PROBLEMLØSNINGSMODELL - TBP. Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PROBLEMLØSNINGSMODELL - TBP. Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis"

Transkript

1 TEAMBASERT PROBLEMLØSNINGSMODELL - TBP Side 1

2 Hva er Teambasert problemløsning? Et rammeverk for å anvende data/informasjon som grunnlag for problemløsning og beslutningstaking for å gjøre møter mere effektive og rasjonelle Utviklet av Steve Newton, Rob Horner og Anne Todd, Universitetet i Oregon - Bob Allgozzine og Kate Allgozine, Universitetet i North Carolina. Norsk bearbeiding og tilpasning: Anne Arnesen og Wilhelm Meek- Hansen, Atferdssenteret Side 2

3 Hovedbudskap Tilgang på date/informasjon er nødvendig, men ikke nok (mange team har gode data, men mangler gode problemløsningsprosedyrer) Sjekkliste for å sikre at teamet ønsker å lære modellen Teambaserte prosesser med definerte roller er en forutsetning. Team kan lære metoden raskt. Opplæring/veiledning i starten er viktig. Bruk av data for å sikre gode løsninger og handlingsplaner er en utfordring Side 3

4 Folk er ikke lei av å løse problemer. De er bare lei av å løse det samme problemet gang på gang Side 4

5 Evaluere og revurdere handlingsplan Vurdere status og identifisere problemer i forhold til definerte mål Innhenting og bruk av data Utforme hypoteser og forståelsesgrunnlag Teambasert problemløsnings modell Utvikle og iverksette handlingsplan Diskutere og velge løsninger Grunnlag for problemløsning Newton, Todd, Algozzine, Algozzine & Horner, 2008

6 Problemløsningsmodellen tilpasses mange områder Foreldresamtaler Personalmøter Håndtering av problematferd Elev- elev nivå Løsningshjulet og Stopp Nå og Planlegg Lærer elev nivå Side 6

7 Teambasert problemløsningsmodell - øving Viktig å øve på bruk av modellen En må være definert leder bytt rolle slik alle får trene seg Visualiser problemet på flip-over Følg trinnene La alle komme til ordet - gå runden (det er lov å melde pass) skriv stikkord Ikke kom med løsningsforslag for tidlig Ikke avslutt før dere har løsningsforslag på bordet Avklare ansvar og tidsplan og hvordan saken skal følges opp Tilpass modellen til problemets karakter Side 7

8 RESULTATER Kompetanseutvikling og støtte til skolens ansatte, foresatte og støtteapparat PRAKSIS Støtte til beslutning, utforming og oppfølging av tiltak/ intervensjon på individ- klasseel. skolenivå Støtte elevenes utvikling av positiv Støtte elevenes utvikling av positiv atferd, sosiale- og skolefaglige ferdigheter

9 Teambasert planleggings l og beslutningsprosess, handlingsplaner, definerte roller RESULTATER effektive møter, handlingsplaner, økt sosial og skolefaglig kompetanse Sjekkliste A og B, Bencmark of Quality, SWIS, lesing (utvikles) PRAKSIS Effektive møteprosedyrer bruk av Effektive møteprosedyrer, bruk av møteverktøy, problemløsning

10 Hvordan tilrettelegge for TBP? 1. Vurdere teamets readiness Bruk sjekkliste for teamets readiness 2. Møteprosedyrer Rolle & ansvar, referat Bruk Møteplan og problemløsningsplan 3. Utvikle en presis problemstilling ISWIS over/under gjennomsnittet for landsmålestokk Er problemstillingenpresis nok? Hva, hvor, når, hvem og hvorfor 4. Utvikle løsninger/planer i henhold til problemet Er løsningene tilpasset: -problemet -konteksten -motivasjon 5. Planer Avklare ansvar for iverksetting, oppfølging og rapportering 6. Evaluering/tilpasning Måle implementeringsgrad Måle elevutbytte Prosedyre for tilpasning, forbedring Side 10

11 Teamets sjekkliste for readiness Deltagelse 1. Teamet er representativ sammensatt i forhold til oppgavene 2. Ledelsen er representert, tilstede og kan fatte beslutninger Tilgang på data/informasjon 3. Teamet har tilgang på data/informasjon for problemløsning og beslutningstaking før og under møtet 4. Skolen anvender en fastlagt og konsistent måte for registrering g av data/informasjon 5. Teammedlemmene har kunnskap om rapporter i SWIS og andre relevante rapporter/data Side 11

12 Teamets sjekkliste for readiness Forpliktelser 6. Teamet forplikter seg til å bruke TBP gjennom hele skoleåret 7. Teamet forplikter seg til å delta på nødvendig opplæring for bruk av modellen PALS-veileders rolle og oppgave 8. Teamet har tilgang på en PALS-veileder som kan gi opplæring og oppfølging i modellen Side 12

13 TPB Teamets sjekkliste readinesss Status Under arbeid Fullført Oppgaver Hvem Når Deltagelse 1. Teamet er representativt sammensatt I forhold til de aktuelle oppgavene som teamet har. 2. Skolens ledelse er representert i teamet, tilstede på møtene og kan fatte beslutninger Tilgang på data og informasjon 3. Teamet har tilgang på data/informasjon for problemløsning og beslutningstaking før og under møtet 4. Skolen anvender en fastlagt og konsistent måte for registrering av data 5. Teammedlemmene har kunnskap om rapporter i SWIS og andre relevante rapporter/data Forpliktelser 6. Teamet forplikter seg til å anvende TBP som møteform og bruke tilhørende skjemaer - Møtereferat og problemløsningsplan og Møtesjekkliste. 7. Både team og PALS-veileder forplikter seg til å gå gjennom nødvendig opplæring for TBP-modellen 8. Teamet forplikter seg til å bruke TBP gjennom hele skoleåret og sørge for at alle medlemmer er kjent med arbeidsformen PALS-veileders forpliktelse 9. Teamet har tilgjengelig PALS-veileder som kjenner TBP- modellen og som kan lære opp og veilede teamet. 10. PALS-veilederen forplikter seg til å gi opplæring og veiledning av teamet I TPB-modellen

14 Teamroller Leder av teamet (møteleder) Møtereferent kan også passe på tiden (viddevakt) Data/informasjonsansvarlig Aktiv teammedlem Varamedlemmer Side 14

15 Data/informasjonsansvarligansvarlig rolle og ansvar Skaffe tilveie og distribuere korte og skriftlige oppsummeringer av data/informasjon som teamet kan ha som utgangspunkt Er det et problem? Tilrettelegge for en videre problemløsningsprosess Vurdere løsningsforlag og muligheter for gjennomføring Fremskaffe data/informasjon under møtet ved behov Side 15

16 Hvordan organisere effektive møter? PROBLEM BRUK DATA En nøkkel for en felles problemløsning er å bruke visuelle virkemidler som belyser problemet og prosessen videre TIDEN ER UTE INGEN KONKLUSJON LØSNING Side 16

17 Forutsetninger for et godt møte 1. Definere roller, ansvarsområder og forventninger til møtet 2. Startet ogslutte presist 3. Majoriteten av medlemmene er tilstede og er engasjerte I problemstillingene 4. Det foreligger en agenda som grunnlag for møtet 5. Det er et system som fanger opp tidligere tiltak som er igangsatt og som trenger oppfølging g ( se Møtereferat..)) 6. Det er et system for å dokumentere beslutninger 7. Intern PALS-veileder, møtereferent og dataansvarlig er forberedt til møtet og kjenner sine ansvarsområder 8. Dato og tid for neste møte er bestemt 9. Alle teammedlemmene (også de som ikke var tilstede) får Møtereferatet t t i løpet av neste dag. 10. Ansvarlige for at beslutninger kan tas må være til stede 11. Tro på at godt gjennomførte møter i siste instans kommer elevene til gode

