for rydding av trær og busker (ytre sirkel). Utarbeidet av John Bjarne Jordal. Bilder For at en lettere skal kunne se utviklingen til lokaliteten er det viktig å ta bilder som er mulig å gjenfotografere. Ta helst både 1) oversiktsbilde som viser lokaliteten i landskapet, og 2) bilder som viser spesifikke deler av lokaliteten, (husk å notere UTM der bildene er tatt fra og himmelretning).

11 Figur 3: Fuktenga i sørøstre hjørne av området, ned mot vegen, sett mot nordvest. Den blågrå fargen skyldes dominans av kornstarr i de fuktigste partiene, sammen med en del torvmoser. Noe gjengroing av busker og kratt har skjedd i skråningen ovenfor de siste årene, selv om det ble ryddet der for bare et par år siden. UTM 32, , (Foto: Geir Gaarder, ) Figur 4: Parti rikt på grov nattfiol på øvre deler av hovedenga, sett opp mot Kalvhusvøttu, sett mot vest. UTM 32, , (Foto: Geir Gaarder, )

12 Figur 5: Parti rikt på bjørnemoser i kantsoner i nordøst, sett mot nord. I noen grad kan dette skyldes utskygging og lavt beitetrykk, og det er behov for tiltak for å hindre at dette opprettholdes og/eller sprer seg utover. UTM 32, , (Foto: Geir Gaarder, ) Artsliste Vedlegges skjøtselsplan der lokaliteten har blitt re-registrert under skjøtselsplanprosessen. Karplanter: Vanlig marinøkkel, grov nattfiol, kystmyrklegg, småengkall, smalkjempe og kjerteløyentrøst, harerug, engfrytle, gulaks, finnskjegg, blåklokke og prestekrage. Beitemarksopp: Vridd køllesopp Clavaria amoenoides (VU), fiolett greinkøllesopp Clavaria zollingeri (VU), Entoloma caeruleum (DD), ravnerødskivesopp Entoloma corvinum (NT), lillagrå rødskivesopp Entoloma griseocyaneum (VU), slåtterødskivesopp Entoloma pratulense (VU), Entoloma sodale (VU), Entoloma scabropellis (VU), Entoloma pseudocoelestinum (VU), Entoloma cuspidiferum (DD), melrødskivesopp Entoloma prunuloides (VU), semsket rødskivesopp Entoloma jubatum (NT), blåsvart rødskivesopp Entoloma chalybaeum (NT), gulfotvokssopp Hygrocybe flavipes (NT), musserongvokssopp Hygrocybe fornicata (NT), rødnende lutvokssopp Hygrocybe ingrata (VU), skifervokssopp Hygrocybe lacmus (NT), lutvokssopp Hygrocybe nitrata (NT), svartdugget vokssopp Hygrocybe phaeococcinea (NT), papillvokssopp Hygrocybe subpapillata (VU), vrangtunge Microglossum atropurpureum (VU), grå narremusserong Porpoloma metapodium (EN), elegant småfingersopp Ramariopsis subtilis (NT) og vranglodnetunge Trichoglossum walteri (VU). For øvrig vanlige arter som tuet køllesopp Clavaria fragilis, hvit køllesopp Clavaria falcata, rødgul småkøllesopp Clavulinopsis laeticolor, gul småkøllesopp Clavulinopsis helvola, blektuppet småkøllesopp Clavulinopsis luteoalba, blåstilket rødskivesopp Entoloma asprellum, Entoloma exile, bronserødskivesopp Entoloma formosum, Entoloma lividocyanulum blekskivet rødskivesopp, Entoloma infula, silkerødskivesopp Entoloma sericellum, tjærerødskivesopp Entoloma poliopus, skjelljordtunge Geoglossum fallax, brunsvart jordtunge Geoglossum umbratile, beitehette Mycena pelliculosa ( NE), mønjevokssopp Hygrocybe coccinea, engvokssopp Hygrocybe pratensis, krittvokssopp Hygrocybe virginea var virginea, skjør vokssopp Hygrocybe ceracea, gul vokssopp Hygrocybe chlorophana, kjeglevokssopp Hygrocybe conica, brunfnokket vokssopp Hygrocybe helobia, liten vokssopp Hygrocybe insipida, kantarellvokssopp Hygrocybe cantharellus, liten mønjevokssopp Hygrocybe miniata, grønn vokssopp Hygrocybe psittacina, skarlagenvokssopp Hygrocybe punicea, seig vokssopp Hygrocybe laeta, honningvokssopp Hygrocybe reidii, elfenbenshette Mycena flavoalba, blekgrønn kragesopp Stropharia albocyanea og svartlodnetunge Trichoglossum hirsutum

13 Veiledning til skjøtselsplanskjemaet, B- Spesiell del. Skjema B- spesiell del er delt opp i tre hoveddeler: Søkbare egenskaper (for Naturbase), Områdebeskrivelse (for Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplan) og Skjøtselsplan. For søkbare egenskaper er det viktig at de begrepene og kodene som er oppgitt brukes (egenskaper merket med * er her obligatoriske). Områdebeskrivelse og beskrivelse av skjøtsel skal være ren tekst som ikke blir søkbar. For mer utfyllende forklaringer, se DNhåndbok utgave Søkbare egenskaper: *Områdenavn: Offisielle stedsnavn etter vedtatte rettskrivingsnormer, dvs. normalt navn fra kartblad i M711- serien. Ved bruk av navn fra økonomisk kartverk oppgis i tillegg nærmeste stedsnavn på M711-kart. Eventuelt med