Skjøtselsplan for Ildridtrøa, Tingvoll kommune, Møre og Romsdal fylke.

Transkript

1 Vestlandet Skjøtselsplan for Ildridtrøa, Tingvoll kommune, Møre og Romsdal fylke. Figur 1: Slåtteenga på Ildridtrøa sett fra øst mot vest. God forekomst av skogmarihand preger enga i forgrunnen. UTM 32, , (Foto: Geir Gaarder, ) FIRMANAVN OG ÅRSTALL: Miljøfaglig Utredning AS, 2011 PLAN/PROSJEKTANSVARLIG: Geir Gaarder OPPDRAGSGIVER: Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Miljøvernavdelinga LITTERATURREFERANSE (for skjøtselsplanen): Gaarder, G Skjøtselsplan for Ildridtrøa slaattemark i Tingvoll kommune, Møre og Romsdal fylke. Miljøfaglig Utredning, notat s.

2 Innhold

3 A. Generell del A. Generell del Slåttemarker er arealer som blir regelmessig slått. Semi-naturlig slåttemark, eller såkalt natureng, er slåttemarker som er formet gjennom rydding og lang tids tradisjonell slått. De er ofte overflateryddet, men ikke oppdyrket og tilsådd i seinere tid, og ikke eller meget lite gjødslet. De blir slått seint i sesongen. Slåttemarkene blir eller ble gjerne høstbeitet og kanskje også vårbeitet. Hvordan slåttemarkene har vært skjøttet varierer noe fra sted til sted og hvor man er i landet. Slåttemark er urte- og grasdominert og oftest meget artsrik. Den kan være åpen eller tresatt. Tresatte slåttemarker med styvingstrær som blir høstet ved lauving er i dag meget sjeldne. Slike såkalte lauvenger ble gjerne beitet om våren, slått en gang seint om sommeren og høstbeitet. I tillegg ble greinene på trærne høstet til lauvfôr med et tidsintervall på 5-8 år. I gammel tid spilte også myr en viktig rolle som slåttearealer (slåttemyr). Det var også vanlig å høste fôr på myrer med gras og halvgras (slåttemyr), men myrslåtten avtok sterkt fram mot slutten av 1950-åra og blir nå bare gjort noen få steder. Gjengroingen av slåttemyr går imidlertid gjerne langsomt så flere myrer bærer i dag likevel fortsatt preg av denne høstingen. Det er registrert få lauvenger og slåttemyrer som fortsatt er i hevd. De ulike slåttemarkene tilhører våre mest artsrike naturtyper med meget stor betydning også for andre organismer enn karplanter. Rundt 70 prosent av våre dagsommerfugler er for eksempel knyttet til åpen engvegetasjon (særlig urterik slåttemark) og en rekke vadefugler bruker strandenger (slått eller beita) som hekkeområder og rasteplasser ved trekk. I tillegg har slåttemarker stor betydning for mange truete beitemarksopper. Slåttemarker kan ikke erstattes av beitemarker fordi de inneholder vegetasjonstyper og flere arter som ikke opprettholdes av beite. I sammenligning med beitemarker har de høyest artsmangfold per m 2 og også de største bestandene av flere truete engarter. Slåtteengene er viktige levende genbanker. I tillegg er de bærekraftige økosystemer som har vært et nøkkelelement i norsk landbruk i tusener av år. I løpet av 1900-tallet har de imidlertid blitt blant våre mest truete naturtyper. Slåttemarksutforminger på Vestlandet Den store variasjonen i vår slåttemarksvegetasjon i Norge er foreløpig bare delvis kartlagt. I det følgende har vi likevel forsøkt å peke på noen utforminger av slåttemarksvegetasjon som kan sees som karakteriske for Vestlandet og dermed gir fylkene på Vestlandet et særskilt forvaltningsansvar. Vi gir også eksempler på noen verdifulle lokaliteter. I Møre og Romsdal har man en meget god oversikt over fylkets slåttemarker på grunn av at det her nylig er gjort en sammenstilling av kunnskapen om tradisjonelle slåttemarker (Jordal 2007). 178 lokaliteter omtales i rapporten fra dette prosjektet, og slåttemarker er registrert i 29 av fylkets 37 kommuner. Lokalitetene forekommer likevel først og fremst konsentrert innen mindre geografiske områder, og kommunene Stordal (22 lokaliteter, særlig i Nørdredalen), Rauma (28 lokaliteter, særlig i øvre Romsdalen), Tingvoll (19 lokaliteter, særlig i Vågbø-Holmeide) og Sunndal (16, særlig ved fjellgardene) har flest kjente lokaliteter. Frisk fattigeng, ofte med stort artsmangfold, er sannsynligvis den viktigste vegetasjonstypen. 64 rødlistearter er registrert i de registrerte slåttemarkene (13 karplanter, 1 sommerfuglart, 50 sopparter). En spesielt verdifull lokalitet er Skutholmen, Fræna, der det finnes ett helhetlig fiskerbondelandskap som skjøttes tradisjonelt og rommer mange gamle kulturlandskapselementer bl.a. mange små 1x2-meters potetåkre i bergskortene.