18 A: Før teammøtet Team/gruppeleder /internveileder Team medlemmers rolle og ansvar Dataansvarlig Møtereferent/ viddevakt Medlem: Vara: A1. Gi beskjed på forhånd dersom du som teammedlem ikke har anledning til å møte slik at eventuelt varamedlemmer eller andre teammedlemmer kan være forberedt på å overta din rolle. x x x A2. Spør teammedlemmene om punkter/tema til agenda og legg disse til agenda x A3. Del/send ut agenda A4. Reserver møterom x A5. Setter opp prosjektor for bruk under møtets gjennomgang av Møtereferat og problemløsningsplan x A6. Setter opp laptop (eller annen computer) og kobler opp SWIS databasen A7. Har med TBP notatbok til møtet A8. Skrive ut og gjennomgår data/informasjon: SWIS de 5 store rapporter (brukes for å identifisere nye problemer) Tilpassede eller andre rapporter som viser hvordan problemer er endret seg /løst (brukes for å følge opp og se utbyttet av nåværende implementerte løsninger) Viser annen data/informasjon som er bedt om på tidligere møter x x x x A9. Deler ut papirkopier av alle rapporter til hvert teammedlem dersom disse ikke blir vist via prosjektor A10. Forbereder Møtereferat og problemløsningsplan for møtet x Side 18 x

19 B: I løpet av møtet Team medlemmers rolle og ansvar Team/gruppeleder/ internveileder Dataansvarlig Møtereferent/ viddevakt Medlem: Vara: B1. Forsikrer at teamets roller er tildelt for neste møte (dersom det ikke er avtalt tidligere) x B2. Lede teamet i generelle diskusjoner og problemløsningsprosessen. Sikre møteflyt og struktur Har vi et problem? (identifiser problemer) Hva kan være en naturlig forklaring til problemet? (definere & presis avklaring av problemene) Hvorfor eksisterer problemene, og hva skal vi gjøre med dem? (utvikle & raffinere hypoteser; diskutere & velge løsninger) Er vår plan blitt implementert, og virker den? (utvikle & implementere handlingsplan; evaluere og revidere handlingsplan) x B3. Presenter oversikt over funn fra gjennomgang av aktuell data og diskuter: Effekten av aktuelle implementerte løsninger, spesielt sett i forhold til teamets mål, tidsplan og beslutningsregler for problemer Identifisering av nye problemer x B4. Fullfør Møtereferat og problemløsningsplan x B5. Dersom alle er tilstede i møtet (pass på at ALLE teammedlemmene er delaktige) x x x C: Etter møtet C1. Del ut kopi av Møtereferat og problemløsningsplan til alle teammedlemmene innen 24 timer. x Side 19

20 Side 20

21 Bruk av Møtereferat og problemløsningsplan Dokumenterer: Møtelogistikk (dato, tid sted, roller) Agenda for møtet (og for neste møte) Diskusjonstema, administrativ informasjon, beslutninger, oppgaver, tidslinjer Problemformuleringer, beslutninger, bestemmelser, ansvar, tidslinjer og evalueringsplaner Teamevaluering samlet innsats Tilbakeblikk og fremtid Effektiv strategi for å sikre kontinuitet hva skjedde sist, hva bør på agendaen i neste møte Visuelt fokus hindrer utflyting, repetisjoner og er løsningsorientert Side 21

22 Hvor vil du plassere? 1. Planlegge neste personalmøte 2. To elever skårer under kritisk grense på kartlegging lesing. 3. Forsterket tilsyn ute neste uke 4. To elever har 6 alvorlige hendelsesrapporter 5. Evaluering av neste måneds opplæringsplaner Side 22

23 Hvor vil du plassere? 1. Planlegge neste personalmøte 2. To elever skårer under kritisk grense på kartlegging lesing. 3. Forsterket tilsyn ute neste uke 4. To elever har 6 alvorlige hendelsesrapporter 5. Evaluering av neste måneds opplæringsplaner Side 23

24 Presisering av problemet Løsningsmuligheter Hvem Når Målsetting, kvalitetssikring Siste måned. Vi er over gjennomsnittet for landsmålestokk for alvorlige hendelsesrapporter og har en negativ utvikling. Vi har et problem med slåssing på uteområdet i storefri, og det er hovedsakelig tre elever som er innblandet i dette. Smitter også over til andre elever. To av elevene gis tilbud om Sjekk inn, sjekk ut. En elev må få ekstra trening i aggresjonsmestring enten i SNAP eller individuelt. Sjekk innsjekk utansvarlig Sosiallærer 4/10 Målsetting: 70 % måloppnåelse. Evaluering fremlegges PALS-team 2/11 8/10 Gjennomføre utvidet FAV/ASP - Etablering av SNAP-gruppe Relæring om forventet t atferd på uteområdet gjelder alle PALS-team 10/10 Nedgang i hendelsesrapportering på uteområdet til landsgjennomsnitt for neste måned Side 24

25 Presisering av problemet Løsningsmuligheter Hvem Når Målsetting, kvalitetssikring 4A skårer generelt dårlig på siste Benchmark med flere elever under kritisk grense. Negativ leseutvikling over tid. Foreldrene er bekymret og krever tiltak. Vi tro det har sammenheng med kontaktlæreres sykefravær tidligere i år og mange vikarer. I tillegg er det økt uro og bråk i klassen som forstyrrer undervisningen Leseveileder gir regelmessig veiledning til vikarer/ assistenter Leseveileder gir veiledning til lærere i andre fag for å intensivere generell lesetrening Kontaktlærer og rektor informerer og involverer foreldrene Leseveileder 4/10 Ved neste Benchmark: skal x antall elever skåre Leseveileder 8/10 over kritisk grense. Rektor og kontaktlærer 9/10 Foreldrene stimulerer barnas leselyst låne bøker gi foreldrene månedlige tilbakemeldinger Økt trykk på klasseledelse og relæring av forventet atferd i klasserommet. Legg vekt på positiv anerkjennelse ved forventet atferd Kontaktlærer og sosiallærer 2/10 Forbedret klassemiljø oppsummering av alle som har klassen (PALS nedgang i alvorlige hendelsesrapporter knyttet til klassen) Side 25

26 Bruk av data grunnleggende Beslutninger blir tatt på et bedre grunnlag når de er basert på god bakgrunnsinformasjon/data Data hjelper oss til å stille de rette spørsmålene (gir ikke svarene) Ikke drukne i data flere informasjonskilder Data hjelper oss til å plassere problemet i en kontekst ikke nødvendigvis hos den enkelte elev En presis problemstilling er nøkkelen til en god problemløsningsprosess Side 26

27 Bruk av data/informasjon for beslutningstaking Skoleomfattende universell kartlegging: For å hindre at problemer oppstår eller utvikler seg i negativ retning Oppfølging ( Progress Monitoring ): For tilpasning av undervisningsopplegg gg og hyppig yppg evaluering og eventuelle endringer/justeringer Side 27

28 Skoleomfattende, universell kartlegging Bruk av data/informasjon til å vurdere om: intervensjonene på det universelle tiltaksnivået gir tilfredsstillende resultat for minst 85% av elevene (skolefaglige og sosiale ferdigheter) hvilke elever som er i risiko for problemutvikling (skolefaglig og sosialt) og trenger tilpassede intervensjoner på selektert og indikert nivå Side 28

29 Indikert nivå: 6+ alvorlige hendelsesrapporter Selektert nivå: 2-5 alvorlige hendelsesrapporter Universelt nivå: 0-1 alvorlige hendelsesrapporter

