Skjøtselsplan for Tjønnberget, slåttemark i Surnadal kommune, Møre og Romsdal Fylke

Transkript

1 Skjøtselsplan for Tjønnberget, slåttemark i Surnadal kommune, Møre og Romsdal Fylke Bilde 1. Oversiktsbilde over lokaliteten Tjønnberget. Dette bildet er tatt høsten 01. Bildet er tatt i retning sør-sørvest. Foto: Ane Bele Reinfjell. Firmanavn og årstall: Landbruk Nordvest 016 Ansvarlig for utarbeiding av skjøtselsplan: Maud Grøtta Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Møre og Romsdal Litteraturreferanse: Grøtta, Maud Skjøtselsplan for Tjønnberget, slåttemark i Surnadal kommune, Møre og Romsdal fylke. 11 s. Upublisert. 1

2 Innhold Side A. Generell del 3 Slåttemarksutforminger på Vestlandet 3 Generelle råd ved skjøtsel og restaurering av verdifulle slåttemarker 4 B. Spesiell del: 6 Søkbare egenskaper (for Naturbase) 6 Områdebeskrivelse 6 Skjøtselsplan 7 Kilder 9 Ortofoto 9 Artsliste 9 Bilder

3 A. Generell del A. Generell del Slåttemarker er arealer som blir regelmessig slått. Semi-naturlig slåttemark, eller såkalt natureng, er slåttemarker som er formet gjennom rydding og lang tids tradisjonell slått. De er ofte overflateryddet, men ikke oppdyrket og tilsådd i seinere tid, og ikke eller meget lite gjødslet. De blir slått seint i sesongen. Slåttemarkene blir eller ble gjerne høstbeitet og kanskje også vårbeitet. Hvordan slåttemarkene har vært skjøttet varierer noe fra sted til sted og hvor man er i landet. Slåttemark er urte- og grasdominert og oftest meget artsrik. Den kan være åpen eller tresatt. Tresatte slåttemarker med styvingstrær som blir høstet ved lauving er i dag meget sjeldne. Slike såkalte lauvenger ble gjerne beitet om våren, slått en gang seint om sommeren og høstbeitet. I tillegg ble greinene på trærne høstet til lauvfôr med et tidsintervall på 5-8 år. I gammel tid spilte også myr en viktig rolle som slåttearealer (slåttemyr). Det var også vanlig å høste fôr på myrer med gras og halvgras (slåttemyr), men myrslåtten avtok sterkt fram mot slutten av 1950-åra og blir nå bare gjort noen få steder. Gjengroingen av slåttemyr går imidlertid gjerne langsomt så flere myrer bærer i dag likevel fortsatt preg av denne høstingen. Det er registrert få lauvenger og slåttemyrer som fortsatt er i hevd. De ulike slåttemarkene tilhører våre mest artsrike naturtyper med meget stor betydning også for andre organismer enn karplanter. Rundt 70 prosent av våre dagsommerfugler er for eksempel knyttet til åpen engvegetasjon (særlig urterik slåttemark) og en rekke vadefugler bruker strandenger (slått eller beita) som hekkeområder og rasteplasser ved trekk. I tillegg har slåttemarker stor betydning for mange truete beitemarksopper. Slåttemarker kan ikke erstattes av beitemarker fordi de inneholder vegetasjonstyper og flere arter som ikke opprettholdes av beite. I sammenligning med beitemarker har de høyest artsmangfold per m og også de største bestandene av flere truete engarter. Slåtteengene er viktige levende genbanker. I tillegg er de bærekraftige økosystemer som har vært et nøkkelelement i norsk landbruk i tusener av år. I løpet av 1900-tallet har de imidlertid blitt blant våre mest truete naturtyper. Slåttemarksutforminger på Vestlandet Den store variasjonen i vår slåttemarksvegetasjon i Norge er foreløpig bare delvis kartlagt. I det følgende har vi likevel forsøkt å peke på noen utforminger av slåttemarksvegetasjon som kan sees som karakteriske for Vestlandet og dermed gir fylkene på Vestlandet et særskilt forvaltningsansvar. Vi gir også eksempler på noen verdifulle lokaliteter. I Møre og Romsdal har man en meget god oversikt over fylkets slåttemarker på grunn av at det her nylig er gjort en sammenstilling av kunnskapen om tradisjonelle slåttemarker (Jordal 007). 