4 Slåttemarkene blir slått med ljå. Her finnes mange rødlista beitemarkssopp. Stedet er veiløst og nås med robåt som fastlandssamband over et 50 meter bredt sund. Langs Grøvuvassdraget (Sunndal, utvalgt for MR i 2008) og i øvre Romsdalen (Rauma) finnes tørre-friske slåttemarker med flere tørrengsarter som Pilosella-arter og sjeldne sopper. Stordal kommune har kanskje landets største bestander av kvitkurle som i stor grad er knyttet til rester etter slåttemarker. Nordre Sunnmøre er et kjerneområde for solblom. Mer enn blomsterstengler er registrert totalt innen dette området. Dessverre er det nå bare sporadisk hobbyslått igjen her. I Hordaland har bl.a. Losvik (1988) studert slåttemarksvegetasjon. Fire utforminger av jordnøtteng (frisk fattigeng, jordnøttutforming) er identifisert og forekommer langs kysten: Jordnøtteng, kystmaure-utforming med bl.a. kystgrisøre. Utformingen forekommer også i Sogn og Fjordane. Jordnøtteng, griseøre-utforming med bl.a. blåstjerne og tusenfryd. Utformingen forekommer også i Sogn og Fjordane. Jordnøtteng, prestekrage-utforming med bl.a. kystgrisøre, kjerteløyentrøst og småengkall. Utformingen forekommer også i Sogn og Fjordane. Jordnøtteng, kamgras-utforming med bl.a. kystgrisøre, vill-lin, hjertegras, storblåfjær og musekløver. I tillegg er en femte utforming som finnes i fjordstrøkene (O2-O1) identifisert: Frisk fattigeng, marikåpe-rødknapp-utforming med bl.a. englodnegras, smalkjempe, vill-lin og småengkall, men uten de typisk vestlige artene. Utbredelsen er ikke godt nok kjent. Disse jordnøttengene har en spesifikk norsk artssammensetning: Viktige lokaliteter er bl.a. Urangsvåg, Bømlo og Gjuvsland, Varaldsøy. I Sogn og Fjordane har miljøet rundt Ingvild Austad på Høgskulen over flere tiår forsket på og foretatt en rekke registreringer i de tradisjonelle slåtteengene i fylket. Også i Sogn og Fjordane er det registrert flere jordnøttenger. Kystblåstjernedominerte slåttemarker finnes i ytre kyststrøk bl.a. i Gåsvær i Solund, og lokalitetene Sandøyna, Vilnes og Hamna i Askvoll. En viktig slåttemarkslokalitet finnes på Øvre Ormelid, en hyllegard i Luster. Her finnes tørrenger med bl.a. brudespore, vanlig nattfiol og bakkesøte. Totalt er det registrert mange slåttemarker i Sogn og Fjordane, men flere er registrert for relativt lenge siden og dagens tilstand er uviss. På Grinde i Leikanger finnes en flott lauveng der både trærne og enga fortsatt hevdes. Rogaland er det registrert få slåttemarker. I Funningsland, Hjelmeland, finnes imidlertid en av de få gjenværende solblomslokalitetene i fylket. Dessverre blir den ikke slått nå. Generelle råd ved skjøtsel og restaurering av verdifulle slåttemarker Skjøtsel Beste måten å skjøtte ei gammel artsrik eng på, er å følge opp den tradisjonelle driftsforma, uten gjødsel og med sein slått. Det tradisjonelle slåttetidspunktet har variert noe fra sted til sted avhengig av klima og høyde over havet. Derfor er det viktig å finne ut hva som har vært vanlig på den aktuelle lokaliteten eller i nærområdet fra gammelt av. Slått før 10. juli var imidlertid meget sjeldent! En bør benytte lett redskap (ljå, tohjuls slåmaskin eller lettere traktor der det er mulig). Graset må bakketørkes ev. hesjes før det fjernes. I tillegg til at en får tørt og godt høy, er bakketørkinga viktig for at frøa til engartene både skal få modne ferdig og bli liggende igjen på enga når høyet samles sammen og kjøres vekk. Mange steder på Vestlandet har det vært vanlig med både vår og høstbeite på slåttemarka. Ved

5 vårbeite ble gjerne beitingen avsluttet mot slutten av mai. Bare beiting kan imidlertid ikke erstatte slått. Er det eneste mulighet for skjøtsel i en periode, og det kreves nedbeiting i perioder på sommeren også, er storfebeiting det mest skånsomme. De velger ikke ut godbitene slik sauen gjør. Beitepresset må i tilfelle ikke være for stort, og en må da vente seg noe manuell etterrydding. Restaurering Når det gjelder restaurering av enger som er i gjengroing og utvidelse av eksisterende slåtteareal er det viktig å ikke sette i gang med mer omfattende restaurering enn det en greier å følge opp med skjøtsel i ettertid. Dersom det er mange delfelt som skal restaureres, kan det være lurt å ta det trinnvis over flere sesonger. Slik blir det mer overkommelig, og en får en følelse med hvor omfattende de ulike tiltaka er, og hva en kan forvente å få gjennomført per sesong. Hogst/grovrydding bør helst gjennomføres på frossen og gjerne bar