30 Oppfølging ( Progress Monitoring ) Løpende oppfølging g for å vurdere iverksatte planer og intervensjoner (skolefaglig/atferd), grad av måloppnåelse og behov for endringer og gjennomføring Viktig at disse dataene er tilgjengelige i teammøter bedre oppfølging/kontinuitet i forhold til løsninger/planer Side 30

31 Eksempler på støttetiltak for å fremme elevenes skolefaglige og sosiale utvikling Universell forebyggende Benchmark Atferd Definer forventninger Innlæring Oppfølging Anerkjennelse Korreksjon Skolefaglig Evidensbasert læringsstoff Tilstrekkelig læringstid Kvalifiserte undervisere Hyppig tilbakemelding Indikert intensiv- Progress monitoring Atferd Individuell funksjonell atferdsstøtte (FAV+ASP) SNAP Skolefaglig Tilpasset intervensjon Evidensbasert leseprogram Selektert - Progress monitoring Atferd Sosial ferdighetstrening (SISU) Veiledning Selvregulering Skolefaglig Lærerrettet Læringsstøtte medelever Evidensbasert leseprogram Kontinuum av vurdering og støtte

32 Problemformuleringer Generell problemformulering Formuleringen utrykker bekymring i mer generelle termer Presis problemformulering Definerer problemet så klart at alle som deltar snakker om det samme og som gjør en konstruktiv problemløsningsprosess mulig (derfor er det viktig at den visualiseres slik at den kan minne folk om hva man snakker om) Side 32

33 Anvendelse av data/informasjon for presisering av problemformuleringen Overfør data til informasjon - skriv en problemformulering som oppsummerer problemet på en så kortfattet og presis måte som mulig I SWIS start med gjennomsnittlige hendelser pr. dag pr. måned (Har vi et problem?) følg opp med informasjon fra de andre rapportene Hva hender? Hvor ofte? Når skjer det? Hvem er involvert? Hvorfor tror vi det skjer? Side 33

34 Generell versus spesifikk problemformulering Generell problemformulering Spesifikk problemformulering For mange hendelsesrapporter I september er det mer uro på skolen enn forrige måned Det er økt bråk i gangene Mange elever svarer stygt Det er flere alvorlige hendelserapporter om slossing/fysisk utagering på uteområdet enn siste måned. Det skjer hovedsakelig i det store spisefriminuttet mellom 1100 og Det involverer flere elever fra og 7. klasse og handler mye om tilgang til lekeapparatene og ballbingen Flere elver sier at de blir mobbet Mange elever i tredje klasse har for dårlig leseferdighet Side 34

35 Generell versus spesifikk problemformulering Mange elever anvender stygt språk og banning både i forhold til hverandre og når lærerne er til stede. Det er en økende tendens til at denne manglende respekten fører til et forsuret miljø på skolen og foreldrene må få vite om dette. Knut slår andre elever som hovedsakelig er yngre enn ham selv. Det skjer både i gangen og i friminuttet flere ganger i uka. Vi tror at han gjør dette for å få oppmerksomhet fra andre elever Side 35

36 Generell versus spesifikk problemformulering Mange elever anvender stygt språk og banning både i forhold til hverandre og når lærerne er til stede. Det er en økende tendens til at denne manglende respekten fører til et forsuret miljø på skolen og foreldrene må få vite om dette. Knut slår andre elever som hovedsakelig er yngre enn ham selv. Det skjer både i gangen og i friminuttet flere ganger i uka. Vi tror at han gjør dette for å få oppmerksomhet fra andre elever Side 36

37 Generell versus spesifikk problemstilling Det er flere alvorlige hendelsesrapporter i april enn i noen annen måned dette skoleåret Det er et økende antall hendelsesrapporter i fjerdeklasse som i hovedsak dreier seg om krenkende, respektløs språkbruk og forstyrring som umuliggjør aktivitet. Det tiltar utover dagen. Tre elever er toneangivende, men resten av klassen følger opp. Vi tror det har sammenheng med at klassen har mange vikarer og det derfor mangler stabilitet i undervisningen Side 37

38 Generell versus spesifikk problemstilling Det er flere alvorlige hendelsesrapporter i april enn i noen annen måned dette skoleåret Det er et økende antall hendelsesrapporter i fjerdeklasse som i hovedsak dreier seg om krenkende, respektløs språkbruk og forstyrring som umuliggjør aktivitet. Det tiltar utover dagen. Tre elever er toneangivende, men resten av klassen følger opp. Vi tror det har sammenheng med at klassen har mange vikarer og det derfor mangler stabilitet i undervisningen Side 38

39 Det vanskeligste spørsmålet Alltid vurdere motivasjon/motiv etter å ha svart på hva, hvor, når og hvem Hva tror man opprettholder atferden? Hva er atferdens funksjon? Dersom det er flere hypoteser velg den som er mest sannsynlig i første omgang Side 39

40 Generelle strategier - løsninger Forebygge fjerne triggere Definer og lære/relære positive forventninger Anerkjenne/styrke k positiv atferd Fjerne/tilbakeholde positive incentiver Negative konsekvenser Andre Side 40

41 Utvikle løsninger/handlingsplan Ta utgangspunkt i problemstillingen Anvend idèmyldring (forebygging, lære/relære, anerkjennelse, fjerne, negative konsekvenser) Bestem hvilke løsningsforslag som skal anvendes Ansvar, tidslinje Gjennomførbart? (ressurser, tid) Start med det enkleste Side 41

42 Problem Statement Vi har mye fysisk aggressjon og krenkende språkbruk i det store friminuttet. Det omfatter mange elever og vi tror at det har sammenheng med ønsket tilgang til ballbingen og lekeapparatene Forebygge, fjerne triggere Definer. Lære/relære Øke tilsyn i friminuttet. Organiserer bedre kø-ordning for trinnene. Re-lære forventninger til forventet atferd med vekt på tilgang til apparatene. Gjenta før storefri Anerkjenn/styrke positiv atferd Personalet kniper elevene og anerkjenner positiv atferd Fjerne/tilbakeholde positive incentiver Negative konsekvenser Annet De som bruker fysiske strategier får ikke tilgang til apparatene der og da De som fortsatt ikke hører etter får ikke tilgang til apparatene neste friminutt/resten av dagen Informere foreldre om at skolen nå har et løft for å gjøre friminuttene tryggere

43 Etablere målsettinger Skolefaglige mål defineres i forhold til Generelle kompetansemål, kartlegging o.s.v Generelt - Flere elever over 40 percentil i leseflyt til våren Spesifikk - Tre elever i 2. klasse må få intensiv trening i avkoding Sosiale/atferdsmessige mål må defineres i forhold til hvordan skolen ønsker å ha det hvis det ikke var et problem Generelt månedlig gjennomsnitt for alvorlige hendelser Spesifikk Problematferden i storefri må reduseres med 50% i løpet av måneden Problemene i syvende klasse må halveres i løpet av april Side 43

44 Evaluere handlingsplanen Holder vi tidslinjen? Er ansvarsforholdene klarlagt og blir fulgt opp? Oppnår vi målsetningen? Gjør vi det som vi har bestemt for å gjøre og hvordan gjør vi det ( fidelity, kvalitetssjekk)? Gir vi tilbakemeldinger som bestemt (teammøter) Ev. revurdere hypotese, målsetning, gjennomføring Side 44

45 Det problemløsende Mantra Har vi et problem? Hva er problemet (definer, klargjør, visualiser)? Hvorfor har vi et problem og hva kan vi gjøre med det (hypotese og løsning)? Hva er handlingsplanen? Blir planen satt ut i livet som forutsatt og virker det vi gjør? Vurdere, revurdere Hva er målet - hva ønsker vi å oppnå hvis problemet ikke fantes? Side 45

