PROBLEMLØSNINGSMODELL - TBP. Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis

Transkript

1 TEAMBASERT PROBLEMLØSNINGSMODELL - TBP Side 1

2 Hva er Teambasert problemløsning? Et rammeverk for å anvende data/informasjon som grunnlag for problemløsning og beslutningstaking for å gjøre møter mere effektive og rasjonelle Utviklet av Steve Newton, Rob Horner og Anne Todd, Universitetet i Oregon - Bob Allgozzine og Kate Allgozine, Universitetet i North Carolina. Norsk bearbeiding og tilpasning: Anne Arnesen og Wilhelm Meek- Hansen, Atferdssenteret Side 2

3 Hovedbudskap Tilgang på date/informasjon er nødvendig, men ikke nok (mange team har gode data, men mangler gode problemløsningsprosedyrer) Sjekkliste for å sikre at teamet ønsker å lære modellen Teambaserte prosesser med definerte roller er en forutsetning. Team kan lære metoden raskt. Opplæring/veiledning i starten er viktig. Bruk av data for å sikre gode løsninger og handlingsplaner er en utfordring Side 3

4 Folk er ikke lei av å løse problemer. De er bare lei av å løse det samme problemet gang på gang Side 4

5 Evaluere og revurdere handlingsplan Vurdere status og identifisere problemer i forhold til definerte mål Innhenting og bruk av data Utforme hypoteser og forståelsesgrunnlag Teambasert problemløsnings modell Utvikle og iverksette handlingsplan Diskutere og velge løsninger Grunnlag for problemløsning Newton, Todd, Algozzine, Algozzine & Horner, 2008

6 Problemløsningsmodellen tilpasses mange områder Foreldresamtaler Personalmøter Håndtering av problematferd Elev- elev nivå Løsningshjulet og Stopp Nå og Planlegg Lærer elev nivå Side 6

7 Teambasert problemløsningsmodell - øving Viktig å øve på bruk av modellen En må være definert leder bytt rolle slik alle får trene seg Visualiser problemet på flip-over Følg trinnene La alle komme til ordet - gå runden (det er lov å melde pass) skriv stikkord Ikke kom med løsningsforslag for tidlig Ikke avslutt før dere har løsningsforslag på bordet Avklare ansvar og tidsplan og hvordan saken skal følges opp Tilpass modellen til problemets karakter Side 7

8 RESULTATER Kompetanseutvikling og støtte til skolens ansatte, foresatte og støtteapparat PRAKSIS Støtte til beslutning, utforming og oppfølging av tiltak/ intervensjon på individ- klasseel. skolenivå Støtte elevenes utvikling av positiv Støtte elevenes utvikling av positiv atferd, sosiale- og skolefaglige ferdigheter

9 Teambasert planleggings l og beslutningsprosess, handlingsplaner, definerte roller RESULTATER effektive møter, handlingsplaner, økt sosial og skolefaglig kompetanse Sjekkliste A og B, Bencmark of Quality, SWIS, lesing (utvikles) PRAKSIS Effektive møteprosedyrer bruk av Effektive møteprosedyrer, bruk av møteverktøy, problemløsning

10 Hvordan tilrettelegge for TBP? 1. Vurdere teamets readiness Bruk sjekkliste for teamets readiness 2. Møteprosedyrer Rolle & ansvar, referat Bruk Møteplan og problemløsningsplan 3. Utvikle en presis problemstilling ISWIS over/under gjennomsnittet for landsmålestokk Er problemstillingenpresis nok? Hva, hvor, når, hvem og hvorfor 4. Utvikle løsninger/planer i henhold til problemet Er løsningene tilpasset: -problemet -konteksten -motivasjon 5. Planer Avklare ansvar for iverksetting, oppfølging og rapportering 6. Evaluering/tilpasning Måle implementeringsgrad Måle elevutbytte Prosedyre for tilpasning, forbedring Side 10

