Skjøtselsplan for Flisneset; Skråvika, slåttemark i Ålesund kommune, Møre og Romsdal fylke

Transkript

1 Skjøtselsplan for Flisneset; Skråvika, slåttemark i Ålesund kommune, Møre og Romsdal fylke Bilde 1. UTM Oversiktsbilde over lokaliteten Flisneset; Skråvika. Bildet er tatt fra krysset mellom bilveien og veien ned til naustet. Bildet er tatt i retning sør-sørvest. Nærmest til høyre er et parti som er tatt inn i lokaliteten i Litt lenger inn i bildet ser vi deler av det partiet som er best holdt i hevd og som har lav vegetasjon. Bakerst til høyre ser vi så vidt i det partiet som er våtest og som trenger restaurering. Foto: Maud Grøtta. FIRMANAVN OG ÅRSTALL: Landbruk Nordvest 2015 PLAN/PROSJEKTANSVARLIG: Maud Grøtta OPPDRAGSGIVER: Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Miljøvernavdelinga LITTERATURREFERANSE (for skjøtselsplanen): Grøtta, Maud Skjøtselsplan for Flisneset; Skråvika, slåttemark i Ålesund kommune, Møre og Romsdal fylke. 15 s. Upublisert. 1

2 Innhold Side A. Generell del 3 Slåttemarksutforminger på Vestlandet 3 Generelle råd ved skjøtsel og restaurering av verdifulle slåttemarker 4 B. Spesiell del: 6 Søkbare egenskaper (for Naturbase) 6 Områdebeskrivelse 6 Skjøtselsplan 7 Kilder 8 Ortofoto 9 Bilder 11 2

3 A. Generell del A. Generell del Slåttemarker er arealer som blir regelmessig slått. Semi-naturlig slåttemark, eller såkalt natureng, er slåttemarker som er formet gjennom rydding og lang tids tradisjonell slått. De er ofte overflateryddet, men ikke oppdyrket og tilsådd i seinere tid, og ikke eller meget lite gjødslet. De blir slått seint i sesongen. Slåttemarkene blir eller ble gjerne høstbeitet og kanskje også vårbeitet. Hvordan slåttemarkene har vært skjøttet varierer noe fra sted til sted og hvor man er i landet. Slåttemark er urte- og grasdominert og oftest meget artsrik. Den kan være åpen eller tresatt. Tresatte slåttemarker med styvingstrær som blir høstet ved lauving er i dag meget sjeldne. Slike såkalte lauvenger ble gjerne beitet om våren, slått en gang seint om sommeren og høstbeitet. I tillegg ble greinene på trærne høstet til lauvfôr med et tidsintervall på 5-8 år. I gammel tid spilte også myr en viktig rolle som slåttearealer (slåttemyr). Det var også vanlig å høste fôr på myrer med gras og halvgras (slåttemyr), men myrslåtten avtok sterkt fram mot slutten av 1950-åra og blir nå bare gjort noen få steder. Gjengroingen av slåttemyr går imidlertid gjerne langsomt så flere myrer bærer i dag likevel fortsatt preg av denne høstingen. Det er registrert få lauvenger og slåttemyrer som fortsatt er i hevd. De ulike slåttemarkene tilhører våre mest artsrike naturtyper med meget stor betydning også for andre organismer enn karplanter. Rundt 70 prosent av våre dagsommerfugler er for eksempel knyttet til åpen engvegetasjon (særlig urterik slåttemark) og en rekke vadefugler bruker strandenger (slått eller beita) som hekkeområder og rasteplasser ved trekk. I tillegg har slåttemarker stor betydning for mange truete beitemarksopper. Slåttemarker kan ikke erstattes av beitemarker fordi de inneholder vegetasjonstyper og flere arter som ikke opprettholdes av beite. I sammenligning med beitemarker har de høyest artsmangfold per m 2 og også de største bestandene av flere truete engarter. Slåtteengene er viktige levende genbanker. I tillegg er de bærekraftige økosystemer som har vært et nøkkelelement i norsk landbruk i tusener av år. I løpet av 1900-tallet har de imidlertid blitt blant våre mest truete naturtyper. Slåttemarksutforminger på Vestlandet Den store variasjonen i vår slåttemarksvegetasjon i Norge er foreløpig bare delvis kartlagt. I det følgende har vi likevel forsøkt å peke på noen utforminger av slåttemarksvegetasjon som kan sees som karakteriske for Vestlandet og dermed gir fylkene på Vestlandet et særskilt forvaltningsansvar. Vi gir også eksempler på noen verdifulle lokaliteter. I Møre og Romsdal har man en meget god oversikt over fylkets slåttemarker på grunn av at det her nylig er gjort en sammenstilling av kunnskapen om tradisjonelle slåttemarker (Jordal 2007). 178 lokaliteter omtales i rapporten fra dette prosjektet, og slåttemarker er registrert i 29 av fylkets 37 kommuner. Lokalitetene forekommer likevel først og fremst konsentrert innen mindre geografiske områder, og kommunene Stordal (22 lokaliteter, særlig i Nørdredalen), Rauma (28 lokaliteter, særlig i øvre Romsdalen), Tingvoll (19 lokaliteter, særlig i Vågbø-Holmeide) og Sunndal (16, særlig ved fjellgardene) har flest kjente lokaliteter. Frisk fattigeng, ofte med stort artsmangfold, er sannsynligvis den viktigste vegetasjonstypen. 64 rødlistearter er registrert i de registrerte slåttemarkene (13 karplanter, 1 sommerfuglart, 50 sopparter). En spesielt verdifull lokalitet er Skutholmen, Fræna, der det finnes ett helhetlig fiskerbondelandskap som skjøttes tradisjonelt og rommer mange gamle kulturlandskapselementer bl.a. mange små 1x2-meters potetåkre i bergskortene. 3