mark, dette for å unngå skader på undervegetasjonen og er samtidig lettvint for å få så lav stubbe som mulig. Rydding i snø kan være noe mer tungvint, mindre busker og oppslag kan også ryddes på sommeren når det er tørt og mye av biomassen er samlet i bladene. I slåtteenger som ikke har vært tresatt er det ikke noe poeng å sette igjen noe særlig med trær. Gamle styvingstre må imidlertid spares. Et og annet lauvtre med fin og vid krone kan og få stå. All gran/furu og fremmede treslag (eksempelvis platanlønn) bør fjernes. Etter hogst er det spesielt viktig at alt ryddeavfall, kvist, stubber og lignende blir samla sammen og brent på egna steder, og aller helst frakta ut av området. Dette for å unngå unødig oppgjødsling. Ryddeavfall som ligger spredd utover vil elles fort føre til ny dominans av uønska rask- og storvoksen konkurransesterk vegetasjon. Oppflising og spredning av flis i området er av samme grunn ikke å anbefale. Gjenstående biomasse vil ta opp noe av næringen som frigjøres fra de døde røttene til trær og busker som har blitt ryddet vekk. Dette gir en gjødselseffekt som lett forårsaker oppvekst av uønska nitrogenkrevende arter (som for eksempel bringebær, brennesle). Gradvis gjenåpning er derfor viktig. Gjødslingseffekten sammen med økt lysinnstråling fører gjerne også til en del etterrenning. Det er mest effektivt å slå lauvrenningene i juli, når det er minst energi samla i rotsystemet. Dette faller normalt sammen med slåttetidspunktet. Det kan likevel være nødvendig å rydde lauvrenninger flere ganger utover i første sesongen, og i tillegg året etter. Osp og or sprer seg ved rotskot, og rydding kan i mange tilfelle føre til utstrakt renning. Disse kan det derfor lønne seg å ringbarke (sokke). Det bør da skjæres et fem cm bredt band rundt treet nedanfor nederste greina. Det er viktig at snittet er så dypt at all barken forsvinner, slik at transporten av næringsstoff helt sikkert er brutt. Det er lettest å ringbarke om våren. Etter tre sommere må de døde trea fjernes. Stubber må kappes helt ned til bakken, enten i forbindelse med hogsten eller ved etterrydding på barmark. Større stubber vil gå raskere i forråtning om en skiller barken fra veden med et spett eller lignende, og så stapper jord i mellom. Med unntak av osp og or kan en også unngå renninger på denne måten. Dette kan til eksempel være aktuelt i kanter som hindrer lysinnstråling til slåttemarka. Problemarter som bringebær- og rosekratt, brennesle, mjødurt eller liknende går normalt ut ved slått, men kan være avhengig av slått flere ganger per sesong i begynnelsen med ljå eller krattrydder. Ev. felt med einstape (bregne) bør slås ned med kjepp (ikke skjæres ned). På denne måten fortsetter bregna med å transportere næring fra røttene, og utarmer så rotsystemet sitt. Den bør så fjernes på høsten. For mer utfyllende om skjøtsel, restaurering og hevd, se: Skjøtselsboka for kulturlandskap og gamle norske kulturmarker som finnes på DNs hjemmesider:

6 B. Spesiell del: (se veiledning til tabellen nederst i dokumentet) SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten: Ildridtrøa ID i Naturbase BN *Registrert i felt av: Geir Gaarder *Kommune: Tingvoll Eventuelle tidligere registreringer (år og navn) og andre kilder (skriftlige og muntlige): Gaarder, G Verdifulle kulturlandskap i Tingvoll kommune. Miljøfaglig Utredning, rapport 2007:8. 71 s. + vedlegg. *Områdenr.: *Dato: Skjøtselsavtale: Inngått år: Utløper år: Gaarder, G. & Folden, Ø Supplerende naturtypekartlegging i Tingvoll kommune. Miljøfaglig Utredning Rapport 2011:29: vedlegg. Jordal, J. B., Slåtteenger i Møre og Romsdal. Samanstilling av kunnskapen om biologisk verdifulle lokalitetar. MR Fylke, Landbruksavd. rapport nr s. Ola og Magnhild Holmeide pers. medd. *Hovednaturtype: Slåttemark, 100% andel Utforminger: G4b, frisk fattigeng Tilleggsnaturtyper: Ingen *Verdi (A, B, C): A Påvirkningsfaktorer (kodeliste i håndbok 13, vedlegg 11) Annen dokumentasjon (bilder, belagte arter m.m.) De fleste rødlistede sopp som er påvist her er belagt og ligger i herbariet til Botanisk museum i Oslo Stedkvalitet Tilstand/Hevd Bruk (nå): Vegetasjonstyper: < 20 m X God X Slått X Torvtekt Frisk fattigeng, gulaks-engkvein-utforming m Svak Beite Brenning m Ingen Pløying Park/hagestell > 100 m Gjengrodd Gjødsling Dårlig Lauving *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) INNLEDNING Skjøtselsplanen er utarbeidet av Geir Gaarder den 31. oktober 2011, basert på Gaarder (2007), Gaarder & Folden (2011), samt supplerende eget feltarbeid foretatt 25.06, og , i oppdrag for Fylkesmannen i Møre og Romsdal i forbindelse med utarbeiding av skjøtselsplaner for utvalgte slåtteenger i Møre og Romsdal I alt er det snakk om rundt 20 besøk i perioden , de fleste på høsten, men også enkelte på sommeren. Lokaliteten er også omtalt hos Jordal (2007), men da basert på Gaarder (2007). For øvrig er enkelte opplysninger om brukshistorie mottatt fra tidligere eier og bruker Ola Holmeide. Både områdebeskrivelse og skjøtselsplan er nå revidert i henhold til ny metodikk av Gaarder & Folden (2011), mens statusvurderinger nå er oppdatert også med resultatene fra undersøkelsene i BELIGGENHET OG NATURGRUNNLAG: Lokaliteten ligger på Holmeide, på sørsida av gamlevegen ut til Aksneset. Den avgrenses skarpt av gamlevegen i nord, av skog og kratt i vest og dels nord, ei hyttetomt i nordøst og stien ned til denne i øst. Den ligger i et ganske flatt, bare svakt bølgende terreng, på en svakt utformet terrasse noen et par hundre meter ovenfor fjorden. Berggrunnen i området består av gneis, som stort sett gir opphav til nokså kalkfattig og nøysom vegetasjon, men lokalt kan det også være noe mer kalkkrevende artsmangfold (enkelte artsfunn indikerer dette her).

7 NATURTYPER, UTFORMINGER OG VEGETASJONSTYPER: For det meste er det frisk eng, men også svakt utviklede tørrbakker og overgang mot fukteng, muligens også litt vekselfuktige trekk. Mye av enga har et intermediært preg med funn av enkelte litt kalkkrevende arter. Etter Fremstad (1997) sitt system kan den antagelig best betegnes som en noe rik utforming av gulaks-engkveineng (G4). Etter NiN-systemet er det derimot klarere snakk om en intermediær eng, dvs hovedsakelig en svak lågurtslåtteeng (T4-2.1), men med mindre innslag av svak lågurtslåttefukteng (T4-6.1). ARTSMANGFOLD: Lokaliteten har en forholdvis artsrik karplanteflora, der ikke minst ganske god forekomst av orkidéer er av interesse. Det er stedvis mye skogmarihand og noe grov nattfiol. Det er også flere delbestand av stortveblad med over 60 eksemplar sett i 2011 i flere delbestand, men rikest i sørøstre hjørne, antall individer har tydelig økt de siste årene. I tillegg finnes lokalt litt marinøkkel (2-3 adskilte forekomster) og diverse andre vanlige naturengplanter (som hvitmaure, tiriltunge, blåknapp, gulaks, tepperot). Mangfoldet av beitemarksopp er høyt og hittil er 45 arter påvist. Dette inkluderer hele 15 rødlistearter, hvorav 7 er regnet som sårbare og 8 som nær truet. Mest spesielt er trolig funnet av safransmåfingersopp (VU) i vestkant av enga i 2009, en art som for øvrig i fylket bare er kjent fra den nærliggende slåtteenga på Aksneset. Andre rødlistearter er gulbrun narrevokssopp (NT) i 2011, røykkøllesopp (NT) i 2005, svartblå rødskivesopp (NT) i 2007 og 2009, Entoloma cocles (VU) i 2004, himmelblå rødskivesopp (VU) i hvert fall i 2006, melrødskivesopp (VU) nesten årlig, Entoloma pseudocoelestinum (VU) i 2006, musserongvokssopp (NT) år om annet, rødnende lutvokssopp (VU) i 2010, lutvokssopp (NT) årlig og med flere delforekomster, svartdogget vokssopp (NT) omtrent årlig, rødskivevokssopp (NT) omtrent årlig, mørkskjellet vokssopp (VU) i 2009 og 2011, og elegant småfingersopp (NT) i For øvrig et par bjørketrær i nordøstre del av enga og et hasselkratt i nordvest. BRUK, TILSTAND OG PÅVIRKNING: Stedsnavnet kommer etter Ildrid Strupstad som bodde her sammen med ei anna ugift søster til hun døde på 1940-tallet. Trolig ble den da hovedsakelig brukt som slåtteeng til ei ku som hun hadde (hun dyrket for øvrig bl.a. kålrot og løk på eller nær enga). Etter hennes død ble enga brukt som beitemark (okser/ungdyr) av Jon Nesje. Deretter noen år med slått og hesjing av Ola og Magnhild Holmeide fram til 1971 (Ola og Magnhild Holmeide pers. medd.). Etter dette grodde enga trolig langsomt igjen, fram til slåtten ble tatt opp igjen i Enga har siden blitt slått årlig med påfølgende fjerning av graset. Sannsynligvis har enga aldri vært gjødslet med kunstgjødsel. FREMMEDE ARTER: Ingen. KULTURMINNER: Det er ikke kjent noen av høy bevaringsverdi, men det går en lav steingard langs kanten av slåtteenga mot gamlevegen i nord, som både estetisk, kulturhistorisk og biologisk sett sannsynligvis bør betraktes som et positivt innslag i landskapet. SKJØTSEL OG HENSYN Skjøtsel med normal til litt sen årlig slått bør fortsette fremover, dvs i slutten av juli, eventuelt tidlig i august. Ekstensivt etterbeite