kortsluttning Underspenning ved Spenningsdipp i 100 millioners klassen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "kortsluttning Underspenning ved Spenningsdipp i 100 millioners klassen"

Transkript

1 Desember 2004 nr.4 1 årgang kraftproduksjon energiteknikk elektro elektroteknikk automatisering Underspenning ved kortsluttning Spenningsdipp i 100 millioners klassen Les også: Energisk tro på elkraft & energi 2005, sier Gunner Myhren Vi kan frigjøre store mengder elkraft i Norge, sier Petter Heyerdahl

2 TROLL Vi tilbyr kompetanse på elektriske prosesser knyttet til: Energiforsyning Prosessindustri Olje og Gass industri Medarbeidere med lang erfaring Kompetansenettverk som knytter ulik kompetanse fra ulike miljøer En unik kombinasjon av drifts-, planerfaring og spisskompetanse

3 POWER AS Våre spesialområder: Beregninger og teoretiske vurderinger Vern kontroll og automatisering Samspillet av det tekniske utstyret i et kraftsystem Spesifikasjon av elektriske systemer Pålitelighetsanalyse (elforsyning / prosess) Releplanlegging / selektivitetsanalyse Roterende maskiner Produksjonsanlegg Prosjektledelse Kraftsystemplanlegging Driftsentralsystemer Kommunikasjon Damgårdsveien Laksevåg, Bergen Telefon Daglig leder Yngve Aabø mail:

4 12 og 24 kv 3 og 4 felt RMU Det bekymringsfrie alternativ - Vedlikeholdsfritt - Innebygget sikkerhet - Grønn utførelse - Kompakt - Forberedt for automatisering - Vakuum teknologi GASSFRITT! Vi vil informere om Eaton Holecs nye gassfrie anlegg, XIRIA 12 og 24 kv RMU-koblingsanlegg nå er klart for levering. Anlegget leveres i enten 3 eller 4 felts utførelse, da som lastbryter eller effektbryter etter eget valg. Alle strømførende, primære deler og mekanismer er plassert i en fullstendig lukket kasse. Slik hindres en hver form for ytre påvirkning. For nærmere informasjon eller fordelaktig pristilbud, se vår nettside eller ta kontakt med: Drammens kontoret ved produktsjef Bjørn Walstad, tlf , mobiltlf Trondheims kontoret ved salgssjef Rolf Alander, tlf mobil, mobiltlf

5 Alternativene Av og til kan det være fornuftig og se litt på hva andre gjør. Vi har sett litt østover, til våre svenske og finske naboer, og valget falt på Energi 2004 som nylig ble arrangert i Tampere i Finland. Overraskelsen var stor da jeg hverken fant trafoer eller høyspentbrytere på denne messen. Trafoene og bryterene var byttet ut med biokraftvarmeverk, pellets og en vindmølle. Det fikk meg til å tenke at det må finnes løsninger her hjemme også på alternative energiformer. Selv om vi ikke har like mye skog som finnene så har vi iallefall mer enn nok av vind og bølger. I Norge er vindkraftpotensialet langt større enn vannkraften, derfor blir det viktig i årene fremover å fase dette inn i det nordiske systemet, slik at behovet for import av fossil kraft forsvinner. En målsetning på TWh vindkraft i løpet av år burde være mulig. I denne utgaven kan vi lese om Agder Energi som er aktive på fjernvarme i Kristiansand og delaktige i Norsk Bioenergi AS i Åmli, hvor det produseres 8900 tonn pellets i året. Det er ikke bare Agder Energi som er aktive med alternative energibærere, vi kan nevne Trondheim Energiverk, BKK, Skagerak Energi og Statkraft, for å nevne noen som engasjerer seg innen vind, bioenergi, energigjenvinning fra avfall og fjernvarme. Det fortelles om nytt forbrenningsanlegg i Trondheim og store utbygginger i Porsgrunn og Kristiansand. Vi er sinker på bioenergi, men potensialet for økt utnyttelse av bioenergi til konkurransedyktige priser er betydelig, viser en rapport fra NVE som Norges Landbrukshøgskole har vært bidragsyter til. Tall fra Norsk Bioenergiforening forteller at bransjen kan levere 10 TWh innen år 2015 og med 10 TWh bioenergi genereres det nye årsverk, noe som ville sikre distriktene. Se på vårt naboland Sverige som bruker 103 TWh bioenergi, en energimengde tilsvarende 30 gasskraftverk. Også var det alle de andre alternativene som allerede finnes, vi kunne feks oppgradere de fleste vannkraftstasjonene vi har. NVE har hatt en storstilt opplysnings-kampanje for småkraft og mange kraftverk er under bygging melder leverandørene. For ikke å glemme alle de gamle nedlagte kraftverkene som igjen kan settes i stand, flere hundre skal det visstnok være. Også var det sol da. Solceller forventes å bli en vesentlig bidragsyter til den totale produksjonen av elektrisitet i verden i løpet av noen tiår. Løsningen for å få til dette med fornybare energibærerne og alle de ekstra TWh må ligge i det at våre politikere evner å tenke langsiktig og virkelig ønske å redusere CO2 utslippene ved å legge avgifter på de energibærerne vi ikke ønsker, samt å legge forholdene til rette gjennom ulike former for tilskudds- og panteordninger og avgiftsreguleringer til ny fornybar energi. Ha en riktig god jul Tor Bergersen s.6-8 Kortslutning og underspenning mer enn et industriproblem? s Vi kan frigjøre store mengder elkraft i Norge s Hvordan bruke teknikken til å bedre økonomien s.9 Energisk tro på Elkraft & Energi 2005 s Satser på fremtidens energikilde s.14 Energi fra sjøen s.17 Fjernvarme i byer og tettbygde strøk s Sykehusene får miljøvennlig oppvarming s.20 Bølgekraftgenerator klar til bruk s Måle- og reguleringsteknikk s.24 Støysikre frekvensomformere til det nye St. Olavs hospital s.25 NNF og NITO-samarbeid s.30 PA 2005 tar form s.31 Englands første høyspennings offshore transformatorstasjon. s Pålitelighetsmetoder brukt i kraftsystem, PMAPS 2004 s Nye produkter s.46 Nytt fra bransjen Nr. 4, årgang ISSN Ansvarlig redaktør Tor Bergersen Epost: Telefon: Mobiltelefon: Mobilfaks: Fagredaktør Thor Ole Gundersen Epost: Mobiltelefon: Salgsansvarlig Charlotte Foss Epost: Mobiltelefon: Spesialmedarbeidere Magne Skåltveit Rolf Solheim Utgiver Volt-Medium Postboks 122 N-1300 Sandvika Telefon: Telefaks: Epost: Forside: Innendørs tavleanlegg, utbrent Neste utgave Uke 8, 2005 Annonsematr. til V-01 Matr. frist 11. Februar Annonsematriell: Epost: Form SidepåSide Forside: Jan Neste Design Trykk Print Best Copyright Volt Medium. Forbud mot ettertrykk. Samarbeidende foreninger SEF - Maritim Elektroteknisk forening url: Abonnement Årsabonnement kr 485,- Norden kr 495,-. Europa 515,-. Andre verdensdeler 550,- Bestilt og betalt abonnement refunderes ikke. Redaksjonsråd: Thore Andersen, NEK Pål Heine Torp, SES Per Ivar Wethe, IFE Terje Thomassen, NTP Terje Finsrud, Advokat Yngve Aabø, Troll Power AS 5

6 Kortslutning og underspennin mer enn et industriproblem For de fleste elektrofolk er det åpenbart at kortslutning et eller annet sted i nettet vil forårsake en spenningsdipp, som varer akkurat så lenge som vernet (sikringen eller effektbryteren) bruker til å koble bort feilen. Rolf Erik Solheim er forfatter av IFEAs nye retningslinjer med støtte av en referansegruppe med medlemmer fra Siemens, Norsk Hydro, ABB, Statoil, Unitech Power Systems og Schneider Electric. Om man tviler på dette, kan man gjøre et eksperiment hjemme i stua. Man slukker alle lampene i rommet og lar døra til kjøkkenet, der lyset er på, stå åpen. Så tar man en isolert nebbtang og klipper over en spenningsførende ledning i det mørklagte rommet mens man observerer lysblinket i kjøkkenet (som befinner seg på en annen kurs). Har man i tillegg PC-en tilkoblet på kjøkkenet, får man bekreftet at den ikke tålte spenningsdippen og slår seg av, og alt arbeid kan være mistet, om det ikke er en bærbar PC med batteribackup. Dette eksperimentet kalles sakkyndig kortslutning (forutsatt at man har det riktige sertifikatet). Om nå dette kan høres selvfølgelig ut, så er det ikke helt innlysende hvorfor noen verningeniører og spesialister på kraftsystem lager selektivplaner uten å sjekke om spenningsfølsomt utstyr vil falle ut eller slutte å fungere når en kortslutning oppstår. Heller ikke er det lett å forstå hvorfor forskrifter og normer ikke har med en aldri så liten paragraf om å ta hensyn til dette ved kortslutning, spesielt i nødsystem og UPS såkalt avbruddsfri forsyning. For hva hjelper det med fine relevernplaner med flotte fargelagte kurver og karakteristikker som ligger pent etter hverandre i tid-strømskjema, når industriprosessen i alle fall stenger ned? Det er noe av dette IFEAs nye retningslinjer for vern og selektivitet handler om. Og som det nå stilles krav om å dokumentere. Her er et par eksempler på hva som kan skje ved korte spenningsavbrudd. 6 Volt 4/2004 Industriens Forening for Elektroteknikk og Automatisering Retningslinjer for dokumentasjon vern og selektivitet i industrikraftforsyning Høsten 2004 Documentation Guidelines Protection and Selectivity in Industrial Power Systems Boken vil komme i salg medio desember på Eksempel 1: Tavleanlegg for nødstrøm til havs Under teknisk revisjon av det elektriske anlegget for en ny oljeinstallasjon til havs, skjedde følgende: Et tavleanlegg for nødkraft ved 690 V, får sin tilførsel fra hovedforsyning via en 1600 kva transformator ved normaldrift. Om en nødsituasjon skulle oppstå, vil hovedkraft stenges ned og transformatoren kobles fra. En nødgenerator på 1200 kw vil starte og kobles inn mot nødtavla via en generatorbryter. I tavla er det en styringsenhet for motorstartere og vern, og denne enheten sammen med hver motorstarter, får sin hjelpespenning fra en liten intern 230 V fordeling og en transformator på 2 kva, 690/230V, koblet til samleskinnen via sikringer. Fabrikanten av nødtavla ble spurt hvor lenge tavlestyringen ville tåle nullspenning (dette stod det ikke noe om i tavledokumentasjonen). Svaret var ca 30 msek. Dette viste seg å være et kortere tidsrom enn de hurtigste vernene ville bruke for å løse ut, og tavlestyringen ville altså opphøre å fungere før en kortslutning i en hovedkurs eller i hjelpespenningen ble fjernet. En ny styringsenhet som ville tåle underspenning i 1 sekund ble bestilt og installert. Nå var det god margin til den lengste utløsningstiden som tavla kunne bli utsatt for i en nødsituasjon. Eksempel 2: Storindustri på land For noen måneder siden oppstod en feil i et 22 kv tavleanlegg i en større industri på Vestlandet.