4 Slåttemarkene blir slått med ljå. Her finnes mange rødlista beitemarkssopp. Stedet er veiløst og nås med robåt som fastlandssamband over et 50 meter bredt sund. Langs Grøvuvassdraget (Sunndal, utvalgt for MR i 2008) og i øvre Romsdalen (Rauma) finnes tørre-friske slåttemarker med flere tørrengsarter som Pilosella-arter og sjeldne sopper. Stordal kommune har kanskje landets største bestander av kvitkurle som i stor grad er knyttet til rester etter slåttemarker. Nordre Sunnmøre er et kjerneområde for solblom. Mer enn blomsterstengler er registrert totalt innen dette området. Dessverre er det nå bare sporadisk hobbyslått igjen her. I Hordaland har bl.a. Losvik (1988) studert slåttemarksvegetasjon. Fire utforminger av jordnøtteng (frisk fattigeng, jordnøttutforming) er identifisert og forekommer langs kysten: Jordnøtteng, kystmaure-utforming med bl.a. kystgrisøre. Utformingen forekommer også i Sogn og Fjordane. Jordnøtteng, griseøre-utforming med bl.a. blåstjerne og tusenfryd. Utformingen forekommer også i Sogn og Fjordane. Jordnøtteng, prestekrage-utforming med bl.a. kystgrisøre, kjerteløyentrøst og småengkall. Utformingen forekommer også i Sogn og Fjordane. Jordnøtteng, kamgras-utforming med bl.a. kystgrisøre, vill-lin, hjertegras, storblåfjær og musekløver. I tillegg er en femte utforming som finnes i fjordstrøkene (O2-O1) identifisert: Frisk fattigeng, marikåpe-rødknapp-utforming med bl.a. englodnegras, smalkjempe, vill-lin og småengkall, men uten de typisk vestlige artene. Utbredelsen er ikke godt nok kjent. Disse jordnøttengene har en spesifikk norsk artssammensetning: Viktige lokaliteter er bl.a. Urangsvåg, Bømlo og Gjuvsland, Varaldsøy. I Sogn og Fjordane har miljøet rundt Ingvild Austad på Høgskulen over flere tiår forsket på og foretatt en rekke registreringer i de tradisjonelle slåtteengene i fylket. Også i Sogn og Fjordane er det registrert flere jordnøttenger. Kystblåstjernedominerte slåttemarker finnes i ytre kyststrøk bl.a. i Gåsvær i Solund, og lokalitetene Sandøyna, Vilnes og Hamna i Askvoll. En viktig slåttemarkslokalitet finnes på Øvre Ormelid, en hyllegard i Luster. Her finnes tørrenger med bl.a. brudespore, vanlig nattfiol og bakkesøte. Totalt er det registrert mange slåttemarker i Sogn og Fjordane, men flere er registrert for relativt lenge siden og dagens tilstand er uviss. På Grinde i Leikanger finnes en flott lauveng der både trærne og enga fortsatt hevdes. Rogaland er det registrert få slåttemarker. I Funningsland, Hjelmeland, finnes imidlertid en av de få gjenværende solblomslokalitetene i fylket. Dessverre blir den ikke slått nå. Generelle råd ved skjøtsel og restaurering av verdifulle slåttemarker Skjøtsel Beste måten å skjøtte ei gammel artsrik eng på, er å følge opp den tradisjonelle driftsforma, uten gjødsel og med sein slått. Det tradisjonelle slåttetidspunktet har variert noe fra sted til sted avhengig av klima og høyde over havet. Derfor er det viktig å finne ut hva som har vært vanlig på den aktuelle lokaliteten eller i nærområdet fra gammelt av. Slått før 10. juli var imidlertid meget sjeldent! En bør benytte lett redskap (ljå, tohjuls slåmaskin eller lettere traktor der det er mulig). Graset må bakketørkes ev. hesjes før det fjernes. I tillegg til at en får tørt og godt høy, er bakketørkinga viktig for at frøa til engartene både skal få modne ferdig og bli liggende igjen på enga når høyet samles sammen og kjøres vekk. Mange steder på Vestlandet har det vært vanlig med både vår og høstbeite på slåttemarka. Ved 4