46 Det problemløsende Mantra Har vi et problem? Hva er problemet (definer, klargjør, visualiser)? Hvorfor har vi et problem og hva kan vi gjøre med det (hypotese og løsning)? Hva er handlingsplanen? Blir planen satt ut i livet som forutsatt og virker det vi gjør? Vurdere, revurdere. Hva er målet - hva ønsker vi å oppnå hvis problemet ikke fantes? Side 46

22.09.2010. Skolefaglig kompetanse -.330.547. Problem atferd -.758. Sosial kompetanse

22.09.2010. Skolefaglig kompetanse -.330.547. Problem atferd -.758. Sosial kompetanse RtI respons til intervensjon Organisering av skoleomfattende innsats for å fremme elevenes skolefaglige og sosiale ferdigheter FÅ 1-5% av elevene får mer intensive tiltak NOEN 5-10% av elevene får supplerende

Detaljer

I-PALS. Skolefaglig kompetanse -.330.547. Problem atferd -.758. Sosial kompetanse

I-PALS. Skolefaglig kompetanse -.330.547. Problem atferd -.758. Sosial kompetanse I-PALS Integrert skoleomfattende læringsstøtte: Skolefaglig og sosial mestring, to sider av samme sak Wilhelm Meek-Hansen og Anne Arnesen PALS-konferansen 16.-17.septemeber 2010 Oslo kongressenter FÅ 1-5%

Detaljer

16.09.2010. kvalitet. Implementeringskvalitet: Implementering. PALS- konferanse - 2010. Hvordan få PALS til å virke? Med vekt på :

16.09.2010. kvalitet. Implementeringskvalitet: Implementering. PALS- konferanse - 2010. Hvordan få PALS til å virke? Med vekt på : Implementerings kvalitet PALS- konferanse - 2010 Wilhelm Meek-Hansen og Ingrid Madslien Implementeringskvalitet: Hvordan få PALS til å virke? Med vekt på : Måleinstrumenter for vurdering av implementersgrad

Detaljer

PALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen. en innsats for barn og unge med atferdsproblemer

PALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen. en innsats for barn og unge med atferdsproblemer PALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen en innsats for barn og unge med atferdsproblemer Atferdssenteret skal gjennom sin virksomhet bidra til at barn og unge med alvorlige

Detaljer

I-PALS. Integrert skoleomfattende læringsstøtte: Skolefaglig og sosial mestring, to sider av samme sak. Wilhelm Meek-Hansen og Anne Arnesen

I-PALS. Integrert skoleomfattende læringsstøtte: Skolefaglig og sosial mestring, to sider av samme sak. Wilhelm Meek-Hansen og Anne Arnesen I-PALS Integrert skoleomfattende læringsstøtte: Skolefaglig og sosial mestring, to sider av samme sak Wilhelm Meek-Hansen og Anne Arnesen Nasjonal fagkonferanse 2010 Oslo kongressenter Veiledning FÅ 1-5%

Detaljer

Hva er PALS? Mål for presentasjonen. Mål for presentasjonen

Hva er PALS? Mål for presentasjonen. Mål for presentasjonen Hva er PALS? Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling (PALS) Anne Arnesen & Wilhelm Meek-Hansen, Atferdssenteret Mål for presentasjonen Gi et overblikk over PALS-modellens mål, innhold og

Detaljer

Funksjonsbasert vurdering og planlegging: Basis for individuelle støttetiltak. Læringsmål: Hovedprinsipper

Funksjonsbasert vurdering og planlegging: Basis for individuelle støttetiltak. Læringsmål: Hovedprinsipper Funksjonsbasert vurdering og planlegging: Basis for individuelle støttetiltak Anne Arnesen Atferdssenteret Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis www.atferdssenteret.no Læringsmål:

Detaljer

PROSJEKTET LÆRINGSMILJØ, SPRÅK OG LESING

PROSJEKTET LÆRINGSMILJØ, SPRÅK OG LESING PROSJEKTET LÆRINGSMILJØ, SPRÅK OG LESING STEG STEG STEG STEG Tilleggsvurdering Undervisning Resultater/ oppfølging Alle elever på hvert trinn Intensiv % Individuell vurdering Individuell undervisning x

Detaljer

Funksjonsbasert vurdering. Grunnlag for individuelle støttetiltak. Mål for denne timen: Atferd (også problematferd!

Funksjonsbasert vurdering. Grunnlag for individuelle støttetiltak. Mål for denne timen: Atferd (også problematferd! Funksjonsbasert vurdering Grunnlag for individuelle støttetiltak PALS-konferansen 16. 17. september 2010 Morten Hendis, Torshov kompetansesenter Mål for denne timen: Forstå hvordan funksjonsbasert atferdsvurdering

Detaljer

SAMHANDLINGSPLAN. Nygård skole Grunnskole for voksne. Skolens mål for elevene. Et godt skolemiljø

SAMHANDLINGSPLAN. Nygård skole Grunnskole for voksne. Skolens mål for elevene. Et godt skolemiljø Nygård skole Grunnskole for voksne SAMHANDLINGSPLAN Denne planen gjelder for avdeling grunnskole for voksne. Den tar for seg tilpasninger som må gjøres for å sikre god samhandling for elevene og lærerne

Detaljer

PALS-konferanse

PALS-konferanse PALS-konferanse 30.11.2016 PALS på Ådnamarka Fra 2010-2016 en praksisfortelling Systemisk arbeid!?! Klare mål Skoleomfattende med sterk lederinvolvering Proaktivt Utholdenhet Tydelig fordeling av arbeidsoppgaver

Detaljer

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA Handlingsplan mot mobbing, rev.01.09.2014 Planen er under utarbeiding og vil bli revidert i løpet av skoleåret i samarbeid med FAU og skolens ledelse. Det er likevel et verktøy som skal tas i bruk fra

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD Aronsløkka skole Roligheten 3, 3029 Drammen Roligheten 3, 3029 Drammen HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD Aronsløkka skole Opplæringsloven 9a-1 og 9a-3. Det psykososiale miljøet Skolen skal

Detaljer

Erfaringer fra gjennomføring av planleggingsmøter, evaluering og tiltaksmøter

Erfaringer fra gjennomføring av planleggingsmøter, evaluering og tiltaksmøter Erfaringer fra gjennomføring av planleggingsmøter, evaluering og tiltaksmøter Skrivet er ment som støtte, og ikke som en fastlåst mal Planleggingsmøte(r) Antall møter, møteinnhold og struktur vil være

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule

Handlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule - Gol vidaregåande skule Opplæringsloven paragraf 9a, som kan betegnes som elevenes arbeidsmiljølov slår fast at alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt

Detaljer

Sjekk-inn Sjekk-ut Behandling av SWIS-SISU data. Anne Arnesen & Ingrid Madslien. www.swis.no

Sjekk-inn Sjekk-ut Behandling av SWIS-SISU data. Anne Arnesen & Ingrid Madslien. www.swis.no Sjekk-inn Sjekk-ut Behandling av SWIS-SISU data Anne Arnesen & Ingrid Madslien www.swis.no Læringsmål: Introduksjon av intervensjonen Sjekk-inn Sjekk-ut Vurdering av SWIS-data som grunnlag for tiltaksbeslutning

Detaljer

Funksjonsbasert vurdering

Funksjonsbasert vurdering Funksjonsbasert vurdering Grunnlag for individuelle støttetiltak PALS-konferansen 19 20 september 2011 Morten Hendis, Torshov kompetansesenter 05.10.2011 Side 1 05.10.2011 Side 2 05.10.2011 Side 3 Funksjonell

Detaljer

Prosjektteknikk. Prosjektteknikk. Evaluering prosjektteknikk. Hvorfor teamarbeid? Team. Hvorfor teamarbeid?