7 g? Feilen utviklet seg til en kortslutning som ble utløst av samleskinnevernet, og utløsningstiden var 420 msek. En vernspesialist fra et eksternt konsulentfirma hadde laget selektivplanen, og utkobling av feilen skjedde helt i henhold til denne. Alt fungerte perfekt. Men - det var altså den lille haken ved hendelsen, at noen PLC-er og andre spenningsfølsomme styrings- og kontrollenheter i industriprosessen ikke tålte underspenningen. Derved stoppet hele anlegget i alle fall. Driftavbruddet resulterte i vesentlige kostnader for oppstart og tapt produksjon. Som om ikke dette var nok: Spenningsdippen (som varte i 420 msek), forplantet seg i 300 kv nettet til en nærliggende gassterminal og tilhørende prosessanlegg. Heller ikke her var spenningsfølsomt utstyr beskyttet (eller valgt) for å tåle underspenningen. Gassterminalen stengte derfor ned sammen med tilhørende gassproduksjon i Nordsjøen. Total kostnad for driftavbruddet her: Cirka NOK 100 millioner. KILE betaler ikke regningen for spenningsdipp. En spenningsdipp kan ha to kilder: De eksterne kommer fra et eventuelt overliggende nett hos energiselskapet, og de interne oppstår inne i selve industrinettet. Europanormen NEK EN 50160: 1999 stiller ingen krav til kortvarige avbrudd. Den årlige hyppighet i Europa kan variere fra opptil noen få titalls til flere hundre, og varigheten av omtrent 70 % av de kortvarige avbruddene er mindre enn 1 sekund. NVEs program KILE (Kostnader for Ikke Levert Energi) tar heller ikke noe ansvar for eksterne spenningsavbrudd av kortere varighet enn 3 minutter. Korte avbrudd i størrelsesorden msek blir således industriselskapets eget ansvar ved (om nødvendig) å velge sitt utstyr slik at det tåler slike forstyrrelser. Fra høringsutkastet til NVEs Forslag til forskrift om leveringskvalitet i det norske kraftsystemet : Det inntreffer flere kortvarige avbrudd for sluttbrukere tilknyttet distribusjonsnettet i Norge enn i andre land det er naturlig å sammenligne seg med. Dette skyldes blant annet at det er mer vanlig å benytte direktejordede nettsystemer i Norge enn i mange andre land med isolerte og kompenserte nettsystemer. Årlig inntreffer i snitt 19 kortvarige avbrudd for sluttbrukere tilknyttet luftnett og blandet nett i det norske distribusjonsnettet og 5 kortvarige avbrudd for sluttbrukere tilknyttet kabelnett. Gjennomsnittlig antall kortvarige avbrudd avtar jo høyere spenningsnivå sluttbrukerne er tilknyttet. Samfunnsmessige kostnader relatert til kortvarige avbrudd er estimert til ca 600 millioner kr per år. Men det finnes ytterst få industrier på land eller til havs (eller for den saks skyld på skip, i driftsentraler eller bygningsinstallasjoner hvor spenningsfølsomt utstyr er installert) som har en oversikt over hva anlegget tåler av underspenning før det kollapser. De fleste tror seg å ha løst problemet ved å installere UPS det vil si avbruddsfri strømforsyning, uten å være klar over at også her blir det en ordentlig spenningsdipp om (når) en kortslutning oppstår. Normer for spenningsdipp i UPS-anlegg Her er noen eksempler på normkrav (eller mangel på) for korte spenningsdipper som forårsakes av kortslutning i UPS-anlegg. Egentlig er ikke operasjonssalen på et sykehus noe godt eksempel i en artikkel om industrikraftforsyning. Men prinsippene er de samme som ellers i bygninger eller industrikompleks der mye spenningsfølsomt utstyr er installert, og normen NEK :2002 (Lavspenningsinstallasjoner i rom for medisinsk bruk) inneholder muligens de strengeste elektriske sikkerhetsregler som forekommer i samfunnet: Tabell 719B.1 definerer en operasjonssal som område 2 slik at om normal strømforsyning får spenningssvikt (med mer enn 10 %), så skal elektromedisinsk utstyr kobles over på nødstrøm innen 0,5 sekunder. Mens avnitt krever at ledningssystemer er selektive i forhold til foranstående beskyttelsesorganer med henblikk på kortslutning, så er det ingen krav til at utstyr skal tåle verken 0,5 sekunder omkoblingstid (spenning = 0) eller spenningsdippen som oppstår ved kortslutning, uten at det medisinske utstyret må startes om eller at data går tapt. I praksis kan for eksempel apparatur for kikkhullskirugi (skopi) utrustes med intern batteribackup, men det er ingen regler for dette. NORSOK E-001 i avsnitt krever at alle UPS-kurser skal være utstyrt med selektive kortslutningsvern, men uten noe krav til at utstyret som forsynes må kunne tåle den underspenning som oppstår om noen av disse vern faktisk skulle tre i funksjon. I praksis kan sikkerhetssystemer (F&G og ESD) forsynes fra doble UPS-enheter (to separate kurser der hurtig omkobling skjer inne i stømforsyningen til selve sikkerhetssystemet), men det er ingen normkrav til funksjonsprøving at dette faktisk vil fungere. IEC (Mobile and fixed offshore units System design), har i avsnitt 10.2 visselig et krav om at underspenningsvern må koordineres med kortslutningsvern av selektivitetshensyn, men ikke noe om at forbrukerne må være forberedt på å utstå disse spenningsdippene. Det eneste toleransekravet er ± 10 % til spenning for kontrollutstyr og instrumentering (i avnitt 12.9). Heller ikke her står det noe om at utstyret må tåle å bli utsatt for nullspenning i korte perioder. Det kan se ut som om forfattere av normer og forskrifter har akseptert UPS-leverandørenes språklige tryllekunst med ordet 7