178 lokaliteter omtales i rapporten fra dette prosjektet, og slåttemarker er registrert i 9 av fylkets 37 kommuner. Lokalitetene forekommer likevel først og fremst konsentrert innen mindre geografiske områder, og kommunene Stordal ( lokaliteter, særlig i Nørdredalen), Rauma (8 lokaliteter, særlig i øvre Romsdalen), Tingvoll (19 lokaliteter, særlig i Vågbø-Holmeide) og Sunndal (16, særlig ved fjellgardene) har flest kjente lokaliteter. Frisk fattigeng, ofte med stort artsmangfold, er sannsynligvis den viktigste vegetasjonstypen. 64 rødlistearter er registrert i de registrerte slåttemarkene (13 karplanter, 1 sommerfuglart, 50 sopparter). En spesielt verdifull lokalitet er Skutholmen, Fræna, der det finnes ett helhetlig fiskerbondelandskap som skjøttes tradisjonelt og rommer mange gamle kulturlandskapselementer bl.a. mange små 1x-meters potetåkre i bergskortene. 3

4 Slåttemarkene blir slått med ljå. Her finnes mange rødlista beitemarkssopp. Stedet er veiløst og nås med robåt som fastlandssamband over et 50 meter bredt sund. Langs Grøvuvassdraget (Sunndal, utvalgt for MR i 008) og i øvre Romsdalen (Rauma) finnes tørre-friske slåttemarker med flere tørrengsarter som Pilosella-arter og sjeldne sopper. Stordal kommune har kanskje landets største bestander av kvitkurle som i stor grad er knyttet til rester etter slåttemarker. Nordre Sunnmøre er et kjerneområde for solblom. Mer enn blomsterstengler er registrert totalt innen dette området. Dessverre er det nå bare sporadisk hobbyslått igjen her. I Hordaland har bl.a. Losvik (1988) studert slåttemarksvegetasjon. Fire utforminger av jordnøtteng (frisk fattigeng, jordnøttutforming) er identifisert og forekommer langs kysten: Jordnøtteng, kystmaure-utforming med bl.a. kystgrisøre. Utformingen forekommer også i Sogn og Fjordane. Jordnøtteng, griseøre-utforming med bl.a. blåstjerne og tusenfryd. Utformingen forekommer også i Sogn og Fjordane. Jordnøtteng, prestekrage-utforming med bl.a. kystgrisøre, kjerteløyentrøst og småengkall. Utformingen forekommer også i Sogn og Fjordane. Jordnøtteng, kamgras-utforming med bl.a. kystgrisøre, vill-lin, hjertegras, storblåfjær og musekløver. I tillegg er en femte utforming som finnes i fjordstrøkene (O-O1) identifisert: Frisk fattigeng, marikåpe-rødknapp-utforming med bl.a. englodnegras, smalkjempe, vill-lin og småengkall, men uten de typisk vestlige artene. Utbredelsen er ikke godt nok kjent. Disse jordnøttengene har en spesifikk norsk artssammensetning: Viktige lokaliteter er bl.a. Urangsvåg, Bømlo og Gjuvsland, Varaldsøy. I Sogn og Fjordane har miljøet rundt Ingvild Austad på Høgskulen over flere tiår forsket på og foretatt en rekke registreringer i de tradisjonelle slåtteengene i fylket. Også i Sogn og Fjordane er det registrert flere jordnøttenger. Kystblåstjernedominerte slåttemarker finnes i ytre kyststrøk bl.a. i Gåsvær i Solund, og lokalitetene Sandøyna, Vilnes og Hamna i Askvoll. En viktig slåttemarkslokalitet finnes på Øvre Ormelid, en hyllegard i Luster. Her finnes tørrenger med