5 vårbeite ble gjerne beitingen avsluttet mot slutten av mai. Bare beiting kan imidlertid ikke erstatte slått. Er det eneste mulighet for skjøtsel i en periode, og det kreves nedbeiting i perioder på sommeren også, er storfebeiting det mest skånsomme. De velger ikke ut godbitene slik sauen gjør. Beitepresset må i tilfelle ikke være for stort, og en må da vente seg noe manuell etterrydding. Restaurering Når det gjelder restaurering av enger som er i gjengroing og utvidelse av eksisterende slåtteareal er det viktig å ikke sette i gang med mer omfattende restaurering enn det en greier å følge opp med skjøtsel i ettertid. Dersom det er mange delfelt som skal restaureres, kan det være lurt å ta det trinnvis over flere sesonger. Slik blir det mer overkommelig, og en får en følelse med hvor omfattende de ulike tiltaka er, og hva en kan forvente å få gjennomført per sesong. Hogst/grovrydding bør helst gjennomføres på frossen og gjerne bar mark, dette for å unngå skader på undervegetasjonen og er samtidig lettvint for å få så lav stubbe som mulig. Rydding i snø kan være noe mer tungvint, mindre busker og oppslag kan også ryddes på sommeren når det er tørt og mye av biomassen er samlet i bladene. I slåtteenger som ikke har vært tresatt er det ikke noe poeng å sette igjen noe særlig med trær. Gamle styvingstre må imidlertid spares. Et og annet lauvtre med fin og vid krone kan og få stå. All gran/furu og fremmede treslag (eksempelvis platanlønn) bør fjernes. Etter hogst er det spesielt viktig at alt ryddeavfall, kvist, stubber og lignende blir samla sammen og brent på egna steder, og aller helst frakta ut av området. Dette for å unngå unødig oppgjødsling. Ryddeavfall som ligger spredd utover vil elles fort føre til ny dominans av uønska rask- og storvoksen konkurransesterk vegetasjon. Oppflising og spredning av flis i området er av samme grunn ikke å anbefale. Gjenstående biomasse vil ta opp noe av næringen som frigjøres fra de døde røttene til trær og busker som har blitt ryddet vekk. Dette gir en gjødselseffekt som lett forårsaker oppvekst av uønska nitrogenkrevende arter (som for eksempel bringebær, brennesle). Gradvis gjenåpning er derfor viktig. Gjødslingseffekten sammen med økt lysinnstråling fører gjerne også til en del etterrenning. Det er mest effektivt å slå lauvrenningene i juli, når det er minst energi samla i rotsystemet. Dette faller normalt sammen med slåttetidspunktet. Det kan likevel være nødvendig å rydde lauvrenninger flere ganger utover i første sesongen, og i tillegg året etter. Osp og or sprer seg ved rotskot, og rydding kan i mange tilfelle føre til utstrakt renning. Disse kan det derfor lønne seg å ringbarke (sokke). Det bør da skjæres et fem cm bredt band rundt treet nedanfor nederste greina. Det er viktig at snittet er så dypt at all barken forsvinner, slik at transporten av næringsstoff helt sikkert er brutt. Det er lettest å ringbarke om våren. Etter tre sommere må de døde trea fjernes. Stubber må kappes helt ned til bakken, enten i forbindelse med hogsten eller ved etterrydding på barmark. Større stubber vil gå raskere i forråtning om en skiller barken fra veden med et spett eller lignende, og så stapper jord i mellom. Med unntak av osp og or kan en også unngå renninger på denne måten. Dette kan til eksempel være aktuelt i kanter som hindrer lysinnstråling til slåttemarka. Problemarter som bringebær- og rosekratt, brennesle, mjødurt eller liknende går normalt ut ved slått, men kan være avhengig av slått flere ganger per sesong i begynnelsen med ljå eller krattrydder. Ev. felt med einstape (bregne) bør slås ned med kjepp (ikke skjæres ned). På denne måten fortsetter bregna med å transportere næring fra røttene, og utarmer så rotsystemet sitt. Den bør så fjernes på høsten. For mer utfyllende om skjøtsel, restaurering og hevd, se: Skjøtselsboka for kulturlandskap og gamle norske kulturmarker som finnes på DNs hjemmesider: 5