8 avbruddsfri, og at det derved ikke er mer å si om saken. Strategi for underspenning et nytt begrep Det kan også virke som om noen verningeniører betrakter underspenning som en slags naturlig følge av jordfeil, eller kortslutning som det ikke er noe å gjøre med. De mener muligens at underspenning er skjebnens lunefulle spill, og som ikke har noe med vern og selektivitet å gjøre. Men det er nettopp her ansvaret ligger for at anlegget skal holdes operativt om en underspenning oppstår som følge av turbulens internt i industrianlegget, eller eksternt hos energiverket. Derfor har IFEAs nye retningslinjer krav om at det skal dokumenteres en strategi for underspenning. Underspenningstrategi er ennå et uvanlig begrep i industrikraft på land og til havs, i bygningsinstallasjoner, skip, sykehus, kraftstasjoner og driftsentraler. Alt for ofte aksepteres alt som såre vel i rapporter der vern i hovedforsyning, nødstrøm og hjelpespenning kan vises å fungere selektivt i strøm og tid. Og det er vanskelig å få oppmerksomhet for at anlegget eller installasjonen faktisk mangler en strategi for underspenning, som vil kunne medføre et totalhavari. Her er et forslag til hva en slik strategi kan inneholde: Det må kartlegges hvilke typer av spenningsfølsomt (og for den saks skyld frekvensfølsomt) utstyr som mates av hovedforsyning, nødstrøm, UPS og hjelpespenning, og hvilke spenningsgrenser som gjelder. Det dreier seg om kontaktorer, PLC-er, frekvensstyrte motordrifter, kontrollutrustning, medisinsk elektoutstyr, etc. Deretter må det lages en konsekvensanalyse av hva som kan skje om dette utstyret skulle slutte å fungere og hvilke midler og løsninger som står til disposisjon for å holde det operativt under korte spenningsdipper på msek. Noen eksempler: Kontaktorer kan kompletteres med holdekrets som holder kontaktoren lukket i et par sekunder om spenningen forsvinner. Frekvensstyrte motordrifter kan spesifiseres slik at de vil kunne re-aksellerere etter tilbakevendende spenning, i stedet for å koble ut. I en gassterminal (eller annen industri), må det dessuten analyseres om selve prosessen vil tåle at store kompressorer (eller andre prosessavhengige laster) mister vridmoment, la oss si i 500 msek. Videre kan PLC-er og styringsenheter forsynes med intern batteribackup på samme måte som en bærbar PC. I UPSdistribusjon kan man ved å bruke moderne selektive effektbrytere, i stedet for mindre pålitelige automatsikringer, korte ned avbruddstidene vesentlig ved kortslutning til ca 10 msek. For det er betydelig lettere å holde seg operativ i 10 msek av spenningsløs tilstand, enn i 100 msek. Om anlegget forsynes fra et overordnet energiverk, bør det framgå av kraftkontrakten hvilken leveransekvalitet (og avbruddstatisikk) som gjelder (eller skal gjelde) i leveransepunktet. Det er ikke alltid energiverket har slik statistikk, og spesielt er den mangelfull for de korte avbruddene, som denne artikkelen nettopp handler om. Men det er viktig å være klar over at industriselskapet i kontrakten kan stille kraftleverandøren til ansvar for alle slags avbrudd. Og så er vi ved sakens kjerne: Alle kortslutningsvern må innstilles slik at de koordinerer med fastlagte kriterier for underspenning, det vil si i forhold til hva spenningsfølsomt utstyr vil tåle. Eller, så må spenningsfølsomt utstyr velges (beskyttes eller spesifiseres) for å tåle de maksimale utløsningstidene. I tillegg må relévern for underspenning koordineres, ikke bare med kortslutningsvern, men også mot den nå fastlagte toleransetiden. Den ugjenkallelige løsningen kan være følgende: At man med åpne øyne aksepterer at prosessen (eller deler av den) stenger ned når det oppstår en spenningsdipp av en viss størrelse i % og msek. Det viktige er å skaffe seg oversikt over situasjonen slik at konsekvensene av spenningsdipper ikke blir skjebnebestemt. IFEAs nye retningslinjer Disse retningslinjene er utarbeidet for å lette arbeidet med å utforme pedagogiske fremstillinger av vern og selektivitet, og det kreves her at en strategi for underspenning skal defineres og inkluderes i rapporten. Det har skjedd en enorm teknisk utvikling innen vern og styring av kraftsystem siden 1987, da IFEA-boka Selektivitet i elektriske anlegg ble utgitt på Tapir Forlag. Utviklingen gjelder spesielt innen tavlebygging, både ved høy- og lavspenning, som har medført at skillet som tidligere eksisterte mellom vern, overvåkning og styring, gradvis viskes ut. Derfor er kravene til tydelig og pedagogisk verndokumentasjon større enn noen gang tidligere. Dette gjelder spesielt forklaringen på hvordan spenningsdipper forholder seg til selektivitetskriterier for industrianlegget som helhet. For her gjelder nemlig at selektiviteten ikke stopper med en tilfresstillende innstilling av vern i strøm og tid. Derfor må alle driftsforhold (eller operasjonsmodi) i utgangspunktet være identifisert: normale, spesielle (omkoblinger og vedlikehold), kritiske og nød-situasjoner. Disse elektriske driftscenarier (og nettkonfigurasjoner) er nødvendige for at verningeniøren skal ha full forutsetning for å stille inn relévern og andre vern for alle forekommende situasjoner. Slik er det industriprosessens drift og følsomhet for turbulens i kraftnettet som avgjør om spenningsdipper egentlig spiller noen rolle, og hvis de gjør det, kan man for kostnaden for et eneste spenningsdipp på 100 millioner kroner få gjort ganske mye. Denne artikkelen følges opp i neste nummer med Selektivitet og samfunnssikkerhet Tel F r e k v e n s o m f o r m e r e Bredt produktspekter Fri support Stort lager Optimal kontroll 8 Volt 4/2004

9 Energisk tro på Elkraft & Energi 2005 Nå må vi samle alle gode krefter for å etablere Elkraft & Energi som den betydningsfulle mønstringen den bør være, understreker direktør Gunner Myhren i Eidsiva Energi. - Både bransjen selv og samfunnet har behov for en rendyrket messe som kan sette fokus på så sentrale samfunnsmessige utfordringer som utnyttelsen av vår fornybare energi. Elkraft & Energi 2005 blir andre gangen denne messen finner sted. Som i 2003 vil også messen foregå på Exporama-senteret på Hellerud utenfor Oslo. Tidspunktet er 30. august til 1. september Elkraft- og energibransjen har altfor lenge vært utydelig, på tross av E-verk-messene på Hamar, senere underlagt Eliaden, sier Myhren. - Bransjen har ikke fått den fokus den behøver, og har krav på. De siste par årene med underdekning i energibalansen har imidlertid ført til større fokus på kraftproduksjonen. Men det er ikke nok. Bransjen behøver et aktivt og felles møtested hvor hele verdikjeden kan delta - fra kraftprodusenter og forsyningsledd til utstyrsleve- randører. Det er viktig for ansatte i bransjen å holde seg ajour og oppdatert på utviklingen innen sine fag. En messe som Elkraft & Energi vil med bredde i tilbudet være en naturlig møteplass og bidra til slik nødvendig oppdatering. E-verk er dessuten ikke lenger bare kraftforsynere, men også nettilbydere, kraftprodusenter og kraftselgere. Det er de som forvalter verdiene på de forskjellige områder og de som bygger, drifter og vedlikeholder alle anlegg, sier han. - Det er viktig at messen får et omfang som kan tilfredsstille dagens E- verksansatte. Jeg håper derfor at Elkraft & Energi kan bli det samlende møtestedet hvor hele bransjen finner det nyttig å delta. Norge er et lite land og vi har et elverksmiljø som over tid har blitt sterkt endret og redusert både innen bransjen selv og ikke minst innen leverandørindustrien. En slik rendyrket messe som mønstrer det som rører seg i bransjen er et fint utstillingsvindu og faglig forum for bransjen. Det vil også kunne være med på å få tilbake mer entusiasme og sette fokus på hvor viktig bransjen er for et velfungerende og moderne samfunn, bemerker Myhren. Nå når kraftprisene har løftet seg er det blitt bedre lønnsomhet i ny vannkraft. Små vannkraftverk er derfor sterkt i skuddet for tiden, både nye anlegg og rehabiliteringer. Dette er et stort område som jeg regner med vil få stor oppmerksomhet på Elkraft & Energi-messen. Jeg håper dessuten at det faglige konferanseprogrammet knyttet til messen vil ta opp aktuelle og sentrale problemstillinger - både av teknisk og politisk karakter. Det kan bidra til ytterligere fokus på energiforsyningen, legger Gunner Myhren til. Elkraft & Energi 2003 hadde litt over besøkende og 128 utstillere. Prosjektleder Kjell Dehli hos arrangøren Norske Fagmesser AS regner med betydelig større deltagelse i 2005: - Vi satser nå sterkt på å forbedre og videreutvikle arrangementet. Temaer som kraftproduksjon, minikraftverk, transmisjon og distribusjon, nye energiformer, enøk og kraftomsetning er sentrale områder. Exporama-senteret er dessuten ypperlig til fagmesser med behov for uteplass. Her blir det mulig med arbeid under spenning (AUS), med en egen stolperekke montert for AUSdemonstrasjoner. Det blir også et felt med plass til helikopter, samt demoterreng for anleggsmaskiner, understreker Dehli. din samarbeidspartner med kvalitetsprodukter til sterke priser GeaTech`s viktigste leverandører er bl.a. de tidligere AEG fabrikkene. Vi har et komplett program av Elektromotorer, Vibrasjonstransportører og Sikkerhetsutstyr for transportbånd. < AEG magnetvibrator Vi har også et godt tilbud innen Kabel og Lys, og elektromateriell for Industri, Bane og Skip/Offshore. AEG ubalansemotor > Stanseveien 6, N-0975 Oslo Telefon: Telefaks: < AEG elektromotorer 9