11 Teamets sjekkliste for readiness Deltagelse 1. Teamet er representativ sammensatt i forhold til oppgavene 2. Ledelsen er representert, tilstede og kan fatte beslutninger Tilgang på data/informasjon 3. Teamet har tilgang på data/informasjon for problemløsning og beslutningstaking før og under møtet 4. Skolen anvender en fastlagt og konsistent måte for registrering g av data/informasjon 5. Teammedlemmene har kunnskap om rapporter i SWIS og andre relevante rapporter/data Side 11

12 Teamets sjekkliste for readiness Forpliktelser 6. Teamet forplikter seg til å bruke TBP gjennom hele skoleåret 7. Teamet forplikter seg til å delta på nødvendig opplæring for bruk av modellen PALS-veileders rolle og oppgave 8. Teamet har tilgang på en PALS-veileder som kan gi opplæring og oppfølging i modellen Side 12

13 TPB Teamets sjekkliste readinesss Status Under arbeid Fullført Oppgaver Hvem Når Deltagelse 1. Teamet er representativt sammensatt I forhold til de aktuelle oppgavene som teamet har. 2. Skolens ledelse er representert i teamet, tilstede på møtene og kan fatte beslutninger Tilgang på data og informasjon 3. Teamet har tilgang på data/informasjon for problemløsning og beslutningstaking før og under møtet 4. Skolen anvender en fastlagt og konsistent måte for registrering av data 5. Teammedlemmene har kunnskap om rapporter i SWIS og andre relevante rapporter/data Forpliktelser 6. Teamet forplikter seg til å anvende TBP som møteform og bruke tilhørende skjemaer - Møtereferat og problemløsningsplan og Møtesjekkliste. 7. Både team og PALS-veileder forplikter seg til å gå gjennom nødvendig opplæring for TBP-modellen 8. Teamet forplikter seg til å bruke TBP gjennom hele skoleåret og sørge for at alle medlemmer er kjent med arbeidsformen PALS-veileders forpliktelse 9. Teamet har tilgjengelig PALS-veileder som kjenner TBP- modellen og som kan lære opp og veilede teamet. 10. PALS-veilederen forplikter seg til å gi opplæring og veiledning av teamet I TPB-modellen

14 Teamroller Leder av teamet (møteleder) Møtereferent kan også passe på tiden (viddevakt) Data/informasjonsansvarlig Aktiv teammedlem Varamedlemmer Side 14

15 Data/informasjonsansvarligansvarlig rolle og ansvar Skaffe tilveie og distribuere korte og skriftlige oppsummeringer av data/informasjon som teamet kan ha som utgangspunkt Er det et problem? Tilrettelegge for en videre problemløsningsprosess Vurdere løsningsforlag og muligheter for gjennomføring Fremskaffe data/informasjon under møtet ved behov Side 15

16 Hvordan organisere effektive møter? PROBLEM BRUK DATA En nøkkel for en felles problemløsning er å bruke visuelle virkemidler som belyser problemet og prosessen videre TIDEN ER UTE INGEN KONKLUSJON LØSNING Side 16

17 Forutsetninger for et godt møte 1. Definere roller, ansvarsområder og forventninger til møtet 2. Startet ogslutte presist 3. Majoriteten av medlemmene er tilstede og er engasjerte I problemstillingene 4. Det foreligger en agenda som grunnlag for møtet 5. Det er et system som fanger opp tidligere tiltak som er igangsatt og som trenger oppfølging g ( se Møtereferat..)) 6. Det er et system for å dokumentere beslutninger 7. Intern PALS-veileder, møtereferent og dataansvarlig er forberedt til møtet og kjenner sine ansvarsområder 8. Dato og tid for neste møte er bestemt 9. Alle teammedlemmene (også de som ikke var tilstede) får Møtereferatet t t i løpet av neste dag. 10. Ansvarlige for at beslutninger kan tas må være til stede 11. Tro på at godt gjennomførte møter i siste instans kommer elevene til gode