6 B. Spesiell del: SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) Navn på lokaliteten Flisneset; Skråvika ID i Naturbase BN Registrert i felt av: Maud Grøtta Kommune Ålesund Eventuelle tidligere registreringer (år og navn) og andre kilder (skriftlige og muntlige) og , Dag Holtan Hovednaturtype: % andel Slåttemark D Tilleggsnaturtyper: Utforminger: Områdenr. Dato: Skjøtselsavtale: Inngått år: Utløper år: % andel Frisk fattigeng D Frisk baserik eng D Vekselfuktig baserik eng D Verdi (A, B, C): A Annen dokumentasjon (bilder, belagte arter m.m.) Påvirkningsfaktorer (kodeliste i håndbok 13, vedlegg 11) Stedkvalitet Tilstand/Hevd Bruk (nå): Vegetasjonstyper: < 20 m x God x Slått x Torvtekt m Svak Beite Brenning m Ingen Pløying Park/hagestell > 100 m Gjengrodd x Gjødsling Dårlig Lauving OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) INNLEDNING Omtalen er skrevet av Dag Holtan , basert på eget feltarbeid , sammen med Arne Neumann fra planetaten i kommunen. På bakgrunn av ønske fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal ble området kartlagt på nytt , ikke minst da det første feltbesøket ble gjort i en ugunstig årstid med tanke på artsregistreringer. I 2015, ved utarbeiding av skjøtselsplan, har Maud Grøtta lagt til flere opplysninger om bruk, tilstand og påvirkning og ellers gjort noen mindre endringer. Verdisetting er endret fra B til A. Navnet er endret fra Flisneset til Flisneset; Skråvika. BELIGGENHET OG NATURGRUNNLAG: Lokaliteten ligger sørøst på Flisneset, ca. 3 km øst for Blindheim i Ålesund. Området ligger i boreonemoral vegetasjonssone og sterkt oseanisk vegetasjonsseksjon (O3). Det går et skille i berggrunnen akkurat her, med næringsrike glimmerskifere/glimmergneiser mot nord, og fattigere, ikke inndelte gneiser mot sør. Deler av enga blir overflødd ved springflo. NATURTYPER, UTFORMINGER OG VEGETASJONSTYPER Området føres til naturtypen D01 slåttemark, med utformingen D0104 (frisk fattigeng) i østre del og frisk til vekselfuktig baserik eng i den vestre delen (D0110/D0111). De mer baserike engene ligner mye på intermediær fastmattemyr. Etter fremstad (1997) er vegetasjonstypene bl.a. G1 fuktig fattigeng, med oseanisk finnskjeggutforming (G1c), dessuten G4 frisk fattigeng og G11 vekselfuktig baserik eng. Lagt til av Maud Grøtta i 2015: Det bør ved senere anledning, gjerne etter restaurering, vurderes om lokaliteten også har våteng (D0112) i tillegg til fukteng. Det finnes sørvendte berg på lokaliteten. ARTSMANGFOLD: På grunn av årstiden ble det i 2011 dårlig med artsregistreringer. I juli 2012 ble følgende interessante arter registrerte: blåknapp, breiull, gulaks, gulldusk (regionalt sjelden), hanekam, harerug, heiblåfjør, kornstarr, loppestarr, rødsvingel og tiriltunge. Disse artene ble gjenfunnet i I tillegg kan det være verdt å nevne at det ble funnet kystgrisøre og kystbergknapp ved et tørt berg og dikesvineblom i det våte partiet. 6