10 Vi kan frigjøre store mengder Vi kan frigjøre flere titalls TWh elektrisitet som i dag brukes til oppvarming i Norge. Sier førsteamanuensis og hovedkomite medlem i elkraft & energi 2005 Petter Heyerdahl ved Norges landbrukshøgskole (NLH) Oddvar Lind Det kan skje gjennom økt satsing på bioenergi, varmepumper, solvarme og en bredt anlagt energieffektivisering i sluttbrukermarkedet. Kyoto-avtalen og trusselen om alvorlige klimaendringer krever en langt større satsing på fornybare energikilder og energiomlegging enn det vi har sett hittil, Heyerdahl er opprørt over energipolitikken i Norge. Den mangler samordning, perspektiver og rammebetingelser som gjør at vi får utnyttet våre store ressurser av fornybare energikilder og samtidig får en raskere omlegging av energisystemet, sier den frittalende høyskolelæreren som har jobbet med energispørsmål i en årrekke. Høy og lav kvalitet Vi må skille mellom høykvalitetsenergi og lavkvalitetsenergi. Elektrisk energi har en kvalitet på 100 prosent og kan brukes til alle formål. Varmt vann på 70 grader, for eksempel, kan ikke omformes til elektrisitet og har derfor lav kvalitet. Men det kan like fullt brukes til oppvarming i likhet med strøm. En viktig strategi blir å frigjøre elektrisitet til oppvarming med lavkvalitet- Prosjektleder Kjell Dehli er klar til å ta imot utstillere, besøkende og politikere til åpningskonferansen under tre hektiske dager høsten Volt 4/2004 senergi i langt større grad enn det vi gjør i dag, understreker Heyerdahl. På kort sikt kan bioenergi spille en sentral rolle. Det enkleste er å lære av erfaringene i våre naboland. På lengre sikt må vi i tillegg forbedre boligene våre og øke effektiviteten på annen bruk av energi, som for eksempel lavenergikjøle- og fryseskap, lavenergi lys og redusert tomgangseffekt på alle apparater som står tilkoblet strøm året rundt, legger han til. Moralsk imperativ Norge har en moralsk og klimapolitisk forpliktelse til å bruke mer av overskuddet fra de fossile energiressursene i Nordsjøen til fornybare energikilder. Vi har store mengder vindkraft, bioenergi og småkraft som kan utnyttes bedre, mener Heyerdahl. I Norge er vindkraftpotensialet langt større enn vannkraften. Da bør vi satse mer offensivt på vindkraft og fase dette inn i det nordiske systemet, slik at behovet for import av fossil kraft og kjernekraft fra potensielt livsfarlige anlegg reduseres og etter hvert forsvinner. En målsetting på TWh vindkraft i løpet av år er fullt mulig, argumenterer han. Det er svært viktig å bruke mer ressurser til forskning og utvikling, FoU. Eksemplet Scanwafer og REC, som i dag har milliardomsetning på produksjon av silisiumskiver til solcelleindustrien, viser at dette kan gi meget gode resultater. Uten solid finansiell og FoU-støtte over tid hadde ikke dette selskapet blitt en realitet, slår han fast. Stort biopotensial Norge er fortsatt en sinke på bioenergi i Norden, men potensialet for økt utnyttelse av bioenergi Hovedkomite medlem i elkraft & energi, førsteamanuensis Petter Heyerdahl ved Norges landbrukshøgskole (NLH til konkurransedyktige priser er betydelig, viser en rapport fra NVE som NLH har vært bidragsyter til. Minst 23 TWh biomasse kan utnyttes til energiformål til en kostnad under 20 øre/kwh fram mot 2020, hvorav ca. 12 TWh til en kostnad under 15 øre/kwh, sier Heyerdahl. Problemet er at rammebetingelsene for utnyttelse av bioenergi i Norge er for dårlig, samt at kostnadene for nye bioanlegg har økt. Men her kan vi lære av våre naboland, ikke minst Sverige, som nå bruker 103 TWh bioenergi, en energimengde tilsvarende 30 gasskraftverk. Det mest effektive virkemiddelet for å få fart på alle typer fornybar energi er å legge avgifter på de energibærerne vi ønsker å erstatte. Med en slik politisk styrt pris vil omleggingen komme av seg selv, drevet av markedet. Til

11 elkraft i Norge Norge er på etterskudd i forhold til Kyoto-forpliktelsene, påpeker han. Vi vet også at en god del private aktører ikke er interessert i Enøk, hvis pay back-tiden på investeringen er mer enn tre år. Det tilsier at politikerne må ta ansvar for fremtidens Norge og instruere myndighetene til å gripe inn med en kombinasjon av krav og tilskudd som gjør at større deler av Enøk-potensialet kan utnyttes, presiserer han. Renovering av boliger Gjennom en renovering av gamle boliger og endrede krav til nye boliger kan vi redusere bruken av elektrisitet betraktelig. Hvis boliger sparer kwh pr. år gjennom Enøk og ny energiteknologi, vil det utgjøre 1 TWh i løpet av fire år. Den adferdsendring som må til hos energibrukerne kan bare oppnås med kombinasjon av gulrot og pisk. Personlig liker jeg gulrot best, sier Heyerdahl til slutt. Alternative energiformer og enøk For å bedre balansen mellom produksjon og forbruk, samt lette virkningene av et tørrår, er det behov for en bred satsning på alternative energiformer og enøk. Ingen andre land i verden er så avhengig av elektrisitet til oppvarming som Norge. En diversifisering med flere bein å stå på, vil bidra til å styrke sikkerheten. Vi har reservasjoner og påmeldinger fra mange gamle og nye utstillere. Vi ser et godt grunnlag i bransjen for å videreutvikle denne rendyrkede bransjemessen som i 2003 samlet hele 130 utstillere og vel besøkende på Hellerudsletta, forteller prosjektleder Kjell Dehli. Norsk energiforsyning er inne i en interessant brytningstid. Myndighetene satser offensivt på at energisektoren skal tilpasse seg en ny virkelighet som følge av Kyoto-avtalen. Vi satser på å videreføre dialogen med ledende politikere fra siste messe, da tre av Stortingets mest sentrale energipolitikere deltok i en godt besøkt åpningskonferanse og paneldebatt om energipolitikk. Elkraft & energi 2005 arrangeres rett før valget; noe som gir en mulighet til holmgang med de som beslutter fremtidens energipolitikk i Norge. Elkraft & energi 2005 arrangeres i tidsrommet 30. august til 1. september på Exporama Senteret på Hellerud i Skedsmo. Kraftproduksjon ) Transmisjon og distribusjon dette trengs ikke penger, men stemmer fra ansvarlige folkevalgte som ser lengre enn neste valg og sin egen pensjon. Når både Sverige, Finland og Danmark langt på vei lykkes med bioenergi, er det selvsagt mulig også i Norge, konkluderer han. Økt Enøk-satsing En bredt anlagt NOU-utredning fra 1998 viste at Enøk-potensialet i den norske bygningsmassen er på ca. 14 TWh. Hittil er bare en liten del av potensialet utnyttet, så også her må innsatsen økes betydelig, sier Heyerdahl. Enøk er ofte rimeligere enn investeringer i ny kraft. Enøk er den mest miljøvennlige løsningen, og både Enova og mange private aktører gjør en innsats her. Men innsatsen er ikke stor nok når vi vet at etterspørselen etter elkraft fortsetter å øke med minst 1 prosent i året og at 2005 Exporama Senteret Nye energiformer Enøk Kraftomsetning 11

12 Satser på fremtidens Biprodukter fra treforedlingsindustrien blir forvandlet til miljøvennlig biobrensel hos Norsk Biobrensel AS i Åmli i Aust-Agder. Årlig produseres tonn briketter nok til å varme opp nesten boliger. Realf Ottesen og Hanne Liv Refsnes Vi produserer mellom 30 og 40 tonn briketter i døgnet. Det tilsvarer mellom og kilowatt-timer energi. I løpet av et år produserer vi briketter som gir rundt 40 millioner kilowatt-timer i året. Regner man at en husstand bruker kilowatt-timer i året, er dette nok til å dekke energibehovet til i underkant av husstander, sier daglig leder Aasulv Løvdal i Norsk Biobrensel AS. Nytt for bransjen Vi skal etablere et nytt marked, dette er en umoden bransje som må bygges fra bunnen av, sier direktør Knut Hoven i Agder Energi AS. Hoven er styreleder i Norsk Biobrensel AS. Han forteller at Agder Energi, Agder-Telemark Skogeierforening og fylkeskommunene på Agder har slått seg sammen og startet Norsk Biobrensel AS av flere årsaker. Integrert: Produksjonsanlegget er integrert i regionens største sagbruk, Bergene Holm i Åmli. Høvelflisen transpo Miljøvennlig: - Biobrensel er nøytralt i klimagassammenheng, slik at all bruk av dette forbedrer klimabalansen betydelig, sier daglig leder Aasulv Løvdal i Norsk Biobrensel AS. Foto: Hanne Liv Refsnes 12 Volt 4/2004 For skogbruket representerer bioenergianlegg nye markeder for trevirke. Dette kan få avgjørende betydning for verdien og utnyttelsen av regionens skogressurser. For Agder Energi er det viktig å sikre leveranser av kvalitativt godt brensel til konkurransedyktige betingelser. Det styrker konsernets grunnlag for ytterligere investering i fjernvarmenett og bioenergianlegg. For fylkeskommunene og regionen vil satsingen på sikt kunne gi flere arbeidsplasser. Økt bruk av biobrensel gir i tillegg miljøgevinster i forhold til for eksempel oljefyring. Biobrensel er nøytralt i klimagassammenheng, slik at all bruk av dette forbedrer klimabalansen betydelig. Dette er en viktig faktor. Vi tror, og forventer, at bruk av bioenergi i regionen kommer til å øke sakte, men sikkert. Over tid tror vi dette vil bli en betydelig virksomhet også på Sørlandet, sier Løvdal. Energiforbruket i Europa er i sterk vekst. Bioenergi skal stå for en stor andel av denne økningen. På sikt mener Hoven og Løvdal at det ligger godt til rette for eksport av store volum ferdig