med husdyr, primært storfe eller hest (en bør trolig være varsom med bruk av sau, siden det her er mye urteplanter og da ikke minst en god del orkideer) vil være positivt enkelte år. Slåtteenga virker likevel ikke spesielt utsatt for sterkt moseoppslag og lignende som følge av manglende beite, så dette vurderes ikke som spesielt akutt. Enkelte av trærne langs kanten i nord, særlig noen bjørker, kan med fordel fjernes, for å få mer lys inn på enga og unngå at beitemarksopp blir fortrengt. Det er behov for å restaurere deler av steinmuren (enkelte steiner har falt ut på enga). For øvrig er det ikke spesielle behov for rydding av trær eller busker i kantsonene de første 5-10 årene, men vil nok bli det på litt lengre sikt mot sør og øst. DEL AV HELHETLIG LANDSKAP: Lokaliteten ligger innenfor ei grend med flere verdifulle slåtteenger og naturbeitemarker, og utgjør en meget verdifull del av dette landskapet. VERDIBEGRUNNELSE: Gaarder (2007) vurderte verdien slik; Lokaliteten verdsettes som svært viktig (A), siden det er snakk om ei slåtteeng som nå er velhevdet og med et ganske intakt artsmangfold med en del kravfulle engplanter og beitemarksopp, inkludert flere rødlistearter. Det er siden funnet ytterligere noen truede og rødlistede arter her og verdien opprettholdes. Dette er blant de mest artsrike og verdifulle slåtteengene i regionen. SKJØTSELSPLAN DATO skjøtselsplan: UTFORMET AV: Geir Gaarder Gnr/bnr. 60/1 FIRMA: MILJØFAGLIG UTREDNING AS UTM SONE 32: , AREAL (nåværende): 2 daa AREAL etter evt.restaurering: 2 daa Del av verneområde? Nei

8 MÅL: Hovedmål for lokaliteten: Lokaliteten er per i dag i god hevd. Hovedmålet er derfor til å ta vare på i dagens verdi og artsmangfold ved å fortsette slåtten. Konkrete delmål: Det er ønskelig å ta vekk enkelte av bjørketrærne i nordøstre hjørne, gjerne også enkelte andre trær og busker mot vegen, samt få på plass igjen enkelte steiner som har falt ut av steingarden. Ingen ekstern tilførsel av gjødsel skal forekomme. Slåttematerialet skal fjernes hvert år, helst etter et par dagers bakketørking (eller bruk av hesjing). Hvis mulig ekstensivt etterbeite av storfe eller hest i kortere perioder enkelte år på høsten. Ev. spesifikke mål for delområde(r): - Tilstandsmål arter: Minst to forekomster av marinøkkel i enga. Flere delforekomster av stortveblad og en totalbestand på over 50 blomstrende individ (i en normal sommer). Fortsatt høyt artsmangfold og høye tettheter av beitemarksopp som fruktifiserer på høsten, inkludert et høyt antall rødlistearter (der 5-10 arter kan bli observert fruktifiserende i løpet av et par besøk i en normalt god soppsesong på høsten). Mål for bekjempelse av problemarter/gjengroing: Enga skal opprettholdes overveiende åpen, uten innslag av fremmede arter eller problemarter. Aktuelle tiltak: Generelle tiltak: Årlig slått i perioden 20 juli til 10 august av hele slåttemarka. Det skal brukes lett redskap som for eksempel ljå eller tohjuls slåmaskin. Slåttematerialet skal fjernes fra enga, enten manuelt eller ved bruk av lett traktor. Aktuelle restaureringstiltak, utover de generelle: Fjerning av noen av bjørketrærne (ikke alle) som står i nordøstre kant av enga, samt tynne noe i hasselkratt og heggekjerr i kanten mot vegen vestover (for hassel er det da ønskelig at en sparer grove og gamle stammer som ikke henger ut i vegen, men i stedet særlig hogger på unge renninger). Legge på plass igjen noen steiner som har falt ned av steingarden og ut på slåtteenga. Aktuelle årlige skjøtselstiltak, utover de generelle: Prioritering (år) Årlig tiltak Ant daa og kostnad/d aa Ca. 2 daa årlig; timesbruk: slått: ca. 5 t; raking, vending, transport: ca. 10 t; Ca. 0,3 daa; 10 t for hogst og fjerning av trær; 2 t for restaurerin g av steingard Kontroll: (Dato) Septemb er 2012 Septemb er 2012 UTSTYRSBEHOV: Tohjuls slåmaskin og/eller ljå, river for raking og vending, traktor eller presenning for fjerning av graset. Motorsag og traktor for hogst av trær og flytting av steiner. OPPFØLGING: Skjøtselsplanen skal evalueres innen, 5 år: Behov for registrering av spesifikke artsgrupper: Karplanter og beitemarksopp er godt dokumentert på lokaliteten, og har ikke behov for registreringer ut over det som er vanlig ved overvåking og oppfølging. Insekter kunne med fordel vært grundigere undersøkt. Tilskudd søkt år: Tilskudd tildelt år: Skjøtselsavtale parter: Søkt til: Tildelt fra: ANSVAR: Person(-er) som har ansvar for iverksettelse av skjøtselsplanen.