18 A: Før teammøtet Team/gruppeleder /internveileder Team medlemmers rolle og ansvar Dataansvarlig Møtereferent/ viddevakt Medlem: Vara: A1. Gi beskjed på forhånd dersom du som teammedlem ikke har anledning til å møte slik at eventuelt varamedlemmer eller andre teammedlemmer kan være forberedt på å overta din rolle. x x x A2. Spør teammedlemmene om punkter/tema til agenda og legg disse til agenda x A3. Del/send ut agenda A4. Reserver møterom x A5. Setter opp prosjektor for bruk under møtets gjennomgang av Møtereferat og problemløsningsplan x A6. Setter opp laptop (eller annen computer) og kobler opp SWIS databasen A7. Har med TBP notatbok til møtet A8. Skrive ut og gjennomgår data/informasjon: SWIS de 5 store rapporter (brukes for å identifisere nye problemer) Tilpassede eller andre rapporter som viser hvordan problemer er endret seg /løst (brukes for å følge opp og se utbyttet av nåværende implementerte løsninger) Viser annen data/informasjon som er bedt om på tidligere møter x x x x A9. Deler ut papirkopier av alle rapporter til hvert teammedlem dersom disse ikke blir vist via prosjektor A10. Forbereder Møtereferat og problemløsningsplan for møtet x Side 18 x

19 B: I løpet av møtet Team medlemmers rolle og ansvar Team/gruppeleder/ internveileder Dataansvarlig Møtereferent/ viddevakt Medlem: Vara: B1. Forsikrer at teamets roller er tildelt for neste møte (dersom det ikke er avtalt tidligere) x B2. Lede teamet i generelle diskusjoner og problemløsningsprosessen. Sikre møteflyt og struktur Har vi et problem? (identifiser problemer) Hva kan være en naturlig forklaring til problemet? (definere & presis avklaring av problemene) Hvorfor eksisterer problemene, og hva skal vi gjøre med dem? (utvikle & raffinere hypoteser; diskutere & velge løsninger) Er vår plan blitt implementert, og virker den? (utvikle & implementere handlingsplan; evaluere og revidere handlingsplan) x B3. Presenter oversikt over funn fra gjennomgang av aktuell data og diskuter: Effekten av aktuelle implementerte løsninger, spesielt sett i forhold til teamets mål, tidsplan og beslutningsregler for problemer Identifisering av nye problemer x B4. Fullfør Møtereferat og problemløsningsplan x B5. Dersom alle er tilstede i møtet (pass på at ALLE teammedlemmene er delaktige) x x x C: Etter møtet C1. Del ut kopi av Møtereferat og problemløsningsplan til alle teammedlemmene innen 24 timer. x Side 19

20 Side 20

21 Bruk av Møtereferat og problemløsningsplan Dokumenterer: Møtelogistikk (dato, tid sted, roller) Agenda for møtet (og for neste møte) Diskusjonstema, administrativ informasjon, beslutninger, oppgaver, tidslinjer Problemformuleringer, beslutninger, bestemmelser, ansvar, tidslinjer og evalueringsplaner Teamevaluering samlet innsats Tilbakeblikk og fremtid Effektiv strategi for å sikre kontinuitet hva skjedde sist, hva bør på agendaen i neste møte Visuelt fokus hindrer utflyting, repetisjoner og er løsningsorientert Side 21

22 Hvor vil du plassere? 1. Planlegge neste personalmøte 2. To elever skårer under kritisk grense på kartlegging lesing. 3. Forsterket tilsyn ute neste uke 4. To elever har 6 alvorlige hendelsesrapporter 5. Evaluering av neste måneds opplæringsplaner Side 22

23 Hvor vil du plassere? 1. Planlegge neste personalmøte 2. To elever skårer under kritisk grense på kartlegging lesing. 3. Forsterket tilsyn ute neste uke 4. To elever har 6 alvorlige hendelsesrapporter 5. Evaluering av neste måneds opplæringsplaner Side 23

