Hvilken effekt har PALS for elever i høyrisiko

Transkript

1 Hvilken effekt har PALS for elever i høyrisiko gruppen? Del 1: Forskningsresultater Thormod Idsøe Atferdssenteret

2 Høy forekomst av problematferd blant 3,5% av norske barn mellom 4 og 18 år (Skogen og Torvik, 2013 basert på bl.a. Heiervang et al 2007, og Wichstrøm et al 2012) Kun 0,4% mottar hjelp som virker Uten effektiv intervensjon stabiliseres dette mønsteret (Walker, Ramsey & Gresham, 2004) Longitudinelle studier viser at disse barna har høy risiko for å bli involvert I rusproblematikk (Fergusson, Horwood, & Ridder, 2007), kriminalitet (Loeber, & Farrington, 2000; McCart, Ogden, & Henggeler, 2014), og å utvikle antisosial personlighetsforstyrrelse (Lahey et al., 2005), Elevundersøkelsen og tall fra OECD viser at det er mer problematferd blant norske elever enn i flere andre land (Kjærnsli, & Olsen, 2013; Wendelborg, Paulsen, Røe, Valenta, & Skaalvik, 2012)

3 I en studie av ca elever hadde 1/3 enda ikke fullført vgs innen 5 år (Sagatun et al, 2014) eksternaliserende atferd en av de sterkeste prediktorer Uføretrygdede mellom 20 og 24 år økte med 47% fra 2005 til 2011 seks av ti hadde en psykiatrisk diagnose, sterk sammenheng med antisosial personlighetsforstyrrelse (Berg, & Thorbjørnsrud, 2009) Konklusjon: internasjonale og norske studier viser at barn med atferdsvansker I grunnskolen står i fare for å utvikle mer alvorlige problemer på en rekke områder. Intervensjoner behøves!

4 2 utfordringer: 1) Hvem er høyrisikogruppen? 2) Identifisere eventuelle effekter av PALS

5 Hvem er høyrisikogruppen? De som fremviser høy forekomst av problematferd ved et gitt tidspunkt? De som står i fare for å utvikle høy forekomst av problematferd på et senere tidspunkt? Både - og? Hvordan identifisere dem?

6 Profiler innenfor et utviklingsperspektiv Hvor mange «klasser» eller grupper? Fortellingen om modell-tilpasning

7 Side 7 Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis

11 Profiler innenfor et utviklingsperspektiv Utvikling av problematferd over tid: Finnes heterogene subgrupper? hvor mange? Har subgrupper med ulike risikoprofiler ulikt utbytte av intervensjon (PALS) over tid?

12 To kriterier for å bestemme modell: Hva har man funnet tidligere når det gjelder utvikling og subgrupper? Hva sier de statistiske tilpasningskriterier som vi får vite av programmet vårt?

13 Brame, Nagin & Tremblay (2001)

14 Nagin & Tremblay (1999)

15 Nagin & Odgers (2010)

16 Intervensjoner oppi dette Muthèn et al (2002): The Baltimore Intervention Study. Teacher ratings of aggressive behavior from grade 1 7 (n = 200 boys 119 intervention, 80 controls) Antagelser: Hvert individ har en subgruppe-tilhørighet. Intervensjonen skaper (forhåpentligvis) en endring i det gjennomsnitlige stigningstallet i den respective subgruppe sammenlignet med kontrollene.

18 Intervensjoner hvordan bestemme antall klasser Separate analyser av intervensjon og kontroll: Først analyserer man kontrollgruppen. Man finner da antall klasser (ved fravær av intervensjon) Dette antallet klasser skal man kunne replisere i intervensjonsgruppen.

19 Muthèn & Muthèn (2002). The Baltimore Intervention Study. Teacher ratings of aggressive behavior from grade 1 7 (n = 200 boys)

23 Intervensjoner hvordan teste effekt? Sammenligne gjennomsnittskurvene for hhv tiltaks- og kontrollgruppe.

26 PALS Studie fra 2007 til målepunkt 28 Pals skoler, 20 BAU (kontroll-skoler) Vårt under-utvalg: n = 1423 ( kontroll = 521, intervensjon = 902) Utvikling av problematferd ( TRF ) fra 4. til 7. klasse: Heterogene sub-populasjoner? hvor mange? Utvikling i sub-populasjoner påvirket av tiltak? Nb: type = complex

27 Foreløpige resultater : Analyser av kontrollgruppe (BAU skolene) Foreløpige analyser indikerer fire subgrupper med varierende nivå på atferdsvansker og ulike profiler over tid. Disse samsvarer med internasjonale studier. Analyser av intervensjonsgruppe (Pals skolene) Finner samme gruppestruktur som i kontrollskolene Growth mixture models viser at Pals-skolene hadde en signifikant bedre utvikling for elever med store utfordringer enn tilsvarende elever i kontrollgruppen (Sørlie, Idsøe, Ogden, Torsheim & Olseth, in prep.)