9 Kilder Kildehenvisning til rapporter fra tidligere registreringer med mer. Gaarder, G Verdifulle kulturlandskap i Tingvoll kommune. Miljøfaglig Utredning, rapport 2007:8. 71 s. + vedlegg. Gaarder, G. & Folden, Ø Supplerende naturtypekartlegging i Tingvoll kommune. Miljøfaglig Utredning Rapport 2011:29: vedlegg. Jordal, J. B., Slåtteenger i Møre og Romsdal. Samanstilling av kunnskapen om biologisk verdifulle lokalitetar. MR Fylke, Landbruksavd. rapport nr s. Ortofoto/kart Ortofoto/kart med: 1) avgrensning av lokaliteten ved registrering 2) ev. utvidelsesmuligheter ved restaurering stiples, 3) Felter med spesiell skjøtsel; forekomst av problemarter/rødlistearter osv bør nummereres/skraveres og avmerkes på kartet/flybildet. NB: avgrensning er enklest å få nøyaktig på ortofoto/flybilde. Figur 2: ortofoto av lokaliteten Ildridtrøa. Slåttemarka er avgrenset med rød farge.

10 Bilder For at en lettere skal kunne se utviklingen til lokaliteten er det viktig å ta bilder som er mulig å gjenfotografere. Ta helst både 1) oversiktsbilde som viser lokaliteten i landskapet, og 2) bilder som viser spesifikke deler av lokaliteten, (husk å notere UTM der bildene er tatt fra og himmelretning). Figur 3: Nordøstre del av slåtteenga, sett mot nordvest. UTM 32, , (Foto: Geir Gaarder, )

11 Figur 4: Parti på sentrale deler av enga sett mot nordvest, der det kom opp overraskende mye småengkall i 2011 (vegetasjonen var her vesentlig mer høyvokst for få år siden). UTM 32, , (Foto: Geir Gaarder, ) Artsliste Vedlegges skjøtselsplan der lokaliteten har blitt re-registrert under skjøtselsplanprosessen. Karplanter: Marinøkkel, tepperot, tiriltunge, blåknapp, hvitmaure, skogmarihand, stortveblad, grov nattfiol, gulaks, finnskjegg, legeveronika, engfrytle, smalkjempe. Beitemarksopp: Gulbrun narrevokssopp, røykfarget køllesopp (NT), gul småkøllesopp, svartblå rødskivesopp (NT), Entoloma cocles (VU), himmelblå rødskivesopp (VU), Entoloma exile, bronserødskivesopp, blekskivet rødskivesopp, Entoloma longistriatum, vorterødskivesopp, tjærerødskivesopp, melrødskivesopp (VU), Entoloma pseudocoelestinum (VU), silkerødskivesopp, beiterødskivesopp, sleip jordtunge, kantarellvokssopp, skjør vokssopp, gul vokssopp, mønjevokssopp, kjeglevokssopp, musserongvokssopp (NT), limvokssopp, brunfnokket vokssopp, rødnende lutvokssopp (VU), liten vokssopp, grå vokssopp, liten mønjevokssopp, lutvokssopp (NT), svartdugget vokssopp (NT), éngvokssopp, grønn vokssopp, rødskivevokssopp (NT), honningvokssopp, mørkskjellet vokssopp (VU), krittvokssopp, elfenbenshette, safransmåfingersopp (VU), elegant småfingersopp (NT), hvit kragesopp, hvit køllesopp, rødgul småkøllesopp, Entoloma caeruleum, Entoloma cf clandestinum og seig vokssopp. Treslag i området er bjørk og hassel.