bl.a. brudespore, vanlig nattfiol og bakkesøte. Totalt er det registrert mange slåttemarker i Sogn og Fjordane, men flere er registrert for relativt lenge siden og dagens tilstand er uviss. På Grinde i Leikanger finnes en flott lauveng der både trærne og enga fortsatt hevdes. Rogaland er det registrert få slåttemarker. I Funningsland, Hjelmeland, finnes imidlertid en av de få gjenværende solblomslokalitetene i fylket. Dessverre blir den ikke slått nå. Generelle råd ved skjøtsel og restaurering av verdifulle slåttemarker Skjøtsel Beste måten å skjøtte ei gammel artsrik eng på, er å følge opp den tradisjonelle driftsforma, uten gjødsel og med sein slått. Det tradisjonelle slåttetidspunktet har variert noe fra sted til sted avhengig av klima og høyde over havet. Derfor er det viktig å finne ut hva som har vært vanlig på den aktuelle lokaliteten eller i nærområdet fra gammelt av. Slått før. juli var imidlertid meget sjeldent! En bør benytte lett redskap (ljå, tohjuls slåmaskin eller lettere traktor der det er mulig). Graset må bakketørkes ev. hesjes før det fjernes. I tillegg til at en får tørt og godt høy, er bakketørkinga viktig for at frøa til engartene både skal få modne ferdig og bli liggende igjen på enga når høyet samles sammen og kjøres vekk. Mange steder på Vestlandet har det vært vanlig med både vår og høstbeite på slåttemarka. Ved 4

5 vårbeite ble gjerne beitingen avsluttet mot slutten av mai. Bare beiting kan imidlertid ikke erstatte slått. Er det eneste mulighet for skjøtsel i en periode, og det kreves nedbeiting i perioder på sommeren også, er storfebeiting det mest skånsomme. De velger ikke ut godbitene slik sauen gjør. Beitepresset må i tilfelle ikke være for stort, og en må da vente seg noe manuell etterrydding. Restaurering Når det gjelder restaurering av enger som er i gjengroing og utvidelse av eksisterende slåtteareal er det viktig å ikke sette i gang med mer omfattende restaurering enn det en greier å følge opp med skjøtsel i ettertid. Dersom det er mange delfelt som skal restaureres, kan det være lurt å ta det trinnvis over flere sesonger. Slik blir det mer overkommelig, og en får en følelse med hvor omfattende de ulike tiltaka er, og hva en kan forvente å få gjennomført per sesong. Hogst/grovrydding bør helst gjennomføres på frossen og gjerne bar mark, dette for å unngå skader på undervegetasjonen og er samtidig lettvint for å få så lav stubbe som mulig. Rydding i snø kan være noe mer tungvint, mindre busker og oppslag kan også ryddes på sommeren når det er tørt og mye av biomassen er samlet i bladene. I slåtteenger som ikke har vært tresatt er det ikke noe poeng å sette igjen noe særlig med trær. Gamle styvingstre må imidlertid spares. Et og annet lauvtre med fin og vid krone kan og få stå. All gran/furu og fremmede treslag (eksempelvis platanlønn) bør fjernes. Etter hogst er det spesielt viktig at alt ryddeavfall, kvist, stubber og lignende blir samla sammen og brent på egna steder, og aller helst frakta ut av området. Dette for å unngå unødig oppgjødsling. Ryddeavfall som ligger spredd utover vil elles fort føre til ny dominans av uønska rask- og storvoksen konkurransesterk vegetasjon. Oppflising og spredning av flis i området er av samme grunn ikke å anbefale. Gjenstående biomasse vil ta opp noe av næringen som frigjøres fra de døde røttene til trær og busker som har blitt ryddet vekk. Dette gir en