28 Hvilken effekt har PALS for elever i høyrisiko gruppen? Del 2: Eksempler på intervensjoner i PALS Frode Heiestad Atferdssenteret

29 Oversikt Universelt nivå Forebyggende tiltakskomponenter i PALS Selektert nivå Intervensjon: Sjekk inn sjekk ut Indikert nivå Intervensjon: SNAP Side 29 Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis

30 Veiledning FÅ 1-5% av elevene får mer intensive tiltak Indikert nivå Selektert nivå NOEN 5-10% av elevene får supplerende målrettede tiltak Universelt nivå ALLE 80-90% av elevene gjør og presterer som forventet Alle ansatte møter alle elever med forebyggende tiltak Tilrettelegge læring ut fra elevens utviklingsbehov

31 Fellesområder utenom klasse- og undervisningsrom Klasse- og undervisningsrom Den enkelte elev Hjem - skole samarbeid Side 31

32 PALS en skoleomfattende tiltaksmodell Mål: Fremme et trygt læringsmiljø for alle gjennom utvikling av en felles positiv sosial kultur Fremme elevenes sosiale og skolefaglige kompetanse Forebygge og avhjelpe problematferd Involvere skolens foreldre/foresatte Arbeidet mot målet går gjennom opplæring av: Alle ansatte i skolen Skolens elever (alle, noen, få) Arbeidet må skje på: Alle skolens arenaer (ganger, klasserom, osv) Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis

33 Skolefaglig kompetanse - + Problem atferd - Sosial kompetanse (Gresham)

34 Øke antall elever Skolefaglige tiltak (med kvalitetsmål) Nivå 3 Indikert intervensjon (for enkeltelever) Vurderingsbasert Intensiv daglig dose i smågruppe Skoleomfattende modell for elevenes mestring og ferdighetsutvikling FÅ Atferdsmessige tiltak (med kvalitetsmål) Nivå 3 Indikert intervensjon Intensiv sosial ferdighetstrening (SNAP) Komplett funksjonell atferdsvurdering/atferdsstøtteplan Familie Nivå 2 Selektert intervensjon (for noen elever i lav risiko) Gruppetiltak med individuelle mål basert på kjernestoffet Målrettet og tilpasset Hyppig respons Nivå 1 Universell intervensjon (for alle elever) Forebyggende - proaktiv Klassens kjernestoff Evidensbasert undervisningsopplegg NOEN ALLE Kartlegging alle elever Nivå 2 Selektert intervensjon (for noen elever i lav risiko) Enkel funksjonell atferdsvurdering/atferdsstøtteplan Gruppetiltak med individuelle mål Sjekk inn/sjekk ut Nivå 1 Universell intervensjon (for alle elever) Forebyggende - proaktiv Direkte undervisning av forventninger til atferd Positiv anerkjennelse og oppmuntring Steg for steg RtI: Et kontinuum for kartlegging og vurdering av atferd og skolefaglig utvikling, undervisning, veiledning og oppfølging integrert 34 på tre nivåer Mer intensiv støtte

35 Deltakerkriterier PALS-skoler Definere minst ett mål for å fremme sosial kompetanse, utvikle positiv atferd og støttende læringsmiljø Aktiv oppslutning og deltakelse fra skolens ledelse Oppslutning og deltakelse i personalet Støtte og medvirkning fra foresatte, skoleeier og annet støtteapparat (PPT m.fl.) Avsette tilstrekkelig tid, prioritere ressurser og ha fokus på arbeidet med modellen i minst 3 år Ved skoleårets slutt rapportere til skoleeier om elevatferd og implementeringskvalitet Side 35

36 Opplæringen i PALS - modellen 1 Atferdssenteret utdanner PALS-veiledere som kommer fra PPT eller andre relevante støttetjenester i kommuner som skal implementere PALS Modul 1 (universelt nivå) = 8 dager, Modul 2 = 4 dager (selektert og indikert nivå) Atferdssenteret veileder og sertifiserer PALS-veilederne 2 PALS-veilederen gir opplæring til PALS-team ved de skolene i kommunen som implementerer PALS Opplæring i modul 1 = 1-2 år (25-30 timer), opplæring i modul 2 ved 80% implementering av modul 1 Nettverk med andre PALS-skoler fra år 2 3 PALS-teamet gir opplæring til hele personalet ved egen skole (1-2 år) Skolen må ha fokus på modellen i minst tre år Side 36 Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis

37 Tre trinns opplærings- og veiledningsopplegg Trinn 1 Trinn II Trinn III 1. år 2. år 3.år 4.år og påfølgende år Opplæring Modul 1 Opplæring Modul 1 Oppfølging og veiledning modul 1 Opplæring Modul 2 Vedlikeholdsveiledning Planlegging og tilrettelegging av skoleomfattende universelle tiltak Iverksetting av skoleomfattende universelle tiltak Nettverk Planlegging og tilrettelegging av skoleomfattende universelle tiltak Iverksetting av skoleomfattende universelle tiltak Nettverk Vedlikehold og opprettholdelse av skoleomfattende universelle tiltak Planlegging og tilrettelegging av individuelle støttetiltak Iverksetting av individuelle støttetiltak Nettverk Opprettholdelse og vedlikeholdsaktiviteter Videreutvikling Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis

38 Universelle tiltak Side 38 Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis

39 Grunnmur og hovedpilarene i PALS Lære bort forventninger til elevene Definere forventninger til elevene

40 PALS har fokus på relasjonen mellom voksne og barn elevens helhetlige situasjon og skolen som system felles forståelse og innlæring av forventet atferd/ regler og håndtering av disse anerkjennelse og positiv involvering felles håndtering og forståelse av problematferd med tydelige, forutsigbare, milde og umiddelbare konsekvenser for negativ atferd At elevatferd kan endres gjennom endret atferd hos voksne

41 Innholdskomponenter Innlæring av få definerte positive regler og forventninger Effektive og gode beskjeder Anerkjennelse og oppmuntring (5:1) Positiv involvering Sosial ferdighetstrening (samarbeid, empati, selvkontroll, selvhevdelse, ansvarlighet, inkludering, kommunikasjon: Steg for steg ) Håndtering av problematferd Regulering av følelser Problemløsning prosedyrer Veiledning - Tilsyn Oppfølging Klasse- og undervisningsledelse, organisering og struktur Kartlegging og identifisering vurdering og beslutning Mobbeforebyggende arbeid i PALS Universelt (alle elever) Skoleomfattende strategier Side 41

42 Selekterte tiltak Side 42 Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis

43 43 Leanne S. Hawken, 2008

44 Selektert (noen i moderat risiko) Klasseroms- og gruppetiltak Økt sosial ferdighetstrening selvkontroll Økt oppfølging og støtte ( Sjekk-inn/sjekk-ut ) Økt skolefaglig støtte og tilrettelegging I-PALS («lese-pals») Økt foreldresamarbeid Forebyggende klasseromsstrategier Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis

45 Sjekk-inn Sjekk-ut Intervensjonsprogram Lite ressurskrevende enkelt å implementere i skolehverdagen. Tilbud til elever som viser moderate atferdsvansker i undervisningssituasjonen, krever og liker oppmerksomhet, viser behov for mer struktur, påminnelse og oppmuntring. Gir eleven positiv støtte til å nå sine utviklingsmål. Knytter positiv kontakt mellom eleven og minst en voksen. Side 45

46 Sjekk-inn sjekk-ut (SISU) Eleven er anbefalt deltakelse i SISU SISU er igangsatt Tilbakmelding fra foreldre Sjekk-inn før skolestart om morgenen Løpende tilbakemelding fra lærer Skolens SISU-ansvarlige oppsummerer data for beslutningstaking Individuelt atferdsstøtteteamet møter annen hver uke for å gjennomgå elevens utvikling Sjekk-ut etter skoletid om ettermiddagen Elevens SISUplan revideres SISU avsluttes Side 46

47 Indikerte tiltak Side 47 Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis

48 48 Leanne S. Hawken, 2008

49 Indikert (få i høy risiko) Individuell intervensjon Individuell atferdstøtteplan, tiltak og oppfølging Intensiv sosial ferdighetstrening selvkontroll Økt skolefaglig støtte og tilrettelegging, I-PALS («lese-pals») PMTO/foreldresamarbeid/veiledning til lærer Samarbeid ulike tjenesteområder (støttesystemer) Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis

50 Indikert intervensjonsnivå SNAP Stop Now And Plan Side 50

51 SNAP Stop Now And Plan Målsetting: Lære kognitive problemløsningsferdigheter Lære sinnekontroll - øve selvkontroll (Selvregulering - Emosjonell regulering Selvdisiplin Impulskontroll) Sosial ferdighetstrening av barn i gruppe Direkte instruksjon Modellæring Øvelser gjennom rollespill Instruksjoner underveis Ros og håndfaste belønninger for positiv atferd

52 Målgruppe Barnegruppe Fem-sju barn i barneskolealder <12 år Gruppesammensetning basert på kartlegging og vurdering Tiltak som del av det enkelte barns individuelle støtteplan

53 Verktøy barnet selv kan bruke SNAP i utfordrende situasjoner Stopphjul og planhjul Problemløsning Blir problemet større eller mindre Finne nye løsninger Prøve dem ut Krangle/sinna - logg Side 53

54 Rødt lys: Stopp og ro ned Gult lys: Ta pause og tenk Grønt lys: Planlegg

55 Putt hendene i lomma Si: jeg kan stoppe Tenk på hva som kan skje Gå vekk Knips Tell til 10 Pust dypt Ta et steg tilbake Leke med noen andre Fortell personen hva du føler Gjøre noe annet Gå vekk Spør en voksen om hjelp Hvordan kan jeg stoppe meg selv? Tenke Hvordan kan jeg gjøre problemet mindre?

56 Veiledning FÅ 1-5% av elevene får mer intensive tiltak NOEN 5-10% av elevene får supplerende målrettede tiltak ALLE 80-90% av elevene gjør og presterer som forventet Alle ansatte møter alle elever med forebyggende tiltak Tilrettelegge læring ut fra elevens utviklingsbehov