12 Veiledning til skjøtselsplanskjemaet, B- Spesiell del. Skjema B- spesiell del er delt opp i tre hoveddeler: Søkbare egenskaper (for Naturbase), Områdebeskrivelse (for Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplan) og Skjøtselsplan. For søkbare egenskaper er det viktig at de begrepene og kodene som er oppgitt brukes (egenskaper merket med * er her obligatoriske). Områdebeskrivelse og beskrivelse av skjøtsel skal være ren tekst som ikke blir søkbar. For mer utfyllende forklaringer, se DNhåndbok utgave Søkbare egenskaper: *Områdenavn: Offisielle stedsnavn etter vedtatte rettskrivingsnormer, dvs. normalt navn fra kartblad i M711- serien. Ved bruk av navn fra økonomisk kartverk oppgis i tillegg nærmeste stedsnavn på M711-kart. Eventuelt med støttenavn i tillegg (d.v.s. lokale stedsnavn som ikke står på kart, eller områdenavn). *Områdenr.: Løpenummer. Nummeret skal være unikt (to geografisk atskilte områder kan ikke ha samme nummer) og vil i en fylkes-/nasjonal sammenstilling starte med kommunenummeret. IID i Naturbase oppgis hvis området ligger i Naturbase fra før. *Registrert av: (Inventør/kartlegger): Angi alle som har vært med på å fremskaffe primærdata i felt. *Tidligere registrert: Angi årstall for ev. tidligere kartlegging av lokalitet. Få fram om lokaliteten har blitt undersøkt gjentatte ganger. Referanse til rapporter settes opp under Kilder mot slutten av dokumentet *Naturtype: Etter DN-håndbok 13 om naturtypekart-legging. Utforming(er): Etter DN-håndbok 13. usikkerhet m.m. utdypes i områdebeskrivelsen. Mosaikk: En lokalitet kan inneholde en småskala mosaikk som det er vanskelig å avgrense, og der avgrensingen har liten praktisk betydning for planlegging og forvaltning. Lokaliteten plasseres da i den naturtypen det er mest av, eller den som er viktigst. Andre naturtyper eller utforminger som forekommer på lokaliteten registreres som mosaikk (tilleggsnaturtyper/-utforminger, helst med prosentandeler). *Verdi: A, B, C. Usikkerhet og gradering angis i områdebeskrivelsen. *Stedkvalitet: Avgrensingens nøyaktighet beskrives i 5 kategorier. Sett kryss. Påvirkningsfaktorer (tekniske inngrep m.m.): Etter liste i vedlegg 11 i DN-håndbok 13. Tilstand (hevd): For kulturbetingete lokaliteter oppgis tilstanden etter 5-gradert skala. Sett kryss. Under tilstand i områdebeskrivelsen nedenfor ønskes en mer utfyllende beskrivelse. Bruk: For kulturbetingete lokaliteter oppgis nåværende bruk. Sett kryss. I områdebeskrivelsen nedenfor ønskes en mer utfyllende tekst om tidligere og nåværende skjøtsel. Områdebeskrivelse *Områdebeskrivelse: Skal være forvaltningsrettet, tilpasset brukeren og må være tilstrekkelig til å kunne begrunne valg av naturtype, verdi og skjøtsels- og restaureringstiltak som skal ivareta lokaliteten. Innledning: Opplysninger om kartleggingen/ skjøtselsplanarbeidet. I hvilken sammenheng kartleggingen er gjort, hva som er gjort tidligere, om den nye beskrivelsen supplerer eller erstatter tidligere beskrivelser og lignende. Beliggenhet og naturgrunnlag: Geografisk beliggenhet og supplerende opplysninger til kartet, evt. buffersone beskrives. Hvor nøyaktig er avgrensningen? Sistnevnte kan variere, både som følge av kartleggingsmetodikk og naturgitte årsaker, og det bør skilles mellom disse to faktorene. Viktige topografiske og geologiske forhold. Viktige naturgitte faktorer som påvirker økosystemets stabilitet (skogbrann, flom, nedbør/luftfuktighet, vind). Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Supplerende opplysninger om naturtyper, utforminger og mosaikk oppgis her, samt supplerende opplysninger om truete vegetasjonstyper og evt. andre viktige vegetasjonstyper. Hvis naturtyper/vegetasjonstyper som ikke er prioriterte er inkludert, skal dette nevnes og begrunnes (f.eks. av arronderingsmessige årsaker). Artsmangfold: Typiske/karakteristiske/dominerende arter. I hagmark/lauveng bør ulike treslag angis, samt deres mengdefordeling. I tillegg kan arter som supplerer eller spesifiserer ytterligere i forhold til naturtype- /vegetasjonstypebeskrivelsen nevnes. Alle sjeldne, kravfulle og rødlistede arter skal listes opp med antall/mengde for artene, samt funnhistorikk. Bruk, tilstand, påvirkning: Utfyllende opplysninger om tilstand, inngrep, andre påvirkningsfaktorer, historikk og bruk. Bruk: Nåværende og tidligere bruk skal beskrives. For tidligere bruk menes tradisjonell drift, (helst tilbake til før krigen). Kontinuitet i bruk/ikke bruk: Angi perioder (årstall) med ev. opphør av drift. Perioder (årstall) med ev. intensivering av drift, eks: flere slåtter pr år, økt gjødsling (type og mengde gjødsel med mer). For tilstand angi her eventuell avvikende skjøtsel: Slått men graset ligger igjen, slått ved plenklipping, bare beiting osv. For slåttemyr er grøfting og slått viktig. For kystlynghei er brenning og beiting viktig. Noter type gjengroingsarter og grad av gjengroing. Avgrens gjerne på ortofoto arealer med preg av forfall. NB: (Dette blir supplerende opplysninger til rubrikken hevd ovenfor ) Påvikningsfaktorer kan i tillegg registreres som søkbar egenskap for alle naturtyper. For kulturlandskap kan bruk registreres som søkbar egenskap.