gjødselseffekt som lett forårsaker oppvekst av uønska nitrogenkrevende arter (som for eksempel bringebær, brennesle). Gradvis gjenåpning er derfor viktig. Gjødslingseffekten sammen med økt lysinnstråling fører gjerne også til en del etterrenning. Det er mest effektivt å slå lauvrenningene i juli, når det er minst energi samla i rotsystemet. Dette faller normalt sammen med slåttetidspunktet. Det kan likevel være nødvendig å rydde lauvrenninger flere ganger utover i første sesongen, og i tillegg året etter. Osp og or sprer seg ved rotskot, og rydding kan i mange tilfelle føre til utstrakt renning. Disse kan det derfor lønne seg å ringbarke (sokke). Det bør da skjæres et fem cm bredt band rundt treet nedanfor nederste greina. Det er viktig at snittet er så dypt at all barken forsvinner, slik at transporten av næringsstoff helt sikkert er brutt. Det er lettest å ringbarke om våren. Etter tre sommere må de døde trea fjernes. Stubber må kappes helt ned til bakken, enten i forbindelse med hogsten eller ved etterrydding på barmark. Større stubber vil gå raskere i forråtning om en skiller barken fra veden med et spett eller lignende, og så stapper jord i mellom. Med unntak av osp og or kan en også unngå renninger på denne måten. Dette kan til eksempel være aktuelt i kanter som hindrer lysinnstråling til slåttemarka. Problemarter som bringebær- og rosekratt, brennesle, mjødurt eller liknende går normalt ut ved slått, men kan være avhengig av slått flere ganger per sesong i begynnelsen med ljå eller krattrydder. Ev. felt med einstape (bregne) bør slås ned med kjepp (ikke skjæres ned). På denne måten fortsetter bregna med å transportere næring fra røttene, og utarmer så rotsystemet sitt. Den bør så fjernes på høsten. For mer utfyllende om skjøtsel, restaurering og hevd, se: Skjøtselsboka for kulturlandskap og gamle norske kulturmarker som finnes på DNs hjemmesider: 5

6 B. Spesiell del: SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) Navn på lokaliteten Tjønnberget ID i Naturbase BN Registrert i felt av: Maud Grøtta Kommune Surnadal Eventuelle tidligere registreringer (år og navn) og andre kilder (skriftlige og muntlige) , Solfrid Helene Lien Langmo, Bioreg AS Hovednaturtype: % andel Slåttemark 0 Tilleggsnaturtyper: Utforminger: Områdenr. Dato: Skjøtselsavtale: Inngått år: Utløper år: Fattig slåtteeng 85 Fattig slåttefukteng 15 % andel Verdi (A, B, C): B Annen dokumentasjon (bilder, belagte arter m.m.) Påvirkningsfaktorer (kodeliste i håndbok 13, vedlegg 11) Stedkvalitet Tilstand/Hevd Bruk (nå): Vegetasjonstyper: < 0 m x God x Slått x Torvtekt 0 50 m Svak Beite Brenning 50-0 m Ingen Pløying Park/hagestell > 0 m Gjengrodd Gjødsling Dårlig Lauving OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) INNLEDNING Lokalitetsskildringa er utarbeidd av Solfrid Helene Lien Langmo, Bioreg AS, basert på eige feltarbeid i samband med kartlegging av utvalde naturtypar på oppdrag for Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Lokaliteten er ikkje tidlegare undersøkt utanom av grunneigaren, men vart meldt inn som potensiell slåttemark av grunneigaren. Maud Grøtta har gjort nokre endringar i skildringa i samband med utarbeiding av skjøtselsplan i 016. Kartavgrensing er då gjort på ny med nokre mindre endringar. BELIGGENHET OG NATURGRUNNLAG: Lokaliteten består av engene på småbruket Tjønnberget på nordsida av Hamnesfjorden i