13 energikilde rteres direkte fra sagbruket til brikettfabrikken gjennom rørene øverst til venstre i bildet. Foto: Knut Hoven foredlet biobrensel fra Agderregionen. Markedsbarrieren Den største markedsbarrieren på kort sikt er at det foreløpig finnes få biobaserte energianlegg i regionen. Skal dette bli en suksess må myndighetene fortsatt stimulere til utbygging og bruk av fjernvarme. Det må lære lønnsomt for kundene å satse på fjernvarme og bioenergi. I Nordisk sammenheng er bioenergi en større energikilde enn vannkraft. Bare i Sverige omsettes det biobrensel for tosifrede milliardbeløp. Dette kan bli god foretning også i Norge, sier Hoven. Norsk Biobrensel AS har levert store volum briketter til Trondheim fjernvarme, Drammen fjernvarme og forsvaret. I Agder-fylkene har Agder Energi Varme AS to varmesentraler som bruker biobrensel som energikilder til fjernvarmeanlegg, Frydenborg varmesentral i Risør og Gimle biosentral i Kristiansand. Begge bruker briketter fra Åmli i sin varmeproduksjon. I tillegg er det en del mindre kunder som får briketter fra Åmli. Seks millioner kroner er investert i produksjonsanlegget, som er integrert i regionens største sagbruk, Bergene Holm i Åmli. Anlegget består av to brikettpresser med tilhørende siloer og matesystem. Brikettene lages av høvelflis, som er et avfallsprodukt fra treforedlingsindustrien. Ved full produksjon kan anlegget produsere opp mot 50 tonn briketter i døgnet. Produksjonen startet opp i august I løpet av det første hele driftsåret ble det produsert tonn briketter. Miljøvennlig Brikettene er svært miljøvennlige å fyre med. De har høyt energiinnhold og det blir minimalt med aske igjen etter dem. Brikettene er derfor svært velegnet som brensel i vanlige vedovner og peiser. Men foreløpig selger ikke bedriften briketter til privatpersoner. Vi jobber med et opplegg for at brikettene også blir allment tilgjengelig da de er godt egnet til vanlige vedovner. Brikettene gir veldig konsentrert bioenergi idet de har en stor grad av tørrhet, og de er hardt presset sammen. Det betyr at det er helt rent trevirke som det blir lite aske igjen av, sier Løvdal. Fakta: Norsk Biobrensel AS eies av: - Agder-Telemark Skogeierforening (40%) - Agder Energi AS (40%) - Vest-Agder fylkeskommune (10%) - Aust-Agder Næringsselskap AS (10%) - Enova SF har støttet anlegget i Åmli med rundt en million kroner. Enova SF er underlagt Olje- og energidepartementet (OED) og forvalter Energifondet som skal bidra til energisparing og ny miljøvennlig energi. Anlegget i Åmli ble bygget i Årlig produseres tonn briketter. Brikettene lages av høvelflis som presses sammen til kubber. Direktør Knut Hoven i Agder Energi AS. Foto: Hanne Liv Refsnes 13

14 Energi fra sjøen Bølgene som ruller inn over atlanterhavskysten i Cornwall, England kan snart bli mer enn bare et pent syn. Innen år 2006 kan de produsere kraft til landets husholdninger. John Madeley Distriktsutvikling i sør-vest England (South West Regional Development Agency - SWRDA) har forpliktet seg til å betale nesten britiske pund for å installere et elektrisk knutepunkt kjent som Wave Hub utenfor kysten av Cornwall. Knutepunktet vil bestå av en undergrunnskabel med forbindelse til innenlandsnettet som trekkes ca. 14 kilometer ute i sjøen. Kabelen vil gi bølgekraftselskapene muligheten til å teste kraftytelsen av grupper av bølgemaskiner før de går i gang med produksjon på et kommersielt grunnlag. Den vil også oppmuntre selskapene til å bygge deres maskiner i sør-vest England og benytte seg av fagkunnskapene til maritime og elektrohydrauliske firmaer i området. Stor kapasitet Bølgekraftkapasiteten i Storbritannia er blant den største i verden takket være den rådende vindretningen og størrelsen av 14 Volt 4/2004 Atlanterhavet. Kyststrøkene i Cornwall kan bli et sentrum for verdens bølgekraftindustri. Bølgekraft er en konsentrert form for solenergi. Bølgene i havet dannes ettersom vinden og havoverflaten utøver en gjensidig påvirkning på hverandre. Bølgekraftomformere trekker ut og omdanner denne energien slik at den kan brukes til noe nyttig vanligvis strøm selv om slike omformere kan også brukes til avsalting av vann. De kan brukes enten på kysten eller utenfor kysten i dypere vann. Allerede nå så vet vi at bølge- og tidsvannskraftbransjen støtter Wave Hub, og hvis resultatene av denne undersøkelsen blir vellykket kan Wave Hub produsere strøm allerede innen år 2006, sier miljøansvarlige Dominic Vincent fra SWRDA. Administrerende direktør Matthew Spencer på SWRDA forklarer at en bølge på to meter inneholder omtrent like mye kraft som motoren i en liten bil. Han tilføyer at utviklingen av bølge- og tidevannskraftteknologi kan gi mange arbeidsplasser i sør-vest England i løpet av de neste 15 årene. Egen konferanse Den første nasjonale konferansen i England om bølge- og tidevannskraft ble holdt nylig i Bristol, der regjeringen lanserte sin informasjonskampanje om fornybar energi med navnet It s Only Natural (det er bare naturlig). Hensikten med kampanjen er å informere planleggere, investorer og samfunnet forøvrig om potensialet av og fordelene med fornybar energi. Under den første fasen vil man fokusere på sør-vest England og det vil bli gitt ekstra støtte og opplysninger om fornybar energi til planleggere i området. Kampanjen vil også rette seg mot finanskretser ved å fokusere på investeringsmulighetene for fornybar energi. Storbritannias miljøminister Stephen Timms sier at initiativet signaliserer regjeringens forpliktelse angående fornybar energi. Med vår kampanje vil ingen være i tvil om at fornybar energi ligger ved hjertet av regjeringens energipolitikk, sier han. Fremtidige energibehov I følge Timms har bølge- og tidevannskraftteknologien et Havkraft: en kunstners inntrykk av energiproduksjonsprosjektet Wave Hub som er planlagt for Storbritannia og som består av en undervannskabel med forbindelse til innenlandsnettet som trekkes ca. 14 kilometer ute i sjøen. Anlegget vil teste kraftytelsen av grupper av bølgemaskiner før man går i gang med produksjon på et kommersielt grunnlag. Foto: BWEA stort potensial for å levere en betydelig andel av landets fremtidige energibehov og dermed bidra langt mot landets mål om å redusere CO2-utslipp. Siden regjeringen innførte bølgekraftprogrammet er det gjort store fremskritt innen utviklingen av marine energianlegg i Storbritannia, sier han. Han forteller at utvidelsen av regjeringens forpliktelser om fornybar energi (Renewables Obligation) til 2015 har gitt bransjen den nødvendige tilliten til å sikre investeringer for nye prosjekter. Forpliktelsene, som ble innført i 2002, stiller krav til alle godkjente kraftleverandører i Storbritannia om å levere en bestemt og voksende andel av deres kraftomsetning fra et utvalg av passende fornybare kilder. I følge en undersøkelse bestilt av det skotske organet for økonomisk utvikling, Scottish Enterprise, forventes det at fornybare kilder vil vokse mye fortere enn konvensjonelle kilder. Undersøkelsen konkluderte med at kapasiteten av fornybare energikilder forventes å øke ved mer enn 25 prosent per år i løpet av de neste fem årene, og at dette høye veksttempoet vil fortsette. Satser seriøst Initiativet It s Only Natural ble ønsket velkommen av administrerende direktør Marcus Rand fra den britiske vindkraftforeningen (BWEA), en nasjonal sammenslutning av selskap som driver innen vind- og havkraft, som et ytterligere bevis på at regjeringen skal satse alvorlig på fornybar energi. Det er opplagt at fornybar energi er en bra forretning. Utviklingen av bølgekraft utenfor kysten av Cornwall gir foretaksomme firmaer muligheten til å utvikle og fremme ny teknologi, og den inngår i den britiske regjeringens internasjonal forpliktelse om å redusere CO2-utslipp på linje med kravene i Kyoto-protokollen. South West of England Regional Development Agency, Sterling House, Dix s Field, Exeter, EX1 1QA, Storbritannia. Tlf: Websted: org.uk

15 Du har utfordringene, vi har løsningene Displays Vi har et stort utvalg av displays, fra 6 mm. og opp til 200 mm. LED og LCD For AC/DC For DCV For DC AMP For Frekvens For Watt For VAR Kombinasjonsinstrument For TACHO For temperatur Med store siffer Fordeler med oss Lave priser Meget stort utvalg Høy kompetanse på måle- og reguleringsteknikk Høy kvalitet Priseksempel på display: C Serie Kr.: 625,- AUTOMATISERINGSFIRMA Ing. Firma Strømdalkåsa 18, 3727 SKIEN P.Box 1874, 3703 SKIEN, NORWAY Tlf: Fax: Org nr Bank: DNB NOR 15

16 2005 Exporama Senteret Kraftproduksjon Nye energiformer Transmisjon og distribusjon Enøk Kraftomsetning demonstrasjoner og visninger...med FOKUS på framtidens energiformer Vi reserverer uforbindtlig... kvm standplass 16 Volt 4/2004 Norske Fagmesser AS, Lillestrømveien 994, 1912 Enebakk Offisiell messekatalog w w w.tu.no