støttenavn i tillegg (d.v.s. lokale stedsnavn som ikke står på kart, eller områdenavn). *Områdenr.: Løpenummer. Nummeret skal være unikt (to geografisk atskilte områder kan ikke ha samme nummer) og vil i en fylkes-/nasjonal sammenstilling starte med kommunenummeret. IID i Naturbase oppgis hvis området ligger i Naturbase fra før. *Registrert av: (Inventør/kartlegger): Angi alle som har vært med på å fremskaffe primærdata i felt. *Tidligere registrert: Angi årstall for ev. tidligere kartlegging av lokalitet. Få fram om lokaliteten har blitt undersøkt gjentatte ganger. Referanse til rapporter settes opp under Kilder mot slutten av dokumentet *Naturtype: Etter DN-håndbok 13 om naturtypekart-legging. Utforming(er): Etter DN-håndbok 13. usikkerhet m.m. utdypes i områdebeskrivelsen. Mosaikk: En lokalitet kan inneholde en småskala mosaikk som det er vanskelig å avgrense, og der avgrensingen har liten praktisk betydning for planlegging og forvaltning. Lokaliteten plasseres da i den naturtypen det er mest av, eller den som er viktigst. Andre naturtyper eller utforminger som forekommer på lokaliteten registreres som mosaikk (tilleggsnaturtyper/-utforminger, helst med prosentandeler). *Verdi: A, B, C. Usikkerhet og gradering angis i områdebeskrivelsen. *Stedkvalitet: Avgrensingens nøyaktighet beskrives i 5 kategorier. Sett kryss. Påvirkningsfaktorer (tekniske inngrep m.m.): Etter liste i vedlegg 11 i DN-håndbok 13. Tilstand (hevd): For kulturbetingete lokaliteter oppgis tilstanden etter 5-gradert skala. Sett kryss. Under tilstand i områdebeskrivelsen nedenfor ønskes en mer utfyllende beskrivelse. Bruk: For kulturbetingete lokaliteter oppgis nåværende bruk. Sett kryss. I områdebeskrivelsen nedenfor ønskes en mer utfyllende tekst om tidligere og nåværende skjøtsel. Områdebeskrivelse *Områdebeskrivelse: Skal være forvaltningsrettet, tilpasset brukeren og må være tilstrekkelig til å kunne begrunne valg av naturtype, verdi og skjøtsels- og restaureringstiltak som skal ivareta lokaliteten. Innledning: Opplysninger om kartleggingen/ skjøtselsplanarbeidet. I hvilken sammenheng kartleggingen er gjort, hva som er gjort tidligere, om den nye beskrivelsen supplerer eller erstatter tidligere beskrivelser og lignende. Beliggenhet og naturgrunnlag: Geografisk beliggenhet og supplerende opplysninger til kartet, evt. buffersone beskrives. Hvor nøyaktig er avgrensningen? Sistnevnte kan variere, både som følge av kartleggingsmetodikk og naturgitte årsaker, og det bør skilles mellom disse to faktorene. Viktige topografiske og geologiske forhold. Viktige naturgitte faktorer som påvirker økosystemets stabilitet (skogbrann, flom, nedbør/luftfuktighet, vind). Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Supplerende opplysninger om naturtyper, utforminger og mosaikk oppgis her, samt supplerende opplysninger om truete vegetasjonstyper og evt. andre viktige vegetasjonstyper. Hvis naturtyper/vegetasjonstyper som ikke er prioriterte er inkludert, skal dette nevnes og begrunnes (f.eks. av arronderingsmessige årsaker). Artsmangfold: Typiske/karakteristiske/dominerende arter. I hagmark/lauveng bør ulike treslag angis, samt deres mengdefordeling. I tillegg kan arter som supplerer eller spesifiserer ytterligere i forhold til naturtype- /vegetasjonstypebeskrivelsen nevnes. Alle sjeldne, kravfulle og rødlistede arter skal listes opp med antall/mengde for artene, samt funnhistorikk. Bruk, tilstand, påvirkning: Utfyllende opplysninger om tilstand, inngrep, andre påvirkningsfaktorer, historikk og bruk. Bruk: Nåværende og tidligere bruk skal beskrives. For tidligere bruk menes tradisjonell drift, (helst tilbake til før krigen). Kontinuitet i bruk/ikke bruk: Angi perioder (årstall) med ev. opphør av drift. Perioder (årstall) med ev. intensivering av drift, eks: flere slåtter pr år, økt gjødsling (type og mengde gjødsel med mer). For tilstand angi her eventuell avvikende skjøtsel: Slått men graset ligger igjen, slått ved plenklipping, bare beiting osv. For slåttemyr er grøfting og slått viktig. For kystlynghei er brenning og beiting viktig. Noter type gjengroingsarter og grad av gjengroing. Avgrens gjerne på ortofoto arealer med preg av forfall. NB: (Dette blir supplerende opplysninger til rubrikken hevd ovenfor ) Påvikningsfaktorer kan i tillegg registreres som søkbar egenskap for alle naturtyper. For kulturlandskap kan bruk registreres som søkbar egenskap.