Surnadal kommune. Lokaliteten er avgrensa mot bygningar og sjø, men for det meste grensar lokaliteten mot blandingsskog og furuskog. Berggrunnen består i fylgje berggrunnskartet av diorittisk til granittisk gneis, migmatitt og lausmassane av tynne morenemassar. Området ligg i boreonemoral vegetasjonssone, og i klart oseanisk (O) vegetasjonsseksjon. NATURTYPER, UTFORMINGER OG VEGETASJONSTYPER Lokaliteten er avgrensa som naturtypen slåttemark (0 %) av utformingane fattig slåtteeng (50 %) og fattig slåttefukteng (50 %). For det meste er enga i aust frisk til godt drenert, men den i vest er noko fuktigare, noko som både kan ha samanheng med sigevatn frå terrenget, og med skuggeverknadane av skogen då den vestre delen er avgrensa av skog på alle kantar. Etter NiN er lokaliteten å rekne som seminaturleg eng (T 3). Naturtypen kulturmarkseng der slåttemark er inkludert er vurdert som Sårbar - VU i Norsk raudliste for naturtypar frå 011, medan slåtteeng i seg sjølv er vurdert som sterkt truga - EN. Dette er også ein utvalt naturtype etter naturmangfaldlova. Grøtta 016: Den vestlege delen har nokre enkeltplanter av myrtistel, vendelrot og sløke, noko som tyder på at det er fuktig. Men det er også innslag av einstape som tyder at det ikkje er særleg fuktig. Ved synfaring i 016 var det berre ein liten del av enga som stod fram som fukteng, dette var parti på den vestlege delen og i tillegg parti ned mot sjøen i den austlege delen. Andel fukteng er difor redusert til 15%. ARTSMANGFOLD: Innanfor lokaliteten dominerer artar som bakkefrytle, engkvein, gulaks, småengkall og stadvis også mykje grov nattfiol, (grunneigar fortalde at ho rekna inntil 150 blomstrande individ). Elles finst artar som blåklokke, blåknapp, fuglevikke, gjerdevikke, prestekrage, raudkløver, raudsvingel, smalkjempe, sveve-artar og tepperot. I fuktigare parti finst ein del flekkmarihand, hanekam, harestorr og knappsiv, og i vest også ein del myrtistel og myrfiol. Ut mot kantane aukar innslaget av gjengroingsartar som 6

7 firkantperikum, ryllik og tviskjeggveronika. Her finst også stadvis mykje einstape. Elles finst enkelte bjørkerenningar. Særleg i aust er potensialet for sjeldne og raudlista artar av beitemarksopp vurdert som brukbart. I 016 vart avgrensinga endra slik at ein svært liten og avgrensa bestand av dunhavre ved sjøen i aust er med i lokaliteten. BRUK, TILSTAND OG PÅVIRKNING: Lokaliteten er skjøtta ved slått, og i fylgje grunneigar gjeng denne vanlegvis føre seg etter 0. juli. Nedanfor husa har det vore fleire mindre åkerlappar til dyrking av potet, men også dette området er inkludert i lokaliteten då restaureringspotensialet også her er godt. Arealet nedanfor skotet har vore jordbæråker, men var svært attgrodd med storbregnar (skogburkne og einstape) og vart i restaurert og isådd med høyoppsop frå låven. Lokaliteten har vore under restaurering dei siste åra og ber tydeleg preg av årleg slått, men med ei viss attgroing frå kantane grunna store bestandar av einstape i vest. Her er også skuggeverknadane av skogen svært tydelege, då grasdekket stadvis er svært tynt, og ein del fuktkrevjande artar opptrer i større mengder her enn elles i lokaliteten. Enkelte parti av lokaliteten, særleg nedanfor huset og vedskotet, ber preg av tidlegare jordarbeiding og gjødsling. Ved Tjønnberget er det naturleg hamn ved Høgberget kor det vart skipa ut tømmer, tønnestavar, jernbanesvillar