17 Fjernvarme i byer og tettbygde strøk Bor du i by eller tettbygd strøk, er sjansene store for at boligen din om få år har innlagt vannbåren energi. Fjernvarme er fremtiden. Arne Roger Janse I sentrale strøk, hvor fjernvarme er tilgjengelig, vil det være like naturlig å ha fjernvarme som å ha vann og avløp. Vannbåren energi vil erstatte elektrisk energi til oppvarming av hus og leiligheter, sier Jan Omli Larsen, administrerende direktør i Agder Energi Varme. Ideen er ikke ny Borettslag har i mange år hatt sentralfyringsanlegg og distribusjon av varmt vann til oppvarming av alle leiligheter. Fjernvarmen bygger på de samme prinsipper, men i langt større målestokk. Mens boligblokken har én fyringskjele i kjelleren som leverer varme til 40 leiligheter, har fjernvarmenettet i Kristiansand tre varmesentraler, 20 kilometer rørledninger og 250 kunder over hele byen. De største kundene er Sørlandet sykehus Kristiansand, Høgskolen i Agder, fylkeshuset, alle nyere kontor og boligbygg på Elvebredden Øst, det nye Rasmussen-bygget i sentrum, samt en rekke skoler og barnehager på strekningen Vågsbygd-Lund. Flere vil følge etter Bystyret i Kristiansand har bestemt at nybyggere plikter å knytte seg til fjernvarmenettet. - Om de vil bli kunde er en frivillig sak, men de fleste ser fordelene: Bedre innemiljø, uendelige mengder varmtvann og en pris som er lovfestet til alltid å være billigere enn elektrisitet, sier Larsen. Agder Energi Varme har til nå investert 160 millioner kroner i fjernvarme på Agder. Det aller meste er gått til Kristiansand, hvor potensialet er størst. Men også Risør har et fjernvarmeanlegg og det foreligger konkrete planer for Arendal. Litt lenger fram i tid vil trolig også Mandal, Grimstad, Lyngdal, Søgne og Sørlandssenteret ha fjernvarmeanlegg i drift. I løpet av en tiårsperiode vil Agder Energi Varme investere totalt 500 millioner kroner i fjernvarme. Da vil nettet ha kapasitet til å dekke et oppvarmingsbehov tilsvarende husstander på Agder. - Miljøgevinsten er enorm. Fjernvarme er den grønneste energien vi kan tenke oss. Utviklingen av spillvarmeprosjektet på Falconbridge og bruk av biobrensel kombinert med sanering av oljefyrte og elektriske anlegg er et av Agders største miljøprosjekter, sier Larsen. Mens Falconbridge tidligere slapp ut varme i luft og vann, brukes overskuddsenergien nå til å varme vannet som holder deler av byen varm. Elkem har tidligere signalisert at de vil bli med i prosjektet, men foreløpig er det ikke tatt noen endelig beslutning. Norge er for øvrig en sinke på fjernvarme, mye på grunn av stor tilgang på billig elektrisk kraft. Bare tre prosent av oppvarmingsbehovet dekkes av vannbåren varme. I Danmark og Sverige er mer enn halvparten av husstandene tilknyttet en eller annen form for fjernvarme. Fakta: Fjernvarmenettet består av to rør som sørger for sirkulasjon av varmt vann. Høyt trykk i rørene gjør at vannet kan holde inntil 120 grader. Varmen i vannet utnyttes til å varme gulv og vann hos kundene. Vannet holder drøyt 80 grader på vei inn i bygninger og rundt 40 grader når det kommer ut. Vannet i returrøret varmes på nytt. Det skjer i flere stasjoner og på flere måter. Varmesentralen ved Falconbridge utnytter spillvarme og fyringsolje, mens andre stasjoner utnytter biobrensel. Øvrige mulige varmekilder er avfallsforbrenning, naturgass og deponigass. Jan Omli Larsen, administrerende direktør i Agder Energi Fjernvarme, konstaterer at fjernvarmeutbyggingen på Sørlandet skyter fart. Kongens gate i Kristiansand er et av flere steder hvor det for tiden legges fjernvarmerør. 17

18 Sykehusene får miljøvenn Sørlandet sykehus HF har inngått avtale med Agder Energi Varme AS om bruk av fjernvarme til oppvarming. Utgiftene til oppvarming og varmt vann blir i første omgang ikke mindre enn tidligere, men fjernvarmen bedrer beredskapen og er samtidig helt i tråd med sykehusets grønne linje. Hanne Liv Refsnes Sykehuset får en miljøvennlig oppvarmingskostnad som ikke er dyrere enn de oppvarmingsalternativer som til enhver tid er aktuelle for sykehuset. Økonomisk sett har sykehuset alt å vinne og ingenting å tape med å inngå denne avtalen. Vi har inngått denne avtalen fordi vi fikk miljøvennlig energi til konkurransedyktig pris. Det økonomiske omfanget av avtalen utgjør årlig rundt fem millioner kroner, sier Per Torgersen, driftsdirektør ved Sørlandet sykehus HF. Avtalen Kontrakten er på 10 millioner kilowattimer, eller tilsvarende det årlige energiforbruket til nesten husstander. Avtalen omfatter sykehusene i Kristiansand og Arendal. Fra november skal Sørlandet sykehus HF, Kristiansand kobles på fjernvarmenettet. Sørlandet sykehus HF, Arendal skal etter planen kobles til fjernvarmenettet i løpet av et års tid. Varmen som fra november skal varme opp det rundt kvadratmeter store sykehuset på Eg i Kristiansand, kommer fra Vesterveien varmesentral og Gimle biosentral. Disse sentralene utnytter henholdsvis overskuddsvarme fra Falconbridge Nikkelverk AS og biobrensel i sin varmeproduksjon. I tillegg til oppvarming, skal de tre hovedbyggene ved sykehuset i Kristiansand bruke fjernvarme til oppvarming av forbruksvann. Fram til nå har sykehuset brukt elektrisitet og olje for å dekke energibehovet. Fjernvarme til oppvarming Flere energikilder bedrer beredskapen, forteller Helge Håverstad som er eiendomsforvalter ved sykehuset. Til nå har sykehusets nødstrømanlegg produsert strøm både til lys, medisinsk utstyr, data og oppvarming. Nødstrømanlegget har ikke kapasitet til å dekke sykehusets enorme energibehov, og ved strømbrudd måtte tidligere derfor også de oljefyrte kjelene startes for at ansatte og pasienter skulle holde varmen. - Det slipper vi nå som vi har fjernvarme til oppvarming. Går strømmen nå har vi nesten full dekning med nødstrømanlegget. Det gir bedre sikkerhet, sier Håverstad. Miljø Miljøeffekten av avtalen utgjør tonn CO2 og rundt tonn NOx. Dette tilsvarer årlig CO2-utslipp av ca biler med en gjennomsnittlig kjørelengde på kilometer. - Vi er storforbrukere av energi og vi tenker på miljøet. Dette er i tråd med vår grønne linje og det vi har gjort tidligere med hensyn til for eksempel søppelsortering, sier Torgersen. Første bygg som har fått glede av den miljøvennlige varmen er Barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk, som ligger et lite stykke unna hovedbygningene. Nå er traseen for fjernevarmenettet ført helt fram til sykehusets kjelesen- Skal få: Agder Energi Varme AS har inngått avtale om å levere fjernvarme til Sørlandet sykehus HF, Arendal. Foto: Anders Martinsen 18 Volt 4/2004

19 lig oppvarming tral i en av hovedbygningene. Andre bygg som er knyttet til sykehuset, som for eksempel barnehagen, skal også kobles på fjernvarmenettet. - Anleggstiden har gått bra, og vi er fornøyde med samarbeidet med Agder Energi Varme, sier Håverstad. Miljøbyen Kristiansand - Fjernvarmeprosjektet har fått en stor og viktig kunde. Det er vi glad for, sier administrerende direktør Jan Omli Larsen i Agder Energi Varme AS Han sier at Agder Energi Varme AS er avhengig av at de store, institusjonelle byggeierne er positive til å inngå avtaler om leveranse av fornybar, miljøvennlig energi, slik som denne avtalen med Sørlandet sykehus HF. - Sammen med varmesentralen ved Falconbridge Nikkelverk AS, gir avtalen utbyggingen av fjernvarme et løft, og bidrar sterkt til å konkretisere et innhold i ambisjonen miljøbyen Kristiansand. Får fjernvarme: Sørlandet sykehus HF, Kristiansand får fjernvarme fra Agder Energi Varme AS. Strømtrafoer for lavspenningsanlegg Standardutvalg: 0,1-8000A Utføres i klasse: 0,1-0,2S/0,2-0, For måling og vern Trafohus i polycarbonat IEC Ide-team as Postboks A Bygdøy, 0211 Oslo - Telefon Telefaks