24 Presisering av problemet Løsningsmuligheter Hvem Når Målsetting, kvalitetssikring Siste måned. Vi er over gjennomsnittet for landsmålestokk for alvorlige hendelsesrapporter og har en negativ utvikling. Vi har et problem med slåssing på uteområdet i storefri, og det er hovedsakelig tre elever som er innblandet i dette. Smitter også over til andre elever. To av elevene gis tilbud om Sjekk inn, sjekk ut. En elev må få ekstra trening i aggresjonsmestring enten i SNAP eller individuelt. Sjekk innsjekk utansvarlig Sosiallærer 4/10 Målsetting: 70 % måloppnåelse. Evaluering fremlegges PALS-team 2/11 8/10 Gjennomføre utvidet FAV/ASP - Etablering av SNAP-gruppe Relæring om forventet t atferd på uteområdet gjelder alle PALS-team 10/10 Nedgang i hendelsesrapportering på uteområdet til landsgjennomsnitt for neste måned Side 24

25 Presisering av problemet Løsningsmuligheter Hvem Når Målsetting, kvalitetssikring 4A skårer generelt dårlig på siste Benchmark med flere elever under kritisk grense. Negativ leseutvikling over tid. Foreldrene er bekymret og krever tiltak. Vi tro det har sammenheng med kontaktlæreres sykefravær tidligere i år og mange vikarer. I tillegg er det økt uro og bråk i klassen som forstyrrer undervisningen Leseveileder gir regelmessig veiledning til vikarer/ assistenter Leseveileder gir veiledning til lærere i andre fag for å intensivere generell lesetrening Kontaktlærer og rektor informerer og involverer foreldrene Leseveileder 4/10 Ved neste Benchmark: skal x antall elever skåre Leseveileder 8/10 over kritisk grense. Rektor og kontaktlærer 9/10 Foreldrene stimulerer barnas leselyst låne bøker gi foreldrene månedlige tilbakemeldinger Økt trykk på klasseledelse og relæring av forventet atferd i klasserommet. Legg vekt på positiv anerkjennelse ved forventet atferd Kontaktlærer og sosiallærer 2/10 Forbedret klassemiljø oppsummering av alle som har klassen (PALS nedgang i alvorlige hendelsesrapporter knyttet til klassen) Side 25

26 Bruk av data grunnleggende Beslutninger blir tatt på et bedre grunnlag når de er basert på god bakgrunnsinformasjon/data Data hjelper oss til å stille de rette spørsmålene (gir ikke svarene) Ikke drukne i data flere informasjonskilder Data hjelper oss til å plassere problemet i en kontekst ikke nødvendigvis hos den enkelte elev En presis problemstilling er nøkkelen til en god problemløsningsprosess Side 26

27 Bruk av data/informasjon for beslutningstaking Skoleomfattende universell kartlegging: For å hindre at problemer oppstår eller utvikler seg i negativ retning Oppfølging ( Progress Monitoring ): For tilpasning av undervisningsopplegg gg og hyppig yppg evaluering og eventuelle endringer/justeringer Side 27

28 Skoleomfattende, universell kartlegging Bruk av data/informasjon til å vurdere om: intervensjonene på det universelle tiltaksnivået gir tilfredsstillende resultat for minst 85% av elevene (skolefaglige og sosiale ferdigheter) hvilke elever som er i risiko for problemutvikling (skolefaglig og sosialt) og trenger tilpassede intervensjoner på selektert og indikert nivå Side 28

29 Indikert nivå: 6+ alvorlige hendelsesrapporter Selektert nivå: 2-5 alvorlige hendelsesrapporter Universelt nivå: 0-1 alvorlige hendelsesrapporter

30 Oppfølging ( Progress Monitoring ) Løpende oppfølging g for å vurdere iverksatte planer og intervensjoner (skolefaglig/atferd), grad av måloppnåelse og behov for endringer og gjennomføring Viktig at disse dataene er tilgjengelige i teammøter bedre oppfølging/kontinuitet i forhold til løsninger/planer Side 30