Prosjektteknikk. Prosjektteknikk. Evaluering prosjektteknikk. Hvorfor teamarbeid? Team. Hvorfor teamarbeid? Prosjektteknikk Skal gjennomføre et prosjektarbeid med Legoroboter som skal programmeres i Java Skal arbeide i Team (4 medlemmer) Skal settes opp en Arbeidskontrakt Skal gjennomføre Teammøter med innkalling

Detaljer

FOKUS PÅ SJEKKLISTE A

FOKUS PÅ SJEKKLISTE A DAL SKOLE LIGGER SØR I EIDSVOLL KOMMUNE, I ET OMRÅDE I STOR VEKST 390 ELEVER 64 ANSATTE : 39 LÆRERE OG 25 ASSISTENTER 140 BARN PÅ SFO 5. ÅRET MED PALS FOKUS PÅ SJEKKLISTE A Sjekkliste A er et kartleggingsverktøy

Detaljer

Thorfinn Oustorp. Arild Sandvik HVORDAN SIKRE GOD IMPLEMENTERING AV PALS PÅ KOMMUNENIVÅ? Thorfinn Oustorp Arild Sandvik

Thorfinn Oustorp. Arild Sandvik HVORDAN SIKRE GOD IMPLEMENTERING AV PALS PÅ KOMMUNENIVÅ? Thorfinn Oustorp Arild Sandvik HVORDAN SIKRE GOD IMPLEMENTERING AV PALS PÅ KOMMUNENIVÅ? Thorfinn Oustorp Arild Sandvik Thorfinn Oustorp Rektor på Mysen skole 1. 7. skole med 440 elever PALS siden 2007 Ønske om høy kvalitet på læringsmiljø,

Detaljer

Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene

Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene Torgunn Skaaland, Brusetkollen skole Kjetil Andreas Hansen, Karmøy PPT 02.09.2009 1 Hvilke kompetanser hos læreren påvirker elevenes læringsutbytte?

Detaljer

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Selvik skole; ET STED HVOR ALLE ER TRYGGE OG TRIVES, SÅ DET SKAPES GROBUNN FOR PERSONLIG OG FAGLIG VEKST Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst

Detaljer

Sjekk-inn Sjekk-ut : Behandling av SWIS-SISU data

Sjekk-inn Sjekk-ut : Behandling av SWIS-SISU data Sjekk-inn Sjekk-ut : Behandling av SWIS-SISU data Anne Arnesen, Atferdssenteret www.swis.no Læringsmål: Introduksjon av intervensjonen Sjekk-inn Sjekk-ut Vurdering av SWIS-data som grunnlag for tiltaksbeslutning

Detaljer

Den systemteoretiske analysemodellen

Den systemteoretiske analysemodellen Den systemteoretiske analysemodellen Levanger 20. 21. april 2006 Torunn Tinnesand lp-modellen læringsmiljø og pedagogisk analyse Analysedel Formulering av utfordringer, tema eller problem Målformulering

Detaljer

Vedlegg 3 Bruk av didaktisk relasjonstenkingsmodell som ramme for å kartlegge tilpasset opplæring (ordinær undervisning) og utbytte av denne

Vedlegg 3 Bruk av didaktisk relasjonstenkingsmodell som ramme for å kartlegge tilpasset opplæring (ordinær undervisning) og utbytte av denne Vedlegg 3 Bruk av didaktisk relasjonstenkingsmodell som ramme for å kartlegge tilpasset opplæring (ordinær undervisning) og utbytte av denne Den didaktiske relasjonstenkingsmodellen av Bjørndal og Lieberg

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

PALS i barnehage Integrert tiltaksmodell for positiv læringsstøtte. Danning, omsorg, lek og læring

PALS i barnehage Integrert tiltaksmodell for positiv læringsstøtte. Danning, omsorg, lek og læring PALS i barnehage Integrert tiltaksmodell for positiv læringsstøtte. Danning, omsorg, lek og læring Ingunn Byrkjedal, Statped Vest & Anne Arnesen, Atferdssenteret St.melding 18 (2010-11) Læring og fellesskap

Detaljer

ET EKSEMPEL FRA. Kjerringøy Skole. tirsdag 20. september 2011

ET EKSEMPEL FRA. Kjerringøy Skole. tirsdag 20. september 2011 ET EKSEMPEL FRA Kjerringøy Skole 1 1 KJERRINGØY SKOLE Nordland fylke, Bodø Kommune Kjerringøy - halvøy 4 mil Nord for Bodø PALS-skole siden 2006/2007 Fådelt skole, 1. - 10.klasse Nominert til Dronning

Detaljer

Pedagogisk analyse Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet, 25. januar 2016. Lars Arild Myhr, SePU.

Pedagogisk analyse Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet, 25. januar 2016. Lars Arild Myhr, SePU. Pedagogisk analyse Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet, 25. januar 2016 Lars Arild Myhr, SePU. Kjøreplan for i dag Tidsramme kl 11.45 15.30 Pause ca kl 1300 1320 kl 1420-1440 Tema Bakgrunn og hensikt

Detaljer

Vardenes skoles. Handlingsplan mot mobbing

Vardenes skoles. Handlingsplan mot mobbing Vardenes skoles Handlingsplan mot mobbing 2013-2017 1 Innholdsfortegnelse Sidetall Definisjon av mobbing 3 Forebygging av mobbing 3 Avdekking av mobbing 4 Problemløsning 5-6 Vardenes skoles plakat mot

Detaljer

PALS i barnehage. Utvikling og tilpasning av tiltaksmodellen PALS i barnehage

PALS i barnehage. Utvikling og tilpasning av tiltaksmodellen PALS i barnehage PALS i barnehage Utvikling og tilpasning av tiltaksmodellen PALS i barnehage 2012-2014 Oppstart av piloten «PALS i barnehage» Tilpasning og utprøving av PALS-modellen til barnehage 1.Tilpasse de forebyggende

Detaljer

GLEDEN VED Å MESTRE!

GLEDEN VED Å MESTRE! GLEDEN VED Å MESTRE! Foreldreskole Skolen skal sørgje for samarbeid med heimen jmfr Opplæringslova 1-1 og 13-3d. Foreldresamarbeidet skal ha eleven i fokus og bidra til eleven sin faglege og sosiale utvikling.

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN ÅSGÅRD SKOLE 2012

VIRKSOMHETSPLAN ÅSGÅRD SKOLE 2012 1 VIRKSOMHETSPLAN ÅSGÅRD SKOLE 2012 Tema: God faglig og sosial utvikling for alle elevene. Strategisk mål: Gi alle elever like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid

Detaljer

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole PLAN FOR UTVIKLING AV ET POSITIVT ELEVMILJØ I opplæringsloven 9a-1 står det at «Alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

ÅRSPLAN FOR ELVETUN SKOLE 2014/15

ÅRSPLAN FOR ELVETUN SKOLE 2014/15 ÅRSPLAN FOR ELVETUN SKOLE 2014/15 Læreplanen legger klare føringer for skolens virksomhet i Læringsplakatens 11 punkter. Tilpassa opplæring er et overordna krav. Skolen skal tilpasse sin opplæring slik

Detaljer

lesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet

lesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet lesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet Læreplanen LK06 og Bergen kommunes plan for kvalitetsutvikling «Sammen for kvalitet», definerer lesing som satsingsområde. Fagplanen i lesing skal bidra