7 BRUK, TILSTAND OG PÅVIRKNING: Denne slåttemarka var en del av et gardsbruk som var i drift med husdyr til første halvdel av 1960-tallet. De hadde 4 kyr, noen sauer og høns. Hele lokaliteten var slåtteeng, men det ble i tillegg beitet der av både kyr og sauer. Husdyrgjødsla ble sannsynligvis ikke brukt på denne enga, men prioritert til andre deler av gården. Åker for potet og jordbær ble også lagt til andre arealer. Det har ikke blitt brukt kunstgjødsel. Den vestre delen har alltid vært noe våt, men ikke så våt som nå. Det har vært forsøkt å drenere ved hjelp av en åpen grøft og kistegrøfter. Hele enga ble slått med ljå. Avlinga ble tørket i hesjer og dratt heim med håndkjerre. I den tørre delen i øst ble avlinga ofte tørket flatt og raket sammen i såter hvis det kom regn. Etter at det ble slutt på husdyrholdet har den østre delen av enga fortsatt blitt slått hvert år. Informasjon om bruk er gitt av Kjell Vidar Flisnes. Den østre delen av lokaliteten er i god hevd. Den våte, vestre delen av enga er sterkt gjengrodd med strandrør og busker. Dette partiet er nå mye forsumpet. Lokaliteten er mye brukt som område for fritid og rekreasjon, bl.a blir det feiret St.Hans her. Det er en del trafikk gjennom enga av folk som går ned til berga ved sjøen. I 2015 ble det opparbeidet et boligfelt som grenser til det nordvestlige hjørnet av lokaliteten. Dette kan ha endret de hydrologiske forholdene noe. Det kan også føre til en viss tilsig av næringsstoffer gjennom avrenning eller erosjon, og det kan gi større gangtrafikk gjennom enga. FREMMEDE ARTER: Det finnes platanlønn i og ved lokaliteten. KULTURMINNER: Det er ingen kjente kulturminner i lokaliteten. SKJØTSEL OG HENSYN Det beste for de biologiske verdiene er å unngå fysiske inngrep i området. Lokaliteten er videre helt avhengig av krattrydding og slått for at naturmangfoldet ikke skal forringes. Gjødsling, jordarbeiding eller sprøyting vil ikke være forenlig med å ivareta naturmangfoldet. Gangtrafikk gjennom lokaliteten bør skje på tilrettelagte stier. Tilsig av vann og næringsstoffer fra boligfelt må begrenses. DEL AV HELHETLIG LANDSKAP: Lokaliteten var tidligere en del av et større, helhetlig jordbrukslandskap, hvor både slått og beite var vanlig. I dag er denne bruken opphørt, og slåttemarka er dermed en isolert restlokalitet i et sterkt utbygd område. VERDIBEGRUNNELSE: Verdien ble i 2012 satt til B (viktig). I 2015 vurderes den til A (svært viktig) fordi dette er ei eng der deler er i god hevd etter kontinuerlig drift og andre deler er fuktig eng med restaureringspotensiale. Fuktige slåttemarker er svært sjeldne. I tillegg skårer lokaliteten høyt på størrelse og variasjon i utforming. SKJØTSELSPLAN DATO skjøtselsplan: UTM Utformet av: Maud Grøtta Gnr/bnr. 13/3 AREAL (nåværende): 3,4 Kontakt med grunneier/bruker (ev /informant). Før opp tidsperioder, ev datoer. Befaring 3.juli sammen med Linda Fiskerstrand Sperre fra Ålesund kommune og flere personer som er involvert i skjøtsel. Videre kontakt på epost og telefon høsten Telefonsamtale med Kjell Vidar Flisnes FIRMA: Landbruk Nordvest SA AREAL etter evt.restaurering: 3,4 Type kontakt (befaring, tlf, e-post med mer) Del av verneområde? Nei 7