13 Fremmede arter: Forekomst og tiltak. (hvor de vokser avmerkes på ortofoto/kart). Kulturminner: Forekomst av spesielle kulturminner i lokaliteten, eks bakkemurer, steingjerde, stakksneis osv. Skjøtsel og hensyn: Skjøtsel er aktive tiltak for å fremme naturverdiene. Hensyn er passive tiltak for å unngå skadelige aktiviteter for lokaliteten, eller visse former for bruk/inngrep som ikke vesentlig påviker de naturverdiene som skal ivaretas. Konkrete forslag og behov for å ta spesielle hensyn utenfor lokaliteten bør det nevnes her. Det gis her en kortere oppsummering av det som skrives i skjøtselsplanen om mål for skjøtsel, tilstand, skjøtselstiltak, tidsplan m.m. Del av helhetlig landskap: Sammenheng med andre områder innenfor et større areal. Det vil ofte være aktuelt å vise til nærmere beskrivelse i dokument eller kilde på faktaarket. Verdibegrunnelse (Obligatorisk): A, B eller C. Angi kort hvilke faktorer som i størst grad bidrar til verdien som er satt. Eventuell usikkerhet i forhold til verdien bør nevnes. Eventuelle utviklingstrekk som støtter verdivalget, nevnes. Om lokaliteten har endret verdisetting siden forrige registrering bør dette begrunnes her. Merknad: Her kan det legges inn uthevet kommentar om at lokaliteten må oppsøkes på nytt, at avgrensingen er for unøyaktig m.m.. Skjøtselsplan Dato skjøtselsplan: Dato for ferdigstilt skjøtselsplan. Utformet av: Navn på ressursperson som har skrevet planen ev hvem som har veiledet skjøtselsplanarbeidet. UTM: Sett inn koordinater for midtpunkt i polygonet, Gnr/bnr: Oppgi alle gårds og bruksnummer innen lokaliteten som skjøtselsplanen gjelder for. (Kan bli mange for store lokaliteter som kystlynghei. Her kan dere få hjelp av kommunen). Areal (nåværende og etter evt. restaurering): Oppgi areal på lokaliteten ved registrering, om aktuelt angi også areal etter at restaureringstiltak er gjennomført dersom dette vil endre på arealstørrelsen. Del av verneområde: Det skal noteres om området ligger helt eller delvis innenfor et verneområde. Mål: Deles opp i hovedmål, delmål, ev. mål for delområder, samt tilstandsmål for enkelte arter. Rødlistearter, karakterarter, totalt antall arter. Konkretiseres med % økning innen et tidsrom, eks innen 10 år. Er lokaliteten i god hevd vil det være et mål i seg selv å beholde dagens artsinventar og fordeling. Om området ligger innefor et verneområde og har konkrete bevaringsmål som vil påvirke skjøtselen så skal dette beskrives her. Aktuelle tiltak: Deles opp i: Generelle tiltak (med henvisning til A: generell del i skjøtselsplanen), Aktuelle restaureringstiltak, utover de generelle dvs restaureringstiltak som er nødvendig for konkret denne lokaliteten og som ikke er beskrevet i den generelle delen. Det kan være behov for brenning, ringbarking, tidspunkt for tiltak, midlertidig plassering av kvisthauger, bekjemping av problemarter, eller spesielle hensyn knyttet til kulturminner, styvingstrær, hi/reir, fuktområder, adkomst til lokalitet, utkjøring av tømmer/ved, eiendomsstruktur osv. Til sist; Aktuelle årlige skjøtselstiltak, utover de generelle. Eks spesifikke lokale slåttetidspunkt, behandling av høyet, bortkjøring, slått hvert år eller sjeldnere, ev før- og etterbeite, hva slags dyr, antall beitedyr, ev. tidsperioder for beiting. Lauving/styving; tidspunkt, behandling av kvister osv. Utstyrsbehov: Spesielle behov for utstyr til skjøtsel/restaurering. Oppfølging: Det bør angis årstall for evaluering av tiltakene igangsatt etter skjøtselsplanen. Om det er aktuelt med supplerende registrering av spesifikke artsgrupper så nevnes dette her. Tilskudd/skjøtselsavtale: Gi opplysninger om det er søkt midler RMP, SMIL ev andre miljømidler, samt opplys om det foreligger skjøtselsavtale og hvor lenge den gjelder. Ansvar: Navn på person(-er) som har ansvar for iverksettelse av skjøtselsplanen, eks grunneier/bruker for gjennomføring av tiltak, samt person i forvaltningen for oppfølging av skjøtselsavtaler med mer.