20 Bølgekraftgenerator klar til bruk Verdens første flytende bølgekraftgenerator som er utviklet i kommersiell skala av et skotsk firma er blitt vist frem for offentligheten for å demonstrere det kommersielle potensialet og levedyktigheten. Kofi Akumanyi Firmaet Ocean Power Delivery (OPD), som er basert i Edinburgh, utviklet teknologien bak Pelamis bølgekraftomdanneren i løpet av en periode på seks år. Den er konstruert for å høste bølgeenergi fra havet for å produsere strøm. Den er blant flere miljøvennlige strømproduserende tiltak som er sponset av den britiske regjeringen for å møte landets internasjonale mål om reduksjoner av CO2-utslipp. Størrelsen og ytelsen til Pelamis ligner på det som gjelder for moderne vindturbiner. Pelamis er en nullserieprototype for fremtidige kommersielle anlegg og er finansiert av Programmet for ny- og fornybarenergi i regi av det britiske handels- og industridepartmentet. Teknikken Pelamis-maskinen (750 kw) er 120 meter lang, 3,5 meter bred (ca. like bred som fire togvogner) og veier 750 tonn med full ballast. Maskinen ble montert og produsert i Skottland. Over 90 prosent av delene ble produsert i Storbritannia. I februar ble maskinen tauet fra Orknøyene i Nordsjøen til Leith-havn i Edinburgh der den ble satt på utstilling. Den har allerede gjennomgått tilfredsstillende demonstrasjoner på European Marine Energy Centre (EMEC) på Orkenøyene og det forventes at dette vil føre til bestillinger av de første produksjonsmaskiner. Under sjøsettingen sa den assisterende ministeren for Skottland, Jim Wallace: Skottland har potensialet for å skape en havenergi-forsyningskjede ved å bruke dagens kompetanse fra olje- og gassindustrien. Samarbeidet mellom skotske firmaer i forbindelse med Pelamis-prosjektet er et godt eksempel på dette potensialet. På lengre sikt mener jeg at havenergi-innretninger kan bidra langt mot oppnåelsen av vårt mål om at 40 prosent av kraftproduksjonen skal komme fra fornybare kilder innen år Maskinen er en halvt nedsenkbar konstruksjon som består av fire sylinderformede seksjoner av stål, forbundet med hengsler. Den kan svinge fritt på fortøyningsplassen slik at den peker mot inkommende bølger. Når bølgene vandrer langs lengderetningen på maskinen vil hver seksjon bevege seg ved hengslene slik at maskinen kan bevege seg både vertikalt og horisontalt. Bevegelsene hindres ved bruk av hydrauliske trykkstempler inn i en energiomdanningsmodul som pumper vann under høyt trykk til en akkumulator. Dette sørger for en jevn flyt av vannet til en hydraulisk motor som er koplet til en generator for å produsere strøm. Maskinen består av tre kraftomdanningsmoduler med en ytelse på 250 kw hver, som gir en total kraftytelse på 750 kw (i likhet med moderne vindturbiner). Avhengig av stedet og ressursene forventes det at en produksjonsmaskin vil produsere så mye som 2,7 GWt/år, nesten lik ytelsen av en landbasert vindturbin på 1 MW. Stor andel av kraftbehovet Kraft fra hver modul sendes til en enkel forsyningskabel som er koblet til sjøbunnen og kysten via en transformator i nesepartiet. I likhet med et vindkraftanlegg vil et bølgeanlegg består av flere sammenkoplede maskiner som har forbindelse med kysten gjennom en felles undersjøisk kabel. Det er beregnet at bølgekraft kan sørge for prosent av Storbritannias kraftbehov. Ifølge vurderinger fra Verdens energiråd (WEC) er det globale markedet for bølgeenergi verdt mer enn 500 milliarder britiske pund. OPD samarbeider med handelspartnere i både Storbritannia og Portugal om utvikling av de første kommersielle prosjekter med multimaskiner. Administrerende direktør Richard Yemm fra Ocean Power Delivery sier: Det har vært en fantastisk opplevelse å føre prosjektet frem mot denne fasen. Jeg vil gjerne takke alle våre leverandører for deres engasjement i forbindelse med prosjektet i løpet at det siste året, samt alle de ansatte på OPD for deres innsats for å oppnå denne viktige milepælen. Vi ser frem til å prøve ut hva maskinen er god for på EMEC, og mottar gjerne bestillinger for kommersielle maskiner etterhvert. Ocean Power Delivery, 104 Commercial Street, Edinburgh, EH6 6NF, Storbritannia. Tlf: Bølgekraft: Den 750 tonn tunge Pelamis bølgekraftomdanner med full ballast da den ble tauet ut til sjøsettingen i februar. Den er verdens første maskin utviklet i kommersiell skala av Ocean Power Delivery fra Edinburgh i løpet av seks år og som kan høste energi fra havbølger for å produsere strøm. Foto: Ocean Power Delivery. 20 Volt 4/2004

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Fornybar energi et valg for fremtiden Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Agenda Energikonsernet Troms Kraft Vår forretningsmodell og våre veivalg Naturgitte ressurser i Nord-Norge En

Detaljer

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

Skåredalen Boligområde

Skåredalen Boligområde F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som

Detaljer

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling?

Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling? Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling? Vestfold Energiforum 4. mars 2009 Torbjørn Mehli Adm. dir. Bio Varme AS Bio Varme AS Bio Varme er et miljøorientert energiselskap som bygger, eier og driver

Detaljer

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft satser på bioenergi Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere med fokus på langsiktig verdiskaping (60% Troms fylkeskommune, 40% Tromsø Kommune)

Detaljer

Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene. EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS

Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene. EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS Eidsiva Energi Omsetning: 3 milliarder kroner 3,5 TWh vannkraftproduksjon

Detaljer

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Erik Eid Hohle, Energigården VARMEMARKEDET Hva menes med det? Punktoppvarming Pelletskaminer, vedovner,

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Bølge-energi i Norge - ren kraft og nye næringsmuligheter

Bølge-energi i Norge - ren kraft og nye næringsmuligheter Bølge-energi i Norge - ren kraft og nye næringsmuligheter EnergiRike Haugesund, 10. August 2005 Fred. Olsen Tore Gulli En mulighet for Norge til å bli en global drivkraft innen bølgeenergi Nye løsninger

Detaljer

FJERNVARME OG NATURGASS

FJERNVARME OG NATURGASS GASS Konferansen i Bergen 23. 24. april 2003 FJERNVARME OG NATURGASS Innhold 1. Fjernvarme Status, rammebetingsler og framtidig potensiale 2. Naturgass i Midt-Norge Status, rammebetingsler og framtidig

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13 Lokal energiutredning 2013 Listerregionen, 13/11-13 Agenda 09.00 Elnettet v/grundt 09.40 Utvikling energiforbruk v/hansen 10.05 Pause 10.15 ENØK-kartlegging Flekkefjord v/haugen 10.45 Nettilknytting v/josefsen

Detaljer

Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case. Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011

Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case. Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011 Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011 Enova og ny teknologi Energiomleggingen er rettet mot kjente energiløsninger som ennå ikke er konkurransedyktige

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Kommentarer fra Norsk Fjernvarme på OED s høringsmøte 27.11.2007 til konsulentrapporter fra Cream, Sefas og Econ Pöyry Evaluering av energiloven

Detaljer

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda.

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Klimakampanje mot borettslag og sameier høsten 2011. - Her vil vi vise fram noe av det vi har gjort i årets kampanje!

Klimakampanje mot borettslag og sameier høsten 2011. - Her vil vi vise fram noe av det vi har gjort i årets kampanje! Klimakampanje mot borettslag og sameier høsten 2011 - Her vil vi vise fram noe av det vi har gjort i årets kampanje! Oljefri-kampanjen takker for støtte fra Miljøverndepartementet i 2010 og 2011! Gammel

Detaljer

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV Norske myndigheter legger opp til en storstilt utbygging av fjernvarme for å løse miljøutfordringene. Fjernvarme tar i bruk fornybare energikilder, sparer

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

Elektrisitetens fremtidsrolle

Elektrisitetens fremtidsrolle Energy Foresight Symposium 2006 Elektrisitetens fremtidsrolle Disposisjon: Elektrisitetens historie og plass Trender av betydning for elektrisiteten Hva har gjort elektrisiteten til en vinner? En elektrisk

Detaljer

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Norsk Konferanse om Energi og Verdiskapning Energirikekonferansen 2006 Frederic Hauge, Bellona CO2 fabrikk Gasskraftverk Global temperaturendring Fremtidens energiløsninger

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE. Monica Havskjold Statkraft AS

TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE. Monica Havskjold Statkraft AS TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE Monica Havskjold Statkraft AS Vi ser tilbake før vi ser fremover (1) (2) (3) 2000 2014 2030 2 År 2000: Frykt for knapphet på elektrisitet Anstrengt

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Industrielle muligheter innen offshore vind Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Vestavind Offshore Etablert august 2009 15 % Kjernevirksomhet innen marin fornybar energiproduksjon

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi?