Detaljer

Oppdatert august 2014. Helhetlig regneplan Olsvik skole

Oppdatert august 2014. Helhetlig regneplan Olsvik skole Oppdatert august 2014 Helhetlig regneplan Olsvik skole Å regne Skolens er en strategier basis for for livslang å få gode, læring. funksjonelle elever i regning. 1 Vi på Olsvik skole tror at eleven ønsker

Detaljer

Talenter for framtida

Talenter for framtida Talenter for framtida Hovedmål Kommunene i Grenland skal gjennom felles satsing på forebyggende arbeid, tidlig intervensjon og økt samarbeid, bidra til at flere blir kvalifisert for arbeidslivet. For å

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2015. Supplement til MRS. Aronsløkka skole

HANDLINGSPLAN 2015. Supplement til MRS. Aronsløkka skole HANDLINGSPLAN 2015 Supplement til MRS Aronsløkka skole Programområde: 12 Ansvarlig direktør: Jan Sivert Jøsendal Virksomhet: Aronsløkka skole Ansvarlig virksomhetsleder: Lena Kilen INNHOLD Kort status

Detaljer

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt

Detaljer

Implementeringsplan for den skoleomfattende tiltaksmodellen PALS

Implementeringsplan for den skoleomfattende tiltaksmodellen PALS Implementeringsplan for den skoleomfattende tiltaksmodellen PALS Implementeringsplanen inneholder informasjon om: 1. Søknadsprosedyre 2. Forutsetninger 3. s- og veiledningsprogram 4. PALS-modellens implementeringsstruktur

Detaljer

Forebyggende tiltak i undervisningsrommet

Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Gruppe-, klasse- og undervisningsledelse Organisering Forebyggende strategier Tilpasning av læringssituasjonen Side 1 Systemer og opplegg i klasse- og undervisningsrommet

Detaljer

Porsgrunn Kommune. Porsgrunn 03.12.2009. Åge Lundsholt fagleder

Porsgrunn Kommune. Porsgrunn 03.12.2009. Åge Lundsholt fagleder Porsgrunn Kommune SPESIALPEDAGOGISK RESSURSTEAM PLAN DEL 1 ARBEID RETTET MOT ELEVER SOM VISER PROBLEMATFERD I GRUNNSKOLEN Porsgrunn 03.12.2009 Åge Lundsholt fagleder 1 Mål Vi vil gi skolene / lærerne bistand

Detaljer

06.05.2016 SELSBAKK ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SKOLE

06.05.2016 SELSBAKK ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SKOLE 06.05.2016 SELSBAKK SKOLE ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE Side 2 av 8 Hvorfor er det viktig at hjem og skole samarbeider godt? Et godt samarbeid mellom hjem og skole, der også foreldrene har en

Detaljer

Melding til PPT. Samarbeid mellom skole og PPT

Melding til PPT. Samarbeid mellom skole og PPT Melding til PPT Samarbeid mellom skole og PPT Hvem er vi? Eva Kibsgård (koordinator fra 1.mars 2014) Kirsten Fatnassi Synnøve Braathen (ansvarlig for særskilt) Siv Anita Dyrøy (permisjon 2014-2015) Leif

Detaljer

ÅRSPLAN FOR ELVETUN SKOLE 2015/16

ÅRSPLAN FOR ELVETUN SKOLE 2015/16 ÅRSPLAN FOR ELVETUN SKOLE 2015/16 Læreplanen legger klare føringer for skolens virksomhet i Læringsplakatens 11 punkter. Tilpassa opplæring er et overordna krav. Skolen skal tilpasse sin opplæring slik

Detaljer

Ungdomstrinn- satsing 2013-2017

Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 1 V I V I A N R O B I N S O N S F O R S K N I N G R U N D T E L E V S E N T R E R T L E D E L S E I E T U T V I K L I N G S V E I L E D E R P E R S P E K T I V 2 2. 5. 2

Detaljer

Mål: Ingen elever skal oppleve å bli mobbet på Hommersåk skole

Mål: Ingen elever skal oppleve å bli mobbet på Hommersåk skole HOMMERSÅK SKOLE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Mål: Ingen elever skal oppleve å bli mobbet på Hommersåk skole «Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

Frode Heiestad Hvilke verktøy har vi i PALS-modellen for å drive godt forbyggende arbeid mot mobbing?

Frode Heiestad Hvilke verktøy har vi i PALS-modellen for å drive godt forbyggende arbeid mot mobbing? Frode Heiestad 2016 Hvilke verktøy har vi i PALS-modellen for å drive godt forbyggende arbeid mot mobbing? Dette skal vi se nærmere på: Hva kjennetegner skoler med godt psykososialt læringsmiljø? Hva sier

Detaljer

Læringsmiljø, herunder trivsel og mobbing tiltak og ansvarsfordeling

Læringsmiljø, herunder trivsel og mobbing tiltak og ansvarsfordeling Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 04.04.2014 22817/2014 2013/6187 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/9 Komitè for levekår 24.04.2014 14/65 Bystyret 07.05.2014 Læringsmiljø, herunder

Detaljer

Lokal kvalitetsutviklingsplan for Raumyrskole 2014 2015 og 2015-2016

Lokal kvalitetsutviklingsplan for Raumyrskole 2014 2015 og 2015-2016 VISJON Verden er min mulighet prepared for the world DET UNIKE Grunnskolens satsning på realfag i samhandling med næringslivet Læring: Lærere: Læringsmiljøer: Kongsberg skal være foregangskommune i satsingen

Detaljer

Skolen som arena og samarbeidspartner i multisystemisk arbeid med ungdom med atferdsproblemer Therese Sandvik og Grethe Elin Larsen

Skolen som arena og samarbeidspartner i multisystemisk arbeid med ungdom med atferdsproblemer Therese Sandvik og Grethe Elin Larsen Skolen som arena og samarbeidspartner i multisystemisk arbeid med ungdom med atferdsproblemer Therese Sandvik og Grethe Elin Larsen Side 1 Grethe Elin Larsen MST endringsmodell MST Bedre familiefungering

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER Bakgrunn, hvorfor: Tromsø kommune har utarbeidet en strategiplan mot mobbing i skoler og barnehager. Denne lokale handlingsplanen skal være en konkret

Detaljer

MU-samtaler med mening en vitalisering

MU-samtaler med mening en vitalisering MU-samtaler med mening en vitalisering Når virksomheter gjennomgår forandringer, spiller ledelsen en vesentlig rolle i å få koblet medarbeiderens kompetanser, ambisjoner og utviklingsmål til organisasjonens

Detaljer

Årsmelding for skoleåret 2012 2013

Årsmelding for skoleåret 2012 2013 Årsmelding for skoleåret 2012 2013 Selvik skole ET STED HVOR ALLE ER TRYGGE OG TRIVES, SÅ DET SKAPES GROBUNN FOR PERSONLIG OG FAGLIG VEKST Side: 1 Innholdsfortegnelse: 1. God oppvekst Side 3 a. Tidlig

Detaljer

LS PA. Min Agenda?? ungdomstrinnet ved Harestua skole. Utveksle erfaringer

LS PA. Min Agenda?? ungdomstrinnet ved Harestua skole. Utveksle erfaringer LS Harestua skole Min Agenda?? Hvordan jobber vi med LS på ungdomstrinnet ved Harestua skole Dialog Utveksle erfaringer Nord for Oslo LS LS Starten Vi så at: skolen hadde mange gode tradisjoner og mange

Detaljer

STANDARD FOR LÆRINGSMILJØET PÅ NORDPOLEN SKOLE. MÅL: Formålet med standarden er å skape et læringsmiljø som fremmer trygghet, trivsel og god læring.