31 Eksempler på støttetiltak for å fremme elevenes skolefaglige og sosiale utvikling Universell forebyggende Benchmark Atferd Definer forventninger Innlæring Oppfølging Anerkjennelse Korreksjon Skolefaglig Evidensbasert læringsstoff Tilstrekkelig læringstid Kvalifiserte undervisere Hyppig tilbakemelding Indikert intensiv- Progress monitoring Atferd Individuell funksjonell atferdsstøtte (FAV+ASP) SNAP Skolefaglig Tilpasset intervensjon Evidensbasert leseprogram Selektert - Progress monitoring Atferd Sosial ferdighetstrening (SISU) Veiledning Selvregulering Skolefaglig Lærerrettet Læringsstøtte medelever Evidensbasert leseprogram Kontinuum av vurdering og støtte

32 Problemformuleringer Generell problemformulering Formuleringen utrykker bekymring i mer generelle termer Presis problemformulering Definerer problemet så klart at alle som deltar snakker om det samme og som gjør en konstruktiv problemløsningsprosess mulig (derfor er det viktig at den visualiseres slik at den kan minne folk om hva man snakker om) Side 32

33 Anvendelse av data/informasjon for presisering av problemformuleringen Overfør data til informasjon - skriv en problemformulering som oppsummerer problemet på en så kortfattet og presis måte som mulig I SWIS start med gjennomsnittlige hendelser pr. dag pr. måned (Har vi et problem?) følg opp med informasjon fra de andre rapportene Hva hender? Hvor ofte? Når skjer det? Hvem er involvert? Hvorfor tror vi det skjer? Side 33

34 Generell versus spesifikk problemformulering Generell problemformulering Spesifikk problemformulering For mange hendelsesrapporter I september er det mer uro på skolen enn forrige måned Det er økt bråk i gangene Mange elever svarer stygt Det er flere alvorlige hendelserapporter om slossing/fysisk utagering på uteområdet enn siste måned. Det skjer hovedsakelig i det store spisefriminuttet mellom 1100 og Det involverer flere elever fra og 7. klasse og handler mye om tilgang til lekeapparatene og ballbingen Flere elver sier at de blir mobbet Mange elever i tredje klasse har for dårlig leseferdighet Side 34

35 Generell versus spesifikk problemformulering Mange elever anvender stygt språk og banning både i forhold til hverandre og når lærerne er til stede. Det er en økende tendens til at denne manglende respekten fører til et forsuret miljø på skolen og foreldrene må få vite om dette. Knut slår andre elever som hovedsakelig er yngre enn ham selv. Det skjer både i gangen og i friminuttet flere ganger i uka. Vi tror at han gjør dette for å få oppmerksomhet fra andre elever Side 35

36 Generell versus spesifikk problemformulering Mange elever anvender stygt språk og banning både i forhold til hverandre og når lærerne er til stede. Det er en økende tendens til at denne manglende respekten fører til et forsuret miljø på skolen og foreldrene må få vite om dette. Knut slår andre elever som hovedsakelig er yngre enn ham selv. Det skjer både i gangen og i friminuttet flere ganger i uka. Vi tror at han gjør dette for å få oppmerksomhet fra andre elever Side 36

37 Generell versus spesifikk problemstilling Det er flere alvorlige hendelsesrapporter i april enn i noen annen måned dette skoleåret Det er et økende antall hendelsesrapporter i fjerdeklasse som i hovedsak dreier seg om krenkende, respektløs språkbruk og forstyrring som umuliggjør aktivitet. Det tiltar utover dagen. Tre elever er toneangivende, men resten av klassen følger opp. Vi tror det har sammenheng med at klassen har mange vikarer og det derfor mangler stabilitet i undervisningen Side 37