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? Solør Bioenergi Gruppen Skogforum Honne 6. November 2008 Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? 30. Juni 2008 Energimarkedet FORNYBAR VARME NORGE Markedssegment: fjernvarme

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Bygger bro fra idé til marked

Bygger bro fra idé til marked Miljøteknologiordningen fra Innovasjon Norge Bygger bro fra idé til marked Verden står overfor store miljøutfordringer. For å løse dem må vi ivareta og utnytte ressursene på en bedre måte. Til det trenger

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre EnergiRikekonferansen 2007-7. august, Haugesund En viktig gruppe for LO Foto: BASF IT De rike lands ansvar I 2004 stod i-landene, med 20 prosent

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Regulering av fjernvarme Dag Morten Dalen Espen R. Moen Christian Riis Seminar om evaluering av energiloven Olje- og energidepartementet 11. oktober 2007 Utredningens mandat 2. Beskrive relevante reguleringer

Detaljer

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004 HØGSKOLEN I AGDER Fakultet for teknologi Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004 Oppgave 1 Fra tabell 5.2 summerer vi tallene i venstre kolonne, og får 82.2 TWh. Total midlere

Detaljer

STADIONKVARTALET ENERGIFORSYNING

STADIONKVARTALET ENERGIFORSYNING Oppdragsgiver Vestaksen Mjøndalen stadion AS 2012-11-30 STADIONKVARTALET ENERGIFORSYNING NOTAT Oppdrag Kunde Notat nr. Til Mjøndalen Stadion Regulering Vestaksen Eiendom AS Elektro_1_rev_2 Morten Hotvedt

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner

Detaljer

ENDRINGER I KRAFTMARKEDET

ENDRINGER I KRAFTMARKEDET ENDRINGER I KRAFTMARKEDET Introduksjon Status quo Nyere historikk Markedsutsiktene Kortsiktige Langsiktige 1 Introduksjon John Brottemsmo Samfunnsøkonom UiB Ti år som forsker ved CMI / SNF innen energi

Detaljer

Et valg for livet! Alpha-InnoTec varmepumper det perfekte varmesystem for norske boliger. VI HENTER REN ENERGI FRA SOL, VANN OG JORD

Et valg for livet! Alpha-InnoTec varmepumper det perfekte varmesystem for norske boliger. VI HENTER REN ENERGI FRA SOL, VANN OG JORD VI HENTER REN ENERGI FRA SOL, VANN OG JORD Et valg for livet! Alpha-InnoTec varmepumper det perfekte varmesystem for norske boliger. www.alpha-innotec.no 3 Wärme pumpen Natur bewahren Varmepumper er fremtidens

Detaljer

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Presentasjon for Rådet for miljøteknologi 28. august 2013 Nils Morten Huseby Konsernsjef Rainpower ASA MW Europeisk vannkraftutbygging

Detaljer

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden?

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Knut Lockert Polyteknisk forening 30. september 2010 1 Hvorfor Defo? Enhetlig medlemsmasse, gir klare meninger Kort vei til beslutninger og medbestemmelse

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Konsernsjefen har ordet

Konsernsjefen har ordet Hafslund årsrapport 2012 Konsernsjefen har ordet 10.04.13 09.26 Konsernsjefen har ordet 2012 har vært et år med god underliggende drift, men lave kraftpriser og ekstraordinære nedskrivninger og avsetninger

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14 Lokal energiutredning 2013 Iveland kommune 21/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

SET konferansen 2011

SET konferansen 2011 SET konferansen 2011 Hva er produksjonskostnadene og hva betaler en vanlig forbruker i skatter og avgifter Sivilingeniør Erik Fleischer 3. november 2011 04.11.2011 1 Strømprisen En faktura fra strømleverandøren:

Detaljer

HVA KAN GRØNNE SERTIFIKATER OG NY TEKNOLOGI UTLØSE FOR INDUSTRIEN. Morten Fossum, Statkraft Varme AS

HVA KAN GRØNNE SERTIFIKATER OG NY TEKNOLOGI UTLØSE FOR INDUSTRIEN. Morten Fossum, Statkraft Varme AS HVA KAN GRØNNE SERTIFIKATER OG NY TEKNOLOGI UTLØSE FOR INDUSTRIEN Morten Fossum, Statkraft Varme AS STATKRAFT Europas største på fornybar kraftproduksjon Over hundre års historie innen vannkraft Nærmere

Detaljer

STATKRAFTS VINDKRAFTSATSNING. Ole Christian Albert, prosjektleder vindkraft

STATKRAFTS VINDKRAFTSATSNING. Ole Christian Albert, prosjektleder vindkraft STATKRAFTS VINDKRAFTSATSNING Ole Christian Albert, prosjektleder vindkraft 1. STATKRAFT 2. VINDKRAFT 3. VINDKRAFT I NORGE side 2 STATKRAFT KONSERNET 2008 Kraft produksjon, TWh 53.4 Av dette vind 0.6 TWh

Detaljer

Innsatsgruppe Fornybar kraft. Atle Harby, SINTEF Energiforskning

Innsatsgruppe Fornybar kraft. Atle Harby, SINTEF Energiforskning Innsatsgruppe Fornybar kraft Atle Harby, SINTEF Energiforskning Strategigruppe utnevnt av energiministeren i februar 2007 Skal avslutte sitt arbeide 1. februar 2008 Mandatet: Bred og samlende FoU-strategi

Detaljer

Fjernvarmeberedskap. Kilde: Norsk fjernvarme

Fjernvarmeberedskap. Kilde: Norsk fjernvarme Fjernvarmeberedskap Kilde: Norsk fjernvarme Fjernvarme er underlagt bestemmelsene i energiloven og beredskapskapitlet i loven. I forskrift om forebyggende sikkerhet og beredskap i energiforsyningen (beredskapsforskriften)

Detaljer

Verdiskaping, energi og klima

Verdiskaping, energi og klima Verdiskaping, energi og klima Adm. direktør Oluf Ulseth, 26. januar 2011 Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Energi21 - et virkemiddel for innovasjon i energisektoren

Energi21 - et virkemiddel for innovasjon i energisektoren Energi21 - et virkemiddel for innovasjon i energisektoren Energi Norge FoU årsmøte 17.juni 2010. Gardermoen Lene Mostue direktør Energi21 Innhold Innovasjon hva er det? Energi21 fokus på innovasjon Energi21

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. Energy Roadmap 2050 Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. august 2012 Arne Festervoll Slide 2 Energy Roadmap 2050 Det overordnede målet

Detaljer

Fjernvarme i Narvik. Narvik 24.10.2011. Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS

Fjernvarme i Narvik. Narvik 24.10.2011. Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS Fjernvarme i Narvik Narvik 24.10.2011 Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS Fakta om Statkraft Statkraft- størst i Europa på fornybar energi. Statkraft produserer: VANNKRAFT, VINDKRAFT, GASSKRAFT,

Detaljer

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 0.0 Agenda 1.0 Om Bio Energy 2.0 Markedet for bioenergi (flis, pellets,

Detaljer

Nettregulering og fjernvarme

Nettregulering og fjernvarme Nettregulering og fjernvarme Trussel eller mulighet for nettselskapene? Kjetil Ingeberg kin@xrgia.no 3. des. 2009 www.xrgia.no post@xrgia.no Disposisjon Potensial for fornybar varme Aktørbildet Verdikjede

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Avfallsförbränning blir återvinningsklassad

Avfallsförbränning blir återvinningsklassad Avfallsförbränning blir återvinningsklassad Hur reagerar marknaden när konkurrensen om bränslet hårdnar? Adm. direktør Pål Mikkelsen Hafslund Miljøenergi AS Vi leverer framtidens energiløsninger Hafslund

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no. Twitter: @lanaturenleve

Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no. Twitter: @lanaturenleve Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no. Twitter: @lanaturenleve Noen begreper NVE = Norges Vassdrags- og energidirektorat. Gir vindkraftkonsesjoner

Detaljer

Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi

Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi 29. NOVEMBER 2011 Cato Kjølstad Daglig leder NoBio Forventet kraftoverskudd og bioenergimål Forventet kraftoverskudd sett i relasjon til bioenergimålet på 14 nye

Detaljer

Endring av ny energimelding

Endring av ny energimelding Olje og Energi Departementet Endring av ny energimelding 15.12.2015 Marine Wind Tech AS Jan Skoland Teknisk idè utvikler Starte Norsk produsert marine vindturbiner Nå har politikerne muligheten til å få

Detaljer

Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy

Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy Rica Hell hotell 8. mai 2014 Arne Stokka, Avd. Anvendt økonomi Regionale virkninger av energipolitikk: Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy Samarbeidsprosjekt mellom SINTEF, NTNU og IFE

Detaljer

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge 1 Hva vil Energi Norge? Rammevilkårene må bidra til at klimavisjonen og klimamålene nås At vi forløser verdiskapningspotensialet

Detaljer

[ Fornybar energi i Norge en

[ Fornybar energi i Norge en [ Fornybar energi i Norge en kartlegging av aktivitet og omfang ] MENON-publikasjon nr. 4/2008 Mars 2008 Av Erik W. Jakobsen Gjermund Grimsby Rapport skrevet på oppdrag for KlimaGevinst MENON Business

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bransjen er positiv til økt bruk av biodrivstoff Satsningsområde Et viktig tiltak for å redusere

Detaljer

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

Klima- og energifondet

Klima- og energifondet Klima- og energifondet - En portefølje av virkemidler for energieffektivisering og ny miljøvennlig energi Trond Moengen Operatør FoU og pilotprosjekter KLIMA- OG ENERGIFONDET I OSLO Bakgrunn Ulike virkemidler

Detaljer

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. NOTAT Detaljplan for felt S og KBA1, Lura bydelssenter ENERGIFORSYNING Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. 1. Konsesjonsområde for fjernvarme

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer

TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer Pressemappe Om TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse av nordmenns holdninger til klima- og energispørsmål, samt inntrykk og assosiasjoner

Detaljer

Faktahefte. Make the most of your energy!

Faktahefte. Make the most of your energy! Faktahefte Smarte elever sparer energi Make the most of your energy! Energiforbrukets utvikling Opp igjennom historien har vår bruk av energi endret seg veldig. I steinalderen ble energi brukt til å tilberede

Detaljer

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Biobrensel et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Om Enova Enova SF er etablert for å ta initiativ til og fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i

Detaljer

UTVIKLINGER INNEN ELEKTRISITETSDISTRIBUSJON

UTVIKLINGER INNEN ELEKTRISITETSDISTRIBUSJON UTVIKLINGER INNEN ELEKTRISITETSDISTRIBUSJON Vi kan ikke tenke oss et moderne samfunn uten elektrisk energi. Viktigheten av en pålitelig og kontinuerlig strømforsyning øker for hver dag som går. For energileverandørene

Detaljer