med meire fram til omkring Det som no er den østre delen av enga var den gongen lagerplass for tømmer. Seinare på 1950-talet vart det planta epletrær i dette området. Folketeljinga viser at Tjønnberget vart busett omkring 1876, då Lars Kristenson Snekvik kom flyttande frå Baklisetra og bygsla seg litt jord frå sameigemarka på Bele. Under utskiftinga i 1889 vart Tjønnberget lagt under bruket Jostua på Bele. Tjønnberget er i folketeljinga frå 1900 oppført å være busett av husmann utan jord. Det er kjent at folket på Tjønnberget hadde eit par sauer som hadde beiterett i skogen og som dei sanka vinterfôr til ifrå dei små englappane, vegkantane og i utmarka. Dei levde elles av sjøen og var «sjøfarande». I 199 vart plassen overført til Gjertrud og Peder Hamnes. Dei bygde hus og fjøs på tomt som grensar til plassen. Det var dei som dyrka opp jorda på Tjønnberget. Dei hadde ei ku og ein kalv og 4-5 sauer og dreiv slik fram til Sauehaldet heldt fram til omkring 1980, men etter den tid har det ikkje vore noko dyrehald her. Enga vart likevel slått og høyet nytta til sauefôr på eit anna bruk fram mot slutten av 1980-talet. Etter den tid låg arealet brakk fram til 005 då dei nye eigarane starta med restaurering og slått. I tillegg til restaurering av sjølve enga er det hogd tre og opna opp rundt enga på alle kantar. Grantre som var planta inntil enga er fjerna. Det budde folk på Tjønnberget fram til 009, og fram til då var det ein liten jordlapp kvart år som var bruka til potet- og gulrotåker. I dag vert det nytta slåmaskin og venderive kopla til tohjulstraktor i arbeidet med å slå arealet. I all hovudsak er det godvêrsperiodane som styrer når det er mogleg å slå og tørke høyet. Høyet vert nytta til fôr på ein av gardane i nærleiken. FREMMEDE ARTER: Frukttre, kirsebær, syrin og rosebuskar nær husa. Gamle flyfoto viser at det tidlegare har stått fleire frukttre aust for husa. KULTURMINNER: Ingen kjente kulturminner. SKJØTSEL OG HENSYN Sein slått slik som i dag, og bakketurking av avlinga er naudsynt for å ta vare på det biologiske mangfaldet innanfor lokaliteten. Det er også viktig å hindre syrinar, rosekratt, myrtistel og einstape i å spreie seg. Lokaliteten skal ikkje pløyast, sprøytast eller gjødslast. Om det er mogleg å få til, kan ein vurdere haustbeite her. DEL AV HELHETLIG LANDSKAP: Lokaliteten utgjer ein del av eit lite kulturlandskap nord for Hamnesfjorden. Det meste av dette er ikkje i drift i dag, slik at lokaliteten står fram som noko isolert. Ein må likevel rekne med at det finst kantsoner og vegkantar her som framleis innehar eit mangfald av engarter. VERDIBEGRUNNELSE: Ut frå faktaark for slåttemark frå juni 015 oppnår lokaliteten høg vekt for areal (om lag,5 daa), middels vekt for typevariasjon grunna innslag av fukteng, middels til låg vekt for raudlistearter og middels vekt for artsmangfald. Her er også potensialet for sjeldne og raudlista artar av beitemarksopp vurdert og inkludert. Den oppnår elles høg vekt for påverknad ut i frå at bruken dei seinare åra har vore riktig i høve til skjøtsel av slåttemark. Den oppnår middels til høg vekt på tilstand ut frå at attgroingsartar framleis dominerer i kantane, samt at skuggeverknaden på den vestlege delen av lokaliteten er stor. Den oppnår middels til låg vekt for landskapsøkologi i og med at det meste av kulturlandskapet i nærleiken er ute av drift, eller