8 MÅL: Hovedmål for lokaliteten: Ta vare på og utvikle lokaliteten som slåttemark og dermed også artsmangfoldet som finnes her. Konkrete delmål: Vestre delen av slåttemarka skal beholdes som fukteng/våteng. Det skal være tilrettelagt for gangtrafikk gjennom lokaliteten. Ev. spesifikke mål for delområde(r): Parti mot vei i nord skal bli mer likt resten av den østlige delen, dvs. mindre næringsrikt og mer artsrikt. Delområde merket 1 på kartet: Restaurering til slåttemark innen Delområde 2: Restaurering til slåttemark innen Delområde 3: Restaurering til slåttemark innen 2019 hvis man ser at restaurering i delområde 1 og 2 er vellykket. Delområde 4: Restaurering til slåttemark innen 2021 hvis man ser at restaurering av de andre delområdene er vellykket. Selv om denne delen ikke restaureres skal den holdes fri for skog og større busker og skal være fri for søppel. Tilstandsmål arter: Artsmangfoldet på lokaliteten skal opprettholdes og stedvis skal artene som er typiske for ugjødsla slåttemark øke i mengde. Det siste gjelder spesielt parti i nord som ble tatt inn i lokaliteten i 2015 og parti i vest som blir restaurert. Hanekam er en typisk mengdeart i våteng-utforminger av slåttemark i kystområdene. Det er mye hanekam der enga har vært i kontinuerlig hevd. Det forventes at den også vil forekomme i god bestand i det restaurerte området etter hvert. Gulldusk skal finnes på lokaliteten. Om nødvendig skal en mindre del av lokaliteten ikke restaureres til slåttemark slik at denne arten fortsatt kan finnes i Skråvika da den er sjelden på Sunnmøre. Dikesvineblom bør gjerne finnes på lokaliteten, men i begrenset omfang da den er giftig både i frisk og tørket tilstand. Den er særlig giftig for storfe og hest, ikke for småfe. I Norge finnes denne arten nesten bare på Sunnmøre og på Artskart (Artsdatabanken) er det bare ført opp 20 funn etter Det kan derfor være grunn til å ta vare på den i lokaliteten. Den er imidlertid ikke rødlistet og hvis den skulle øke i antall bør den begrenses pga giftigheten. Om den skulle gå tilbake pga skjøtselen er det ikke nødvendig å gjøre spesielle tiltak for å beholde den. Kystgrisøre skal finnes på lokaliteten. Dette er en relativt sjelden art. Myrtistel hører heime i fuktige enger og er ei viktig plante for insektmangfoldet. Den kan imidlertid være plagsom for den som driver skjøtsel og tradisjonelt har nok folk prøvd å redusere den på innmark, vil jeg tro. Det bør finnes minst 40 blomsterstengler av myrtistel på lokaliteten. Myrtistel er mer vanlig i beitemark enn i slåttemark. Mål for bekjempelse av problemarter/gjengroing: Det skal ikke finnes platanlønn på lokaliteten. De delene av lokaliteten som evt. ikke blir restaurert skal ikke gro videre igjen med skog. Lyssiv skal ikke spre seg på lokaliteten. Det er ikke et mål å utrydde den fra lokaliteten, men den bør holdes i sjakk. Den finnes særlig like ved naustet. 8