14 Fremmede arter: Forekomst og tiltak. (hvor de vokser avmerkes på ortofoto/kart). Kulturminner: Forekomst av spesielle kulturminner i lokaliteten, eks bakkemurer, steingjerde, stakksneis osv. Skjøtsel og hensyn: Skjøtsel er aktive tiltak for å fremme naturverdiene. Hensyn er passive tiltak for å unngå skadelige aktiviteter for lokaliteten, eller visse former for bruk/inngrep som ikke vesentlig påviker de naturverdiene som skal ivaretas. Konkrete forslag og behov for å ta spesielle hensyn utenfor lokaliteten bør det nevnes her. Det gis her en kortere oppsummering av det som skrives i skjøtselsplanen om mål for skjøtsel, tilstand, skjøtselstiltak, tidsplan m.m. Del av helhetlig landskap: Sammenheng med andre områder innenfor et større areal. Det vil ofte være aktuelt å vise til nærmere beskrivelse i dokument eller kilde på faktaarket. Verdibegrunnelse (Obligatorisk): A, B eller C. Angi kort hvilke faktorer som i størst grad bidrar til verdien som er satt. Eventuell usikkerhet i forhold til verdien bør nevnes. Eventuelle utviklingstrekk som støtter verdivalget, nevnes. Om lokaliteten har endret verdisetting siden forrige registrering bør dette begrunnes her. Merknad: Her kan det legges inn uthevet kommentar om at lokaliteten må oppsøkes på nytt, at avgrensingen er for unøyaktig m.m.. Skjøtselsplan Dato skjøtselsplan: Dato for ferdigstilt skjøtselsplan. Utformet av: Navn på ressursperson som har skrevet planen ev hvem som har veiledet skjøtselsplanarbeidet. UTM: Sett inn koordinater for midtpunkt i polygonet, Gnr/bnr: Oppgi alle gårds og bruksnummer innen lokaliteten som skjøtselsplanen gjelder for. (Kan bli mange for store lokaliteter som kystlynghei. Her kan dere få hjelp av kommunen). Areal (nåværende og etter evt. restaurering): Oppgi areal på lokaliteten ved registrering, om aktuelt angi også areal etter at restaureringstiltak er gjennomført dersom dette vil endre på arealstørrelsen. Del av verneområde: Det skal noteres om området ligger helt eller delvis innenfor et verneområde. Mål: Deles opp i hovedmål, delmål, ev. mål for delområder, samt tilstandsmål for enkelte arter. Rødlistearter, karakterarter, totalt antall arter. Konkretiseres med % økning innen et tidsrom, eks innen 10 år. Er lokaliteten i god hevd vil det være et mål i seg selv å beholde dagens artsinventar og fordeling. Om området ligger innefor et verneområde og har konkrete bevaringsmål som vil påvirke skjøtselen så skal dette beskrives her. Aktuelle tiltak: Deles opp i: Generelle tiltak (med henvisning til A: generell del i skjøtselsplanen), Aktuelle restaureringstiltak, utover de generelle dvs restaureringstiltak som er nødvendig for konkret denne lokaliteten og som ikke er beskrevet i den generelle delen. Det kan være behov for brenning, ringbarking, tidspunkt for tiltak, midlertidig plassering av kvisthauger, bekjemping av problemarter, eller spesielle hensyn knyttet til kulturminner, styvingstrær, hi/reir, fuktområder, adkomst til lokalitet, utkjøring av tømmer/ved, eiendomsstruktur osv. Til sist; Aktuelle årlige skjøtselstiltak, utover de generelle. Eks spesifikke lokale slåttetidspunkt, behandling av høyet, bortkjøring, slått hvert år eller sjeldnere, ev før- og etterbeite, hva slags dyr, antall beitedyr, ev. tidsperioder for beiting. Lauving/styving; tidspunkt, behandling av kvister osv. Utstyrsbehov: Spesielle behov for utstyr til skjøtsel/restaurering. Oppfølging: Det bør angis årstall for evaluering av tiltakene igangsatt etter skjøtselsplanen. Om det er aktuelt med supplerende registrering av spesifikke artsgrupper så nevnes dette her. Tilskudd/skjøtselsavtale: Gi opplysninger om det er søkt midler RMP, SMIL ev andre miljømidler, samt opplys om det foreligger skjøtselsavtale og hvor lenge den gjelder. Ansvar: Navn på person(-er) som har ansvar for iverksettelse av skjøtselsplanen, eks grunneier/bruker for gjennomføring av tiltak, samt person i forvaltningen for oppfølging av skjøtselsavtaler med mer.