er drive svært intensivt. Ut frå dette, samt førekomstane av fukteng oppnår lokaliteten verdien; Viktig B, med muleg auke av verdien om skjøtselen held fram og tilstanden vert endå betre. SKJØTSELSPLAN DATO skjøtselsplan: UTM UTFORMET AV: Maud Grøtta Gnr/bnr. 86/13 AREAL (nåværende):,6 Kontakt med grunneier/bruker (ev /informant). Før opp tidsperioder, ev datoer. Navn: Bolette Bele. Andre informantar: Anton Bele, Ragnhild Snekvik Firma: Landbruk Nordvest SA AREAL etter evt.restaurering: Del av verneområde? Nei Type kontakt (befaring, tlf, e-post med mer) Synfaring 18.juli 016 Telefonsamtale og epost i november 016 MÅL: 7

8 Hovedmål for lokaliteten: Ta vare på og utvikle lokaliteten som slåttemark og dermed også artsmangfaldet som finns her. Konkrete delmål: Ev. spesifikke mål for delområde(r): Omkring den vestre delen av enga skal det hoggast tre og opnast opp endå meir slik at det kan kome meir lys inn på enga. Tilstandsmål arter: Artsmangfaldet på lokaliteten skal oppretthaldast og stadvis skal artene som er typiske for ugjødsla slåttemark auke i mengde. Det siste gjeld spesielt for parti som har vore bruka til åker og den vestre delen av enga. Mål for bekjempelse av problemarter/gjengroing: Innslag av einstape i enga skal reduserast. Bestandet av lyssiv i partiet ovanfor sjøbua skal ikkje auke i omfang, helst skal den verte noko mindre. AKTUELLE TILTAK: Prioritering (år) Ca antall timar Kontroll: (Dato) Generelle tiltak: Årleg og sein slått, dvs omkring.juli eller gjerne seinere. Det må gjerne slåast svært seint år om anna slik at fleire artar kan sette frø. Avlinga skal ligge og tørke, eller tørkast i hesjer, slik at frø kan falle av og gi opphav til nye planter. Avlinga skal deretter fraktast vekk, dette gjeld sjølv om den ikkje kan nyttast til fôr. Til slått kan det brukes tohjuls slåmaskin og ljå. Det kan køyrast inn i lokaliteten med hest, firhjuling eller lett traktor for å hente ut avlinga. Det skal ikkje køyrast på våt jord. Årleg 40 Det skal ikkje gjødslast eller sprøytast. Det er bra om enga kan beitast om hausten. Om dette lar seg gjere er det bra om beiteområdet er litt meir enn sjølve enga slik at kantsona omkring enga òg vert beita. Aktuelle restaureringstiltak: Opne kantane Det bør fortsatt hoggast tre i overgangen mellom enga og skogen og opnast opp endå meir. Kantsona bør vere opa og ha eit tverrsnitt som skrår oppover frå enga til skogen. I vest, der det er laga opning mellom enga og sjøen bør denne opninga utvidast. Ved naustet er det hogd vekk mange tre, men det står att ei rad med furuer. Vurder å hogge desse trea slik at meir lys kan kome inn på enga frå aust. I den vestre delen er det store furutre mot sør. Desse er ikkje hogd fordi det går ei telefonlinje der. Prøv å få eigaren av linja til å hogge tre her. Om ein må inn med større traktor og vinsj for å hente ut tømmeret så bør dette gå føre seg når det er tele i jorda. Greiner frå hogsten skal ikkje ligge att i kantsona til enga, dei skal fraktast vekk eller takast med inn i skogen Redusere bestand av einstape Når einstapen har breia ut blada sine tidleg på sommaren skal den slåast med ljå el.l. Under den ordinære slåtten i juli vert den slått på nytt. Når den på hausten har kome med nye blad skal den slåast endå ein gong. Etter -3 år med slik handsaming vil bestandet av einstape truleg vere redusert. Hald fram eller gjenta denne handsaminga