9 AKTUELLE TILTAK: Prioritering (år) Ant timer Kontroll: (Dato) Generelle tiltak: Årlig og sein slått, dvs omkring 10.juli eller gjerne seinere. Det må gjerne slås svært seint år om anna. Avlinga skal ligge og tørke slik at en del frø kan falle av og gi opphav til nye planter. Avlinga skal deretter fraktes vekk, dette gjelder selv om den ikke kan nyttes til fôr. Der det er for vått til å få tørka avlinga på bakken er det bra om avlinga kan tørkes i hesjer slik at det kan komme frø fra høyet på den måten. Hvis det ikke lar seg gjøre å sette opp hesjer så kan avlinga fraktes bort rett etter slått. I tørre år bør avlinga få ligge og gi fra seg frø i så stort del av lokaliteten som mulig. Til slått kan det brukes tohjuls slåmaskin og ljå. Ryddesag/trimmer skal ikke brukes til slått da det kan skade de plantene en vil ta vare på. I de våteste partiene må man regne med å bruke ljå. Det kan kjøres inn i lokaliteten med hest, firhjuling eller lett traktor for å hente ut avlinga. Det må tas hensyn ved kjøring slik at en unngår å lage kjørespor. Bruk presenning til å dra avlinga til kjøretøyet der det er vått. Årlig Det er bra om etterveksten kan beites på høsten. Det skal ikke gjødsles eller brukes kjemiske middel. Aktuelle restaureringstiltak: Restaurering av gjengrodd areal i vestre del. Denne restaureringen vil bestå i å sage/klippe bort trær og busker, slå/klippe bort høyvokst gras/urter og rake/skrape bort mose. Trær og greiner må tas ut av lokaliteten. Mye av dette arbeidet kan gjøres i vinterhalvåret. Noen få trær kan evt få stå. Den første slåtten kalles en restaureringsslått og vil være mer krevende enn seinere slåtter. Derfor er det viktig å ikke ta for store områder til restaurering om gangen. Gjennom å ta litt om gangen får man også erfaring med hvor mye arbeid det er. Tallene som her er oppført for restaurering er usikre antakelser. Det foreslås en slik framdrift i restaureringen: Ta bort trær og busker i delområde 1 Restaureringslått i delområde 1 Ta bort trær og busker i delområde 2 Restaureringslått i delområde 2 Befaring og vurdering av om restaurering er vellykket skal gjennomføres før slått i 2018, det er da viktig å observere om gulldusk fortsatt finnes på det restaurerte arealet (der den fantes før restaurering), og om innholdet av slåttemarksarter øker i det restaurerte området. Det må også vurderes om drenering i vestre del er god nok, men ikke for god. Avgjørelse angående videre restaurering tas i løpet av Hvis ja: Ta bort trær og busker i delområde 3 Restaureringslått i delområde 3 Ta avgjørelse om delområde 4 skal restaureres, utfra vurdering av arbeidsinnsats og resultat i delområde 1, 2 og 3. Hvis ja: Ta bort trær, busker og mose i delområde 4 Restaureringslått i delområde 4 En såpass sakte framdrift i restaureringen foreslås for å kunne høste erfaringer før man går videre og for å vurdere behovet for dreneringstiltak. Fuktenger/våtenger er sjeldne og det er viktig at drenering blir riktig, dvs tørt nok til å kunne gjennomfløre slått og vått nok til at det fortsatt er fukteng/våteng Linjene på kartet som viser de fire delområdene skal brukes som veiledende for hvor langt man skal restaurere enga. La terrenget bestemme akkurat hvor grensen skal gå. Sørg for at det står igjen områder med gulldusk da vi ikke vet om denne tåler slått. Drenering av vestre del. Under befaringen og også etterpå har drenering av vestre del vært et tema for diskusjon. Sannsynligvis blir det nødvendig med en moderat drenering for at dette delområdet igjen skal kunne bli slåttemark. Det var svært vått under befaringen, noen steder sank støvlene ned i vann. Dette kan skyldes at forsommeren var spesielt våt og kald dette året, at det var spesielt mye avrenning fra området oppafor lokaliteten pga anleggsvirksomhet eller kanskje er det en forsumping som ikke er spesielt for dette året. Det er også kommet informasjon om at det er drensrør fra boligfeltet som munner ut like ved lokaliteten i vest. Det anbefales foreløpig at det lages en grunn åpen grøft for å ta unna dette drensvannet og for å gjøre engpartiet i vest noe tørrere. Så langt det er mulig bør denne grøfta legges utenfor lokaliteten. Og gravemaskin skal minst mulig kjøre inn på lokaliteten. Nordvestlig hjørne vil nødvendigvis bli berørt. Det er ønskelig å se tilstanden an i noen år framover for bedre å vurdere behovet for drenering. Det er viktig at drenering blir passelig fordi en for god drenering kan gjøre området for tørt slik at man tar bort forutsetningene for den sjeldne slåtteengsutformingen fukteng. Med en åpen grøft kan man regulere dreneringen ved å grave den djupere eller evt fylle den litt opp. 2016? Ekstra slått av parti ved veien i nord Ved veien er lokaliteten utvidet slik at partiet nærmest veien er tatt med i lokaliteten. Her er det noe mer næringsrikt og ikke særlig artsrikt. Det er ønskelig å utarme dette partiet slik at slåttemarksarter kan spre seg inn her. Det anbefales derfor to slåtter 9 i året i noen år framover; en slått i juni, deretter slått samtidig som resten i juli, og gjerne høstbeiting. Avlinga må tas bort etter begge slåttene, og her kan avlinga tas bort med det samme. Avling fra det mer artsrike partiet kan gjerne legges til tørk like nedenfor veien for å spre frø fra flere arter hit