38 Generell versus spesifikk problemstilling Det er flere alvorlige hendelsesrapporter i april enn i noen annen måned dette skoleåret Det er et økende antall hendelsesrapporter i fjerdeklasse som i hovedsak dreier seg om krenkende, respektløs språkbruk og forstyrring som umuliggjør aktivitet. Det tiltar utover dagen. Tre elever er toneangivende, men resten av klassen følger opp. Vi tror det har sammenheng med at klassen har mange vikarer og det derfor mangler stabilitet i undervisningen Side 38

39 Det vanskeligste spørsmålet Alltid vurdere motivasjon/motiv etter å ha svart på hva, hvor, når og hvem Hva tror man opprettholder atferden? Hva er atferdens funksjon? Dersom det er flere hypoteser velg den som er mest sannsynlig i første omgang Side 39

40 Generelle strategier - løsninger Forebygge fjerne triggere Definer og lære/relære positive forventninger Anerkjenne/styrke k positiv atferd Fjerne/tilbakeholde positive incentiver Negative konsekvenser Andre Side 40

41 Utvikle løsninger/handlingsplan Ta utgangspunkt i problemstillingen Anvend idèmyldring (forebygging, lære/relære, anerkjennelse, fjerne, negative konsekvenser) Bestem hvilke løsningsforslag som skal anvendes Ansvar, tidslinje Gjennomførbart? (ressurser, tid) Start med det enkleste Side 41

42 Problem Statement Vi har mye fysisk aggressjon og krenkende språkbruk i det store friminuttet. Det omfatter mange elever og vi tror at det har sammenheng med ønsket tilgang til ballbingen og lekeapparatene Forebygge, fjerne triggere Definer. Lære/relære Øke tilsyn i friminuttet. Organiserer bedre kø-ordning for trinnene. Re-lære forventninger til forventet atferd med vekt på tilgang til apparatene. Gjenta før storefri Anerkjenn/styrke positiv atferd Personalet kniper elevene og anerkjenner positiv atferd Fjerne/tilbakeholde positive incentiver Negative konsekvenser Annet De som bruker fysiske strategier får ikke tilgang til apparatene der og da De som fortsatt ikke hører etter får ikke tilgang til apparatene neste friminutt/resten av dagen Informere foreldre om at skolen nå har et løft for å gjøre friminuttene tryggere

43 Etablere målsettinger Skolefaglige mål defineres i forhold til Generelle kompetansemål, kartlegging o.s.v Generelt - Flere elever over 40 percentil i leseflyt til våren Spesifikk - Tre elever i 2. klasse må få intensiv trening i avkoding Sosiale/atferdsmessige mål må defineres i forhold til hvordan skolen ønsker å ha det hvis det ikke var et problem Generelt månedlig gjennomsnitt for alvorlige hendelser Spesifikk Problematferden i storefri må reduseres med 50% i løpet av måneden Problemene i syvende klasse må halveres i løpet av april Side 43

44 Evaluere handlingsplanen Holder vi tidslinjen? Er ansvarsforholdene klarlagt og blir fulgt opp? Oppnår vi målsetningen? Gjør vi det som vi har bestemt for å gjøre og hvordan gjør vi det ( fidelity, kvalitetssjekk)? Gir vi tilbakemeldinger som bestemt (teammøter) Ev. revurdere hypotese, målsetning, gjennomføring Side 44

45 Det problemløsende Mantra Har vi et problem? Hva er problemet (definer, klargjør, visualiser)? Hvorfor har vi et problem og hva kan vi gjøre med det (hypotese og løsning)? Hva er handlingsplanen? Blir planen satt ut i livet som forutsatt og virker det vi gjør? Vurdere, revurdere Hva er målet - hva ønsker vi å oppnå hvis problemet ikke fantes? Side 45

46 Det problemløsende Mantra Har vi et problem? Hva er problemet (definer, klargjør, visualiser)? Hvorfor har vi et problem og hva kan vi gjøre med det (hypotese og løsning)? Hva er handlingsplanen? Blir planen satt ut i livet som forutsatt og virker det vi gjør? Vurdere, revurdere. Hva er målet - hva ønsker vi å oppnå hvis problemet ikke fantes? Side 46