til det er lite innslag av einstape i enga Redusere bestand av lyssiv. Tuer av lyssiv kan ein ta knekken på med å bruke ryddesag med trekantblad. Arbeid så langt ned at rotorgana vert skada, dvs om lag cm under jordyta. Meir samanhengane bestand av lyssiv kan ein svekke ved å slå fleire gongen i sesongen. Den enklaste måten i dette tilfelle er kanskje å bruke plenklippar og slå mange gonger. Dette er ikkje riktig skjøtsel av slåttemark, men dette må sjåast som ei midlertidig handsaming for å få kontroll med lyssivet Om partiet med lyssiv er svært vått bør det vurderast å lage ei grøft her slik at ein får drenert bort vatnet som er årsaka til at lyssivet har etablert seg her Aktuelle årlige skjøtselstiltak, utover de generelle: Etter at restaureringsfasa er over vil det fortsatt vere behov for å halde kantane opne. 8

9 UTSTYRSBEHOV: Tohjuls slåmaskin med slåttebjelke og sidevenderive. Ljå, rive. Evt presenning til å dra høyet til traktoren. Lett traktor med egna reiskap for bortkøyring av høy, greiner og trestammar. Ryddesag eller plenklippar til å slå lyssiv med. Motorsag og verneutstyr. OPPFØLGING: Skjøtselsplanen skal evaluerast innan 5 år. Behov for registrering av spesifikke artsgrupper: Tilskudd søkt år: Tilskudd tildelt år: Skjøtselsavtale parter: Søkt til: Tildelt fra: ANSVAR: Person(-er) som har ansvar for iverksettelse av skjøtselsplanen. Bolette Bele Kilder Navn År Tittel Lenke Kildetype Langmo, S. H. L & Oldervik, F. G. 016 Kartlegging av utvalde naturtypar i Møre og Romsdal i 015. Bioreg AS. Rapport 016 : 0. ISBN Litteratur Ortofoto/kart Bilde. Ortofoto av lokaliteten Tjønnberget. Avgrensing frå 015 er vist med grøn linje og skravering. Ny avgrensing frå 016 er vist med raud linje. Blå stipla linje viser felt med mykje lyssiv. Tala 1-3: 1) Her finns einstape og bjørnemose. ) Felt med lyssiv. 3) Her finns ein liten bestand av dunhavre. Artsliste Viser til artsliste i Langmo, S. H. L & Oldervik, F. G.,

10 Bilder Alle bildene er tatt 18.juli 016 av Maud Grøtta. Bilde 3. UTM Bildet er tatt i retning sør-sørvest. Bildet viser vestre del av enga og at det er hogd vekk tre slik at det har vorte ei opning mellom enga og sjøen. Denne opninga bør gjerast breiare for å sleppe til meir lys og luft til enga. Bilde 4. UTM Bildet er tatt frå lengst vest på lokaliteten i retning nordøst. Til høgre i bildet vises store furutre som stenger for lyset frå sør. Her går ei telefonlinje som gjer det utfordrande å få hogd trea. Til venstre i bildet ser me at det er svært brå overgang frå eng til skog. Her kan det gjerne hoggast endå meir. I bakgrunnen, midt i bildet, ser me ei rekke av furuer som gjerne kan hoggast for å sleppe meir lys inn på enga.

11 Bilde 5. UTM Bildet er tatt frå hjørnet av sjøbua, like utanfor lokaliteten, og viser nærast den delen av enga som er invadert av lyssiv, og lenger opp den delen som har vore jordbæråker og som vart restaurert i 01. Bilde 6. UTM Bildet er tatt frå hjørnet på sjøbua i retning aust. Nærast er ein flekk plen som ikkje er med i lokaliteten, bakom der eit grønt parti som vart innlemma i lokaliteten i 016 fordi det vekst dunhavre i overgangen til berga ved sjøen. Bilde 7. UTM Bildet er tatt langt aust på den austre delen av enga i retning sørvest. Legg merke til telefonstolpen for å finne att staden. Partiet i nærleiken av denne telefonstolpen er dominert av småengkall og gulaks. 11