10 UTSTYRSBEHOV: Stor hagesaks, ryddesag med sagblad og trekantblad. Tohjuls slåmaskin, ljå, river, presenning til å dra bort avlinga med. Firhjuling/hest/lett traktor med henger til å frakte bort greiner og avling med. Spade med tverr kant til å ta myrtistel med. Grev eller hakke til fjerning av mose (kanskje fungerer det best å rive vekk mosen med hendene). Evt trimmer til å skjære ned graset i stiene, eller ryddesag med trekantblad kan brukes til dette. OPPFØLGING: Det er behov for befaring før slåtten i 2018 for å vurdere resultatet av restaureringen og behov for drenering. Omfanget av tilsig av næringsstoffer fra boligfeltet og evt behov for tiltak mot dette bør også vurderes. Behov for registrering av spesifikke artsgrupper: Gulldusk: Gulldusk er en vanlig våteng-art, men opptrer vanligvis ikke i store mengder. Den er sjelden på Sunnmøre og derfor vil det være ønskelig å beholde den. Den omtales også som «gjengroingsart», noe som sier at den nok trives enda bedre uten slått/beiting og at den kan gå noe tilbake når området blir slått. Det vil kanskje være nødvendig å vise spesielle hensyn til denne arten. Den finnes flere steder i de delområdene som skal restaureres, det er behov for å merke av hvor den finnes slik at man etter restaurering kan registrere om den fortsatt er der eller har forsvunnet. Dikesvineblom: Man bør følge med utviklingen av dikesvineblom, for denne arten er det interessant å se hvordan den reagerer på skjøtsel og om det blir behov for å begrense den. Tilskudd søkt år: Tilskudd tildelt år: Skjøtselsavtale parter: Søkt til: Tildelt fra: ANSVAR: Person(-er) som har ansvar for iverksettelse av skjøtselsplanen. Ålesund kommune v/ Linda Fiskerstrand Sperre Kilder Holtan, D Flisneset - en enkel vurdering av reguleringsområdet sett i forbindelse med biologisk mangfold. 10

11 Ortofoto/kart Bilde 2. Ortofoto over lokaliteten Flisneset; Skråvika. Ny avgrensing fra 2015 er vist med rød strek. Gammel avgrensing er vist med lysegrønn strek. Delområder for restaurering er vist med lyseblå streker og tall fra 1 til 4. Bålplass er vist med svart sirkel. Stier gjennom enga er vist med mørkerød sterk. Bilder Alle bildene er tatt 3.juli 2015 av Maud Grøtta. Bilde 3. UTM Bildet er tatt fra utkanten av lokaliteten i sørvest, i retning nordøst. Nærmest er partiet som trenger restaurering, både løvtrær og mose må fjernes for å få til en slåttemark av dette. Lengst bak ved naustet er den delen av enga som har vært holdt i hevd. 11

12 Bilde 4. Bildet viser sørvestlig hjørne av lokaliteten og er tatt i retning sørvest. Her er det behov for tilrettelegging av sti gjennom et vått parti. Eller man kan føre stien utenom og ned på fjæresteinene. Dette er det partiet som bør komme sist når det gjelder restaurering. Bilde 5. Bildet er tatt vestover og vi ser vestre hjørne av lokaliteten. Vest for lokaliteten ble det i 2015 anlagt et boligfelt. Grensene for tomtene kan ses på ortofoto, bilde 2. Bilde 6. I vestre del av lokaliteten var det svært vått under befaringen i

13 Bilde 7. UTM Tatt fra fjæra i retning nordvest. Bildet viser det meste av det partiet som er holdt i hevd med slått. Vi ser at det er en god del hanekam i enga, hanekam trives i fuktig eng. Bilde 8. Bildet viser stien som går gjennom lokaliteten fra veien og ned til sjøen. 13

14 Bilde 9. Bildet viser et fint parti av enga med sti som går sørover. Bilde 10. UTM. Sørvendt berg i østre del av lokaliteten. Her vokser bl.a. kystgrisøre og kystbergknapp. Bilde 11. Planta til høyre i bildet er kystgrisøre. 14

15 Bilde 12. Bildet viser gulldusk som er sjelden på Sunnmøre, og som det bør tas hensyn til på denne lokaliteten. Bilde 13. Bildet viser dikesvineblom. I Norge finnes den nesten bare på Sunnmøre og bør derfor tas hensyn til. Men fordi den er giftig kan det bli aktuelt å begrense den på lokaliteten. 15