STANDARD FOR LÆRINGSMILJØET PÅ NORDPOLEN SKOLE. MÅL: Formålet med standarden er å skape et læringsmiljø som fremmer trygghet, trivsel og god læring. STANDARD FOR LÆRINGSMILJØET PÅ NORDPOLEN SKOLE OG AKTIVITETSSKOLE MÅL: Formålet med standarden er å skape et læringsmiljø som fremmer trygghet, trivsel og god læring. INNHOLD: Ordensregler Mobbing Fellestiltak

Detaljer

PPT for Ytre Nordmøre «TA GREP» Prosjekt i PPT Ytre Nordmøre

PPT for Ytre Nordmøre «TA GREP» Prosjekt i PPT Ytre Nordmøre «TA GREP» Prosjekt i PPT Ytre Nordmøre Aure - Averøy - Kristiansund Smøla Tone Merete Berg, 01.03.2013 Oppdraget Gi resultatene av «Rett diagnose men feil medisin», forskning, stortingsmelding 18 og UDIRs

Detaljer

Plan mot mobbing for Etnedal skule 2011-2013 PLAN MOT MOBBING. Mål: Alle elever ved Etnedal skule skal føle seg trygge i skolehverdagen.

Plan mot mobbing for Etnedal skule 2011-2013 PLAN MOT MOBBING. Mål: Alle elever ved Etnedal skule skal føle seg trygge i skolehverdagen. Etnedal skule 2890 ETNEDAL PLAN MOT MOBBING Mål: Alle elever ved Etnedal skule skal føle seg trygge i skolehverdagen. Definisjon av mobbebegrepet: Med mobbing mener vi fysisk og eller psykisk vold rettet

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 15/481 Tilstandsrapport 2014/2015 Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A20 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 29/15 Oppvekst og omsorgsutvalget 06.10.2015 PS 71/15

Detaljer

Skolens betydning og bidrag i arbeidet for utsa3e barn og unge

Skolens betydning og bidrag i arbeidet for utsa3e barn og unge Skolens betydning og bidrag i arbeidet for utsa3e barn og unge HVA ER LØSNINGENE? Nasjonal fagkonferanse, A0erdssenteret- Unirand Oslo Kongressenter, 11. november 2014 Terje Ogden 24.11.14 Side 1 Oversikt

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING RØMSKOG BARNEHAGE NOVEMBER 2012 Definisjon: Mobbing er bevisst krenkende handlinger som rettes mot samme person eller personer gjentatte ganger. Det forutsetter et ujevnt styrkeforhold

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kari Anita Brendskag Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/242

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kari Anita Brendskag Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/242 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kari Anita Brendskag Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/242 MOBBEPROBLEMATIKK Rådmannens forslag til vedtak: Skolene i Sigdal fortsetter arbeidet for målsettingen om at alle elever

Detaljer

Stafettloggen. Handlingsveileder

Stafettloggen. Handlingsveileder Stafettloggen Handlingsveileder Generelt: Loggen kan følge barnet fra opprettelse og ut grunnskole. Loggen kan avsluttes når foresatte og/eller stafettholder anser dette som riktig for barnet/eleven. Det

Detaljer

Identitet; Opprettet; Utarbeidet av Godkjent av; Utgave nr; Dato: Ls-r-01 01.01.2013 PL OK-sjef 2 01.08.2014

Identitet; Opprettet; Utarbeidet av Godkjent av; Utgave nr; Dato: Ls-r-01 01.01.2013 PL OK-sjef 2 01.08.2014 Ls-r-01 01.01.2013 PL OK-sjef 2 01.0.2014 Innhold HENSIKT... 2 OMFANG... 2 GRUNNLAGSINFORMASJON... 2 Underveisvurdering... 2 Underveis- og sluttvurdering i... 2 ARBEIDSBESKRIVELSE... 3 Ansvar... 3 Arbeidets

Detaljer

PLAN FOR GODE RELASJONER- PLAN MOT MOBBING

PLAN FOR GODE RELASJONER- PLAN MOT MOBBING PLAN FOR GODE RELASJONER- PLAN MOT MOBBING Forord Alle elever og ansatte på Sortland videregående skole skal føle seg velkommen, trygg og inkludert. Vi legger stor vekt på gode relasjoner mellom alle i

Detaljer

Presentasjon: Erik Nordgreen Lillegården kompetansesenter.

Presentasjon: Erik Nordgreen Lillegården kompetansesenter. Presentasjon: Erik Nordgreen Lillegården kompetansesenter. 1 EN OVERSIKT: Fra forskning til praksis. Innhold: Hva er LP-modellen? Hva sier forskning om læring, læringsmiljø og problematferd? Det teoretiske

Detaljer

Referat fra møte i Samordningsutvalget for praksis i grunnskolen

Referat fra møte i Samordningsutvalget for praksis i grunnskolen Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning Samordningsutvalg for praksis i grunnskolen Referat fra møte i Samordningsutvalget for praksis i grunnskolen Tidspunkt: Onsdag 18. februar 2015 kl. 08.30

Detaljer

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE Virksomhetsplan for Lindesnes ungdomsskole 2015 2019 LINDESNES KOMMUNE Innhold: 1. Bakgrunn 2. Kommuneplanens mål og verdier 3. Etatsplanens føringer 4. Enhetens fokusområder 5. Handlingsprogram 2 1. Bakgrunn

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Skoleutviklingskonferanse i Molde 27. august 2013 ra@hivolda.no Search for the guilty Genese Evaluering av L97 «tre års kjedsomhet» PISA og TIMSS

Detaljer

Vurdering for læring

Vurdering for læring Vurdering for læring Implementering og eksempler fra praksis v/ Kari Tho og Grete Etholm, teamledere og Wenche Engebretsen, rektor. Heddal ungdomsskole mars 2014 Heddal ungdomsskole Ca.130 elever To klasser

Detaljer

Proaktive strategier hva er dét, og

Proaktive strategier hva er dét, og Proaktive- og Reaktive strategier i arbeid med barn og unge Proaktive strategier hva er dét, og hva vil det si i hverdagen? Problematferd Problematferd kan defineres som: kulturelt avvikende atferd med

Detaljer

Strategisk plan for Ellingsrud skole 2015-2018

Strategisk plan for Ellingsrud skole 2015-2018 Strategisk plan for Ellingsrud skole 2015-2018 Læring i dag muligheter i morgen! På Ellingsrud skole skal hver skoledag og hver undervisningsøkt bidra til god læring som gir den enkelte elev muligheter

Detaljer

Singsaker Skole. Plan mot mobbing

Singsaker Skole. Plan mot mobbing Singsaker Skole Plan mot mobbing 1 Fakta om mobbing... 3 1.1 Hva er mobbing?... 3 1.2 Tilskuerne... 3 2 Forebyggende arbeid... 4 2.1 På skolenivå... 4 2.2 På klassenivå... 4 2.3 På individnivå... 4 2.4

Detaljer

Godkjent av driftsstyret 3.6.2013. Handlingsplan mot mobbing

Godkjent av driftsstyret 3.6.2013. Handlingsplan mot mobbing Godkjent av driftsstyret 3.6.2013 Handlingsplan mot mobbing Skoleåret 2013-2017 Innledning Mål: Alle elever skal oppleve et trygt og godt klasse- og skolemiljø uten mobbing Elever som føler seg mobbet

Detaljer

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning 7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Både barn og foreldre skal medvirke i kontakten med barnevernet. Barn og foreldre kalles ofte for brukere, selv om en ikke alltid opplever seg

Detaljer

Hadsel videregående skole

Hadsel videregående skole ved Hadsel videregående skole Alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. (Opplæringsloven 9a-1 og 9a-3) Ver.1.02

Detaljer

Sosial ferdighetstrening basert på ART

Sosial ferdighetstrening basert på ART Sosial ferdighetstrening basert på ART I forhold til barn med Autisme/Asperger Syndrom Janne Mari Akselsen Sørensen 1 Autisme/Asperger Syndrom Vansker med f.eks. Felles oppmerksomhet Å observere relevante

Detaljer

Kvalitetsplan for Grøtvedt skole 2013

Kvalitetsplan for Grøtvedt skole 2013 Kvalitetsplan for Grøtvedt skole 2013 med bakgrunn i kvalitetsplan for Askim-skolen og resultater fra ståstedsanalyse, organisasjonsanalyse, kartlegginger, nasjonale prøver, eksamen, elev- og foreldreundersøkelser

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Nordskogen skole i uke 43/2015 Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen

Detaljer

Drop-In metoden. jorunn.midtsundstad@uia.no

Drop-In metoden. jorunn.midtsundstad@uia.no Drop-In metoden jorunn.midtsundstad@uia.no En metode for å veilede elever til en mer positiv elevrolle Fra bekymring til forandring gjennom samtale, veiledning og oppfølging Utviklet teoretisk i en doktoravhandling

Detaljer

Persondata. Kartlegging. Kosthold. Dato for oppstart i prosjekt: Fødselsdato/personnr. Navn foresatte. Hvem følger barnet i prosjektet?

Persondata. Kartlegging. Kosthold. Dato for oppstart i prosjekt: Fødselsdato/personnr. Navn foresatte. Hvem følger barnet i prosjektet? Persondata Navn Adresse Navn foresatte Far: Mb: Hvem bor barnet hos til daglig? Dato for oppstart i prosjekt: Fødselsdato/personnr Postnr/Sted Mor: Mb: Viktige hendelser /belastninger nå Hvem følger barnet

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Buskerud fylkeskommune Kongsberg videregående skole 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Om tilsynet med Buskerud

Detaljer

Skolemiljøutvalget. Verktøy og virkemidler for et bedre skolemiljø? Nina Bøhnsdalen Sekretariatsleder Kfu

Skolemiljøutvalget. Verktøy og virkemidler for et bedre skolemiljø? Nina Bøhnsdalen Sekretariatsleder Kfu Skolemiljøutvalget Verktøy og virkemidler for et bedre skolemiljø? Nina Bøhnsdalen Sekretariatsleder Kfu 1 Skolens elever utgjør 20 % av befolkningen, men de representerer 100 % av fremtiden. Staten gir

Detaljer

Plan mot mobbing og antisosial atferd

Plan mot mobbing og antisosial atferd Plan mot mobbing og antisosial atferd Skolens hovedmålsetting Skape et trygt og godt læringsmiljø for alle, der elever trives, trenes i å søke kunnskap, settes krav til og får utfordringer etter egne forutsetninger.

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING ÅPENHET OG GODT HUMØR SKAL PREGE SKOLEHVERDAGEN! Kunnskap - trygghet -utvikling KIRKEKRETSEN SKOLE 1 HVA ER MOBBING "Mobbing er gjentatt negativ eller «ondsinnet» adferd fra en

Detaljer

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Standard for brukerstyrt personlig assistanse tjenester Vedtatt i KST 24.06.2013. Formål med standard: sikre at alle tjenestemottakere skal

Detaljer

Effektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296

Effektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296 Effektiv møteledelse Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296 Definisjon En situasjon der flere mennesker er samlet for å løse en oppgave En situasjon hvor arbeidsmåten velges ut fra møtets mål hensikt

Detaljer

Klubbens styrearbeid i praksis VEILEDNING TIL KURSLÆRER Pr august 2015

Klubbens styrearbeid i praksis VEILEDNING TIL KURSLÆRER Pr august 2015 Klubbens styrearbeid i praksis VEILEDNING TIL KURSLÆRER Pr august 2015 Velkommen som kurslærer for kurset «Klubbens styrearbeid i praksis»! På dette kurset skal du som kurslærer gi deltakerne en god innsikt

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 Alle skal oppleve mestring hver dag Ringerike kommune: «Best for barn!»

Detaljer

MÅL 1: Alle elever utvikler sosiale ferdigheter og opplever et godt psykososialt læringsmiljø fritt for mobbing og krenkelser

MÅL 1: Alle elever utvikler sosiale ferdigheter og opplever et godt psykososialt læringsmiljø fritt for mobbing og krenkelser UTVIKLINGSPLAN HAGEN SKOLE 2017 MÅL 1: elever utvikler sosiale ferdigheter og opplever et godt psykososialt læringsmiljø fritt for mobbing og krenkelser Effektmålkommune Ingen elever opplever å bli krenket

Detaljer

DROP-IN METODEN. Et svar på opplæringslovens 9a: Rett til psykisk helse, trivsel og læring

DROP-IN METODEN. Et svar på opplæringslovens 9a: Rett til psykisk helse, trivsel og læring DROP-IN METODEN Et svar på opplæringslovens 9a: Rett til psykisk helse, trivsel og læring En metode for å veilede elever til en mer positiv elevrolle Fra bekymring til forandring gjennom samtale, veiledning

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING og ANTISOSIAL ATFERD FOR MARKABYGDA MONTESSORISKOLE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING og ANTISOSIAL ATFERD FOR MARKABYGDA MONTESSORISKOLE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING og ANTISOSIAL ATFERD FOR MARKABYGDA MONTESSORISKOLE Alle som er knytte til skolen eller lærebedriftene, skal arbeide for å hindre at elevar, lærlingar og lærekandidatar kjem til

Detaljer

TILTAKSPLAN MOT MOBBING, VOLD OG RASISME

TILTAKSPLAN MOT MOBBING, VOLD OG RASISME TILTAKSPLAN MOT MOBBING, VOLD OG RASISME Fjære ungdomsskole Våren 2010 1 En prinsipiell tilnærming: skolens ordensreglement (innledning) Skolen er elevenes, lærernes og andre ansattes daglige arbeidsplass.

Detaljer

Spesialundervisning Saksgang fra behov til rett En veiledning for Grunnskolen i Sirdal Sirdal kommune oktober 2011

Spesialundervisning Saksgang fra behov til rett En veiledning for Grunnskolen i Sirdal Sirdal kommune oktober 2011 Spesialundervisning Saksgang fra behov til rett En veiledning for Grunnskolen i Sirdal Sirdal kommune oktober 2011 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning 1. Avklaring av behov.s. 5 1.1 Før henvisning 1.2 Skolens

Detaljer

Skolevandring (SKV) i bergensskolen

Skolevandring (SKV) i bergensskolen Skolevandring (SKV) i bergensskolen 1. Hva er skolevandring? 2. Hvorfor innføre SKV? 3. Hvordan ser bergensvarianten av SKV ut? 4. Prosessen videre på egen skole. 5. og noen viktige ting til slutt 1.Hva

Detaljer

Arbeid mot mobbing. Skolen har som mål å ruste barn, unge og voksne til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre.

Arbeid mot mobbing. Skolen har som mål å ruste barn, unge og voksne til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre. Arbeid mot mobbing. Alle elever skal oppleve et trygt og godt arbeidsmiljø fritt for mobbing på skolen. Kjennetegn på måloppnåelse: - Hver enkelt elev opplever trivsel og trygghet på skolen - Her enkelt

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR SKOLENE I

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR SKOLENE I HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR SKOLENE I GRATANGEN 2012/2013 Ansvarlig: rektor og Olweus- koordinator. HVA ER MOBBING? En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss

Detaljer

Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.

Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09. Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.09 Forskningsprosjekt Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer.

Detaljer